Rett bedømmelse av Palestina problematikken

 

DEL III

 

Jan Lilleby

 

 

Vennligst les DEL I og DEL II først – da de må anses som sammenhørende for at man skal bedre forstå det jeg skriver i denne DEL III. De ligger under rubrikk ”ISRAEL” i venstremargen.

 

Til leserens informasjon: Her i DEL III har jeg i slutten av artikkel lagt ved to linker (på engelsk) – de gir deg to artikler av Dr. Ted Pike, USA – den ene er ”To Gaza, World More Merciful Than Church”, og har også videre link til Pikes’ YouTube video om ødeleggelsene i Gaza.  For alle som VIRKELIG (!) er interessert i sannheten og å ha en rett bedømmelse av Palestina-problematikken, er både denne artikkelen samt videoen, et ”Må se”! Den andre artikkelen av Dr. Pike, er ”Mid-East Strife: Re-Discovering the Bible’s Forgotten Solution”.  Pike evner, grunnet sin lange erfaring og grundige utdannelse i Bibelen, å sette de rette ord på tingene….og jeg synes derfor han må ha plass her på mitt nettsted.

 

                                   ----------------------------------------------------------------

 

Det er en skam at kristensionismen har maktet å feste så stort grep om kristenheten i vesten, at man blir døv og blind for Paulus’ advarsler mot det falne talmudisk-babylonske Israel – slik jeg omtalte i DEL II.

 

Så til de grader avsporet fra bibelsk sannhet, at i stedet for å gjøre som Paulus sier, nemlig å refse den falne jødedom for deres kristushat – så går man hen og støtter og oppmuntrer denne Guds ulydige og ugudelige arrestanten i dens onde gjerninger!

 

Åndelig blindhet – slik vi ser Bibelen fremstiller det – fører alltid til at man gjør det motsatte av det Bibelen formaner til!  Er man åndelig blind, slik som eksempelvis med israel-saken, fører det til at man velsigner der Bibelen forbanner. Og man forbanner der Bibelen velsigner. Dette er også kristensionismen i et nøtteskall.

 

En sionist-organisasjon i Norge fikk nyss om mine advarende artikler og bøker, blant annet innholdet i min bok som advarer mot Israel-sionismen og hvor jeg tar en omfattende historisk gjennomgang av de ondskapsfulle jødiske statslederne som Israel har hatt i nyere tid.

 

Det viser seg at de alle er befengt med blod på sine hender, har terroristbakgrunn, og rett og slett er et ugudelig skurkevesen.  Jeg avslører slike onde ugudelige terrorister som bl.a. Vladimir Jabotinsky (terrorismens far i sionistrekkene), Menachim Begin (terroristleder for Irgun, en polsk mordertype opplært i de polsk-russiske sovjet brigadene), og mange andre sentrale skikkelser – den ene verre enn den andre.  Inkludert Itzak Shamir, som ble arrestert og tiltalt av England etter den 2. verdenskrig for å ha samarbeidet med naziene!  Men saken er følgende: Etter å ha lest mine avsløringer, så lager denne norsk-sionistiske organisasjonen et stort oppslag i ett av sine kvartals-magasiner…der de kommer med ”motpropaganda” om disse jødiske terror-lederne, og som fremstiller dem og hvitkalker dem som om de skulle vært utvalgt av Gud.  Det er helt utrolig hvor langt inne løgnen og løgnens antikristelige ånd sitter i de kristensionistiske rekkene, for ikke å snakke om de ikke-kristne sionistenes. Disse onde terroristene er så langt fra en gudsutvelgelse som det går an å komme: De var (og er, de som lever) Satans ormeyngel, vårt tids moderne seloter og drapsmenn, lovløse morderiske djevler i menneskeskikkelse. Slike som den kristne menighet har fått i oppdrag av Gud å REFSE (Ef. 5, 6-11). Og den tid vi ikke direkte refser disse, bes vi av Gud om å ”vende oss fra slike” (2. Tim. 3, 5).

 

Jeg skal ikke gjenta mine avsløringer her om disse. Du må selv kjøpe Pdf-boken av meg – som du finner oppslag om i venstremargen. Den er verdt hvert øre! Tittel på boken er ”Sionismens ondskap i verdenskrigene”.  En bok alle kristensionister burde lese – der sier jeg alle de fakta som ingen norsk pastor, prest eller predikant tør framsi fra talerstolen, feige som mange av de er. Og så utro mot Guds ord som de er. Og så uvitende i Guds ord, som de fleste av dem er.

 

Men i denne tredje del av min artikkelserie om rett forståelse av palestina-problematikken, vil jeg ta fram det skremmende og lite behagelige faktum at det er dagens Israel som er den store skjøgen, Babylon, i Åpenbaringsboken.

 

Du vil fort forstå at dette stemmer, når du leser hva jeg har å si om dette.  Kristenheten har latt seg lure av falsklæren om at det er Den katolske Kirken med pavedømmet som er skjøgen i Åpenbaringsboken.  Men Bibelen viser at Israel var en skjøge allerede i gammel tid: Esekiel var preste-profeten som ble sendt til de ulydige jødene i Babylon for å refse dem for den ugudelighet som gjorde at de ble tatt til utlendigheten der.  Lykke til med å få revidert din bibeloppfatning, og forhåpentligvis få rensket ut en hel del falsklære fra ditt sinn.

 

 

ISRAEL – SKJØGEN SOM GUD SENDTE I EKSIL

 

 

Palestina-problematikken som vi ser utfolde seg for våre øyne i moderne tid – senest den fryktelige Gaza-massakren utført av skjøge-israel med amerikanske bomber og raketter – har sitt opphav i at denne religiøse skjøgen, det fariseiske talmud-israel tilranet seg Palestina ved hjelp av intriger og snuskete politikk og FNs hjelp. Dette har vi alt sett på i de to første artikkeldelene i denne serien. Denne skjøgens oppførsel og landtyveri, oppfyller til overmål den syndekatalogen vi finner i 2. Tim. 3, der Paulus forutsa endetidens fariseiske gjenoppståtte skjøgevesen – den sionistiske ulydige jødedom,  som har Talmud som religion (iblandet Kabbala magi) – en fallen jødedom som anser seg selv som en herrerase som skal herske over ”Goyim” – hedningene, som bare er dyr og krøtter. Dette rasistiske synet er det som gjør at israelske statsledere og militære – glatt dreper for fote i Gaza og Libanon. Hedninger (i dette tilfellet arabere) er jo bare krøtter, de trenger ikke leve.

 

Det er blitt antatt av mange bibeltolkere at det er Rom og pavekirken som er ”Den store skjøgen” – og Babylon den store, ”Mor til skjøgene”  og til stygghetene på jorden, i Åp. 17, 1-5. Man tolker Åp. 17, 9 – der det står at de syv hodene på dyret som skjøgen red på, er SYV FJELL. Dermed stedfester man dette til Roma, som har syv høyder (de uteglemmer at det er flere enn syv slike høyder i Roma) – og glemmer å sjekke alternativ nr. 2: Jerusalem.  Men den som vet litt om geografien og terrenget i Jerusalem, kan nevne AKKURAT syv fjell, eller høyder – verken mer eller mindre! Disse er: 1. Herzel, 2. Scopus, 3. Golgata, 4. Oljeberget, 5. Sion, 6. Overtredelsesberget (Hill of Offense, eng.), og 7. Moria.  Det sistnevnte er høyden der Isak nesten ble ofret av Abraham.

 

I Åp. 17,  6 får vi løsningen: ”Jeg så kvinnen (den store skjøgen) DRUKKEN AV DE HELLIGES BLOD OG JESU VITNERS BLOD….”

 

Hvem var de hellige? Det er de gamle profetene i GT, samt dem vi ser i Åpenbaringsboken som er de troende jøder i den store trengsel, både de to vitnene i Åp. 11, samt de 144000 jødiske evangelister i Åp. 7 og 14 – de som ikke hadde tatt dyrets merke, men hadde Guds segl i pannen.  Henvisningen til at skjøgen var drukken av blod, har intet med pavens forfølgelser i middelalderen å gjøre. Det har direkte referanse til Jesu personlige apostler/disipler – som var det troende ”Guds Israel”.  Åpenbaringsboken taler overhodet ikke om eller til menighetens tidsalder, men bare jødedommen i den perioden da de ble tilbudt Kongeriket under apostlene, og den tid som nå kommer med trengselen, i endetiden der Kongeriket igjen skal tilbys Israel (Matt. 24, 14).

 

Det er en historisk henvisning til apostlene: Jesu vitner.  ”Dere er mine vitner”, sa Jesus til sine disipler før han gikk til korset. Jesus lot også skinne igjennom i en av hans lignelser (Matt. 22, 7) at jødene skulle drepe og plage flere av hans disipler – han kalte disiplene for ”Kongens utsendinger” – og for denne udåd skulle kongen bli harm, og sende ”sine hærer mot disse morderne (fariseerne) og drepe dem, og sette ild på deres by (Jerusalem)”. Dette skjedde i år 70 da romerhæren utslettet Jerusalem og Judea. Likesom Gud har hevnet drapene på apostelforsamlingene i den tidlige jødekristne historien, slik skal også tilsvarende udåd bli hevnet i trengselstiden der Antikrist herjer i Israel og jødedommen har underkastet seg denne profeterte falske messias-skikkelsen. Det er dommen over den ugudelige byen Jerusalem, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt, vi får en beskrivelse av i Åp. 17 og 18 – og ikke Roma!

 

I denne artikkelen skal vi se nærmere på det faktum at det er det frafalne talmudiske Israel, nå også uttrykt i form av en nasjon som har samlet seg for å stå imot Jesus Kristus og å underlegge seg verdensmakt over hedningenasjoner, som er det uhyrlige sataniske skjøgesystemet i endetiden. De som støtter den antikristelige talmudiske kabbalistiske jødedom, støtter ”Mor til skjøgene og stygghetene på jorden”. Hvordan tror den kristne mann og kvinne at Gud tenker om en slik forferdelig holdning? Guds menighet, som støtter den skjøgereligion som jødedommen hevder?

 

Visste du at jødene har bodd i Babylon (fra de ble bortført av Nebukadnesar 586 f. Kr.) i omtrent 1600 år? De har altså vært innbyggere der i en lengre tid enn de var i deres eget land, Israel. Og bare cirka 10% av dem reiste tilbake under Esras og Nehemjas tid for å bygge opp Jerusalem og siden templet. Men i det 11. århundret (tiden da korstogene mot muslimene i Midtøsten startet) ble jødene fordrevet fra Babylon – det vil si, det som er Iran/Irak i vår tid.

 

I den tiden da de bodde i Babylon, dannet de den okkulte Babylonske Zohar (Kabbala) – bygget på babylonsk magi, astrologi og numerologi, som var inkludert i den babylonske gudsdyrkelsen ”En Sof”.

 

Dermed kan vi bevise ved ren historikk at Israel med dens talmudiske fariseisme og deres okkulte Kabbala, begge er av Babylon. Både er jødene babylonere i kultur, og deres falske ugudelige religion er babylonsk – helt igjennom. Det finnes hele 86 bibelvers som tiltaler Israel som en skjøge.

 

Vi skal bl.a. se noe på hva Kabbala står for, og leseren vil da kunne forstå hvordan det har seg at Israel er så lett på avtrekkeren i forhold til å bombe og skyte sine naboer, slik de igjen demonstrerte sommeren 2006 med krigen mot Libanon, og nå sist jul i Gaza. Deres ”lære” i Kabbala og Talmud, gir dem en ”guddommelig” rett til å drepe enhver hedning! Selve jødefolket i hht. Zohar, er av guddommelig opphav – dette tror de faktisk på!

 

 

KABBALAS ONDSKAP OG FALSKE OKKULTE JØDISKE LÆRE

 

 

Hva er Kabbala? Mange forbinder Kabbala med Madonna og Britney Spears, de hoftevrikkende halvnakne popstjernene ungdom ser på Voice og MTV. De er blant en rekke folk i Hollywood og L.A. som har dykket ned i jødisk-babylonsk mystisisme og numerologi.

 

Kabbala har ingen direkte relevans overfor hedninger som sådan. Det er et bokverk (5 bøker) som samlet fremstår som en okkult inspirert teologi som dreier rundt jødene som en overrase som er bestemt til å dominere samfunnet.

 

Mange holder et fokus imot den mørke siden ved Islam – og de tar samtidig feilaktig for gitt at judaismen er en god religion som fremmer fred og toleranse. Men ved en nærmere gjennomgang finner vi en helt annen virkelighet: Begravd og skjult nede i judaismens hemmelige lærer – Zohar – finner vi en fordervet falsk religion.

 

I GT ser vi en Gud som er en samvittighetsfull og moralsk person. Han har fullkommen kunnskap om rett og galt, og dømmer etter våre frie moralske valg.  Men da jødene ble dratt av sted motvillig til Babylon i år 586-587 av Nebukadnesar, oppdaget de en ny og veldig annerledes ”gud”. De ble konfrontert med den panteistiske guden i øst – en verdenskraft som er ”stor” ikke fordi han elsker eller er god, men på grunn av hans overbevisende makt over alt.

 

Fariseerne i gammel tid likte denne ”gud” fordi han ikke hadde noe imot deres pervertering av Jehovas lov og Tora. Fariseerne i Babylon skapte en ny teologi med hemmelig lære, som de kalte ”Kabbala”. (Det er skrifter og nedtegnelser fra Kabbala, som vi finner på bokbålet i Apg. 19, 19 – trolldom og svart magi).

 

I Kabbala blir Guds navn nevnt som ”En Sof”, og han beskrives utenfor enhver rasjonalistisk oppfatning. Han består av et opphøyet ”lys”, til hvilket man ikke kunne helt nå frem. Idet hans bølgelengde strekker seg ned til mennesket, så åpenbarer disse seg selv – i følge jødiske kabbalister – som det mest opphøyete fenomen: Det jødiske folk!  Jødene er i Kabbala, halvt guddommelige skapninger, og derfor det fysiske manifesterte Guds nærvær i universet. De er like uunnværlige for universets eksistens, som et proton er for et atom.

 

Den eminente kristne jødiske forfatter Alfred Eidersheim kommenterer: ”Det er unektelig slik, at på samme tid som Jesus Kristus, eksisterte det en rekke samlede lærer og tankerekker som var omhyggelig holdt skjult fra massene. De var ikke engang gjort tilgjengelige for lærde. Dette ble kalt for Kabbala”. (Eidersheims bok La Societe Juive au Temps de Jesus, sider: 363, 364).

 

Kabbala lærer videre at ettersom Guds ”bølgelengder” strekker seg videre nedover i det jordiske, blir de så fordervede at de skaper demoner og – veldig uheldig for Israel – sataniske skapninger kalt ”Kliphoth”, eller hedninger. Den rabbinske læreparagraf ”Sepher Or Israel”, 117, anbefaler følgende: ”Ta livet av Kliphoth og drep dem, og du vil behage Gud slik man gjør når man ofrer røkelse for ham.” (Pranaitus, Rev. I.B. The Talmud Unmasked, side 82).

 

Zohar, som betyr ”Lys”, er et fem binds verk med kabbalistisk fortelling og mystisisme. Det påstår: ”…levende sjel”  peker mot Israel som har hellige, levende sjeler ovenfra – og de andre folk som ikke er slike ”levende sjeler” er krøtter og kryp, jordens ville dyr. Tenk dessuten på den billedbruk Herren selv brukte overfor Peter i Apg. 10 da han fikk synet på taket, om alle slags urene dyr. Peter – grunnet denne inngrodde læretanken hentet fra kabbala-tradisjonen i jødedommen satt så langt inne, at det var enklest for Herren å ta utgangspunktet i dette enn i Tora!  Dette sier litt om Kabbalas innflytelse på jødedommen, sammen med det faktum at Talmud også har lignende tanker.

 

Den lærer også derfor at Kliphoth - hedninger – uavlatelig forstyrrer den guddommelige balansen og skaper den onde ubalansen. Og så lenge som Kliphoth eksisterer i en slik ubalanse, vil også Gud og hans univers være i den samme ubalansen.

 

Kabbalister ser utryddelse av hedninger, Kliphoth, som en nødvendig prosess for å gjenskape orden i universet. De lærer at hedningen er en form for ”demon” som skal behandles på samme måte som man behandler selveste Satan.

 

Zohar beskriver hedningene som ”amalekitter”, som har en stadig tendens til å bringe uorden i verden, og får den til å falle ned til dens tidligere kaos (tohu) og tomhet (bohu).  ”Alle disse hedninger tenderer mot å sende verden tilbake i tohu og bohu, og de forårsaket ødeleggelsen av templet. Men slik som ”tohu” og ”bohu” gav plass til lyset, slik, når Gud åpenbarer seg selv, vil disse bli feiet bort fra jorden. Men, uansett, forløsningen blir ikke komplett før Amalek (hedninger) blir utryddet.” (Zohar I, Bereshit 25b).

 

Videre blir hedninger beskrevet som de som hindrer Shekina herligheten fra å skinne for jødene – men en dag skal Israel bli hersker over hele verden (Zohar I, Bereshit 47a).  Og hvordan skal de erobre verden?

 

Jeg siterer: ”Rabbi Jehuda sa til Rabbi Chezkia: Han skal lovprises som er i stand til å befri seg selv fra Israels fiender, og de rettferdige skal lovprises mye når de blir fri fra dem og kjemper imot dem.” Rabbi Chezkia spurte: ”Hvordan skal vi bekjempe dem?”  Rabbi Jehuda sa: ”Ved kloke råd skal du krige mot dem” (Ordspr. 24, 6). ”Med hva slags krig?”  ”Med samme slags krig som ethvert menneskebarn må føre mot sine fiender. Som Jakob brukte imot Esau – ved bedrag og knep hvor det enn er mulig. De må bekjempes uten opphør, inntil rett orden er gjenopprettet. Derfor er det med tilfredsstillelse at jeg sier at vi skulle befri oss ifra dem, og herske over dem.” (Zohar I, Bereshit 160a, side 74-75).  Det er ikke tvil om at vi dermed kan se at Kabbala lærer jødisk verdensdominans, gjennom lureri og krig – og, selvsagt, uten at Jesus Kristus er med!

 

Når jødene kontrollerer jorden, tror kabbalistene, vil Guds kraft bli synlig gjennom en ”Messias”. Men inntil det kan skje, betrakter den kabbalistiske troende jøde seg som i et slags fangenskap, der hedningene herser og bestemmer. De nekter å se i øynene at det er slik også Mose forbannelse i 5. Mos. 28 skulle fortone seg. Moses sa: ”Du skal mishandles av alle folk på jorden”. Det var en del av forbannelsen som Gud Jehova kastet over sin utro hustru, Israel. Nasjonen som forlot Herren, sin mann, og ble en horkvinne som ville leve med en annen mann: I endetiden manifestert som ham Bibelen kaller Antikrist!

 

Hvor relevant er Kabbala for den moderne judaismen?  Selv om mange jøder i dag har blitt så sekulariserte at de har glemt mye av deres egen lære, likeså vel som den litteratur som antatt skal opprettholde jødedommen – så finner man at observante jøder inkludert konservative, ortodokse og særlig ultra ortodokse, fremdeles betrakter Kabbala som inspirert av Gud. De tror at den står på høyde med Talmud som den største lovlige autoritet innen judaismen. Faktum er at skriftsteder fra Zohar blir lest sammen med både Bibelen og Talmud som en del av synagogenes gudstjenester hver lørdag. Den norske lovgivende forsamling, stortinget, burde forbudt både Kabbala og Talmud – men uvitende som våre politikere er, sammen med største delen av kristenheten – lar de jødedommen i landet holde en slik fryktelig RASISTISK LÆRE OG TRO. En ren fornærmelse mot enhver tenkende fri troende. Det er forbudt å ytre rasistiske holdninger i Norge. Så hvorfor tas ikke den ugudelige Kabbala og dens søster, Talmud, bort fra hyllene?

 

Boken ”The Concise History of Judaism beskriver Zohar som “..inspirerte jødiske skrifter..”. Forordet til Sancino oversettelsen av Zohar sier: “Zohar appellerer til mange jøder på en måte som får dem til å se på den som den mest hellige av alle hellige bøker. For den avspeiler judaismen som en intens vital religion av ånden. Mer overveldende enn alle andre bøker eller verker, ja mer enn selve Bibelen, gir den jøden er overbevisning om et indre usynlig åndelig univers – en evig moralsk orden.” (side 12).

 

På side 25, fortsetter den samme oversettelse av Zohar: ”I det inneværende århundre (før år 2000), har det vært en merkbar oppvåkning av interessen for Kabbala, og kjente jødiske lærde har forsøkt å vise at disse hengivne tilhengere av jødedommens mystisisme, ikke var – slik det ofte blir påstått – halvsprø visjonære som levde i et univers befolket av utskudd av deres egne falne tenkere, men menn med intellekt, utdannelse og sunn forstand som satte seg fore å gi jødedommen tilbake et pust av den mystikk og følelse som er den aromatiske essensen av liv i religionen, og som er uunnværlig for jødedommen hvis den skal fortsette å spille en forutbestemt del i å bringe menneskeheten ”under vingene til Shekina herligheten.”

 

Kabbala blir trodd å være guddommelig inspirert av mange jøder fordi,  som med Talmud, den oppkom fra selve jødedommens navle og senter – de mest kjente rabbinerne. Mange av de største talmudistene, fra Ben Zakki og Maimonides og via de mange Baal-shems og talmudistene fra det sekstende og opp gjennom til det attende århundre, Rabbi Steinsaltz i Jerusalem – alle har vært initiativtakere og har praktisert Kabbala. De tar Kabbala meget seriøst for visst. Som ord talt av Gud.

 

Hva med Kabbalas beskrivelse av hedninger som dyr som må slaktes før ”orden” kan bli gjenopprettet?  Denne oppfatningen er ikke en minoritetssak i jødedommen, men fundamental for den måten Kabbala strukturerer Gud, Israel og universet. Dermed kan vi og anta som sikkert at den står bak holdningene som har gitt rasisme-lover, krigsforbrytelsesloven, og agenda for mord i staten Israel av i dag. Når alt kommer til alt, så har den ortodokse Kabbala fremmende judaismen blitt en stor del av regjeringens holdninger, og i det religiøse hierarki og innen Israels militærstyrker.

 

Ja, bombene som falt i Libanon og i Gaza var produsert i Amerika. Men hatet og rasismen bak bombene var produsert i Israel. Det er Babylon-skjøgens lære og ord, den skjøge som vi ser i Åpenbaringsboken – hun som får sin strenge undergang og dom i Den store Trengsel, ved Jesu gjenkomst.

 

 

ESEKIEL 16 OG HORKVINNEN – DET UTRO ISRAEL

 

 

I den første boken min om Israel – med undertittel ”Den onde sirkel av hat i Midt-Østen” –nevnte jeg på Jeremia 16 og profetens omtale av den ekte reelle lovlige tilbakevending for jødene i endetiden, i motsetning til den illegale og direkte imot Guds vilje, sionismen basert på den falske læren fra Zohar og Talmud…den moderne men allikevel så gamle seiglivete fariseismen.

 

Nå skal vi til Esekiel 16 – der vi møter hun som siden, i Åpenbaringsboken 17, skulle bli kalt ”Mor til skjøgene og stygghetene på jorden” – hun som er drukken av de helliges (profetene sendt til Israel) blod OG av Jesu vitners blod (apostlenes blod, samt deres som nekter å ta dyrets merke i endetidens Israel, de døde sjelene under alteret, martyrene).

 

Ser vi kort på pavekirken, kan vi heller ligne den med et barn som er ulydig mot sine foreldre, - men ser vi på Israel, så ser vi et folk og en tro der vi finner forholdet mellom en hustru og hennes legale mann, Herren Jehova.  Man kan ikke kalle pavekirken – dens store religiøse villfarelser til tross – for skjøge, eller enda verre, MOR til alle skjøgene. For da måtte kirken ha vært Herrens gifte hustru.  Men Israel kalles av Herren for en skjøge.

 

Esek. 16, 8 viser Herrens ”forelskelse” i sin tilkommende kone: ”Da gikk jeg forbi deg og så deg. Og se, din tid var kommet, elskovens tid. Jeg bredte min kappe over deg og skjulte din nakenhet. Og jeg tilsverget deg troskap og sluttet en pakt (Sinai pakten) med deg, sier Herren Herren, og du ble min.”

 

Så følger vers der Gud beskriver sin fortsatte kjærlighet og omsorg over sin hustru. Under David og Salomo, kom Israels høydepunkt – og vers 14 sier om dette:

 

”Ditt navn kom ut blant folkene på grunn av din skjønnhet. For den var fullkommen på grunn av de herlige prydelser som jeg hadde kledd deg i, sier Herren Herren.”

 

Men så begynte Israels skjønnhet å falme: Herrens ektehustru begynte å skjele mot andre ”elskere” – på grunn av religiøst hovmod:

 

Vers 15-16: ”Men DU STOLTE PÅ DIN SKJØNNHET og drev hor i tillit til ditt store navn. Du utøste ditt hor over hver den som gikk forbi, han fikk nyte din skjønnhet.  16: Du tok dine klær og gjorde deg brokete telt på offerhaugene og drev (åndelig) hor der. Slikt må ikke hende og ikke skje.”   Dette bringer tanken inn på kong Akab og hans dronning Jesabel, som Elias ble sendt imot i 1. Kong. 17 og 18 – et forbilde på dette som skal skje i endetiden, med den samme horkvinnen, Herrens fraskilte hustru i det hun tar følge med enda en ny ”elsker”: Antikrist, en falsk messias og ektemann.

 

Det var Kristus som var Israels opprinnelige ektemann og brudgom.  Jesus selv omtalte seg nettopp som Israels rette brudgom, j.fr. Matteus evangeliet. Og fornærmet selvsagt skjøgereligionen som fariseerne representerte – og de visste bare så alt for godt om det Esekiel 16 sa om Israels utroskap mot Herren Herren.

 

Vers 17-21 er en klar anklage om den okkulte babylonske Baal kulten: ”Du tok dine prektige smykker, mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt deg, og gjorde deg mannfolkbilder og drev hor med dem (avgudene). Du tok dine fargerike klær og dekket dem med, og min olje og min røkelse satte du fram for dem.  Mitt brød, som jeg hadde gitt deg, det fine melet og oljen og honningen som jeg gav deg å spise, det satte du fram for dem til en velbehagelig duft. Så vidt gikk det, sier Herren Herren.  Du tok dine sønner og dine døtre, som du hadde født meg, og ofret dem til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor, siden du slaktet mine barn? Du gav dem bort og lot dem gå gjennom ilden for dem.”

 

Intet av dette kan sies om pavekirken – unntatt det rent ytre fenomenet at pavekirken har kopiert mye av tilbedelsesformen og ”kristnet” dette: Røkelse, altere, presteklær med den høye huen, flott utsmykning av kirkebyggene, og liknende. Katolsk gudsdyrkelse har kopiert dette ytre vesen helt fra romertiden med den babylonske innflytelsen som lå over romerne via hellenismen. De kristne keiserne fra og med Konstantin den Store (ca. år 312 e. Kr.) ”lånte” mye av den ytre klesprakten, og andre detaljer fra den romerske avgudsdyrkelsen. Allikevel kommer ikke noe av dette inn på og konkurrerer med det forferdelige frafall som foregikk slik det er beskrevet i Esek. 16 og med Israel. Det er Israel som er den ”originale religiøse skjøge” i Bibelen, og ikke noen av de kirkesystemene som oppstod i menighetens tidshusholdning etter apostlenes død.

 

Babylonismen hva gjelder Israel, finner vi i vers 29:

 

”Du drev stadig hor, helt bort til kremmerlandet Kaldea (siden kalt Babylon – samme område som Abraham og Tara kom fra). Men heller ikke da ble du mett.”

 

Herren uttrykker sin skuffelse og vrede mot sin frafalne utro hustru Israel slik: Vers 30:

 

”Hvor vissent ditt hjerte var! Sier Herren Herren. Du gjorde alt dette, slikt som bare en skamløs skjøge gjør.”

 

Du store min tid – hvilken forferdelig ugjerning imot Kristus, som i Esekiel kalles Herren Herren. Først å inneha all den herligheten som lå over folket, med manifestering av Shekina-herligheten i tempeltjenestene, alle underne som Gud gjorde for sin hustru når fiendehærer truet. Han beskyttet landet mot inntrengere – men som ”takk for sist” fikk Herren Herren det slag tilbake i ansiktet, å se sin hustru begynne å drive åndelig hor med andre guder. Guder som ikke var guder, men en okkult fornærmelse mot Gud Jehova.

 

I versene fra 36 – får vi lære hva Herren skulle gjøre ved å straffe sin utro nasjon Israel: Han skulle overgi dem til de landenes herskere og hærer, som hadde stått for de respektive avgudene – deriblant også den babylonske Baal dyrkelsen som praktiserte å ofre levende småbarn og brenne dem på avgudsalteret.

 

Vers 36-41 er uttrykk for noe av Guds Den Allmektiges rettferdige vrede mot sin skjøge av en hustru: (Merk: Presteprofeten Esekiel måtte bøte med livet for å ha fremført disse straffeprofetiene, han ble halshugget for sin lydighet mot Herren – så skjøgen Israel, har Esekiels blod på sine hender!)

 

”Så sier Herren Herren: Fordi du har ødslet med din urenhet og avdekket din nakenhet, når du drev hor med dine elskere, og for alle dine motbydelige avguders skyld, som du gav dem,  37: se, derfor samler jeg alle dine elskere, som likte deg så godt, og alle dem du elsket, og likeså alle dem du hatet – jeg vil samle dem mot deg fra alle kanter og avdekke din nakenhet for dem, så de får se hele din nakenhet.  38: Jeg vil dømme deg slik de kvinner blir dømt som driver hor og utøser blod. Jeg vil gjøre deg til bare blod ved min harme og nidkjærhet.  39: Jeg vil gi deg i deres hånd, og de skal rive din hvelving og bryte ned dine offerhauger, og dra dine klær av deg, og ta dine prektige smykker og la deg ligge der naken og bar.  40: De skal føre en folkeskare fram mot deg og steine deg og hogge deg i stykker med sine sverd.  41: De skal brenne opp dine hus med ild og holde dom over deg for mange kvinners øyne. Jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mer gi horelønn.”

 

I de påfølgende versene, får vi en likhet og et samsvar med Åp. 11, 8 der Jerusalem blir kalt ”..Sodoma og Egypt” på grunn av det antikristelige frafall i endetiden.  Esek. 16, 46-57 viser at Israels åndelige horeliv var verre enn det som både Sodoma og Samaria hadde utvist. Likeså var hun verre enn Syria. Skjøgekvinnen, Israel, var verre enn de omkringliggende hedningenasjoner – og Herren sier gjennom Esekiel at ved Israels store synder, er de andre landene å anse som rettferdiggjort i forhold!  Hvilken forferdelig – men velfortjent – attest å få fra Herren.

 

Esekiel ble sendt til Babylon av Herren på en merkelig måte, og han fikk reise i ”Herrens UFO” – j.fr. Esek. 1 etc.  Han refset skjøgekvinnen Israel på Herrens vegne. Han fikk se mye av endetidens tumulter (Gog i kap. 38 og 39), og han fikk se det storslåtte nye tempel som skal reises av Herren selv etter hans gjenkomst, kap. 47.  Han fikk se de tørre ben i dalen – Israel som skulle bli gjenreist i endetiden.  Esekiels skjøge-Israel stemmer med Åpenbaringsbokens skjøge, som der har utviklet sin ondskap slik at hun også kalles mor til skjøgene og stygghetene på jorden.

 

Det er fastslått at største delen av Israel ble ”babylonere” og var dette i 1600 år, før de ble fordrevet i det ellevte århundre, og kom over til Russland og Europas land og folk og spredte seg utover.

 

Selve jødedommens religion og tro, er babelsk helt og holdent. Deres babylonske Talmud, og Kabbala er anti-bibler, der det blir systematisert en ugudelig religion, og et hat mot Israels opprinnelige ektemann, Jesus Kristus. Skjøgen er helt i gjennom en babelsk åpenbaring fra avgrunnen – og i Åp. 17 og 18, ser vi at hennes ektemann, Antikrist, snur seg mot henne i endetiden og vil brenne henne opp med ild.  Som man reder, slik ligger man!

 

 

Det er en regelrett skam og en kjempetabbe av de helt store, at den jevne kristenheten har støttet og fremdeles støtter denne åndelige skjøgen, ved å gå den antikristelige sionismen til hende på flere måter. Vi, menigheten som har mottatt Kristi nåde ved tro, takker ham på en prektig måte: Vi begynner å hjelpe og støtte hans fraskilte skjøgeaktige hustru som svek ham og lå ”med andre menn” – det vil si hun dyrket andre og til dels skrekkelige sataniske guder og gudebilder.  Når skal kristenheten komme til sans og samling fra sine store villfarelser i troen?

 

DEN SVEKNE EKTEMANNEN, JESUS KRISTUS, KOM FOR

Å TILBY DENNE SKJØGEN EN FORSONING I EN NY PAKT

 

 

Esek. 16, 60-63 taler om det fremtidige besøk fra himmelen som denne ugudelige horkvinnen Israel skulle få: Messias’ komme med en ny pakt, det vil si: Han vil tilgi all hennes ugudelighet og svik, og igjen gi henne status som ektehustru og innsette henne som sin, og glemme det som hadde vært. Dette viser Guds enorme godhet og langmodighet overfor sitt hardnakkete folk:

 

”Og så vil jeg komme i hu min pakt med deg i din ungdoms dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg.  61: Du skal komme din ferd i hu og skamme deg, når du tar imot dine søstre, både dem som er større enn du, og dem som er mindre enn du. Jeg gir deg dem til døtre, enda de ikke hører med til din pakt.  62: Jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er Herren,  63: for at du skal komme din ferd i hu, og ikke mer opplate din munn for din skams skyld, når jeg tilgir deg alt det du har gjort, sier Herren Herren.”

 

Disse ordene gjelder først og fremst det frafalne babylonske fariseiske talmudiske kabbalistiske (ja, listen blir lang!) jødefolket som var i Israel da Jesus ble født, og han siden stod frem for med tilbudet om Kongerikets opprettelse grunnet en ny PAKT.  Denne pakten ble lagt ut i profetisk form, tidligere av Jeremia (j.fr. Jer. 31, 31-34) og det er denne pakt Esekiel ble sendt for å minne Israel på slik vi leste.

 

Jesus kom for å tilby Israel opprettelse (j.fr. disiplene i Apg. 1, 6: ”Er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel?”) på basis av sitt offer da han døde for sin utro fraskilte hustru, på korset. Det kunne blitt så bra så bra – men denne skjøgekvinnen var ubevegelig. Bare noen få mottok Jesus i forhold til Israels totale folketall. Paulus og Peter og de øvrige, var tjenere for EN NY PAKT – til Israel. Den forløste dem fra syndene (det åndelige horeriet og utroskapen) som hadde funnet sted mens skjøgen Israel var under den gamle pakten (Hebr. 9, 15; 2.Kor. 3, 6-11).

 

Men den svekne ektemannen, Jesus, lot seg ikke avbite med korsfestelsen – men han sendte ut sine apostler for å fortsette å fri til sin utro hustru Israel. Dette kan vi lese om i hele Apostelgjerningenes historie. Resultatet ble det samme, selv om en minoritet mottok Kristus i aposteltiden. Den utro hustruen sa nei igjen – og et nytt brudd oppstod, det brudd som Moses hadde spådd i 5. Mos. 28 vedrørende den endelige spredningen og forbannelsen.  Herren brøt helt kontakten med Israel i Apg. 28, 25-31. Her ble skilsmisse gjort gjeldende også i fortsettelsen, men Gud ville ikke at denne skjøgen skulle samle seg imot ham og motarbeide ham med ny avgudsdyrkelse – derfor denne oppløsningen av Israel. Hele årsaken til spredningen, var at Gud ville at Israel ikke skulle kunne samle seg, OG FORTSETTE SITT OPPRØR MOT HAM. Når så naive og kunnskapssvake kristne hjelper og trøster staten Israel, bidrar de i en stor grad til å muliggjøre jødedommens samling i mot Kristus i organisert form. Den antikristelige plattform.

 

Men hun setter seg imot Guds vilje om å være spredt ut i nasjonene, og har siden 1948 samlet seg som en nasjon imot Kristus, - hun er i ferd med å fylle sin rolle som ”Mor til skjøgene og stygghetene på jorden” nå som det går for alvor mot endetiden og snart den store trengselen som kommer. Dette er kjernen i all palestina-problematikk i vår tid! Hun rir, sier Åp. 17, på et sjuhodet dyr, som er sju fjell – de sju høyder i Jerusalem, -  og hun har ennå en del hellige og Guds tjenere, Jesu vitner, som hun skal utgyte blodet av, til sin egen undergang. Før hun, som et vrak, begynner å trygle for sitt liv idet hun er i ferd med å knuses helt av fiendene i Harmageddonslaget.

 

Åpenbaringsboken sier at dyret som Israel red på, det med sju hoder, var et dyr FULLT AV SPOTTENAVN. Er det noe den talmudiske babylonske fariseismen og dens Zohar innestår for, så er det alle slags klengenavn de har hengt på Jesus Kristus, han kalles bl.a. Baalam. De kaller ham en horesønn og bastard, en falsk profet, en trollmann og annet. Spott er et gammelt kjennemerke på den babylonske talmudiske fariseismen.  Hun var befengt med å være preget av en hemmelig (okkult er det samme som hemmelig, skjult lære) falsklære.

 

Åp. 17, 5 sier: ”På hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet (mysterium, okkult) : Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden.” (jorden= Landet, Israel).

 

Åp. 17, 8 sier at dette babylonske monster med spottenavn, nemlig den talmudiske fariseismen, ble borte, men kommer tilbake igjen. Fariseismen fikk et tilbakeslag ved spredningen av Israel i år 70. Den ble undertvunget til å lide straffen fra Herren, og kunne ikke hevde seg ved å samles som en antikristelig nasjon, slik de senere gjorde ved FNs hjelp i 1948. Det er derfor jeg har brukt ved noen anledninger uttrykket ”Den gjenoppståtte fariseismen” – med tanke på hva den vil påføre verden av ulykke og trengsler i endetiden, særlig er det Israel som på grunn av sin aksept av Antikrist, får de helt store dødstall (Sak. 13, 8-9).

 

Jeremia (16, 18) spår at Israel skal straffes dobbelt i endetiden for sin store misgjerning. Det er denne type nasjonalistiske fariseisme og vranglære, som Paulus ber oss vende oss bort ifra (2. Tim. 3, 5) – de har gudfryktighets skinn, men fornekter kraften – som er Jesus.  Det er det sionistiske fariseiske lederskapet Paulus advarer imot, ikke den singulære jevne jøde. 

 

Det er bare i en samlet orden, at jødedommen i dens babylonske skjøge-fariseisme er en trussel mot sann Kristus tro.  Den har alt dåret i senk store deler av den blåøyde kristenheten som ikke har sett skjøgevesenet som ligger bakenfor, og som jeg prøver å advare imot i mine artikler og bøker. Denne fariseismen er i sannhet opphav og matriark til stygghetene på jorden: De djevelske jødisk produserte Hollywood-filmene der mord, svindel, hor og sodomi blir hvitmalt og forbrytere gjøres til helter, og politi og kristne gjøres til slasker og svikere og jordens bunnfall. Likeså de store jødisk eide TV-media og storby aviser – likeså de store jødisk eide brennevinsfabrikkene, og likeså den skakkjørte jødisk drevne del av pornoindustrien. Alt drevet av talmudisk kabbalistisk opplærte jøder, som tror på galskapene i deres skjøgereligion. De hater Jesus som pesten.

 

Det er først når Antikrist fremstår, han som blir den falske messias og ”ektemann” til den fraskilte Herrens hustru, Israel – at man helt kan si at fariseismen har fullt ut gjenoppstått, og kommet i en stor maktposisjon i verdensklasse.

 

Åp. 17, 16 viser Israel, skjøgen i endetiden, som en som er i en allianse med ti konger, antakelig har det med EU å gjøre (skjøgens hedenske horkarer) – og disse sammen med Antikrist vil vende seg imot Israel og brenne henne opp med ild:

 

”De ti horn som du så, og dyret, de skal hate skjøgen, og de vil gjøre henne øde og naken (OBS: Legg merke til at de bruker vokabularet til Herren i Esek. 16, vedr. denne nakenheten). Hennes kjøtt skal de ete, og brenne henne opp med ild.”

 

Antikrist bestemmer seg, nå som han er på maktens tinde, å søple Israel, for heller å tekkes sitt ”harem” av europeiske skjøger: De ti kongene/nasjonene som har vært i forbund med Israel kort tid i forveien. Det er disse krigshærer vi ser at Jesus knuser ved sitt komme i Åp. 19! Jesus redder sin fraskilte skjøgehustru i å bli helt tilintetgjort, og i stedet blir Antikrist grepet sammen med den falske profet. De ti kongenes krigshærer blir knust i Harmageddon ved Jesu gjenkomst, og da oppfylles Sak. 13, 8-9 at bare en tredel jøder overlever trengselstiden. To tredeler blir drept. De straffes dobbelt fordi de innlot seg med Satans sønn, Antikrist. (2. Tess. 2ff).

 

 

MOSE LOV ER AVSKAFFET I MENIGHETENS TID,

MEN ALLIKEVEL FASTHOLDES FORBANNELSEN

OVER DET ULYDIGE ISRAEL.

HVA ER FORKLARINGEN?

 

 

Kristne som engasjerer seg i Palestina-problematikken, kan til tider støte på ”vanskeligheter” i Bibelen, for eksempel slik jeg skrev i avsnittsoverskriften her: Dersom nå Ef. 2, 15 sier at Mose lov er avskaffet, slik Paulus helt klart lærer, hvordan kan det da ha seg at man skal gjøre denne lov gjeldende for den ulydige jødedom, men ikke for den troende kristne?

 

Jeg forstår hvorfor flere kan stille seg selv slike spørsmål.

 

Svaret gis oss meget enkelt, i og for seg: Hva gjelder Mose forbannelse uttalt over den ulydige jødedom, må vi klart skille på to bestemte sakssammenheng. Det ene er å vite hva som var talt med umiddelbar virkning. Det andre, selvsagt, er å vite hva som ble sagt med PROFETISK VIRKING. Altså, forbannelse som først skulle komme til virkning inn i en gitt framtid for disse som forbannelsen ble uttalt imot.  Alle lesere vil fatte hva jeg mener med dette.

 

Vi kan derfor ikke frita den vantro jødedom for det ansvar som hviler på dem for en straff som kommer til effektuering i våre dager, siden disse profetier jo ble talt med disse dager i tankene.

 

Moses talte om den tid da jødedommen ble modnet i en verre synd enn den tid som nå ligger mellom oss og den tid vi eksempelvis leser om i år 70, da landet ble dømt av Gud for ulydigheten mot Kristus og den forkynnelse om Kongeriket som apostlene holdt frem i de 30 år som er rapportert om i Apostelgjerningene. For historien viser oss nå, at jødedommens iherdige ulydighet bare har tiltatt i styrke, dit hen at de ulovlig kapret Palestina i 1948 slik vi har sett. Og det store lavmål i Israels historie kommer når de underlegger seg Antikrist.

 

Den eneste måte for en ulydig jesushatende jøde i vår tid til å unnfly straffen som kommer over nasjonen, er at de eventuelt kommer til tro på Kristus og dermed tas bort fra den profetiske forbannelsen som hviler over vedkommende, og han blir i stedet tatt inn i nådefrelsen i likhet med oss, og settes i himmelen med Kristus i hht. Ef. 1-3 kap. Bare tro på Kristus virker befriende i forhold til Mose forbannelser – som alle skal oppfylles på den ulydige vantro jødedom.

 

Valget er å enten forbli en sionist-jøde som forakter Jesus Kristus, og dermed gjelder bl.a. ordene i  5. Mos. 4, 25-27 – ”….så tar jeg i dag himmelen og jorden til vitne imot dere at dere for visst skal snart skal utryddes av det landet som dere nå drar inn i over Jordan og skal ta i eie. Dere skal ikke leve mange dager der, men bli helt ødelagt. Herren skal spre dere blant folkene, så bare en liten flokk av dere blir tilbake blant de hedningefolk Herren fører dere bort til”, - eller å ta til troen på Jesus Kristus.

 

Denne profetiske forbannelse ble gitt fordi Moses forutså at de ville bli et avgudsdyrkende folk. Altså, de ville tilbe andre enn den Gud og den Kristus som var med dem fra de brøt opp fra Egypt.  J.fr. 1. Kor. 10, 4 som sier at det var Kristus som var den klippen som fulgte dem!  Dermed stemples de av Herren som avgudsdyrkere, da de jo ikke tok imot Jesus Kristus da han kom til dem gjennom tiden da apostlene forkynte.

 

Da Moses tok avskjed med Israel på Sinai, sa Moses: ”Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens, deres Guds paktsark! Der skal den ligge som et vitne imot deg.” 5. Mos. 31, 26. 

 

Så, altså, lovens bok som Moses skrev til Israel, skulle være et vitne imot Israels FREMTIDIGE SYNDER….og var dermed gjort gyldig i all framtid hva gjaldt nasjonen Israel. En rekke dommer og ulykker, nesten full utryddelse ventet dersom de forble ulydige – men lykke, overflod og velstand ventet dersom de ble lydige.

 

 

 

GÅ UT FRA DEN BABYLONSKE SKJØGEN ISRAEL

 

 

Det er en minoritet av jøder i den store trengselen, som ”..går ut fra henne..” – de forlater skjøgen, Israel (se Åp. 18, 4) i den form at de heller tror Kristus-forkynnelsen til de to vitner i Åp. 11 og de 144000 i Åp. 7, og blir messianske Jesus-elskende jøder. Det er for disses skyld at Jesus kommer ned fra himmelen! Jesus sier i Matt. 24, 22 at han skal avbryte trengselstiden for de utvalgtes skyld. De utvalgte, det er de jøder som kommer til tro i trengselstiden og kommer under den nye pakt, som da igjen blir forkynt.

 

Denne oppfordring om å ”..gå ut fra henne…” har lydt tidlig i den apostoliske historien. Paulus lærte dette til korinterne – da han tjente for den nye pakt i Jesu blod, en pakt tilbudt Israel og proselytter, før menigheten ble til.  Både Paulus’ formaning i 2. Kor. 6, 17-18 om å skille seg ut fra de vantro jøder, og Johannes’ syner om at Herren ber troende jøder i endetiden å skille seg ut fra de vantro skjøgevesen-jødene, har sitt opphav i 3. Mos. 20, 26 – og har bare med JØDEDOMMEN og ISRAEL å gjøre - det har aldri vært noe anliggende for menigheten. Kristenheten driver vranglære når de påstår at den nye pakt er for menigheten – Bibelen lærer at den var bare for Israel og proselyttene (Hebr. 9, 15; Jer. 31, 31-34; 2. Kor. 3, 6-11). Menigheten har ingen pakt slik Israel hadde. Bare de som var først under den gamle pakt, ble tilbudt en NY pakt. Det ligger jo helt åpent i sakens natur. Og vi hedninger, sier Paulus, har aldri vært under løftet og paktene, men var uten håp og uten Israels Gud i verden (Ef. 2, 12). Å, - uforstandige kristne predikanter!! De blander Israel og menigheten hele tiden…i mangel på rett kunnskap.

 

3. Mos. 20, 26 sier:

 

”Dere skal være hellige for meg, for jeg, Herren, er hellig. Og jeg HAR SKILT DERE UT FRA FOLKENE, for at dere skal høre meg til.”

 

Denne utskillelse har sammenheng – som vi og leser i 3. Mosebok generelt, - med at både egypterne i Israels fortid, og kanaanittene i landet de skulle inn i – hadde en kultur og en hang til grov synd, særlig på det seksuelle området, samt at de var okkulte avgudsdyrkere og hadde kontakt med onde ånder. Det er denne syndekultur som vi finner at Paulus advarer de troende jødene mot i korinterbrevene og andre brever skrevet til jødetroende i tiden vi kan lese om i Apostelgjerningene – det vil si, tiden før menigheten ble til.

 

Denne type formaning har ingen relevans i vår tid, simpelthen fordi Gud ikke stiger ned nå og utøser øyeblikkelig dom over troende, slik han gjorde i Sinai og også i tiden med apostlene. Det er bare når han handler med Israel, at Gud utfører slik dom. I vår tid er det nåde og atter nåde. 

 

Men i trengselstiden i Åpenbaringsboken, der vi leser om skjøgen i kap. 17 og 18, er det igjen Israel som er under Herrens ”behandling” – og han ber de Jesus-troende å skille seg fra de vantro, slik at dommen kan ramme de som er UTENFOR de troendes rekker.  Er det ikke nettopp det som også Paulus lærte korinterne? ”Hva har vel vi med å dømme dem som er utenfor”, spør han. Gud skal dømme dem som er utenfor, men innenfor de troendes rekker, skulle lederskapet i menigheten, inkludert apostlene, utføre rett dom. ”Vet dere ikke at dere skal dømme verden? Er dere da ikke gode nok til å dømme i slike mindre saker?” – fritt oversatt fra 1. Kor. 5, 12-13; 6, 2-4. De skulle støte syndere ut fra menigheten, og overgi dem til Satan slik at de ville erkjenne synd, og slik bli frelst ved Jesu gjenkomst for Riket i Israel. Det er akkurat samme befaling som klinger i Åp. 18, 4 – der en ”røst fra himmelen” roper til Israel i trengselstiden:

 

”Kom ut fra henne, mitt folk! (det kan bare være troende Israel som Herren omtaler som sitt folk!) – for at dere ikke skal ha del I HENNES SYNDER, og for at dere ikke skal få del I HENNES PLAGER (straff, dom for synd).”

 

Dermed ser vi samtidig at det må ha vært det troende Israel som er forsamlingen i Korint og andre steder under Apostelgjerningenes tid. Det er helt likhet i forkynnelsen: Synd ble straffet i hht. hvor alvorlig den var. Ingen venting til ”dommedag”. Ananias og Saffira døde (Apg. 5ff), syndere mot nattverden (Herrens legeme) døde av sykdom (1. Kor. 11ff), Kong Herodes Agrippa I døde da han ikke gav Gud ære (Apg. 12, 23). Det var det vantro Israel (skjøgen) som ble refset i brevene, og som Paulus ba de troende å skille seg fra i hht. Mose bud – og som menighetens syndere skulle støtes ut til, dersom de ikke ville lyde Gud. Dermed identifiserer selve troslæren i Apostelgjerningenes tid, at det er ett og det samme publikum både i den tiden – og i endetiden med skjøgen Babylon: Det er det frafalne profetforfølgende vantro Israel. Og hun er en skjøge som skal bli brent med ild!

 

 

DOBBEL STRAFF PÅ GRUNN AV ANTIKRIST I ENDETIDEN

 

 

I Åp. 18, 6 ser vi samstemmighet mellom Jeremias’ profeti om en dobbel straff mot det ulydige Israel i endetiden (Jer. 16, 18) – og det står om Israel, skjøgen:

 

”Gi henne igjen som hun har gitt! Gjengjeld henne DOBBELT etter hennes gjerninger! Skjenk henne DOBBELT i det beger hun selv har fylt!”

 

Det er det samme ulydige folk, Israel, både i Jer. 16 og i Åp. 18, så vel som i Sak. 13 – der vi ser at to tredeler dør i trengselstiden. Det er straffen over den store skjøgen, den babylonske fariseiske nasjon som trosset Gud og samlet seg som en antikristelig nasjon imot Kristus og allierte seg med djevelens ”sønn”, Antikrist, og må lide for dette.

 

Hvor lenge skal kristne vankundige bibellesere være supportere for dette sataniske skjøgevesen som fordømmes i høye ordelag i både det gamle og det nye Testamente?  Det er ikke for sent å snu, og bli lydige til Guds ord som sier: Vend deg bort fra slike.

 

Men ikke misforstå Paulus helt: Han mente ikke at det kristne nådebudskapet om himmelen skulle unndras den alminnelige jøde. Nei, sier han, - ”…her er ikke greker, her er ikke jøde,…men Kristus er alt og i alle” (Kol. 3, 11).  Man frelses ikke lenger på basis av noen etnisk tilhørlighet. Dette gjaldt bare Israels land i det de ble tilbudt Riket på jord.

 

 

 JERUSALEM ER DEN STORE BY, DER SKJØGEN SITTER PÅ SYV FJELL

 

 

Det er flere ting som bekrefter dette – og som vi skal se litt nærmere på.

 

I Åp. 17, 18 leser vi at den store by drev åndelig hor med og regjerte over kongene på jorden. Dette kan henspeile på de ti kongene som var sammen med dyret som skjøgen red. Det kan være diverse nasjoner, ti i tallet. Men det kan også være en fremtidig union, der EU har omorganisert seg og vil bestå av bare ti nasjoner og innta Israel som medlem i denne unionen.

 

Men det er én spesiell ting vedrørende Jerusalem: Den kalles for ”Den store by” og er den samme som ”..kvinnen som du så..”, sier engelen til Johannes. Byen og LÆREN (den talmudiske babylonske fariseismen) ses på fra Guds side som én og samme sak. Den er styrt og dominert av babylonsk talmudisk skjøgereligion: Den gjenoppståtte fariseismen, som forsvant da romerne ødela byen i år 70, men som er tilbake nå i endetiden, slik jeg sa ovenfor.

 

Leser vi om de to vitners død i Åp. 11, 8 finner vi at deres lik lå på gaten i ”Den store by” (gresk: hei polis megalei) – og Johannes skriver ingen spesiell forklaring om hvorvidt det er snakk om en annen by, enn den tidligere omtalt – enten man leser Åp. 11 først, eller Åp. 17. Men i Åp. 11 er det definitivt Jerusalem, der hvor de to vitnenes Herre ble korsfestet. Dette er ikke til å ta feil av. Det ville være misvisende hvis Johannes på en nonsjalant måte brukte samme uttrykket, dersom de betydde to forskjellige byer. Dermed er det sikkert at ”Den store by” i Åp. 17, også er Jerusalem. Derfor brukte apostelen samme uttrykk uten å forklare noe ekstra omkring dem.

 

Et annet forhold, som vi også kan finne i Åpenbaringsboken, er at apostelen i sine syner om fremtiden, differerer mellom den store by i den dom som rammer Jerusalem i Åp. 16, 19 der den deles i tre deler av et jordskjelv, og  folkenes (hedningenes) byer…antakelig diverse byer rundt Middelhavets kyst. Dersom den store by ikke var den jødiske hovedstad – så ville det ikke vært differert mellom den og folkenes byer. Da ville det eventuelt (om dette var Roma) bare stått folkenes byer. Den samme passus beviser også for oss, som jeg vil bemerke i en siderelatert betydning, at Åpenbaringsboken IKKE kan ha vært skrevet etter Jerusalems ødeleggelse i år 70. For da ville den rå historikk ha revet disse synene fra hverandre i ren forvirring. Johannes skrev sin bok før det var klart at Israel var falt i unåde hos Gud på grunn av vantroen mot Jesus.  Mange går god for at boken ble skrevet da Caligula var keiser i år 40 – for han hentet mange jøder til steinbruddene for å utbygge Roms paradegate. Han brukte ikke utlevde gamle menn til dette – men plukket ut sterke og ikke for gamle menn til slikt straffarbeide (religiøs kirketradisjon mener at Johannes var på Patmos år 93 e. Kr. – i en alder av cirka 77-80 år!).

 

Johannes var i sin beste alder i år 40. Men da Claudius tok over da Caligula ble styrtet for sin galskap  vinteren år 41, satte han alle jøder fri og andre fanger for å vinne gunst hos allmuen i Rom. Da ble Johannes frigitt, og kunne utgi sin bok, som ble distribuert til alle forsamlingene i kjølvannet av Peter og Paulus. Vi ser at boken er adressert til Herrens apostler tidlig i boken, for å gi dem kunnskap om fremtiden for Israel. Claudius var en keiser som satte fri fanger på Patmos for å vise velvilje og mildhet. De fleste andre keisere var ondskapsfulle og harde. Men senere hardnet også Claudius, og da hungersnøden kom i 41 på grunn av vanstyret etter Caligula, gav Claudius alle kristne og jøder skylda for ulykken, og fikk dem forvist fra Rom – da han trodde at gudene ville bli mildnet.

 

At Jerusalem ses på i NT som sentrum for en verdensrelatert dominans og styring som influerer på konger i forbindelse med rå handel og vandel, har sammenheng nettopp med den antikristelige forbindelsen som Israel går inn i ved det skjøgelevnet nasjonen dykker helt nedi i endetiden. Det er Jerusalem, og ikke Rom, ei heller New York, som blir verdens ledende ”Babylon den store” i endetiden.

 

Det er bevist historisk gjennom min påpekelse av de babylonske Talmud og Kabbala og disse bøkenes absolutte dominans over den allmenne jøde og jødedom, at den kultur og det folk som har ført inn i den vestlige verden all slags svartemagi, trolldom, okkultisme, astrologi, blasfemi mot Kristus (se min omtale av filmen ”Kristi siste fristelse” nedenfor) og falsk avgudsreligion er de babylonske talmudiske fariseerne som ble forvist fra Babylon sent på 1000-tallet, mens krigene og korstogene i Midt-Østen pågikk for fullt for å renske landet for muslimsk innflytelse.

 

Allerede da Jesus stod frem, år 29, var denne vranglæren og perverteringen av Mose ord langt fremskredet, men fantes da ikke som bokverk slik de gjør i dag. De var muntlige overleveringer fra rabbi til rabbi, understøttet av notater osv. – men aldri i noen organisert bokform som kunne brukes som oppslag.  Dette kom ikke til før 500 år senere, slik jeg nevner i min første bok om Israel. Den falne jødedom har mye å skulle svare for, og altså i endetiden blir det helt forferdelig idet den store fariseiske skjøgen begynner sin forfølgelse av troende jøder, som elsker Jesus - som ikke vil bøye seg for den antikristelige babylonismen. Åp. 13, 7 sier om den antikristelige forfølgelse som Antikrist og kongene setter i verk:

 

”Og det ble gitt det (dyret) å føre krig mot de hellige og seire over dem. Det ble gitt det makt over hver stamme (Israels ny-opprettede stammer, se Åp. 7ff) og hvert folk og hvert tungemål og hvert folkeslag i Israel (proselytter).”

 

Dette er den tiden Jesus advarte imot i Matt. 24, og ber de som da er på hustaket ikke å hente ting i huset, men styrte av sted ut i ødemarken. Vé de som dier barn og er gravide i de dager. Be om at denne flukten ikke må skje om vinteren…Det er flukten fra den fariseiske antikristelige skjøgereligionen, som vil drepe alle opponenter uten skånsel. Det er den store trengsel i Israel. Det er faktisk tiden da Antikrist og de ti kongene i Åp. 17 og 18 vender seg imot Israel, skjøgen, og vil brenne henne med ild.

 

 

SKJØGEN BABYLON HAR DREPT PROFETENE I GT

 

 

Et annet forhold som bekrefter at det er det forfølgende Israel, Babylon, skjøgen vi leser om i Åp. 17 og 18 – er det faktum at Åp. 17, 6 sier oss at denne skjøge var drukken – ikke bare av Jesu apostlers blod. Hun var også drukken av ”de helliges blod” – det vil si, de gamle profetene i gammeltestamentlig tid. En tid da Rom ikke engang eksisterte. Men Jerusalem eksisterte – det var jo nettopp i denne byen at mange av drapene var blitt utført.

 

Jesu lignelser nevner disse profetene på flere måter. Herren anklaget fariseerne for å ha bygget og prydet profetenes gravsteder:

 

”Slik vitner dere om dere selv at dere er barn av dem som slo profetene i hjel (ved å bygge profetenes gravsteder og pryde deres minnesmerker)”. Matt. 23, 29-31.

 

Så legger Jesus til følgende salve:

 

”Se, jeg sender til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste (Andreas ble korsfestet, og det samme ble Timoteus og flere), andre skal dere hudstryke i synagogene deres og forfølge fra by til by” - (her har du det typiske for Paulus!).

 

Med andre ord: Først omtalte Jesus drapene på de rettferdige HELLIGE, de gammeltestamentlige profetene – og som selvsagt ikke ble drept i eller av Rom. DERETTER, nevner han profetisk dette som vi kan lese om i Apostelgjerningene – all forfølgelsen mot apostelforsamlingene med Peter og Paulus i spissen for forkynnelsen. 

 

Det er i prinsipp en gjentakelse vi finner i Åp. 17, 6 – av disse ord fra Jesus. Det var Jerusalem, skjøgen i endetiden (likesom hun var skjøgen i Esekiel 16 mv.) – som skulle stå for disse udådene. Jesu ord og klage om ”Jerusalem, Jerusalem, du som slår i hjel profetene (de hellige)”, er også i prinsipp den samme klage og åpenbaring som kommer Johannes til kjennskap slik vi leste fra Åp. 17, 6.  Dette har intet å gjøre med verken Rom eller romerriket, og heller ikke den katolske romerkirken og pavestolen, som er oppstått lenge etter at både profetene og apostlene døde (år 315 under Konstantin den Store i Konstantinopel/ Istanbul).

 

 

HVA MED DEN KATOLSKE KIRKES LÆRE –

HAR DEN NOE ANTIKRISTELIG I SEG?

 

Til dette ledende spørsmål må jeg svare: Nei, ikke annet enn at pavekirken – i likhet med så godt som alle andre kirkesamfunn, enten de er statsstyrte eller ikke, driver en feildisponering av evangeliet – og inngir mange feiltolkinger av detaljer om troslæren. Maria-tilbedelsen er ubibelsk, men den er ikke anti (erstattende) kristelig. De mener at man bør be både til Maria OG Jesus. Jesus er altså i høyeste grad med! Men i kirkens skriftutlegging finner man at bare Jesus ble ofret for synden, ikke Maria – selv om hun tillegges å ha vært en kvinne som led med Herren, i sin ånd.

 

Dette er ikke på noen måte å betrakte som antikristelig, og i allfall ikke på en slik måte at man kan stemple pavestolen som en åndelig skjøge og dermed lage direkte bånd til skjøgen i Åpenbaringsboken.

 

Helt fra de første kirkekonsilene i postapostolisk tid, har deres bekjennelse både i muntlig og på trykk, vært at de velsigner Jesu navn og ærer Jesus som verdens frelser, født av jomfru Maria. Dette er det motsatte av antikristelig lære.  I antikristelig lære vil man hate og spotte Jesus, og si at en ANNEN er Messias – Messias er ikke Jesus fra Nasaret. Begrepet anti-krist går ikke bare på en som er imot Kristus, men enda mer antyder uttrykket at vedkommende er I STEDET FOR Kristus. En erstatning, en falsk uekte messias.

 

Til tross for de alvorlige synder, vranglærer og opphøyelse av Maria som en jomfru man skal be til i tillegg til Gud, og forfølgelser av andre troende som pavestolen stod for i middelalderen, så har pavestolen forblitt tro mot alle fundamentale sannheter i Guds ord.  De tror på Jesu guddom i treenigheten, Jesus ble født av en jomfru på mirakuløst vis, Jesu mange mirakler beskrevet i evangeliene – likeså hans apostler, Jesu oppstandelse fra de døde, hans himmelferd og at han kommer igjen. De tror at Jesu forsoning renser fra syndens skyld. Men de tror bare ikke på noe bokstavelig tusenårsrike der Kristus skal regjere som konge på jorden, slik protestantiske samfunn gjør.  De har en såkalt ”erstatningsteologi” der de mener at pavekirken har kommet i stedet for Israel, på grunn av Israels fall. Dette er opplagt falsklære, men de har ikke dermed noen antikristelig lære som forventer noen annen enn Jesus.

 

Den katolske kirkes store slagside med å gi paven status som ”ufeilbarlig” (lik apostlene, event. lik Kristus?) vet vi om. Hans rolle som Peters arvtaker vet vi om. Den ubibelske mariadyrkingen og dyrkingen av helgener, samt praksis med dødsmesser og mye annet, vet vi om. Det er ubibelsk. Men jeg finner omtrent like mye ubibelsk i andre kirkesamfunn, om ikke fullt så innfløkt.

 

Katolisismen blir derfor et trossamfunn som føyer seg inn i rekken av alle de øvrige, som et trossamfunn der det finnes både godt og vondt, både rett og vrangt. Den norske lutherske Statskirke tror og praktiserer at et lite uvitende spedbarn blir ”Guds barn” gjennom kirkens vanndåp med tre stenk av vann på barnets hode i takt med at presten sier: ”Jeg døper deg til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, Amen”. Det er ubibelsk, men ikke antikristelig! Statskirken tror, selvsagt, på Jesus som Guds enbårne Sønn, verdens frelser – med hans majestet Kong Harald og dronningen i spissen for kirken.

 

Verken pavestolen eller Den norske Statskirke er noen plattform eller tjenestekanal for antikristens ånd, eller Antikrist som person. De er lojale til Gud og Jesus Kristus og anser Jesus som verdens frelser gjennom hans død og oppstandelse og at mennesket ved troen på ham får evig liv og skal være i himmelen hos ham.

 

Mye av det samme prinsipp kan vi lovlig anvende på flere av de ikke-kristne sektene. De fører mye avvikende lære og praksis – men nesten alle tror Jesus oppstod (Ikke Jehovas Vitner), og at han enten er Guds Sønn eller er en stor profet. Ingen har noe ondt å si om Jesus, og dette gjør at den fariseiske talmudiske jødedom blir stående helt alene om å hate og spotte Jesus, og som et trossamfunn som jobber for å innsette deres egen selvvalgte ”messias”. Dette blir Antikrist.

 

Verken pavekirken eller noen andre kirker der Jesu navn står respektert og opphøyet, er noen plattform for antikristelig tro, og kan derfor ikke koples til Åpenbaringsbokens babylonske skjøge, som vi leste ovenfor fra Åp. 17 og 18.

 

Det er den frafalne jødedommen, i en hver fasong og form – talmudisk kabbalistisk, eller om den hadde vært uten slike bokverk – er den trosformen og kulturen som bevisst og uopphørlig både motarbeider all klassisk kristendom, og alltid ser etter en annen enn Jesus som skal være deres Messias. Jeg tror at det er nettopp fordi at vi er blitt sløve i den selvfølgelige kunnskap vi alle har om at Jesus ble forkastet og drept av sitt eget folk – at vi likesom ikke helt klarer å fange opp den logiske konsekvens, og den følgeskaden som ut fra dette gjør Jerusalem til en skjøge som dreper ikke bare Herren, men alle profeter Gud har sendt, med noen ytterst få unntak.  Tenker vi etter, så går det plutselig et lys opp for oss: DET ER ISRAEL SOM ER MORDEREN, og ikke noe mystisk kirkesamfunn av noe slag.  Israel er den notoriske profetmorder, og vil holde på med det helt til det ytterste! Vi kan si som Natan gjorde overfor David, da han falt i drap og hor: ”DU ER MANNEN”. Men i vårt tilfelle, er det en kvinne: Babylon, skjøgen Israel.

 

Jesus advarte i sin tid om slik organisert vantro og gudsforakt: ”Ta dere i vare for fariseernes og sadukkeernes surdeig!”  Og tenkte på deres avsporete ugudelige lære….som, hvis den fikk innpass i en jøde, kunne gjennomsyre ”hele deigen”, og bryte opp enheten i disippelflokken som fulgte Jesus. Jødenes antikristelighet forsvinner ikke før de brenner Talmud og Kabbala offentlig.

 

 

ISRAEL – BABYLON DEN STORE – RIR PÅ ET DYR

SOM VAR FULLT AV SPOTTENAVN

 

Åp. 17, 3: ”Og han (engelen) førte meg i ånden ut i ørkenen. Der så jeg en kvinne sitte på et skarlagensrødt dyr, som var fullt av spottenavn. Dyret hadde sju hoder (de sju høydene i Jerusalem) og ti horn (ti konger som Antikrist har som støtte i verden).”

 

Innen jødedommen er det nok ingen leder som våger å fremme spott mot Jehova, Israels Gud. Men det finnes én som de alltid har spottet: Jesus Kristus. De har gjennom historien lagt seg opp et satanisk vokabular med spott mot Jesus. ”Horesønn, bastard, forfører, trollmann, forræder, dåre, frafallen, spotter og blasfemisk”, osv.

Ved filmen ”The Last Temptation of Christ” (”Kristi siste fristelse”) beviser jødedommen at de både tror på og praktiserer den babylonske Talmud. Israel, Babylon den store, som rir på et dyr fullt av spottenavn, er beviselig bak den spott og Kristusforakt som denne filmen oser av.

 

Filmen er den mest hatefulle av alle filmer som har vært imot Kristus og det kristne evangelium. Han blir svertet fullstendig – og selvsagt helt igjennom usant. Når vi finner ut hvilke krefter som har laget filmen, ser vi sannheten i Johannes’ fremtidssyner fra Åp. 17: Det er Israel, Babylon den store, som kommer ridende på dyret med de mange spottenavn imot Kristus.

 

Filmen kom i 1988 og var regissert av den berømte regissør Martin Scorcese. I rollene finner vi: JESUS: Willem Dafoe,  PETER: Victor Argo,  JUDAS ISKARIOT:  Harvey Keitel,  JESU MOR: Verna Bloom, MARIA MAGDALENA:  Barbara Hersey,  APOSTELEN JOHANNES: Michael Been og APOSTELEN JAKOB:  John Lurie.

 

I en artikkel av Dr. Ted Pike, fremkommer en rekke interessante fakta, og Pike gjør en sammenligning med Jesu uttalelser i filmen, mot hva den babylonske Talmud lærer om Jesus – slik de spotter ham i Talmud. Innen den fariseiske babylonske talmudiske jødedommen er det husholdningsbegreper at Jesus nevnes kun i nedsettende blasfemiske vendinger. Slik det må forventes av et religiøst skjøgevesen som Israels sionistiske lederskap og alle deres styrtrike støttepartnere - særlig de innen TV, film, aviser, magasiner og bøker. I min første Israel bok påpekte jeg det svære jødiske media-monopolet i USA.

 

Dr. Jerry Falwell (Moral Majority bevegelsen i 80-årenes USA) var en av de første til å rykke hardt ut mot den blasfemiske filmen. Han gikk ut i TV sendingene sine og i sin avis og sa at hvis Hollywood forsatte å sende ut denne filmen, kunne det bety en katastrofe for de jødisk-kristne relasjonene. Fallwell hadde altså kunnskaper om at det måtte stå jødiske talmudister bak utgivelsen av filmen – ellers kunne han ikke ha truet med at det kunne sprekke opp mellom kristenheten og jødedommen i USA. Hollywood druknet i protestbrev og motskriv om filmen over hele USA – men de ville ikke trekke den ut fra markedet.

 

For noen år siden, sa en velkjent jødisk nasjonal leder at ”Kristi siste fristelse” var den største kommunikasjons-katastrofen mellom jøder og kristne de siste hundre år.

 

De jødiske eierne bak filmselskapet (MCA) hadde ikke regnet med at noen ville ha mot til å klandre det falske jødiske lederskapet.” 

 

 

ISRAEL, BABYLON DEN STORE, GÅR OVER LIK

 FOR Å STJELE SEG LAND

 

 

Det er dette skjøgevesens onde gjerninger, som også står bak all våpenprovokasjon i Midtøsten. Hun er en dreven terrorist gjennom flere desennier, fra lenge før Arafat stiftet PLO i Egypt 1962 med støtte fra president Nasser.

 

Den 22. juli 1946 (jeg ble født bare 12 dager etter, 3. august) fylte jødiske Irgun-terrorister melkekartonger med sprengstoff i kjelleren på King David Hotel i Jerusalem. Etter en påstått varsling på 25 minutter, så gikk dette senteret for den britiske administrasjon i Palestina i luften med et brak. Nittito personer ble drept. Dette terrorist angrepet fra Israels undergravings-styrker imot britisk makt i Palestina, var planlagt av Menachem Begin, senere statsminister i Israel – nå død.

 

Beklager Israel denne udåd i ettertid? Neppe. Begin forsvarte alltid bombingen av senteret som en lovlig militær handling. Utrolig nok, er mange israelere stolte av dette, inkludert  statsminister Benjamin Netanjahu.

 

På 60-årsdagen for angrepet feiret Netanjahu og representanter for Israels høyrefløy en minneplakett i det ombygde King David Hotel. Den hedrer bomberne som frihetskjempere, mennesker med prinsipper, ikke terrorister. Som Begin, så forsvarer moderne sionister 1946- drapene som rettferdig fordi det hjalp til med å drive britene ut av Palestina, og gjorde staten Israel mulig. (Times Online, 20. juli 2006).

 

Det ser ut som kristne evangeliske i USA er enige – Jerry Falwell kalte Begin for ”En stor Guds mann”.

 

Hva er det som gjør angrepet for 60 år siden så viktig i dag? Disse forgangne terroristhandlingene er nøkkelen til den blodige terror og uro som raser i Midtøsten i dag.

 

Begin var en av de mest voldelige pionerene av det moderne Israel.  Et medlem av den polske del av Den Røde Armé; Begin, som så mange tidlige sionister, kom til Palestina fra Østeuropa for å sette ut i livet sin marxistiske ideologi (denne ateistiske voldsmann, som Falwell kaller ”en stor Guds mann”…) innen rammen av en jødisk nasjonal bosetting. I 1946, ville Begin og sionistene ha grepet om hele Palestina for jødene – et mål som ville bety forvisning av arabere fra deres hjem og forretningsliv, som de hadde hatt i 1300 år.

 

Men siden britene stod imellom sionistene og araberne, og respekterte de arabiske rettighetene, så var Begin fast bestemt på å få jaget britene ut. Hans terrorist-bande Irgun, ville ikke la seg stoppe av noen ting.  Alle skjønner vi vel at ikke Gud har hatt noe å gjøre med denne avdøde ateisten? Han skal nok, en dag, få stifte bekjentskap med han som han har foraktet i et helt liv!

 

Ødeleggelsen av King David Hotel var et stort voldelig utbrudd. Men Irguns mest grusomme og ødeleggende terrorhandling fant sted like før FN-delingen av Palestina ble effektiv, med et separat jødisk område, og et annet område for Palestina araberne. Begin og sionistene var fast bestemt på å forhindre at en arabisk stat ble virkelighet, slik det er med deres etterkommere i dag. De planla å avbryte dannelsen av en arabisk palestinsk stat ved å drive araberne ut gjennom terror.

 

Magasinet National Geographic forteller hvordan Begins terror-regime begynte:

 

”Klokken 4 om morgenen den 9. april 1948, overfalt en stor bande med 132 jødiske terrorister fra Irgun og Stjerne-banden, den fredfulle sovende arabiske landsbyen Deir Yassin, vest for Jerusalem.  I åtte grufulle timer, drepte banden over to hundre menn, kvinner og barn. Femten hus ble sprengt med dynamitt. Likene ble lagt i en stabel i et nærliggende steinbrudd og brent, og den mørke skyen med røyk har gjort himmelen over Jerusalem mørk siden da.”

 

Hadde ”Gud” talt til den ugudelige ateistiske marxistiske Menachem Begin om å drepe intetanende sovende mennesker – på denne mest feige og usle lavtstående måten? Aldri i livet. Bak slikt er det bare én person i den åndelige verden: Satan.

 

Israel-venner kan jo ha dette i bakhodet, når de leser om palestinere som bomber jødiske busser osv. i vår tid. Det er barna og de overlevende etter denne grufulle natten utenfor Jerusalem. Begins lederskap sådde drap og ødeleggelse – nå må generasjonene etter ham høste fruktene! En ond spiral av drap – hevn – nye drap – ny hevn – kommer til å fortsette i Midtøsten helt til Jesus kommer fra himmelen i hht. Åp. 19. Israel er ikke den uskyldige part – men er én av partene, og er inne i denne onde drapspiralen. Det er Israel som er arrestanten og forbryteren, og som ble forjaget i år 70 og fradømt landet for sin forbrytelse mot Gud.

 

En sveitsisk representant for Røde Kors var ett av øyenvitnene i etterdønningene fra dette angrepet. Han talte 254 døde, inkludert 145 kvinner; 35 av dem hadde vært gravide og noen av dem hadde magen oppsprettet. En 6 år gammel jente ble funnet i live under en stabel av lik.

 

Magasinet fortsetter:

 

”I dag er det et sykehus for sinnslidende på plassen der drapene foregikk;  Mange anser at en slik anvendelse er tilbørlig. Irgun ledere, som Menachem Begin (som ikke selv var med i Deir Yassin) har benektet anklagen om denne udåd; drapene var et resultat av hva han anser da og nå, som en legitim militær handling. (National Geographic, April 1983).

 

Etter dette brutale angrepet, kjørte Irgun med høytalere på taket gjennom de arabiske strøkene av Jerusalem, og truet med å la samme skjebne ramme alle arabere som ikke flyktet fra Palestina med en gang.

 

Det ble grovt anslått at omtrent 700.000 palestinere tok flukten i panikk, - de forlot slektsgården og sitt nedarvede jordbruk og olivenlunder, hjem og forretninger.  Israel var fast bestemt på å skape problemer for FNs forsøk på å dele Palestina mellom jøder og arabere, og det var ikke vanskelig.

 

By etter by ble tømt for deres arabiske innbyggere, av hvilke en stor prosentandel var kristne i tro. Størsteparten av flyktningene flyktet ikke bare for sionistene, men også for den krig som oppstod idet Syria og Jordan prøvde å stoppe den sionistiske undertrykkelsen og tyveri av land fra araberne.

 

Bevæpnet med den tidens mest moderne våpen gitt dem av Stalin (mange av sionistene hadde jo bakgrunn som ateistiske sovjetere….hvilken røverbande av djevler i menneskeskikkelse!) – og sionistene maktet da å beseire motstanden fra de dårlige organiserte araberne.

 

Det fremkommer ikke offisielt, men det kan være noe bakenforliggende i historien, for denne massakren. Begin omtalte aldri dette, så langt som undertegnede har kjennskap til. Jeg tenker på den uhyrlige arabiske massakren (det var i konsekvens en form for arabisk lynsjemobb, hevngale mot Haganah, helt ute av styring, og ikke noe kaldblodig angrep lik Deir Yassin massakren utført av Irgun) utført mot innbyggerne i Hebron 24. august 1929 – bare 19 år før Deir Yassin massakren. Jeg ville ikke bli forundret om de to massakrene kan koples – gjennom det gamle hevnmotivet mellom jøder og hedninger. Her er vi tilbake til det jeg også har påpekt i min første Israel bok: Det er en ustoppelig ond sirkel av hat, drap, og hevn av drap i Midtøsten. Det er hensiktsløst å rippe opp i historien hvem som har vært verst, hvem som begynte – for det har pågått hele tiden. Men dersom vi setter en ny startstrek fra det øyeblikk da Israel, I MOT GUDS VILJE OG PLAN, besluttet egenhendig å ta tilbake sitt gamle landområde fra før år 70 – så må vi i sannhetens navn og med Bibelen i hånd kunne si at Israel, på grunn av sin nye form for ulydighet mot Jehova, og sitt hat mot Kristus, var den som begynte drapsrekkene i moderne tid.

 

Allikevel vil jeg si til araberne, både kristne og muslimene: Gi opp all hevn – det fører bare ut i katastrofen. Og til Israel, gjør det samme. Slutt drapsrekkene i Midtøsten, slutt å hate Kristus, slutt å være imot Guds vilje – avvent Herrens vilje og råd, når det behager ham å lede nasjonen lovlig tilbake fra utlendigheten og diasporaen. Dere (Israel) har blitt forført og misledet av den ugudelige babylonske fariseismen – jødedommens største ulykke og forbannelse. Det er ikke hedninger som har forårsaket ulykkene i historien, men jødisk babylonisme. Israel har hatt løgnaktige og frafalne åndelige ledere, som har avsatt Moses og profetene, og innsatt seg selv – for hadde Israel bare trodd Moses, da hadde Israel trodd Kristus Jesus, for om ham var det Moses skrev.

 

MOSE FORBANNELSER OVER ISRAEL PEKTE MOT

FREMTIDEN – DET MÅ HA VÆRT EN UHYRLIG

FORBRYTELSE ISRAEL STRAFFES FOR

 

I vanlig rettsforståelse i de fleste land, har det alltid vært slik at straffen skal avspeile alvoret i forbrytelsen som ble begått. Er det en mindre forseelse, i vår tid - for eksempel en fartsovertredelse, får man som regel bot. En alvorlig forseelse kan gjøre at man mister førerkortet, og eventuelt får fengselsstraff.  Men et mord eller drap, sender uansett den kriminelle i fengsel dersom han var tilregnelig i gjerningsøyeblikket.  Noen land sender forbryteren til henrettelse – flere stater i USA har denne rettsforståelsen når grove forbrytelser som overlagt drap, begås.

 

Denne forståelse ligger også i bunn for all straff som Herren Jehova utmålte mot de som brøt hans forskrifter, altså Israel.  Ikke bare Israel, men også verden for øvrig i tiden før Israel, ble hardt straffet for opprør og vantro, slik som vannflommen, og siden spredningen ved Babels tårn.

 

Når vi så leser den absolutt UHYRLIGE forbannelsen som profeteres og loves Israel i fremtiden for ulydighet – forstår vi at deres synd var meget graverende og en forferdelig ond gjerning imot Gud Herren, som bare har vist nasjonen godhet fra dag en. 

 

Mange uvitende humanetikere og ateister, er blottet for normal rettsforståelse, og nekter å forstå en at god Gud også kan sende straff mot dem han elsker. De mener at Gud ikke er til å tro, nettopp fordi de leser om de blodsutgytelsene som GT beskriver ved de forskjellige hærtoktene, og de mener at Gud ikke kan være god i det de leser denne mosaiske forbannelsen fra 5. Mos. 28 – og de bruker dette som deres kjepphester i sin polemikk imot kristentroen og all religion. I vers 62 beskrives sluttresultatet, som også beskrives av Sak. 13, 8 – at bare en liten rest skal bli igjen av Israel ved Herrens gjenkomst, så svær vil den forbannelsen være som rammer dem for deres babelske ugudelighet, frafall og onde gjerninger i historien:

 

”Bare en liten flokk skal bli igjen av dere – dere som var så tallrike som himmelens stjerner – fordi du ikke hørte på Herrens (Kristi), din Guds røst.”

 

Domspremissene som vi leser oss til i 5. Mos. 28 er at dommen skulle strekke seg over en lang tidsperiode. Den ene plagen større enn den andre…slik at de skulle tjene sine fiender  ”..som Herren skal sende i mot deg, i hunger og tørst og i nakenhet og i mangel på alt. Han skal legge et jernåk (romerhærene) på din hals til han har ødelagt deg.”  Her har vi ulykken i år 70, fordi de ikke hørte på apostlene som Gud sendte dem.

 

Kapittel 28 om forbannelsen, avsluttes med Mose’ kjente profeti om at de skulle føres tilbake til Egypt på slaveskip, noe som ble oppfylt år 70-71 – da slavemarkedet i Egypt ble helt overmettet og sprengt av disse fangene, og måtte slippes fri, og de flyktet ut i hele Midtøsten. De hadde solgt Jesus for 30 sølvpenninger (en vanlig pris for slaver) – nå ble de selv gitt bort, da de ikke lenger hadde markedsverdi!

 

Men det merkeligste er ikke at de straffes og holdes under straff og forbannelse i hele deres utlendighet, hvor enn i verden de oppholder seg – men selv ved tilbakekomsten til deres opprinnelige landområde i endetiden, skulle de fortsatt være under forbannelse for deres vantros skyld. Det gamle skjøgevesen som Gud stemplet gjennom refsen i Esek. 16 – er i live helt ut i endetiden, og ved tilbakekomsten til Israel sier Moses om dette:

 

”Når du av hele ditt hjerte og hele din sjel omvender deg til Herren (det er Kristus, Jesus) din Gud og hører på hans røst i alt det som jeg byder deg i dag, både du og dine barn, DA (ikke før!) skal Herren din Gud gjøre ende på ditt fangenskap og miskunne seg over deg. Han skal IGJEN SAMLE DEG (se Matt. 24, 30-31 – og samlingen av alle de utvalgte ved Jesu gjenkomst) fra alle de folk som Herren din Gud hadde spredt deg iblant. Selv om dere er drevet bort til himmelens ende, så skal Herren din Gud samle deg og hente deg der.” (5. Mos. 30, 2-4).

 

Da forstår vi at selv om Israel – i deres store selvtekt og ulydighet mot dommen i år 70 – er blitt en nasjon og bygger opp Israel siden 1948-vedtaket, så er de ennå under FANGENSKAPET. De er altså ennå under den nasjonale forbannelsen og har ikke kommet inn i sitt kall som en nasjon satt over hedningenasjonene.  De skal jo ikke komme ut av dette forbannelsens fangenskap, før de hører og lyder Kristi røst og ord (tilbudet om Kongeriket, som gjenopptas ved Elias og Moses og de 144000 israelittene i Åp. 7 og 11) – og de vil ikke omvende seg til Kristus før de ser døden inn i øynene under den store trengselstiden som Jesus profeterte i Matt. 24.

 

Her må vi ikke glemme Herrens prinsipp: De kan bare komme tilbake FRA DET ØYEBLIKK GUD IGJEN KALLER PÅ DEM. De kan altså ikke på egenhånd bare omvende seg når som helst, og vips, så kommer Jesus. Nei, Peter la ut betingelsene for å kunne få Kongeriket opprettet – nemlig at de kunne få dette etter at Gud først kaller de opp, det vil si gjennom utsendte profeter:

 

Apg. 2, 39: ”For løftet tilhører dere (Israel) og deres barn, alle dem som er langt borte (spredt utenfor landet) så mange som Herren vår Gud kaller til.”

 

Dette nye kallet vil komme gjennom Elias og Moses (Åp. 11) – og først da kan Israel handle som om de er tilbudt å få tildelt Israels land. Om de da omvender seg, så går Mose ord fra 5. Mos. 30, 2-4 i oppfyllelse. Det er bare omvendelsen til Kristus på Elias’ og Mose befaling, som gir innløsende og befriende effekt i forhold til den gamle forbannelsen fra 5. Mos. 28, som nasjonen jo valgte.  Hvis kristne i deres uvitenhet i GTs lære, overser dette viktige ordet fra Gud, så blir man helt misforstående også til alle andre ting som vedgår Israels ve og vel.

 

 

VAR DET GUD SOM SLOSS FOR ISRAEL?

 

 

Kristensionister i vår tid, samt jødene selv, gjengir den vanlige sionistløgnen med palestina-problematikken, med at seieren over Palestina araberne og etableringen av Israel som egen stat, er en inngripen gjort av Gud. De gjør krav på å bli trodd når de hevder at himmelske englehærer kjempet på Israels side imot araberne, slik Gud kjempet på Josvas side i Det gamle Testamente. Har leseren hørt noe så sprøtt i hele sitt liv?

 

For sannheten er at staten Israel ble ”født” illegalt gjennom de mest umenneskelige, ugudelige terror-handlinger noensinne. Fra bombingen av Hotel King David til Deir Yassin massakren, så vel som mange andre massakre av arabere. Det er åpenbart at geværer og kanoner -  ikke Gud, var makten bak opprettelsen av Israel i 1948.

 

I USA har jødisk eide TV-media demonisert araberne, sier Dr. Ted Pike. Og selv om araberne den gang svarte med vold, så var det Israel og Irgun som stod ansvarlige for den største delen av myderiene (se Wikipedias liste (engelsk) over massakrene i krigen i 1948, www.wikipedia.com ).

 

 

 

ROTEN TIL MIDTØSTEN UROLIGHETENE

 

 

Kristus påla sine etterfølgere å ha medfølelse med de som var ”falt blant røvere” - (som i vår tid bl.a. er palestinerne) i denne verden, nedslått og slengt ned i grøfta for å dø. Men i stedet for å opptre som den gode samaritan i lignelsen, gjør Kristi etterfølgere i vår tid det utenkelige: De gjør felles sak med de sionistiske fariseere som går forbi på den andre siden av veien. De som har gudsfryktighets skinn, men fornekter dens kraft, som er Kristus. Slike skal en vende seg i fra, sa Paulus til Timoteus.

 

Urettferdigheten med Israels beslaglegging av palestinsk land er rystende. Men enda verre er det med blindheten til kristne ledere i vesten, de som ser på dette tyveriet og tror at Gud står bak det.

 

Nei, det er nok den gamle skjøgen Israel, hun som falt fra Herren med sitt religiøse horeliv – og som gjerne går over lik for å kunne finne et reir der hun kan invitere inn en ny ektemann, - og det blir Antikrist.  ”Jeg sitter som dronning, og er ikke enke, sorg skal jeg aldri se!”, sier skjøgen til seg selv, Åp. 18, 7.  Men Guds rettferdige apostel Paulus, har profetert om henne: ”Når de (hun) sier: Fred og ingen fare! Da kommer en brå undergang over dem (henne) og de skal ikke unnfly.” 1. Tess. 5, 3 – det er Antikrist som vender seg imot skjøgen og brenner henne opp med ild. Hun skal få tilbake slik som hun selv har behandlet de hun har plaget og drept i historien. Åp. 18 sammen med Jer. 16, sier faktisk ”GI HENNE DOBBELT IGJEN”.

 

Hvorfor fortsetter kamp å rive Midtøsten i filler? Israelsk urettferdighet mot palestinerne er den overordnede årsaken til problemet, og grunnen til at den arabiske verden fra Marokko til Indonesia, syder av hat mot Israel. De er grepet av et ”rettferdig sinne” på grunn av den stadige mishandlingen av deres palestinske brødre.  Samtidig er palestinerne grepet av frykt for hva Israel vil gjøre med dem.  Problemene i Midtøsten bare tårner seg opp, og hvorfor?

 

Fordi kristne overser den bibelske standard for at et folk kunne inneha dette landet i Midtøsten – bare ved lydighet til Gud og hans bud, kunne jødene få sitt land tilbake. 3. Mos. 18, 28 lovte et ulydig Israel følgende:

 

”For da kommer landet TIL Å UTSPY DERE, fordi dere (ved synder) gjør det urent, likesom det spyr ut de folk som har vært der før dere.” (Folkene før Israel, var kanaanittene, j.fr. Josva – og ble drept på Guds ordre)

 

Det er derfor at et uomvendt Israel, som hater Kristus, på ingen måte tillates å bo der i den tilstanden. I USA særlig (og det har spredt seg også til Skandinavia) oppmuntrer kristne til at man må støtte Israel både militært og moralsk – og gjør dermed nasjonen til en super-tyrann i Midtøsten.  De tror løgnen om at arabere eventuelt skulle være annenrangs i forhold til jødene. De har tatt Guds ord ut av sammenhengen, og tenker at det er jøde først, uavhengig av Bibelens moralstandard. Deretter greker, og forstår ikke at dette opphørte da Gud kastet dem ut av landet i år 70.

 

De er under forbannelsen fra Herren, for sin stygge vantro og sitt opprør mot Kristus. Det er på grunn av denne store feiltolking av Bibelen, både av USAs lederskap og av kristenheten, at Midtøsten holder på å forblø seg.  Sannelig, skjøgen er et morderisk monster og blir enda verre når Antikrist en dag kommer.

 

 

DET ENESTE ”TROSSAMFUNN”

SOM VENTER PÅ ANTIKRIST, ER ISRAEL

 

 

At den ulovlige og falske ”Alia” – tilstrømmingen av jøder til Israel siden 1948 – er planlagt og fremmet av Satan, er hevet over tvil. Gud spredte nasjonen for at de skulle være ute blant oss i hedningenasjonene, inntil han sender Elias som skal sette alt i rette skikk, og til sist, inntil Jesus kommer. Gud har ikke på noe punkt reversert sin avgjørelse fra år 70 og spredningen. Man kan anse Israel å være som en straffange, som rømmer fra sin straff, og vil tilta seg den komfort hun hadde før straff ble iverksatt. Og kunnskapssvake kristne støtter denne rømte straffangen – blindt!

 

Allerede i apostlenes levetid fantes de antikristelige krefter i virksomhet.  1. Joh. 4, 36 avslører:

 

”…og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. 4: Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.  5: De (jøder som har antikristelig ånd) er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører dem.  6: Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi (skiller vi på) sannhetens ånd og villfarelsens ånd.”

 

Antikristens ånd viste seg i de jøder og proselytter som stod Johannes og de øvrige apostlenes forkynnelse imot. De vantro jøder, av Paulus kalt for ”Vantroens barn”. Slike som har skinn av gudsfrykt (der de ofret i templet osv.) men fornektet kraften i gudsfrykten: Jesus Kristus.  Det er bare den vantro jødedom som blir stemplet slik i Bibelen, aldri noen vanlig kristen.  Å fornekte kraften i gudsfrykt kan ikke anvendes mot den som tror Jesus – det kan bare brukes om en vantro jøde, som tilsynelatende kan se ut som om han frykter Gud, men innvendig er imot Jesus som Messias. Disse skulle de troende vende seg ifra, skrev Paulus til Timoteus! (2.Tim. 3, 5). Leseren får bære over med at jeg igjen siterer disse viktige ordene fra Paulus’ lære til menigheten.

 

I versene fra 1. Johannes’ brev, ser vi at det er de som er besjelet av ”antikristens ånd” som forventer at selve Antikrist skal komme – den erstattende messias, han som ikke er Jesus, men en fremmed.  Apostelen stempler disse som venter en annen messias, som slike som drives av ”villfarelsens ånd”, som er det samme som å være under innflytelse av antikristelige åndskrefter.

 

JØDEDOMMEN – NOTORISK HATER AV KRISTENDOMMEN

 

Slik åndskraft ytrer seg ikke bare negativt om Jesu person, slik vi har sett fra den babylonske Talmud og Kabbala, med mye spott og falske påstander om Jesus. Den ytrer seg ikke minst igjennom at de som drives av denne fariseiske babylonske sataniske åndskraften, også har lagt all klassisk kristendom for hat – og gjør sitt ytterste for å dra den ned i søla, der de kan tråkke på den.

 

De bruker nettopp sine mediamuligheter til dette formålet. Hollywood og de store TV-kanalene (som forlengst har blitt verdensomfattende) rakker ned på all type kristendom som fremsetter Jesus som Messias.

 

Man henger ut kristne som tyver, horkarer, løgnere, homoer, svindlere, mordere og incestuøse voldtektsmenn. Samtidig kommer filmer der den talmudiske jøde, Bar Mitzva feirende sådanne (den jødiske motsvarighet til den kristne konfirmasjon), ”redder verden” (se ”Independence Day” og liknende jødisk talmudisk filmsøl).

 

Særlig er det det klassiske ”kristne USA” som får gjennomgå først og fremst. I alle de råtne Hollywood filmene produsert av jødiske eierinteresser, finner vi oftest at den ”kristne” er en forbryter som takker Gud for at han klarte å drepe en av sine motstandere, og gjerne mens kristne symboler som et kors, ses hengende rundt halsen på forbryteren (se ”Spesialisten”, med Sylvester Stallone og Sharon Stone). Politiet (i USA er det massevis av kristne troende som er ansatt i politiet og sheriff-embetet) blir uthengt som ren dritt: De er narkoselgende illojale forbrytere som bruker politifasaden til å sko seg på, de samarbeider med gangsterligaene. Skurker og tyver fremsettes som helter og rettskafne, og politi og kristne som slasker og de mest usympatiske ”rasshøl” i denne verden. Og verden hjernevaskes med dette filmsølet fra de talmudisk orienterte jødene som arbeider intens med én dag å få frem deres egen utvalgte ”messias” – som skal lede Israel til storhet.

 

Lenge nå (se andre Israel-artikler om dette) har krefter i Israel og i USA arbeidet sammen for en plan om å sette opp et tredje tempel i Jerusalem.  Der skal jødene innsette sin påtenkte konge og messias. Mor til skjøgene og stygghetene på jorden, det vantro samlede nasjonale Israel, skal gi sin påtenkte konge en riktig kongelig mottakelse som skal vises på alle TV-skjermer i hele verden over de jødisk styrte storkanalene som CBS, NBC og ABC. Og dette ugudelige skjøgesystemet blir altså støttet og finansielt hjulpet av mange kristne organisasjoner – slike jeg nevnte i min forrige bok om Israel.  Den kristne sionismen, er medløpere og medskyldige til det blod og de drap som Israel, mor til skjøgene og stygghetene på jorden, står bak og har utgytt både nå og i den ytterste endetiden, når trengselstiden blir på det verste.

 

Surdeigen fra fariseismen har allerede trengt inn og gjennomsyret disse kristne – kanskje i en så stor grad at det begynner smått å bli grunn til å stille spørsmålstegn ved deres form for ”kristendom”?  Kan man være genuint kristen, med ren tro på Jesus som Messias, og samtidig støtte den babylonske israelske skjøgen, - støtte Guds fraskilte og hatefulle ekshustru med penger, slik at hun fortsatt kan propagandere sitt hat over hele verden, der hun forbanner den mann som hun opprinnelig skulle vært gift med: Jesus Kristus?  Jeg mener at det nå er tiden for alle kristne til å velge side: Vil du stå på Jesu side – han som ble hengt opp og i snart to tusen år er blitt løyet om og spottet av sin ekskone Israel; eller vil du løpe med den blodtørstige sataniske talmudiske babylonske jødedommen i dens antikristelige verdensplaner?   Se til å våkne opp!

 

1. Johannes 4 sitert ovenfor, når vi leser hele kapittelet, impliserer at det er UMULIG å både gå med det vantro Israel (villfarelsens ånd) og å gå med den troende messianske kristne (sannhetens ånd). Brevet peker tydelig på at man kan ikke ”tjene to herrer” – både antikristens ånd og sannhetens ånd. Men det tror alle de sprø ”Israel-vennene”. De går på sine søndagsmøter og synger herlige kristne sanger om hvor høyt de elsker Jesus Kristus; de hører ildfulle Jesus-sentrerte oppbyggelsesprekener, og har himmelen i siktepunktet.  Men i hverdagen, så slår man plutselig helt om, og løper med Guds verste fiender på denne jord, de som har antikristens ånd, som også er villfarelsens ånd, og skal ”trøste” og støtte mor til skjøgene og stygghetene på jorden, det fariseiske talmudiske babylonske Israel, nasjonen som nå samler seg for å gå imot Jesus Kristus.

 

Man kan ikke bare dekke seg hele tiden bak uvitenhetens ”fikenblad” – og si: ”Men jeg visste jo ikke dette som Jan Lilleby  og andre nå påpeker.”  Jo da, du visste at den vantro jødedom er Jesus hatere. Men du tror bare at man allikevel skal prøve å ”hjelpe de til å se at Jesus er Messias” – og du har tatt imot ledelse fra de som blindt propaganderer for staten Israel, uten i det hele tatt å tenke over hva du gjør.  Det er bedre at du står frem og sier: Jeg tok feil. Jeg har løpt med Guds fiende, staten Israel, mor til skjøgene og stygghetene på jord, hun som er drukken av de helliges (profetenes) blod, og av Jesu vitners (apostlenes) blod – som sitter på syv fjell, de syv høydene i Jerusalem; som er Herzel, Scopus, Golgata, Oljeberget, Moria,  Sion og Overtredelses-berget (eng.= Hill of Offense).  Når begynte hun å ”sitte på høydene i Jerusalem” – før eller etter sionismen oppstod? Den begynte i det den ble en stat i 1948 – og kunne forvare sin selvtekt med våpen i hånd. Men hun har sittet på disse høydene også tidligere.

 

Det blir noe komisk/tragisk over kristne – som har lest Bibelen i 30-40  ja, 50 år, og ennå ikke har fått såpass kunnskap inn i toppetasjen, at man forstår at Jesus mente det han sa: ”Dere (Israel) skal ikke se meg, før dere sier: Velsignet være ham som kommer i Herrens navn.”  Med andre ord, jødedommen vil ligge nede og uten Guds velbehag og velsignelse HELT TIL JESUS KOMMER.

 

Trengselstiden profetert i Matt. 24 og i Åpenbaringsboken, er klimakset fra Guds side, der forbannelsen over nasjonen kommer til det verste stadiet. Det blir slik at grusomme ”Skorpion-vesener” (Åp. 9ff) kommer, engleskapninger ”som bringer ulykke” og plager Israel slik at de ønsker seg døden, men får ikke dø. Dette er satanengler fra universet, og det står om slike vesener også i Salme 78, 49: ”Han sendte mot dem sin brennende vrede – harme, forbitrelse og trengsel, en skare av engler som brakte ulykke.” Dette var mot Egypt, men dette skal i endetiden vendes mot Israel. Moses profeterte om dette (5. Mos. 28ff), Jesus profeterte om det, Peter profeterte om det, og Paulus og Johannes. Men allikevel så leser sløve kristne bibellesere like forbi disse sannheter, og begynner å løpe i skjøgens ærende? Forstå det den som kan. Og så blir mange slike sinte og forarget på min undervisning og avsløring av skjevhetene – i stedet for å bli sinte og forarget på seg selv, og sin egen mangelfullhet i bibellesingen.

 

 

DEN INDIVIDUELLE JØDE – OG DE TALMUDISKE

JØDER SOM STÅR BAK ISRAEL

 

Her må vi ikke ”rette baker for smed”. Jeg vil ikke at kristne skal unnvike og tie overfor den individuelle jøde ofte en ”mannen-i-gata” type, som ikke vet mer om sin egen jødetro enn det en gjennomsnittlig nordmann vet om Bibelen og evangeliet. Disse helt ordinære og intetanende jøder har mer enn nok med hverdagens slit og slep, lik de fleste mennesker har. Selvsagt bør han få høre nådeevangeliet når det gis anledning. Vi må aldri finne på å ringeakte en jøde, bare fordi størstedelen av hans folkegruppe har fornektet Jesus. Vi lever i nådens husholdning, og nåden må prege oss mer enn noe.

 

Men det er den konspirative, sammensveisete maktorienterte fariseiske Jesus-hatende jødedom – det vil si lederskapet - som Paulus advarer imot, og som er del med nasjonen i dens myrderier av de rettferdige, så langt tilbake i tid at Jesus regnet opp helt fra da Abel ble drept av Kain!  Matt.23ff.

 

Det kraftigste uttrykket for denne type antikristelige jødedom, er selve staten Israel – uansett hvem som sitter i regjering, uansett hvem som til en hver tid sitter som statsminister eller forsvarsminister osv. Selve staten – dannet av de ivrigste sionister – er helt og holdent antikristelig, og motarbeider enhver jøde som blir kjent som en Jesus-troende jøde. Vil du ha dette bekreftet, så ta kontakt med de messianske jødene i Israel.  Du kan se den engelskspråklige nettsiden til deres forsamling i Jerusalem på www.netivyah.org  der du får email muligheter. Menigheten kaller seg for ”Israels Hyrde” – på hebraisk uttales det som ”Kehilat Roeh Yisrael”.  Be for alle slike! Støtt alle slike som elsker Jesus Kristus! Disse jøder er rettferdiggjort i troen, og skal ikke ha del med Guds straff over babylon-Israel. De vil bli åpenbart med Kristus i herlighet når dagen er inne (Kol. 3, 1-4) lik resten av menigheten i verden. ”Her er ikke greker, her er ikke jøde…men Kristus er alt og i alle” (Kol. 3, 11). Disse troende jøder er et mirakel av Gud, i en ond tid. Jeg velger å se forbi deres jødisk-kulturelle overdrivelse av det spesielt jødiske (klesdrakter, torarull, menora, osv.) – de har kanskje ikke ennå sett så klart Kol. 3, 11 – der vi finner jøde og hedning helt utjevnet. Og at nåden ikke skal koples til Mose lov (Ef. 2, 15).  Men de tror i allfall på Jesus Kristus, hvilket er det aller viktigste. Det skal etter sigende være omkring 10-12000 (2009) messianske jøder i Israel. Med andre ord, en minoritet. Husk også at disse blir en minoritet-i-minoriteten, fordi det er bare 35% av jødedommen som er i Israel. Det er betegnende for staten Israels vantro og babylonisme, at disse messianske troende, må beskyttes mot Israels byråkrati og politivesen!  De forfølges.

 

Så, kjære kristne bror og søster, vi må skille kraftig på disse to typer av troende. Bare den individuelle jøde har anledning til å bli en Jesus-troende helt konsekvent. For så snart det er kjent at noen har begynt å tro Jesus som Messias, så blir de gjort til ”ikke-personer”, nesten verre enn det syn den uoffisielle jødedom har på oss hedninger.

 

Vi skal som kristne forkynne nådeevangeliet uten å markere forskjell mellom hedning og jøde. For i menighetens tid har Gud utjevnet dette – se Kol. 3, 11 og Ef. 2, 15. Menighetens misjonsoppdrag finner vi i Ef. 3, 9 – vi skal forkynne hvordan det har seg med åpenbaringen av hemmeligheten om menighetens husholdning, og fortelle folk at de kan bli frelst helt utenom jødedommens løfter om et Kongerike på jord. Mens Israel ligger nede og er falt i vantro, så forkynner menigheten fri nådefrelse, uten Mose lov, uten vanndåp, uten mirakelgavene gitt det troende Israel – og uten at Kongeriket på jord er frelseshåpet. Det er himmelen som er vårt frelseshåp. Derfor bør vi sørge for at ikke bare hedningen får høre dette, men også den individuelle jøde, hvor vi enn treffer ham. Når et menneske kommer til tro, er han straks satt med Kristus i himmelen – og jorden som sådan vedkommer ikke vår tro. Vi har himmelen som mål, men må slepe oss igjennom de resterende år vi har på jorden, og lider da av mye av det samme som resten av verden lider av (Kol. 3, 1-4; Tit. 2, 11-13). Derfor formaner Paulus at vi må vandre viselig, og kjøpe den beleilige tid, for dagene er onde (Ef. 4, 17-19; 5, 15-16).

 

I Ef. 4 formaner Paulus imot det typiske hedenskap…hedningen som fulgte sitt tomme sinn, en formørket forstand, og fremmed for livet i Gud (i motsetning til den troende jødedom, som kjente livet i Gud) – og at hedningens uvitenhet skyldtes deres forherdete hjerter. Så vi som er hedninger, har også hatt noen svin på skogen. Vi var én gang ulydige, da Gud måtte stige ned og forvirre tungemålet ved Babels tårn – og spredte folket utover verden.

 

Slik gikk det og med den vantro ulydige jødedom.  Og i Ef. 5, 6-7, sier Paulus om den vantro jødedom: ”La ingen bedra dere med tomme ord! For det er på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn. 7: Gjør derfor ikke felles sak med dem!”

 

 

ISRAEL ER NÅ PÅ UTKIKK ETTER

EN ANNEN EKTEMANN ENN KRISTUS – DET BLIR

ET GIFTEMÅL MED ANTIKRIST!

 

Staten Israel i all dens sionistiske selvtekt, er dannet i den hensikt å kunne ”invitere” inn til giftemål, en ny ektemake – ikke Herren Kristus, som Gud hadde utsett for Israel – og som hun forkastet.

 

Men i sitt avsavn av den prestisje som følger med å være ”hustru til Herren”, søker hun en annen mann. Hun vil ikke avvente Guds rettferdige straff med det eksilet hun har hatt i nesten 2000 år. Hun hater sin fraskilte mann, Kristus, og vil utfordre ham med å gifte seg med et ugudelig vesen som i Bibelen kalles Antikrist (1. Joh. 4, 3).

 

Hør bare hva denne endetidens Jesabel og skjøge sier om sin situasjon, slik Johannes fikk vite på Patmos. Åp. 18, 7:

 

”…Jeg sitter SOM DRONNING og er ikke enke, sorg skal jeg aldri se!”

 

Hun har fått sin mann, Antikrist, en ugudelig Satans sønn, som gjør at hun sitter som dronning blant nasjonene. Hun kunne ikke utvente og avtjene sin utmålte straff, som eksilet fra Israel var ment som siden hun ble forjaget i år 70 – men måtte ta seg selv til rette, trosse sin opprinnelige manns, Kristi vilje – og ender ut i en katastrofe. Mens hennes utro og griske mann, Antikrist, tyven, gjør seg klar til å myrde, brenne og ødelegge sin nygifte kone (se Joh. 10, 10 om tyven, Antikrist) – lirer hun innbilsk av seg denne selvbedragets lekse,  ”Sorg skal jeg aldri se!”.  Om dette er det at Paulus lærer i 1. Tess. 5, 3  at når Israel i endetiden sier ”Fred og ingen fare”, DA kommer en brå undergang over dem, som veer over den gravide, og de skal ikke unnfly”. Det er dommen over Babylon den store, mor til skjøgene og stygghetene på jorden, hun som får sitt pass påskrevet av Herren Allmektig i hans store vrede – han tillater at de ti EU-kongene går  sammen med Antikrist, og svir av Jerusalem.

 

Åp. 18 er en nøyaktig profetisk beskrivelse av hva som skjer idet denne sammensvergelsen rammer skjøgen, som en dom fra Herren – der han lar Satans sønn Antikrist dra slipesteinen, eller tenne lunta.

 

Vers 15 sier skrekkslagent:  ”De som handler med slikt, de som er blitt rike ved henne (skjøgen), skal stå langt borte i redsel for hennes pine, gråtende og sørgende, og si…..”

De blir vitne til at Jerusalem brenner – og klager over at deres fortsatte fortjenestemuligheter nå går i vasken. De kan ikke lenger gjøre seg rike med gods og gull som er kanalisert gjennom det fariseiske babylonske handelsmaskineriet og mediamonopolet som Jerusalem vil utøve i endetiden.

 

Men i vers 20 finner vi jubel og glede over denne skjøgebyens undergang og straff:

 

”Fryd deg over den, du himmel, og dere hellige, og dere apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den for dere!”  Det går igjen med Jerusalem, slik det gikk i år 70, som på maleriet her.

 

Hallo, alle Israel-venner: Vil dere fortsatt støtte denne åndelige hore, Babylon, skjøgen Israel og som har Jerusalem som sin paradeby? Kanskje du vil være blant disse som står langt borte og klager over at byen blir avsvidd av Herren?  Vil du gjøre ”felles sak med dem” – slik Paulus fraråder oss i Ef. 5, 7?

 

OVERTROEN PÅ AT ISRAEL BLIR BEDRE OG BEDRE,

BARE VI HJELPER DEM TIL Å KOMME TIL LANDET

 

 

En helt skakkjørt overtro på at Israel vil bli bedre og bedre, og komme nærmere og nærmere i hellighet og tro, inntil den dag da de endelig samlet vil ta imot Jesus, er utbredt innen største delen av kristenheten. Det er fordi man har lest bare ”lykkeprofetier” om Israel, eller hørt på de falske lykkeprofetene som har stått og sagt ”Trøst, trøst mitt folk.”  De leser Bibelen helt ut av sammenheng.

 

Det er faktisk, i henhold til Bibelen, det motsatte som er tilfellet. Bare en lettfeldig liten tur innom Åpenbaringsboken, Sakarja 12-14 eller Matteus 24, vil være nok til å dokumentere dette.

 

Det vil ikke bli bedre med Israel fremover. Hun vil vokse i ugudelighet og antikristelighet og villfarelsens ånd, definert tydelig i 1. Joh. 4 – inntil hun befinner seg midt inne i et inferno og et klimaks som likt det vi nettopp leste fra Åp. 18 og dommen over nasjonen og byen Jerusalem i den antikristelige ødeleggelsen som Jesus spådde i Joh. 10, 10. Det Jesus sa i Joh. 10, 10 var i realiteten en sterk profetisk advarsel om denne ulykken i endetiden, men Jesus visste at han talte for døve ører, og gjorde undere for blinde fariseiske øyne (Jes. 6ff).  Det synes som om mye av denne blindhet og døvhet har rammet store deler av kristenheten, for de forsvarer Israel, som om hun ikke skulle ha gjort noe galt. ”Dere farer vill”, sa Jesus til fariseerne, ”fordi dere ikke kjenner Skriftene, og heller ikke Guds kraft”. Det samme kan man si om slike som i deres åndelige blindhet støtter og gir support til Babylon, skjøgen Israel i endetiden.  Mangel på rett kunnskap i Guds ord, kan virke katastrofalt inn på den troende som sluntrer unna i det ansvaret som vi har fått med å se til å forstå hva Bibelen sier oss.

 

I Esekiel 43, finner vi at det nye templet er reist (i synet om fremtiden), etter at byen er begynt å bli gjenoppbygget etter dommen i Åp. 18, - og Herrens herlighet fyller det. Da sier engelen til Esekiel om dette:  (vers 7)

 

”Han sa til meg: Menneskesønn! Dette stedet er for min (Jesu) trone, det sted hvor mine føtter skal stå. Der vil jeg bo blant Israels barn til evig tid. Og Israels hus skal ikke mer gjøre mitt hellige navn urent, verken de eller deres konger, med sitt horeliv og med sine kongers døde kropper og med sine offerhauger…”

 

Dette betyr helt klart at Israels fordervelse, umoral, vantro og skjøgevesen vil finnes i Israel helt frem til Jesu komme fra himmelen.

 

Esek. 43 samstemmer med Sak. 13 der vi ser at en opprenskning og streng utryddelse av falske antikristelige profeter finner sted. De falske profetenes egne foreldre, skal spydstikke dem til døde mens de profeterer – og ha Herrens velsignelse til å være bødler på denne måten (Sak. 13, 3).

 

Disse falske profetene – som lød Antikrist – men som smisker og legger seg flate for Jesus når han kommer fra himmelen og tar dem på fersk gjerning (!), er det som Jesus profeterte om i Matt. 7, 22-23: ”Herre, Herre! Har vi ikke profetert i ditt navn (det kan være i ”Messias’” navn, det vil si mens de lød Antikrist), drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?  Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg dere som gjorde urett!”  Paulus bekrefter at det i Antikrists tid skal bli gjort tegn og under (2. Tess. 2, 9-10). Det blir både Antikrist og hans medløpere, de falske profetene i endetidens Israel, som står frem med slike falske tegn og undere, utdrivelse av onde ånder osv.

 

Den kristne sionismen med dens talsmenn i vår tid, redder seg fra en slik dommens medfart bare fordi vi nå lever i en tid der ikke Gud stiger ned og utøver øyeblikkelige dommer. Ellers ville Herren sørget for å ta livet av slike som lyver og serverer lykkeprofetier over dagens antikristelige Israel, det er garantert. Men ved Jesu gjenkomst skal alle disse som drev falsk profeti i messias’ navn, drepes og slik ikke få komme inn i Kongeriket i Israel. I en annen lignelse sa Jesus om seg selv i forhold til slike som ikke ville ha ham som konge: ”Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øyne!” ( Luk. 19, 27).

 

I Luk. 19, 14 ser vi i Jesu lignelse det som siden skjedde med den babylonske talmudiske fariseismen – den har ropt ut sin vantro til verden i flere århundrer etter Jesu himmelferd:

 

”Men hans landsmenn (jødene, fariseerne) hatet ham. De skikket sendemenn etter ham for å si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss!”

 

Disse sendemenn som har ropt ut sin motvilje mot Jesus som Israels Messias (konge, salvet) har vært alle de hatefulle rabbinere i den babylonske talmudiske historien – som i deres store overmot og hat har festet sine utsagn ned på papir, beviselig og dokumentert for all verden.  Snakk om å grave en grav for seg selv, eller å legge løkken omkring sin egen hals?

 

 

 VÅR TIDS FARISEERE VIL HELST SKJULE

DET TALMUD EGENTLIG LÆRER – FOR FOLK

UTENFOR JØDEDOMMEN.

 

I så godt som alle synagoger i verden, ligger Talmud og Kabbala tilgjengelig for rabbiene.  Antakelig er dette også tilfelle i Norge – men har ikke fått dette bekreftet, og derfor blir det bare som en antakelse.

 

Går man så til bibliotekene, finner man lett Bibelen og Koranen, - den kan leses fritt og åpent av alle og enhver i dette land, og i største delen av verden for øvrig. Men Talmud og Kabbala får man ikke tak i uten videre. 

 

Hvorfor?  Ganske enkelt fordi judaismen lærer at ”Goyim” – hedninger, som prøver å kikke inn i den lov som Talmud lærer, fortjener døden. Det er hva Talmud sier om dette!  I Encyclopedia Judaica – jødedommens årbok, sies det følgende om dette: ”Talmud forbyr at en hedning blir undervist i loven (Loven: Dette er Talmud og Zohar, ikke Bibelen) – arven til Jakobs forsamling/menighet. ”  R. Johanan sier om en slik person, som underviser hedninger fra Talmud: ”En slik fortjener døden”.  Sanhedrin 59a, Hagigah.

 

I tråd med dette, så gjør jødiske ledere det klart overfor kristne læreanstalter (særlig i USA, ihht. Dr. Ted Pike) at de ikke vil tolerere at det forskes og studeres i Talmuds lære om hva jødene tror om Jesus Kristus, kristenheten og hedningene (goyim).  I USA, sier Dr. Pike, har de fleste kristne læreanstalter tatt denne trusselen fra rabbiene alvorlig, og våger ikke ta frem Talmud og avsløre dens ugudelige lære. De er redde for å bli skjelt ut som ”anti-semitter”.

 

Alle som ønsker å selv lese fra disse sitatene i Talmud og Zohar kan bare gå til http://www.truthtellers.org/alerts/readtalmudlately.html  - da kommer du inn i en artikkel der Dr. Pike skriver om det samme jeg nettopp har nevnt, og i slutten av artikkelen finner du kopiert inn disse sidene fra jødedommens lærebok. En lære som for all del ikke må komme oss hedninger i hende.

 

Det er jo veldig logisk og enkelt å forstå dette: Da vet rabbiene at deres integritet vil dale kraftig i verdi, i offentlighetens øyne. Den krigerske nasjonen Israel vil komme i et meget dårlig lys, fordi vi kan bevise at det fremlæres dødsforakt imot alle folk utenfor jødedommen – folk som kan unnværes, ja – helst bare drepes.

 

Jeg får følgende konklusjon, nokså utvunget og helt naturlig ut fra hva som nå er bevist innen vår tids jødedom, sammenlignet med endetidsprofetiene:  Både jødene selv – som ett folk – er blitt gjort til babylonere, ved at de levde i Babylon i cirka 1600 år, før de ble jaget ut i det ellevte århundre - og dernest er selve læren å betrakte som babylonsk, i særlig grad Zohar eller Kabbala – som er fem verker fulle av overtro, astrologi, numerologi, trolldom, og okkult ånde- eller gudelære. En eneste stor fornærmelse mot Gud Herren og Jesus Kristus.

 

Og, endelig – den nåværende israelittiske stat, oppkommet på grunn av den talmudiske og kabbalistisk drevne jødedom, den moderne gjenoppståtte fariseismen – med dens by Jerusalem, er dokumentert gjennom apostlenes lære å være et åndelig Babylon, ja – som Johannes og skrev: ”Babylon, den store, mor til skjøgene og stygghetene på jorden.”

 

Det er bare denne byen, Jerusalem i Bibelen som blir regelrett STEMPLET som ond og fordervet, opp til flere ganger, og sluttlig kalt både ”Sodoma og Egypt” samt Babylon, mor til skjøgene, og selv den store skjøgen blant alle skjøger.

 

Det er denne skjøgebyen som er kjent for ikke bare i historien å ha drept Israels rettferdige profeter, og flere av Jesu vitner (apostlene) – den blir profetert over, at dette skal den også gjøre i den tid som kalles for den store trengsel. Da oppildnet av alliansen med Antikrist.

 

”Jerusalem, Jerusalem, du som SLÅR I HJEL PROFETENE OG STEINER DEM (tenk på Stefanus) SOM ER SENDT TIL DEG!  Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke.” Matt. 23, 37.

 

”Jeg så kvinnen drukken av de helliges blod (profetene i Skriften) og av Jesu vitners blod” (Apostlene i Bibelen. Blant annet ble Jakob drept ved steining (Herrens bror) – og før dette, ble Jakob, Johannes’ bror, drept ved sverd av Herodes’ soldater).  Åp. 17, 6.

 

Jeg har alt referert til hva engelen sier til Johannes på Patmos, når han ser dommen over Israel, skjøgen i endetiden:  ”Fryd deg over den, du himmel (englene), og dere hellige (profetene), OG DERE APOSTLER (dette kan bare være de apostler som nevnes i Apostelgjerningene. Vi finner ikke at Gud i endetiden kaller nye apostler. Han henter i stedet frem de to profeter, Moses og Elias. Og deres disipler blir de 144000 i Åp. 7. De kalles ikke apostler.  De levde i totalt sølibat.

 

Det er bare én eneste by på jorden, i ett eneste land – som passer til disse beskrivelsene: Jerusalem og det falne fariseiske talmudiske Israel.

 

 

ER VI KRISTNE Å REGNE SOM ABRAHAMS BARN VED TRO?

 

 

For 2000 år siden, stod Jesu tilhengere på god avstand, og betraktet hjelpesløse hvordan deres Herre ble opphengt på korset, og døde. Bare noen få hadde våget seg nær – Jesu mor, Johannes og noen til. De fleste var ute av stand til å opponere effektivt imot fariseerne som fikk ham drept.  I vår tid, er evangeliske ledere i verden på samme måte blitt paralyserte i forhold til hvordan jødedommen i deres media-selskaper korsfester Jesus på ny – både Jesu navn og hans integritet dras ned i søla av hatefulle jødiske ledere innen de forskjellige grener i jødedommen som har mediamakt.  Noen kristne kan hende skriver noen brev og emailer, og ”boikotter” TV-sponsorer (dette har skjedd i USA). Intellektuelle kristne ledere har tatt til motmæle mot den jødisk produserte filmen om Da Vinci Koden og dens antikristelige innhold og løgner om Kristus. Men ingen har våget å rette en advarende pekefinger imot de jødiske media eierne og avslørt deres religiøse identitet og opphav. Ingen har, slik Natan sa til kong David om hans drap og horeri, talt rett ut: ”Du er mannen!” (2. Sam. 12, 7).

 

Utrolig som det er, mens jødisk antikristelig aktivisme omgir og overkjører store deler av kristenheten, så blir bare stillheten i kirken mer øredøvende. Og vi hører i stedet agitasjonen fra kristensionistene med deres israelkultus, rope ut lykkeprofetier over Israel. ”For vi kristne – som jo er blitt Abrahams barn i tro og dermed har jødiske røtter – er jo dermed forpliktet på å støtte nasjonen Israel”.  Men hele nasjonen ble oppløst og fradømt sin velsignelses-posisjon og landområde da romerne ødela dem i år 70, fordi de ikke ville høre på Herren Kristus slik apostlene forkynte ham. De ble overtatt av forbannelsen i 5. Mos. 28!  Det finnes dermed intet bånd eller røtter mellom kristenheten og jødedommen.  Paulus omtaler menigheten som en helt ny skapning! Det er ingen forpliktelser til jødedommen.

 

Elias måtte alene konfrontere disse avgudsdyrkende lykkeprofetene, som har mye tilfelles med vår tids kristensionister - som Akab hørte på, og det endte tilslutt med at lykkeprofetene gikk til undergang, men Elias ble seiersherren.  Akab ville bare ”velsigne Israel” uansett hva han og den utglidde nasjonen fant på, og slik vokste deres ugudelige overmot, og drev dem mot stupkanten, som fikk en brå slutt der på Karmel (1.Kong. 17 og 18 kap.).

 

Som nevnt, Kristen-sionismen ”velsigner Israel” i deres svære villfarelse – uavhengig av den uhyrlige sataniske babylonske fariseiske hat-religionen som forbanner Jesus, og forbanner kristenheten likeså. For de har blitt kultdyrkere av Israel, deres nye avgud – og lik baalprofetene i 1. Kongebok, roper de ut sine uforstandige misforståtte ”velsignelser” og tror at de med dette følger Guds ord.

 

BABYLON – JERUSALEM MED DE ANTIKRISTELIGE

RABBINERE – BLIR  TILHOLDSTED FOR DJEVELÅNDER!

 

 

Åp. 18, 2-3: ”Han ropte med sterk røst og sa: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdsted for onde ånder – et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl. For av hennes horelivs vredesvin har alle folk drukket. Kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige vellevnet.”

 

Ved de onde åndskrefter som ligger inne i den babylonske talmudiske og kabbalistiske judaismen, blir Jerusalem av Herren avslørt å være tilholdsted for demoner fra djevelen. Disse demoner er av forførende karakter. De opererer gjennom rabbinsk falsklære, løgn og okkultisme – og brukes til å drive et fråtseri på luksus i endetiden. ”Kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige vellevnet”, leste vi.

 

Paulus om denne åndsmaktens dominans av Jerusalem og Israel i endetiden:

 

”Den lovløse (Antikrist) kommer etter Satans virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse (åndsmakter og demoner), så de tror løgnen.” (2. Tess. 2, 9-11)

 

Mye av denne demoniske pengevelstand er alt synlig hos de jødiske media og film mogulene i USA særlig. Dette korrumperte pengeveldet får sitt klimaks slik vi leste.

 

Når selve Antikrist dukker opp, og ankommer Jerusalem, blir det fart på sakene – det tar helt av. Slik vi leser i Åp. 18 og om velstanden som den blir like før byen skal brennes.

 

Fra Dr. Ted Pikes iherdige og nitidige forsking på eierinteressene som bl.a. står bak Da Vinci Koden, filmen med dens tilhørende bok-serier og magasin artikler, kan jeg avsløre følgende. (Pike er etter min mening en uredd modig kristen, med et profetisk drag (ikke noen faktisk profet) over tjenesten…han, om ingen andre, er en slik Natan type, som frimodig peker og sier rett ut: Du er mannen! I dette tilfelle, den falne Jesus-hatende talmudiske jødedommen)

 

De fleste anser at Da Vinci Koden er en film som uten hemninger angriper kristenheten og Jesu person. Men nesten ingen er klar over at media gigantene bak denne ugudelige filmen er jøder med røtter i den babylonske talmudismen og i Kabbala.

 

Det er Sony konsernet, kraften bak Da Vinci Koden, som er nerven og hjernen i det mangearmede blekksprutaktige reklamefremstøtet bak filmen. Sent på 80-tallet, kjøpte konsernet ut de jødisk eide Metro Goldwyn Meyer, Columbia Pictures og United Artists. Tidligere president  for det jødisk eide selskapet CBS, jøden Howard Stringer, ble da nestkommanderende i Sony International. Han er styreformann og direktør for Sony of America (i hht. Standard & Poors Register, 2006).

 

Sony of America er dominert av jøder. Emily Susskind er president. Robert Wiesenthal visepresident og økonomisk sjef; Nicole Seligman er styremedlem og rådgiver. Phil Weiser er CTO og overordnet VP. Michael Fidler Jr. er overordnet VP. Jay Samit og Gretschen Griswold er også med i ledelsen (Ibid og LexisNexis, Corp. Affiliations Interntl., utgave 8, 2005).

 

Det Sony subsidierte konsernet, Columbia Pictures, produsent for filmen Da Vinci Koden, ledes av jødinnen Amy Pascal. Hun er også styreformann i Sony Motion Picture Group. Producer for filmen er Brian Gazer, også jøde.  Og som om ikke dette er nok: Manuskriptet er forfattet av den velkjente jødiske filmskribenten, Akiva Goldsman.

 

 

EN JØDISK MEDIA BLEKKSPRUT MED MANGE ARMER

 

Reklameopplegget fra Sony med Da Vinci Koden, er et mangesidig attakk mot kristenheten fra det jødiske mediasamfunnet.  Sony arbeidet nært med NBC i presentasjonen av NBC/Universals antikrist bok, ”Daniels Bok”, sist vinter. Nå har NBC, som ledes av sin jødiske programsjef Jeff Zukor, lansert (i USA) på en storslått måte TV-utgaven av Da Vinci Koden. På ”Today Show” ledet TV-verten Matt Lauer nasjonen på en europeisk ”skattejakt” i fotsporene fra Da Vinci Koden.  CBS, ledet av jøden Sumner Redstone, og ABC, ledet av Michael Eisner, har hjulpet til med å skape en ildstorm av offentlig nysgjerrighet for boken og filmen.

 

Poenget er at ikke bare er det jødisk lederskap i alle de store media-konsernene – men disse er blitt styrtrike på sin virksomhet, med å spre fiktive historier – ofte preget av Jesus-hat og forakt for alt som har med kristendom å gjøre – og gir oss en påminnelse i forskudd av de fryktelige ting som vi har lest fra Åpenbaringsboken og at Jerusalem er tilholdsted for løgnaktige djevelånder.

 

Mon tro om ikke disse onde åndskreftene alt er i operasjon gjennom det gigantiske syndsakkumulerende jødiske mediamonopolet, som dessverre også norske TV-seere får slengt over seg via de mange programmene som er innkjøpt fra de amerikanske jødisk eide TV-selskapene?  Bedøm selv hvor alvorlig dette er.

 

Vil du lese Dr. Pikes Da-Vinci innlegg selv, gå til: http://www.truthtellers.org/alerts/behinddavinci.html

 

Det er ganske gjennomsiktig, når vi betrakter virksomheten til de norske og svenske Israel-organisasjonene – at de er under stor påvirkning av kristen sionistene i USA, som for eksempel Christians United for Israel. Der Benny Hinn, John Hagee og flere andre er blant lederskapet. Det er vel typisk, at det er den grove og harde kjernen i ”kristen” falsklære, som er de mest kjente Israel-støttene. En falsk lære som støtter en annen falsk lære.

 

Drives disse av de samme  åndskrefter vi leser om i Åp. 18? Man kan jo bli mistenksom.

 

 

 

SYMBOLISMEN I ISRAEL BEKREFTER BABYLONISMEN:

DEN SEKSTAGGETE STJERNEN I FLAGGET

ER DYRETS MERKE  666

 

 

Det er mange ting å trekke frem når vi avslutningsvis i DEL III, om Palestina-problematikken, tar en nærmere titt på hva jødedommen generelt har for ”symboler” og symbolikk. De ble jo faktisk helt gjennomsyret av Babylon i 1600 år – ved å bo der, og annammet deres okkulte astrologiske avgudsdyrkelse.

 

I den mosaiske klassiske hebraiske tradisjon finnes tre ”symboler” – som er godartet.  De hadde symbolet med den brennende tornebusken, der Herrens engel talte med Moses første gang. Dernest Herrens Ark, der lovtavlene ble lagt, og krukken med manna.  Og til sist, den syvarmede lysestaken, den såkalte ”Menora” – som skulle stå i templet for Herrens åsyn. Se 2. Mos. 25, der Herren først ber Moses ordne med ”Paktens Ark”, eller Herrens Ark, og mannaen og lovtavlene.

 

Dernest befaler han Moses (vers 31) å lage en lysestake med seks armer, i rent gull. Den måtte ikke være sammensatt av løse deler, men være ett eneste stykke. ”Seks armer skal gå ut fra DEN (ene i midten) – tre på hver side, slik at det til sammen ble syv lyspunkter.  Den skulle lages av ”En talent rent gull” – som var såpass mye, at staken visst sies å ha vært cirka 110 – 120 cm høy. Tenk dere hvilken millionverdi den hadde, rent økonomisk vurdert. Ikke noe rart i at Titus røvet denne kostbare pryden hjem til Rom på høstparten år 70 (Du kan se den i relieffene i Hadrians Triumfbue i Paris). Siden er staken ikke funnet. I likhet med Paktens Ark er den helt forsvunnet – man kan ikke regne med at den finnes…men man skal vel aldri si aldri.

 

Å skulle gjennomgå i sin helhet, den mørke siden ved Israels mangslungne bekjentskap og praksis i babylonsk avgudstilbedelse og villfarelser fra Herrens lov og ord, vil ta for mye plass i avsluttningen av denne artikkelserien. Men vi skal se på det viktigste.

 

 

1.  Jødedommen ble helt overtatt og omvendt til babylonismen, en arv som består av astrologi, numerologi, magi, og dyrking av Saturn og andre stjernebilder.

 

2.  Symbolet vi ser i det israelske flagget, den sekstaggete ”Davidsstjernen”, er ikke noe hebraisk eller kristent symbol, slik mange kristne har trodd. Det er et heksagram – som brukes verden over i okkult satandyrkelse, magi og okkultisme generelt. I Bibelen kalt ”Remfans stjerne” (Apg. 7, 43).

 

3.  Det er denne ”Remfans stjerne” – heksagrammet, som er ”Dyrets merke 666” talt om i Åp. 13.

 

Hvor kommer dette kjente stjernesymbolet fra, og hva betydde det opprinnelig i babylonsk avgudstilbedelse?

 

I vår tids jødedom, vil man gjerne ha det til at dette stjernesymbolet er rent jødisk i opprinnelse – og står for klassisk bibelsk jødedom. Dette er en løgn som er oppkommet av den okkulte babylonske Kabbala, eller Zohar.  Jødedommen har betegnelser som ”Davids stjerne”, ”Salomos merke” eller ”Salomos segl”, ”Det doble triangel” og ”Davids skjold”. 

 

Denne seks-taggete stjernen er et såkalt heksagram: Et ritualistisk symbol som blir brukt bl.a. når man i trolldommens navn vil kaste forbannelse på noen.  Tenk på Sak. 8, 13 og at jødene skulle være ”..en forbannelse blant folkeslagene..” – inntil de en dag omvender seg og mottar Jesus Messias.  De har altså dette forbannelsesymbolet MIDT OPP I FJESET PÅ ALL VERDEN: I FLAGGET.  Her ses  til venstre heksagrammet i illuminatisk form, samt omgjort til astrologisk heksagram.

 

Og dette flagget, med sitt forbannelsesymbol hentet fra den tidlige satanismen i Babylon, henger også midt opp i fjeset på de naive pinsekarismatiske menighetene i Norge, Sverige og Danmark! Og man går i flaggborg med det israelske flagget…i KRISTNE opptog?  Kristenheten vet aldeles ikke hva den holder på med – i dens vettløse kunnskapsløshet og blindhet.

 

Stefanus var ikke den første som refset det vantro Israel for å være babylonister og avgudsdyrkere, frafalne fra pakten med Herren. Profeten Amos sier i kapittel 5, 25-27:

 

”Bar dere fram for meg slaktoffer og matoffer i ørkenen i de førti år, Israels hus?  26: Nei, dere bar teltet til kongen deres (Molok, også kalt Sakkut og Kaivan – guder som i babylonsk astrologi tilregnes å herske på planeten Saturn) – og fotstykket til avgudsbildene, deres guds stjerne (Remfans stjerne), som dere hadde laget.  27: Jeg vil føre dere bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus (til Babylon, der Nebukadnesar hersket – og som hadde samme avgudsdyrkelse som her Amos refser dem for), sier han som har navnet Herren, hærskarenes Gud.”

Her ses heksagrammet  plassert  av

engelske astrologer i det som kalles Zodiac-bildet. Det vil si, slik at det har akser og linjer i visse planeter og stjernegrupper. Denne formasjon var det som vismennene i juleevangeliet opprinnelig styrte etter – men da de kom til Israel, kom Gud med sin egen stjerne, et overnaturlig lyspunkt som hang like over dem, og ledet dem til JESUS!  De måtte ha vært helt sjokkerte over det de opplevde. Slik fikk Gud sendt nyheten om Messias’ fødsel til de babylonske jødene. Herren er større enn all okkultisme i denne verden.

 

 

 

 

Det vi lærer her, er at før det ble kalt Remfans stjerne, var det i gammel tid, i ørkenen under Mose tid, en dyrking av Molok (senere ble dette Baal, på Elias’ tid) – en grusom gud som krevde at levende barn  (spedbarn) skulle ofres på Moloks alter i det de ble brent.

 

Gud i sin vrede, lot jødene (sydriket) inkludert benjaminittene (Jerusalem) føres bort av Nebukadnesar i år 586-587 før Kristus. De ble da for 70 år overgitt til den konge og de avguder som stod nærmest den babylonske avgudsdyrkelsen, basert på okkult astrologi og numerologi.

 

All satanisme på jorden – i hvilken som helst skikkelse, rå og uhemmet eller noe mer avdempet med horoskoptyding osv. – alt dette kommer fra Babylon, og ble ført inn i andre verdenskontinenter av – ikke den ugudelige hedning – men av den ugudelige og ulydige jødedom. Dette skjedde i det ellevte århundre, da jødene ble jaget fra Babylon. Det var jo en kjent historisk sak, at bare ti prosent av jødene vendte tilbake til Israel under de tre ”Aliaer” som hendte under Esras og Nehemjas tid.

 

Nitti prosent, etterkom ikke den frihet som ble tilbudt dem – de hadde funnet seg til rette med sine nye ”guder” – den babylonske avgudsdyrkelsen, som er den mørkeste av alle avgudsreligioner: Det er satanisme.

 

ESTER,  MORDEKAI, HAMAN OG GUDS UTRYKNING

 

Det er fra den tidlige perioden av jødenes mørke babylon-historikk at Esters bok ble skrevet. Den eneste bok i Bibelen der Herrens navn ikke forekommer, verken i form av Jehova, Gud, Allmektig, Skaper, Far, eller Frelser. Heller ikke blir denne bok vist til av de nytestamentlige personlighetene, inkludert Jesus. Det er tvil om hvorvidt denne boken virkelig hører hjemme i Bibelen, for den taler også om blodhevn, noe som ikke var tillatt da Israel var i unåde hos Gud (hevnen hører Herren til, Rom. 12, 19), - og det er jo beviselig også at deres fortsatte opphold i Babylon, slettes ikke var velbehagelig for Gud. De er et folk som trosser Gud BEGGE VEIER: Når Gud forviser dem, setter de seg imot. Når Gud vil ta dem tilbake, setter de seg imot, og velger bort sitt eget landområde. La oss lese fra Jer. 29, 10 – så forstår vi bedre hva jødene gjorde:

 

”For så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, vil jeg se til dere og oppfylle for dere mitt GODE ORD, at jeg vil føre dere tilbake til dette sted.  For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.”

 

Herren sa ikke: ”Jeg vil føre ti prosent av dere tilbake, mens de resterende nitti prosent kan bo i Babel!”  Når da de fleste trosset profetens ord om å vende tilbake, ble de nesten utslettet…om det ikke var for Guds godhet, selv om han skjulte sitt åsyn i Esters bok.

 

Det er meget sannsynlig at Esters bok er en ren persisk-babylonsk jødedomsbeskrivelse, der jødene var begynt å føye seg inn under babylonismens avgudskultur. Det er antatt at nettopp derfor finner vi ikke Jehovas navn i boken. Det er ikke formildende at boken finnes i Tanak. Dette må vekke våre mistanker. Igjen blir vi minnet om at det ikke er våre bibeloversettelser/redigeringer som er det bokstavelige ”Guds Ord” – men BARE ORIGINAL MANUSENE.  De finnes i museene og konservatoriene bare i et antall på fem tusen eksemplarer, alle håndskrevet i 250-tallets Romerrike.  Ester var ikke noen utvalgt/salvet/utsendt profetinne: Hadde hun vært det, eller hadde hennes fetter, Mordekai, vært en Herrens tjener og profet, så ville de begge formant alle jøder til å etterkomme den frigivning som kom under Kyros’ edikt i den første alia, - eller kanskje snarere: De hadde for lengst befunnet seg i Israel, som lydige jøder. Men på grunn av jødedommens ulydighet mot profeten Jeremias’ ord, ble det nesten en total katastrofe for folket – Gud ble nødt til å gripe inn. Han rykket ut med brannbilen. Men uten å åpenbare seg selv gjennom profeter osv.

 

Ester er eneste bok i Bibelen, fra og med Mose tid der  1. Vi ikke finner at noen profet taler til Israel (når vi ser bort fra de fem siste epistlene til Paulus, som er Guds tale til all verden)  2. Der ikke Herrens, Guds navn er nevnt, eller verken den evige eller jordiske frelsesplan blir nevnt.  3. Der man ikke finner en eneste antydning om jødenes Messias og hans fremtidige komme. Dette er betenkelig.

 

(Men husk samtidig, at Enoks Bok opprinnelig var en del av Bibelen før en av de tidlige pavekonsilene fjernet boken fra Bibelen. Jeg kan garantere at paven ikke er utnevnt i noe århundre, som Guds apostel eller autoritative representant. Han må finne seg i å være bare et menneske, på lik linje med alle. Bibeloversettelsene er et menneskelig produkt som ikke kan ha overstyring overfor original manusene).

 

I Esters bok finner vi at jødene dreper alle (en slags tillatt borgerkrig, sett fra kongens side, helt opplagt ikke velsignet eller befalt av Gud Allmektig) som ble holdt for å ha konspirert sammen med Haman og hans sønner (Ester  8, 10-13). Det var en form for forsvarskrig, da Ahasverus’ tidligere ordre om at jødene kunne drepes, ikke var gjenkallbar. Men i forsvarskrigen kunne jødene da hevne seg, plyndre, og drepe - også kvinner og barn (vers 11) – og det var gyldig bare på den 13. dag i måneden Adar (vår februar-mars), samt at Ester overtalte kongen å forlenge krigen med én dag.  I kap. 9, 26-27 finner vi en illegal festdag blir stiftet, i forhold til Gud Herren, den såkalte ”Purim” festen. Da jøder feirer Hamans død og at de overlevde komplottet i Babylon.

 

Denne fest var aldri en forordning av Gud. Bare av babylonske jøder i samarbeide med kong Ahasverus. Som de hadde lagt seg flate for, med all hans okkulte hedenskap og ugudelighet. Når jøder feirer Purim, er dette heller en fornærmelse – for da holder de frem deres egen uforstand, ved at de ikke reiste fra Babylon i tide. Og derfor var Gud nødt til å overstyre politikken, for at jødene ikke skulle bli utslettet. Ulydighet mot Gud, må aldri feires!

 

Gud handler selvsagt slik også i vår tid – når som helst at hans ulydige gjenstridige folk er virkelig truet med full utryddelse. Men lik det som skjedde i Babylon (det som i vår tid er Iran/Irak) i Esters tid, betyr ikke det at Gud derfor har velbehag overfor Israel. Nei, han redder sitt gamle eiendomsfolk enten de er lydige eller ulydige, for sin godhets skyld, fordi han er ”..den rette Far for alt som kalles barn, både i himmelen og på jorden”.  Men er de ulydige, vil det meste av ulykken som rammer dem, egentlig komme fra Herren. Herren hadde sagt at de skulle mishandles av alle folkeslag på jord (5. Mos. 28).

 

Uvitende bibellesere kan vrangtolke en slik redning som den vi ser i Esters bok, og tenke at det var for at jødene var i Guds plan og velbehag, at han reddet dem politisk. Slik vrangtolker i dag kristne det faktum at Israel ikke ble knust i 6-dagers krigen i 1967, eller Sinai-krigen på 70-tallet. Det vi ser i vår tid er samme prinsipp vi ser i Esters bok: Gud redder jødene fra utslettelse TIL TROSS for deres store ugudelighet, villfarelser og Jesus-hat. Men vi skal da vel ikke derfor bare sette i gang og løpe med nasjonen i alle deres gale foretak? På dette område må vi bare innjustere oss, og skille mellom hvorvidt Gud handler ut fra et forhold der jødene igjen er tatt tilbake under tro og lydighet, og forhold der de ennå er i full vantro og ulydighet mot Herren. Med Israel i dag, handler Gud fra himmelen, mens han skjuler sitt ansikt for dem i vrede, for å redde dem fra deres selvdestruktive vantro og gale veivalg.

 

Legg merke til at perserkongen Ahasverus fikk den jødiske Ester som dronning i stedet for Vasti, GJENNOM ET POLITISK INTRIGEMAKERI. Et slags politisk HORERI: Hun skjøv den opprinnelige hustru til kongen ut, ved knep (hun spilte på Vastis svakhet med å være trassig i situasjoner der kongen ville bruke henne som ”fasade” for sine besøkende stormenn – se Ester 1, 12 mv.), og tok selv plassen. Dette er samme teknikk som brukes i baktalelse – og forbys i kristentroen. I dag vil dette måtte dømmes som en helt ukristelig og ugudelig respektløs handling. Intet i Esters bok har noen form for Guds åpenbaring over seg. Gud handlet med ”skjult åsyn” og trakk i politiske tråder. Visste dere at sangartisten Madonna har tatt navnet Ester, ifra Esters bok – etter at hun ble en tilhenger og Kabbala troende? Men for en uvitende naiv kristen, så kunne dette se ut i første omgang som om hun hadde kristne-jødiske sympatier…ikke sant?  Man henter jo navn fra Bibelen.

 

Derfor var det nok ”Guds hånd” – i den forstand som vi og ser i vår tid, der vi har lov til å tro at Gud ”Våker over sitt ord så han fullbyrder det”. Men vit at selv om Gud brukte visse (til dels svært ondsinnede) konger og herskere i oldtiden, og også ”bruker” stormenn i dag, så er det ikke i betydning av at de er troende frelste personer, verken dem eller israelittene - eller at Gud åpenbarer seg selv.

 

De er kun brikker i et nødvendig politisk spill, der Gud må overkjøre (han bøyer kongers hjerter som vannbekker) det vanstyret verden driver, slik at ikke alt går helt av hengslene.  Slik også med de jødene som ble igjen i Babylon, og som ved hjelp av de tvilsomme Mordekai og Ester fikk reddet seg fra en oldtidens ”Hitler” – den onde Haman og hans ti sønner. 

 

Når vi leser at Ester og Mordekai fikk kong Ahasverus’ gunst – denne hardhudete avgudsdyrkende og sexgale despoten – så er ikke dette å forveksle med et ”kristent vitnesbyrd”. Likesom ingen av oss vil gå rundt og skryte og si ”Jeg kjente Hitler personlig”, eller ”Jeg var en av Quislings beste venner” – slik må vi forstå at det ikke er noe positivt når det står i Esters bok om Mordekai:

 

”For jøden Mordekai var den neste etter kong Ahasverus (han var Ahasverus’ Gøring!), og han var høyt æret blant jødene og avholdt av sine mange brødre. Han søkte sitt folks vel og talte til beste for hele sin ætt.”  (Ester 10, 3).

 

Legg også merke til i vers 2, (ikke referert av meg) at Esters bok peker over til de ugudelige perserkongenes historikk, og ikke til Tanak. Den fulle historien om Mordekai finner vi altså i krønikerne etter de mediske og persiske kongene – dette sier jo litt om hvilke han bør assosieres med! I Ester 1, ser vi også hva slags kultur jødene menget seg i: En kjempeorgie i mat - og vin fråtsing (jeg tør ikke nevne for detaljert ..det du vet…harem og de tingene der…), et vellevnet som Skriften advarer imot sett over ett. Ahasverus’ gjestebud i Ester 1, kan jo få selv en gallamiddag hos USAs president til å se ut som en ren misforståelse i sammenligning: Kong Ahasverus holdt en heidundrende galla gående i hele 6 måneder! Dette ikke til forkleinelse for noen av presidentene i USA. Det hele var bare så totalt spinnvilt!

 

Det står intet om at han talte for Herren, eller formante jødene til å lyde Jeremias’ profeti om de sytti år – han var nok gått heden inn i den babylonske jødedom – og vi må på ingen måte likne ham med Daniel. Daniel stod frem med en mosaisk gudsdyrkelse og var salvet av Den Hellige Ånd til profet for Herren i utlendighetens Babylon. Daniel satset livet på å tilbe bare Jehova Herren – og trosset Nebukadnesar og andre konger, da det ble tilspissing av religionsforskjellene. Mordekai levde nesten hundre år senere, da den tredje av perserkongene (400-tallet f. Kr.) Ahasverus (Xerxes, gresk manus) regjerte, og kan like gjerne karakteriseres slik man må karakterisere hele jødedommen i babeltiden: På vei bort fra Gud og Guds ord, inn mot den avsporete fariseismen…som så dagens lys omtrent hundre år deretter. Bare Gud vet hvem Mordekai og Ester tilbad – uansett, de var de personer som Gud måtte bruke den gang POLITISK, da jødenes eksistens var truet alvorlig.

 

Kanskje kommer det enda en krig mot Israel, der araberland samler seg for å drive dem ut, eller tilintetgjøre dem? (Be til Gud at ingen slipper til med atomvåpen!) At det kan komme hevn for Libanon-bombingen i 2006, er hundre prosent sannsynlig. Gud vil uansett ikke tillate noe slikt. Om da araberhærer blir knust i et kommende krigsslag mot Israel, - skal da vel vi som er kristne, komme stormende til og likesom ”hjelpe” dette ulydige Israel? Bare fordi Gud MÅ redde dem, mens han skjuler sitt åsyn og sin velsignelse fra dem? Bør vi ikke heller lytte til Paulus som ber kristne om ikke å gjøre felles sak med den falne fariseiske jødedommen? (Ef. 5, 7).

 

Men vi har vitnesbyrd fra Herren, om at alle de som var igjen i Babylon, var en slekt av ulydige jøder – som ikke etterkom Jeremias’ profeti om at de bare skulle være der i 70 år. Gud hadde altså i sytti år forkynt dem, at de skulle dra tilbake på syttiårsdagen for eksilet.  Han oppreiste dem en ny profet i utlendigheten: Daniel, for å minne dem om de sytti år – slik at han kunne få dem til å reise tilbake (Dan. 9ff).

 

2. Krøn. 36, 21-22 stadfester dette jeg sier. Det finnes ingen tvil om at Gud hadde bestemt at alle jøder skulle dra, når signalet om dette kom:

 

”Dette skjedde for at HERRENS ORD I JEREMIAS’ MUNN SKULLE BLI OPPFYLT – til landet hadde gjort fyldest for sine sabbatsår. Alle de dager det lå øde, hadde det hvile – til sytti år var gått til ende. Så skjedde det i perserkongens Kyros’ første år. FOR AT HERRENS ORD I JEREMIAS’ MUNN SKULLE OPPFYLLES, vakte Herren slike tanker i perserkongen Kyros’ ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse…”. (Jødene kunne altså ikke velge om de ville reise eller ikke. Ordet SKULLE oppfylles. Det var en ordre).

 

Allikevel – til tross for at jødene satte seg imot oppfyllelsen i stort - for sin nådes skyld og sin godhet mot et hardnakket og okkult drevet jødefolk, reddet han dem fra utslettelsen, slik han også vil redde dem fra utslettelse når endetidens Harmageddon kommer i Israel. Vi må ha med disse elementene i vår vurdering av jødene som et folk som ble helt GJENNOMSYRET av babylonismen, inkludert den babylonisme som også ble overtatt av meder- og perserkongene, og siden de hellenistiske konger – helt frem til romeriket stod frem fra år 63 f. Kr. Det var aldri den mosaiske jødedommen som ble brakt til vesten da de ble forjaget fra Babylon omkring år 1000, - det var den babylonske fordervete jødedommen som kom og bodde blant oss hedninger, både i vest, nord og syd. Den tittel som det jødiske samfunn av troende bruker i synagogen i Oslo, er de ikke verdige til å bruke: Det mosaiske jødiske trossamfunn. De er på ingen måte mosaiske. De er helt babylonske, nedarvet fra de skumle Kabbala troende fariseerne fra tiden med Babylon. ”Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg”, sa Jesus, og fikk rett! Dette betyr, kjære kristne, at Jesus stadfester at jødedommen var frafallen fra Moses, alt på Jesu tid. Og har ikke siden kommet tilbake til Moses. Derfor heller ikke til Jesus Messias, som Moses skrev om.

 

Det er fra disse babylonske jødevandringene at hedninger i historien, fra og med senmiddelalderen, tok opp i seg svart magi og trolldom. De lærte det av babylon-diasporaens jøder. Den Jesus-hatende ”Vanartede slekt” (som Peter kalte dem på pinsedag i Apg. 2).

 

Vi må lære oss å vite hvem vi har med og gjøre, og hva de virkelig står for – dagens jødedom. Før vi er for snare til å løpe med dem i alt de finner på. Kristendommen skal aldeles ikke finne seg i og være diltere etter et folk som ennå lever i en babylonsk okkult trosforståelse, der Kabbala og Talmud er en større autoritet enn Moses og profetene.  Men, vi skal huske på at vi aldri heller må bli forfølgere. Vi skal bare holde oss unna deres ”surdeig” – fariseernes falsklære og løgner om Gud. Denne surdeigen må ikke blandes inn i kristentroen.

 

REMFANS STJERNE – TIDLIG SATANISME

 

Det var Salomo som ble den første av Israels konger til å benytte Remfans stjerne og de avguder som hørte til dette forbannelses- og besvergelsessymbolet. David, far til Salomo, var aldri i befatning med dette. Det er derfor usant å kalle dette heksagrammet for ”Davidsstjernen”. Det var Salomo som ble sløvet og forført av sine mange hedenske hustruer, da de dro med seg sine avguder og astrologi inn i Salomos husstand og hoff. Det er helt utrolig at Salomo kunne falle så dypt, enda han får vitnesbyrd av å ha vært den aller klokeste regent noensinne – og hans visdom var viden kjent og beundret på den tiden (1. Kong. 10ff). Denne Remfans stjerne ble under Salomo kjent som ”Salomos Tegn” eller ”Salomos Segl”.

 

La oss høre på martyren Stefanus, selv om han bare gjentar Amos 5:

 

”Men Gud VENDTE SEG BORT og overgav dem til å dyrke HIMMELENS HÆR (astrologi, som ovenfor vist) – som det står skrevet i profetens bok (Amos) – gav dere meg vel slaktoffer og andre offer i førti år i ørkenen? Nei, dere bar med dere Moloks telt og guden Remfams stjerne, de bilder dere laget for å tilbe dem, og jeg vil føre dere i landflyktighet helt bortenom Babylon.”  Apg. 7, 42-43.

 

Det er skremmende for jødedommens del å måtte lese om seg selv i vår Bibel i dag, hvordan flere av deres gamle berømte konger (husk: De var innsatt under Guds hånd, gjennom profetiske embeter) – og det må vel skjære som kniver gjennom marg og bein når de våger seg til å lese om Salomos store fall, der han begynte å dyrke babylonske - kaldeiske sataniske avgudsbilder og stjernetegn!  Den tidlige satanismen gjorde altså inntog i Salomos hoff! Man kan strengt tatt si: Salomo gikk over til EN ANNEN TRO, enn den monoteistiske Jehova troen som Moses innførte etter Herrens åpenbaring i ørkenen.

 

Tragedien om Salomo får vi i 1. Kong. 11. Jeg tar med noen utvalgte vers. Her kan vi virkelig snakke om å være på den høyeste tinde, for så å falle ned i den dypeste avgrunn:

 

”Men kong Salomo elsket MANGE FREMMEDE (hedenske, ikke-jødiske) kvinner foruten Faraos datter, moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske, hetittiske kvinner av de HEDNINGEFOLK som Herren hadde talt om og sagt til Israels barn: Dere skal ikke gi dere i lag med dem, og de ikke med dere. Ellers kommer de for visst til å vende hjertene deres til sine guder. – Disse kvinner holdt Salomo seg til, og dem elsket ham. Han hadde sju hundre hustruer av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer. DISSE HUSTRUENE BØYDE HANS SINN.” (1-3).

 

Så ramser kapittelet videre opp hvilke avguder Salomo begynte å dyrke i sine eldre dager: Astarte, Milkom, Kamos, Molok (senere Baal) – og til denne sistnevnte hørte det med en stake der det på toppen var montert en Remfans stjerne, det sataniske heksagrammet som i tallverdi utgjør 666 – akkurat slik Åp. 13 advarer skal komme i endetiden i Israel som et merke og et PÅBUD.

 

Det merkelige i vår tid, er at jødedommen, fulgt av den sløve del av kristendommen, har maktet å ”hvitvaske” dyrets merke, så det nå henger til og med inne i israelvennlige kristne menigheter, i og med det israelske flagget. Tallverdien henger rett under nesene våre, 666, og vi bare smiler og sier ”Halleluja” – ledet av visse useriøse tros- og pinsepastorer som ikke forstår noe av disse ting.

 

Det mest brukte satansymbolet i hele verdenshistorien har hengt under nesene på kristne i mange århundrer, men ikke klart å forstå at det er dette som blir kalt dyrets merke, og som skal settes i pannen eller på hånden til alle de i Israel som ikke protesterer på den nye messias som skal lede nasjonen. Åpenbaringsboken 14 forteller at slike som tar merket, vil lide evig pine. Burde ikke den kristne menighetens troende fort toe sine hender i forhold til denne babylonske sataniske symbolbruken?

 

Som straff for å ha falt i den totale avgudsdyrkelse, og å ha forlatt Herren og den mosaiske Tora, tar han kongeriket ifra Salomo, og gir det til Salomos tjener – men i Guds nåde, slipper Salomo å bli vitne til dette. Men det blir Rehabeam som får riket revet ut av sin hånd (1. Kong. 12ff), og det blir et delt Israel som ligger i strid med hverandre, et nordrike med Jeroboam som den første kongen (Israels ti stammer) og et sydrike (Juda og Benjamin stammer). Bare få av kongene var lydige. (De fleste medførte all slags babylonsk avguderi og ofringer på alle steder i Israel som fornærmet Jehova. Manasse var en av ”Die Hard” kongene når det gjaldt stygg avgudsdyrking og ofring. Akab likeså. Men Akabs etterfølger, Josafat, konge over Juda, var lojal mot Herren. Men sønn til Akab, ble en Baal dyrker lik sin far, og ble konge over nordriket. Elias ble sendt til Akasja, Akabs sønn, og gav ham dødsdom fra Herren, fordi han ville rådføre seg med sine sataniske gude-orakler, Baals profetene, som hadde kommet tilbake igjen i posisjon, da det jo var i nordriket).

 

Det samme skjedde med Salomo; som hadde skjedd med Saul, da Gud tok kongesetet fra ham og gav til gjetergutten David (1. Sam. 15, 28). Ulydighet mot Gud gir alltid samme resultatet innen den mosaiske troen: Er man konge, tas riket fra en; er man en nasjon, tas nasjonen fra en, og den drives i eksil. Slik Israels status er den dag i dag, sett med Guds øyne.

 

De har tatt seg til rette imot Guds dom og vilje, og opprettet en babylonsk jødisk stat i Israel, med Remfams stjerne (666) som symbol, og med Kabbala og Talmud som autoriteten i et forsverget hat mot Jesus Kristus, og mot all kristentro. Heksagrammet i deres flagg er det frekkest tenkelige symbol en kan bruke, når man er et folk som er i opposisjon til Jehova – det avstammer fra alt som ondt er, og kan spores helt tilbake til Israels tidlige avsporing allerede i Sinai, og gjentatt opp gjennom dommertiden, kongetiden med de to rikene, og det forsterker seg fra det første eksilet for jøder da de ble bortført til Babylon av Nebukadnesar. Like før dette – hadde nordriket blitt bortført og spredt av assyrerne. Både Israel og Juda ble bortført på grunn av ulydighet mot Herren.

 

Hele kongetiden i GT, er en profetisk utstilling av nåtidens babylonske avgudstro og satanisme – men i den velkjente sionistiske innpakning – som Paulus advarer imot. Slike som har gudfryktighets skinn (fariseismen), men som fornekter dens kraft, - Jesus Kristus. (2. Tim. 3, 5).

 

Ovenfor har vi sett litt på all straffen som Gud utøste over ugudelige konger, helt fra Salomos fall. Det er hele tiden uavbrutt en BABYLONSK AVGUDSDYRKING – også iblandet noe av Egypt og visse hedningefolk.  Men hele tiden følger vi den skumle tråden, der Remfams stjerne dukker opp, heksagrammet. Dersom Gud slo til imot sitt ulydige folk den gang, fordi de holdt fast på babylonismen (både før den ble babylonsk, som i Sinai, og særlig etter at Babylon kom inn i historien) – tror du ikke da at Gud, som er den samme i dag som den gang – har samme tanke og holdning til den babylonske satanismen og okkultismen innen jødedommen?  Du kan vel ikke for alvor tro – løsrevet fra Bibelens sanne tale – at Gud velsigner den samme ondskapen i dag, som han i tidligere generasjoner utøste straff og forbannelser mot?

 

Det er denne åndelige hore, Israel slik vi ser både under de ugudelige kongene for både nord- og sydriket, som blir gjort til en ”offisiell skikkelse” gjennom presteprofeten Esekiels tjeneste med å refse jødene i Babylon. Han ble sendt også for at ikke jødene der skulle gro fast i denne sataniske religion og kultur – men til ingen nytte. Han ble halshugget av rasende jøder. Hadde de bare lyttet, hadde vi aldri fått den ”brannredning” som vi ser i Esters bok – en babylonsk jødisk historie om hvordan Gud i sin overstyring, måtte rykke ut for å hindre total utslettelse. Jødene skulle flyttet tilbake til Israel, alle sammen. Da var det Guds klare vilje. Men ved sionismen, er det imot Guds vilje. De er inne i det gamle eksilet fra Romerrikets seier i år 70 – og trosser dette.

 

Derfor er heller ikke sionismen velsignet av Gud – den er forbannet! De bekrefter denne forbannelsen, ved å true kristenheten, spotte Jesus i sine lærebøker – og på toppen av det hele, bruke dette ytterst fornærmelige satansymbolet, heksagrammet, i sitt flagg. Mens kristne smiler dumt, og ikke vil eller kan forstå noe av dette. De er totalt hjernevasket og forført av den kristne sionismens israelsmiskeri og dårskap.

 

BIBELEN TALER OM ET MERKE – DET VIL SI:

ET SYMBOL, ET LOGO!

 

Mine venner, alle som tror på Kristus – det er ikke godtgjort i Skriften, noe sted, at det er selve TALLET med oppstillingen ”666” som skal skrives inn i panne eller hånd, slik vi leser om det antikristelige Israel i Åp. 13ff. Verken i form av noe antatt ”Mikrochips” som injiseres under huden, eller andre smarte påfunn. Det blir det vi alt kjenner som ”Davidsstjernen” – og det er for jøder. Det blir ikke noe tall synlig med 666. Det er helt feil tolking av Åp. 13.

 

Se illustrasjonen – der merket genererer 666…..

Det står derimot, at det ”..blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et MERKE i sin høyre hånd eller på sin panne.” Åp. 13, 16.

 

Dette merket, har ikke noe tall som står synlig innen dette merke, med 666. Men det er den okkulte bakenforliggende trolldomssymbolikk, som gir dette merket en TALLVERDI, som av magikere og new-agere bekreftes allerede er tallet 666. Heksagrammet har alltid stått for 666, som en hemmelighet og et symbol i trolldom.

 

Når Antikrist kommer, vil han trekke babylonismen med sin okkulte åndelighet helt frem i fokus, og begynne å bruke ”Davidsstjernen” (Remfams stjerne) – heksagrammet, som et merke for alle jøder og proselytter i Israel. De skal ta dette som et tegn på tilbedelse, og merket innebærer et livslangt bånd til Antikrist, som det ikke er mulig å trekke seg fra under anger. Det er et trolldomsrituale å ta dette merket – det blir påført dem ikke i noen kristen gudstjeneste, men i ”Satans synagoge” (Åp. 3, 9) som er det samme som jødedommens fariseiske synagoger i endetiden, når Antikrist er leder i Israel.

 

Åp. 3, 9 taler om at det vil være de som prøver å flykte fra forbannelsen med dette merket (heksagrammet) – og kommer til de messianske troende som har vendt seg til Jesus, og søker hjelp: De faller ned for dem, og ber om Herrens nåde, og de skal dermed få kjenne (de blir frelst) at Jesus har elsket Filadelfia, bilde på en messiansk forsamling under trengselstiden i Israel.

 

Forrige gang dette merket ble brukt, var under jødeforfølgelsene under Hitler, der SS-morderne festet en gul ”Davidstjerne” på jakkene til alle jøder i Tyskland og siden i de okkuperte landene. Likeså malte de slike MERKER, SYMBOLER – på jødenes husfasader før de ble konfiskert, og på butikkvinduer.  Lite visste vel nazistene at dette er den samme kategori (satansymbolikk) MERKE som Antikrist skal påtvinge jødene i endetiden, som bevis på at de er lojale mot hans regime. Heller ikke ante nazistene da at nettopp det okkulte merke ville bli sentrum og samlende for den babylonske jødedommen i form av et nasjonalflagg og en stat. Hvis de protesterer, sier Antikrist bare: Jammen, det er jo Israels flagg!

 

Samtidig vil jeg ta livet av den kristne falsklæren om at dette MERKE skal settes på alle mennesker i verden. Det er løgn. Dette angår bare Israel, ingen andre. Det er veenes tid, da nasjonen er i ferd med straks å gjenfødes gjennom krigens smerte: Ved Jesu komme skal hele nasjonen (dens rest) bli frelst. Jesus kalte dette for veer lik en kvinne som skal føde. Det synes som om MERKET er en del av straffen over den ugudelige antikristelige jødedom, like før de blir reddet av Kristus fra himmelen. Det vil ikke ramme hedningenasjoner som sådanne.

 

 ”Fra Sion skal befrieren komme, han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder” (Rom. 11, 26-27).

 

Ja, det er synd på jødene. Det er en så stor tragedie at det ikke kan beskrives med rene ord. Man mister både munn og mæle, og føler heller trang til å rope til Gud, og be ham om å komme med sin nåde. Det skal han. Det er bare det at det er bare Gud som er Gud, og ikke vi små ynkelige misforstående mennesker. Han holder nå på med å ”slå den sønn han har kjær” – det vil si Israel. Gud, til tross for all straff, all eksil og alle plager som Moses ramset opp i 5. Mos. 28 – elsker fortsatt sitt gamle plagete folk. Ingen er så god som Gud, ingen er så trofast som Gud. Og mens han har måttet ”banke ugudeligheten” ut av Israel i eksilets snart 2000 år – har han latt hele verden få et frelsestilbud bare av nåde, fritt, bare vi tror på ham som jødene forkastet. Tenk, at i snart 2000 år har Guds øyne hvilt uavlatelig på Israel – han slipper dem aldri. Straffen over dem, er ikke sluppet ut på ville betingelser – nei, den er under kontroll og overvåking fra Gud i himmelen. Det er Herren som slår, og det er Herren som leger.

 

Han har måttet bruke sitt ris lenge, lenge. Det er snart bare en kort tid igjen, og Herren skal trekke sitt gamle eiendomsfolk inn i denne store trengselstiden som Åpenbaringsboken varsler. Men da skal det hele avsluttes, med at et ny-omvendt Jesus-troende Israel får se sin Messias komme fra himmelen, til deres alles redning. Befrieren skal komme, og han skal utrydde ugudelighet fra Jakob (Jes. 59 mv.). Men ikke før. Det blir Antikrist, Dyrets merke, og trengselens redsler for dette folket, før freden kan senke seg ned over Jerusalem, Israel – og etter hvert hele resten av verden.  Vi må tro på Bibelens ord og vitnesbyrd, enten den taler om jøder i én vending, eller den omtaler oss hedningefolk. Vi må tro sannhetens ord rett fordelt (2. Tim. 2, 15).

 

Som kristne, så skader vi jødene unødig ved å trøste dem i deres uforstand og opprør mot Guds planer for nasjonen. Og vi luller denne folkegruppe og nasjon inn i en falsk trygghet, som en dag vil sprekke med et brak: ”Når de sier fred og ingen fare, da kommer en brå undergang, og de skal ikke slippe unna” (1. Tess. 5, 3).  Mange jøder i den store trengsel, som da husker den kristne sionismens medløperi og trøsteord, vil da forbanne oss kristne i deres lidelser, fordi vi ikke heller varslet dem om denne forferdelige ulykke. I vår tid er det slik, at på grunn av den frie nåden, så har jødene det bedre hos oss, enn i sitt gamle område. Der de har tatt seg til rette (godt hjulpet av FN, som er oss hedninger i all vår uforstand) og er selve sentrum i verdens uroligheter – de har blitt en forbannelse blant folkeslagene (Sak. 8, 13). Gjennom statsmakt kan de ved gale lover og politi, avstenge all evangelisk forkynnelse og hindre jøder å høre om frelsen i Kristus, slik den tilbys nå med himmelen som mål. Uten den selvopprettede staten, hadde de ikke kunnet utestenge seg fra evangeliet under lovs dekke. Heldigvis finnes det modige Jesus-troende i Israel.

 

Dette er det da som nå ikke lar seg reversere – det er for sent. Det går mot trengselstiden, og Israel må lide tidenes største holocaust, fordi de ikke ville høre på verken sine profeter, eller på Herren Jesu Kristi apostler som ofret livene for dem, lojale mot Guds kall. Heller ikke nytter det stort å forkynne evangeliet. Ulykken vil allikevel komme. Å hjelpe Israel i deres ulydighet, er det samme som å hjelpe til med ulykken.

 

Dersom vi ikke har klart for oss alle disse ting, som nå er nevnt av meg i denne artikkelserien, vil det være helt umulig og utopisk å kunne ha et rett forhold, og rett forståelse av den såkalte Palestina problematikken.  Få også med deg linkene til Dr.Ted Pike nedenfor!

 

Linkene jeg nevnte innledningsvis i denne artikkelen, artikler av Dr. Ted Pike:

 

http://www.truthtellers.org/alerts/gazaworldmoremerciful.htm

 

Artikkel: ”To Gaza, World More Merciful Than Church”. Rystende lesing for alle som i ettertid ennå ikke vet så mye om Gazakrigen.

 

http://www.truthtellers.org/israel/mideaststrife.html

 

Artikkel: ”Mid-East Strife: Re-Discovering the Bible’s Forgotten solution”.  En øyenåpner der Dr. Pike peker på hva som er Bibelens ”glemte løsning” på Palestina-problematikken.