La meg med èn gang svare på spørsmålet i headingen: Nei, på ingen måte!

 

Jeg har alt vært inne på dette  i flere av de senere artiklene, men har lyst til å se litt nærmere på saken. Grunnet sammenblandingen som er gjort av de såkalte ”Mid-Acts dispesationalists” – de som holder på at skillet mellom jødisk lære og den nye nådelæren fra Paulus kom til fra Apostelgjerningenes kapittel 13, der vi ser at Paulus reiser ut i diasporaen for å forkynne, - så kommer forkynnere og bibellærere i skade for å lese Romerne, Korinterne, Galaterne og Tessalonikerne som om dette er nådelære for Kristi legeme i vår tid. De ser ikke at alt sammen er jødisk Torah med diverse bud og forskrifter, som er tilpasset ideen om at dette skulle være funksjonen i et tenkt Guds Kongerike. Dersom det var slik, at de seks første epistlene var ren nådelære for hedninger, skrevet til og for oss hedningtroende, ja da ville det vært sant at en kunne si at denne type kristendom har jødiske røtter. Men læren for menigheten, Kristi hemmelige legeme, ”Ett nytt menneske i Kristus” – finner vi ikke i de epistlene Paulus skrev da ennå Apostelgjerningene var i progress. Læren for Kristi hemmelige legeme finner vi i de tre menighetsepistlene som er skrevet etter år 61 i Rom, mens Paulus avventet sin ankesak i varetekt.

 

Den nye Pakts forkynnelse og lære, var uten tvil Paulus` hovedoppgave i hele tiden med Apostelgjerningenes skrevne historie (2.Kor.3, 6;  Apg. 26, 22). Denne forkynnelsen var bare en videreføring av Peters gudsrike lære. Det Peter bare forkynte i korthet i den tidlige tiden, det ble det gitt Paulus åpenbaring og evne til å male ut for jødene i detalj, og samtidig endret læren seg på flere punkt. Blant annet falt krav om omskjærelse bort (Gal), vanndåp (1.Kor.1, 17), matforskriftene, sabbat og høytider (Rom 14).

 

Den nye Pakt hadde den forutsetning, som vi og kan lese fra profetene, at Herren skulle sende sin Ånd i jødenes hjerter, slik at de av den grunn ville holde hans lov. Derfor kaller og Paulus dette for ”Åndens tjeneste” i 2.Kor.5, og også ”Forlikelsens tjeneste – vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud.”  Paulus` lære var for jødene først og fremst, og i denne tiden ble hedningene som trodde, lagt til synagogene som underordnete proselytter. De ble frelst med Israels Gudsrike frelse – Den nye Pakt. Og derfor er det også at Paulus i Rom.11 sier at hedningene var blitt podet inn i det gode oljetreet imot naturen – det vil si: De var kun proselytter uten en selvstendig frelse. Og verken disse eller deres overordnete jødiske brødre, hadde himmelen som mål. De hadde Guds Kongerikes opprettelse i Jerusalem og Israel som mål.  Denne lære var faktisk innholdet i den teologi som skulle fungere etter at det påventede Riket hadde eventuelt kommet. Paulus forkynte altså Riket i forskudd! I Hebreerne sier han at de hadde ”smakt den kommende verdens krefter..”.  Til brødrene på stranden i Milet sa han at han hadde forkynt dem hele Guds råd.  Dette finner vi aldri at Peter sa. For Peter var i den situasjon som Jesus profeterte til ham i Joh.16: Læren var uferdig, og Ånden skulle ta av Herrens åpenbaring og forkynne dem de KOMMENDE ting. Peter var derfor helt samstemt da Paulus kom inn i bildet med sin mer utvidete lære om Guds rike, - nemlig Den nye Pakts teologi. Oppfyllelse av Joh.16 og Åndens nye åpenbaring for de første apostlene. Han forkynte jødene hele Guds råd.

 

Vi må vite og vi må forstå at bibeloversetterne har vært slappe med å spesifisere enkelte nøkkelord og uttrykk i sine bestrebelser på å gi oss norske bibler. Disse uttrykk er bl.a.  ”Legeme”,  ”Menighet eller menigheten”, ”Evangeliet eller evangelium”.

 

DE TO LEGEMER I NT

 

La oss begynne med ”Legeme”:  Det er to legemer i NT: Det ”Kristi legeme” vi kan lese ut av de seks Apg.-epistlene: Romerne, Korinterne, Galaterne og Tessalonikerne. Det legeme vi ser i 1.Kor.12-14, var Kristi jødiske forsamling tatt ut under Den nye Pakt. Det var Peter som påbegynte dette, men Paulus kom inn med ny åpenbaring i Den nye Pakt, og fikk frem en ny type synagoger i diasporaen. Paulus ble ”Guds andre arm” utstrakt i nåde til det ulydige jødefolket, nå disse som bodde i diasporaen.

 

1.Kor.12, 12-14 sier: ”For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. 13: For med èn Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått èn Ånd å drikke. 14: Legemet er jo heller ikke ett lem, men mange.”

 

Rom.12, 4-5 sier:  ”For på ett legeme har vi mange lemmer, men ikke alle lemmer har samme gjerning.  5: slik er vi også ett legeme i Kristus enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer.”

 

Vi må aldri være så naive bibellesere at vi tar ett enkelt uttrykk og leser dette uttrykket for å bety det samme i èn hver sammenheng, der det eventuelt dukker opp i Bibelen. Da tar vi grundig feil. Det gjelder i særlig grad de uttrykkene jeg nevnte ovenfor, for det finnes flere legemer, flere menighetstyper og flere evangelier. Vi er nødt til å finne ut HVILKET av hver av disse ting det er vi leser om.

 

Dette legeme vi nettopp har lest om fra Korinterne og Romerne, er den jødekristne forsamlingen ”Guds Israel” som han kaller det i Gal.6, 16 (av Paulus kalt det gode oljetreet i Rom.11), som var en forsamling som var basert på Den nye Pakt. Denne pakt innebar en innfylling med Den Hellige Ånd og kraft, slik at Ånden virket frem jødenes og proselyttenes overholdelse av ”..min lov…sier Herren..”. Ikke den gamle loven fra Sinai, men en NY LOV som Gud ved Ånden innskrev i deres hjerter. Det er dette Paulus kaller ”Kristi lov” – og som vi kan lese effekten av fra Rom.8, 4: ”..for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss (jøder og proselyttene!), vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.”

 

I 2.Kor.11, 2 kaller Paulus dette Kristi legeme, med et feminint fortegn: ”..jeg har jo trolovet dere med èn mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus. 

 

Men i Ef. 2, 15 bruker Paulus maskulint fortegn, - en mann. Norsk oversettelse er som vanlig, svak også på dette punkt. Fra engelsk står det: ”..one new man in Christ”, der den norske bare sier  ”ett nytt menneske i Kristus”.  Norsk oversettelse kunne implisere at man tenker at ”ett nytt menneske” henspeiler til både mann og kvinne. Men fra gresk blir det rett å oversette med ”en ny mann”.  Så dette Kristi legeme som beskrives i Ef.2, 15 er ikke det samme som Kristi legeme i Rom.12 og 1.Kor.12.

 

Israel blir bestandig beskrevet som en kvinne. I den gamle pakt beskrives hun som Gud Jehovas hustru, men som (se Esekiel bl.a.) av profetene fremstilles som en utro hustru, og som Herren ville skilles fra. Hun skulle bli erstattet av en ”ren jomfru” – det vil si: Fra Den nye Pakt, så danner Herren et nytt Israel som ikke er helt det samme som det fra Sinai. De skulle få Ånden og dermed innskrevet Guds nye lov i sitt hjerte. Det er denne rene jomfru i Kristus, som Paulus hadde oppgaven med å fremstille.

 

Men ”jomfruen” måtte finne seg i å bli tilsidesatt da nasjonen for øvrig ble tilsidesatt i år 60-61, Apg.28, 28. Jomfruen vil bli kalt frem igjen idet Jesus kommer i endetiden for å opprette det profeterte Guds Kongerike i Israel.

 

Men ”Ett nytt menneske (mann)” fra Ef.2, 15 er Kristi hemmelige legeme, menigheten der hedninger og jøder er likestilte ved tro. Klasseskillets vegg er revet ned, den gamle Mose lov er avskaffet, og de troende er alt satt i himmelen med Kristus, over all makt og myndighet og over alle navn som nevnes (Ef.1, 20-23).

 

 

 

 

KRISTI LEGEME I EF.1-3 ER

IKKE KNYTTET OPP MOT ABRAHAM

 

Dette har jeg også nevnt i tidligere artikler. Hadde Kristi legeme som vi leser om i Ef.1-3 vært knyttet til Abraham, da hadde kristendommen hatt jødiske røtter, for han var stamfar til dem. Paulus forteller at  de troende i Efesus, som nå var i Kristi hemmelige legeme, de hadde sin bakgrunn (!) ikke fra Abraham, men fra en utestengelse fra Israels pakter og løfte. Ef.2, 12.  Mens de troende under Den nye Pakt – som vi leser om i de seks Apg.- epistlene til Paulus, de var Abrahams barn (Gal.3, 29 og Rom.4, 9-16).  Kristi hemmelige legeme i Ef.1-3 har bare èn far: Gud.  Men jødene og deres proselytter fra Den nye Pakt under Paulus` tjeneste til dem i årene 37 til 60-61, hadde to fedre: Abraham og Gud.  Også på dette punktet kan vi se at det er snakk om et annet legeme. De to er forskjellige – så forskjellige at de umulig kunne være de samme.  I de epistlene Paulus skrev i den perioden han tjente i Den nye Pakt, så nevnes Abrahams navn 19 ganger, men ikke èn eneste gang i fengselsbrevene. Dette sier jo sitt, hva?

 

KRISTI HEMMELIGE LEGEME ER

IKKE INNPODET I ISRAEL

 

Hvis kristendommen hadde hatt jødiske røtter – så hadde Kristi hemmelige legeme vært podet inn ennå, i Israels gode oljetre. Men dette er nå en umulighet: Oljetreet (Guds Israel: De messianske jødene) og det vantro Israel slik det den gang var, - begge er ute av bildet. Det nåværende Israel har ingen ting med Romerne 11 å gjøre. Når da treet som Paulus viser til, er borte – da finnes det ikke noen hedningtroende som kan podes inn i dette treet.  Oljetreets status i dag, rent profetisk, finner vi i Hos. 1, 9 – ”Lo-Ammi”: De er ikke mitt folk. Gud vedkjenner seg ikke Israel i dag. Men Kristi hemmelige legeme er nå  ”Kristi legeme, hans kjøtt og blod” (Ef.5, 29-30). Kristus betrakter oss som sådanne nå i nådens tidshusholdning, les bare:

 

”Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten.  FOR vi er lemmer på hans legeme.”

 

Vi må komme oss bort fra all den falske Israel-romantikken som diverse kristne og gnostiske grupper har stått med propaganda for. Dette er basert på den helt feilaktige tanken om at vi kristne skulle ”stå i gjeld” til Israel, slik en leser i Rom.15, 27. Men de i Rom.15, 27 var jødene i Den nye Pakt inkludert deres proselytter – og de hadde jødiske bånd, Abraham til far, og deres proselytter var podet inn i det gode oljetreet. De var det troende ”legeme” som har den pakt Hebr. 8, 8 taler om. Men vi er ”ett nytt menneske (mann) i Kristus”, vårt hjemland er himmelen (Fil.3, 20), og vår velsignelse er ikke lenger gjennom Israel, slik Den nye Pakts proselytter var. Vi er ”..velsignet med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.” (Ef. 1, 3).

 

Vi må bort fra falske Israel-drømmerier, og holde oss til den stand og den status Gud har skjenket oss av nåde i Kristus, ved tro uten judaisme, uten Israeldigging og uten gjerninger.

 

Den skakkjørte Israel-romantikken vi ser i dag, bidrar til at denne verdslige nasjonen kan pleie sitt Jesus-hat, demonstrert gjennom myndighetenes forfølgelse og diskriminasjon av messianske Jesus-troende jøder. Og uten at folk forstår det, så bruker de tid og krefter nå på å forberede en plattform for Jesu verste fiende: Antikrist. Israels ledere venter ikke på Jesus, men på deres egen utvalgte ”messias”, og dette vil være Bibelens Antikrist.  Ukyndige og dårlig utdannete kristne, hva gjelder Bibelen, driver i sin skriftmessige blindhet og støtter en antikristelig sak. Det er en skam!

 

Det ekte Israel som vi ser i Matt.24, Åpenbaringen 12 og Jesaja 66, det blir født og det stiger frem og opp gjennom den kommende store trengsel. Ikke før. Nasjonen som ble kunstig skapt av FN i 1948 har intet å gjøre med det Israel som Bibelen forespeiler. Trengselen er selve fødselsveene for den nye nasjonen – og en nasjon – på samme måte som et vanlig barn – kommer ikke frem fra ”morslivet” uten at det er gjennom veer, slik Jesus selv lignet denne prosessen med.  Landområdene er nok i utgangspunktet riktige, men folket  blir kalt frem ved de to vitnene i Åp.11, Moses og Elias, under store straffetegn som vi leser om i Åpenbaringsboken.  Det er først i trengselstiden på 7 år, at vi kan finne de 144000 fra de tolv stammene. De finnes ikke i dag. I Åp. 14 kalles de for ”..en førstegrøde for Gud og Lammet.” Det betyr: De er de første medlemmene i det nye Israel, det Israel som fødes gjennom trengselstiden, de blir til ”..på èn dag..”, sier Jesaja. Hvilken dag er det? Det er Herrens dag, den store trengselstiden for Jakob.

 

Men Kristi legeme har intet forpliktende forhold til dette Israel, og heller ikke til det nåværende kunstige Israel.  De som påstår dette driver med falsk lære blandet med fantasi og spekulasjon.  Kristendommen har slettes ikke jødiske røtter, og kommer heller aldri til å få det. Kristendommen er Kristi hemmelige legeme i Ef.1-3.