Hedninger podet inn i Israels oljetre

årene 32 til 62 – Rom. 11 mot

Paulus’ nye lære fra år 62 om

jøde og hedning satt likt –Ef. 2

 

Av Jan Lilleby

 

 

Sammenligner vi Rom. 11,17-21 og de vantro jøders avvisning av Kristus, og dermed deres avbrudd fra oljetreet, Kristus, og at hedninger dermed ved tro fikk ta plassen som oppstod der greiner var brutt av – såkalt poding – og med det nakne faktum at Paulus fra år 62 i og med skrivingen av Efeserbrevet (2, 15) erklærer jøde og hedning utjevnet (jøden satt ned fra sin overhøye posisjon) og gjerdets skillevegg mellom disse nedrevet, finner vi ikke bare at det er snakk om to forskjellige lærebegrep – men to lærer som går rett imot hverandre. Den ene umuliggjør den andre!

 

Rom. 11, 17-21 og innpodingen av hedninger i det troende Israel (oljetreets greiner= De messianske troende jødene i tiden med Apostelgjerningene, år 32-62):

 

”Men om nå noen av grenene ble brutt av, og du som er vill oljekvist, ble podet inn BLANT DEM og fikk del med dem i sevjen fra roten (Kristus) – 18: så ros deg ikke mot grenene (de som ble avbrutt, de vantro jøder)! Roser du deg, så vit at det er ikke du (hedningproselytt) som bærer roten, men roten som bærer deg!  19: Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn. 20: Nåvel! På grunn av vantro ble de avbrutt. Men du står ved din tro. Vær ikke overmodig, men frykt!  21: For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.”

 

Vi ser jo klart i dag, at ingen hedninger blir ”podet” inn i Israels oljetre – der roten er Kristus. Bare det TROENDE ISRAEL hadde Kristus som sin bærende rot. Israel ble forvist fra Guds åsyn idet de nektet å tro Paulus da han ga nasjonen ultimatum i Rom år 60-61, Apg. 28, 25-31.

 

Blir en troende hedning i dag ”satt inn” i de tilfeller der vi kan finne en vantro jøde – som har blitt brutt av?  Hvis du tror det, da er du dårlig i matematikk! I dag er det titalls millioner av kristne troende hedninger. Mens Israels antall jøder ( i antikken var de enda færre) kun er omkring 6-7 mill. på verdensbasis, hvorav ca. en drøy halvpart har bosatt seg i Israel. Vi kan dermed trygt si at antallet jøder – som ved vantro mot Kristus kunne bli brutt av oljetreet slik at hedninger kunne bli innpodet BLANT DEM (se vers 17) ikke lenger kan dette. Det finnes jo en overtallighet av hedninger, flere enn de potensielle israelitter/jøder som eventuelt kunne bli brutt av ved vantro!

 

Dermed vet vi at disse forhold kun var gyldige under apostlenes forkynnertid, som var årene 32 til 62 – da de tilbød Israel Kongeriket på jord, ved at Jesus på Israels fulle aksept skulle komme og etablere tusenårsriket lovt av profetene – og dermed sitte på ”Davids trone”, J.fr. Apg. 2, 29-31, spes. vers 30.  Paulus’ lære om at troende hedningproselytter ble podet inn BLANT ISRAEL (NB!) – i det tilfelle at en jøde FØRST VAR BRUTT AV (Paulus forkynte jo alltid til jøde først, deretter greker= Da kunne grekeren bli podet inn. Der Israel sa nei, og ble brutt av). Alle vil jo nå forstå at disse forhold er i vår tid umuliggjort, slik jeg alt har bevist.  Tilbudet om innpoding gjaldt bare i det tidsrom på 30 år i Apostelgjerningenes historikk der Gud tilbød tusenårsriket på jord, med Jesu overhengende (immanente) komme som siktepunkt og mål. Det var ikke snakk om himmelfrelsen, slik Paulus begynte å lære om fra og med Efeserne i tid, år 62. Det var det jordiske Guds Kongerike!

 

HVA VIL DET SI Å BLI PODET INN BLANT DE

GRENER SOM AV NATUREN HØRTE TIL?

 

Legg Merke til én ting: Det var naturlige grener i oljetreet SOM IKKE BLE BRUTT AV. Disse var de jøder som sa ja til Jesus og Kongeriket med dets nye pakt i Jesu blod (se Hebr. 9, 15; Jer. 31, 31-34). Dette betyr at når hedninger ble tatt inn i oljetreet, det troende messianske Israel, ble de også regnet som jøder – allikevel underlagt de fødte jøder. Israel var satt først av nasjonene i og med at det var nasjonen som ble tilbudt Kongeriket, ikke verden omkring.

 

Dermed vet vi at Kristi nye pakt ved sitt blod, uttrykt gjennom apostlenes tilbud til nasjonen om å få Kongeriket, ikke var et budskap talt til ”ufrelste” – men til et folk som alt tilhørte Gud Jehova. De hadde evighetsfrelsen på grunn av den nåde nasjonen hadde blitt innvilget i og med de forbilledlige ofringer og tjenesten ved deres presteskap i hht. Mose lov og forskrifter. Tilbudet om Kongeriket skulle ha en troens aksept (!) for at denne jordiske frelsesordning med Kongeriket, kunne bli hele nasjonen til del. Dette tilbudet ble fremsatt til en nasjon som hadde hatt med Gud å gjøre i omtrent 1500 år, fra og med utgangen av Egypt. Og lovt Abraham 430 år før utgangen. De grenene som ble brutt av, ble avbrutt fra å kunne komme inn i det lovte Kongeriket ved Jesu eventuelle komme fra himmelen – men ble ikke fratatt evighetsfrelsen, med mindre de ble å finne blant de som skulle falle fra slik at de ville tilbe den falske messias, Antikrist, forespeilet i Åpenbaringsboken. De som tar dyrets merke i Åp. 13, ses som fortapte i Åp. 14, der vi ser røken fra deres pine stiger opp.

 

Det ble nemlig innført en ny tidshusholdning – der hver enkelt jøde, på lik linje med hver enkelt hedning fritt kunne begynne å tro Jesus til frelse, men nå med himmelen som mål. Dette var den hemmelighet som Paulus ble åpenbart i og med Ef. 1-3, som var et troende folk utvalgt FØR verdens skapelse, og hadde vært skjult og hemmelig i Gud selv.

 

Å bli podet inn, vil være det samme som det i fremtiden skal bli med tusenårsriket: Hedningen blir velsignet med den velsignelse som hviler over det fremtidige troende messianske Israel fra og med Jesu gjenkomst til Jerusalem!

 

Sak. 8, 23 beskriver dette fint:

 

”…i de dager (etter gjenkomsten) skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere!”

 

Her ser vi hedningefolkene søke om INNTAK BLANT ISRAEL: De vil bli proselytter! Hvorfor? Jo, de har HØRT (av forkynnelsen av den nye pakt, slik Peter og Paulus forkynte i Apostelgjerningenes tid år 32 til 62) at ”…Gud er MED DERE..”.  Underforstått, menigheten er jo helt borte. For i menighetens tid, slik det ennå er, er det fånyttes å ”gripe fatt i en jødisk manns kappeflik” – vi er alle troende satt med Kristus i HIMMELEN, og velsignet med ALL ÅNDELIG VELSIGNELSE i himmelen i Kristus (Ef. 1-3).

 

Dette er samme poding/proselytt ordning som ble praktisert av apostlene   - og som Paulus henviser til overfor Romerne i sitt brev. Men er det slik i menighetens tid? Må en Kristus troende i dag regnes inn BLANT ISRAEL, slik det ses i Rom. 11?  Nei, som alt forklart – selvsagt ikke. Denne ordning kunne bare finne sted i lys av at Israel var Guds prioriterte nasjon på jord, satt OVER HEDNINGEFOLKENE i velsignelse. Jøde først, så greker. Dette er opphørt idet at Israel valgte bort både Jesus og hans Kongerike i og med konfrontasjonen Paulus gav dem i Rom år 62, Apg. 28, 25-31.

 

Ef. 2, 15 og Kol. 2, 16 står i skarp motsigende kontrast til den forrige læren som Paulus hadde ført da han var tjener for EN NY PAKT (2. Kor. 3, 6-11) til Israel. I den nye tidshusholdningen som inntrådte fra år 62 da Israel var støtt bort fra Gud, finner vi tre særlige forhold som fra da av skulle være gjeldende, inntil Gud igjen tar kontakt med Israel idet han sender ned Elias:

 

1.  Israel har intet oppdrag pågående, eller noen misjon der Gud har bedt dem tale til verden.

 

2.  Gud anser dem heller ikke å være satt over nasjonene, slik de var. De er degradert inntil videre – og blir ikke kalt opp igjen før menighetens tid er ute, med den frie individuelle nåden.

 

3.   Kongeriket er ikke derfor noe gyldig eller stående tilbud til Israel og jødene. Det ble avlyst i år 62, da Gud åpenbarte et nytt folk: Utvalgt i Kristus før verdens skapelse. Menigheten, der det ikke er jøde, hedning, barbar, skyter, trell, fri – men Kristus er alt og i alle (Kol. 3, 11).  Skal Jesus komme igjen, og danne Kongeriket – må Gud først kalle opp Israel slik nevnt ovenfor.

 

PREMISSENE I EFESERBREVET OG KOLOSSERNE

 

En hver lesende, tenkende, reflekterende troende i Kristus vil se forskjellene umiddelbart, dersom man ikke er hjernevasket av fremmed og avsporet sektlære fra ett eller annet trossamfunn: I de brev Paulus skrev i lys av den nye tidshusholdningen med nådefrelsen, er det fremtredende at: 

 

1. Kongerikets tilbud er fraværende.  2. Det er bare himmelen der oppe hos Kristus, som er den troendes frelseshåp, og aldri Kongeriket.  3. Jøde og greker (hedning/proselytt) finnes ikke som sådanne. Man kan bare være hedning (underprioritert) i relasjon til at Gud FØRST har en klasse med troende som er PRIORITERT, og som vi vet var Israel. 4. Derfor er det også umulig å bli podet inn i noe eventuelt ”godt oljetre” i dag, for Israel er ikke prioritert, men avsatt som Guds nasjon hva gjelder tjenesten til verden. De finnes kun som fremtidig, i og med Guds profetiske plan med en dag å gjenopprette Israel.

 

Disse ting kommer tydelig frem i særlig de fire epistler Paulus skrev i lys av det nye frelseshåpet om himmelen, og som alle er skrevet etter at Israels fall var et faktum i år 62. Disse er Efeserne, Kolosserne, Titus og 2.Timoteus. Filemon er også skrevet, dog som et personlig skriv, i lys av nåden – uten Kongeriket som håp.

 

Ef. 2, 14-15 er helt tydelig på de nye premissene nevnt ovenfor i fire punkter:

 

”For han (Kristus) er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned gjerdet som skilte dem, fiendskapet, 15: da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter (Mose Torah).  Dette gjorde han for i seg selv å skape de to (jøde og hedning) til ett nytt menneske og slik stifte fred.”

 

Likeså er det med Kol. 2, 16 – som en konsekvens av at Mose lov er avskaffet og ikke gjelder for menigheten:

 

”La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!”

 

Går vi tilbake til den tiden da man kunne pode inn troende hedninger BLANT ISRAEL, proselytt ordningene under apostlenes virke, finner vi at hedningene i forsamlingene ble tatt inn under strenge matforskrifter, som Kol. 2, 14 i år 62 sier ikke lenger er ved makt. Det må ha skjedd noe mellom Apg. 15, 20 likeså Apg. 16,3-4 da Paulus påbød matforskrifter – og da han skrev Kolosserbrevet i 62!  Matforskrifter for proselytter var tuftet på Mose lov om ikke å ete avgudsofret kjøtt, kjøtt av dyr som var kvalt og kjøtt med dets blod i. Det brøt med Mose lov! Paulus hadde ingen kunnskap i år 49-50 om den hemmelighet som Gud først kunne åpenbare ham i år 62, etter at Israel var satt tilside med dets bud og forskrifter, og jøde satt ned i rang likt med verden for øvrig.

 

I menighetens tid er alle troende allerede satt i himmelen, og han er velsignet UTEN ISRAEL, UTEN Å VÆRE INNPODET BLANT DEM, - det er Kristus som har sørget for dette i den frie nåde gitt hele verden, bare de tror.

 

Ef. 1, 4: For i ham har har utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi kunne være hellige og ulastelige for hans åsyn.

 

Ef. 1,3: Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som HAR velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.

 

Ef. 2, 6: Han oppvakte oss med ham og satte oss MED HAM I HIMMELEN, i Kristus Jesus.

 

Å være satt med Kristus i himmelen, betyr å være satt slik vi dermed leser i Ef. 1, 20-23, der Kristus hersker over alt og alle:

 

”Det var denne (veldige kraft) han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21: over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22: Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten,  23: som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.”

 

Det blir komplett forvirring der man, lik både Apg.-2 troende gjør (pinsekarismatikerne m.fl.) og som Apg.-9 troende gjør (Mid-Acts dispensasjonalister, som mener Paulus fikk menigheten fra og med Apg. 9 og Damaskus) – der de i læremessig forstand og i mangel av oversikt i disse ting ”rygger efeserne/kolosserne inn i Romerbrevet”.  Man kan ikke skru tiden tilbake, i og med at det var tydelig progressivitet i den nytestamentlige tiden. Det kom et brått skifte idet Gud avsatte Israel, og åpenbarte hemmeligheten. Denne åpenbaring kom ved Paulus år 62, da han bodde i Rom like før ankesaken kom for Neros rett.

 

Dette kan vi ikke bare overse, og dermed imot Guds vilje blande sammen den husholdning som gjaldt Israels Kongerikes tilbud i årene 32 til 61-62, med menighetens fremtreden i en ny husholdning kalt ”husholdningen med den Guds nåde” som Paulus var gitt overfor hele verden på lik linje.

 

Ef. 3, 9 sier derfor, i tanken om hvilket oppdrag som nå er gitt alle troende i Kristus:

 

”…å opplyse alle om hvordan HUSHOLDNINGEN er med denne hemmelighet som har vært skjult i evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus.”

 

Når vi så er lydige troende, og driver denne opplysning overfor alle mennesker – må vi holde oss til den frelsesåpenbaring som er gitt oss ved åpenbaringen av denne hemmeligheten – at Gud ved Kristus utvalgte de troende i ham før verden var til. Satte oss med seg i himmelen idet vi kom til troen. Gav oss all åndelig velsignelse med Kristus i himmelen.

 

Dette står i sterk kontrast til det lovte profetiske Guds Kongerike som ble tilbudt i Apostelgjerningenes historie. Vi må ikke forveksle det jordiske Kongeriket med himmelen der oppe. Kol. 3, 1-4 formaner derfor:

 

 ”Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd (J.fr. Ef. 1, 20-23). 2: La deres sinn være vendt mot det som er der oppe (ergo: Ikke mot det lovte Kongeriket her nede) – ikke mot det som er på jorden.  3: Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 4: Når Kristus åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet (i himmelen).”