Israels bedrag og det jødisk eide

Hollywood monopol.

 

Av Jan Lilleby

 

 

Introduksjon.

           

 

Denne artikkelen er på 35 sider – og tilsvarer cirka 70 sider pocket bokformat.

 

Det er ingen overdrivelse å si at jødedommen i vår tid er en lite kjent religion. Sammenlignet med Bibelens judaisme, så blir den moderne rabbinske judaismen den religion som er minst forstått i verden i dag.

 

Kunnskapen om jødedommen og rabbinismen i moderne tid er nesten på null. Dette står i kontrast til en relativt vel utbredt kunnskap hentet fra Bibelens hebraiske skrifter i Det gamle Testamente. Kristne er i en overraskende stor grad i total uvitenhet om judaismens historie etter NTs historikk i Apostelgjerningene – det vil si etter omkring år 62 da Paulus var i Rom i lenker, like før hans ankesak kom opp for Neros rett.  Bildet ovenfor: Maleri av Jerusalems undergang i år 70.  Jesu profetiske lignelse i Matt. 22, 7 ble oppfylt i sin helhet. De ble straffet for mordene på ”Kongens utsendinger”, apostlene – da romerhærene massakrerte byen og områdene i Judea under Titus.

 

Mange kristne vet ikke engang et ABC-minimum om sin egen tro og frelseshistorie – og langt verre blir det når uvitende kristne skal prøve å forstå Israel og judaismen i dag ut i løse luften.  For å kunne forstå den nåværende jødedom og rabbinisme og Israels stilling i verden og hos Gud, må vi faktisk ta med oss historien fra de godt over 1800 årene som har gått siden Jerusalem ble brent og ødelagt i år 70 e. Kr. 

 

Den nåværende jødedommen tar større hensyn til hva som er nedskrevet i Talmud (Talmud er den rabbinske fariseismens samlede tolkinger/kommentarer til Moses og profetene) enn det som opprinnelig ble nedskrevet av Moses i Toraen. Jødedommen hviler i stor grad på den anti-kristelige fariseiske religion som Herren selv konfronterte i sin jordiske tjeneste, og som vi leser om i de fire evangelier.

 

Apostlenes kamp gikk videre i samme spor, en konstant konfrontasjon mot den fariseiske religion. Kristne i vår tid vet ikke at dagens rabbinere og religiøse ledere i judaismen ser på disse bibelske fariseerne som deres aller største autoriteter gjennom historien. Vi utenfor dagens jødedom må ikke innbille oss at jøden setter Moses øverst. Tenk, etter så mange år, så står Jesu ord urørt og uimotsagt: ”Hadde dere trodd Moses og Skriftene, da hadde dere trodd meg, for det er om meg han har skrevet” (Joh.5, 46).  Likeså henviser Jesus til Mose lov og Tora i sin lignelse om Lasarus og Abraham i Luk. 16, 29 og spørsmålet om ikke Gud kunne sende noen tilbake fra de døde for å vitne: ”Men Abraham sier til ham (den rike mannen): De har Moses og profetene. La dem høre dem!”  Dette står i en grell kontrast til det ytre som ofte jødedommen vil vise verden rundt seg. De kaller seg, av alle ting, ”Det Mosaiske Jødiske Trossamfunn” i allfall i Norge. Tall for 2006 påstås å være omtrent 800 medlemmer, altså en meget liten bevegelse. Men Jesus hadde rett: Hadde de trodd Moses, da hadde de og trodd Jesus da han stod frem for dem fra år 29!

 

I dag kan vi dessverre bare si: ”De har Talmud og Kabbala – de hører knapt på Moses!”  Hvilket forfall som jødedommen har gjennomgått i historien! Jo lengre tid som går i forhold til at Israel heller kunne ha fått sin Messias Jesus på tronen i Jerusalem i stedet for å ligge brakk gjennom århundrene, jo mer farer jøder og israelere vill i forhold til Gud og sann tro ut fra Det gamle og Det nye Testamente. Kristendommens tilstedeværelse i verden har ikke gitt jødedommen noen rettledning heller – grunnet den førstnevntes egen interne villfarelse fra rett evangelieforståelse og ditto forkynnelse. Kristendommen har, særlig gjennom den katolske pavekirken, fremstått som en bevegelse som tar Israels plass helt og holdent – og har verdensdominans som agenda.  Katolisismen har vært jødeforfølgere, det viser historiens mange uhyrligheter.  Men allikevel var det ikke denne som forårsaket at jødedommen drev enda lenger bort fra Gud. De var fiender av evangeliet fra dag én!  Den nytestamentlige frelseshistorien vitner om dette.

 

Tiden i Apostelgjerningene er en historikk der vi ser at Gud tilbød jødene full forsoning til tross for deres mord på Guds Messias, Jesus av Nasaret (2.Kor. 5, 14-21). Det er tretti år med langmodighet og medynk fra Gud som avspeiler seg idet apostlene i en periode fra og med pinsedag år 32 tilbød syndenes forlatelse i den nye pakt for Israel, ved Jesu forsoningsoffer (2.Kor. 3, 6-11; Hebr. 9, 15; Jer. 31ff).  Da de ble forkastet av Gud idet Apostelgjerningenes bok er lukket, tilbyr ikke lenger Herren Israel å få Guds jordiske Kongerike. Det blir utsatt på ubestemt tid.  Og i denne utsettelsestiden med Kongeriket, har det blitt en tid der ordene fra 2. Krøn. 36, 16 synes å bli en skjebnesvanger overskrift over Israels og jødedommens liv i verden:

 

 ”…inntil Herrens vrede mot sitt folk ble så sterk at det ikke lenger var noen legedom.”

 

I Apg. 28, 25-27 viser Paulus til domsprofetien fra Jesaja 6. Men han unnlater – nådigst – å sitere vers 11 og 12: ”Hvor lenge Herre? Og han sa: Til byene er ødelagt og folketomme, og husene uten mennesker, og landet er ødelagt og blitt til en ørken.  12: Herren skal drive menneskene (i Israel) langt bort, og tomheten blir stor i landet.”  Profetien består for øvrig innledningsvis av de velkjente ordene om jødene: De skal ikke høre og ikke se, i forhold til det som skulle komme ved Messias, Jesus. Både Jesus og Paulus advarte jødene ved sitat fra Jes. 6 profetien.  Det er gått med jødene akkurat slik Jesaja profeterte.

 

De fleste bibeltroene kristne i vår tid har aldri lest Talmud – og forstår derfor heller intet av det som danner plattformen for den allmenne jødes tro i dag. De fleste har vel sett TV-bilder og avisfotos av den ”bedende jøde” – der de ofte ses ved Klagemuren med sine bøker i hånd, sin tradisjonelle klesdrakt og fremfører ”bønner” til Jehova.  Ikke må noen tro at disse har Bibelen som fundament. De har Talmud, og mange har Kabbalaen (Zohar) – en okkult inspirert bok med numerologi og andre onde lærer. Den naive kristne ”mannen i gata” tenker kanskje at disse ber til den samme Gud som vi, og bare mangler dette velkjente momentum – nemlig at de må koples til Jesus som Messias. Men det er nok ikke så enkelt. Deres lære ut fra Talmud fremstiller Jesus som en falskner og horesønn, en svindler som fortjente døden.  Læren deres nekter jøden noen reell mulighet til å tro Bibelens vitnesbyrd om Jesus. De oppdras til Jesus-forakt fra dag én. Det er ganske illevarslende dermed at vi leser i Åpenbaringsboken om hvordan Gud i endens tid må tvinge Jesu kongedømme på jødene, ved å presse dem opp i et hjørne der det ikke finnes noen utvei: Den store trengsel.  Matt. 24ff.

 

Vi skal se på en del punkter fra Talmud (og litt fra Zohar) der vi vil få innblikk i den lære og indoktrinering som ligger bak de fleste jøders tro og liv i vår tid. Det vil nok bli et sjokk for leseren å oppdage hvilken uhyrlig ondskap som blir innpodet i jødiske barn og voksne fra Talmud.  Deretter skal vi se på Hollywood og jødenes monopol i film og media, særlig i USA.  Dette vil være en øyeåpner for alle som ikke vet noe om disse fakta.

 

Jeg behandler også Paulus’ advarsler i 2. Tim. 3 imot fariseismen i endetiden – noe han ber den troende å vende seg bort fra.  Lykke til med lesingen, og i å forstå tiden vi lever i bedre!

 

 

 

TALMUD – EN SAMLING MED ONDSKAP I SYSTEM

 

 

Dersom vi ikke får noe innblikk i hva eksakt Talmud lærer jødene i dag, vil vi aldri være skikket til å forstå dagens Israel. Vi vil bare bli ofre for den propaganda som til enhver tid skriker høyest, enten det er jødedommens/Israels propaganda eller kristne misforstående gruppers israelstøtte. De sistnevnte tar for gitt at Israel har samme status i dag som de hadde hos Gud i de periodene der nasjonen lød ham – og forstår ikke (les: vil ikke forstå) at nasjonen er fratatt sin status som hevet over hedningenasjonene. De ble fratatt dette da de fornektet tilbudet om Jesus og Kongeriket idet Apostelgjerningene lukkes i år 62. Derfra er jødene satt likt med hedningene innfor Gud i tro (Ef. 2, 15; Kol. 3, 11).  At Gud en dag der fremme igjen skal ta ut Israel og sette nasjonen over hedningene på jord, ved tusenårsriket, er en annen sak. Dit er ikke Guds planer kommet enda. Ennå er det tiden med den frie nåden og menigheten, Kristi legeme som forkynnere på jorden.  Enhver jøde/israelitt har en åpen frelsesmulighet: Tro på Kristus i hht. Ef. 2, 4-10.  Den samme frelse ved tro gjelder alle mennesker. Men ingen nasjon er i dag prioritert fra Guds side. Alle er stilt likt. Frelse koplet til en bestemt etnisk tilhørighet finnes ikke i dag.

 

Men Israel hevder seg å være ”hode og ikke hale” – de mener om seg selv at de er Guds folk og nasjon. De nekter å høre de apostler Gud sendte til dem i bibelhistorien, og de forbanner Jesu navn og lyver om Guds Sønn.

 

De fornekter i stort også Moses. Som sa følgende i 5. Mos. 28, 44-45, dersom de var ulydige mot Gud Herren:

 

”Han (den fremmede i landet) skal låne til deg, men du skal ikke kunne låne til ham. Han skal være hode og du skal være hale. Alle disse forbannelser skal komme over deg og forfølge deg og nå deg til du blir ødelagt, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst, og ikke tok vare på hans bud og hans lover, som han gav deg.”

 

De vil ikke innrømme at Gud brøt kontakten i slutten av apostlenes historie. Ja vel, det er en grusom skjebne som rammet dem under nazitiden og Hitler, og under pogromene i tiden før dette, og under de pavelige bannbullene i middelalderen. Ingen ønsker at noe menneske skal rammes av slike grusomheter.

 

Men den som blander kortene her, og ikke skiller ut på den ene siden…at Israel var skyldig til gudsfornektelse og ulydighet mot Guds profeter og apostler – derfor kom den profeterte straffen; og på dette at nok var grusomhetene under de ovennevnte hedningregimene i drøyeste laget – han blir offer for antipati – sympati, og ute av stand til å vurdere Israels reelle stilling både i verden og innfor Gud.  De fleste kristne jeg vet om, gjør seg skyldige i en slik vinklet vurdering av Israel, og vil for enhver pris, grunnet deres store lidelser i nazitiden osv. gi israelere ubegrenset favør i alle ting. En blanko underskrift.

 

Man lukker rett og slett øynene for at  1. Israel var skyldige i hht. til GUDS TILTALE OG DOM forutsagt i profetene (Jes. 6 mv.) og stadfestet av Jesus og apostlene   2. Israel er ennå den dag i dag inne under denne frafalne antikristelige status, som ligner den Hosea fremsa i Hos. 1, 9 ”De er ikke mitt folk, og jeg er ikke deres Gud.” I nesten 2000 år har himmelen vært helt tyst, og ingen profet fra Gud har talt til Israel. Dette fordi de ikke ville motta Jesus, selv etter 30 år med Apostelgjerningenes virksomhet.  Både jøder og kristne opptrer oftest som om Israel skulle være uskyldig og nå gjeninnsatt som nasjon over nasjonene og representerer Gud. De nekter for at Bibelens ord taler sant i denne sak – og imot Bibelen sier de og tenker de at Israel er Guds folk I DAG, NÅ. Ergo: Det påstås at Israel innehar samme høye status som i gamle tider da Gud lot Israel seire mot de angripende hedningehærene osv. Dette er riv ruskende galt. Israel er fremdeles inne i sitt fulle frafall og tilsidesettelse på grunn av nasjonens vantro mot tilbudet gjennom apostlene om å få det jordiske Kongeriket. For å få nasjonen tilbake, må Gud i sin tid sende ned Elias. Og det skal skje. Mal. 4ff; Matt. 17, 11.

 

De sitater som jeg kommer med nedenfor er fra de såkalte Sancino oversettelsene som er anerkjent av rabbinismen. Det er også noe som er oversatt av DePauly fra Zohar.

 

I tillegg blir det enkelte utdrag fra Jewish Encyclopedia og Universal Jewish Encyclopedia.

 

Talmud består av 63 bøker inndelt i til sammen 524 kapitler, som blir over 6000 boksider.  Bare inntil nyere tid er Talmud blitt oversatt til engelsk språk. Dette til tross for at skriftene har vært læregrunnlag for jødedommen i nesten 2000 år. Jøder oppmuntrer ikke hedninger i å lese Talmud – med den kommentar at jøder flest heller leser bøker om Talmud (altså: tolkinger av Talmud, som også i seg selv er løse tolkinger!). Derfor er Sancino oversettelsen vanskelig tilgjengelig rent fysisk.

 

HVORFRA OG PÅ HVILKEN MÅTE KOM FARISEERNE?

 

Talmud er en samling skrifter som er helt og holdent basert på muntlige tradisjoner oppkommet gjennom det NT kaller fariseernes parti. (Se  Apg. 26, 5). Derfor bør vi gjennomgå noe historikk om dette, før vi tar sitater og oppstillinger fra Talmud.

 

Fariseerne finnes ikke i GTs skrifter overhodet.  Men finnes i alle de historiske skriftene i NT.  De oppstod på følgende måte:

 

Da Nebukadnesar tok Jerusalem i år 586 f. Kr., og deporterte jødene til Babylon – ble jødene uten noe tempel og uten gudstjenestene forordnet i Mose loven.  For å avhjelpe mangelen av templet og ritualene, oppstod det etter hvert ”lærere” – de ble kalt for ”sopherim”, eller skriftlærde. Disse skriftlærde fant på nye forordninger som ikke stod i Mose lov, og bygde på den måten et gjerde rundt judaismen som religion. Slik bevarte de den jødiske religion i deres utlendighet i Babylon.

 

Helt tidlig i denne fasen var dette nye religiøse systemet nokså harmløst. Men etter hvert ble det gjort til et maktinstrument, særlig i Palestina i århundrene før Kristi første komme (tenk på de 400 årene der Bibelen er tyst, etter Malaki).

 

De skriftlærdes tolkinger av loven begynte å inneha en unik autoritet i seg selv – ja, over Det gamle Testamentes autoritet – deres skrifter motsa Moses på mange punkt. Og folket godtok dette.  Den Universelle Jødiske Encyclopedia innrømmer like frem at disse hadde tiltatt seg en makt over GTs lære som ikke var legitim: ”En metode med eksegese (Midrash) måtte oppstå som ville tillate tolking av Toraen (Mose lære) utover dens bokstavelige betydning.”  Da loven og Toraen var motsigende til de rabbinske tolkingene, så forsøkte de der det var mulig – å fjerne Toraens betydning ved å ”omgjøre” den ved oppdiktete læreoppstillinger.

 

Måten som disse skriftlærde ”tolket” Toraen på, ved å motsi det som stod der, - er helt særegent, og det var et gjennomført rabbinsk hykleri. Problemet var følgende: Hvordan kunne fariseerne opprettholde Mose lov bokstavelig – som de holdt så av – og allikevel trosse den og gjøre som de selv måtte ønske? Deres løsning på problemet er blant de mest utspekulerte i hele den religiøse verdenshistorien!  For det første, så påstod dem at slik som arkitekter bruker blåkopier (tegninger) for å bygge et bygg, - slik brukte Gud det hebraiske alfabetet til å skape universet, inkludert Toraen eller de første fem bøker i Det gamle Testamente. Fariseerne trodde, angående Toraen, at den innehar to bestemte tolkings-rammer: En bokstavelig ramme for tolking, og en mer innviklet og mystisk ramme for tolking som er skjult i det hebraiske alfabetet.

 

For fariseerne var ikke de hebraiske bokstavene bare symboler som stod for lyder talt av mennesker i form av ord og setninger i en kommunikasjon, men snarere tvert imot. Hebraisk som språk var ikke betydningsfullt. I stedet er bokstavene små enheter, noe lik et ”mikro chips” i datateknologien, som innehar all den informasjonen som fantes om universet og Guds vilje med menneskeheten. 

 

Slik ble en hebraisk bokstav ikke bare betydningsfull i seg selv, men hvis den ble kombinert med andre bokstaver, og ordene ble sammenført med andre ord, slik som i Skriftene, så fikk man opp en stor mystisk kilde med informasjon. (Jewish Encyclopedia, side 620 og 635.  Samt fotnote i Sanh. 65b fra Raashis lære).

 

Fariseerne trodde at det bare var dem som hadde nøkkelen til å forstå all den informasjon som lå skjult i det hebraiske alfabetet og i Skriftene.  De trodde at de mest eminente rabbinerne visste hvordan man tyder de ”sanne” meningene i Skriften – fordi de hadde bodd i himmelen og bare husket nå hva Gud hadde sagt til dem.  Talmud nevner hvordan Moses hadde reist til himmelen og der forholdt Rabbi Akiba (ennå ufødt) sin utlegning av Toraen på en mirakuløs måte (Menachot 29b).

 

HEMMELIGE TRADISJONER I FARISEISMEN

 

Gjennom denne okkulte fantasifulle tolkingsramme for Skriftene, via det mystiske ved de hebraiske bokstavtegnene, påstod fariseernes parti å inneha en hemmelig muntlig ”Tora” lov som Moses gav til Josva, og Josva til de Eldste, de Eldste til Profetene, og profetene til et Høye Råd, og derfra til rabbinerne (Aboth 1, 1).

 

Til tross for at Gud tydelig vitnet i Toraen at han hadde inngått en pakt med Israel gjennom den skrevne Toraen, så erklærte fariseerne dette: ” Den ene Hellige, velsignet være Ham, gjorde bare en pakt med Israel på grunnlag av den muntlige Tora; som det blir sagt: ”For etter disse ordenes budskap har jeg gjort en pakt med dere og med Israel.” (Gittin 60b).

 

Ved å bruke denne muntlige hemmelige tradisjon så la fariseerne seg opp et svært maktapparat overfor folket. Gjennom majoritets-avstemminger, så kunne deres overrabbinere omgjøre hva som helst som var oppskrevet i Mose Tora!  Folket selv kunne jo ikke gå inn i deres mystiske tolkingsverden og kontrollere hva som var rett og galt. De bare godtok blindt det som fariseerne sa.  (Ligner ikke dette svært så mye på kristenhetens forhold til prester og pastorer?)

 

Fariseerne var helt uhyrlige i deres egenbetraktning og frekke selvopphøyelse. De utdelte til seg selv de høyeste stillinger. Dersom en gitt Rabbi ble anerkjent av sine medrabbinere som den største i hans generasjon, da var han ”..gjennom sin dyd og posisjon en øverste dommer, utrustet med den samme autoritet som Moses” (Sifre, Deut. 153; R.H. 25ab). De tilla seg selv å ha himmelsk autoritet til å gjøre venstre om til høyre, eller omvendt. Det var deres påfunn som avgjorde hva som var hva – ikke Guds ord til Moses!  Ikke å undres over at Jesus sa følgende til fariseerne: ”Men jeg kjenner dere og vet at dere ikke har kjærligheten til Gud i dere.” (Joh. 5, 42). Fariseerne hadde bare sin svære egoisme og selvtekt å kjæle for – de omgjorde Mose bud til egen fordel (som påskudd hadde de sine hemmelige mystiske muntlige koder), og i stedet la de svære byrder på folket som de selv ikke bar. Jesus traff spikeren på hodet med sin sanne karakteristikk.

 

Fariseernes falske lære og liv kan lignes med det som skjedde under Korahs opprør i 4. Mos. 16, 3 – presten som ville overta Mose mandat gjennom å få et såkalt ”flertallstyre”. Slik som Korah forsøkte seg på overtak ved å trekke folket inn som medbestemmende, mens hans virkelige tanker var å bli mektig rent personlig – slik tiltok fariseerne seg makt. Samme prinsipp, men i en annen tid.  Hadde de gjort dette innfor Moses og Aaron, så hadde de blitt henrettet alle sammen! For Moses hadde en ekte gudgitt autoritet fra Den Allmektige, mens fariseerne detroniserte Moses i ettertid, og tiltok seg å ha likeverdig eller større autoritet enn hans skrifter og forordninger.

Synes du at det er greit å samarbeide med slike fariseere av i dag? Folk som vil ha all makt, men som ikke selv har betalt prisen? Som vil herske, men aldri tjene og bære byrdene sammen med folket?

 

Lik Korah og hans stygge opprør, så erklærte fariseerne også i samme stil  ”..Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor skal da dere opphøye dere over Herrens menighet?” (4. Mos. 16, 3). På den måten fikk fariseerne makt – de oppkom fra folket og ikke fra Guds personlige utvalgte profeter og prester. Og de ble tillagt en guddommelig autoritet gjennom den muntlige tradisjon av skriften og satt over eller likt med Moses. De hevdet en såkalt direkte suksesjon fra Moses (uten hensyn til profetenes tale). De løy, med andre ord.  Jesus kalte dem og for det, og mye annet som stemte på disse selvoppnevnte ”lærerne” (Matt. 23ff).

 

Fra denne tiden med skriftlærde og fariseere og deres dominans av Israels religiøse liv og tro, helt opp til vår tid, så har Israels religion ikke vært basert på lydighet til en åpenbaring gitt av Gud i gammel tid. Judaismen ble en progressiv religiøs uttrykksform for det jødiske folket. Rabbinerne, som nå har større autoritet enn Bibelen, var mennesker med uinnskrenket makt. Slik ble det produsert nye lover i Guds navn, men uten at de var gitt av Gud.

 

Vi skal derfor ta en titt på en del av disse nye rabbinske lovene fra fariseernes parti, alt sammen nedtegnet i Talmud.

 

 

FARISEERNE, KJERNEROTEN I JØDEDOMMEN

 

Fra Jewish Encyclopedia og artikkel om fariseerne, side 666 siterer jeg:

 

”..med ødeleggelsen av templet så forsvant sadukkeerne, og dermed falt styringen helt i fariseernes hender. Og dermed ble jødisk samfunnsliv regulert av fariseerne; hele judaismens historie ble rekonstruert fra fariseernes måte å se tingene på, og et nytt aspekt ble gitt for Sanhedrin. En ny rekke med tradisjoner overgikk den eldre prestelige tradisjon (Abot. i, 1). Fariseismen formet judaismens karakter og jødens tanke og liv for all fremtid.”

 

Fra side 474, kan jeg tillegge:

 

”Den jødiske religion slik den er i dag sporer sine aner uten avbrudd ned gjennom århundrene fra fariseerne. Deres ledende ideer og metoder kom til uttrykk i litteratur i mengder, fra hvilke en stor del er i eksistens ennå. Talmud er det største verket betraktet som ett verk, og det viktigste, og å lære seg dette er essensielt for å få en forståelse av fariseismen.”

 

Når vi ser på Israel som nasjon, kommer vi ikke utenom fariseismen altså. Dette sier jødenes egne skrifter slik jeg siterte ovenfor. Samtidig er dette en religion. Hva denne religionen lærer vil gi den troende kristne en til dels grusom kunnskap. Man vil se en religion som er så full av hat og forakt mot Gud at vi bare må forundres over hvordan slikt finner veien inn i tenkende mennesker. Samtidig sprer religionen hat mot andre enn jødene. Hedningene omtales som krøtter som kan slaktes!

 

Den muntlige tradisjon med Talmud var den som var på Jesu tid. Den skriftlige kom fem århundrer senere. Men de muntlige var basis for den skriftlige – og dermed en nedtegning av de ideer og lærer som de fariseerne stod for som Jesus refset i evangeliene. De stod for det samme. Rodkinsons oversettelse av Talmud sier i forordet:

 

”Er litteraturen som Jesus kjente til i sine tidlige år fremdeles i eksistens i verden?  Er det mulig for oss å finne disse…?   Overfor slike forespørsler så svarer den lærde jøden ved å holde frem Talmud…. Derfor, Talmud er den skriftlige formen av det som på Jesu tid ble kalt for De Eldstes Tradisjoner, og til hvilke han kom med mange motsigelser” (M. Rodkinson, ”What is the Talmud”, side 70).

 

Jesus sa i Mark. 7, 9-13 følgende om dette:

 

”Vakkert setter dere Guds bud tilside for å holde dere til deres egne forskrifter!  10: For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! Og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø.  11: Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si, en gave til templet,  12: da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor.  13: Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskrifter DERE HAR GITT VIDERE. Og mange lignende ting gjør dere.”

 

Fra Talmud og i Sanh. 66a står det:

 

”Mishna. En som forbanner sin far eller sin mor blir ikke straffet unntatt hvis han forbanner dem ved det guddommelige navn. Hvis han forbannet dem ved en spesiell hendelse (attribute, eng.), holdt Rabbi Meir ham for ansvarlig, men de vise holdt for at han er fritatt.”

 

Med uttrykket ”Guddommelige navn” var dette Jehovas navn, og som var forbudt å uttale. Slik tillot altså fariseerne at en mann kunne ustraffet forbanne sin mor og far, bare han ikke gjorde det i Jehovas navn!  Men de tillot ham å gjøre mer ondt enn det:

 

”Den som slår sin far eller mor er ansvarlig bare dersom han skader dem. I denne sammenheng er det alvorligere å forbanne enn å slå, fordi, han som forbanner sine foreldre etter døden er ansvarlig, mens den som slår dem etter døden ikke er det.” (Sanh. 85b).

 

TILLATELSE TIL GUDSBESPOTTELSE

 

Da fariseerne kom til Jesus og spurte om hvilket som var det største bud i loven, svarte han ”Du skal elske Herren din Gud med hele ditt hjerte”.

 

Fariseerne hadde annullert budet om å hedre foreldre, og en skulle derfor mistenke at de ville gi samme medfart til dette aller største budet.  I Sanh. 65a står det:

 

”Bespottelse mot Gud er tillatt.  Bespottelse er forskjellig fra andre synder siden fornærmelsen ligger i hensikten.” Fotnoten klargjør dette utsagnet: ”Bespottelse er en unevnelig fornærmelse bare hvis den er mentalt rettet inn mot Gud. Dersom man dog fornærmer det Guddommelige Navn, mens man mentalt anvender det mot noe annet objekt, blir han ikke straffet.”  Siden nå spotteren er sin egen dommer, og stod fritt i å benekte at Gud var det faktiske målet for bespottelsen, så gjorde fariseerne det menneskelig umulig å opprettholde en anklage om bespottelse.

 

Slike underlige inkonsekvente omtolkinger av Moses ble skapt ut av behovet for selvforsvar. Jesus kalte fariseerne for løgnere, barn av løgnens far, som var djevelen. Det var bare naturlig for disse å forbeholde seg mange ”fluktveier” ut av diverse moralske uføre.  Talmud sier i Nedarim 23b at en fariseer hadde retten til å annullere løfter før de var avgitt, faktisk så tidlig som opp til et år i forveien!  ”Han som ønsker at ingen av løftene han har gitt i løpet av året skal bli gyldige, han skal stå ved begynnelsen av året og fremsi ”alle løfter jeg gir i fremtid skal være ugyldige”.

 

Men sett med våre øyne i dag, blir dette småpotatis når vi tar en titt på hvordan fariseismen tillot drap, bare det ikke var direkte. Man kunne komme unna med ”indirekte” mord!

 

MYRD I VEI – DU BLIR IKKE STRAFFET!

 

Fariseismen er egentlig en form for religiøs intellektuell idioti, djevelskap og galskap i skjønn forening. Følgende sludder hadde aldri sluppet igjennom i en vanlig verdslig ”ikke-jødisk” statsforfatning. Men dersom du er rettroende jøde, så legg i vei. Drep alle og enhver, bare gjør det på den indirekte måten.

 

Sanh. 76b åpner en rekke tillatelser og beskrivelser av hvordan en fariseer kunne drepe sine fiender uten å bli dømt av Gud, eller å bli henrettet av myndighetene. Logikken bak dette er at drap gjort direkte kjennes skyldig, mens drap begått indirekte slipper unna straff. Det er bare den talmudiske rabbi som makter å kunne vri seg unna drap på denne utspekulerte og falskelig oppkonstruerte måten – et uttrykk for den sataniske djevelske korrupsjon som hadde gjennomsyret denne onde sekten i jødedommen! Ikke i noen litteratur finner vi maken til djevelskap.

 

Ifølge fariseerne kunne man slik drepe sine motstandere, uten å betale for det: Man kunne binde fast offeret og slippe løs en løve mot ham. Eller slik at myggsvermer slapp til – som ville stikke ham i hjel.  Man kunne kaste et tykt teppe over ansiktet til offeret slik at han ble kvalt. Det var altså teppet, og ikke fariseeren som drepte vedkommende, og fariseeren var fri. (Her ser man idiotien). Man kunne holde sin fiende fanget i et rom, og rive bort taket slik at solsteken tilslutt ville ta livet hans.  Man kunne lokke fienden inn i et rom forseglet med alabastkledning (lufttett) slik at han ville bli kvalt (ikke bare idioti, men ren og skjær utspekulert satanisk tortur og sadisme). Eller kast fienden ned i en grav, og sørg for at en annen person fjerner stigen – og dermed sulter han i hjel.  Eller, rent teoretisk fremstilt, hvis fariseeren sikter på sin fiende og han verner seg med skjold, da få en annen person til å rive skjoldet vekk slik at pilen kan drepe ham. 

 

Men hør bare på dette sludderet – som ble kokt opp av den jødiske fariseer eliten – det slår enhver fantasi: Dersom en ikke har noen til å fjerne et påtenkt skjold, så kunne man allikevel drepe sin fiende uten skyld, dersom det lokale markedet solgte sårsalve, som antakelig kunne helbredet offeret om han nå ikke hadde gått bort og dødd!  Det fremstår som helt usannsynlig at noe tenkende menneske på hele planeten kunne koke opp slikt nonsens, men fariseerne klarte det!

 

Fra Sanh. klausulen siterer jeg nå direkte; det gjelder hvordan man kan drukne sin fiende ”indirekte”:

 

”R. Papa sa: Hvis man bandt sin nabo og så fikk en vannstråle helt inn i ham, blir dette som om det var piler, og fariseeren er skyldig. Men det bare dersom han druknet ved sin direkte deltakelse; men ved en indirekte deltakelse, blir det bare å betrakte som en underordnet årsak”.

 

Fotnoten sier:

 

”Hvis offeret lå like foran vannstrålen, hvor kraften i strålen ennå var i forhold til hans egen handlingskraft, så er drukningen ved hans egen deltakelse. Men hvis han lå et stykke unna vannstrålen, regnes han å vært en indirekte årsak eller underordnet, ikke den virkelige morderen.

 

Etter noen enkelte notater om direkte vs. indirekte, fortsetter Talmud:

 

”Våre rabbinere lærte: Hvis ti menn slo en mann med ti kjepper enten samtidig eller en for en, og han døde, så er de fritatt. R. Judah b. Bathyra sa: Hvis det var en for en, så er det den siste i rekken som er skyldig, fordi han slo det avgjørende dødsslaget.

 

Til tross for en uendelig rekke muligheter til å drepe noen ved ”indirekte” angrep, så peker Sanh. 78a på visse kriminelle handlinger som ikke kan unnslippe straff:

 

”Disse er å regne skyldige: En morder og innbyggerne i en forført by. En morder som drepte sin venn med en stein eller et jern, og holdt ham under vann eller i ild, så han ikke kunne slippe fra det, blir henrettet.”

 

MORDET PÅ JESUS VAR MENT ”INDIREKTE”

 

Fariseerne fikk Jesus drept ”indirekte” – helt i henhold til deres egen oppkonstruerte sataniske lov, den muntlige tora. De hevdet seg å være uskyldige, fordi det var romergarden som utførte henrettelsen. Og Pilatus hevdet seg uskyldig, og vasket sine hender offentlig for dette – og folket nede foran balkongen hans ropte tilbake: Hans blod komme over oss og våre barn! Det var veldig om å gjøre både for fariseerne og guvernøren å være ”uskyldig” i dette drapet. Hvorfor? De visste at de drepte en som var helt uskyldig!  Det skulle egentlig vært fariseerne og sadukkeerne som skulle vært hengt opp. De var de virkelig skyldige.

 

I Apg. 2, 3 og 4 finner vi at Peter peker ut de endelige kausjonerende skyldige, Israels folk:

 

”Dere fornektet Den Hellige og Rettferdige, og bad om at en morder måtte bli gitt dere” (Apg. 3, 14).  Fariseerne skjøv skylden bort fra seg, og over på romerne. Romerne skjøv skylden bort og over på allmuen, det israelittiske folket – og de beholdt skylden. Men dermed rammes også fariseerne av samme skyld, for de er oppkommet av folket. Men de reddet seg rent individuelt fra drapsanklager ved sine utspekulerte regler om drap i indirekte form.

 

I Talmud finnes det en rekke lignende forskrifter om hvordan slippe unna med onde gjerninger, i spørsmål om hor og seksuell perversjon. Disse ting vil jeg ikke trekke frem her – for det er hoderystende satanisk og ondt, og det er svært ufyselig bare å lese om. Jeg kan bare kort kommentere: Fariseerne sørget for å ha ”lovlig adgang” til all mulig slags seksualrelatert handling, inkludert pedofili og annen perversjon!  Noen Talmud ref. er: Sanh. 52b; Yebamoth 55b, 56a og 56b; Kerithoth 11a og b; Sanh. 69b; Yeb. 60b; Sanh. 55b; Yeb. 57b og 60b.

 

Det er min bestemte mening at fra den dagen da Jesus kommer igjen og oppretter Kongeriket i Jerusalem, da går det ikke lenge før det blir laget kjempebål av alle Talmud bøkene verden over, og annen lignende litteratur!  Under apostlene var det en gudelig handling å brenne sataniske bøker, bl.a. trolldom og svartemagi, J.fr. Apg. 19, 18-19, der man brant bøker som uttrykte Kabbala-lære. (Det er denne okkulte jødiske læren som bl.a. pop-stjernen Madonna er tilhenger av).  Men bokbålet må være under Herrens overoppsyn når han selv er tilstede her på jord, ikke under oss vaklevorne og vanskelige troende.

 

DEN INDIVIDUELLE JØDE I VÅR TID

 

Når dette er sagt: Det er selvsagt ikke slik at den alminnelige jøde i dag driver et regulært utsvevende liv i henhold til alle disse korrupte paragrafene fra Talmud. Langt ifra. Svært få jøder kjenner til uhyrlighetene om at Talmud tillater for eksempel noe så grovt som pedofili! En jøde, likesom enhver annen etnisk person verden over, ville i alminnelighet bli aldeles forferdet dersom noen leste opp for ham Talmud Yeb. 57b, Sanh. 55b, 69a og 69b - som legitimerer misbruk av babyjenter ned i tre og ett halvt års alder! Jeg kan ikke forestille meg at noen tenkende oppegående normal jøde vil ta til følge slik galskap. Talmud eller ikke. Heller vil jeg tro at ettersom slike ting legitimeres i Talmud, er det et uttrykk nettopp for at Talmud slettes ikke har noe med Gud å gjøre. Det er alt sammen et eneste oppkok av en pervertert gammel jødisk ugudelig sekt, det velkjente fariseerpartiet om hvilket Jesus uttalte følgende, Matt. 23, 35:

 

”Slik skal det komme over dere, alt det rettferdige blod som er blitt utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod like til blodet av Sakarias, Barakias’ sønn, han som dere slo i hjel mellom templet og alteret.”

 

I et slikt spørsmål fordeler det hele seg på en rekke med jødiske bevegelser i hvor nært eller fjernt de står i forhold til å være konsekvente i henhold til Talmud eller Zohar (Kabbala).  Dagens jødedom som religion er like kompleks som enhver annen av de større religionene. Den er fraksjonert og innbyrdes uenig.

 

Til høyre har man de hasidiske og ortodokse – slike som tar bortimot hvert ord av Talmud som ”Guds ord”. De konservative, ganske lik de ortodokse, innrømmer at det må finnes visse tolkingsrammer som åpner for en annen forståelse mer imot en moderne og akseptabel livsførsel og syn på rett moral osv. Den rabbinske reformbevegelsen mener at mye av Talmud må anvendes i en overført ”åndeliggjort” form, og ikke bokstavelig. Slik tilpasser de Talmuds tolking til å passe inn i det verdensbildet som vi har i vår tid. Reformbevegelsen har eksistert cirka 200 år, og de representerer en liten del av judaismen – som ikke tar Talmud med som det endelige ord fra Gud.  I hvilken grad de norske jødene fordeler seg i disse åndelige fraksjonene vet ikke jeg – men vi kan regne som sikkert at man ikke finner synagogemenigheter i vesten der en bare finner ett av synene representert.  Men noen harde beviser har jeg ikke for dette. Talmud blir medtatt i den alminnelige jødes hverdag. Dog altså i forskjellig grad i forhold til betraktning av Talmud som det endelige ord fra Jehova.

 

Den dominerende fraksjon innen staten Israel er den ortodokse rabbinske judaisme, og disse avviser reformbevegelsen helt, og gir den faktisk skylda for at jøder i stor grad er blitt assimilerte. Flertallet av det jødiske folk i Israel står altså relativt nær Talmuds status som Guds ord.

 

Den Jødiske Encylopedia side 637, har bl.a. et følgende innlegg:

 

”Den absolutte autoritet for den ortodokse jødedom er den Babylonske Talmud. Bibelen selv rangerer under den i realiteten, hvis ikke teoretisk.”

 

Dette er illevarslende med tanke på å få jøder inn i troen på Jesus som Messias – enten man ville forkynt om Kongeriket ut fra profetene og peke på Jesus, eller man skulle gjort som undertegnede, og lært om nådefrelsen ved tro på Jesus UTEN Kongeriket i aspektet, men himmelen (Ef.1-3; Kol. 3, 1-4).  De lever i et åndelig isolat på grunn av den hatpropaganda de får høre imot Jesus og kristendom allerede fra barnsben av. Fyrt godt oppunder av alle nazi-grusomhetene og at nazistene var ”kristne” – noe som er en løgn.  Nazistene var splittet i mange åndelige syn. Men Hitler og hans lederskap var i stor grad inne i norrøn gudelære og mytologi sammenblandet med hedenske raserenhets-fabuleringer. Utad kunne de holde en ”kristen” fasade, men de var helt igjennom ugudelige i tanke og sinn.

 

Her er et sitat fra den anerkjente jødiske rabbi Dagobert Runes vedr. Talmud, som han kjente godt til:

 

”Det er ingen sannhet i kristnes og andre bevegelser som er imot fariseerne, som representerte de beste tradisjonene blant sitt folk og den menneskelige moral”. (Dictionary of Judaism, 1959).

 

Dagobert Runes hvitmalte fariseerne – med tanke på alt det forferdelige som tross alt står nedskrevet i deres bok Talmud.  Jesus var klar over at fariseerne var hvitkalkete utvendig, men bare les her:

 

”Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet.  Slik synes også dere i det ytre rettferdige, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.”  Matt. 23, 27-28.

 

Og Paulus lærte i samme ånd, 2. Tim. 3, 5: ”De (vantro jødedom) har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft (fornekter troen på Jesus), slike skal du vende deg i fra!”  Men kristenheten er totalt ulydige mot dette budet fra Paulus til Guds menighet på jord.

 

Jeg vet hvilken av disse  jeg vil satse på. Det er ikke Dagobert Runes.  Til alle jøder og kristne: Se opp for slike som taler vel om Herrens verste fiender!

 

JUDAISME OG ANTISEMITTISME

 

Her vil jeg oversette direkte et avsnitt av Dr.Ted Pikes bok, ”Israel: Our Duty, Our Dilemma” som virkelig er en tankevekker:

 

Fra side 46, ”Judaism needs Antisemitism”:   ” Immidlertid, la oss være realistiske. Ethvert forsøk på å kvitte seg med fariseernes autoritet ville vært en katastrofe for judaismen som en fortsatt institusjon. Overlevelsen av den rabbinske judaismen er avhengig av den barrieren som fariseisk autoritet har opprettholdt mellom den og verden. Slik må da praksisen av judaisme få lov og fortsatt være tørr og uinteressant ikke bare av respekt for de gamle fariseerne, som sa at det måtte være slik i evig tid,- men for å holde hedningene utenfor (dette var det jeg mente med at judaismen nå er et åndelig isolat, min anmerkn.) og slik bevare Israel mot fortsatt å forurenses som en rase. På samme vis, Talmud må holdes helt utenfor litterær interesse – for å avskjære hedningene fra å lese i den og dermed oppdage dens konspirasjon. Samtidig må man få Talmud og dens tvilsomme moralkode til å influere på jøden og hans fremferd, såpass at den vil fremprovosere antisemittismen – denne evige faktor som mer enn noe annet motiverer Israel og klargjør dem som sentral nasjon.    -   -   -   -   -  Hvis deres historiske hukommelse av forfølgelsene begynner å avta for mye, da – som i Russland og i Midt-Østen i dag (1984, obs), er det helt avgjørende at en form for antisemittisme oppstår.”  Sitat slutt.

 

Og vi ser jo innen mange organisasjoner at det er jødenes forfølgelseshistorikk som en minoritet i verden, som er største delen av ”drivstoffet” til en ensidig støtte av nasjonen, uansett hva den foretar seg, og uansett om de hater Jesus eller ikke. Forfølgelsene kjøper en fribillett til å akseptere alt som kommer fra israelittisk hold, uten noen form for evne til å undersøke om det er godt eller ondt. På moderne norsk kalles det for fanatisme. Religiøse fanatikere har for vane å sette Bibelen tilside, dersom dens innhold stiller seg i veien for deres hensikter og ideer.  Hva vil jeg med en slik bemerkning?  Kort og godt dette at jeg etterlyser en mye større grad av lojalitet til Guds Ord enn det man ser praktisert i dag. Guds ord skal dømme jødene, og Guds ord skal dømme hedningene – innfor Gud er vi alle nakne og uten noe å skjule oss bak.

 

TALMUD-FARISEISMENS RENRASE IDEOLOGI

 

Man er kanskje ikke helt kvitt det ferske ubehaget som kan ha innfunnet seg hos leseren ved at jeg nyss påpekte den ytterst mørke og sataniske siden ved Talmud?  Vel, det ser heller ikke så lyst ut når vi nå kommer til rasetenking innen fariseismen.

 

Ingen må tro at det var Hitler og nazismen som var de opprinnelige bærere av ”raserenhet”. De blir elegant slått ut av den ideologi som kommer fra de gamle bibelske fariseerne på Jesu tid, og som er vedlikeholdt til denne dag via Talmud. Men jeg sier: Dette må ikke bli en ”Hvem var verst?” konkurranse. Jeg ønsker bare å påpeke rene fakta. Hva eksakt lærer Talmud, og i hvilken grad fremmer den noen rasemessig utskillelse?  Er den diskriminerende utover den opprinnelige Mose Tora og lære , eller følger den denne? 

 

Den fraviker Mose forordninger med glans! I de mosaiske skrifter finner vi masse forsvar av hedninger. Gud påla Israel å ta seg godt av ”den fremmede som bor blant dere”. Og gav visse rettslige påbud om hvordan man behandler hedningen rettferdig og med respekt (5. Mos. 24, 17-22). Men Talmud og dens fariseiske falsklære er en eneste uhyrlig tirade av forbannelser og trusler mot alle hedninger. Helt imot Guds Ånd og tanke. Helt imot Bibelen og Gud som skaper av alle folkene.

 

Ser vi i Esek. 16, finner vi at Gud mente at Israel faktisk var VERRE ENN HEDNINGENE RUNDT DEM! (Esek. 16, 51) – men samtidig i slutten av kapitlet henspeiler Herren på det som skal skje i endetiden: Israel skal komme inn i den nye pakt og fylles med Ånden – ved Jesu komme.

 

Guds bud til Israel opprinnelig inneholdt blant annet påbudet om ikke å blande seg med hedningene utenfor Abrahams slektslinje. Dette var med henblikk på de avguder som hedningefolkene tilbad, og stod i forhold til det første bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg. I de tilfeller vi leser om der avguderi spredte seg blant Israels konger siden i historien, ser vi at det ofte var gjennom de hedenske kvinner dette skjedde. Salomo var den første som skeiet ut, og tilslutt ble han overtalt til å følge guder som hans mange hustruer var vant med å tilbe. Gud drev dermed ikke med ”raserenhet” – men med sin monoteistiske lære om at bare han var sann Gud for mennesket, og menneskets skaper.  Israel ble dermed vernet mot hedonistisk avguderi, som igjen ville føre til frafall i troen. Dette fordi Gud ville bruke Israel som sitt presteskap mot verden, til frelse i den tid som er lovt med det kommende tusenårsriket og Jesus som konge.  Jesu lignelse om vingårdsmennene er realistisk. Jesus sa om denne vingården som var Israel: Og vingårdens eier fikk satt opp et GJERDE omkring.  Israel var gjerdet inn, for at det som skulle læres frem der kunne være ubesudlet av verden utenfor, der hedninger dyrket fremmede guder. 

 

Josva fikk ordre om å likvidere de hedenske kjempeættene i Kaanans land etter de gikk over Jordan. Dette var ikke noen ”raserenhets kampanje”. Ikke i vanlig forstand. Det var en redningsaksjon som reddet hele verden fra å forgiftes med et forbudt gene, denne ondartede hybride mennesketypen som ble kalt kjemper (nefilim, hebr.) – de var barn av samkvem mellom falne Guds engler og vanlige kvinner før vannflommen. Gud reddet ved denne krigføringen HELE MENNESKEHETEN!  For disse kjempene var onde av natur, og de var forbudt av Herren – og var ikke anerkjent som Guds, men Satans skapninger ved sin nedarving av falne englegener. Dette ble mistolket og fariseerne mente at Guds ord gav dekning for å tro at andre folkeslag enn Israel var noe skitt, noen lavtstående kryp. Israel var dermed en slags superrase hevet over andre i sin egenskap av å være fra Abraham. Samtidig glemmer de at Abraham var en kaldeer, og kom fra det vi i dag kaller Irak. Men det var det faktum at de hadde Guds utvelgelse med løftet og paktene hos seg, som gjorde dem ”annerledes enn alle andre folk”.

 

Peters frykt for å komme inn til hedningen Kornelius i Apg. 10, var ikke grunnet på en ren forskrift fra Mose lov, men en forvrengt mosaisk fariseisk omtolking. Fariseerne lærte at dersom en jøde/israelitt åt sammen med en hedning, som var uren, ble dermed jøden gjort uren og måtte straffes. Ut fra denne læren oppstod gatesjargongen om at ”hedninger er hunder”. De var lavtstående og urene. Da Jesus helbredet den kanaaneiske kvinnens datter, brukte han fariseernes feilaktige betegnelse om hedninger som hunder, for å slå fariseerne i ansiktet idet han lot et under skje for kvinnen, TIL TROSS for at hun var ”uren”. Hun fikk en attest på kjøpet, av Herren selv: Kvinne, din tro er stor!  Tenk hvor rasende de tilstedeværende fariseerne måtte ha vært da de fikk dette slengt til seg? (Matt. 15, 28 mv.). Jesus var altså imot at man kalte hedninger for ”Hunder” – dette bør evangelister og pastorer merke seg!

 

Fariseerne hoppet bukk over jødenes egen religiøse praksis og historie:  Hva med moabittkvinnen Ruth som giftet seg med Boas? Moses som tok Sippora (etiopisk) til hustru?  Hva med kong Davids tette samarbeid med hedningen Hiram, kongen av Tyrus i å bygge templet?  Hva med den gjenstridige jøde Jonas og hans misjon til babylonske Ninive for å redde byen fra Guds vredesdom?

 

I henhold til historien begynte tingene å surne betraktelig mellom Israel og hedningefolk etter herjingene utført av de hellenske etterkommerne fra Aleksanders generaler, hvorfra vi finner Antiokus Epifanes som en versting. Hans terrorisering av Judea og særlig Jerusalem for å påtvinge dem en hellensk kultur og religion utløste tilslutt den berømte makabeerkrigen. En anti-hedensk stemning tok fatt i jødedommen, og da tiden kom at romerne overtok Israel omkring 63 f. Kr. ble dette hatet forsterket – ikke minst da Rom påtvang jødene et mellom-herredømme der den edomittiske (Idumeiske) Herodes slekten ble herrer i Israel.  Hatet ble nesten hvitglødende da disse småkongene påla jødene tunge skatter og toll – der tjenestemennene ofte var korrupte tyver og ågermenn. (Se eksempelet med Sakkeus i treet, og hans raske løfte til Jesus om å gi flere ganger tilbake dersom han hadde tatt for mye toll). Husk også Jesu karakteristikk av tollerstanden: ”Tollere og syndere”. Det var ett og det samme.

 

Det var i tiden med de siste 200 årene forut for Jesu fødsel at fariseerpartiet fikk tiltatt seg en fullstendig makt der det saddukeiske presteskapet ble skjøvet ut, og virkelig fikk satt i system sin falsklære der ”..dere har gjort Guds ord ugyldig med de forskrifter dere har gitt videre..” (Mark. 7, 13).  Denne sterke rasistisk orienterte tanken om jødens suverenitet som Guds folk, koplet sammen med en sterk degradering av hedningen – stod fremst i fariseernes saksliste.  Slik fikk de innsmigret sin sekt blant folket – mye i likhet med opprører og prest Korah da han ville gi folket like stor myndighet som Moses, og indirekte sa at Moses hadde drevet selvopphøyelse og tiltatt seg den makten som han hadde (4. Mos. 16, 3).  Folket ble smigret, i deres uforstand, da Korah påstod at hele menigheten var like helliget som Moses og dermed jevnbyrdige innfor Gud. De glemte at Gud bare talte med Moses og Aaron. Korah og hans etterfølgere ble ødelagt av Herren.

 

Nedenfor vil det følge noen sitater og henvisninger til Talmud som går på denne falsklæren om hedninger som underlegne for jøden, og urene. Hold deg fast, for maken til sludder!

 

Talmud bare bekrefter at de refselser og fordømmelser Jesus uttalte imot fariseerne i hans samtid er riktige – han overdrev ikke men talte sant.  Ved lesningen får man nesten lyst til å gjenta Kristi fordømmelser imot den rabbinske fariseismen, for man blir virkelig forarget ved å lese slikt sludder. La oss se hva Talmud sier om oss ”Goyim” – hedninger.

 

HEDNINGER VAR IKKE TILSTEDE VED SINAI

ÅPENBARINGEN

 

I henhold til Talmud, så sier den at grunnen til at hedninger er urene, er fordi de ikke var tilstede da Gud steg ned på Sinai. For ”Da slangen kom inn i Eva, så inngav han uren lyst i henne….Da Israel stod på Sinai så ble denne lysten fjernet, men lysten hos avgudsdyrkerne som ikke var på Sinai, holdt ikke opp.” (Abodah Zarah 22b).  Kabbala (Zohar) sier seg enig i denne læren: ”Slangen var klokere enn andre dyr på marken, etc. (Gen. III, 1.)  ”Klokere” det vil si i tilnærmelse til det onde; ”enn andre dyr på marken” det vil si, jordens avgudsdyrkere. For disse er barn av den gamle slangen som forførte Eva.” (Zohar 1, 28b; Pranaitis side 52).

 

Det skulle være overflødig å nevne at Israels menighet fikk ikke engang ta på fjellet på grunn av deres urenhet, i henhold til 2. Mosebok. Om så mye som bare et dyr kom bort i fjellet, skulle det bøte med livet.  Faktisk kommer Bibelen med en så dårlig karakteristikk av Israel som overhodet mulig (!) da Moses drøyde med å komme ned fra fjellet. Og i rastløsheten og vantroen så fikk de Aaron til å skeie ut og lede en avgudsdyrkelse der de lagde seg en gullkalv for å tilbe! Herren sa følgende om dette: ”Og Herren sa til Moses: Jeg har holdt øye med dette folket og sett at det er et hårdnakket folk.” (2. Mos. 32, 9).

 

I likhet med Korah, som stod imot Mose autoritet, så proklamerte fariseerne at hele forsamlingen er hellig, alle sammen. De gav folket samme posisjon som englene. ”Den som slår en israelitt på kjeven, er som den som har angrepet Det guddommelige Nærvær; for det er skrevet den som slår en mann (israelitt) angriper den alene Hellige.” (Sanh. 58b).

 

 

HEDNINGER ER IKKE Å REGNE SOM MENNESKER, MEN DYR

 

For å opprettholde sin lære om at bare jøder er ”mennesker”, mens hedninger er dyr, så siterer rabbiene fra Esekiel 34, 31 – ”Og at dere er min hjord, den hjord jeg før, dere er mennesker. Jeg er deres Gud, sier Herren, Herren.  Dere er derfor kalt for mennesker, men Goyim er ikke kalt mennesker”. (Kerithoth 6b, Pranaitis, side 53).

 

Denne tendensen i Talmud med bare å regne jødene som ”mennesker”, bør holdes fast i hukommelsen når man leser deler av Talmud som de har utvalgt/uttenkt for hedninger, eller bøker om Talmud. I slike tilfeller vil uttrykk som ”mann”, ”menn”, ”en person”, ”den rettferdige”, etc. uten unntak referere til jøder kun, og hva enn vidløftige prinsipper som fremmes ved dette – så er det relevant kun i en jødisk sammenheng.  Er man ikke klar over smartnessen i denne fordekte måten å være ”jødisk” på, så vil mange hedninger i evnt. lesing av Talmud, tenke at boken jo er en høyverdig betraktning over etikken overfor hedninger – noe som, selvsagt, er hele intensjonen.

 

En må her peke på at man nok kan finne spredt utover i den talmudiske minoritetsopinion, omtale som viser en tilbakeholden sjenerøsitet overfor hedninger. Faktum er at det er slike utypiske uttalelser som ikke hører inn under hovedstrømningene i talmudisk tenking, som stolt fremmes som ”bevis” på at Talmud ikke er fiendtlig overfor hedninger. Man manipulerer leseren – om han er en hedning – på denne måten, for å kunne holde den jødiske fasaden av å være velvillige og positive. Men i virkeligheten huser man ren forakt.

 

Jødene klarer ikke å helt fornekte at det finnes rasistiske avsnitt i rabbinske skrifter, så de innskyter at hedninger ble klassifisert som under-mennesker av de skriftlærde av tekniske årsaker. Hedninger ble klassifisert som ”ikke mennesker” – slik at israelitter ikke skulle bli urene ved at de eventuelt kom bort i slike i kamper. Derfor leser vi bl.a. fra Jødisk Encyclopedia i en artikkel om hedninger, kommentarer på side 619:

 

”Sannsynligvis av den samme grunn (for å gjøre det mulig å drive krig mot hedning-fiender) tilpasset rabbinerne loven om renselser slik at det ikke kunne anvendes om man kom bort i et lik eller et ben, eller om man kommer inn i et avlukke der det er en død kropp. Med hensyn til teksten ”Dette er lov når en mann dør i et telt” (4.Mos.XIX.14), så holdt de for at bare israelitter var mennesker, - mens de siterte profeten, ”dere er min hjord, den hjord jeg før, dere er mennesker.” (Esek. 34, 31). Hedninger klassifisertes ikke som mennesker, men som barbarer.”

 

Slik nedsettende tenking og holdninger overfor hedninger, har ført til at Talmud i stort er dominert av dette – med den effekt at i Talmud kan man ustraffet utnytte og bedra en hedning. Man blir nesten hedret om man gjør ondt imot en hedning. Flere av bidragsyterne i talmudske skrifter, har uttalt seg ”positivt” om hedninger i andre skrifter. Men de har en dobbelmoral, da deres læreskrifter viser og støtter enhver form for fiendtlige tiltak mot hedninger. I skrifter ment bare for jødene, øser disse ut en forakt for hedninger – og mener at hedninger egentlig bare er for å slaktes og utnyttes.  Denne dobbelmoral har antakelig sin støtte nettopp i Talmud: ”Det er tillatt å bedra en hedning” (Baba Kama 113b, Pranaitis, side 72).

 

Bokverket ”Hilkoth Akum” av Maimonides, og verket ”Shulhan Aruch”, sammensatt av Caro, innholder sviende anklager imot hedninger som en klasse, - der enkelte angrep gjør selv Talmud mild i sammenligning. Siden nå engang jødedommen som helhet, finner dens åndelige føde i Talmud der det klart uttrykkes et hat og en forakt for hedninger ”Goyim” (dyr, krøtter), er det all grunn til å ta det alvorlig.  Den jødiske forfatteren Herman Wouk sier følgende i sin bok ”Dette er min Gud”:

 

”Talmud er til denne dag det pulserende hjerteblod i den jødiske religion. Enn hvilke lover, skikker, eller ritualer vi overholder – enten vi nå er ortodokse, konservative, reformerte eller bare krampeaktige sentimentalister – så følger vi Talmud. Det er vår felles lov.”

 

 

 

FARISEERNE – DE OPPRINNELIGE

RASISTENE

 

 

En av de mest fremstående trekkene ved rabbinernes motvilje mot hedninger, er muligens dette at i de fleste tilfellene blir ikke hedninger nevnt som noen som gjorde det beste han kunne eller at han var den rettmessige eier av en eiendom han var blitt fralurt. I stedet blir han sett på som et medlem av en underklasse,  en fast tømret karakteristikk i jødedommens tenking. Jøden er god, hedningen er ond; derfor må jøden tilgodeses og hedningen dømmes. Ingen dypere innsikt i den menneskelige natur trenges, annet enn det rasistiske synet. I sannhet, fariseerne var de opprinnelige rasistene. Få religioner innholder så mange rasistiske undertoner som den rabbinistiske jødedom og judaisme. Rabbiner Choschen Ham, har gitt noen av grunnreglene for hvordan hedninger kan utnyttes:

 

”Hvis en jøde gjør en god forretning med en Akum (hedning, fremmed), er det ikke tillatt for andre jøder på andre steder, å komme og gjøre forretning med den samme Akum. På andre steder – imidlertid – er det annerledes, hvor andre jøder tillates å gå til samme Akum, forlede ham, gjøre forretning med ham og svindle ham og ta hans penger. For Akums velstand er å betrakte som felles eiendom og tilhører den første som kan ta det.”

 

Derfor er det blitt slik i vår tid, at all gransking fra hedningers side – av hva som blir lært om hedninger i Talmud – blir besvart på en falsk fordekt måte. Talmud tillater helt klart at jøden kan lure en hedning, lovlig! Er det noe rart i at fariseerne ikke bare var Jesu fiender, men de foraktet og Moses? For Moses stod for det helt motsatte av hva Talmud lærer. Les bare hva 5. Mos. 10, 18-19 tydelig sier. Hadde fariseerne, opphavet til Talmuds vranglærer, trodd Moses, så hadde de og trodd Jesus.

 

Om hedningen, kalt ”den fremmede” – talte Moses på Guds vegne:

 

”..han (Gud) som hjelper den farløse og enken til deres rett, og som elsker den fremmede, så han gir ham mat og klær.  19: Derfor skal også dere elske den fremmede. Dere har selv vært fremmede i landet Egypt.”

 

Tenk om Gud hadde vært like ond og full av hat og forbannelser som fariseerne og deres moderne etterfølgere? Da hadde vi kanskje kunnet lest noe slikt i Bibelen: ”Gud, han som hater den fremmede/hedningen, og lar ham gå naken og sulten. Derfor skal også dere hate den fremmede – dere har jo vært slaver i landet Egypt, der dere ble utnyttet og slått og plaget i 400 år!”

 

Det er hele ”galakser” imellom Bibelens sanne Gud, og den djevel av en ”gud” som åpenbarer sin løgn og sitt hat i Talmud! Rettelig sa Jesus om opphavet til Talmud, sin tids fariseere: ”Dere har djevelen til far! Og vil gjøre deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.” (Joh. 8, 44; Matt. 23ff; Luk. 11ff;).

 

Tenk, kjære kristne: Denne mektige satanisk inspirerte religiøse overklassen ble gått direkte imot av Herren selv! De var hans erklærte fiender…og det er den samme fariseiske overklasse i dag, de som ærer Talmuds fryktelige lære som ”fra Jehova, Israels Gud”.  Dette er det de 10000 messiansk troende jødene i Israel må kjempe med, og blir nedtrykt og diskriminert fordi de elsker Jesus fra Nasaret, og har sett og forstått også at Talmud er fra Satan, mens Jesus er fra Gud.

 

Talmud har som sagt ”to ansikter”, ett er ment for den granskende hedning: Hedningen kan imøtegås på en vennlig måte.  Og ett ment bare for jøden: Hedninger er Goyim, krøtter. De er under-mennesker og kan lovlig bedras og ribbes for alt han eier.

 

 

 

ET GLEMT HOLOCAUST

 

Den kjente engelske historiker Edward Gibbon, påpekte i sin store klassiker ”Historien om Romerrikets gylne æra og dets fall”, at jødene har vært en kronisk torn i siden på det romerske keiserriket. Av alle nasjoner som nøt godt av romersk kultur og beskyttelse med dets bekvemmeligheter, så var det jødenasjonen som stadig drev med opprør og motstand.

 

Den mest kjente oppstanden mot romerne var det som kom i år 66 og endte med katastrofe for Israel i år 70. Alle som har lest litt fra Josefus’  litteratur om jødenes krig, og fått kunnskap om den utrolige fanatismen som drev selotene i Jerusalems siste timer, kan ikke annet enn å undre seg sammen med Josefus over nasjonens blinde koleriske politiske vanvidd. Fra side 773 leser vi hans bistre ord:

 

”Å, du helt ødelagte by, hvilken ulykke så stor som denne du led under romerne, da de kom for å rense deg fra ditt blinde hat! For du kunne ikke lenger være et sted for Gud, ei heller kunne du fortsette å eksistere, etter at du var blitt et gravkammer for ditt eget folks døde kropper, og hadde gjort det hellige hus (templet) til en gravplass i denne din borgerkrig. Ennå kan du la det gå deg bedre, om du tilfeldigvis heretter merker deg  vreden fra den Gud som står bak din ødeleggelse.”

 

Josefus visste antakelig ikke hvor nær han var Jesu egne ord i lignelsen om kongens utsendinger i Matt. 22, 7. Der profeterte Jesus om byens ødeleggelse på grunn av forkastelsen av ham, etter at jødene først skulle tilbys forsoning og frelse (J.fr. 2.Kor. 5, 17-21) i de tretti årene som vi leser om i Apostelgjerningene:

 

”Da ble kongen harm, han sendte ut sine krigshærer (Romerne) og drepte disse morderne (de skriftlærde/fariseerne) og satte ild på byen deres.”

 

Slike utbrudd, fra et så verdenskjent medlem av deres egen rase (Josefus) – har forhindret jødiske apologeter fra å kunne overbevise oss helt om at den romerske hevnen mot Jerusalem var motivert av blind antisemittisme. Imidlertid, vedrørende de cirka femti årene som løp etter Jerusalems ødeleggelse, har det båret vitnesbyrd i jødisk historie om et svært rop imot det de kalte for et uprovosert folkemord av det jødiske folk. Det var fra denne tiden at Talmud roper ut gjennom de ord som ble skrevet av Simeon Ben Johai, ”Den beste blant hedningene fortjener å drepes.”  ”De beste blant slangene bør få sitt hode knust.” Ben Johais raseri mot hedninger mener man kommer fra den sanseløse forfølgelsen da Hadrian var keiser.

 

 

TALMUD SATT UT I PRAKSIS

 

Hendelser fra denne tidsperioden, tvinger oss til å spørre oss selv om ikke slikt hat var kraften bak jødenes aksjoner på denne tiden. Hør hva Edward Gibbon sier:

 

”Fra tiden med Neros herskermakt og til Antonius Pius, opplevde jødene at en hevngjerrig utålmodighet mot Roms overherredømme grep dem. Og som gjentatte ganger brøt ut i de voldsomste massakre og avrettelser. Menneskeheten er sjokkert av fortellingene om de forferdeligste grusomheter begått i byene i Egypt, på Kypros, og på Kyrene, hvor de lurte på dem i et forræderisk vennskap med de intetanende innfødte, - og vi er fristet til å applaudere de alvorlige gjengjeldelsesaksjonene som ble iverksatt av legionærene imot en rase av fanatikere, hvis truende og utrolige overtro synes å gjøre dem til evige fiender ikke bare av de romerske myndigheter, men menneskeheten.”

 

Gibbon sier i fotnoten til dette:

 

”I Kyrene massakrerte jødene 220.000 grekere; på Kypros 240.000; i Egypt, en stor skare. Mange av de ulykkelige ofrene ble saget i to, for hvilket de påstod at David hadde satt presedens med sitt eksempel. De seirende jødene fortærte deres kropper, slikket opp blodet, og bandt rundt sine hoder kroppsrester som en flettning.” 

 

Gibbons primære litterære kilde oppgis å være Cassio Dio Cocceianus. Og han siterer fra ”Roms Annaler”, utgave V, del 68:

 

”Jødene hadde i mellomtiden i den kyrenske regionen, latt deres leder Andreas føre an – der de ødela både grekere og romere. De kokte deres kjøtt, lagde belter til seg selv av deres levninger, smurte seg med deres blod, og lagde klær av skinnene/huden. Mange ble saget i to, fra hodet og ned. Andre ble gitt som fór til villdyr, mens andre igjen ble satt som gladiatorer til å sloss med dyrene. Som en konsekvens, ble 220.000 drept. I Egypt, også, gjorde de mye av det samme, og på Kypros under ledelse av Artemia. Der ble 240.000 på samme måte drept. Av den grunn kan ingen jøde mer sette sin fot på øya, - så om endog noen skulle strande der på grunn av vinden, vil han bli drept.”

 

Jeg vil allikevel ikke holde på og legge ut om jødenes blodtørst i det første og andre århundre. Det var en krigersk tid og mye blodsutgytelse uansett. Det døde hundretusener på begge sider i slagene.  Allikevel er det en markant forskjell i nedslaktningen gjort av jødene, og de gjort av romerne. Roms handlinger var en nødvendig reaksjon, selv om det var blodige ting, mot det stadige opprør og voldeligheter imot herredømmet og styringen av jødesamfunnet.  De plutselige bakhold og massakrene av mer enn en halv million intetanende hedninger, på den annen side, kan ikke anses som krigshandlinger eller noen form for ”selvforsvar”, men bare som en barbarisk  reaksjon på de anti-hedenske oppmuntringene fra Talmud som vi alt har hatt en gjennomgang av.

 

Faktisk pisket Rabbi Akiba opp stemningen imot hedninger ytterligere, i tiden som kom umiddelbart etter disse massakrene, da han påstod at han gjennom numerologi hadde oppdaget en viss Bar Kokhba, og at dette var Messias som skulle lede nasjonen til seier over romerne.  Hvor grundig feil han tok, blir beskrevet i historien om keiser Hadrian. Hans hærer slaktet ned hundretusener av jøder idet han slo ned dette opprøret (ca. 135 e. Kr.).  Allikevel har jødiske historikere på falske premisser holdt på at de led urettferdig under romerhærenes grusomheter – som et eksempel på ”jødenes lidelse under hedningene”.

 

 

HISTORIEN GJENTAR SEG SELV

 

En kan ikke legge skjul på at historien med en halv million hedninger drept på urettferdig vis i år 119 e. Kr., har en parallell i moderne tid. Libanon på 80-tallet ble bombardert av Israel under påskudd av PLO- baser i landet som drev geriljakrig mot Nord Israel. Omtrent samme som nylig, da man satte i gang å bombe i stykker sydlige Libanon og Beirut med mer, under påskudd av at to-tre israelske soldater var bortført. Hizbollahs (betyr Allahs Krigere) soldater svarte så med å skyte hundrevis av raketter mot Nord Israel, helt ned mot Haifa. Og så, til verdens fortsatte forskrekkelse, den grusomme Gaza-massakren 2009 der Israel bombet og drepte og raserte byen og nærområdene der.

 

Midt Østen med Israel og de omkringliggende stater, er inne i en ”evig” ond sirkel. Alle skylder på alle. De fleste parter har sine fanatiske støttepartnere på godt og vondt. Mange kristne prøver å hevde bibelløftene for Israel i en tid der Gud selv har sørget for at bibelens folk er støtt ut av landet (år 70) – og ikke siden tatt inn igjen, hva gjelder Gud.

 

Det er menneskelige krefter (med sataniske krefter bakenfor) som har tvunget frem disse endringene i Midt-Østen. Jødene (Israel) i dag prøver å ta tilbake et land som Gud i sin tid sparket dem ut av ved å pusse på dem romerne som takk for at de drepte Herrens apostler. Israels mandat i 1948 med FN, er menneskelig, og har intet med noe guddommelig løfte å gjøre. Tvert imot er det Satan som er uromakeren også denne gang: Han har klart å plante et nærmest totalt antikristelig regime der, under dekke av at det er et ”demokrati” – og at de nesten står som en mur mellom muslimenes trussel og Vesten.

 

Da verdenspressen prøvde å avtvinge statsminister Begin (polsk uekte jøde, Askenasi-slekt – avstammet fra Khazarer, som var hedninger) et svar på massakren i Shattila flyktningeleir – og foreslo at det ble gjort en uavhengig granskning, eksploderte han av sinne og ropte tilbake: ”Hva er det å granske? Goyim dreper Goyim, og de kom for å henge jøder.”  Begin var leder for den jødiske terror-organisasjonen Irgun (under motstanden mot engelskmennene), så drepte/døde mennesker var ikke noe nytt for ham. I et sitat fra New York Times, 05.08.1985, side 1, sier en israelsk pensjonert offiser: ”Begin kalte palestinerne i Libanon ”Tobeinte dyr”, og Rafael Eytan (tidl. militær leder) mente de var som ”Kakkerlakker i en flaske”.

 

Jødene selv, har drevet holocaust – men det er blitt glemt på grunn av nazistenes herjinger i Europa før og under den andre verdenskrig. Nå mener mange at på grunn av all den lidelse og død Hitler brakte over jødene, må jøden nå for alltid gå fri – uansett hva galt de eventuelt måtte foreta seg i fremtiden. De er jo Guds utvalgte nasjon, og derfor må vi gi dem rett.  Man glemmer med vilje, at de fortsatt er under den nasjonale straff som Gud Herren kastet på dem da de takket nei overfor Paulus i år 62 i Rom, og avviste for den endelige gang Jesus som Messias. Gud svarte sin ulydige nasjon med å sende ”sin hær” mot dem for mordene og forfølgelsene mot de troende: Romerhæren. (Matt. 22, 7).

 

Men til overmål: Gud hadde nådig advart dem, ved Jesu mange taler – og ved apostlenes fremståelse – og sagt tydelig at de som ikke ville høre på den Messias Gud sendte, han skulle utryddes av sitt folk (Apg. 3, 22-23). Jødene fikk litt over tretti år i ettertid av Kristi død, til å angre seg og komme til tro. Uten at det hjalp.

 

Jesu ord fra Joh. 15, 21-23 er slående når det gjelder fariseernes onde lære og ditto gjerninger:

 

”Men alt dette skal de gjøre mot dere for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt meg.  22: Var jeg ikke kommet, og hadde jeg ikke talt til dem, da hadde de ikke synd. Men nå har de ingen unnskyldning for sin synd.  23: Den som hater meg, han hater også min Far.”

 

 

JØDEDOMMENS BESPOTTELSE AV JESUS

 

 

Fra side 170 i Jødisk Encyclopedia og artikkel om ”Jesus” – som inkluderer henvisninger til både ”Toldoth Jesu” (Jesu Liv) – en rabbiner fra middelalderen og hans omtale av Jesu liv,  og fra Talmud, opprettholder falske historier om Jesus, leser vi:

 

”Det er en tendens i alle disse kildene til å gjøre Jesu person ved å avskrive ham som uekte barn i fødsel, trolldom, og en fornedrende død…..Alle Toledoth utgaver innehar en historie om diskusjoner Jesus hadde med de skriftlærde, som i diskusjonen holder ham for en bastard.”

 

Disse utgavene av ”Toldoth Jesu” har hatt en sentral plass i rabbinsk lære. Det var først jøden Solomon Bennet som i 1823 oversatte skriftene til engelsk. Denne ”historien” om Jesu liv – som er full av løgn og ondskap, blir i stor grad trodd av de fleste alminnelige jøder – og holdt for sant, like mye som de fleste jøder har godtatt Talmuds falske lærer som sanne. I ”Toldoth Jesu” blir forræderen Judas Iskariot fremsatt som en helt, som bidro til å få Jesus arrestert. Se Toldoth Jesu Kap. 4, 43.  Jødedommen sammenligner også Jesus med Balaam, han som ble engasjert til å levere falsk profeti.  Bokserien har også en masse sludder og løgn omkring Jesu oppstandelse. Den fremsetter Jesus som en som pines i helvete.

 

 

SOVJETKOMMUNISMEN – EN JØDISK OPPFINNELSE!

 

 

Fakta om en liten jødisk minoritet som samarbeidet med noen hedninger, og allikevel dominerte verdenskommunismen, er et mønster som er konstant beviselig til stede i den revolusjonære verdensbevegelse.

 

La oss først forsiktig se på dette kontroversielle emnet ved å ta frem noen milde, allikevel tankevekkende sitater hentet fra den autoriserte Encyclopedia Judaica, i emnet ”Kommunismen”:

 

”Den kommunistiske bevegelsen og dens ideologi spilte en betydelig rolle i jødisk samfunnsliv, særlig i 1920-årene, og 1930-årene, og under samt etter den annen verdenskrig. ….Jødiske individer spilte en viktig rolle i bolsjevismens tidlige dager og Sovjet regimet. …Den store betydningen av kommunismen blant russisk, og senere, også vestlig jødedom oppkom enbart fra etableringen av det sovjetiske regimet i Russland.”

 

Og hvor involverte var egentlig jødene? Det fortsetter med å innrømme at den anti-semittiske motoffensiven fra de hviterussiske hærene i 1918 ”..drev hovedmengden av russiske jødiske ungdommer inn i rekkene til bolsjevik regimet.”  Hoveddelen, størstedelen av jødisk ungdom. Dette betyr at, for hvilken hensikt det måtte være, majoriteten av alle unge sovjetjøder var kommunister. Jødene, ble det sagt, ble møtt med store muligheter innen bolsjevismen, og de inntok mange ansvarsfulle posisjoner i alle partigrenene og statsapparatet i de sentrale og lokale maktposisjoner.”

 

Bolsjevismen hadde blitt den jødiske saken, i det…

 

”Mange jøder verden over anså derfor Sovjets konsept med en løsning på ”Det jødiske spørsmål” som enbart en positiv tilnærmelse….Kommunismen og støtten fra Sovjet Unionen så dermed ut til å være det eneste alternativet, og de kommunistiske trender ble utbredt i nær sagt alle de jødiske samfunnslagene. I enkelte land ble jødene de ledende i de lovlige og ulovlige  kommunist partiene og i noen tilfeller ble disse da oppfordret til å endre på sine jødiske navn, for å fremstå som ”Ikke-jødiske”. Dette for at ikke høyrefløyen skulle kunne føre propaganda som fikk kommunismen til å se ut som en fiende, en jødisk konspirasjon…”

 

 

KOMMUNISMEN – EN JØDISK ARV

 

Artikkelen i Encyclopedia lister så opp hvor mange av disse som hadde tatt russiske navn for å skjule sin jødiske identitet. I listen finner (MERK: Dette er jødenes egne angivelser, og ikke ”motstandere av jøder” eller ”Anti-semitter”) vi mange av gigantene innen sovjetkommunismen, navner vi husker fra skoletiden som nøkkelpersoner, men som vi aldri tenkte på var jøder.  Men å peke på disse som jøder, er viktig for redaksjonen i Encyclopedia Judaica, som ikke er adressert til hedninger. Det er kommunist arven. Til denne dag finner vi aldri at de kritiserer noe som knyttes til kommunismen, men heller beskriver de denne som et oppriktig og tidsmessig eksperiment som gav store sosiale fordeler for jøder i Russland. Mange av de følgende jødiske bolsjeviker (de med dekkenavn) – menn som gjorde det mulig med det blodigste regimet i verdenshistorien, blir holdt for fremstående menn med egen artikkel:

 

”Bolsjevik fløyen (som i 1912-1913 ble til Bolsjevik Partiet) bestod av en rekke jøder som var aktive hovedsakelig i organisering og i propagandavirksomhet….De bestod blant andre av folk som Maxim Litvinov (Wallach), M. Liadov (Mandelshtam), Grigori Zinovjev (Radomyslsky), Lev Kamenev (Rosenfeld), Razaliya Zemliachka (Zalkind), Helena Rosmorovich, Yemeli Yaroslavky (Gubelman), Serafima Gopner, G. Sokolnikov, I. Piatnitsky, Jacob Sverdlov (etter hvilken byen Sverdlovsk ble oppkalt), M. Vladimirov, P. Zalutsky, A. Lozovsky, Y. Yaklovlev (Epstein), Lazar Kagonovich, D. Shvartsman, og Simon Dimanstein.”

 

Etter den berømte revolusjonen i 1917, fortsetter den å si:

 

”Deres antall vokste fort mellom den russiske revolusjon i februar og oktober 1917, da forskjellige grupper og individer sluttet seg til bolsjevikene; av disse var det fremstående navn: Trotsky, M. Uritsky, M. Volodarsky, J. Steklov, Adolf Jofe, David Riazanov (Goldendach),Yuri Larin og Karl Radek (Sobelsohn).”

 

Med det i minnet at jøder var bare noen få prosent av den russiske befolkning på den tiden, blir misforholdet rent proposjonelt i parti hierarkiet omtalt slik:

 

”Gjennom revolusjonen spilte jøder en fremstående rolle i parti organene. Politbyrået valgte den 23. oktober 1917 fire jøder blant i alt syv medlemmer. Den Militære Revolusjonære Kommité, utvalgt til å forberede kuppet, ble ledet av Trotsky og hadde to jøder blant sine fem medlemmer. I de tidlige årene av Sovjet regimet, var jøder i mange ledende posisjoner i regjering og parti apparatet…”

 

Slik finner man at den jødiske prosentandel av Politbyrået da revolusjonen var på høyden, var hele 57%. Samt at den var 40% av den Militære Revolusjonære Kommité. (Da kan vi trygt si at kommunismens barndom ikke bare var influert av jøder, men dominert, i og med lederposisjonene, - min bemerkn.).

 

På den tiden da Hviterussland tok igjen og angrep bolsjevikene og deres jødiske medløpere, var det at Lenin selv bestemte streng straff mot enhver som kritiserte jøder:

 

”Antisemittisme var stemplet som kontrarevolusjonært av natur, og personer som deltok i pogromer og iverksatte slike ble erklært lovløse (ved et dekret utgitt av av Kommisærenes Råd i juli 1918, signert og støttet av Lenin personlig i skjerpende betydning). En erklæring imot Antisemmitisme utstedt av Lenin i mars 1918 var en av de sjeldne anledninger der det ble gjort opptak av Lenin på en grammofonplate, for å bli brukt i en storkampanje imot de kontrarevolusjonære tiltakene mot jødene.”

 

 

ETTERRETNINGSRAPPORTER FRA ANDRE LAND

OM REVOLUSJONEN OG DE SOM VAR INVOLVERT

 

 

I denne tiden hadde etterretningstjenestene i verden fullt opp med å rapportere om det som skjedde i Russland.

 

General konsulen i Moskva (Summers) til innenriksministeren, Moskva 2. mai 1918:

 

”Jøder i stort overtall i lokalt Sovjet styre, antijødisk stemning vokser hos befolkningen som nå anser tyskere som befriere.”

 

Den amerikanske State Dep. Report utenriks, 1918 Russland, Utgave 11, side 240:

 

”Femti prosent av Sovjet styret i hver by består av jøder av den verste typen, hvorav mange er anarkister.”

 

Scotland Yard Report til den amerikanske innenriksminister, 23. juli 1919:

 

”Det finnes nå sikre bevis på at Bolsjevinismen er en internasjonal bevegelse som er kontrollert av jødene; kommunikasjon foregår mellom lederne i Amerika, Frankrike, Russland og England, med betraktning over dette som pågår. Budapest er nå bare en utpost av det russiske Sovjet styret.”

 

Jøder som undertrykker, myrder, stjeler og terroriserer – de holdt på i samme stil som det Hitlers nazier, SS-Sturmband soldater gjorde med sivile jøder i Tyskland før og under den annen verdenskrig. De konfiskerte jødenes eiendommer, slik jødene selv hadde gjort mot russere i revolusjonen. Ikke at jeg støtter noe av dette, - men det vi kan si i korthet er at jødedommen under Hitler egentlig høstet det den hadde sådd da det var disse som var forfølgere og undertrykkere i Sovjets skrekkregimer.

 

Det kan ikke være tvil om at den jødiske historikk fra revolusjonen – som en rase av terrorister og utplyndrere og drapsmenn, nok må ha bli ihukommet hos naziregimet, og dermed nokså sikkert også ha fått hevnlyst til å flamme opp så snart Hitler kunne stå frem som Tysklands nye leder. Samme onde sirkel som det vi har sett opp gjennom årene der angrep svares med hevn, og så videre i det uendelige.

 

Både Israel i vår tid og araberne er inne i samme type ond sirkel av drap-hevn-nye drap – ny hevn. Død over Israel, død over PLO, død over Hamas. Og nå også med Hizbollah involvert. Det vil ingen ende ta. Klimakset i historien vil bli når Bibelens Antikrist står frem i endetiden, og forsøker å gripe verdensherredømme ved å underlegge seg Europa og Israel. Men dette skal bli kraftig slått ned på ved Jesu komme fra himmelen (Åp. 19-20).

 

 

DEL 2 - DET STORE JØDISKE MEDIA MONOPOLET:

 

DEN SOM EIER VERDENS MEDIA, EIER VERDEN!

 

Velkommen til Hollywood – jødenes drømmeverden.

 

Et distinkt trekk ved ethvert løsrevet religiøst system, som for eksempel den frafalne Talmudiske jødedommen som avviste Messias Jesus – i likhet med de som ville gjøre seg et stort navn ved å bygge Babels Tårn – er at det religiøse systemet søker alltid å etablere sin egen ”Nye orden”. I Israels tilfelle, så skal vi betrakte litt av dette, og måten et slikt system kan bli virkelighet med en ”ny verdens orden”.

 

Hvis en gruppe personer skulle ønske å etablere sin egen verdensorden – hvordan ville man kunne gjøre dette på den mest direkte måten?  Dersom de hadde uinnskrenket militærmakt, kunne dette vært den raskeste.  Men historien viser at dette ikke er sikreste måten – da ethvert militærregime har en ustabilitet, idet man aldri vet om det ryker ut på et nederlag i ett eller flere militæraksjoner.  Hitler var overmodig og av den grunn helt besatt av ideen om at han og nazi Tyskland skulle bli verdensherskere. Men de gikk på en helt uforutsigbar hindring, i kombinasjon: De undervurderte Russland, og de glemte å regne med risikoen for en umenneskelig kald vinter! Dette var begynnelse til slutten for Hitler, før de allierte kunne sette inn dødsstøtet ved invasjonen over Normandie.               En av plakatene for ”2012” filmen.

 

Nei, å oppnå målet med å få verdensdominans og en ”ny orden”, blir heller fremmet via MEDIA. Dette er en langsiktig og tidkrevende operasjon, som har gått ut på, og fremdeles dreier seg om å fordreie menneskehetens normer og måten å tenke på. Man kan gjennom kraftig og konstant ”Mediaflom” påvirke lytterne/leserne/seerne hvordan de skal tenke, hva de skal sympatisere med og ikke sympatisere med. Med andre ord, dersom man ønsker å forandre verdensopinionen, er det bare én reell mulighet: Å ha kontroll og eventuelt monopol over alle store media, det trykte og kringkastede ordet. Og hva er dette i vår tid? Det er filmindustrien (Hollywood særlig, som er jødisk dominert/eiet stort sett), fjernsynskanalene og forlagsvirksomhet med bøker og tidsskrifter. Og i dagens IT-orienterte samfunn, internett selvsagt. Dette eksisterte ikke da Dr. Pike skrev sin bok.

 

DEN JØDISKE KONTROLLEN AV FILMINDUSTRIEN

 

For at vi skal kunne fatte i hvilken grad faktisk verden blir formet i dens mentalitet gjennom jødisk kontrollerte typer media, la oss forlate gjetninger og spekulasjon, og like godt lese i jødedommens egen årbok Encyclopedia Judaica. I dens artikkel om ”Filmer”, sier den:  ”Siden filmens barndom har jøder spilt en stor rolle i utviklingen av denne industri og har vært fremstående i alle dens grener.”  Hvor fremstående?  Ganske enkelt slik: praktisk talt alle store filmstudio-selskaper i Hollywood har blitt grunnlagt av jøder. I en detaljert historikk om dette, avslører årboken at Paramount, Twentieth Century Fox, Universal, Metro-Goldwyn-Mayer, Warner Brothers og Columbia – alle var grunnlagt og styrt av jøder. Som den oppsummerer slik:

 

”Slik har alle store Hollywood selskaper, med unntak av United Artists (et distributørselskap etablert av skuespillere som fryktet at de store produsentene ville begrense deres kunstneriske frihet) , blitt etablert  og styrt av jøder. I tillegg var den første banken som gikk inn og finansierte filmindustrien, det jødisk eide selskapet Kuhn, Loeb & Co., i 1919. (Red. merknad: Husk at det også var Kuhn, Loeb & Co. som finansierte Bolsjevik revolusjonen året før).”

 

Denne lengre artikkelen i årboken om filmens verden fortsetter med en utstrakt liste over de mest  fremstående utallige jødiske filmprodusenter, direktører, manusforfattere, komponister og skuespillere som har gjennomsyret filmindustrien helt fra begynnelsen.

 

 KONTROLLEN AV TV-MEDIA

 

Årbokens opplysninger om TV-verdenens influering ved jødiske personer sier bl.a. følgende:

 

”I USA har jøder spilt en stor rolle i utviklingen av fjernsyn og radio, slik de har i de andre grenene av underholdningsindustrien. De har vært godt representert i alle administrative og tekniske aspektene av industrien, så vel som blant artistene.”

 

Nærmere spesifisert kan vi lese følgende:

 

”Jøder holdt nøkkelposisjoner i fremveksten og formingen av tre store US-nettverk. David Sarnoff startet den første amerikanske radio-kjeden, National Broadcasting Company (NBC), i 1926 som en gren av Radio Corporation of America (RCA). Han ble president i RCA i 1930. Da han ble pensjonert i 1970, ble han etterfulgt av sin sønn Robert, som tidligere hadde vært president i NBC. Sammenlignbar i påvirkningskraft og i konkurranse med NBC er Columbia Broadcasting System (CBS) som ble grunnlagt under presidentskapet til William S. Paley to år etter at NBC var organisert. Både NBC og CBS ble pionerer i fjernsynsproduksjon – først sort-hvitt og senere i farger. Det tredje store nettverk, American Broadcasting Company (ABC), ble en utvekst fra NBC nettverket.  Det ble kjøpt opp av United Paramount Theater, og Leonard H. Goldenson ble president. I tillegg til lederne av de store selskapene, jobbet mange jøder på de forskjellige nivåene innen selskapene, så vel som i de mindre selskapene, utdanningstjenesten, lokale stasjoner, etc.”

 

Som alle store filmstudios, ble hver av de tre store TV-selskapene NBC, CBS og ABC grunnlagt og styrt av jøder.

 

DE FLESTE TV FOLK ( I USA) ER LIBERALE OG JØDER

 

Jødisk dominans av media ble bekreftet gjennom en stor undersøkelse (i 1983 i USA) av Lichter-Rothman – som gjaldt 104 ledere på toppnivå, og kunngjort i Public Opinion Magazine, desember/januar 1983. Det fant at majoriteten av dem ikke bare delte samme filosofi som den jevne amerikaner, men at 59 % av dem var oppdratt i den jødiske religion.  Dermed ser vi helt klart her at nesten tre av fem beslutningstakere på topplan i media er jødiske, og sannsynligvis uten sympati for de verdier som ærer Jesus Kristus som frelser for menneskeheten.

 

Disse forhold, selv om USA er et vestlig land slik som oss her i Norge, må tas litt forbehold om her i Skandinavia. Men allikevel er det interessant lesing at man har slike tallverdier for Jesus-fiendtlig religion, livssyn. Det er helt klart at ett hvert menneske blir styrt i alle dets gjøremål av hvilket livssyn det har.

 

Men dermed har jeg også fått frem et meget viktig poeng: Sjekk hvor mange amerikanske (og dermed jødiske i stor grad) TV-program som totalt dominerer TV-programmene i Norge, og du blir sjokkert! Det er snart bare nyhetsoppslag som er rent norske, og eventuelle norske talk-shows og konkurranse- og lotteri programmer. Vi drukner i råtne, blodige, spekulativt sataniske, okkulte drittfilmer på TV-ruten hele uka igjennom!

 

Hvem er det som står bak all denne dritten og umoral i sex, mord, okkultisme – om ikke slike individer som ikke elsker Herren Jesus Kristus? Og jeg, kjære lesere, må bare beklage for meg selv, at også jeg har nedverdiget meg til tider og sittet og sett dritten.  Nå må jeg fort si, at det ikke nødvendigvis må en Jesus-hatende talmudisk jøde til, for å fremme ondskap på film og TV. Det kan hvem som helst gjøre som er i posisjon til det. Men i majoritet blant slike som er posisjonert til dette i den store verdensskalaen og i verdensmarkedet, viser det seg at det hovedsakelig er jøder!

 

Noen gale fanatikere vil til en slik kommentar rope: Antisemittisme!  Men da må jeg svare: Da er fakta og sannheten blitt antisemittisk.  Da må også Jesus være antisemitt, for det var han som utlyste straffen og forbannelsen mot den vantro nasjonen av jøder i sin tid, og kalte sin tids talmudisk troende, fariseerne, for ormeyngel, djevelens barn og lignende. Helt sannferdig og midt i blinken (Matt.23ff). Men dette ormeyngel og djevelens tjenerskap ved løgn og svik, finnes i dag på jorden og sitter i nøkkelposisjoner i TV og film media. En trenger ikke prøve å ”henge ut jøder” ved å prøve å avsløre hva de tror på og hvem de egentlig tjener: De skryter selv åpent av sine bedrifter, både i årbøkene og i media for øvrig. Kristne apologeter kan ofte granske og advare imot Jehovas Vitner, Mormonerne, Scientologikirken, Adventistsamfunnet og Word-Faith bevegelsen med dens pinsekarismatikk – men sjelden eller aldri hører vi noen som våger å snakke opp imot den talmudiske fariseeriske rabbinske jødedommen, der Jesus blir kalt horesønn og fremstilles som en som er i helvetes fortapelse! Hvilken feighet og skam.  Man har avsilt myggen og slukt kamelen. Selv den muslimske verden og dens troende, holder Jesus høyere enn talmudisk rabbinsk jødedom. Jeg har til gode å lese eller høre om muslimer som taler nedsettende/bespottelig om Jesus, men Talmud og jødisk lære er full av dette. Det er ikke det minste rart i at slike tjenester som nå avdøde Aril Edvardsen, og andre, nettopp i muslimverdenen ofte møter åpne dører, der muslimer med glede vil tro på Jesus til frelse. Mens i jødeverdenen er det motsatt, - med unntak av de få messianske jødene rundt om.

 

Men selv om det er jøder som har grunnlagt og kontrollerer de tre store media konsernene i USA, kan vi selvsagt ikke fornekte at hedninger deltar i det. Faktum er at ikke-jøder blir ofte plassert ”up front” som fasade, i synlige posisjoner, slik som nyhets formidlere. Selv en ikke-jødisk hedning som styreformann Grant Tinker i NBC, kan bli plassert slik av RCA-Sarnoff interesser, men bli like enkelt fjernet igjen.  Slik får man ikke-jøder i synlige lederposisjoner til å gi det inntrykk at det styres demokratisk, og under ledelse av ikke-jøder, mens virkeligheten er en helt annen.

 

 

INNVIDDE MONOPOLISTER

 

Man kan lure på hva som ville skje hvis for eksempel Mormonerne, eller til og med de kristne bevegelser, hadde kjøpt ut de jødiske interessene i film og TV media. Kunne disse klart å holde deres monopol så godt skjult som det jødene har klart? Kan man ikke heller her forestille seg at en skare med liberale hadde ropt opp fra Senatets gulv – om at et monopol av spesielle interessegrupper var i ferd med å true samfunnet med sin vinklete påvirkning, i og med at en vesentlig del av media består av nyhetsprogrammer fra hele verden? Det hadde helt sikkert skjedd dersom kristne hadde tatt kontroll over media! Men ikke med jødene. Det er det sannsynlige bildet over det faktum at jødiske krefter gjennom avsløringer – som ikke bare viser fakta om et monopol, som ikke er velkjent ute i folket, men det er slikt som de fleste politikere helst vil slippe å vite noe om. Dersom bare en eneste politiker hadde ymtet frempå offentlig om hva den jødiske årboken åpent innrømmer for dens jødiske lesere, ville hans karriere være over, smadret og kvalt under den klassiske beskyldningen om antisemittisme.

 

Det er en ofte kjent sak her i Norge, hvor det i TV-media er motsatt av det TV-bildet man fører i USA om Israel, nemlig at Israel-venner og støtteinteresser skriker opp om at reporterne i Midt-Østen (særlig NRKs reportere) alltid ”tar PLOs parti” og vinkler TV reportasjene slik at det kommer best ut for de sistnevnte. Israel blir alltid uthengt som den store stygge ulven.  Men i USA, som er et gigant-samfunn med sine 300 mill. innbyggere (pr. 2006) – er det slik at det er en jødisk israelittisk vinkling av media, ulikt det man anklager NRKs reportere for her.  Nå kan vi like godt innrømme for oss selv at nøytrale reportere finnes nok ikke. Det er utopi å tro at et menneske ikke engasjerer seg og tar parti.

 

Man vil ha sympati og antipati, og man gjør et valg. Men det urovekkende er ikke at det finnes menneskelige elementer slik som dette ute i felten. Det er atskillig mer alvorlig dersom det viser seg at et gitt TV-media er ”eiet og styrt” av den ene av de to interesseparter som er engasjert i en gitt konflikt.  Men det er heldigvis ikke ført beviser for at noe slikt ennå finnes i Norge. Vi er for små og for selvgranskende – det ville ikke være mulig å holde skjult dersom en TV-stasjon var bak-eiet av enten Israelske interesser på den ene siden, eller av PLO, Hamas eller Hizbollah på den andre siden. Hemmeligheten hadde vel ikke vart lenger et par timer, og skandalen ville vært kjent i hele verden.  Men i det mangslungne USA, er det mulig å slippe unna med bak-eierskap der særskilte interessegrupper, slik som jødiske samfunns- og konsernledere, kan fordreie mediabildet i deres favør.  Jeg ville bare poengtere at man ikke kan trekke inn norske forhold i tale om det jødisk eide og monopoliserte amerikanske media apparatet. Bare i tilfeller der slike amerikansk-jødiske reportasjer tidvis sendes i norske media.

 

At media eies totalt og helt og holdent av konspiratorisk jødedom i USA, er like feil som å påstå at det slettes ikke finnes noe slikt som ”jødisk styrt film og media” i vår tid. Det finnes, og i en så stor skala at det ligner og det grenser til et rent monopol. Jødedommens egen årbok skryter jo åpent om det jødiske engasjementet og eierskapet – men amerikanske vettskremte og feige politikere tør aldri stå frem og påpeke skjevhetene. Da blir de politisk drept av den jødiske lobby..

 

 

 

HOLLYWOOD JØDEDOMMEN, ET BEGER MED GIFT

 

 

Dr. Ted Pikes bok ”Israel: Our Duty, Our Dilemma” - fremholder følgende, vedrørende den amoralske skjulte agenda som disse mange jødiske media-eierne virker etter, og jeg siterer (fra side 172-173):

 

”Vi må se i øynene den virkelighet at jøder, spesielt de innen film og media, har de seneste 75 år (dette var i 1983, MIN ANMERKN.) stimulert og stått bak en massiv oppløsning av de kristne verdiene. Selv om ingen av oss kan bedømme motivene til så mange jøder som er involvert i media, kan vi allikevel – dersom Kristi ord er sanne at ”På deres frukter skal dere kjenne dem” – må vi nok konkludere med at i stedet for å hjelpe samfunnet, så er virkningene av jødene i media slik at samfunnet heller har blitt korrupt og ødelagt.”

 

Ikke-jøder som har akseptert denne utglidning av moralske kristne verdier i samfunnet, er like skyldige i forfallet som de konspiratoriske jødene er. Enda har det ikke vært noen instans i de siste 2000 år, som har brakt et så svært angrep imot tradisjonelle kristne verdier og moral, som fra de jødiske produserte filmene fra deres unnfangelse.  Selv i deres tidlige filmer fra 20 og 30-årene ser vi de tydelige innslagene der seksuell umoral, løssluppen dans og flørting – førte i USA til at den kristne fundamentalistiske fløy fikk nærmest avstengt filmsalene på grunn av umoralen på lerretet. Denne filmatiserte ”propaganda” for dans, flørt og hor var med og forberedte publikumet for den alminnelige utroskapen, som etter hvert har blitt helt alminnelig når vi i vår tid slår på apparatet og ser ”såpeoperaer”, eller vi går på kino. (NRK-TV viste sent i oktober 2006, et dokumentarprogram om jødiske sang- og filmartister osv. i klipp fra mange slike filmer fra 20- og 30 årene, og norske seere kunne se dette som jeg nettopp har påpekt!).

 

SHCÅÅL…DA!

 

Dr. Pike påpeker også at det er den jødiske spritindustrien (som i USA er kjempemessig, og eies av bl.a. Bronfman-familien) som står bak all ”filmdrikking”, det vil si, scener der en ser helter og skurker skjenke seg en whisky eller annet i et glass. Det er en svær pådriver av drukkenskap i samfunnet, at man i film og på TV stadig ser ”heltene” klunke nedpå en stiv drink – for deretter skride til heltedåden.  Jødenes årbok har artikler om Bronfman familien og andre, som beviser med deres egne ord og statistikker hvorledes dette fordeler seg i eierskap. De rett og slett skryter av dette – derfor disse artiklene i årboken, som i hovedsak er myntet på det jødiske samfunn.

 

Dr. Ted Pike påpeker også, og jeg er enig med ham – og dette er alvorlig – at mange filmer helt bevisst fremstiller kristne som idioter og tullinger, ja som regelrette panikkslåtte feiginger og slasker.

 

Jeg vet at mange har sett bl.a. filmen ”Independence Day” som handler om invasjon fra verdensrommet og UFOs som kommer og sprenger Washington (Se bildet her) og andre verdensbyer.

 

Men er det den kristne tro som blir mottiltaket i denne UFO filmen, eller vanlig humanisme, ja sågar eventuelt ren ateisme og vitenskap? Nei, heltegalleriet er selvsagt hentet fra jødedommen – vanlige talmudiske amerikanske jøder, der selve helten er en IT-ekspert og professor i data som klarer å finne ut av hvordan han kan sende et datavirus opp i de svære truende UFOene som har beleiret USA fra luften. Bar Mitzva feirende, og med de jødiske bønnekalottene på hodet, ser vi helten og hans far (helterollen spilles av Jeff Goldblum, som er jøde i virkeligheten) redde USAs president i siste liten og klarer å flykte ut av Washington i det UFOen sprenger byen. Filmen slutter med at jødiske helter sammen med USAs president feirer seieren, fordi dette datageni av en amerikansk jøde (Jeff Goldblum) lykkes med hjelp av en pilot å plante dataviruset i UFOen som sprengte Washington.

 

 Man er bare nødt til å få opp øynene når helter i en film, fremstår som fordekte Jesus-foraktende antikristelige jøder, som ”klarer seg uten Jesus” – med bønner opp til Israels Gud (slik han fremstilles i Talmud og den okkulte Kabbala). Dette er en propaganda-film av dimensjoner. Selvsagt er den spennende og det er rå ”tekno” action med helt utrolige effekter og triks fra Hollywood. Det er nettopp en slik sukkerglasur som gjør at man kan få verdensopinionen dreiet i favør av den antikristelige Talmud religionen, opprinnelig kommet fra de fariseerne Jesus refset i sin tid.

 

I jødisk filmproduksjon er det den ”jødiske tro” som opphøyes ved å fremstille jødiske helteroller, mens kristne er alltid fremstilt som trangsynte, diskriminerende, tyvaktige, sexgale og svindlere (J.fr. filmer som Elmer Gantry, Apostelen osv.).  Nylig så jeg filmen ”Spesialisten” på NRK-2 Tv. Med Sylvester Stallone og James Woods i hovedrollene sammen med ”sexsymbolet” Sharon Stone. I rollen som gammel mafia-boss, som stod bak en rekke mord, var det Rod Steiger. I en scene med sistnevnte, ser vi ham med et gullkors hengende rundt halsen. Han har nettopp fått nyheten om at en av hans fiender er blitt myrdet av hans egne leiemordere: ” Gud, takk! Du er en god Gud!” – mafiabossen blir fremstilt som kristen, som en slask som har beordret mord, og som takker Gud for at mordet gikk etter planen! Man bruker bevisst slike elementer i film for å sverte (les: baktale) all form for kristendom, og stille den i et dårlig lys.

 

Jeg må tenke på Peters ord til de messianske troende i aposteltiden, fra 1.Pet. 4, 14-16:

 

”Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. 15: For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker, 16: men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn.”

 

Dette skrev Peter – en ekte jødisk bunnærlig trofast kristen leder – til sine landsmenn i provinsene, de som var rått forfulgt av de vantro jøder og fariseerstanden overalt. Peter står som en enorm gigant, et eksempel av svær målestokk sammenlignet med det talmudiske løgnaktige krapylet og ormyngelet (som Jesus kalte dem) som driver sin onde religion og løgn i vår tid, og prøver å få kristne til å se ut som idioter og mordere på filmlerettet og i TV. 

 

Peter, Paulus og alle de andre jødiske lederne i det første århundret får dagens smålige antikristne jødedom til å se ut som åndelige dverger og noksagter. Jeg sier ikke at kristne er perfekte i deres fremferd alltid. Nei, vi feiler vi og, slik alle andre gjør. Men jødiske media prøver i stor grad å fremstille den TYPISK KRISTNE (særlig amerikaneren) som en slask og en dritt, noe som er helt feil. Likeså, vi kan heller ikke gå til det skritt å forsøke, i et hevnens ærend, å fremstille jøder som allment vantro, konspirative, Jesus-hatende. Det finnes godt og dårlig i alle leire – vi er alle mennesker. Men når denne metoden brukes for å stemple en viss gruppe for ondskap, sier vi stopp. Det vi er ute etter er fakta. Hva er den sanne virkelighet? Denne virkelighet kommer aldri frem i spillefilmer. Disse vil alltid være vinklet, og de er manipulerte av forfatterne og filmselskapene til å peke i en bestemt retning. Alle kristne: Vær forsiktig når du ser film på kino eller TV!!

 

Her er noen eksempler, avslutningsvis på senere skrekkfilmer der verdens undergang er tema. Den aller ferskeste filmen, ”2012” er i skrivende stund ennå ikke sluppet ut på markedet – men for sikkerhets skyld, har selskapet bak filmen besluttet å sende den ut fredag den 13. november! Se egen artikkel om denne utrolig fordummende filmen her på nettsiden under rubrikk ”Israel” i venstre margen.  Se bilde ovenfor til venstre…..  Aftenposten hadde et stort oppslag om filmen i nettavisen deres 11. november, der de fortalte at NATO nå hadde gått ut og advart mot katastrofefilmen fordi den hadde skapt engstelige mennesker som trodde at nå ville jorden bli knust av asteroider. Filmen handler jo om at Planet X treffer jorden den 21. desember 2012 i henhold til en Maya kalender. Det er ingen tvil nå lenger, om at Hollywood-filmer av dette slaget virkelig kan få mange til å tro at slik vil det gå!  Folkemassene makter ikke alltid å skille fantasi fra virkelighet. Hollywood tilbakeviser alle ansvarskrav, selvsagt, smilende!

Nylig så jeg på DVD den forrige skrekkfilmen ”Knowing”, med Nicolas Cage i hovedrollen. Den handler om en matematiker som får et spor å følge opp som gjelder et barns opptegnelse av en lang tallrekke fra 50-tallet. Dette tas frem i et skolejubileum i vår tid, femti år etter – og det viser seg at tallene representerer historiske katastrofer som alt har skjedd, med korrekte dato forutsigelser. Og så…..selve skrekkpunktet at det ennå gjenstår noen datoer som kommer, der svære ulykker skal skje.  Det ender med at matematikerens to barn, gutt og jente, tas opp i en UFO og settes ned på en ukjent paradisaktig planet, der de underforstått skal danne en ny menneskeslekt. For jorden skal, på en bestemt dato, bli brent opp av en soleksplosjon!  Vi ser i sluttscenene hvordan en ildstorm begynner å svi av verdensbyene…nesten som om en atombombe har eksplodert.  Filmen er én i en rekke av liknende filmer, slik som Independence Day, Armageddon, Deep Impact, og nå sist, 2012 som altså skal vises på kino fra 13. november.  Hollywood-giftbegeret tømmes ut over verden, som begeistret og intetanende bare takker og tar imot, og til og med betaler for å bli plaget i tanker og sinn av denne gjørmen. Her ses bilde av kinoplakaten for ”Knowing”. Vi ser at det er begynt å ta fyr i jorden…..

 

Men Hollywood kan ikke helt bestemme seg for hvordan verden skal gå under: I Independence Day var det UFO angrep som skulle utrydde menneskeheten, men den ble reddet av en genial Talmud-jøde, spilt av Jeff Goldblum.

 

I Armageddon, var det en heltegjeng bestående av nylig avrusa fylliker, spillegale, ”Kyss-meg-i-ræva” oljeplattform typer, kriminelle psykopater og hillbillier, som skulle sendes opp mot en truende asteroide og sprenge den med atomvåpen. Helten som trykker på knappen, og blåser både seg selv og asteroiden i filler, ble spilt av Bruce Willis.  Se bilde til høyre…..

 

I Knowing var det solen som truet, og det endte med at jorden brant opp….men menneskeslekten reddes av en UFO, for å sikre slektens videre forplantning på en annen planet i universet…..altså nærmest en ren motsigelse av handlingen i Independence Day, der UFOs truer jorden. Hollywood er jo direkte selvmotsigende og lider av den forvirring som tørst etter mer penger gir dem!  Pøs ut katastrofe-filmer, for da går folk mann av huse, og millionene strømmer inn!

 

 

 

DEN JESUS-HATENDE VERDENSJØDEDOMMEN

KOMMER TIL Å GÅ UNDER:

 

HERRENS ENDELIGE OPPGJØR KOMMER!

 

 

Jødedommen har siden annen verdenskrig og Hitlers grusomheter, klaget og jamret seg (dette forstår vi! Ingen ønsker vel folkemord?) over de omtrent 6 millioner jøder som ble skutt, hengt og gasset i hjel. Men jødedommen burde ha vist en mer åpen og oppriktig ærlighet, og til tross for disse lidelser, innrømmet at de i tiden med den jødisk-styrte russiske revolusjon, stod ansvarlig for millioner av menneskers død. Bortimot 140 millioner er blitt drept fordi de var opponenter til revolusjonen og kommunismen! (Regnet totalt i verden siden 1917). 

 

Jødedommen gjør akkurat det Jesus talte imot i sin lignelse om splinten og bjelken: Den har selv en bjelke i øyet, men prøver å refse ”verden” som bare har en splint. Vi ønsket verken de 6 millioner jøder, eller de 140 millioner revolusjonsofrenes død og undergang. Verden skulle vært spart for slike vanvittige hatefulle onder. Men fakta er at jødedommens kriminalitet er altså (bjelken) over 23 ganger så svær som det Hitler utførte med sine nazier og SS-Sturmband. Jeg har til dags dato ennå til gode å høre en såkalt ”Israelfanatiker” innrømme disse kalde historiske fakta. Disse forstyrrende fakta feies bevisst eller ubevisst under teppet, og man fremsetter jødedommen som bortimot uskyldsren, og kristenheten som noe som skulle stå i gjeld til jødedommen, og må be den om unnskyldning.

 

Apropos kriminalitet: Har det ikke slått den vanlige TV seer eller eventuelle kinogjenger som oss selv, at det i de senere årenes film er slik at det er horkaren, tyven, svindleren, morderen og bankraneren som blir fremstilt som helter? Politiet er de virkelige ondskapsfulle og sadistiske skurker, og kinosalen eller TV-seeren i stua sitter og gisper i et anstrengt håp om at ”helteskurken” slipper unna politi og straff. Disse filmene er laget 99 % i Hollywood – og de veksler mellom de jødisk styrte selskapene som tidligere er nevnt. At slike skjevheter påvirker oss i negativ retning er nokså sikkert. Det er bare et tidsspørsmål om hvor lang tid det tar før vi er så sløve at vi gir blaffen i det meste. Vi risikerer å bli likeglade ”dasser” av noen sløve kristne.

 

Det er absolutt ingen overdrivelse å påstå at film og TV media har vært en skitten fontene, et oppkomme av råttenskap og korrupsjon i det siste århundre. Det kan minne om det Jeremias sa om det frafalne Israel før de ble bortført til Babylon:

 

 ”Som en brønn lar vannet strømme ut, slik lar den (Jerusalem) sin ondskap strømme ut. Vold og ødeleggelse høres i den, sår og slag er alltid for mitt åsyn” (Jer. 6, 7).

 

I den store trengsel vil den vantro talmudiske jødedom nå sitt bunnivå, og Åpenbaringsboken har følgende ”Jeremiade” å formidle oss:

 

”Og likene deres (de to vitner, Elias og Moses) skal ligge på gaten i den store byen, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt, der hvor deres Herre ble korsfestet.” (Åp. 11, 8).

 

Sodoma som symbolsk for den fordervede og råtne seksualmoral og Egypt for den falske avgudsreligion i endetidens Israel. De to profetene er gitt å konfrontere det frafalne talmudiske jødiske samfunn i Israel og omvende dem til Jesus Kristus i endetiden og den tid som kalles den store trengsel. Men de blir drept, etter cirka tre og et halvt års forkynnelse akkurat slik Jesus ble – på en ulovlig måte, derfor denne direkte referanse til Herrens død i den samme byen i år 32.

 

Dette er illevarslende ord fra Bibelen – jødedommen og Israel dras mer og mer inn i den antikristelige sfære, som de selv (sionismen og talmudisk jødedom) har bygget plattformen til. De venter en messias som ikke er Jesus! Dette blir Antikrist. De velger deres egen messias, som ikke er den sanne Messias. Jesus var helt klar i sin profeti om den kommende Antikrist, en falsk messias:

 

”Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Kommer en annen i sitt eget navn, ham vil dere ta imot!” (Joh. 5, 43).

 

”Tyven (Antikrist) kommer bare for å stjele, myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.” (Joh. 10, 10).

 

Det er Kabbalaen (Zohar) som er fremmer av den sionistiske verdensplan og utopi der jødene skal overta verdensherredømmet. Jødene blander denne falske lære sammen med bibelprofetenes utsagn om et tusenårsrike. De vil ikke innse at for å få det lovte Riket, må de først motta den sanne Guds Messias, som er Jesus. Med Kabbala i hånd, sammen med Talmud håper jødedommen på en dag å få verdensdominans ut fra staten Israel. Det er dette Israel som Jesus- troende og Jesus-lojale kristne verden over i deres uforstand blindt støtter, både med svære pengegaver og med annen hjelp, bl.a. organisering av innvandring til denne smeltedigelen som nasjonen nå har blitt. De pøser midler og mennesker inn i denne Jesus-hatende nasjonen som bygger sin Antikrist plattform.  

 

Dette var det Paulus advarte menigheten imot, i sin profeti om endetidens problemer i sine brev!

 

 

PAULUS ADVARTE MOT DEN FRAFALNE JØDEDOM

I   2. TIMOTEUS BREV – MEN KRISTENHETEN ER DØV

 

Brevet ble skrevet etter at Paulus var blitt fengslet for annen gang i sin tjeneste, omkring år 66-67.

 

Mellom sin første og andre fengsling – årene 63-65 eventuelt 66 - var han en tur på Kreta sammen med bl.a. Titus (Tit. 1, 5) – og det ble startet flere menigheter. Med andre ord: Han vant ankesaken innfor Nero, og ble satt fri.

 

Like før han skulle innfor Neros ankerett (ca. år 62) i Rom, fikk Paulus åpenbart det som Gud hadde holdt hemmelig og skjult i seg selv fra før verden ble skapt. Tilgi at jeg atter må repetere noe av kjernen i dette, - men Ef. 1-3 forteller oss at  1. Troende, nå som Israel var avsatt av Gud og ikke lenger opererte som Guds folk, var ”satt med Kristus i himmelen”.  2. De var utvalgt i Kristus før han skapte verden.  3. De troende er ikke lenger oppdelt i en over- og underklasse med ”Jøde først, så greker”, men de er heretter ”Ett nytt menneske” ved tro. Kol. 3, 11 supplerer med å si at ”..her er ikke greker, her er ikke jøde…” – det finnes ikke lenger noe etnisk grunnlag for å hevde Guds løfter. Alle som tror har Guds favør og evighetsfrelse, og settes i himmelen med Kristus. Kongeriket på jord, tilbys ikke noen i menighetens forkynnelsestid. 4. Ved å åpenbare Paulus denne guddommelige hemmelighet, blir det i samme fase innledet en NY TIDSHUSHOLDNING: ”Husholdningen med den Guds nåde” (Ef. 3, 2-3 mv.).  Denne nye husholdning AVLØSTE helt og holdent den forrige: Moses og lovens husholdning, som ble avsluttet ved at Gud tilbød Israel å få det profeterte kongeriket på jord, gjennom apostlenes virksomhet slik vi leser i Apostelgjerningenes over 30 år med historie. I og med at kongerikets planer er lagt på is, og midlertidig avlyst på grunn av Israels vranghet og vantro, og Moses og loven dermed heller ikke har noe folk å ”fungere” igjennom – finner vi at også ”..loven med dens bud og forskrifter” er avskaffet (Ef. 2, 14-15).

 

Alt dette danner bakteppet for hva Paulus skrev til Timoteus gjennom Lukas’ penn og hjelpende hånd, da han satt i fangehulen inne i det fryktede Marantintio fengselet ved Rom.  Grunnen til fengslingen var antatt at Paulus ble dratt med inn i de summariske arrestasjoner av jøder og kristne i Rom, ledet av den halvgale Nero under det falske påskudd at disse hadde startet bybrannen i år 64.  Peter ble fengslet av samme grunn, men noe tidligere enn Paulus i følge historikerne.

 

Paulus var romersk borger, og kunne ikke bare korsfestes uten lov og dom. Dersom en romer ble dømt for en grov forbrytelse, deriblant ildspåsettelse – vanket da døden ved halshugging. Da Paulus fikk brevet skrevet, visste han at det gikk den veien – det fremkommer helt tydelig av brevets formuleringer (J.fr. 2. Tim. 4, 6-8 og18).

 

Det innholder både rettledning for tjeneste med å forkynne det nye ferske nådeevangeliet som ikke lenger var med Israel som formidler, men det var gitt hele verden fritt. Det innholder advarende profetisk betonte formuleringer om visse vanskeligheter for troende i fremtiden.  Samt en del ”private” anliggender mellom Paulus og Timoteus. Paulus beklager tidlig i brevet, at de troende i Asia hadde vendt seg bort fra hans nye lære om nåden fritt (2.Tim. 1, 15).

 

Han profeterer at det skal komme en tid (ergo: Den var ennå ikke kommet) der de ikke lenger vil tåle den sunne lære (nåde evangeliet uten Mose lov og uten Israel som formidler) men de skal etter sine egne lyster ta seg lærere (rabbier/skriftlærde, j.fr. grunnteksten) i mengdevis, ettersom den falske læren de skal føre vil være som behagelig ørekløing (2. Tim. 4, 1-4) – og i vers 4 spår Paulus at de ”..skal vende øret BORT FRA SANNHETEN, og vende seg til EVENTYR”. Denne gudsfiendtlige prosessen med den falne jødedommen var alt i gang – men Paulus forutså en forverring, som ville ende i det antikristelige klimaks beskrevet i Åpenbaringsboken.

 

Meget alvorlige advarsler. Og her må vi finne ut følgende: Om hvilken gruppe troende er det Paulus taler om og advarer imot?  Dette er selvsagt et ledende spørsmål – og du har nok allerede svaret rede, i og med alt det jeg har skrevet ovenfor angående JØDENES OG ISRAELS svære villfarelser fra sannheten i organisert form – og deres avgudsdyrkelse ved den sataniske boken Talmud, og den like sataniske og okkulte verdensmakt-konspirerende Kabbala (Zohar)!

 

Hvis noen skrifter innen religion skulle fortjene det skjellsordet Paulus bruker, ”EVENTYR”, så må det nettopp være Talmud og Zohar. De eksisterte ikke som bokverk på Paulus’ tid, men han forutså at fariseismen skulle få bokform. De to bokverkene er ikke bare eventyr, det er religiøs smågalskap og vanvidd spunnet sammen med fariseiske maktkonspirasjoner og forventningen av en annen ”messias” enn Jesus! Han advarer ikke mot ”jøden” – men mot FARISEISMEN, religionen. Her må vi for all del lære å skille. Intet menneske er fortapt eller ”uren” i egenskap av etnisk tilhørighet. Og ingen er frelst, bare fordi de har en gitt etnisk tilhørighet. Forstår vi det?

 

Dermed har jeg satt en agenda for hvordan vi må forstå advarslene i 2. Timoteus brev: Paulus taler om ingen andre enn det gamle klassiske gjenstridige jødefolket, der de i endetiden samler seg til motstand mot Kristus, ved at de fremmer sin egen falske messias – som de vil innsette som konge i Jerusalem.

 

Grunnen til at Paulus nevner disse slik, er nettopp det faktum at han visste ved Guds åpenbaring at jødene ville begynne å samle seg IMOT GUDS VILJE OG PLANER i endetiden, og sette seg på ny opp mot Gud Jehova, i en organisert nasjonal ulovlig (i Guds øyne) form, - trosse det evangelium om Jesus de også tidligere hadde blitt tilbudt, og dermed være sentrum og opphav til de urolighetene og voldsomme hendelsene som vil prege endetiden. Med andre ord: Menigheten ville holde på så lenge i historien, at den ville få oppleve de nødvendige forberedelsene til disse ting og bli vitne til at en forskrudd type gudstro fremstår, nemlig den rabbinske fariseiske jødedom basert på samme villfarelser som fariseerne i aposteltiden, men nå opptegnet i et par omfattende lærebok verk (=eventyr) i form av Talmud og Kabbala.

 

Hele jødedommen er under innflytelse fra den talmudiske fariseismen – men allikevel kan ingen karakterisere jødene – alle sammen – som fariseiske og som en fiende av Gud og Kristus. Hele verden er i så fall Guds fiender. Men Paulus taler om den organiserte gudsfiendtlige Kristus-hatende bevegelsen i nasjonsform, som gjør veien klar for djevelens frontfigur: Antikrist!  Ingen jøde/israelitt er dermed automatisk ”antikristelig”. Antikristelighet kommer av et personlig standpunk drevet av en forførerisk og løgnaktig propaganda, i like stor grad som kristentro også er et personlig standpunkt – men som har en Gudgitt drivkraft: Evangeliet, forkynt åpent og uten konspirative skjulte hensikter. Det er vesensforskjell mellom disse to motsetningene.

 

I en artikkel skriver Dr. Ted Pike følgende om den singulære jøde, og hans uskyld: ”Hvis et jødisk barn blir født inn i en ortodoks jødisk familie, så føres han helt uskyldig inn i et religiøst system som helt og holdent er lydig mot disse som stod bak komplottet om å korsfeste Jesus. Fariseerne og deres svære anti-Bibel, bokverket Talmud, innehar en større autoritet overfor den religiøse jøde enn Det gamle Testamente.”  (Se http://www.truthtellers.org/jewishguiltarticle.htm).

 

 

2. TIM. 3 OG ”DE SISTE DAGER” MED DERES

VANSKELIGE TIDER, GRUNNET GJENSTRIDIGE

TALMUDISK FARISEISKE JØDER

 ORGANISERT  SOM  NASJON

 

Forut for 2. Tim. 4, er selvsagt det tredje kapittel: Paulus taler helt tydelig IKKE om verden i sin alminnelighet – han taler om de vanskeligheter som vil bli skapt ved den vrangheten og vantroen som besjeler den avsatte, avfeldige og gjenstridige nasjonen Israel, - han taler om den vantro og onde jødedom, som er pro-antikrist.

 

2. Tim. 3, 1-5: ”Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.  2: For menneskene (les: De gjenstridige jøder i deres vantro) skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre (NB: Mot sine forfedre, som er Abraham, Isak og Jakob – mennesker som påbød at folket skulle ta imot Guds Messias når han en dag kom), utakknemlige, uten aktelse for det hellige (de ler av det kristne nådeevangelium fra Paulus), 3:  Uten naturlig kjærlighet, uforsonlige (en ubrytelig ond spiral av drap – hevn – nye drap – ny hevn – osv.), baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode (her er Talmud og Zohar glimrende eksempler på den uhyrlige djevelskapen de tror og praktiserer), 4: Svikefulle, oppfarende, oppblåste (de tror ennå at de er under Guds favør – enda de står i et hatforhold til Jesus!), slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. (J.fr. Jesus i Matt. 23; og i Joh. 8, 44 der Jesus stempler de ugudelige fariseerne med samme benevnelse som Paulus, ”Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster”).

 

I vers 5 får vi helt utvetydig en stempling av den vantro jødedommen som stod sannheten imot i Paulus’ tid, og som fortsatt ville gjøre dette mot endetiden – det vil si i våre dager med nåden og menighetens tid:

 

”De har skinn av gudsfrykt (dette er den talmudiske/fariseiske jødedom i et nøtteskall, treffsikkert karakterisert av Paulus, - slike som hatet apostelen nettopp for hans uredde konfrontasjon med deres falskhet og ondskap), men fornekter dens kraft (de fornekter kjernen i troen: At Jesus er rett Messias og Guds Sønn). SLIKE SKAL DU VENDE DEG IFRA.”

 

Ååå, hvor gjenstridige, uvitende, åndelig døve og ulydige samt forførte kristenheten generelt er blitt gjennom de mange år som er gått. Vi utviser den VERSTE TYPE ULYDIGHET, i forhold til den paulinske formaning som er skrevet til menigheten og dens lederskap i alle tider: Vi gjør motsatt, og støtter den ulydige gudshatende del av jødedommen – i stedet for å lyde Paulus, og vende seg BORT FRA DEM!

 

Dette har aldri kristenheten forstått. Undertegnede er selv blant de som tidligere har tenkt at apostelen advarer mot alminnelige tilstander i ”verden” – altså blant vanlige ikke-religiøse mennesker, slike som oss selv, vi norske hedninger og andre hedningnasjoner. Men tenker vi etter – så var det jo ikke annet å forvente. Vi hedninger var jo uten Gud og uten håp i verden. Dette var intet nytt, og ville heller ikke være noe nytt mot endetiden. Men det som ville være nytt, var at den skinnhellige fariseismen ville pånytt klare å samle seg – da i en nasjonal form i ulydighet mot Guds sprednings-dom i år 70!  Det er derfor Paulus sier i 2. Tim. 3, 1: ”..skal det KOMME vanskelige tider…”. Med andre ord, - det var altså ikke kommet da Paulus skrev dette i år 67, før henrettelsen.  Han hadde blitt vist av Gud Allmektig at den fariseismen han kjempet mot ville ta seg opp igjen, etter at Israel hadde blitt avsatt som Guds nasjon.

 

Jeg har, lik mange kristne, oversett det faktum at Paulus’ tale og advarsel var imot de samme type mennesker og vantro religiøse grupper han selv hadde kjempet imot et helt liv: De fariseiske religiøse jødene over alt.

 

Disse var de hatefulle motstanderne både av Rikets evangelium først, men også i fortsettelsen – fra da det nye nådeevangeliet kom i år 62. Likesom jødene i deres hat og vantro mot Jesus i tiden med den nye pakts tjeneste for Israel  (tiden vi leser om i Apostelgjerningene), forsatte deres harde motstand også etter at Rikets tilbud var avsluttet, og nådeevangeliet ble spredt gjennom Paulus, Timoteus og Titus med flere.

 

Paulus, vår store helt og apostel for Gud og for menigheten - FORUTSÅ AT ISRAEL I ENDETIDEN VILLE SAMLE SEG PÅ EN ANTIKRISTELIG OG ULOVLIG MÅTE, OG GJENOPPTA EN SAMLET RELIGIØS ANTIKRISTELIG MOTSTAND MOT EVANGELIET. Godt hjulpet av et FN som intet vet om bibelprofetiene og jødedommens klassiske gudshat imot Kristus Jesus. De bryr seg i allfall ikke om hvorvidt jøder tror Kristus, eller hater ham – de er likegyldige.

 

Det var aldri noe ”mystisk ukjent folk” eller ”religiøse grupper” langt inne i en ”mystisk fremtid” han skrev til Timoteus om. Det var de samme gamle ”gode” gjenstridige jødene – som stelte i stand bråk og uro og mobbing overalt der Paulus viste seg. Guds ihuga fiender på jord i særklasse. Profetens ord i Salme 35 om Messias-hatet var: ”De hatet meg uten årsak” – og hvilken sann karakteristikk av endetidens talmudiske jødedom.

 

Uvitende og uforstandige (les: religiøst naive) kristne flyr rundt i deres barnslige uvitenhet og sier: ”Å, jeg elsker Israel, å, jeg elsker jødene” – og vet ikke at Paulus har advart menigheten mot den ugudelighet den organiserte talmudiske sionistiske jødedommen skal iverksette i endens tid, som er nå. Det har begynt. Det hedning-Israel vi ser i dag er en plattform som er reist av den antikristelige ånd, djevelen selv, for å avstenge Jesus fra å bli konge på jord i tusenårsriket.

 

Kristenheten roper: ”Støtt Israel!”  Men Guds ord sier: ”VEND DEG BORT FRA DEM!”

 

Kristenheten har ved sin gjenstridige oppførsel, og ulydighet mot Paulus’ befaling til menigheten, ledet av slike uvitende og delvis selvbedratte ”Israel propagandører” (deriblant Wellerop og Bentzen her i Norge, m.fl.) som har preget kristenheten de siste desennier. Leserne skulle bare vite hvor mye uforstandig og uvitende jeg har hørt og lest fra den kanten opp gjennom årene. Både USA-pastorene der borte som er blitt kjendiser, og dem her hjemme i Skandinavia. De preges av den samme type forvirring som Gud har kastet over Israel, slik Moses profeterte skulle skje:

 

”Herren skal sende forbannelse, FORVIRRING og trussel mot deg i alt det du rekker din hånd ut til og tar deg fore…” (5. Mos. 28, 20).

 

Ikke bare er det talmudisk fariseiske Israel selv forbannet i deres vantro og ulydighet, men i hht. Sakarja blir de selv en forbannelse i verden overfor andre mennesker (Sak. 8, 13). Det er denne forbannelse over det vantro jødefolket, som har smittet over på den ulydige kristenheten – og de har blitt grepet av samme forvirring som nå ”ruler” innen den talmudiske og kabbalistiske ugudelige jødedommen. Denne forbannelsen som Sakarja sier at jødedommen skal bli til, er nettopp dette uhyggelige antikristelige klimaks som kommer i endetiden, der selveste Antikrist kommer og blir jødenes ”messias”. Da vil jødedommen bli til ”..en forbannelse blant folkeslagene…” (Sak. 8, 13).

 

Forstår vi nå hvilken forferdelig kamp de gode Jesus-elskende messianske jødene i Israel har? Vil vi ikke heller gjøre alt vi kan for å hjelpe troens folk først – slik at vi ikke skal bli verre enn en vantro? Jeg ”støtter Israel” – eventuelt bare gjennom den hjelp en kan få frem til disse kjære troende jøder som står frem og sier: ”Jeg tror at Jesus er Israels sanne Messias!” Disse trofaste jødene skal vi holde høyt aktet, likesom menigheten i verden for øvrig. De trenger all den støtte vi kan få frem til dem. De blir foraktet, diskriminert og hatet av det talmudiske og ortodokse samfunnet innen jødedommen.

 

 

KORT OPPSUMMERT,  ADVARER PAULUS

IMOT DEN KOMMENDE ANTIKRISTELIGE

FORFØRELSEN, AT DEN IKKE SKAL INFLUERE

PÅ MENIGHETEN OG DENS NÅDEFORKYNNELSE

 

Og nå, i begynnelsen til forberedelsene for et antikristelig regime, understøttet av blinde, uvitende og fanatiske kristne ”Israel venner”, løper forberedelsene videre – det synes ikke å kunne la seg stoppe – det går mot den tiden da GUD AVSLUTTER MENIGHETENS TID, og re-introduserer tiden for gjenreising av et gudfryktig Israel, gjennom den store trengsel som Jesus varslet om i Matt 24. Og før ham, Moses i 5. Mos. 28.

 

Mennesker som ikke kjenner Bibelen (godt nok) og heller ikke vet å skille i Guds ord på hva som gjelder Israel og hva som gjelder menigheten i troen, blir forferdet over å få fremlagt disse uhyggelige sannheter som jeg skriver om. Jeg følger Guds Ord, slik Gud opprinnelig gav det for menigheten: Det Paulus fikk for oss hedninger fra og med Efeserbrevet i tid, via Kolosserne og Titus, også ved det edle sinn som vi leser om i Filemon, inntil vi får apostelens endegyldige råd og befalinger i 2. Timoteus brev. Derfor er innholdet i 2. Timoteus av særdeles høy viktighet for menigheten, - for vi er nå kommet inn i en tidlig men allikevel delvis etablert fase av den tiden der den antikristelige israelittiske nasjonsplattform blir synlig og akseptert i verden. Dette forfører det kristne sinn og avleder det inn i kriger, politiske frem-og-tilbake intriger og plott, ugudelige ismer og alt slikt som Paulus ber den kristne faktisk å VENDE SEG BORT FRA.

 

Merk: Paulus sier ikke at kristenheten, eller at verden for øvrig skal HATE Israel. Heller ikke at vi blindt skal ”elske” Israel (som nasjon, for de er imot Kristus) – han ber oss bare å gjøre det som jeg alt har sagt med andre ord: Hold deg bort fra det engasjementet. Vend deg bort fra dem. Dette betyr i praksis, at vi overlater dem til Gud Herren og hans rettferdige behandling der han tilslutt vil drive denne ulydige nasjon inn i et trengselens hjørne (Jesus kalte dette for fødselsveene for den nye nasjonen han skulle skape i troen), for der å få deres omvendelse til Kristus i hht. til profetene – ikke minst slik det ble gitt Sakarja å skissere det.

 

Den guddommelige visdom, og det guddommelige rettledende ordet i israelsaken, kommer fra Paulus. Hører vi ikke på Paulus – da hører vi heller ikke på Gud! Og hører vi ikke på Gud, da blir vi alle ofre for antikristelig propaganda, både i fordekt form og i åpenlys agitasjon. Da begynner vi, lik sauer og flokkdyr, å tro det parti som lager det høyeste ropet og den synligste markedsføringen. I sin ytterste konsekvens (måtte Gud forby!) kan det lede kristne ut i et evangelisk mørke, et sumpområde der man egentlig ikke vet hva som vil skje når man prøver å ta neste skritt: Vil man synke ned i gjørma og kvikksanden, eller finner man et stykke fast grunn under foten? Man risikerer å få forskjøvet fokuset vekk fra den rene nådetroen og over i en militant gjerningsreligion, ansporet av ortodoks talmudisk jødedom – og jødiske Kabbala-eventyr.

 

 

DEN DYREBARE GUDSTROEN FORANKRET I KRISTUS

 

 

Faktisk begynner Paulus 2. Tim. med å omtale den rene oppriktige tro på Kristus og Gud Faderen:

 

”For jeg blir minnet om din oppriktige tro, den som bodde først i din mormor Lois og i din mor Eunike, og som jeg er viss på og bor i deg.” (2. Tim. 1, 5).

 

Deretter påpeker Paulus at han var den som Gud betrodde dette nye nådebudskapet – og sier tydelig, slik at alle kristne skal forstå saken:

 

”Og ved det (nådeevangeliet) er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger.” (Vers 11).

 

Hopper vi tilbake til 2. Tim. 3, finner vi en uredd og sann karakteristikk av de vantro og ugudelige fariseiske jøder, i vers 13 – som en grell kontrast vi kan ha godt av å få med oss:

 

”Men ONDE MENNESKER og slike som kverver synet på folk (driver propaganda og verver tilhengere), går fram til det verre: DE FØRER VILL OG FARER SELV VILL.”

 

 

JANNES OG JAMBRES, SKREKKBILDER FOR DEN TYPE

ANTIKRISTELIGE JØDISKE FALSKLÆRE SOM

SKAL PREGE ENDETIDEN

 

2. Tim. 3, 6-9 avslører helt tydelig at de vantro fariseiske jøder Paulus først nevnte i vers 5, de vi skal se til å vende oss bort ifra – de hører til samme kategori vantro, som ”står sannheten i mot” likesom trollmennene til Farao stod Moses i mot.

 

”Til dem (som bare har skinn av gudsfrykt, de fariseiske jøder) hører også de som sniker seg inn i husene og fanger kvinnfolk som er nedtynget av synder og drives av mange slags lyster,  7: Som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse. 8: Som Jannes og Jambres stod Moses imot, slik står også disse sannheten imot. De er fordervet i sitt sinn, og holder ikke mål i troen. 9: Men de skal ikke ha mer framgang, for deres dårskap skal bli åpenbar for alle, slik det også gikk med de to jeg nevnte.” (NB: Det karakteristiske ved talmudisk jødedom, er jo nettopp at de ikke tror Moses, derfor heller ikke Jesus, som Moses skrev om).

 

Jesus sa ”Hadde dere trodd Moses, hadde dere trodd meg, for det er om meg han har skrevet” (Joh. 5, 46). Det kan ikke være noen tvil her om at Paulus i 2. Tim. 3 taler om den vantro Jesus-hatende fremtidige jødedom, som i vår tid er befestet gjennom Talmud og Kabbala. Og som store deler av kristenheten logrer og smisker for, i deres vankyndighet.

 

Paulus taler både om fremtidens vantro antikristelige jøder, men også om de daværende – og som Timoteus skulle irettesette – slik han fortsetter formaningene i neste kapittel, 4.

 

Det var også i alt vesentlig de gjenstridige jødene som Paulus og hans medarbeidere alltid hadde problemer med, - og sjelden var en hedning involvert.  Han karakteriserte slike vantro judaister som slike som motsa ham, - og Paulus håpet at de en dag kunne våkne opp av ”…sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.”(2. Tim. 2, 25-25). Igjen en henvisning til de samme ord som ble uttalt av Jesus da han konfronterte fariseerne i Matt. 23 og Joh. 8.  De var djevelens barn, og de ble drevet av djevelens lyster. Harde, men sanne ord.

 

Jeg har bevist ved flere sitater fra Talmud og Zohar, at den fariseiske jødedommen i stor stil ikke bare fortsatt motsier Paulus – men den spotter Jesu person og guddom, den baktaler kristenheten, den er ulydig mot sine ”foreldre” – patriarkene – som bød at de skulle motta deres Messias når han en dag kom til dem, - de er også skrytende idet de skryter i sine årbøker av alt det jødene er involvert i – slik jeg påviste, de har ingen aktelse for det hellige – som er evangeliet om Jesus. Alle anklagepunktene (2. Tim. 3, 1-9) til Paulus om den ugudelighet som skulle vise seg i den antikristelige talmudiske jødedom i endetiden, er oppfylt i og med det vi selv kan finne ut av Talmud og Zohar, samt årbøkene deres.  Men vil vi nå én gang for alle høre på advarslene fra Guds apostel Paulus, til oss hedninger….eller lukker vi ørene?

 

 

Å SAMLE SEG ORGANISERT, ETTER AT GUD MED VILJE

HAR SPREDT EN FOLKEGRUPPE – ER ULYDIGHET

 

Tenk deg om menneskeheten på tiden med Babels tårn, og spredningen da Gud forvirret vårt enhetlige språk (se 1. Mos. 11ff) – hadde satt seg direkte imot det Gud da gjorde, og søkt å samle seg IGJEN og på ny prøvd å bygge et ”Babels Tårn nr. 2”?

 

Og dersom de hadde lykkes, så ville en slik samling blitt som en KONSPIRASJON og oppkonstruert ugudelighet og ulydighet imot Guds overstyring av verden. Lik den konspirasjon som Nimrod og folket i de babelske landskapene etter vannflommen var.

 

Og tro meg: Faktisk har verden som sådan forsøkt flere ganger å gjeninnsette seg selv innfor Gud, imot Guds vilje – ved å sette opp ”verdensriker” gjennom historien. Alle de kjente verdensrikene fra før antikken, via antikkens Romerrike, middelalderens Tysk-Romerske Rike gjennom pavestolen, frem til keiser Napoleons forsøk på å lage et nytt verdensrike, deretter den halvgale Hitler med sitt Tredje Rike…og ….Gud forby: Muligens et ny-romersk rike under oppseiling ved det vi ser med EU Europas forening.  Alle slike forsøk er egentlig et opprør mot Guds vilje: Han spredte oss i verden nettopp fordi at han ikke mer ønsket at noen konspirativ verdensregjering skulle bli opprettet!

 

Det var disse ting også Paulus henspeilet på da han skrev til proselyttene (grekerne) som var i synagogene i Rom sammen med de troende jødene i tiden da han tjente for Kongerikets tilbud i apostelgjerningstiden: ”Dere var også en gang ulydige mot Gud” – han minte dem på det bitre faktum at verden som sådan en gang ble spredt for dens ulydighet mot Gud og regnbuepakten. De trodde ikke på Guds løfte i den ensidige regnbuepakten om at det aldri mer skulle komme noen dom ved vannflom – og bygget da dette berømmelige monumentet av et tårn. Det skulle ikke bare være et samlingspunkt for en ny verdensorden: Det ble bygget som en demonstrasjon på deres konspirative vantro, for ved tårnet kunne de ”frelse seg selv” dersom nå Gud allikevel skulle sende enda en vannflom! (Rom. 11, 30).

 

Det er akkurat det samme ulydighetsprinsippet vi ser med den kunstige implanteringen av en israelittisk stat i Midt-Østen. Det er en tross og en oppsetsighet mot Guds domshandling den gang i år 70 da han sendte dem ut av landet og spredte dem for alle vinder. Gud vil ikke ha en samlet nasjon, som står sammen i en konspirativ ond opprørsk ugudelighet, der kjernen i deres ”religion” i praksis er et hat mot den Messias Gud sendte, men som de avviste, Jesus!  Dette må den døve sløve sovende kristenheten nå begynne å lære seg.

 

Ved å spre det ulydige Israel ut i verden i år 70, så lar han dem dele skjebne med oss som var utenfor jødedommen (j.fr. Ef. 2, 12) og lar nasjonen OPPLØSES i det den glir inn sammen med de forskjellige nasjonene i verden som ble dannet fra den tid da Babels tårn ble avbrutt. Det er derfor Paulus også konstaterte at jøde og hedning fra og med Israels fall, nå er utjevnet. Jøden har ikke lenger noen privilegier som ikke resten av verden har. Vi hedninger ble spredt på grunn av opprør mot en Guds pakt, ved Babels tårn. Israel ble spredt på grunn av opprør og vantro mot en ny pakt tilbudt ved apostlene, den nye pakt i Jesu blod. Verken vi hedninger eller Israel er i ettertid av disse to dommene blitt ”reversert” i forhold til Guds domshandlinger den gang i historien.

 

Men det som skjedde da Gud oppgav både oss hedninger (vi var uten håp og uten Gud i verden, Ef. 2, 12 mv.) og siden også det utvalgte eiendomsfolket Israel, var at han slapp sin frelse og nåde ut, FRITT, uten noen spesiell foretrukket nasjon eller folk. Alle og enhver kan nå tro og bli frelst, helt uavhengig av etnisk tilhørighet, eller noen nedarvet religiøs tilhørighet (Ef. 2, 14-15 og Kol. 3, 11).

 

Men den frafalne og spredte jødenasjonen – de har gjennom den antikristelige sionismen, som hviler på den falske læren fra Talmud (fariseismen) og Kabbala (Zohar) med sine verdenskonspirative tankerekker og okkultisme/numerologi og magi – satt seg fore å sette opp et nytt ”verdensrike” eller som man sier i den engelsktalende verden, ”New World Order”. Dette er i praksis et ”Jødisk Babels Tårn” som forsøkes å reises UTEN GUDS GODKJENNING.

 

Ulærte og sløve kristne, slike som egentlig preger vestens kristendomsform i stor grad i vår tid…tror at sionistenes oppbygging av Israel gjennom det verdslige FN-mandatet fra 1948 er en direkte profetisk oppfyllelse av Guds ord om å gjeninnsette Israel i rollen som hode for nasjonene og i Guds velsignelse. De tenker feilaktig at Gud, demonstrert gjennom sionismens handlinger, endelig har ”tatt Israel tilbake i sin favn, og velsignet dem”. Nei, mine venner, dette er slett kunnskap i Guds ord: De har bare gjort enda en vrang og forbudt handling IMOT GUDS BESLUTNING OG DOM FRA ÅR 70, og imot Guds vilje tatt seg til rette i en antikristelig konspirasjon om å danne sitt eget ”messianske” verdensrike.

 

De har på en snedig måte fått det til å se ut SOM OM det er Gud selv som har latt Israel få tilbake landområdene (ved at de har vunnet noen forsvarskriger siden 1948). Det kristenheten så altfor lett glemmer å sjekke er: Venter jødedommen i dag på Jesus Kristus, eller venter de på en annen slags messias? Mitt svar må bli: DE VENTER PÅ EN ANNEN MESSIAS ENN JESUS. Når har kristenheten tenkt å begynne å forstå alvoret i dette? Kan vi nå en gang begynne å forstå alvoret i Paulus’ kraftige advarsler nedtegnet i hans andre brev til Timoteus?

 

Hva er så Guds svar på dette forsøket og dette opprør i en stivnakket antikristelig ulydighet? Svaret har Jesus alt gitt i Matteus 24: DEN STORE TRENGSEL!

 

Og Gud begynner i sin tid (etter at menigheten er avsluttet og tatt inn hos Kristus i himmelen, Kol. 3, 1-4) denne trengselstid med å sende Elias (Mal. 4, 5; Matt. 17, 11) og Moses (Åp. 11ff) – og de to profetene utøser Guds vredestukt mot den gjenstridige ANTIKRISTELIGE nasjonen, gjennom de forferdelige plagetegnene beskrevet i Åpenbaringsboken, med de syv segl, syv basuner og syv vredeskåler.

 

Nasjonen, i dens store endetidsopprør mot Gud og Kristus Jesus, går så til de grader opp i  den fulle sataniske ugudelighet at Johannes skriver om Jerusalem at den i ”Åndelig betydning” vil bli kalt Sodoma og Egypten, i den store trengsel. Assosiasjoner som er de verst tenkelige i forhold til at nasjonen opprinnelig ble dannet for å avspeile Guds herlighet og frelse i verden. Nå er de totalt falt ned i ugudelighet – og i opprydningsarbeidet som skjer etter at Jesus har kommet igjen, beskrevet av Sakarja, sier profeten følgende om denne massive ugudeligheten som fantes forut for gjenkomsten:

 

”Og det skal skje på den dag (da Herren kommer), sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil utrydde avgudenes navn av landet, og de skal ikke mer kommes i hu. Også (de falske) profetene og den urene ånd vil jeg få bort fra landet.” (Sak. 13, 2).

 

Hvilken uren ånd? Den antikristelige ånd!  Hvilke avguder? De bilder som Antikrist (hjulpet av den falske profet, Åp. 13) stiller opp av seg selv idet han forlanger tilbedelse som Messias for Israel (J.fr. 2. Tess. 2ff).

 

Denne grusomme trengselstid blir nøyaktig beskrevet i ord og visjonsbilder i Åpenbaringsboken, i Daniels bok, i Jesaja f. eks. kapittel 66, i begge tessalonikerbrevene – og som jeg ikke minst alt har nevnt ovenfor: Moses var den første som profeterte om den store trengselstiden i sin tale til Israel om å velge enten ”velsignelsen eller forbannelsen” i 5. Mos. 28 mv. Grunnen til at Moses bruker atskillig flere ord på å male ut forbannelsen, enn han brukte om velsignelsen – er at han ved profetisk gave visste at nasjonen ville velge forbannelsen, på grunn av vantro mot Messias.

 

Kristne må nå slutte å støtte denne ugudeligheten, denne opprørske konspirative nasjon som har satt seg imot Guds domsbeslutninger, og i opprør søker å befeste et eget ”Rike” der de skal innsette – ikke Guds Messias, men djevelens messias: Kalt Antikrist i Det nye Testamente.

 

På den annen side – nå som utviklingen er kommet så langt – er det for sent å reversere den antikristelige verdensprosessen. Men vi kan som kristne være lydige mot Guds Ord til sin menighet av troende – og etterkomme Paulus’ advarsel: SLIKE SKAL DU VENDE DEG FRA. Vi må ikke bli funnet som supportere av den antikristelige forberedelsen fra Satan!

 

Man må begynne å tro Guds ord slik det er menigheten gitt – og da er vi henvist til Paulus – ”..forkynner og apostel og lærer for hedninger” (2. Tim. 1, 11).