Misjonsbefalingen i evangeliene:

 

Jesus sa ikke det han sa!  Det nye

Testamente er helt feil oversatt.

 

Beklager folkens, men Bibelen er grovt feilaktig oversatt på mange punkter.  Ikke bare slik at misjonsbefalingen kommer skjevt ut, men forståelsen av ”Evig liv”, ”Helvetes ild”, ”Menighet”, og andre uttrykk – samlet gir en forkvaklet bibelforståelse.

 

Dette har gjort sitt til at kristne er helt fastlåst i deres oppfatninger som er grunnet på disse feilaktige oversettelsene:  Man tror at det er ”Hele verden – alle mennesker på jorden” det tales om, mens i virkeligheten sa Jesus: ”Gå ut i landet, helt ut til Israels grenser.”  I misjonsbefalingen.  De tror at budskapet om kongeriket, rommer et løfte om å bli frelst til himmelen, på grunn av det feilaktige uttrykket ”Evig liv”.  Men Jesus sa i virkeligheten: ”Den som tror på meg, skal ha liv i det kommende tusenårsriket.”

 

I jødisk tradisjon finnes overhodet ikke noe enhetlig ord eller uttrykk, som på en enestående basis nevner ”Evigheten” i betydning: Uten ende, uten opphør.  I jødedommen finnes tid oppgitt bare som bolker, for eksempel tidsaldre og tidshusholdninger. Tusenårsriket var frelseshåpet som Jesus, og siden også apostlene, fremsatte i den rekkefølge og detaljerte orden som vi leser i Apostelgjerningene.

 

Alt sammen – helt ut Apg. 28, i år 61-62 da Paulus var i Rom, dreiet seg rundt ett eneste frelseshåp: Å tilby Kongeriket i Israel til jødene, først i Israels land ved Peter og de elleve; siden utvidet til jødene og proselyttene (grekerne) i diasporaen ute i Romerriket, ved Paulus.  Forutsetningen var følgende: Først må Israels nasjon og deres ledere (Sanhedrin) motta Jesus og ta vanndåpen (Apg. 2-3 ff), deretter skulle Jesus som gjensvar komme ned fra himmelen og oppreise Davids trone på Sion, og etter dette skulle Herrens tjenere gå ut til hele jordklodens hedningesivilisasjon og tilby Rikets frelse og ordninger, det vil si: At alle kunne bli velsignet med ”den troende Abraham”, ved å lyde Kristus i Jerusalem. Dette ser vi avspeilet i Sak. 8, 23 – der hedningefolk må gå til jødene for å bli velsignet. Tusenårsrikets ordninger.

 

Å prøve å snu på de gale bibeloversettelsene, føles som å sitte i en pram….og prøve å snu en 500000-tonn tankbåt.  Menneskelig sett er det bortimot umulig – men vi må bare prøve å få fram sannheten til tross for dette.

 

Jeg har sendt mine Pdf-bøker og artikler i emnet, til flere av våre fremstående pastorer, evangelister og kampanjemisjonærer – uten noen store resultater.  De fortsetter, med noen få unntak, ufortrødent med å sitere de gale bibeloversettelsene, og står stabeint hardt på gammel falsklære om forutsetningene for evangelisering i menighetens tid. 

 

Det verste er, at selv om Bibelen hadde vært riktig oversatt, så ville mange allikevel trosset naturens orden, og fortsatt med å hevde misjonsbefalingen fra Jesus, som retningsgivende for menighetens oppgave. Rett og slett fordi de ikke kan (eller vil?) forstå at misjonsbefalingen bare gjaldt under tiden med å tilby Israel Kongeriket på jord.

 

Man har altså havnet i et ”dobbeltspor” hva gjelder feil oppfatning av menighetens oppgave:

 

1. Man er villedet av feil oversettelse av NT, særlig Jesu ord.  2. Man er villedet av ens egen mangel på opplæring i NT, og ser ikke at Jesus; og apostlene, bare jobbet for Kongeriket på jord, helt ut apostelgjerningene – opp til år 62.

 

Ikke for å trekke de kjente og folkekjære pastorer, evangelister og misjonærers integritet i tvil, men bare for å få frem sannhetens ord i Bibelen. Jeg kan ikke hjelpe for det, vi må som kristne sørge for å tale sant til folk når vi legger ut Bibelen. Samme hva emnet og ærendet måtte være, vi skylder Kristus såpass at vi fører den tale og den lære som til enhver tid skal være gjeldende. Jesus utsendte til oss Paulus, med hemmelighetens åpenbaring i hht. Ef. 3, 1-9.  Menighetens misjonsbefaling er for hele verden, i motsetning til Jesu misjonsbefaling, som var for Israel kun. Paulus: ”..å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, og å opplyse alle (på jorden) om hvordan husholdningen er med denne HEMMELIGHET som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus”,  Ef. 3, 8-9.  Dette er den lære og den generalordre som har blitt gitt menigheten, og det har intet å gjøre med å tilby noe menneske ”Guds Kongerike”.  Kristi uransakelige rikdom har bare med himmelen og herligheten der oppe å gjøre. Vi skal ikke ha våre tanker samlet om et jordisk kongerike eller å ”gå ut og forkynne Guds rike”. Dette var bare gitt apostlene for Israels gjenopprettelse, og ble avlyst i år 62!  Vi må følge med i klassen, og ikke sove i timene: Det var bare Paulus som fikk oppdraget med å fremme menighetens tidshusholdning, ofte kalt ”nådens tidshusholdning”.

 

Så, altså i år 62, ved Paulus (Apg. 28, 25-28) skjer det noe alvorlig: Israel blir forstøtt av Gud for deres harde vantro, og en endelig avsettelse av Israel finner sted. Apostelen siterer dem Jes. 6, som er dommen over et utro folk som er blitt blinde og døve og uten forstand på Guds anliggender – de har valgt forbannelsen og ikke velsignelsen (5. Mos. 28ff).  Her ble tilbudet om å få Kongeriket på jord, avskåret og avsluttet! Misjonsbefalingen i de fire evangeliene og i Apg. 1 er satt ut av kraft, Kongeriket er utsatt til langt inn i en fjern framtid, Mose lov med dens bud og forskrifter ble avskaffet (Ef. 2, 14-16), alle plikter vedrørende helligdager og andre forskrifter opphørte (Kol. 2, 14-16) – og Gud satte med ett Israel ned ett hakk til samme nivå som hedningenasjonene, og likestilte disse to enhetene i troen på Kristus (Kol. 3, 11). Menighetens tid tok over i mangel av Israel. Israel var falt fra Gud og gikk nå Mose dom i møte: De ble sendt tilbake til Egypt på slaveskip, - og nasjonen annullert helt, inntil Gud igjen vender seg til dem ved å sende Elias (5. Mos. 28, 68; Matt. 17, 11).  (Bilde: Jerusalems ødeleggelse år 70).  Nåværende ”1948-Israel” er helt ulovlig.

 

Den nye tiden med den nye nådetroen ble åpenbart Paulus – det han i Ef. 3, 1-9 kaller ”hemmeligheten” – som ikke tidligere i historien var gjort kjent for noe menneske: Den troende satt med Kristus i himmelen, utvalgt i Kristus før verden ble skapt, gitt all åndelig velsignelse i himmelen med og i Kristus. Det ble med ett himmelen som frelseshåp, og ikke lenger Kongeriket på jord.  Derfor lærer og Paulus i Kol. 3, 1-4 at vi ikke skal ha det jordiske (riket) for øye, men vi skal ha vårt sinn vendt mot det som er i himmelen der Kristus sitter i herlighet. Og til hvilken vi en dag skal bli åpenbart i herlighet sammen med ham.

 

Når så våre evangelister trassig (etter å ha lest min forklaring om dette og den feilaktige disponeringen av evangeliet) bare fortsetter med å tilby ”Guds rike” (de tror dette er himmelen) – som i NT er Tusenårsriket, så er de totalt blinde for at dette Kongeriket som Jesus engang lærte apostlene å forkynne, ER OPPHØRT OG MIDLERTIDIG LAGT PÅ IS.  Det er ikke mulig i vår tid å tilby ”Himlenes Rike” eller ”Guds Kongerike”, for da må først Israel være gjenreist og ha status som Guds nasjon hevet over alle folk. I dag er de satt likt og utjevnet med hedningen, de er ikke lenger under Guds prioriterte status.  I dag velsignes de troende direkte i Kristus, uten at man må ha ”jøde først, så greker” – slik det var da Kongeriket ble tilbudt under apostlene (Rom. 1, 16). 

 

Når da våre kjente og kjære evangelister og kampanjemisjonærer stabeint fortsetter med å skrive den klassiske misjonsbefalingen som forbilde på sine nettsider, nyhetsbrev og tidsskrifter, er dette en gedigen og helt unødig øyenlukking. Det er og forblir en form for hviteløgn, selv om man mener og tenker vel. Det er og forblir en usannhet å hevde at menighetens oppgave er å forkynne Guds Rike, Himlenes Rike, Guds Kongerike – for menigheten fantes ikke i hele den tiden vi har fra Jesu jordiske tjeneste og opp til Apg. 28, 31 da Lukas avbryter skrivingen om apostlenes virke, idet Gud bryter med Israel – år 62 e. Kr.

 

Menigheten ble til på grunn av Israels fall!  Men Israels fall var ikke ved korsfestelsen av Jesus i år 32, heller ikke ved drapet på Stefanus år 37-38 eller på Jakob, Johannes’ bror, Israel falt ikke endelig før Paulus konfronterte Sanhedrin i Rom år 61-62 med deres 11 synagoger der – etter først å ha prøvd i Jerusalem, da han ble drapstruet.  Rom var siste skanse for at Israel kunne omvende seg som nasjon, og få Kongeriket med Jesu komme i deres levetid. Det er bare denne form for ”Jesu gjenkomst” vi finner i Apostelgjerningene!

 

I 2. Tess. 2, 3 godtgjøres at Israels frafall ennå ikke var kommet. Dette var skrevet i år 53-54.  Og i Rom. 11, 11 godtgjøres fortsatt at Israel, sine snublinger til tross (de individuelle vantro jøder) ennå ikke var å betrakte som en nasjon fallen fra Gud. Dette var i år 58-59.

 

Men i år 61-62 i Rom, fikk Israel ultimatum for å akseptere Himlenes Rike, eller Guds Kongerike – og det endte med et katastrofalt nei. 

 

Og dermed ble det menighetens tid, etter åpenbaringen av en hemmelighet, slik Paulus skrev i Efeserbrevet og Kolosserne. Vi finner fra og med disse skriv i år 62-63, bare HIMMELEN som frelseshåp. I alle brev skrevet før dette, finner vi bare TUSENÅRSRIKET som frelseshåp. I Amplified tidfestes åpenbaringen av hemmeligheten til skrivingen av Efeserne. Dette kan ikke misforstås: Menigheten var en total hemmelighet inntil den dagen i år 62 da Paulus skrev brevet!

 

Det er viktig at våre pastorer, evangelister og misjonærer – og hele den kristne allmuen tar dette inn over seg snarest mulig, og lar seg korrigere ut fra min konstruktive saklige bibelforkynnelse. Det er ikke umulig å rette opp disse evangeliske misforståelsene: Jeg har i allfall gjort det overfor meg selv! Da må også enhver annen kristen klare det samme. Det er bare å ta inn over seg at man har lest feil oversatte bibler, som dessverre har forsterket effekten av den misforståelse at Jesu lære i de fire evangelier, og apostlenes virke i Apostelgjerningene – har vært for menigheten. Nei, dette var virksomhet og lære som bare gjaldt Kongeriket, et Kongerike som for litt over 1900 år siden ble midlertidig avlyst, inkludert dets forkynnelse og tilbud, dets ordninger i og med Den nye Pakt i Jesu blod, og løfte om Jesu immanente komme mens denne forkynnelse fant sted.

 

I vår tid, etter at Efeserne og Kolosserne ble skrevet og utsendt, har vi den frie nådetroens tid og menigheten, der den troende blir satt permanent med Kristus i himmelen i herlighet.  Menighetens håp har aldri vært tusenårsriket. En slik tanke er ren villfarelse i troen. Vi skal åpenbares med Kristus i herlighet i himmelen (Kol. 3, 1-4).

 

For en mer helhetlig ord-for-ord forklaring i dette viktige kristne emnet, vil jeg henvise til mine bokserier i Pdf format her på min nettside. Særlig bind 1 og 2 om Paulus’ lære. Der er det mer detaljerte forklaringer med de forskjellige greske og hebraiske ordene fra grunntekster. Leseren vil lett kunne forstå dette, og se at mine påstander her i denne korte vekke-artikkel er riktige.

 

Vil du virkelig ønske å stå for en sannferdig bibellære og forkynnelse, bør du granske mine bøker sammen med Bibelen, og du vil kunne bli løst fra helt feilslåtte oversettelser som bidrar så mye til den misforståelse vi ser i dag vedrørende hvordan praktisere og forstå evangeliet og menighetens oppgave på jord.