 |
|||||
|
 |
"Undervisning i Paulus´ nådelære, i følge det han kalte hemmeligheten" | |||
| Bibelundervisning ved Jan Lilleby | |||||
|
|
|
|||
| "..en herre, en tro, en dåp.." EF.4.5 | JAN LILLEBY | ||||
|
Utskriftsvennlig format
| ||||
|
SIONISMENS ONDSKAP I VERDENSKRIGENE
AV JAN LILLEBY
Denne boken ble opprinnelig utgitt i Pdf-format noen år tilbake, men gir den nå ut fritt – og i Word direkte her på nettsiden. Den utgjør 53 A4 sider, som tilsvarer omtrent 110 pocketbok sider. Fra dere som den gang kjøpte den for en nokså rimelig penge, regner jeg med forståelse for at den nå gis ut fritt.
Den har fått et lite tilleggs kapittel 7- B, for å kunne gi litt mer detaljert opplysning om sionismens mange og onde draps- og terror udåder.
Ett av de norske kvartalsbladene som gis ut av kristen-sionister, kom med et nummer der de glorifiserte de samme onde terroristene som jeg har omtalt her i boken , i detalj. De har, slik jeg den gang så det, trykket opp dette nummeret for å kunne imøtegå min avsløring av sionismens og kristen-sionismens dårskap og ondskap! Dette demonstrerer med all tydelighet at de har valgt side imot Herren, for de glorifiserer mennesker som etter Bibelens standard må kunne sies med sikkerhet å være blant den gruppe som er Herrens verste fiender på jord! Den talmudiske jødedom har utgitt spotteskrifter imot Jesus, og deres vranglærer er i dag den offisielle religion i Israel, og støttes av 80 prosent av nasjonens innbyggere.
I mine øyne er det hårreisende å konstatere at det altså finnes såkalte kristne, som dolker Kristus i ryggen åndelig, ved at de sitter i møter og roper ”Halleluja” og ”Takk Jesus”, mens de i uka støtter Herrens verste fiender på jord: Den fariseiske jødedom slik den bl.a. fremtrer gjennom sionismen, og som er et eneste rått landtyveri av det land de ble fradømt i år 70 e. Kr.
INNHOLDSFORTEGNELSE
KAPITTEL 1 IKKE AKKURAT MORS BESTE BARN, ISRAELS LEDERE SIDE 4
KAPITTEL 2 THEODOR HERZL, DEN POLITISKE SIONISMENS GRUNNLEGGER SIDE 6
KAPITTEL 3 VLADIMIR JABOTINSKY, DEN JØDISKE TERRORISMENS FAR SIDE 9
KAPITTEL 4 ITZAK SHAMIR, EN NAZIVENNLIG TERRORIST OG SIONIST SIDE 12
KAPITTEL 5 MENACHEM BEGIN, DRAPSMANNEN FRA SOVJETBRIGADENE SIDE 15
KAPITTEL 6 YITZHAK RABIN, NOBELPRISEN VASKER IKKE BORT BLODET SIDE 18
KAPITTEL 7 ARIEL SHARON, SLAKTEREN FRA SABRA OG SHATTILA SIDE 20
*KAPITTEL 7 – B TILLAGT PR.07.05.2010:*
EN OPPLISTING AV DE TIDLIGE JØDISKE SIONIST TERRORHANDLINGENE SIDE 23
KAPITTEL 8 SIONISMEN UNDER DEN FØRSTE VERDENSKRIG SIDE 28
KAPITTEL 9: SIONISMEN UNDER DEN ANDRE VERDENSKRIG SIDE 39
KAPITTEL 10 SIONISMENS KVELENDE MAKTSTRUKTUR I USA SIDE 47
KAPITTEL 11 BLI MED PÅ EN 9-11 SPEKULASJON SOM ER MER ENN…. SIDE 50
(NB: Ved lesing direkte fra nettsiden, er sideangivelsene irrelevante, selvsagt)
INNLEDNING
Jeg anbefaler min første Israel bok til de som ikke har lest den. Der forklarer jeg nøyaktig hvordan de først ble pådrivere for den blodige kommunistrevolusjonen like etter 1. verdenskrig og fremover. Der påpeker jeg – også ved navns nevnelse – at revolusjonen var i overvekt ledet av gudshatende jøder – som håpet på et verdensherredømme slik de lærer i deres forferdelige Talmud-skrifter og i Zohar. Finansieringen av våpnene til å drepe tsarregimet og dets tilhengere kom fra store velkjente jødisk-amerikanske og tyske finans-og industriherrer. Kuhn & Loeb, Rotschilds dynastiet og flere andre. De reiste omtrent 20 mill. US-dollar (kan minst ganges opp med 15 etter dagens verdiskala) og smuglet inn i Sovjet for våpenkjøp. Disse våpnene i hovedsak bestyrt av jødiske krigsherrer, står bak drapene på over 66 millioner mennesker.
Jeg påpekte at en rekke kjente ledere i Sovjet Unionen var skapjøder. Den mest kjente må vel være Karl Marx: Hans navn var i virkeligheten Mordekai Levy. Hans verk ”Det Kommunistiske Manifest” er en ren satanbok, der han spyr ut sine forbannelser mot goyim (hedninger og verden, krøtter) og lover død og undergang mot alle som ikke aksepterte hans teorier i ateismen.
Jeg påpekte en av flere kjente navn i den moderne sionismen, Menachem Begin, en ektefødt morder og terrorist – en lovløs som gav ordre om bombing, og massakrering av politiske opponenter i god gammel selot-stil. Samme ånd som disse dolkemorderne og terroristene på Jesu og apostlenes tid, som drepte for å spre frykt. Både Begin, Shamir og Sharon, samt for ikke å glemme David Ben Gurion, var terrorister. Som plutselig ”toet sine hender” da de ble ”statsmenn”. Man måtte ikke provosere verden, nå som Israel var blitt en stat akseptert av verden rundt dem.
Vi forstår lett hvordan det har seg at det var så lett å overta Israel ved terror: Dets ledere kom fra sovjettidens ondskap og drap, der ikke bare politiske opponenter ble myrdet i svær skala, men Jesus-troende russere ble tatt av dage og forfulgt på samme sataniske måten. Staten Israel ble reist av onde ugudelige lovløse menn, som fra før av hadde blod på sine hender. De var innlærte i massakrenes kunst – de var djevelens løpegutter – de var den moderne tidens nye ”seloter”. Dolkene var nå byttet ut med moderne maskingeværer, kuler og krutt og bruk av bomber og granater.
Palestinerne var vel heller ikke helt uskyldige – de hadde også en viss blodtørst. Men den store stygge provokatøren var allikevel Israel. Heller ikke gikk de av veien for å drepe tusenvis av deres egne folk, jøder, for å kunne kaste falske anklager mot britene og deres mandatstyring av Palestina i årene 1922 til 1948.
Deres egen opptreden, og som de for enhver pris prøver å få verden til å glemme ved ensidig å fokusere på Hitlers grusomheter – bare bekrefter at Israel ble reist i moderne tid av drevne onde menn, renspikka forbryterske ateistiske mordere og terrorister som til sin død bedyret sin ”uskyld” og så på seg selv som kun slike som ”forsvarte” seg mot inntrengerne: Britene og Palestina araberne.
Her skal vi ta en titt på mye av deres ondskapsfulle utspekulerte blodige ferd i historien. Men vi vil også se på hva sionismen står for i etterkrigstiden. Mot slutten av boken skal vi se på den sionistiske ”invasjon” i det politiske USA, og på hva sionismen kan ha hatt å gjøre med 9-11 angrepet i New York og Washington.
KAPITTEL 1
IKKE AKKURAT MORS BESTE BARN: ISRAELS LEDERE VILLE JEG HELST UNNGÅ I MØRKE BAKGATER!
Unnskyld for den lange kapitteloverskriften – noe jeg håper gjenopprettes ved at kapittelet er så kort! Men hvis apostelen Paulus fikk stå opp fra de døde, og ta en historisk gjennomgang av de moderne jødenes historie og sionismens trass, ondskap og gudshat, ville han først ha sagt: ”Hva var det jeg sa i 2. Timoteus 3? Har jeg ikke advart verden og kristenheten mot den ondskap som skulle komme i endetiden, tiden da vantroens barn, jødedommen som hater Jesus, ville spre sin ugudelighet og skape vanskelige tider?”
Kanskje Paulus’ eventuelle sluttreplikk omkring de onde gjerninger som er begått av vantroens barn i endetiden, ville vært: ”Jeg visste at dette ville komme, men at det skulle få et slikt omfang faller meg helt utrolig. Jeg vet nesten ikke i hvilken ende jeg skal begynne, når jeg skal sjekke hva de har drevet med opp gjennom historien etter at Gud viste nasjonen bort fra sitt åsyn da jeg konfronterte dem i Rom i år 62!”
Men vi har ikke Paulus blant oss, annet enn i form av de brev han skrev til menigheten ved efeserne, kolosserne, Titus, Filemon og 2. Tim.
Derimot har vi mange nå levende bibelgranskere og skribenter, slike som jeg (vi er ikke mange nok, dessverre) som er blitt obs på sionist-jødedommens falskneri og ondskap, og advarer imot denne; særlig advarer vi kristenheten, som har så lett for å være godtroende i alle saker.
Men når vi setter søkelyset på sionismen, finner vi sak etter sak som bekrefter en djevelsk morderisk og antikristelig fremgangsmåte bak dette at det ble reist en stat for Israel i 1948. Både Israels forhistorie – men også deres fortsatte ferd i verden, vitner imot nasjonen som en ulovlig foreteelse i forhold til Gud. Men de utfører også udåder som er ulovlig også i forhold til gjengs rettsoppfatning. Mange av Israels ledere skulle vært stilt for domstolene for krigsforbrytelser, akkurat slik man gjorde med nazistene og nå senest serberne og deres bødler.
Det finnes side opp og side ned med oppskrevne referater og korrekt terror-historikk der Israels ledere står i sentrum: Som terrorister og massemordere. Som bombemenn – men som nå må høste det de selv har sådd: Rasende palestinere sprenger seg selv i luften i busser, tog og kafeer i Israel, helt fanatiske i deres hevntørst. Det man sår, vil man høste.
Selv om jeg som bibelleser ikke er enig i alt som blir skrevet, så vil jeg allikevel anbefale følgende web sider for dere som leser engelsk. Disse er blant de beste forskere på Israels fortid og nåtid:
www.truthtellers.org (Ted Pike), www.jewishracism.com, www.jewwatch.com og www.gods-kingdom.org (Dr. Jones). Store og omfattende historiske referater kan du lese på disse sidene, flere bøker i Pdf er lagt ut gratis av disse bibelforskerne og lærerne. De er kristustroende, selvsagt. Mye av mitt eget stoff er blitt supplert med sitater fra Ted Pike særlig. Men i denne boken, tar jeg inn en del bra stoff fra Dr. Jones og fra jewishracism.com og jewwatch.com. På www.google.com/video kan du se store veldokumenterte videos med Ted Pike som går igjennom jødedommens ondskap og drap og deres falsklære slik den finnes i Talmud og Zohar. Du vil bli helt sjokkert! På jewishracism.com blir bl.a. slike som Albert Einstein av-ikonisert etter noter, og hans mange rabuleringer om universet og skapelsen avsløres som ren plagiatvirksomhet – teorier stjålet fra andre forskere som var klokere enn ham. Men jødedommens kristushatere har klart å beskytte Einstein som et ikon, som derfor MÅ bli trodd. Jødedommens fariseiske vantro ledere og aktivister er notoriske løgnere og de er kristushatere inntil beinet. Hva var det Moses profeterte over dem dersom de ikke ville tro Kristus? Det var mange forbannelser, og blant annet sa Moses at de på sin ferd under vantroen og ulydigheten, ikke skulle lykkes med noen ting! (5. Mos. 28ff). Relativitetsteorien er bare et jødisk eventyr, fremsatt av en litterær tyv. Et plagiat. Dette bare som en sidebemerkning…men dog.
Et blikk inn i sionismens grusomheter og ondskap er ikke til å unngå: Det er nok bare å lese vanlig jødisk historie regnet fra mellomkrigstiden og til 1948 da FN gav mandatet og David Ben Gurion ble statens første leder, og Chaim Weismann ble president. Skal du lese moderne jødisk historie angående staten Israel, blir dette en like bloddryppende historie som å lese om de unevnelige grusomhetene som ble begått mot uskyldige mennesker i Sovjet etter at revolusjonen var et faktum. Likheten er slående! Hvorfor? Fordi det var fra sovjet-arven med dens grusomheter, at staten Israels ledere kom…både deres ateisme, gudshat og tørst etter makt. Flere av disse terror-lederne skrev bøker, der de ikke fritar seg for å forsvare deres mange drap og udåder – jeg kommer tilbake til dette. Terroristene selv, dokumenterer egenhendig at de gjorde slike udåder. De var så dumme i hodet at de ville skryte av sine drap, og ved dette prøve å skaffe seg ettermæle som en helt som bare ”forsvarte” Israels rett til å få tilbake et land de en gang ble fordrevet fra. Men historiens dom og Guds dom kan bare bli denne: De er skyldige, så la dem få straffen
KAPITTEL 2.
THEODOR HERZL, DEN MODERNE SIONISMENS GRUNNLEGGER
NÅR EN BLIND LEDER EN BLIND….
Når man leser historikken om Herzl og hans drøm om å få et land i Palestina for jødene – så er de første ordene som kommer til meg, Jesu ord til sin tids fariseere og skriftlærde: ”Hadde dere trodd Moses, da hadde dere trodd meg”. (Joh. 5, 46).
Theodor Herzls drøm om å ta tilbake Palestina for jødene, overser totalt hva Moses har talt i saken – som var talt fra Gud Jehova. Herzls drøm er virkelig en drøm, for hadde mannen vært våken, så ville han forstått hvordan hans drøm opponerte fullstendig imot Mose og Jesu ord til Israel.
Her er utdrag av en artikkel som Herzl fikk satt inn i avisen 17. januar 1896 (se bildet ovenfor):
”EN LØSNING PÅ DET JØDISKE SPØRSMÅL” - noen oversetter ”question” med problem: En løsning på det jødiske problem.
Den tidlige teksten lyder: ”Men vi kan ikke utrette noe uten entusiasme fra vår egen nasjon. Ideen må finne sin vei inn i de fjerneste miserable avkroker hvor vårt folk oppholder seg. De vil våkne opp fra skjebnetung motløshet, for inn i deres livssituasjon vil noe nytt og betydelig komme. La hver og en av dem tenke på seg selv, og hvilke omfattende proporsjoner bevegelsen må utgjøre. Og hvilken herlighet venter de som uselvisk sloss for saken! En underbar generasjon av jøder vil komme i eksistens. Makkabeerne vil reise seg igjen. Og slik skal det gå: Det er de fattige og enkle som ikke kjenner til hvilke krefter man besitter over naturkreftene, det er bare disse som vil ha den faste troen på budskapet. For disse har aldri tapt håpet om Det lovede Land.”
Han skulle heller advart sine medjøder dersom han trodde Guds ord, med Mose ord: ”Vi må passe oss, for Moses har sagt at et fortsatt opprør mot Kristus vil føre til at vi bare blir en liten rest tilbake, om vi så var tallrike som himmelens stjerner! (5. Mos. 28, 62) Moses må ha fullstendig rett, for det han sa om at vi skulle bli ført tilbake til Egypt på slaveskip, ble oppfylt helt under Titus og Vespasian i årene 71 til 73! Vær forsiktige – la oss heller omvende oss til Jesus og tro ham. Herren har slått oss i vår ulydighet, men han vil også lege oss om vi tror ham igjen.” Det er en pinlig lidelse å høre kristensionister omtale Herzl som om han var en helt – deres totale uvitenhet om sionismens ugudelige ånd røper seg selv, når vi finner frem Bibelen. Der blir slik trass og sionistisk ulydighet fordømt på det sterkeste.
Men ingen slik omvendelse til Herren fant sted – verken Herzl eller hans kollegaer for sionismens sak. Sionismen er grunnlagt på et frekt opprør mot Gud og Moses, og mot Kristus – som i denne tidshusholdning ber oss å tro ham. Guds vilje er at Israel skal være spredt i nasjonene helt til Kristus sender Elias og til de har omvendt seg helt. Jesus kommer fra himmelen når den lille rest med troende jøder påkaller ham i nødens stund, nasjonalt. Da sier Sak. 13, 9: ”…De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem. Jeg vil si: De er mitt folk! – og de skal si: Herren (Kristus) er min Gud!” I Israel skal det ikke oppholde seg en eneste en som ikke tror på Jesus!! At pinsepredikanter og lutheranere og andre, kan overse et så viktig faktum, er totalt ubegripelig. Hvem har blindet disse fra å forstå Bibelens ord? Det er ikke Gud.
Herzl tok seg den frihet at han uten videre kalte verden der jødene oppholdt seg som om de ennå var under et ”syrisk herredømme”: Han sammenlignet jo med makkabeeropprøret mot Antiokus Epifanes i år 165 f. Kr. – men med den svære feilen at Herzl ikke nevnte DET KATASTROFALE NEDERLAGET JØDENE LED i ettertid av dette. Hans ord om at ”makkabeerne igjen skulle reise seg”, var rent overmot. Herzl i en total historieløshet, lovte dem en herlighet (seier for saken) uten å huske at makabeernes sak var en katastrofe for jødene og Jerusalem over tid! Makkabeerseieren var bare midlertidig.
Herzl var født 2. mai 1860 i Budapest, Ungarn og døde i Edlach i Østerrike den 3.juli 1904. Han var jødisk journalist – og man sier i diverse leksika at han regnes å være grunnleggeren av den politiske sionismen. Altså, ideologien bak sionismen. I årene 1891 til 1895 var han en av flere journalister som dekket Dreyfus saken i Paris. Jøden som ble falskt anklaget for forræderi. Det er hevet over tvil at det var på grunn av antisemittisme at Dreyfus ble dømt. Det sies at dette var det som gjorde at Herzl ble tent for å skaffe jødene et permanent hjem i Palestina – han ble skremt av antisemittismen han var vitne til. Han skrev en bok, ”Jødestaten”. Herzl var ikke den eneste som begynte å virke for at Palestina skulle bli jødenes permanente hjemland – det var flere andre røster ute i 1860- og 70 årene som begynte å nevne dette. Herzls idé var å få hjelp fra stormaktene til å organisere en jødestat i Palestina, og det var dette som også ble tilfellet til syvende og sist. Uten FN ville det aldri blitt noe nytt Israel i Midtøsten.
Etter Herzls død i 1904, ble det Chaim Weizmann som overtok roret, og fikk forhandlet ferdig med stormaktene over en rekke år. I sin bok om ”Jødestaten” skrev Herzl noe – som bekrefter for oss hans totale uvitenhet i Bibelens ord – ”…at jeg har ikke funnet noen definitiv løsning på problemet”. Ja, venner, hadde bare Herzl lest Bibelen og trodd på Moses og Jesus, så ville han sett at det var Guds vilje at jødene skulle oppholde seg i diasporaen, - og Herzl ville kanskje ha blitt overbevist om at deres fremtid ikke avhang av at de selv strevde med å ta tilbake det gamle landområdet, men heller avfinne seg med Herrens domspremiss: Jødene skal for deres ulydighets skyld – som alt nevnt ovenfor - være spredt inntil Herren igjen vil samle dem, idet han sender Elias ned først (Mal. 4ff, Matt.17, 11) og dermed straks få Jesus Messias ned fra himmelen. Men jødene i stort, vandrer rundt i verden – slik det var med Herzl, helt forblindet i deres hat og vantro overfor Kristus. De ligner trollmannen Elymas som søkte å vende Sergius vekk fra troen, men Paulus i Guds kraft, slo trollmannen med blindhet. Staten Israel, blinde som de er, ble et uttrykk for opprør og protest mot Guds domspremisser da han fordrev dem i årene 70-73, og fikk dem returnert til Egypt som slaver, slik Moses forutsa.
KRISTENHETEN OVERSER MED VILJE JØDENES FALSKE JESUS-HATENDE RELIGION!
Det verste er ikke at den vantro jøde ikke har evnet å se dette i Bibelens ord og derved anerkjenne at det er Gud Jehova som står bak deres spredning, straff og forbannelse – det verste er at pastorer, ledere og nesten hele kristenheten ikke kan forstå disse ting, men tror at ”Gud” har ført Israel tilbake til landet i vår tid. Ja, hva verre er: Kristenheten med dens ledere, overser med vitende og vilje jødedommens kristushatende religion. Nei, det er ikke Gud som står bak Israels opprettelse som stat i dag, det er ved den antikristelige ånd som er virksom i vantroens barn. Og gjennom dette vil Satan makte å skape en fullkommen plattform i Israel for den kommende Antikrist som Jesus advarte mot. En falsk kabbala-messias som kommer til å føre den endelige ulykken over Israel i en endetidens katastrofe.
Det påtakelige er at vi aldri hører noe fra kristensionistenes talerstoler, hva gjelder hva slags tro disse lederne i sionismen har eller har hatt. Det er nok for sionistene at det er ”jøder” – men blir det spurt om de tror Kristus eller ikke? Tror de at Jesus er Guds Sønn? Nei – de er alle sammen helt gudløse, og uomvendte og dersom de har noen tro, slik Shimon Peres har (han er sønn av en rabbiner, og opplært i Talmud), så er den dessverre talmudisk kabbalistisk. En lære og tro som holder Jesus for hat og under spott. Denne hatlæren er det som hele dagens jødedom hviler på, selv om det er minoriteter blant dem med andre synspunkter. Kristenheten er i stort kunnskapsnektere og øyenlukkere, og gjennom dette er de blitt medløpere til den vantro jødedommens kristusforakt.
Faktum er at helt siden like før staten ble opprettet, og etter at den ble opprettet i 1948 og til i dag, har det bare vært opptøyer, drap, attentater, uro, krig og elendighet – uten opphold. Mose ord om at den ulydige jødes liv skulle henge på en hårsbredd, hadde for lengst gått i oppfyllelse. Og de ulydige trassige selvsikre jøder turer frem som de begynte, og deres ledere opp gjennom årtiene bare bekrefter denne gale vei og de unødige vanskeligheter som venter dem i fremtiden med den store trengsel og Antikrist. Når deres synd har modnet helt (Dan. 8, 23-24).
Herzl og hans etterfølgere, hadde med vilje oversett Mose ord: ”Om morgenen skal de ønske at det hadde vært kvelden, og om kvelden skal de ønske at det hadde vært morgen” (5. Mos. 28, 66-67). Og denne forbannelsen skulle henge ved dem helt frem til den time da de bekjente sin synd for Herren: ”Herre, vi beklager at vi både korsfestet Jesus, og at vi aldri i ettertid heller omvendte oss til ham, men nå angrer vi og ber om din frelse og nåde. Redd oss!” Se Hos. 5, 14 – der det står ”..inntil de erkjenner seg skyldige og søker mitt åsyn”. Dette skjer ikke før det bare er en liten tredjedel igjen av Israel etter den store trengselstiden, se Sak. 13, 8. Jesus sa: ”Dere skal ikke SE MEG, før DERE sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!”
Når jødedommen og dens talmudiske troende gjemmer seg inne i Talmuds løgnlærer og Kabbalas trolldommer, må det gå galt.
Og Israels ledere opp gjennom nyere historie bare bekrefter denne falne nasjonens status, idet de forsvarer sitt stjålne revir – som om dette skulle gis en jøde bare fordi han er en jøde. Bibelen sier utvetydig at bare den jøde som tror på Jesus Messias, skal få bo i dette landet. Alle andre oppholder seg der helt ulovlig og i strid med Gud Allmektig.
KAPITTEL 3.
VLADIMIR JABOTINSKY
DEN JØDISKE TERRORISMENS FAR
Her er en som jeg helst ville unngå i en bakgate situasjon: Vladimir Jabotinsky, den jødiske terrorismens far. Heldigvis er han død.
Av Ulf Ekman, leder for Livets Ord i Uppsala, gitt den ære å stå som navngiver og alias til menighetens program for jødisk innvandring fra østblokk landene: ”Operasjon Jabotinsky”.
De chartrer bl.a. (vet ikke hvor oppegående denne virksomheten er i skrivende stund, 2007) skip der de setter om bord jødiske personer og hele familier som vil komme seg til Israel. Ekman har så mager kunnskap om den jødiske terroristens ondskap i historien, at han uten videre så på Jabotinsky som en slags helt, oppreist av Gud. Hvor vanvittige og usannsynlig fanatiske kan kristensionister bli? At predikanter makter å kombinere deres kristustro og Bibelen med kompaniskapet til – eller en form for åndelig relasjon til en slik erke-terrorist som Jabotinsky, går over min forstand. Vi skal se at Jabotinsky var heller å regne som en djevel i menneskeskikkelse, enn noen form for Guds mann.
I midten av 1930-årene, gled terrorismen inn i et høyere gir. Mannen bak dette tidsskiftet i terrorisme i Midtøsten var Vladimir Jabotinsky, en russisk Askenasy jøde fra Stalin-perioden godt indoktrinert i ateismen og gudshatet. Hans fornavn var Ze’ev, men han brukte mest sitt mellomnavn Vladimir. Han ble Haganahs første leder, den første jødiske forsvarsorganisasjon (jødene kalte den det, men i virkeligheten var den hemmelig/ illegal) som ble stiftet i 1919 av World Zionist Organization.
I 1923 startet han en organisasjon kalt Betar, et navn han hentet fra det fortet der Bar Kokba holdt stand imot syrerne (hellenske) i år 165 e.Kr. Bar Kokbas opprør mot Antiokus førte til en midlertidig seier i Jerusalem – men samtidig ble jødene oppmerksom på at Judah Bar Kokba ikke var jødenes messias. Bar Kokba fremstod som en messias – og som sådan var han da selvsagt en falsk messias. Men denne falske messias var rollemodellen og forbildet til Vladimir Jabotinsky. Samme referanse som tidligere ble brukt av Theodor Herzl slik jeg siterte. Tenk dere da, at en kristen som Ulf Ekman og hans likesinnede – bruker Jabotinskys navn på en organisasjon i vår tid, og i kristennavnets ærend. Vet han da intet om hvem han relaterer seg til? En falsk messias, en forgjenger til den kommende Antikrist!
Judah Bar Kokba var alle terroristers forbilde i 1940 årenes Palestina hva gjaldt jødiske innvandrere. Det var på den tiden Jabotinsky startet revisjonist-bevegelsen innen verdenssionismen. Og gjennom dette ble den kjente Irgun Zvai Leumi dannet, som siden ble overtatt av Manachem Begin da Jabotinsky døde i 1940 i New York. Navnet betyr oversatt ”Den Nasjonale Militære Organisasjon”. Irgun ble stiftet i april 1937.
Kort tid etter ble enda en terror-organisasjon dannet – Lohamei Herut Yisrael (”Soldater for Israels Frihet”). På hebraisk fikk de bare forkortelsen med initialene Lehi. Stifteren var Abraham Stern, og etter hvert ble Lehi også kalt ”Stern Gruppen” av seg selv. Men av motstanderne ble de kalt ”Stern Banden” og ble sett på som en gangsterbande med drapsmenn – noe som jeg er enig i. Både Irgun, Haganah og Stern var sataniske kristushatende bandittvesen og mordere, en horde lovløse gudshatere, kandidater til fortapelsen lik de vi kan lese om i Åp. 14, 9-11.
Jabotinsky var den jødisk-sionistiske terrorismens far – og han søkte å etterleve det ideal som var vist i historien med Bar Kokba,- og den fariseiske nyere selot-nasjonalismen som hatet syrernes, og siden romernes overherredømme. Alle de messianske militære opprørerne i jødisk historie vakte sympati i folket, da de anså hellenerne og siden romerne som onde jødehatere. Slik blir også romerne fremstilt av sionister i vår tid: De var jødemordere og jødehatere og antisemitter. Men dette er en løgn – romerne drepte ikke jøder fordi de var jøder, slik Hitler gjorde. De bare forsvarte sin stilling som verdensmakt, og slo ned det fire år lange jødeopprøret i Judea i årene 66 til 70 e. Kr.
I 1935 tok Jabotinsky avstand fra hovedstrømmen innen sionistbevegelsen, og stiftet den mer radikale ”Zionist Revisionist Organization” som en opponent til ”World Zionist Organization”, som var ledet av Chaim Weizmann.
Israels tidligere statsminister Menachem Begin skrev om Jabotinsky følgende, - 1951 og boken ”The Revolt: Story of the Irgun”, side 40:
”Opprøret kom fra jorden (les: landet)…den fornyede styrken som kom over oss, og spesielt til vår ungdom, ut av kontakten med jordsmonnet i vårt gamle land (NB: Her løy Begin bevisst. Han var nemlig ikke i slekt med Abraham, men var en hedensk proselytt gjennom sin genarv fra khazarene (Askenasi-linjen) som ble tvangskonvertert til talmudisk jødedom omkring 720 e. Kr. – og khazarene hadde aldri satt sine føtter i Palestina, og det samme gjaldt største delen av sionistlederne, min bemerkn.), er ingen legende men et faktum. Lederne i det britiske utlendighets kontoret hadde ikke noe begrep om dette da de la sine planer….De kunne ikke måle av karakteren til de jøder som kom til Eretz Israel. De antok at i Eretz Israel, også, ville jødene fremdeles ha konstant behov for beskyttelse…Men disse usynlige kreftene, som alltid har reddet det jødiske folk fra å utslettes, ødela de britiske antakelsene. Vladimir Jabotinsky stod frem, og lærte en generasjon til å yte motstand, og å være rede til å ofre seg, for opprør og krig. David Raziel stod frem, den største jødiske militær-hjerne i vår generasjon, for å sette i verk en bestemt aksjon; det første angrepet utført av jødiske militærstyrker.”
Senere ble Begin leder av Irgun, som ble den mest effektive av 40-årenes terrorist organisasjoner. En annen tidligere statsminister i Israel, Itzak Shamir, hyller Jabotinsky på side 9 i sin bok ”Summing Up”:
”Uten tvil var Jabotinsky den mest kontroversielle og dynamiske av de mange begavede menn som hadde satt sitt merke på sionistbevegelsen, og også derfor på staten Israel….Han ble for alltid et mål for sterke følelser, han ble lagt for hat med én gang, han ble tilbedt, fryktet og beundret; akseptert som en suveren leder av noen, og han ble forkastet av andre som en farlig ekstremist hvems konsepter og støttespillere, hvis de ble tillatt å gå fremad, ville ødelegge for selve det essensielle i sionismens sak….
” I dag er Jabotinskys navn og ånd holdt vedlike gjennom Likud partiet (høyrefløyen), som, i en høy grad representerer og uttrykker hans grunnfilosofi og er, for å si det slik, håndhevere av hans politiske testamente.”
Noe å tenke på, hver gang vi hører om Likud-partiet i TV nyhetene. Et parti som vokste ut fra en ren terrorist-filosofi gjennom Jabotinsky, en gudshater og drapsmann.
Fakta om Jabotinsky, slik ”Jewish Virtual Library” fremstiller ham, med en viss grad av hvitvasking implisert – et utdrag nedenfor gjort av meg og oversatt fra engelsk (se www.jewishvirtuallibrary.org - ) :
”Født 1880 i Odessa, Ukraina – død 1940 i New York.
I en alder av 18 år dro han til Italia og Sveits for å studere juss, og jobbet som korrespondent for flere velkjente russiske aviser. Hans artikler og reportasjer ble signert med pseudonymet ”Altalena”.
Pogromene mot jødene i Kishinev i 1903 tente Jabotinsky til å gå inn i sionistaktiviteter. Han organiserte selvforsvarsgrupper og sloss for jødiske minoriteters rett i Russland. Han deltok i å etablere Det hebraiske Universitetet i Jerusalem. Da krigen kom i 1914 dro han til fronten som reporter. Han organiserte en jødisk enhet i krigen der jødiske soldater fikk gå med britene imot det ottomanske riket. Han deltok i slaget ved Jordan elven ved Esalt, i britenes kamp for å ta Palestina fra tyrkerne.
Han var leder for Haganah i 1920, da han sloss mot arabiske opprørstyrker, og ble dømt av den britiske mandat regjeringen til hardt straffarbeid i 15 år. Men det ble et stort folkeopprop mot britenes dom, og han fikk amnesti og ble sluppet fri fra Acre fengselet.
I 1925 etablerte han Union of Zionists Revisionists (Hatzohar, hebraisk) som krevde en umiddelbar etablering av en jødisk stat. Etter en utenlandstur i 1929, ble han nektet innreise i Palestina, og måtte leve i diasporaen for resten av sitt liv.
I 1937 ble Irgun organisasjonen Jabotinskys militære apparat, og han ble dens leder. Ved Jabotinskys samarbeide med en illegal immigrant-bevegelse til Palestina kalt Af Al Pi, var han delaktig i mer enn 40 skipslaster med ulovlige immigranter til palestinske havner. (Min bemerkn.: Det er fra dette at Ulf Ekman og Livets Ord har hentet sin relasjon – dette med skip som fraktet jøder ulovlig til Palestina, hjulpet av Jabotinskys kontakter i USA osv).
Men slike åndelig blinde sionistkristne som Ekman, har lukket øynene for at disse ”heltemodige” skipslastene med illegale immigrantjøder, dessverre ble brukt av Irgun og Haganah som gisler, for å ha noe å skylde på britene. Jeg kommer snart til dette. Verken Jabotinskys navn, eller hans etterfølgere fra 1940 og fremover, har noe ærefullt eller opphøyet over seg. Tvert imot. Det var en riktig ondsinnet skurkegjeng alt sammen. Jeg nekter å tro at Ulf Ekman ikke har visst om Jabotinskys råtne bakgrunn – og dermed har Ekman gjort felles sak med den onde vantro jødedommen, stikk imot Paulus’ bud til Guds menighet! Til mine kristne kollegaer: Vend dere bort fra slike! (2. Tim.3ff).
Jabotinsky ble etter sin død i 1940 i New York, flyttet til Israel med sin avdøde kone Jeanne, og de ble begravet på Mount Herzel (høyde i Jerusalem oppkalt etter Theodor Herzl) etter ordre fra statsminister Levi Eshkol i 1964.
Men les selv fra websiden jeg angav her. Gå deretter til Encyclopedia Britannica der du også kan slå opp Jabotinsky. Sett fra britiske historikeres side, - og vei så dette opp mot den jødiske versjonen – som anser Jabotinsky som en helt.
Ulykken med falsklæren og blandingslæren innen pinsekarismatiske miljøer, slik som bl.a. Ekman – medfører også at de heller ikke klarer å forstå hva Bibelen lærer om Israel og deres straff under Guds dom fra år 70 og romerkrigen. De klarer ikke å lære rett omkring evangeliets orden, og heller ikke hva gjelder Israels ve og vel. De er helt forvirret og udugelige i troen hva gjelder å fremstille sannheten. De gjør også stikk motsatt av hva Gud sier vi skal, og gjør felles sak med den fariseiske jødedommen – noe Paulus på Guds vegne ber alle kristne å frastøte seg, slik nevnt ovenfor.
KAPITTEL 4.
ITZAK SHAMIR:
HAN VAR EN FULLBEFAREN TERRORIST, OG HAN STOD PÅ NAZISTENES SIDE…
Men det hefter noe uhyggelig ved Shamir. Hans kyniske og asosiale sinn avslørte han i 1941 – riktignok en ung mann, men allikevel en som trodde på sionismens sak. Han var villig til å ”selge sin jødiske sjel”: Han stod frem og mente at man måtte samarbeide med Hitler, imot britene.
Bak denne slu tanke stod et 8 års langt samarbeide mellom det sionistiske lederskapet og Naziene – alt for å prøve å få til en stat i Israel. Men forhandlingene mellom Nazi-Tyskland og Stern, Shamir og deres venner, tok en brå slutt – da allierte tropper fikk tatt Stern og Shamir i juni 1941. En av Shamirs nazivennlige kollegaer, Naftali Loubentchik, var faktisk arrestert i Damaskus ved nazienes etterretningskontor der. Andre medlemmer av sionistgruppen som samarbeidet med naziene, fortsatte å pleie kontakten med dem, inntil de hørte at Itzak Shamir var blitt arrestert – i desember 1941 – og tiltalt av de britiske myndighetene for ”…terrorisme, og medløperi for den nazistiske fienden.” Litt av en bakgrunn å ha, for en mann som ble Israels statsminister, ikke sant?
Du kan lese hele utredningen på 16 sider, av R. Garaudy, om du går til:
www.biblebelievers.org.au/zionmyth2.htm - jeg anbefaler dette. Sitatref. til alle sitater. Du vil faktisk kunne lese om tilfeller, der jødiske Betar leire (ungdom for sionismen) som hadde blitt antastet av SS, fikk oppreisning da de anmeldte dette til Gestapo. Gestapo avstraffet de SS-folkene som hadde antastet jødene, og spurte om de også kunne gjøre mer for sionist-jødene i tillegg! Les selv. Dette bør du ikke gå glipp av, dersom du søker sannhet i saken.
Hva de fanatiske halvsprø sionistlederne i den 2. verdenskrig var villige til å gjøre, for å få bo i Israel, er ganske uhyggelig lesing. Og Shamir var villig til å samarbeide med jødenes egen bøddel, Hitler – bare sionistlederne fikk sette foten i Israels land! Hvilke djevler i menneskeskikkelse. Forrædere og ondsinnede mennesker. Menn uten noen normal sympati for andres lidelser, menn som vil rive til seg makt og glans, mens deres egne landsmenn betaler prisen i Hitlers gassovner og avrettingsramper.
Og slike menn skulle være av Gud? Ja, noen kristensionister er så enfoldige at de tror at Israels onde ledere i historien er reist opp av Gud. Jeg vil heller si, som sant er: De er straffet av Gud. Og som Jesus sa til fariseerne: Djevelens ormeyngel!
Roger Garaudy, forfatter av det refererte dokumentet, nevner bl.a.:
Da krigen mot Hitler tok til, så gjorde nesten alle jødiske organisasjoner felles sak med de allierte styrker. Noen av de mest fremtredende lederne, som Weizmann, sa klart ifra at de stilte seg på de alliertes side; men den Tysk Sionistiske gruppen, selv om den var i minoritet på den tiden, tok parti for den motsatte siden: Fra 1933 til 1941 hadde de gitt seg til et politisk kompromiss og faktisk et regelrett samarbeid med Hitler. Nazi-byråkratiet, enda de forfulgte jøder, for eksempel ved å utestenge dem fra Sivilforsvaret, holdt kontakten med de sionistiske lederne, og innrømte dem særbehandling og skilte mellom dem og de jøder som skulle hentes til leirene.
De sterkt organiserte sionist-lederne samarbeidet med naziene i åtte år. Det eneste målet var å skape en sterk jødisk stat, mens deres eget rasistiske (læren fra Talmud og Zohar) verdenssyn gjorde dem mer anti-britiske enn anti-Nazi. Og Shamir var en av disse slue kyniske smiskerne som logret for Hitler!
Men det er også et faktum, slik og Garaudy skriver: Den 5. september 1939 skrev Weizmann et offisielt brev til Neville Chamberlain, Englands statsminister der han erklærte: ”Vi jøder står på Storbritannias side og skal sloss for demokrati.” Videre skrev Weizmann: ”De jødiske representantene er rede til å underskrive en avtale straks, for at alle våre resurser inkludert mannskaper, teknikk, og materiell er disponibelt, ja alt vi kan gjøre”. Brevet ble trykket i ”Jewish Chronicle” av 8. sept. 1939; dette var det samme som en virkelig krigserklæring imot Tyskland fra det jødiske folk – og bidro straks til å aktualisere plassering av alle jøder i Tyskland i leire – siden de var innbyggere av en ”nasjon” som var i krig med Tyskland. Dette var nok et veldig uklokt trekk av Weizmann. Å erklære en nasjon krig kan bety det samme som døden – enten man trekker rasisme inn eller ikke!
Tenk deg at Norge er i krig med et araberland. Plutselig går lederen, eventuelt imamen i Norge, som representerer det land vi er i krig med, og erklærer på vegne av samtlige arabere i Norge: ”Heretter stiller vi oss helt på den nasjonens side som Norge er i krig med.” Hva skulle da de norske krigslederne gjøre? La disse gå fritt omkring, slik at de eventuelt kunne sabotere alle vitale funksjoner i landet for å hjelpe Norges fiende å vinne? Dette var det den ukloke Weizmann gjorde – og det gav Hitler et ekstra vanntett alibi til å gyve løs for fullt mot jødene i Tyskland og de land han okkuperte. De hadde jo erklært Tyskland krig: Tot an der juden!
Dette var det Moses sa da han profetisk uttalte forbannelsen over den vantro ulydige jøde og israelitt i 5. Mos. 28, 20:
”Herren skal sende forbannelse, forvirring og trussel mot deg i alt det du rekker din hånd ut til og tar deg fore, inntil du blir ødelagt og går hastig til grunne for dine onde gjerningers skyld, fordi du forlot meg.”
Dette passer særlig inn på Nazi-tiden, der jøden ”gikk hastig til grunne” i avrettingsleirene slike som bl.a. det skrekkelige Auswitch. Weizmanns offentlige uviselige krigserklæring (som underslås av alle kristensionistene) satte virkelig fart i forvirringen innen jødedommen som hater Kristus. Denne erklæringen gjorde med ett trylleslag alle tyske jøder til lovlig vilt, under krigsministeriets særlover. En annen sak er at Hitlers kumpaner produserte falske beviser mot jødene, og foretok grove og ulovlige beslag av all jødisk eiendom og gods og gull.
David Ben Gurion avslørte sin virkelige holdning overfor ”jødeproblemet” – da han var ubetenksom nok til å si følgende ord den 7. desember 1938: (Vi forstår hvilken ugudelig mann han virkelig var) -
”Hvis jeg visste at det var mulig å redde alle barna (jødiske) i Tyskland ved å sende dem til England, men bare halvparten av dem ved å sende dem til Eretz Israel, så ville jeg ha valgt den sistnevnte løsningen. For vi må ta med i beregningen ikke bare livet til disse barna men også historien til Israels folk.”
De sionistiske lederne i 2. verdenskrig hadde ikke prioritering på å redde flest mulig jøder; de hadde bare ett begjær – og det var overordnet alt annet, uansett prisen å betale: De skulle ha et land i Midtøsten, Eretz Israel. De selv stod ikke umiddelbart i den største faresonen. Men de lot deres egne landsmenn – den vanlige jøde og intetanende – bli ofret slik at de griske ugudelige lederne kunne en dag stå trygt i Israel, som storfolk. Kjenner vi ikke denne grådighetskulturen igjen fra andre deler av verdenshistorien der imperier har vokst frem? Lederne karrer til seg alt, mens allmuen må ta til takke med smuler, og mange betale med sitt liv.
Jo mer vi studerer jødisk moderne historie, jo mer trer det frem et mønster: Det er en satanisk grådighet bakenfor som drivkraft, en ulydighet mot den forvisningsdom Gud felte da han lot romerne sende dem til Egypt i hht.Mose ord i 5. Mos. 28, 68. Tilbake til det slaveri han en gang berget dem fra. Dette sier litt om alvoret i den forbrytelsen de ble dømt for: Kristusfornektelsen gjennom de tretti år vi leser om i Apostelgjerningene. Og dette mønster blir tettere og tettere, mens dette folket modnes i synden til dom og til den undergang vi leser i Sak. 13, 8 – der bare en tredjedel jøder som tror Kristus, blir de som overlever Harmageddon tiden.
Alle Israels ledere siden 1948 er en levende bekreftelse på nasjonens fortsatte ondskap og kristusforakt, og deres liv er en eneste lang åpenbaring av avgunnsdyp ondskap, terror, vold, svik, forræderi, løgn og sjelesalg – mer enn det vi noen gang har kunnet lese om andre folk og nasjoner. Det er rett det som Sakarja sa, at ”jødene ble til en forbannelse på jorden”, fordi de fornektet Kristus (Sak. 8, 13).
Mens Hitler ødela jøder i Tyskland og de okkuperte landene, mesket sionistlederne seg med å forhandle frem gunstige betingelser for å skape et land i Israel – uten omtanke for allmuen som led forfølgelsen. De var maktgale til det ytterste vanvidd – og oppfylte igjen Mose profeti om at jødene skulle bli drevet til vanvidd under forbannelsestiden (5. Mos. 28, 28). Ta bare den følgende avskyelige episoden med jødene i Ungarn:
Da Naziene begynte å deportere jødene i Ungarn, så startet Rudolf Kastner, vise-president for sionistorganisasjonen, forhandling med Eichmann, på følgende grunnlag: Hvis Eichmann tillott utreise for 1684 ”brukbare” jøder som ville bli veldig nyttige i oppbyggelsen av en fremtidig stat i Israel (kapitalister, teknikere, soldater, etc.) så ville Kastner la Eichmann få 460000 jøder til å tro at de bare skulle forflyttes, og slettes ikke kjøres til Auswitch – som de i virkeligheten skulle. Hvilket djevelsk samvittighetsløst utspekulert kjøp-og-salg av kostbare sjeler for evigheten! En grådig jøde som tilbyr sine landsmenn gratis omtrent, til bøddelen, bare 1684 ”utvalgte” jøder, arbeidsnyttige for sionistplanene og staten Israel får reise til Palestina. Det er nesten så man ikke klarer å tro dette. Hvilken ondskap og bedrag. Og slike sionister skulle altså være oppreist av Gud? Aldri i livet! Les mer om Kastner-saken i skrivet jeg viser til.
KAPITTEL 5.
MENACHEM BEGIN:
DRAPSMANNEN FRA DE POLSKE SOVJETBRIGADENE
Slik Peter sa til trollmannen Simon i Cæsarea år 40 da Filip og Peter og Johannes stod der og forkynte for folket (Apg. 8, 18-20). Simon ønsket å kjøpe seg makt, slik at han kunne bli en storkar sånn som Peter. Men Peter forbannet Simons sølv og gull, og truet med fortapelsen fordi han ønsket å kjøpe seg åndelig kraft. Og ba han å omvende seg.
David Ben Gurion, om Begin: ”Begin hører unektelig til under kategorien for hitleraktige typer. Han er en rasist, klar til å drepe alle arabere i hans drøm om samling av Israel, rede til å anvende ett hvert virkemiddel for å realisere dette hellige mål.”
Disse terrorlederne Jabotinsky, Gurion, Shamir, Begin, Sharon og flere – var makttørste drapsorienterte diasporajøder, som ville trosse Herrens avgjørelse med å annullere Israel slik han gjorde i år 70. Så maktgale at de gjerne ofret deres egne landsmenn i et kynisk kjøp-og-salg spill, der intet var for kostbart bare de fikk være ledere og herrer i Eretz Israel. Og så har naive lettlurte kristne i Norge latt seg rive med og tror at Gud igjen har oppreist Israel.
Men aldri i livet om Gud noen gang kommer til å bruke slike forbrytere og illgjerningsmenn til å jobbe for seg. Nei, han skal sende sin egen Sønn Jesus fra himmelen - og Israel blir ikke noen nasjon for Gud før dette skjer. Det er bare den Jesus-troende jøde og israelitt som får lov å oppholde seg i Israel når Riket igjen blir tilbudt dem. Den troende – er en slik som Abraham var. Ved tro ble han rettferdiggjort, da han lød Gud og gjorde som Gud sa til ham.
Moderne sionister er det stikk motsatte av Abraham, de er en regelrett fornærmelse for Gud Jehovas navn og all rettferdighet! Og kristenheten som støtter disse avsindige fornærmelsene, vet ikke hvor tankeløse de er – de støtter alt som Gud i sitt Ord har forbannet, - les bare 5. Mos. 28. Og les om igjen Paulus i 2. Tim. 3, 5: ”Disse har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.” Paulus sa også om den samme gruppe vantro jøder: Deres dårskap skal bli åpenbar for alle. Det er dette vi ser synliggjort for hele verden siden Israel ble en kunstig antikristelig stat. Deres ondskap og dårskap (kristushat) er blitt viden kjent, og alle oppegående mennesker i verden vet om dette. Det er bare de dåraktige kristensionistene som lukker øynene for sannheten.
Menachem Begin var polsk Askenasi slekt, slik jeg nevnte. Det vil si: Uekte jøde, fra kazarslektene som ble proselytter til den fariseiske jesushatende jødedommen omkring år 720 e. Kr. under det at Kong Bulan i Kazaria (Østrussland-Sentralasia) importerte 200 rabbinere for å ta nasjonen inn i jødisk tro.
Begin var sovjetateist på harde livet, og en dreven soldat allerede som ung. Han ble født i Brest Litovsk i Russland 1913. Etter et liv som terroristleder, og deretter israelittisk politiker vant han, sammen med Yitzak Rabin og Yassir Arafat, Nobels Fredspris i 1978. At norske lærde ledere av en slik ærefull Nobel pris kommité kunne gi fredsprisen til en dreven jødisk terrorist, (og en palestinsk) ble det mange protester på i sin tid. Her var det kamelsluking i stor stil! På begge sider. Fredsprisen ble regelrett prostituert ved denne feilaktige vurderingen. Uansett den begrunnelse kommiteen gav for å utdele den. Man mente at dette ville bidra til å skape fred, men der viser historien at kommiteen tok fullstendig feil. I ettertid har det vært større og mer omfattende terror- og krigshandlinger enn noen gang tidligere. Tenk ikke minst på Libanon sommeren 2006, og den israelittiske berlinmuren mot Gaza.
Begin var så hardhudet og sta i sitt kristushat at han forsvarte de onde handlingene som ble begått da Haganah bombet et immigrantskip i Haifa, den 5. nov. 1940. S.S. Patria ble sprengt opp i havnen, og 276 illegale immigranter ble drept.
Bakgrunnen var at britiske myndigheter nektet skipet landgang, og da måtte det ta med immigrantene tilbake. Dette utnyttet Haganah kynisk: De sprengte sine egne landsmenn, menn, kvinner og barn, som var glade da de for første gang fikk se Israel – og BANG! så var de døde. De hadde antakelig levd lenger om de ikke hadde reist til Israel – der de morderiske jødiske terroristene kunne bruke dem i et kynisk spill, for å få verden til å tro at det var britene som sprengte skipet. Jødiske terror organisasjoner, deriblant Irgun ledet av Begin, Haganah ledet av Jabotinsky og senere Shamir, og Stern Group ledet av ivrige sionister – de brukte sitt eget folk som gisler og forhandlings- og pressvåpen, slik at man kunne gi fienden skylda for udåden, og skape hat mot dem.
I mandattiden med britene, kom ofte den vanlige intetanende jøde i klemme mellom terroristene og britene – og ble brukt som utstillingsdukker – som døde sådanne – for å skyve skylda over på britene og få verden til å hate dem. Eksempelvis: I 1941 og 42 så tilbød Gestapo å frakte tyske jøder ned til Spania for $ 1.000,- per familie, på betingelse av at de ikke kunne flytte fra Spania og til Palestina. Men Jewish Agency avslo tilbudet – de må flytte til Palestina eller lide i de land de bor i. Og som nevnt ovenfor, i 1944 fikk de ungarske jøder et liknende tilbud, men jøden Kastner ødela for dem med sitt sionist-fanatiske syn. Han ville ha bare spesielt ”utvalgte” nyttige jøder til Palestina.
Både Tyskland og Storbritannia ble enige om å evakuere en halv million jøder og nyetablere disse i britiske kolonier. Men Jewish Agency sa nei, de må bosette seg i Palestina eller lide i sine egne land. Så de sytende klagende sionistene i dag som gir Hitler og naziene all skyld for holocaust, de kan tie still. Deres egne sionist-fanatikere var med på dette!
Britene innvilget 300 rabbinere med deres familier innreisetillatelse til kolonien Mauritius, med gjennomreise via Tyrkia. Men Jewish Agency stoppet også denne planen, og sa at disse rabbinerne og familiene ”…burde vært gasset i hjel fordi de var utro mot sionismens sak!” Hvilke djevler i menneskeskikkelser, disse jødiske sionister i den 2. verdenskrig. Og man gir Hitler hele skylda. Man sier at ”ingen hjalp jødene, verken kristne eller verdslige…” men det er løgn. De ble nektet hjelp av sine egne, de fanatiske sionistene, slike som blir lovprist av naive pinsevenner, karismatikere og andre kristne trosgrupper i vår tid – de man kaller kristensionistene. Sionismen har blod på hendene så det holder.
Dette skrev Begin om bombingen av S.S. Patria i 1940:
”Patria fikk aldri mer seile. Jødiske terrorister plasserte en bombe om bord for å hindre at den seilte ut igjen. Den eksploderte og mer enn to hundre jøder ble drept eller druknet. De britiske myndighetene noterte at dette ikke var en Irgun Zvai Leumi operasjon; det var Haganah som hadde plassert bomben.”
Begin var medskyldig og bakmann via sitt lederskap i Irgun, for bombingen av King David Hotel i Jerusalem, hovedkvarteret til det britiske mandatstyre, og over 90 mennesker – inkludert jøder ble drept. Samme gjaldt Deir Yassin massakren som jeg har nevnt, der man massakrerte en hel landsby utenfor Jerusalem men de sov, og over 250 døde. Irgun og Stern-banden jobbet sammen for å skremme palestina-araberne til å flykte fra landet, før FN mandatet ble gitt i 1948.
Hva slags tro han hadde, Begin? La hans gjerninger og ondskap vitne om troen hans!
KAPITTEL 6.
YITZHAK RABIN
NOBELPRISEN MAKTER IKKE Å VASKE BLODET FRA HANS HENDER
Rabin er blant de få lederne i sionismens sak og nasjonen Israel, som er en innfødt israeler. Han ble født i Jerusalem 1. mars 1922 av russiske immigrant foreldre.
Her er en oppsumering i korte drag av hans livs ”høydepunkter”:
I 1941 slutter han seg til Palmach, en illegal/hemmelig terrororganisasjon som bekjempet britene, og som var ledet av Moshe Dayan, krigsherren fra 1967-krigen. Rabin gikk da på ungdomsskolen.
I 1948 ble han kommandør for Harel Brigadene som forsvarte Jerusalem i krigen mot araberne. Han har overkommandoen over en forvisning av palestinere – 50000 kvinner, barn og menn, fra kystområdene.
I 1964 forfremmes han til ”Chief of Staff” – som tilsvarer Gen. major i rang.
I 1967 er han med og planlegger krigen som brøt ut den 6. juni. Israel okkuperer Vestbredden og tar Øst Jerusalem fra Jordan, Gaza stripen fra Egypt, og Golan (Galilea) høydene fra Syria.
I 1968 slutter han i hæren og gis oppgaven som Israels ambassadør til USA, som han har frem til 1973.
I 1974 utnevner det ledende Labour-partiet (Arbeiderpartiet) Rabin til å ta over som statsminister etter Golda Meir, som avgikk etter Yom Kippur krigen i 1973. Dette til tross for at Rabin var ansett å være fersk som politiker og diplomat.
I 1975 er Rabin vert for Henry Kissingers skytteldiplomati for å skape en fredsavtale mellom Egypt og Israel.
I 1976 gir Rabin klarsignal for det kjente raidet i Entebbe for å frigi flygislene i kaprerdramaet. De klarer å redde ut over 100 passasjerer og mannskap fra de palestinske kaprerne.
I 1977 går Rabin av på grunn av sin hustru Leahs ulovlige bankkonto i USA. Utenriksminister Shimon Peres får ledelsen av Labour, som taper flertallet overfor dets opponent, Likud partiet. I 1979 ble fredstraktaten mellom Egypt og Israel undertegnet.
I 1984 kommer Rabin atter tilbake til statspolitikken, og blir forsvarsminister i koalisjon mellom Labour og Likud.
I 1988 beordret Rabin at israelske soldater heretter skulle brekke bena til palestinere som gjorde opprør mot overherredømmet på Vestbanken og i Gaza. Han mente at dette ville sette skrekk i opprørerne og holde dødstallene nede.
I 1992 tar Labour tilbake politisk flertall i Juni-valget, og Rabin blir igjen statsminister – etter tidligere på året å ha blitt partileder etter Peres.
I 1993 møtes Rabin, Peres og Yasser Arafat i Washington hos pres. Bill Clinton der de signerer avtale om en deling for palestinsk stat i Gaza og Vestbanken. De får Nobelprisen i 1994.
I 1994 møter Rabin Kong Hussein av Jordan i Washington den 24. juli og signerer en erklæring der krigstilstanden mellom Israel og Jordan opphører, etter 46 år.
I 1995 signerer Rabin, Peres og Arafat en ny avtale som utvider palestina-området. Den 4. nov. blir Rabin offer for et attentat, og dør av skadene, under en fredsturne i Tel Aviv. En høyrefløy fanatiker ble mistenkt for drapet.
Opplysningene er fra jewwatch.com.
Rabins kynisme avslørte seg særlig da han gav ordre om å brekke bena på palestinere som driver opprør. Dette er grovt brudd på Geneve-konvensjon og andre menneskeretter. Det er en planlagt handling som går under tortur og pine, og kan ikke forsvares – selv om det er snakk om opprør. Når man har blod på hendene fra før av, både som terrorist fra 1941 i Dayans terrororganisasjon, og siden ved militære verv og oppdrag, så sitter dette igjen. Han døde deretter: Drept av en av sine egne, en jøde fra opposisjonspartiet.
Det finnes flere en kunne studert – og der en finner liknende bakgrunn med terror, militærtjeneste etc. – slike som Ariel Sharon og Benjamin Netanjahu. Den førstnevnte var en total krigsherre, og sistnevnte har erfaring som kommandosoldat.
Men jeg vil avslutte denne omtalen med å trekke frem Ariel Sharon – av mange kalt ”Slakteren fra Sabra og Shattila”. Et klengenavn han fikk for å ha stått bak massakren i de to flyktningleierene i Libanon i 1982. Det er hevet over tvil at Ariel Sharon var hjernen bak den uhyggelige massakren av over 800 kvinner, barn og menn i flyktningeleiren.
KAPITTEL 7.
ARIEL SHARON:
SLAKTEREN FRA SABRA OG SHATTILA
Jødenes egen granskingskommisjon, Kahan kommisjonen, kom frem til at Sharon var delaktig i ugjerningen.
Andre og mer nidkjære granskere har kommet til at Sharon var hovedmannen, siden han da var En av flere barn drept….. forsvarsminister i Israel.
Massakren fremstår i et uhyggelig lys: Det er forsøkt dekket over hvem som var de ansvarlige. Man prøvde å gi skylda til andre politiske grupper enn israels regjering. Skandalen var et faktum da det ble oppdaget i ettertid, at det var en planlagt kynisk drapsplan som ble utført.
En av de som har satt seg grundig inn i saken er journalisten Tim Llewellyn i Media Monitors, og jeg tar med en omtale som han har skrevet for internettavisen:
”Den 14.september 1982 ble den kristne valgte presidenten i Syria, Bashir Gemayel, drept i et bombeattentat da han var på ett av partikontorene i det kristne Øst Beirut. Som en konsekvens – invaderte presidentens allierte, de israelske styrkene, det vestlige Beirut, i strid med avtaler som tidligere var inngått med bl.a. USA. Deretter ga Ariel Sharon, forsvarsminister i Israel, ordre om å ”renske ut” for mulige terrorister – han fikk libanesiske falangister og milits til å gjøre ”jobben” under militært oppsyn fra Israels styrker i Beirut. Og dermed satte militsen i gang og massakrerte omkring 800 personer (noen påstår 1500), de fleste sivile, over en tid på to netter og en dag. Israels militære sperret portene.
Våre slutninger omkring massakren ble bekreftet over ett år senere da Israels egen undersøkelseskommisjon, Kahan-kommisjonen, kom til at Israels forsvarsminister Ariel Sharon hadde personlig ansvar for massakren; sammen med de generaler og offiserer som stod under dennes kommando, inkludert Rafel Eitan. Det ble konkludert med at offiserene ikke stod under noe personlig ansvar, siden de bare utførte ordre fra høyere hold.
For å si det forenklet: På sensommeren 1982 da Israel hadde sin tre måneders kampanje imot PLO styrker i Libanon, i det de ødela og drepte tusenvis av libanesiske og palestinske sivile, var det ingen som var kjent med regionen og som hadde øyne å se med og en hjerne å tenke med – som ikke forstod at dette var et hevntokt på grunn av falangistenes hat og forakt for palestinerne. De var oppsatt på hevn og utrydding dersom en gyllen sjanse bød seg. Vi visste alle om dette, og falangistene prøvde ikke legge skjul på dette, ikke engang overfor israelske offiserer der de stormet frem oppover i Libanon.
Bare seks år tidligere hadde jeg dekket nyhetene om en falangistdrevet massakre av palestinere, i omtrent samme antall, ved Tel Al-Zatar flyktningleir i det kristne Øst Beirut……
Her slutter mitt sitat fra journalist Tim Llewellyn i Media Monitor. En mediamann som har sett det meste. I samme utredning og artikkel viser han til den israelske general Eitans ord, der denne sa om det som var i ferd med å skje: ”Jeg kan allerede se i deres øyne (falangistenes) hva de venter på”. Den israelske generalen under Sharons befal kunne ha grepet inn og hindret massakren, men valgte å lukke øynene, i sionismens navn!
Her hjemme på berget er vi vant til å søke å hjelpe flyktninger, uansett hvilket område og land de kommer fra, og er blitt kjent for vår store statlige støtte til flyktninger verden over i flere ti-år. Men når vi leser om ”Guds folk, Israel” – så er de pådrivere for massedrap av flyktninger i deres nærområder. Vi vet alle hvilken åndskraft dette kommer fra: Djevelen, Satan. Dermed vet vi hvorfra den onde kraften kom, når vi diskuterer lederskapet i Israel, men særlig i dette tilfellet med ”Slakteren” – Ariel Sharon. Sommeren 2006 var det statsminister Olmert som sendte drapstyrker inn i Libanon……hvem blir den neste?
Min konklusjon om disse lederne – hva de enn heter – er at de stort sett ikke toer sine hender for vold, terrorisme, slue politiske kjøp-og-salg av sjeler, drap og militære massakre av intetanende, bombeattentater. Alt sammen for å ”forsvare” landtyveriet fra palestina-araberne i 1948 – et land de hadde hatt i 1300 år på grunn av at Gud drev jødene vekk fra landet. Alle Israels ledere står fjernt fra alt en kan forbinde med sann kristendom og tro på Gud ved Jesus Kristus. De er alle dyrkere av en ugudelig religion som fremlæres gjennom Talmud og Zohar.
Går du inn på det offisielle webstedet til Israels statsminister, finner man intet om Sabra-Shattila massakren. Den er bevisst feid under teppet. Det ble forsøkt innkalt til rettssak mot Sharon i Belgia, av slektningene til de drepte, for krigsforbryter domstolen, men det opphørte ved Sharons død i 2005.
Ariel Sharon ble født Ariel Schreinermann i den palestinske byen Kfar Malal i 1928 da britene hadde mandatet.
I ungdommen gikk han inn i Haganah, og i 1953 ble han leder for ”Unit 101” – en milits som spesialiserte seg på attentater mot arabiske byer. Hans første angrep var i …tro det eller ei: En flyktningleier! Erfaren morder og ødelegger helt fra ungdommen av. Flyktningleieren El Bureigh, like syd for Gaza. De hadde kastet håndgranater inn vinduene der flyktningene sov, og når de kom ut ble de myrdet ved geværer og pistoler. En riktig koselig jødisk sionistisk skurkebande. Dette er blant jordens usleste feiginger, en slik en som dreper sovende uskyldige flyktninger – kanskje den svakeste ”målgruppe” et menneske noensinne kan peke ut. Om ikke slike som Sharon er djevelens ormeyngel så vet ikke jeg. Begin og de andre, var i akkurat samme klassen. Feige, onde, morderiske. Like etter denne udåd, angrep han byen Quibya i Jordan. De sprengte husene og drepte nesten 70 mennesker, de fleste var kvinner og barn. Flere av nabobyene ble angrepet med kanoner dagen derpå.
Han endte sine dager i et forsøk på å få på bena et nytt parti, Kadima, og han satset på å få partiet til gjennombrudd med å slutte fred med palestinerne. En må i rettferdighetens navn si at dette var feil mann til jobben! Det synes nok også Herren, for denne drevne terrorist og drapsmann døde av sykdom før partiet kom på bena.
Så lenge som Israel er en antikristelig stat, med Talmud og Zohar som deres hovedreligioner, vil staten være under forsatte angrep fra mange hold…og ikke minst: Den unåde de har hos Gud Jehova og Kristus vil fortsette, inntil Matt. 17, 11 blir oppfylt, og Elias kommer ned og åpner trengselstiden som er profetert imot det antikristelige Israel. Da skal de ugudelige jødiske sionistene få så hatten passer. Om de da ikke vil omvende seg til Kristus, blir de drept. Moses sa om dette: ”Om dere har blitt så tallrike som himmelens stjerner, skal det bli tilbake bare en liten rest.”
Elias’ komme fra himmelen før Jesu gjenkomst, blir et Herrens strafferaid imot den ulydige ugudelige jødedommen som har stått Kristus imot i all tid. (Åp. 11ff).
KAPITTEL 7- B.
Tillagt pr. 07.05.2010, og bare her i Word utgaven av boken.
EN OPPLISTING AV DE TIDLIGE JØDISKE SIONIST TERRORHANDLINGENE
Listen er hentet fra www.jewwatch.com – en nettside med alle former for fakta omkring Talmudisk-sionistisk jødedom med mer. Den er på engelsk, og det er jøder som står bak dette nettstedet, jøder som absolutt er imot den ugudelige sionismen, og som motarbeider denne fanatiske nasjonale bevegelsen med alle lovlige midler.
Her er en kort gjennomgang og oppsumering:
TIDLIGE SIONISTISKE TERRORIST BANDER.
Like etter slutten av den 2. verdenskrig, fantes det tre basis para-militære sionist-organisasjoner i Palestina, som motarbeidet det arabiske folket, med det formål å få dem drevet ut av Palestina. Disse bevegelsene var Haganah, Irgun Zvai Leumi og den såkalte ”Stern Banden”.
Før den britiske mandattiden, hadde de jødiske nybyggerne dannet en militant gruppe ridende væpnete vaktmenn kalt ”Hashomar”, og da mandattiden begynte, ble den kalt for Haganah (som betyr ”forsvar”). De hadde 60000 sionist-jødiske medlemmer, og en opptrent styrke bestående av 16000 ”soldater” og en avdeling som kaltes ”Palmach”, som bestod av 6000 menn på fulltid (de var altså profesjonelle terrorister!).
Irgun Zvai Leumi bestod av mellom 3000 og 5000 bevæpnete terrorister, og vokste ut av Haganah med dets Palmach avdeling i 1933. Irgun var ikke rede til å adlyde det såkalte Jewish Agency som prøvde å svekke Haganah for ikke å miste anseelse i verden.
I 1939 forlot en av Irguns offiserer, Abraham Stern, faderorganisasjonen og dannet sin egen organisasjon – Stern Banden – sammen med en 2-300 farlige fanatiske sionister.
NOEN TIDLIGE EKSEMPLER PÅ JØDISK SIONISTISK TERROR.
20. august, 1937 – 29. juni, 1939: I denne perioden utførte sionistene en serie angrep imot arabiske busser, som resulterte i at 24 sivile ble drept og 25 ble såret.
25. november, 1940: S.S. Patria ble sprengt av jødiske terrorister i havnen i Haifa, og drepte 268 ulovlige jødiske immigranter (se nedenfor).
6. november, 1944: Sionistiske terrorister fra Stern Banden drepte den britiske ministeren for mandat anliggender, Lord Moyne, i Cairo.
22. juli, 1946: Sionist terrorister sprengte King David Hotel i Jerusalem, som huset hovedkontorer for den sivile del av Palestina-administrasjonen; de drepte og såret over 200 mennesker. Irgun tok på seg ansvaret for aksjonen, men beviser som siden fremkom, pekte på at både Haganah og Jewish Agency var involverte.
1. oktober, 1946: Den britiske ambassaden i Roma ble alvorlig ramponert i en bombe-eksplosjon - og Irgun tok på seg ansvaret for dette.
Juni 1947: Brever som var sendt til britiske regjeringsministere, hadde inneholdt bomber.
3. september, 1947: En brevbombe adressert til det britiske krigsministeriet, eksploderte på postkontorets sorteringsrom i London, og to personer ble såret. Det ble tilskrevet Irgun eller Stern Banden (The Sunday Times, 24. sept., 1972, side 8).
11. desember, 1947: Seks arabere ble drept og 30 såret da bomber ble kastet fra jødiske lastebiler mot arabiske busser i Haifa; 12 arabere ble drept og andre ble såret i et væpnet angrep fra sionister mot en arabisk kyst-landsby nær Haifa.
13. desember 1947: Sionistiske terrorister, som man mente tilhørte Irgun Zvai Leumi, drepte 18 arabere og såret nær 60 i Jerusalem, Jaffa og Lydda områdene. I Jerusalem ble bomber kastet inn på en arabisk markedsplass ved Damaskus-porten; i Jaffa ble bomber kastet inn i en arabisk kafé; i en arabisk landsby – Al Abbasya ved Lydda, ble 12 arabere drept i et angrep med granatkastere og automatvåpen.
19. desember, 1947: Haganah-terrorister angrep en arabisk landsby nær Safad, sprengte opp to hus, og i dets ruiner ble det funnet kropper av 10 arabere, inkludert 5 barn. Haganah innrømmet å ha stått bak angrepet.
29. desember, 1947: To britiske konstabler og 11 arabere ble drept og 32 arabere såret, ved Damaskus-porten i Jerusalem da Irgun-terrorister kastet en bombe fra en taxi.
30. desember, 1947: En blandet styrke med de sionistiske Palmach og Karmel Brigaden angrep landsbyen Balad al Sheikh, der mer enn 60 arabere ble drept.
1947 – 1948: Over 700.000 palestina-arabere ble rykket opp fra deres hjem og farmland, og tvunget til å bo i flyktningeleire langs israels grenser. De har blitt nektet retten til å reise hjem til sine hjem. De har blitt avslått økonomisk kompensasjon for deres tap av eiendommer, som ble stjålet fra dem av den israelske regjeringen. Etter deres forvisning, raserte israelske militærstyrker (med bulldosere oftest) 385 arabiske landsbyer og bysentra, av en total på 475. Det ble vanlig for israelerne å deretter bygge sine egne landsbyer der de arabiske tidligere hadde vært.
1. januar, 1948: Haganah terrorister angrep en landsby i skråningene nedenfor Karmel fjellet; 17 arabere ble drept og 33 såret.
4. januar, 1948: Haganah terrorister forkledd i britiske uniformer, trengte inn i Jaffa sentrum og sprengte Serai (den gamle tyrkiske regjeringsbygningen) som ble brukt som hovedkvarter for Den arabiske Nasjonale Komité, og drepte mer enn 40 personer og såret 98 andre.
5. januar, 1948: Det arabisk eide hotellet Semiramis Hotell i Jerusalem ble sprengt, og 20 ble drept, deriblant den spanske konsul Viscount de Tapia. Haganah medgikk at de stod bak.
7. januar, 1948: Sytten arabere ble drept med en bombe ved Jaffa-porten i Jerusalem, 3 av disse mens de prøvde å flykte. Andre terror-ofre, inkludert drapet på en britisk offiser ved Hebron, ble rapportert fra forskjellige steder i landet.
16. januar, 1948: Sionister sprengte tre arabiske bygninger. I den første døde 8 barn i alderen 18 mnd. Til 12 år.
13. desember, 1947 - 10. februar, 1948: Syv tilfeller av bombinger mot sivile arabiske personer på kaféer og markeder, 138 drept og 271 såret. I denne perioden var det 9 angrep mot arabiske busser. Sionister minela passasjertog ved minst 4 anledninger, drepte 93 personer og såret 161 andre.
15. februar, 1948: Haganah terrorister angrep en arabisk landsby nær Safad, sprengte flere hus, og drepte 11 arabere inkludert 4 barn.
3. mars, 1948: Stor skade påført den arabiske Salam-bygningen i Haifa (en 7 etasjers blokk med leiligheter og butikker) av sionister som kjørte en militær lastebil opp til bygningen og kom seg unna før 200 kilo eksplosiver gikk av; skadeomfanget var bl.a. 11 arabere og 3 armenere drept og 23 såret. Stern Banden påtok seg ansvaret.
22. mars, 1948: En boligblokk i Irak gaten i Haifa ble sprengt og 17 drept, og i00 såret. Fire medlemmer av Stern Banden kjørte to lastebillass med sprengstoff inn i gaten og flyktet unna før smellet.
31. mars, 1948: Kairo – Haifa ekspresstoget var minelagt, for andre gang i løpet av en måned, med en elektronisk detonerende landmine nær Benyamina, og 40 ble drept og 60 såret.
9. april, 1948: En gruppe sammensatt av Irgun og Stern Banden, understøttet av Palmach-styrker, inntok en arabisk landsby kalt Deir Yassin og drepte over 200 ubevæpnete sivile, inkludert talløse kvinner og barn. Gamle menn og unge kvinner var tatt til fange og paradert i lenker inn i det jødiske kvarter i Jerusalem; 20 av gislene ble deretter skutt i steinbruddet i Gevaat Shaul.
16. april, 1948: Sionister angrep den tidligere britiske militærleiren i Tel Litvinsky, og drepte 90 arabere der.
19. april, 1948: Fjorten arabere ble drept i et hus i Tiberias, som ble sprengt av sionist terrorister.
3. mai, 1948: En bombe fordekt som en bok, adressert til en britisk militær offiser som hadde vært stasjonert i Palestina, eksploderte og drepte hans bror, Rex Farran.
11. mai, 1948: En brevbombe adressert til Sir Evelyn Barker, en tidligere kommanderende offiser i Palestina, ble oppdaget i siste øyeblikk av hans kone.
25. april, 1948 – 13. mai, 1948: Total-utplyndring av Jaffa ble utført og etterfulgt av væpnet angrep av terrorister fra Irgun og Hagganah. De rev ned og plyndret med seg alt de kunne få med, og ødela alt de ikke klarte å få med seg.
SPRENGINGEN AV SKIPET S.S. PATRIA.
Den 25. november, 1940: I september, 1940, var det omkring 3000 jødiske flyktninger fra Wien og Praha og Dansig som forsøkte å nå frem til Palestina. I en konvoy på fire elvebåter, satte kursen ned Danube og ankom havnen i den rumenske byen Tulcea der de ble overført til tre greske fraktskuter kalt Atlantic, Pacific og Milos. Forholdene om bord på disse var nærmest uutholdelige., og kunne minne om disse japanske ”Hell Ships” senere i krigen. Båtene ankom så palestinsk farvann omsider, men det britiske Colonial Office avslo å tillate landgang. Det ble endelig besluttet å deportere flyktningene til øyen Mauritius (britisk) der man var i ferd med å bygge en flyktningleir til dem. Deretter ble de tre skipene tatt til havn i Haifa, der linjeskipet Patria lå til kai. Flyktningene ble overført til Patria, og idet de siste passasjerene fra Atlantic kom om bord, så flerret en kjempeeksplosjon skipet i stykker. Dødstallet ble 267 flyktninger drept. Eksplosjonen var et resultat av den jødiske undergrunns-hær, Haganah, som bare hadde ment å skade skipet og hindre det fra å seile. Men de hadde feilkalkulert mengden med sprengstoff. Mange sa at dette ikke var noen feilberegning, men et overlagt mord på jøder, utført av jøder, i et forsøk på å påvirke den britiske immigrasjonspolitikken i Palestina.
TERROR MOT LUFTFARTEN.
Den første pirat-dåd i luftfartens historie var utført av Israel, i desember 1954, da et syrisk passasjerfly ble tvunget ned i Tel Aviv og passasjerer og mannskap ble holdt i dagevis, til tross for internasjonal fordømmelse.
I 1968, sprengte israelske kommandostyrker 13 sivile fly på flyplassen i Beirut, Libanon.
Den første nedskytingen av et passasjerfly var utført av Israel, da et libysk passasjerfly ble skutt ned over Sinai av israelske jetfly i februar 1973, på direkte ordre fra statsminister Golda Meir. Og samtlige 107 passasjerer og hele det franske mannskapet ble drept.
Direkte-link til terror-listen:
http://www.jewwatch.com/jew-terrorists-jewish-zionist-terrorists.html
Min kommentar for øvrig:
Du har lest min mer detaljerte oversikt over hva de mest kjente israelske statslederne står for, i forhold til terror, drap og konspirasjon. Golda Meir har jeg ikke omtalt, men at hun ga en direkte ordre om nedskyting av et sivilt passasjerfly, gjør henne til en brutal morder – og avkler henne enhver ”ære” hun måtte ha blitt tilregnet av det internasjonale verdenssamfunn. Hun stiller i samme klasse som den øvrige sionistiske eliten, de som leder landtyveriet og okkupasjonen av Palestina.
Når vi leser slikt som ovenfor: Jødiske sionister sprenger busser, kafeer, markedsplasser, tog, skip og fly…hele landsbyer…kort sagt alt som kan sprenges….er det da noe rart i at de palestinske fraksjonene bruker samme metode til å slå tilbake mot dem? Det jødedommen/sionismen har sådd, det har de måttet høste. Så enkelt er det. Og all denne terroren, fra begge sider – vil ikke la seg stoppe før den dag da Jesus kommer fra himmelen med kraft!
Både verdenskrigenes utrolige sionist-ondskap og fanatisme, og de israelske historiske lederne både før og etter 1948, illustrerer bare så alt for godt at Paulus fikk rett i sin syndekatalog i 2. Tim. 3 – der han omtaler en kommende endetids-kaotisk verden grunnet den falne fariseiske (talmudiske) jødedommen i verden. Det er på grunn av disse at vi fikk 1. verdenskrig, som igjen førte til ”rekyleffekten” i den 2. verdenskrig der Hitler ville slå tilbake mot den internasjonale boikott-krig sionistene startet mot Tyskland, og så selve kronen på verket: Den ubibelske og helt igjennom konspiratoriske kapringen av Palestina, for å gi jødene et ”hjemland” – et hjemland som hadde utspydd dem i år 70 e. Kr. Fordi de pådro seg den totale unåde fra Guds side, der de stod skyldige i å ha drept og forfulgt ”Kongens utsendinger”, apostlene (se Matt. 22, 7mv).
Allikevel finner vi at slike kjente pinsepredikanter som jeg straks kommer tilbake til i Kap. 8 i denne bok, Emanuel Minos, og mange andre med ham, i deres totale uvitenhet og fanatiske vranglærer om Israel og Jesu gjenkomst – går ut igjen og igjen og støtter denne forbryterske og kunstige nasjonen ved å propagandere for dem i de fleste av sine taler der Jesu gjenkomst og Israel er emnet.
De lukker øynene for at nasjonen har vært (og er fremdeles) både under den mosaiske forbannelsen (5. Mos. 28, 68), og den messianske forbannelsen (Jesus i Matt 22-25, Peters pinsetale i Apg. 2, og Paulus’ brever til Tessalonikerne mm) – som ble gyldig fra Apg. 28, 25-28 der Paulus siterte dem dommen fra Jes. 6. Dette er siste ord i Bibelen overhodet, der vi finner at Gud taler til Israel. Dette var i år 60 cirka. Apostelgjerningene slutter sin historikk med at vi ser at Paulus helt opp til år 62 som fremdeles, men forgjeves, banker på den jødiske dør i Rom, uten at nasjonens ledere tok imot Messias Jesus. Israels fall var et faktum. Fire år deretter iverksetter Gud ødeleggelsen, idet romerne først imøtegikk opprøret, og deretter inntok Judea og leiret seg rundt Jerusalem. De fleste kjenner til historien. På nøyaktig samme kalenderdag som da Gud tok jødene ut av Judea i år 586 f.Kr. ved Nebukadnesar, den 10. september, lot han romerhærene massakrere den vantro ugudelige jødedommen og lot dem rive ned både byen og templet i år 70. Mose domsord i 5. Mos. 28, 68 om å returnere jødene tilbake til Egypt på slaveskip ble oppfylt!
Denne forvisningen – denne utspyingen fra landet – fordi de ikke tok imot Herrens ord og hørte på hans røst – står ved lag den dag i dag. Gud har ikke omgjort sin dom fra den tiden. De skal være spredt i verden inntil Messias kommer tilbake. I mellomtiden tillot Gud at diverse ørkenstammer og folk fikk fritt bruke landet og dyrke og bo der. Slik han tidligere hadde tillatt ved bl.a. de assyriske herskerne på 700 tallet før Kristus. Faktisk har jødene vært 1600 år i landflyktighet, 100 år lenger enn de har vært i landet! Dermed er Mose’ ord om at ”…hedningen skal stige opp over deg, men du skal synke lavere og lavere….” oppfylt. Hedningefolk har 100 år lengre hevd på landet enn jødene! Alt sammen fordi de forlot Herren deres Gud, og ikke hørte på den profet han skulle sende dem, en lik Moses – det vil si Messias Jesus.
Men Herren (se Åpenbaringsboken og den trengselstid som beskrives i Israel) visste at den ugudelige fariseismen ville få en rennesanse, og at jøder i deres kristushat og vantro, i fremtiden ville bemektige seg landområdet på ulovlig vis ved konspirasjon, terror og drap. Dette er grunnen til at han gav Johannes å nedskrive Åpenbaringsboken, der vi finner at Moses og Elias (Åp. 11ff) starter den store domstiden i Israel og nedkaller svære plager over dem. Nå kommer den andre delen av den ”Dobbelte del” med dom og vrede som tilkommer denne ulydige og ugudelige nasjonen, nasjonen som ”…var en forbannelse blant folkeslagene…” (Sakarja, 8, 13).
Den første del av hevnen og vredesdommen fra Gud ble utøst over dem under Titus da han ødela nasjonen i år 70, men den andre del av denne ”Dobbelte Del” med vredesdom (se Åp. 18, 6 – dommen over Israel, som er den store skjøgen Babylon) tømmer han utover denne kristushatende nasjonen av ugudelige sionister og drapsmenn i Den store Trengsel. Da skal de rammes av de egyptiske plagene beskrevet i de syv segl, syv basuner og syv vredeskåler i Åpenbaringsboken. Da skal selv plager (som Moses sa i sin tale) som ikke ble oppskrevet i lovens bok, ramme dem for deres ondskaps skyld, fordi nå er syndemålet til den fariseiske jødedom fullt! (Dan. 8, 23). Dommen topper seg ved at den onde Antikrist står frem og fører Israel mot avgrunnen. Likesom i år 70 e. Kr., skal Jerusalem enda en gang bli svidd av! (Åp. 17-18).
Menighetens tid med nådeevangeliet finner vi i tidsvakumet mellom ”Den første del vrede” i år 70 med romerhæren, og ” Den siste del vrede” som er Den store Trengsel i Israel, fordi de valgte bort Kristus og i dette vedholdte antikristelige valg, har blitt modnet i sin frafallsynd til dom.
Menigheten begynte rent formelt idet Paulus fikk åpenbart ”hemmeligheten” og dermed skrev Efeserbrevet i år 62, like etter Israels fall fra Gud. Jødene i Rom var ”siste skanse” for Israel til å få Kongeriket på jord, og slik kunne ha avverget den dom som Jesus forutsa i lignelsen i Matt. 22, 7. Men de ville ikke omvende seg.
PAULUS’ ENDETIDS- ADVARSLER MOT FARISEISMEN
Men den store tabben som kristne sionist-vennlige forkynnere gjør i dag, er å lukke øynene for Paulus’ tydelige advarsler mot å ha noe som helst vennskap og/eller samfunn eller gi noen form for støtte til dette ugudelige sionist-Israel. Det er en grunn til at Paulus ber oss om følgende:
Ef. 5, 7: (Om vantroens barn, den fariseiske jødedom) ”Gjør derfor ikke felles sak med dem!”
2. Tim. 3, 5 - etter å ha listet opp om den falne jødedommens ondskap i endetiden – ”De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft (de fornekter Jesus, - dette er selve varemerket til jødedommen) – Slike SKAL DU VENDE DEG FRA.”
2. Joh. brev advarer mot å bli medskyldige i den falne vantro jødedommens onde gjerninger:
”For den som hilser ham (den vantro jøde – den som nekter Kristus) velkommen, blir MEDSKYLDIG MED HAM I HANS ONDE GJERNINGER.”
Vil du regnes medskyldig å ha drept 107 uskyldige flypassasjerer, som Golda Meir gav ordre til skulle drepes? Vil du ha de 200 døde araberne som ble drept i Deir Yassin på Menachem Begins ordre (Irgun) og deres blod på din samvittighet? Vil du ha alle bombe-ofrene fra før, under og etter FN-mandatet i 1948 og deres blod på dine hender? Gaza-bombingen sent 2009? Den kommende bombingen…bare Gud vet når neste støt settes inn…? Apostlene til Jesus skrev belærende brev for å formane menigheten bort fra å ha noen felles sak med slike, eller noe vennskapelig samfunn og støttevirksomhet. Faktisk formaner apostelen Paulus Guds menighet til heller å REFSE DEM enn å gi dem samfunns hånd! (Ef. 5, 11 – og dette er i saklig sammenheng med hans advarsel imot den vantro fariseismen).
Dette er en del av det jeg gjør: Jeg refser denne vantro jødedom, sionismen, fariseismen….hvilken skikkelse den enn opptrer i, for Guds ord til menigheten byr oss å gjøre dette. Alle de gamle profetene refset den vantro jødedom/israelitter, Jesus refset dem; alle apostlene refset den vantro jødedom og formante til omvendelse. Men hva gjør vi kristne i dag med dette?? Jo, vi har kristne sionister i dag som stryker denne ugudelige jesushatende jødedom medhårs, på bekostning av Guds ord som de opprinnelig er satt til å holde rettelig i hevd!
Emanuel Minos, og alle hans likeverdige kristen-sionistiske kollegaer: Snu om, vend dere vekk fra dette. Bli Bibelen lydig, etterfølg det gode eksempel Paulus har bydd oss å følge!
Gud skal gjennom den kommende store trengselstid for Israel rydde opp i ugudeligheten, sette nasjonen kraftig på plass, og utta et lydig kristustroende folk. De skal fødes som en ny nasjon ut av den bebudete trengselen, og vi finner dem beskrevet i Sak. 13-14 som en tredjedel overlevende etter trengselstidens redsler. Da oppfylles Mose ord, som han sa i 5. Mos. 28, 62:
”Bare en liten flokk skal bli igjen av dere – dere som var så tallrike som himmelens stjerner – fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst.”
Nedenfor kan du lese om de ondskapsfulle konspirasjoner de vantro jøder utførte, og de ill-dåder de pådro seg under verdenskrigene! Det er uhyggelig lesning.
KAPITTEL 8.
SIONISMEN UNDER DEN FØRSTE VERDENSKRIG: JØDENES VELGJØRER TYSKLAND – SOLGT FOR ET STYKKE LAND I MIDTØSTEN
INTRODUKSJON: Mange mennesker i vår tid har ingen reell oversikt over hvordan tingene utviklet seg i den 1. verdenskrig. De fleste er bortimot helt uvitende om denne krigen, og tenker ikke at den har noe å lære oss historisk hva gjelder Tyskland, jødene og sionismen. Men det skal vi se er totalt feil. Det er i denne krigen vi finner sionistene som onde forrædere mot en nasjon som bare hadde gjort vel imot dem. Det er en øyenåpner å lese ikke bare boken som sådan…men særlig dette kapittelet. Da vil man forstå hvilken ugudelig svikefull bande skurker sionistene har vært, og er den dag i dag. Og denne ånd finner vi i alle deres ledere – svik og ondskap – så langt bort fra kristen tanke og tro en kan komme.
Nå som vi har fått frem det poenget av sannhet som ligger i det faktum at alle de viktigste av Israels ledere i landets korte historie har vært helt eller delvis innvidd i og oppvokst i terrorisme og vold, skal vi se at dette har røtter tilbake til 1. verdenskrig, og er videreført.
Sionismen er i det hele tatt en eneste lang remse med vold, terror, svik, løgn, massemord på uskyldige og manipulasjon av regjeringer. Og forræderi i ren Judas-stil.
Sionismen har bedratt en hel verden, og dessverre har den klart å finne støtte i store deler av kristenhetens mange trossamfunn. Sionismen spesielt og fariseismen (talmud religionen) generelt, er det som Paulus advarte oss imot i 2. Tim. 3 med den uhyggelige syndekatalogen. Det er den falne jødedom som står modell i de paulinske advarsler, og ikke den allmenne hedningeverden. Den sistnevnte talte faktisk apostelen i favør av: ”Så skal dere da vite at denne Guds frelse er blitt sendt til hedningene, OG DE SKAL HØRE”, Apg. 28, 28.
Jeg husker godt ennå de to-tre gangene jeg hørte den kjente pinsepredikanten Emanuel Minos. En ivrig kristensionist, og som i fullt alvor tror at det er Gud som står bak Israels opprettelse som stat i 1948. Han har aldri forstått at tyveri av land, er av Satan og ikke Gud. Ennå husker jeg Minos’ intense og engasjerende foredrag i Betania, Tønsberg, om da General Allenby (bildet til venstre) jaget ut tyrkerne fra Judea og landskapene rundt. Minos omtaler gjerne episoden der Allenby makter å få sine ingeniørtropper til å pumpe vann fra Nilen, opp til deres styrker under beleiringen av tyrkerne, og som gav dem et overtak i krigens sluttfase. For tyrkerne hadde sagt at de ikke gir opp Palestina, - og før de eventuelt gav opp Palestina måtte først Nilens vann renne oppover! Minos bruker ofte denne episoden til å få tilhørerne til å tenke at det var Gud som stod bak britenes utjaging av tyrkerne, - slik at…til syvende og sist, kunne jødene få sitt lenge ønskede nasjonale hjem i Palestina. Men Minos spør jo aldri om hvorvidt det var Gud som drev ut britene, slik at jøder kunne ta over Palestina? I Minos’ øyne, var det jo britene som var Guds redskap! Det blir litt forvirring når man ikke følger Bibelens ord i foredrag om Israel.
Det er overraskende – egentlig – å se at Minos ikke har ettertenksomhet, tross hans lange erfaring og nå så høye alder, til å forstå at det kan være andre krefter enn Guds, som stod bak disse militære trekkene. Med sin Oxford-utdannelse burde Minos vært blant de som setter større spørsmålstegn ved sionismens vold og brutalitet, enn det som har vært tilfelle. Men når han og mange andre predikanter, tror i deres mangelfulle forståelse av Bibelen, at jødene er under Guds velsignelse og ikke forbannelse, da blir alt de sier i sine prekener om Israel og sionismen fullstendig galt. Guds forvisningsdom utført i år 70 av romerhærene står ennå ved makt, og jødene har bemektiget seg landet helt ulovlig – og gått over lik for dette. Det er ufattelig at kapasiteter som Minos og andre ikke makter å lese Bibelen riktig på dette området.
Når vi ser på sionismen og den sionistiske jødedommen (NB: Ikke alle jøder er for sionismen!) like før under og etter den 1. verdenskrig, får vi et mye mer nyansert bilde. Da ser vi at det var sionistjødene som var provokatørene til krig, og ikke Tyskland eller andre. Historien står steilt imot sionismen.
Historien viser at verden glemmer den virkelige historien, når det bare løper på en viss tid. Slik også i tilfellet med jødisk sionisme. Man glemmer hva sionismen har gjort av ondskap og drap, og hvordan de ved svik og konspirasjon har manipulert hele regjeringer i deres favør.
Sionismen oppstod i siste halvdel av 1800-tallet, som en politisk bevegelse i Europa, slik jeg nevnte i første kapittel om Theodor Herzl, stifteren av den politiske sionismen. En jøde som gikk direkte imot Mose ord fra 5. Mos. 28ff. Saken ble nå å skaffe adgang til Palestina, vriste landet ut av de folkenes hender som hadde hatt landet i cirka 1300 år – og stifte deres egen nasjon, for en herre-rase, jødene slik de fremsetter seg selv i Kabbalas skrifter og i Talmud. Det er allikevel et feilgrep å anta at alle jøder er sionister, og som tror at jødene er en overrase, hevet over goyim, hedninger. Noe av den sterkeste motstand mot sionismen kommer fra innsiden av jødedommen, men de er i sterkt mindretall og når ikke frem på statsplan.
Mange av den jødiske ortodokse rabbinerstanden står hardt på at jødene har ingen gudgitt rett til å bo i og eie landet, før Messias kommer! Disse rabbinere har fullstendig rett – de har forstått profetenes ord og det Moses skrev. De mangler bare overbevisningen om at det er Jesus fra Nasaret som er Guds Messias. Denne overbevisning får de samme dagen som Elias kommer ned fra himmelen, og imøtegår den ugudelige sionismen med proklamasjon om omvendelse til Jesus Kristus (Matt. 17, 11). Disse ortodokse som har sett at landet bare kan bebos dersom Messias har kommet, de vil antakelig bli blant de første som omvender seg etter Elias’ ankomst i endetiden.
Deres modige motstand mot landtyveriet av Palestina, og ikke minst deres motstand og fordømmelse av sionismens kriminelle fremferd med drap og vold, får en kraftig imøtegåelse fra den beryktede ADL-organisasjonen i USA, den såkalte Anti Defamation League – en organisasjon som faktisk har spesialisert seg som en som kaster injurier mot andre grupper. Det de altså påstår er deres sak, - å beskytte mot injurier, det er hva de selv påfører andre grupper de vil til livs. Hvilket hykleri! Det er fra slike hyklerske organisasjoner at man har fått injurie-slagord som ”Anti-semittisme” eller ”Skin Head” osv. De står bak flere særlover slik at man skulle kunne anklage en evangelist som sier at ”jødene korsfestet Jesus” og få vedkommende anklaget i retten og dømt. Men særlovene er ikke for allmennheten, men bare slik at de kan bruke lovene til å avstenge den frie dialog. Hvis noen skriver kritikk av for eksempel sionismen og dens råskap, kommer disse hyklerne frem og roper ”Anti-Semittisme”!
Sionistene, på slutten av 1800-tallet, møtte problemer vedrørende deres planer om et overtak av Palestina. Landet var under overherredømme av det Ottomanske Riket, tyrkerne, og araberne var selvsagt ikke stemt for bare å gi bort landet til europeiske sionist-jøder som påstod at ”de hadde bodd der, før romerne drev dem ut”. Det var bare få jøder i Palestina, og jødene hadde ikke hatt kontroll over Palestina siden romerhærene drev dem ut i år 70. Dette ødelegger den vanlige myten om at ”arabere og jøder har slåss om landet i århundrer”.
Den lille kontingent med araber-jøder som bodde i Palestina kom godt overens med deres muslimske verter, og uttrykte aldri noe ønske overhode – om å bli kvitt de ottomanske herrer, for så å stifte en nasjon kalt Israel. Planene og ønsket, begjæret etter å rive Palestina ut av det Ottomanske Rikets makt kom ene og alene fra de europeiske sionistene, som hadde fått innflytelse i flere europeiske land.
Sionist-mafian fikk snart en gylden sjanse til å gjøre noe. Den ”Store Krigen” – den 1. verdenskrig kom i 1914, og kastet Tyskland, Østerike-Ungarn og det Ottomanske Riket inn i krig mot England, Frankrike og Russland (Det var Tyskland som ble angrepet, uprovosert!). Det vi må forstå er at sionistene spilte en vesentlig rolle i den 1. verdenskrig, på den måten at de maktet å trekke inn USA i krigen. En krig som USA ikke hadde noen egne vitale interesser i. USA var helt utenfor den europeiske storkonflikten.
En situasjon var skapt som gav sionistene en sjanse. Innen 1916 hadde England, Frankrike, og Russland tilsynelatende tapt krigen. Russland var i fullt opprør og revolt med kommunistovertaket. Frankrike hadde hatt svære tap, og England var under blokade fra tyske U-båter. Tyskland fremsatte et fredstilbud overfor England under betingelser som gikk i Englands favør. Men britene og de interne sionistene hadde enda et kort de ville spille. Den britiske regjering og sionistlederne gjorde en lyssky avtale. Sionistene ble ledet av Chaim Weizmann (bilde til venstre), mannen som siden ble Israels første president. Ideen gikk ut på å trekke det mektige USA inn i krigen på britenes side, slik at Tyskland og det Ottomanske Riket skulle bli helt knust. Som motytelse for å ha hjulpet til med å få USA inn i krigen, skulle britene belønne sionistene med å la dem ta over Palestina fra det beseirede Ottomanske Riket, når krigen bare var over. Opprinnelig hadde britene gitt sionistene et tilbud om egen stat på det afrikanske kontinentet. Men sionistene var helt fastlåst på å ta over Palestina som deres land. Så fort det bare var under britisk kontroll, skulle jødene få tillatelse til å flytte inn i Palestina i mengder. Sionistiske meklere som Bernhard Baruch, Louis Brandeis, Paul Warburg, Jacob Schiff og mange andre – gikk med én gang inn i jobben for å overtale president Woodrow Wilson (bilde til høyre) i USA. Den sioniststyrte pressen fikk med en gang uthengt den tyske Kaiser og hans folk som blodtørste hunere! Som var fast bestemt på å ødelegge sivilisasjonen. Og i 1916, hjulpet av tilfellet med skipet Lusitanias’ havari, gikk USA inn på britenes side, under påskuddet om å ”sikre verden for demokratisk styring”. (Merk hvordan denne klisjeen har holdt seg opp gjennom historien! USA angrep Irak for å ”safe” for demokrati. Men se hva som ble den reelle hverdag for irakerne: Kaos og gatebomber!). USA mislykkes så stort, nettopp fordi Irak krigen ikke var en ren USA-affære. Det var en krig drevet frem av den underliggende jødiske lobby i USA, som stadig øver sitt sionistiske press mot Kongressen i saker som gjelder Israel. Mer om dette etter hvert nedenfor i eget kapittel.
Samtidig, i Tyskland, der sionistene utøvet en stor påvirkning av pressen og industrien, ble entusiasmen for krigen dempet ned av de sioniststyrte avisene. Sionister og Marxister i samarbeide, startet store streiker ved de tyske våpenindustriene. Sionistene undergravde Tyskland fra innsiden (tenk på at dette var før Hitlers tid!) og gjorde dem handikappet, samtidig med at tilsvarende sionistlobby i USA fikk Wilson til å gå med i krigen. Det var ikke lenge før Tyskland, Østerrike-Ungarn og det Ottomanske Riket ble slått, og kartet i Europa omskrevet av de allierte med den så beryktede ”Versailles Traktaten” i 1918. I tillegg til tallsterke jødiske sionistiske bankeierne som hadde innflytelse på Versailles-traktaten, så hadde sionistene deres egen delegasjon ledet av Chaim Weizmann.
En tankevekker: Alt dette jeg nå skriver om fra historien i 1. verdenskrig, hadde Hitler fått inn fra puberteten av, og vi forstår rent menneskelig hvordan et raseri kunne bygge seg opp imot den tysk-europeiske jødestanden. Jo, det gled over til vanvittig anti-semittisme og rasehat. Men sionistenes egne onde handlinger ble selve avtrekkeren, i Satans hånd – og som fyret opp den unge Hitler til å bli det han ble.
Tenk på Mose ord i 5. Mos. 28, 20 – og som jeg har sitert tidligere:
”Herren skal sende forbannelse, forvirring og trussel mot deg i alt det du rekker din hånd ut til og tar deg fore, inntil du blir ødelagt og går i hast til grunne for dine onde gjerningers skyld, fordi du forlot meg.” (Tenk på de fryktelige gassovnene: ”Går i hast til grunne…)
Det ironiske med ulykken i nazitiden og med Hitlers maktovertakelse er at det var sionistenes egen ondskap og egenmektighet som ble avtrekkeren, eller renneløkka – jødenes egen undergang ble påbegynt av dem selv. De var grepet av full forvirring, landbegjær, og Herren lot Mose ord falle over dem som om selve taket hadde falt over dem!
De fleste kristne predikanter overser helt det faktum at forbannelsen i 5. Mos. 28, står ved makt fra og med romerkrigen i år 70 og helt opp til den dag da en tredjedel overlevende Jesus-troende jøder får se Herren komme ned fra himmelen for å stifte tusenårsriket (j.fr. Sak. 13ff). Derfor er de så villfarne fra sannheten i Bibelen, når det er Israel og PLO etc. som diskuteres. Denne forbannelsen er ikke noen lek med ord – men Moses visste at alt det han advarte mot ville ramme med full tyngde! Det har vel nazi-tiden tydelig demonstrert: Som troll av Satans eske popper en vanvittig Hitler opp, og dreper tilslutt bortimot 6 millioner jøder. Hvem blir den neste som popper opp som troll-av-eske? Blir det den kommende Antikrist, som Åpenbaringsboken varsler om? Han vil også bli et produkt av sionismens egen ondskap, vantro og forvirring.
BALFOUR DEKLARASJONEN I 1917
Storbritannia utstedte den beryktede Balfour deklarasjonen i november 1917, i samme måned som Tyskland kapitulerte. Men den hadde faktisk blitt ferdig 20 måneder tidligere, i mars 1916 under Weizmanns innflytelse. Deklarasjonen tillot en jødisk masse-immigrasjon til det britisk-okkuperte Palestina, mens den samtidig lovte å ivareta arabernes rettigheter. Bilde: Arthur James Balfour…
Men araberne trodde ikke på disse løftene. De protesterte, men det var intet de kunne gjøre for å stoppe bølgen av jødisk innvandring som skulle komme. Dette ble det første steget i å skape et nytt hjemland i Palestina, det som 20 år senere ble staten Israel.
En del år etter krigen så brøt en kjent amerikansk millionær og sionist ut av deres rekker, og vendte seg imot dem, i 1945 – nemlig Benjamin Harrison Freedman. Han ble født samme år som min egen far, i 1890. Freedman var hovedaksjonæren i Woodbury Soap Company og var en av mange sionister som hadde vært til stede da Versailles traktaten ble underskrevet. Freedman hadde mange gode forbindelser og hadde hatt adgang til å tale med flere amerikanske presidenter. Freedman fikk avsky for den kriminelle fremgangsmåten han så hos sionist-mafian, og begynte å innvie seg med liv og formue i å avsløre sannheten bak begge de to verdenskrigene og sionist-grepet over Amerika. (Gid Emanuel Minos og alle likesinnede kristensionister ville gjort som Freedman, eller i minste fall hadde hørt på Freedmans advarsler - jeg skal referere fra Freedmans tale i 1961 nedenfor….!)
I følge Freedman, så hadde pres. Wilson vært under utpressing fra sionist lobbyen under trusler om avsløring av en gammel affære med en elskerinne den gang Wilson var president for Princeton University. Freedmans store antall forfattede bøker (de er blitt glemt bort nå) i dette emnet er meget interessant lesing. En av lederne i den jødisk-sionistiske Anti Defamation League – Arnold Forster – beskrev en gang Freedman som en ”selv hatende jøde”.
Man kan muligens diskutere i hvilken grad dette sionistisk-britiske samarbeidet var ansvarlige i å trekke Amerikas sønner med i krigen, for å dø i et europeisk blodbad. Noen, slik som Freedman, tror at det var den eneste grunnen til at USA gikk inn i krigen. Men andre igjen, tenker at det var en viktig grunn til det, sammen med andre elementer. Men en kan bli enige om én ting, som vanskelig kan motsies: Sionistene hadde ingen samvittighetskvaler eller motforestillinger i å se at Amerikas sønner døde for deres egen sionistiske sak. Selv Encyclopedia Britannica og Microsoft Encarta Encyclopedia (let under Balfour deklarasjonen) bekrefter de kjente fakta fra 1. verdenskrig. Her er et utdrag fra Microsoft Encarta:
”Balfour deklarasjonen. Balfour deklarasjonen var et skriv forfattet i mars 1916 og offentliggjort i november 1917, under 1. verdenskrig – av den britiske statsmannen Arthur James Balfour, som da var utenriksminister……skrivet uttrykte den britiske regjeringens anerkjennelse av sionismen ved å etablere et nasjonalhjem for jøder i Palestina. Skrivet forpliktet den britiske regjering til å på best mulig måte tilrettelegge dette, slik at ingen fordomsfull behandling av ikke-jødiske folkegrupper i Palestina skulle kunne skje. Den umiddelbare hensikten var å få seier for de alliertes sak i krigen, gjennom støtten fra det jødiske folk i land som deltok i krigen. Og i USA. Som et resultat av Balfour deklarasjonen, ble Israel etablert som egen stat i 1948 i mandat området. Det er også verdt å nevne at da britene trakk seg ut av området idet at det Ottomanske Riket først ble oppløst, så skapte de flere nye små nasjoner. Det oljerike marionette-kongedømmet Kuwait ble dannet idet britene satte av en bit land på den sydligste delen av Irak. Som et resultat av denne egenmektige og skjønnsmessige omflyttingen på det Ottomanske kartet, oppstod det en bitter konflikt mellom Kuwait og Irak. Irak har alltid betraktet området Kuwait ligger, som deres egen sydlige provins. Dette var det som ledet opp til invasjonen av Kuwait i 1991 og den påfølgende Gulf krigen.
Vi skal se på sionismen under 2. verdenskrig også. Men nå er det på sin plass først å ta med en stor del av Benjamin Harrison Freedmans tale i Washington D.C. i 1961, da han var 71 år gammel. Den ble holdt ved en tilstelning på Willard Hotel – som var arrangert av avisen ”Common Sense”, som var eid av Conde McGinley – en patriotisk mediamann..en som i sterk grad var engasjert i å holde konspirative jødisk-sionistiske lobby krefter borte fra amerikansk politisk innflytelse.
Freedman var personlig kjent av, og venn med - både pres. Wilson, Franklin Roosevelt, Joseph Kennedy og John F. Kennedy, samt flere andre høyt oppe i den amerikanske administrasjonen.
Slik begynte Freedman sin tale:
”Her i USA har sionistene og deres samarbeidspartnere fullstendig kontroll av vår regjering. Av mange årsaker, for mange og for komplekse til å komme inn på akkurat nå, styrer sionistene og deres samarbeidspartnere våre Forente Stater som om de var de absolutte monarker i dette land. Kan hende du vil si at dette er en veldig drøy påstand, - så la meg få vise deg det som skjedde mens vi alle sov.
Hva var det som skjedde? Den 1. verdenskrig brøt ut sommeren 1914. Det er få mennesker på min alder (71 år) som husker det. Krigen var mellom Storbritannia, Frankrike og Russland på den ene siden, imot Tyskland, Østerike-Ungarn og Tyrkia på den andre.
I løpet av to år hadde Tyskland vunnet krigen: Ikke bare nominelt, men vunnet de facto. Den tyske ubåt flåten, som var en overraskelse for verden, hadde tatt alle konvoiene som gikk i Atlanteren. Storbritannia stod hjelpeløst fast, uten ammunisjon til sine soldater, og bare med mat for én uke – og etter dette, hungersnød. Ved det tidspunktet var den franske armeen nesten tilintetgjort, fullstendig smadret. De hadde mistet 600 000 av sine unge menn i forsvaret av Verdun ved Somme. Den russiske armeen desserterte, de rasket med seg sine leketøy, og dro hjem – de ville ikke leke krig mer, de likte ikke tsaren. Og den italienske hæren hadde falt sammen.
Ikke et eneste skudd hadde blitt avfyrt på tysk jord. Ikke én fiendtlig soldat hadde krysset den tyske grensen. Og dette til tross, så tilbød Tyskland fredsvilkår til Storbritannia. De tilbød England en forhandlet fred over hva advokater kaller Status Quo Ante basis. Det betyr : ”La oss avblåse krigen, og la alt bli slik det var før den startet.” I 1916 så vurderte England dette tilbudet helt seriøst. De hadde ikke noe valg. Det var enten å akseptere denne freden som Tyskland i deres storsinnethet tilbød dem, eller fortsette og bli fullstendig beseiret.”
Freedmans tale stemmer helt med den faktiske krigshistorie. England vet dette bedre enn noen. Tyskland beviste for all verden – særlig for det fortvilte England, at de ikke ønsket å være verdensherrer og invadere nasjonen. De hadde England fullstendig i kne, - og i stedet for å drepe dem, rakte de ut hånden og sa: Vi glemmer det hele, la oss slutte nå!
Men da dette skjedde, så trådte den onde grådige jødiske sionistiske lobbyen til i USA, og fikk presset Wilson (med blackmail metoder) til å trekke USA inn i krigen på Englands side. Og på grunn av dette, så fikk Satans antikristelige plan med Israel gjennomslag – og både det Ottomanske Riket og Tyskland måtte kapitulere, - og de måtte avgi mye land ved Versailles Traktatens inngåelse. Det er vanskelig nå, i så lang ettertid, å forestille seg verden uten Versailles Traktaten – men jeg tror ikke at jeg er langt vekk fra sannheten når jeg påstår at uten dette kunstige påtvungne nederlaget for Tyskland og Der Kaiser – ville vi aldri fått Hitler! Som jeg skrev ovenfor: Hitler er ”rekylen” fra de onde konspiratoriske handlingene utført og planlagt av sionismen og deres forskjellige ledere opp gjennom tiden. De høstet det samme som de sådde, og fikk ”betalt” tilbake med renter: 6 millioner jøder drept og gasset i hjel av nazi Tyskland i den 2. verdenskrig.
Man kan ikke, i vurderingen av staten Israel i dag, dens begynnelse og dens fortsettelse, lese historien atskilt mellom den 1. og den 2. verdenskrig. De to krigene må ses på som to alen av samme stykke: De hører sammen, bare med et lite hvilesteg imellom, nok til at en ny despot kunne fremstå og slå tilbake imot det England og USA gjorde, styrt av sionistiske krefter. Sionistene brukte begge krigene til å sikre seg og dekke over det landtyveri som var i progress. Sett med Bibelske øyne: Satan fikk først britene til å jage tyrkerne ut av Palestina, deretter fikk den onde ordnet det slik at hans medarbeidere – den fariseiske sionist jødedommen, terroriserte og plaget britene og palestina-araberne, slik at de tilslutt dro seg mer og mer vekk fra landområdet Israel hadde hatt før romerne drev dem ut. Dette vet vi hva har vært, siden jeg åpnet denne boken med å la leseren gå igjennom en revy av de israelske lederne. Alle var mer eller mindre terrorister og drapsmenn, svikere, onde, vantro – de drepte til og med sine egne jødiske landsmenn for sionismens sak. Satans håndlangere, som Paulus kalte vantroens barn. Jesus kalte dem djevelens ormeyngel. Og kristne predikanter i vår tid, som bl.a. han jeg nevnte, helte-erklærer sionismen og tror at det er Gud og Kristus som står bak Israel i dag. Er det ikke bare helt utrolig?
Tyskland som hadde vist storsinn overfor krigens tapere, England, ble falt i ryggen av USA-Storbritannia og truet til underkastelse – noe som resulterte i en katastrofe for landet, de fikk en helt usannsynlig inflasjon, og deres økonomi lå i løpet av kort tid fullstendig i ruin. Takket være konspirativ sionisme (dette er sionismens hjerteslag: Konspirasjon) ble Tyskland lagt i fattigdom og økonomisk ruin. Hadde ikke dette skjedd, så hadde ikke Europa og verden fått noen Hitler…som på en måte er å likne med et eneste stort vanvittig hevntokt imot både England og den jødiske sionismen (Hitler kalte dem for Den Internasjonale Jødedom).
Kan vi ikke nå bedre forstå at Bibelens harde profetier om at det kommer en stor-trengsel over Israel i endetiden, er profetier om et straffetokt fra Gud Herren selv, disponert og fremvirket gjennom hans profet Elias – og ved Moses (se Åp. 11ff og de to profetene som dreper jødene med ild for deres vantro). Jo visst! Det er dette Åpenbaringsboken beskriver: Israel skal renskes for alt utøyet: Den vantro antikristelige talmudiske jødedom – kalt Babylon den store skjøgen i Åp. 17: Israel med sin kriminelle okkulte sionisme!
La oss få med mer fra Freedmans tale i 1961. Dette kan vi lære noe av: Vi ser hvordan Satans sluhet uttrykker seg gjennom den vantro Jesus-hatende jødedommen i sionismen…for den onde ønsker seg et Israel der hans Antikrist kan stå frem!
”Mens dette pågikk (England vurderte fredstilbudet fra Tyskland) gikk sionistene i Tyskland (som representerte sionistene i Øst Europa) til det britiske krigskabinettet, og – jeg skal fatte meg i korthet for dette er en lang historie, men jeg kan dokumentere hvert ord jeg sier –og de sa: ”Hør her. Dere kan ennå vinne denne krigen. Dere behøver ikke å gi opp. Dere trenger ikke å akseptere den ferdigforhandlete fredsavtalen tilbudt av Tyskland. Dere kan vinne krigen dersom USA kommer inn på deres side som alliert”. USA var ikke i krig på den tiden. Nasjonen var frisk og ung, den var rik og den var mektig. Sionistene sa til England: ”Vi vil sørge for å få USA med som Englands allierte, og vi skal sloss på deres side, hvis dere bare vil love oss at vi kan få Palestina når krigen er over.” - - - -
England hadde ingen rett til å love Palestina til noen – like lite som USA ville ha noen rett til eksempelvis å love Japan til Irland. Det er helt absurd at Storbritannia, som aldri har hatt noen forbindelse eller interesse eller noen rettighet i Palestina skulle ofre landet som en mynt for å betale sionistene så de skulle bringe USA inn i krigen. Men, de gjorde altså dette løfte i oktober 1916. Og kort etter dette – jeg vet ikke hvor mange her som kan huske dette - - så entret USA, som nesten var helt på Tysklands side, og slo kontra og gikk med Storbritannia. Jeg sier altså: USA var så godt som fullstendig pro-Tyskland fordi avisene i USA var kontrollert av jødene, bankene var kontrollert av jødene (min bemerkn.: Les min første Israel-bok, der jeg viser hvordan den jødiske eiersiden er i USAs media inkludert Hollywood!), alle masse-komunikasjonsmedia var på jødenes hender; og de, jødene, var pro-Tyskland. De var pro-Tyskland fordi mange av dem hadde kommet fra Tyskland, og de ønsket også å se at Tyskland ville slå Tsaren. Jødene likte ikke Tsaren, og de ville ikke at Russland skulle vinne. Disse Tyske jødiske bankeierne, slike som Kuhn & Loeb og de andre store bankselskapene i USA de avslo å hjelpe finansiere Frankrike eller England, på én dollar nær. De stod på sidelinjen og sa: ”Så lenge som Frankrike og England har forpliktelser med Russland, får dere ikke en cent!” Men de pøste penger inn i Tyskland, de sloss sammen med Tyskland imot Russland, og forsøkte å slå Tsarens regime.”
ALLEGORIEN MED SIONISTENES FORRÆDERI MOT TYSKLAND, OG JUDAS ISKARIOTS UGJERNING
Her parkerer jeg litt igjen, og vil be leseren legge merke til sionistenes ondskap og konspirasjon: De solgte ut et Tyskland som stod sammen med dem i krigen – for å få råd til å ”kjøpe et eget jordstykke”. – NÅ! Hvem ligner disse onde vantro sionistene mest på i Bibelens persongalleri? Hvem, i Bibelen, var det som solgte ut sin ”venn i striden” – og gikk for å kjøpe ”Pottemakerens åker”? Alle bibellesere, dersom de ikke er helt komplette idioter eller ordblinde, whatever….fra og med den minste søndagsskoleelev på 7 år, opp til gamle kjente predikanter og bibellærere, som han jeg alt har nevnt – Emanuel Minos – vet at JUDAS ISKARIOT solgte Jesus for en slaves pris, 30 sølvpenger – slik at denne onde mannen (et allegorisk profetisk bilde på den antikristelige sionismen!!) - kunne gå og få seg en bit land som han lystet på! Han gjorde en forbrytelse for å skaffe midler til å kjøpe det han hadde lyst på. Dette er selve kjerne-ondskapen i og med sionismen: Begjær etter det Gud har forbudt dem. Vi har et allegorisk mot-forbilde i Det nye Testamente, som var det motsatte av Judas Iskariot: Barnabas solgte sin åker, gav pengene til felleskassen hos apostlene, og gikk så for å forkynne om Jesus, sammen med Paulus. Sionistene skulle ha fulgt Barnabas’ eksempel – og gitt av seg selv, og dermed påkalt Herrens velbehag og medynk!
Det var dette sionistene skulle ha gjort: Gitt seg selv for Kristi sak, ydmyket seg for Gud Herren og sagt: ”Vi vil tro på Messias Jesus – hjelp oss! Vi vil forbli ute i diasporaen og ta vår rettmessige straff…vi vil vente på deg Herre og Mester! Palestina kommer i annen rekke – det er om og gjøre at vi forsones med deg som vi korsfestet.” Kjære troende oppriktige kristne venner: Tror dere at Gud da noensinne ville tillatt at en hevnens morderengel slik som Hitler hadde kunnet stå fram slik det ble? Aldri i livet! Herren hadde sett de oppriktige angrende hjerter hos sitt folk, og lagt en beskyttende hånd over dem. De ville etter all sannsynlighet kommet relativt uskadet fra det som folk, om de ikke hadde gitt seg inn på ”Blodåker-prosjektet” deres. Dette er jeg hellig overbevist om. I stedet gikk det slik som og Sakarja skisserer i sitt profetiske endetidsskriv i Sak. 8, 13 om at jødene hadde vært en forbannelse ute blant folkeslagene. Denne forferdelige forbannelse for verden, vil nå sitt klimaks under Harmageddon og den store trengselstiden. Sionismen er årsak til tusenvis – ja millioner av menneskers død.
Gud hadde gjennom Moses og profetene varslet dem at det skulle gå slik det gikk da de ble tatt av romerne i år 70 og sendt tilbake til Egypt på slaveskip. Gud rett og slett ødela og annullerte hele den ulydige nasjonen, og i samme moment, og kort tid før, åpenbarte han Paulus hemmeligheten: Nå kunne troende fritt tro, utenom Israel først, og de var utvalgt i Kristus før verden var skapt.
Menighetens tid kom med Israels fall i Apg. 28, 25-28 da Paulus for siste og endelige gang konfronterte vantroens barn, de onde vrange fariseerne og deres tilhengere. Men fariseismen har fått renessanse ved Satans og den antikristelige ånds hjelp, og er i dag befestet igjen i Israel. De kjøpte seg ”Pottemakerens åker” (hvem er pottemakeren i Bibelens bildegalleri – om ikke Gud Herren Jehova?) for blodpenger – ikke 30 sølvpenger denne gang, men nasjonen Tyskland med mann og mus, ble brukt og forrådt som ”betaling” for sionistenes begjærlighet etter Palestina.
Men i denne profetiske messianske allegori, legg merke til hvordan den passer hånd-i-hanske med Judas’ skjebne: Han ble drept av sin egen ondskap – han kastet pengene fra seg, i svart syndeanger og styrtet seg utfor klippen (J.fr. Apg.1,18) ”…og alle hans innvoller veltet ut”: Tyskland slo tilbake…uten selv å ha planlagt dette, de fikk en rasende kansler, Hitler, som gjorde at ”Judas-sionistene”, ble drept av de samme som de tidligere hadde solgt billig for å få sin palestinabit. Hitlers gassleiere tok en ”skattesats” på 6 millioner jøder! Jødenes ”innvoller”, lik Judas Iskariot - veltet utover…til skrekk og gru for en lamslått og vantro verden under den 2. verdenskrig. Skal vi begynne, Peters ord tro i Apg. 1, 19 – å kalle det nåværende Israel likegodt først som sist for Blodåkeren (Hakeldama) ? For det er nettopp hva Israel har gjort ut av dette landet!
Jeg sa ovenfor, at historien viser at man har lett for å glemme detaljene i historien. Man glemmer at Tyskland VAR JØDEVENNLIG, de til og med sloss sammen mot Russland. Men når man sviker en venn i nøden, for sitt eget begjærs skyld og egoisme, så sår man samme ulykke som den man forårsaker ved sviket. Historien viser dette – det er umulig å fornekte.
Den gang i Jerusalem og Judea, var det jødenes virkelige Konge, Jesus, som ble sveket og drept. Men i 1. verdenskrig var det Tyskland som ble sveket og ødelagt – av samme religiøse klasse vantro talmud-jøder, sionistene, den samme som den som drepte og forrådte Jesus.
Det er verdenshistoriens største ironi at det skulle bli slik Mose fryktelige straffeprofetier imot jødedommens vantro skulle utføres. Men, troende venner, det gjenstår ennå en katastrofe for denne Jesus-hatende jødedom: Katastrofen når Antikrist kommer og kjører den ulydige nasjonen utfor stupet, i den store trengsel. Da oppfylles den verste delen av Mose profeti i 5. Mos. 28: ”Om jødene så har blitt tallrike som himmelens stjerner, så skal det bli bare en liten rest tilbake, fordi de forlot Herren deres Gud.”
Jeg tror at mange svorne kristensionister vil begynne å skjelve og frykte Gud Jehova, Kristus Jesus på en ny måte, når de får sine øyne åpnet for hvilken utroskap og stygghet imot Jesus de har vist – ved å gi støtte til denne - av Gud forbannede, jødedom, ekstrem-sionistene – vantro Jesus-hatere – som kaller Jesus en horesønn og som de lærer pines i Helvete i glohete ekskrementer. Disse kommer til å få lære hva virkelig glohett betyr, når Herren sender ned Elias og Moses etter at menighetens tid er forbi, og Gud skal straffe Israel med å overgi dem til løgnen, - som jo Paulus lærer: ”Han sender dem kraftig villfarelse så de tror løgnen, for at de skal bli dømt alle de som ikke har trodd sannheten (at Jesus er Messias), men hadde sitt behag i urettferdigheten.” (2.Tess.2ff.)
Og som Daniel 8, 23 sier: ”I den siste tid av deres herredømme (sionismen i Israel), når overtrederne (sionist fariseerne) har fylt sine synders mål, skal det stå fram en konge med frekt ansikt (Antikrist) og kyndig i onde råd.” Sionismens vantro folk, den fariseiske talmudiske jødedom skal fylle sine synders mål, de overgis til ødeleggeren som er Antikrist, se også Åp. 17 og Jerusalem som brennes. Om disse ting kan du lese detaljert utlegning i mine tre forgående Israel-bøker, noe jeg sterkt anbefaler. Ikke vær en ussel kunnskapsnekter – skaff deg kunnskap om disse ting. Såpass skylder du ham som har frelst deg, Jesus Kristus, han som hates og bespottes av den sionistiske jødedommen, og som åndelig blinde og åndelig fordummete kristne nedlater seg til å støtte.
Vi går videre med Benjamin H. Freedmans skarpe tale fra 1961:
”Disse samme jøder, da de så mulighetene til å få Palestina, gikk til de engelske lederne og de gjorde denne avtalen, som avspeiles i Balfour deklarasjonen. På den tiden, så forandret alt seg helt plutselig, slik som når et trafikklys skifter fra rødt til grønt. Der hvor avisene hadde vært helt pro-Tyskland, der de rapporterte om alle vanskelighetene Tyskland hadde med å kjempe mot Storbritannia kommersielt og på andre områder – plutselig var ikke Tyskland gode lenger. De var villmenn. De var hunere. De skøyt Røde Kors personell. De skar hendene av babyer. De var onde. Kort tid etter dette begynte, erklærte president Wilson krig mot Tyskland.
Sionistene i London hjadde telegrafert til sionisten Justice Brandeis og sa: ”Sett i gang med å bearbeide Wilson. England gir oss det vi ønsker. Sett iiiigang og få Wilson til å engasjere USA i krigen.” - - - - -
Etter at vi (USA) gikk med i krigen, gikk sionistene til Storbritannia og sa: Vel, nå har vi utført vår del av avtalen. La oss få noe ned på papiret skriftlig som viser oss at dere vil holde deres del av avtalen, og gi oss Palestina når krigen er over.” De visste ikke om krigen ville ta ett år eller ti år – så de laget en oppskrift, og den tok brevs form, som var ordlagt på en så kryptisk og kodet måte slik at verden ikke skulle forstå hva det egentlig handlet om. Og dette skriv ble kalt Balfour deklarasjonen. - - Så denne ”Balfour deklarasjonen” som det har vært skrevet og sagt så mye om, er like falsk som en tre-dollar seddel (noen tre dollar seddel finnes ikke!).
Det var da alle vanskelighetene begynte, da USA gikk inn i krigen. De knuste Tyskland, - de fleste kjenner historien. Da så Tyskland kom til den parisiske Fredskonferansen i 1919, var det 117 jøder der, som en delegasjon som representerte jødedommen, ledet av Bernhard Baruch. Jeg selv var der: Dette vet jeg første hånds. Hva var det som hendte? Da de delte opp Tyskland og delte ut Europa til alle som krevde en viss del av kontinentet, sa jødene: Hva med Palestina til oss? Og for første gang viste de frem offentlig denne Balfour deklarasjonen fra England – Tyskland visste intet om denne før Paris 1919. Så for første gang gikk det opp for Tyskland hvorfor USA hadde kommet med i krigen: Så sionist-jødedommen kunne immigrere til Palestina! Og for første gang innså Tyskland at de var slått, de led de fryktelige konsekvensene som nå var påført dem, fordi sionistene ville ha Palestina, for enhver pris.
Dette bringer oss frem til enda et interessant poeng. Da Tyskland innså dette faktum, avviste de kravet. Inntil denne tiden, hadde jødene aldri hatt det bedre i verden enn den gode behandlingen de hadde fått i Tyskland. Man hadde herr Rathenau der, som hadde hundre ganger så stor betydning for finanser og industri som Bernhard Baruch hadde i USA. Man hadde herr Balin, som eide to store dampskipselskaper, Nord Tyske Lloyds og Hamburg-Amerika Linjen. Man hadde herr Bleichroder, som var Hohenzollern familiens bankier. Man hadde Warburgerne i Hamburg, som var store næringslivs bankierer – verdens største. Jødene gjorde det veldig bra i Tyskland, ingen tvil om det. Tyskerne følte: Vel, dette var et utrolig utsalg av Tyskland.
Det var et ”sell-out” – opphørsalg – som kunne vært sammenliknet med denne hypotetiske situasjon: Forestill deg at USA var i krig med Sovjet, og vi var i ferd med å vinne. Og vi sa til Sovjet: La oss stoppe nå. Vi tilbyr fredsbetingelser, la oss glemme alt sammen. Og helt plutselig kommer Kina inn i krigen på Russlands side, og USA lider nederlag. Tenk da hva som ville skje etter at USA fant ut at det var de amerikanske kinesere som hadde overtalt Kina til å gå i krig. Kinesere som vi anså å være lojale mot USA som stod sammen med oss i alt – hadde solgt oss ut billig til Sovjet! Hvordan ville vi amerikanere følt oss, i USA – mot kinesere i vårt land? Jeg tror at ikke én av dem hadde våget å vise seg på gaten. Det hadde ikke vært nok lyktestolper til å ”ta seg av dem”. Bare forestill deg hvordan vi hadde følt for kineserne i USA.
Det var akkurat slik Tyskland begynte å føle overfor jødene deres, som hadde sveket dem i hemmelighet og solgt dem billig for selv å graske til seg et stykke land. De hadde jo behandlet dem så godt: Fra 1905 av, da den første kommunistrevolt i Russland mislyktes, og jødene måtte flykte ut av Russland – alle hadde kommet til Tyskland der de fikk asyl. Og de ble behandlet meget godt. Og nå hadde de altså solgt ut Tyskland – uten noen som helst årsak (Tyskland hadde ikke fornærmet dem eller gjort dem noen urett) annet enn at de lystet på Palestina der de ønsket seg et såkalt jødisk Samvelde.
Det fantes ingen reell anti-semittisme (rasehat) eller noen religiøs uoverenstemmelse i Tyskland overfor jødene, da sionistene solgte Tyskland mot å få Palestina som betaling av England. Sionisten Nahum Sokolow og alle de jødiske kjente lederne skrev selv om dette, og innrømmet offentlig i avisartikler i tiden 1919 – 1923 at Tysklands skuffelse og sinne mot jødene skyldtes jødenes forræderi og svik overfor sin vertsnasjon som til overmål bare hadde behandlet dem godt. Det er altså ikke anti-semitter og andre grupper som kaster dette mot jødene, det er mange av de sionistiske lederne selv som innrømmet at de selv hadde skyld i raseriet innen Tyskland etter krigen! (Dette blir i nesten konsekvent grad underslått av kristensionistene i vår tid – de vil ikke at den virkelige historien om sionismen skal lekke ut! Min bemerkn.)
Og 1. verdenskrig hadde blitt startet imot Tyskland uten at Tyskland kunne bli anklaget for noe ondt. De var ikke skyldige i noen ting. Bare i å ha suksess: De bygde opp en stor skipsflåte. De bygde opp en verdenshandel. Dere må huske at Tyskland på den tid som den franske revolusjonen fant sted, bestod av 300 små by stater, grevskaper og herregårder og så videre. Tre hundre forskjellige politiske enheter. Og mellom den tiden og til tidene med Napoleon og Bismarck, ble de samlet som en stat. Og i løpet av femti år ble de en av de store verdensmaktene. Deres flåte konkurrerte med Storbritannias, de drev handel med hele verden, og de kunne konkurrere i pris med hvem som helst, de kunne lage bedre produkter. Hva skjedde som et resultat av dette?
Det oppstod en konspirasjon mellom England, Frankrike og Russland om å ta kontroll over Tyskland. Det finnes ikke en eneste historiker i verden som kan finne en gyldig grunn til hvorfor disse tre landene besluttet å viske Tyskland bort fra kartet politisk.
Da Tyskland fant ut at det var sionistene som var ansvarlige for deres nederlag, så påtalte de dette kraftig. Men det ble ikke krummet ett eneste hårstrå på jødenes hode. Prof. Tansill ved Georgetown Universitet, som hadde adgang til alle hemmelige dokumenter i departementet, skrev i sin bok og siterte fra et dokument skrevet av Hugo Schoenfelt, en jøde som Cordell Hull sendte til Europa i 1933 for å undersøke leirene med såkalte politiske innsatte, og som skrev tilbake at han fant dem i god form, og alle var behandlet på en god måte. Leirene var fulle av kommunister. En god del av dem var jøder, for jøder utgjorde så mye som 98 prosent av kommunistene i Europa på den tiden. Og det fantes prester der og andre åndelige ledere og ledere fra arbeiderklassen, frimurere og andre som hadde internasjonale tilknytninger. Her er det på sin plass med litt bakgrunn stoff:
I 1918-1919 tok kommunistene over Bayern for noen dager. Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht og en gruppe andre jøder overtok styringen i staten i tre dager. Faktum var at da den tyske keiser avsluttet krigen, flyktet han til Nederland fordi han trodde at kommunistene kom til å ta over Tyskland slik de hadde gjort i Russland, og at han risikerte å møte samme skjebne som Tsaren og hans familie. Etter at kommunist-trusselen og oppstanden i Tyskland var slått ned, prøvde allikevel jødene å kjempe videre for å komme tilbake i deres tidligere posisjon, og tyskerne sloss mot dem på alle lovlige måter uten å krumme ett eneste hårstrå på noens hode. De sloss mot dem på samme måte som det ble gjort mot byråkratiet i USA under forbudstiden – det ble ikke brukt våpen.
Husk nå at den gang var det 80-90 millioner tyskere, og det var bare 460 000 jøder – og allikevel kontrollerte de hele pressen, og hadde størsteparten av landets økonomi. De hadde kommet og kjøpt opp billig i den tiden da Tyskland hadde devaluert marken – de kjøpte praktisk talt opp alt.
Jødene har hele tiden prøvd å sette lokk på dette faktum. De ønsket ikke å la verden få vite at de hadde solgt ut sine gamle venner, og etterpå kjøpt konke-boet billig. Og heller ikke at tyskerne virkelig avskydde en slik svikefull handling.
Men de begynte tilslutt å aksjonere imot sionistjødene. De begynte å legge diskriminering på dem der det var mulig. De avskydde dem. På samme måte som vi amerikanere ville avskydd kinesere, eller de fargete, eller katolikker, eller hvem som helst i dette landet som hadde solgt oss ut til en fiende og brakt oss totalt nederlag.”
Her gjør jeg et opphold igjen fra sitater. Vi skal se videre på talen til Freedman, etter at vi kort har gjennomgått sionistisk historikk og sammenheng slik det var under den 2. verdenskrig. Men nå håper jeg at disse fakta som er så godt uttrykt i Freedmans tale – en tale holdt av en avhopper fra sionismen, en av jødenes ledere som fikk avsky for deres kriminelle onde metoder og svik, har begynt å få opp øynene til leseren. Før eller siden kommer alltid sannheten om en sak opp i dagslyset. Nå er det på tide å konfrontere den ondsinnete falsklæren som kommer fra kristensionismens propagandører og aktivister: Man prøver å gi tyskerne, og særlig Hitler, HELE SKYLDA – uten å la verden få vite hva som LÅ BAKENFOR dette som møtte jødene i 2. verdenskrig. Det blir det samme som løgn, når man slik prøver å dekke over store deler av den sionistiske konspiratoriske historikken. Jødenes aksjoner og svik gav dem ris til egen bak, de gravde en grav, men de falt tilslutt ned i den graven de hadde tiltenkt andre.
KAPITTEL 9:
SIONISMEN UNDER DEN 2. VERDENSKRIG !
Jeg har allerede lekket ut skrekkfakta om hvordan sionistene solgte ut over 400 000 sjeler av sine egne landsmenn til Martin Eichmann i Ungarn, slik at de heller ville få drøyt 1600 utvalgte NYTTIGE jøder til å reise til Palestina og bygge den påtenkte nye nasjonen Israel.
Dette fremkom da jeg omtalte Itzak Shamir i kapittel 4, en terrorist og medløper til nazistene i 8 år. Jeg omtalte også hvordan David Ben Gurion selv sa at han heller ville sende halvdelen av en kontingent med jødiske barn i døden, om bare den andre halvdelen fikk ankomme sionistenes drømmeland Palestina…for å ”bevare en etterslekt i selve nasjonen og dens fremtid. Kyniske drapsmenn og halvsprø grådige fanatikere, alle som én. Onde gudsfiendtlige umennesker. Og som dumme uvitende pinsepredikanter tror har handlet på Guds vegne – det er helt utrolig hvor korttenkte kristne godslige predikanter er.
Det tyske folket var bitre og rasende, på en lammende og hjelpesløs måte, over å ha blitt solgt av sionist-mafian i 1. verdenskrig, og ikke minst var dette blitt forsterket da de svære lidelsene ved Versailles Traktaten som hadde blitt påtvunget nasjonen gjennom blant annet de jødiske bankeierne, rammet dem. Fratatt tidligere tyske landområder, og med økonomien i total ruin (arbeiderne måtte få lønningen i store plastposer. Et brød kostet flere hundre mark osv.) en gigantisk inflasjon hadde satt inn. Det var under disse fryktelige omstendighetene at folket valgte den eneste politikeren som våget å fremstå med sterke løfter om å reise Tyskland opp av sølen: Adolf Hitler. Vinteren 1933 vant han valget med 65 millioner stemmer! Han trengte bare minne folket på hvem som hadde solgt dem ut: Sionister, jøder – som tidligere ble regnet som lojale tyskere på lik linje med innfødte tyskere.
Hitler minnet folket på de store landtap de ble kunstig påført av jødiske bankeiere ved Versailles Traktaten. Man trengte ikke være noen stortaler egentlig, for å få folket med seg. De var allerede rasende lenge før Hitler stod frem – og han kunne bare surfe hjem den politiske seieren på den raseri- og fortvilelsesbølgen som red nasjonen. Folket grep fort etter Hitler som ”selve redningsmannen” Der Führer, Sieg Heil! Tysklands og Europas frelser…som bebudet det tredje Riket. Det ikke Napoleon eller Bismarck klarte, det skulle Adolf Hitler klare, og det ble satt i gang strenge tiltak av mange slag imot jødene i nasjonen, som helt siden 1919 og avsløringene rundt Versailles traktaten, hadde blitt lagt for hat av folket. Det brøt ut mange ulovlige terror-aksjoner mot grupper av jøder og mot enkelt jøder, særlig Sturmband troppene, de svartkledde SS-styrkene var unødig brutale mot den jevne jøde i nazitiden før krigen mot Polen startet. Og enda mer fra da krigen var et faktum.
Jeg har alltid lurt på hvordan slikt kunne skje. Inntil jeg fikk rede på en av mange fakta som jødene og kristensionistene prøver å sette lokk på: Nemlig jødenes KRIGSERKLÆRING MOT TYSKLAND. Før Hitler overhodet begynte med gassovner og konsentrasjonsleire som Auswitch og andre skrekkens utryddelsesleire, så var jødene så oppblåste og overmodige (de trodde at USA og England igjen ville stå dem bi uavhengig av hva som ellers skjedde) – de opptrådte omtrent slik vi ser i barneskoler, der en elev som trues svarer tilbake: Pass deg, ellers kommer broren min som er bokser og slår deg flat! Når man har en politisk/militær storebror slik som USA overfor Israel, blir det mye overmot.
Hitler tok først kontroll over alle jødiske banker, alle media og presse, og alle viktige læreanstalter/Universiteter – og begynte å skjerme Tyskland mot den sionistiske jødiske dominansen som lenge hadde vært der.
Umiddelbart – og i ubetenksomt overmot og oppkjeftighet, begynte sionistene over hele verden å agitere for å ”ta Tyskland”. De opptrådte som om de ikke hadde noen skyld i ulykken som hadde rammet Tyskland. Det ble begynt boikott av varer fra Tyskland. Fra sionistledere kom det påtrykk overfor Storbritannia og USA om øyeblikkelig å begynne straffehandlinger mot Tyskland. Den 24. mars 1933, kunne man lese en stor overskrift i den engelske The Daily Express: ”JUDEA ERKLÆRER KRIG MOT TYSKLAND. JØDER OVER HELE VERDEN FORENES I AKSJONEN. Dette forsideoppslaget avslørte at det ble iverksatt verdensvid aksjon mot Tyskland for å vende alle nasjoner i verden imot dem. Sionistene forårsaket selv 6 millioner jøders død med denne annonsen, opp i Hitlers ansikt. Det var overmot og forvirring…det er som tatt ut av 5. Mos. 28, 20! Sionistene/jødene praktisk talt tryglet Hitler om å drepe dem – noe han óg gjorde.
I 1934, skrev sionistenes politiske leder Vladimir Jabotinsky (se kapittel 2) følgende:
”Kampen mot Tyskland har nå pågått i månedsvis fra hvert eneste jødiske samfunn over hele verden….Vi skal starte en åndelig og materiell krig ved å sette verden imot Tyskland. Våre jødiske interesser krever en fullstendig ødeleggelse av Tyskland.”
Det var altså ikke Hitler, men sionistene over hele verden, som erklærte regelrett krig mot Tyskland! Hvor dette faktum snur hele kristensionismens falske argumentering helt på hodet.
Det var jødene som begynte, ved den onde handlingen at de svek deres velgjørere i den 1. verdenskrig – og der de nå fikk oppleve at 2. verdenskrig var en grusom fortsettelse av denne. En vanvittig morderengel hadde stått opp av Tysklands økonomiske sosiale ruiner, og mobilisert omtrent hele nasjonen: Adolf Hitler. De hadde sådd død og svik i den 1. verdenskrig for å meske seg selv i deres landbegjær, og i den 2. verdenskrig kom den svære regninga: Døden! Det er en dødens svarte ironi at Hitler ikke bare var en politiker og etter hvert krigsherre, men ble en regelrett anti-semitt, en som hatet bare fordi han så på jøden som ikke-arisk rase, derfor må de dø. Men det begynte med jødenes egen ondskap som provoserte Tyskland helt unødig.
Rettslig sett hadde Hitler rett til å forsvare seg mot sionistenes sjofle svikaktige fremgangsmåte. De hadde jo erklært Tyskland krig! Dermed kunne han lovlig ta fatt og begynne å arrestere og eventuelt henrette jøder, de var jo en fare for Tyskland både fra innsiden og utsiden. Dette var en av grunnene til at verdens land ikke kunne gjøre stort med Hitler i forhold til jødene. Enhver nasjon må ha lov til å forsvare seg når det blir erklært krig mot den.
Men Hitlers rasehat til tross: Det var sionistene som selv ba om å bli drept, ved deres overmodige og svikaktige fremferd. Noen år etter Jabotinskys avisoppslag og krigserklæring mot Tyskland, skrev Lord Beaverbrook en kraftig advarsel mot sionismen i en av sine aviser (han var en rik media magnat):
”Det finnes 20000 tyske jøder som har kommet hit til England. De går alle sammen imot en avtale med Tyskland. Jødene har en stor posisjon i pressen her. Deres politiske innflytelse driver oss i retning av krig.”
I 1939 gikk Tyskland til krig mot Polen fordi Versailles traktaten hadde frarøvet Tyskland en del land mot grensen til Polen – og Hitler ville ha det tilbake igjen. Under en påstått årsak om at de ville ”beskytte Polen” erklærte så England sammen med Frankrike krig mot Tyskland. Tenk hvor uoverveid og dumt dette var av Chamberlain og den franske presidenten. Hitler skulle bare ta tilbake en landbit som var stjålet fra Tyskland under det komplottet som sionistene gjorde mot dem i 1. verdenskrig – og dermed hopper England/Frankrike på Hitler. Det var altså ikke Hitler som begynte krigen mot England eller Frankrike, men mange uvitende mennesker tror dette. Både 1. og 2. verdenskrig hadde sine politiske ”klovner” og ubetenksomme overmodige statsmenn. De skulle aldri gjort det de gjorde. Hadde vi ikke hatt den jødiske Jesus-hatende sionismen i 1. verdenskrig, så hadde aldri den 2. verdenskrig kommet! Nå forstår vi kanskje bedre Paulus’ advarsler i 2. Tim. 3, en profetisk advarsel til kristenheten i endetiden, om at den vantro fariseiske jødedommen skulle bringe verden vanskelige tider (hva er verre enn kriger?) og skrev:
”Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre (grunntekst: Fedrene, dvs. de bud Gud gav Israels fedre), utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. Så viser Paulus oss hvem det er han advarer mot, - den falne jødedommen – som har dette notoriske særpreg: De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft (de fornekter Jesus, og går allikevel i synagoge og skal holde gudstjeneste). Slike skal du vende deg ifra.”
Sjekk ut syndekatalogen til Paulus (allerede nevnt i Kap. 7-B), med den onde livsførsel og de udåder som den jødiske sionismen er ansvarlig for, så vil du se at det er nettopp disse Paulus omtaler! Det er derfor denne boken ble skrevet av meg: Man kan tydelig se at det er nøyaktig slik sionismen og den fariseiske jødedommen arter seg i verden.
Historien blir annerledes når man gjennomgår den systematisk bit for bit. For å unnskylde Hitlers brutalitet og hevn mot jødene? Nei, absolutt ikke – men for at ikke krigshistorien skal bli fordreid og urettmessig gi ”medhold” til sionismen blindt, bare fordi de ble utsatt for Hitlers massedraps-maskin i nazitiden.
Sionismen er fremdeles Guds svorne fiende og motstander nr. 1, de er fremdeles den plattformen som er skapt – ikke av Gud – men av Satan, og som ønsker å kuppe verden ved sin kommende konge: Antikrist, den kabbalistiske messias som Jesus advarte jødene mot (Joh. 5, 43 og 10, 8-10).
Vi må være obs på at sionismen er en kabbalistisk/talmudisk fariseisme der et fremtidig storrike (uten Jesus) er i perspektiv. De vil bli hele verdens herrer, og råde over goyim, hedningene – som bare er underraser, krøtter og dyr. Se min første Israel-bok om akkurat dette med deres onde teologi. Talmud og Kabbala er rasisme satt i system, der jødene er en herrerase. Det er ikke uten grunn at Paulus ber menigheten vende seg bort fra slike, og ikke gjøre felles sak med dem. Det er alvorlige ord.
I 1939 ble altså Lord Beaverbrooks advarsler i avisen mot landets sionister, reelle og England var plutselig i krig.
I USA begynte øyeblikkelig den sionistiske mafia og lobby å påvirke Franklin Roosevelt for igjen å trekke USA inn i en krig de egentlig ikke hadde noen interesse i. Det var nye personer og navn nå i forhold til forrige krig, men situasjonen var den samme. Det ble Roosevelts tur til å sende USAs soldater inn i en europeisk krig. Patriotiske amerikanere slike som Charles LIndbergh forutså faren ved dette, og prøvde å advare Amerika om at sionistisk presse ønsket å trekke USA inn i krig mot Hitler. Han skrev følgende i aviser:
”Jeg angriper ikke det jødiske folket. Men jeg sier til lederne både av den jødiske rase og de britiske, av grunner som er like forståelige sett fra deres synspunkt, som de er frarådelige fra vårt synspunkt, av grunner som ikke er amerikanske, ønsker å trekke oss inn i krigen”.
På grunn av sterk motstand i det amerikanske folket, hadde Roosevelt store problemer med å få gjennomslag for å få USA inn i krigen. Men det bød seg et tilfelle, i og med Pearl Harbour angrepet i 1941. Japan og Tyskland var knyttet sammen i gjensidig forsvarspakt, som betød at krig med Japan også automatisk betød krig eventuelt mot Tyskland. Dermed iverksatte Roosevelt en oljeembargo og hindret forsyninger til Japan. Han håpet at dette skulle føre til et angrep på USA fra Japan – og det måtte bety Pearl Harbour, som lå midt i Stillehavet på Hawaii og innen rekkevidde taktisk. Det finnes overveldende dokumenterte bevis for at Roosevelt gjorde dette med overlegg – og dermed påførte sine egne landsmenn dette brutale overfallet på Pearl Harbour 7. desember 1941. For en kyniker! Hadde sionist-metodene smittet over på ham? Det ser slik ut fra historien. Sionistene hadde ingen betenkeligheter med å se på at amerikanske ungdommer reiste ut i krig for deres sak i den 2. verdenskrig, like lite som de hadde det i den første.
Bilde: USS Shaw eksploderer i Pearl Harbour…..
Her skal vi igjen fortsette fra talen til Benjamin Freedman fra 1961, og lære hva han – en sionistisk jødisk avhopper som hadde vært høyt oppe i deres lederskap da han fikk avsky for de kriminelle metodene, videre sier om sionismen:
”Jødene innkalte etter en stund til et møte i Amsterdam. Det kom jøder fra nær sagt alle verdens land til konferansen i juli 1933. Og de sa til Tyskland: ”Dere avsetter Hitler! Og dere gjeninnsetter hver eneste jøde i de posisjoner de hadde før de ble avsatt, uansett om han var kommunist eller ikke. Dere kan ikke behandle oss slik. Og vi, verdens jøder, gir dere et ultimatum”. Du kan vel tenke deg hva Tyskland svarte dem? Så hva gjorde jødene?
Og det er et faktum at to tredjedeler av Tysklands matforsyninger måtte importeres. Ergo ville to tredjedeler av Tyskland gå ut i hungersnød. I denne talen av Untermyer som ble trykket i New York Times 7. august 1933, sier han videre: ”Denne økonomiske boikott er vårt tiltak som selvforsvar. President Roosevelt har forfektet bruken av dette for National Recovery Administration.” Og som noen av dere husker, der alle skulle boikottes hvis ikke de fulgte reglene som var nedfelt i Roosevelts ”New Deal”, og som var erklært ukonstitusjonelt av USA’s Høyeste Rett den gang. Uansett, verdens jøder erklærte boikott mot Tyskland, og den ble så effektiv at du ikke kunne finne noen ting i hyllene rundt om i verden, som det stod ”Made in Germany” på. - - - - - - -
Opp til den tiden var det ikke blitt krummet ett eneste jødisk hår på noen jødes hode. Ingen jøde led, det var ingen sult og det var ingen drap – ingenting.
Og tyskerne undret seg og sa: ”Hvem er disse menneskene som erklærer boikott mot vårt land og styrter vårt folk ut i arbeidsløshet, og gjør at vår industri stanser opp?” De ble selvsagt oppbrakt av en slik urettferdig handling. Javisst, de malte hakekors på butikker som var eid av jøder. Hvorfor skulle en tysker gå og gi sine penger til en butikkeier som var delaktig i en boikott som var ment å sulte ut Tyskland? Slik at landet kunne overgis til verdens jøder….? Som deretter måtte ta diktat fra jødedommen hva gjaldt landets styring og anliggender. Og bestemme hvem som kunne være rikskansler. Dette var helt latterlig, selv om det var alvorlig.
Boikotten varte en tid, men det var ikke før 1938, da en ung polsk jøde gikk inn i den tyske ambassaden i Paris og skjøt en tysk tjenestemann, at tyskerne virkelig begynte å bli hardhendte med jødene i Tyskland. De begynte å knuse vinduer og det var gateslagsmål og liknende.
Jeg liker ikke å bruke uttrykket ”Anti-semittisme” fordi uttrykket er meningsløst, men det betyr noe for deg fremdeles. Så jeg er nødt til å bruke det. Den eneste grunn til at det var dårlige følelser overfor jøder i Tyskland, var fordi de var ansvarlige for 1. verdenskrig og for den verdensomspennende boikotten. Ultimativt var de også å regne som ansvarlige for 2. verdenskrig. - - - - -
I mellomtiden så hadde jeg bodd i Tyskland, og visste at tyskerne hadde bestemt seg for at Europa skulle være enten kommunistisk eller kristent: Det fantes ingen mellomting. Og de bestemte seg for å holde det kristent om mulig. Og de begynte å ruste opp med våpen. USA anerkjente Sovjet i november 1933. Sovjet Unionen begynte å bli nokså mektig, og Tyskland forstod at turen ville komme til dem, dersom de ikke var sterke. Vår regjering bruker i dag drøyt 80 milliarder dollar på forsvaret sitt. Forsvar mot hvem? Forsvar mot en 40000 små jøder i Moskva som overtok Russland, og på deres utspekulerte måte, tok kontroll over mange andre land i verden.
Her tar vi enda en pause fra Freedmans tale. Den fortsetter med at han tar frem den kjente historikken om Khazarene, omvendte russisk-asiatiske gamle folkeslag tilbake fra omkring år 750 e. Kr., da deres konge Bulan importerte den fariseiske jødedommen ved å konvertere både seg selv og alle innbyggere til denne falske jødedom. Bare omkring 10-12 prosent av ”jødene” som bor i Israel i dag, er ekte jøder, som har ekte gener tilbake til Abraham, Isak og Jakob. (NB: Ikke at gener egentlig avgjør om hvem som får landet, Jesus og apostlene lærte at det er den som tror ham som får landet) – hvilket også i et visst monn vil inkludere proselytter når dagen kommer.
De andre 90 prosentene er khazarer, det vil si – de er av Askenasi linjen. Begin og flere andre var en slik Askenasi ”jøde” – ikke ekte og av Abrahams slekt, men stammet fra Khazar nasjonen da Bulan konverterte til jødisk fariseisme. Disse dominerte den sionistiske jødedommen, under verdenskrigene og gjør det ennå. Der kom de til Englands regjering under 1. verdenskrig og ba om Palestina, for de ville ”ha tilbake landet som deres forfedre hadde hatt før romerkrigen”. Altså en ren løgn. De var avstammet fra et gammelt halv-asiatisk krigerfolk som ble fordrevet fra sentral Asia på 700-tallet. Verken dem selv eller noen av deres forfedre har satt foten i Palestina overhodet. Før de ankom i skarer etter at Israel var opprettet i 1948. Men drepe sine naboer kunne de…det er tydelig at krig ikke var fremmed for dette pseudo-jødiske folk. At det er 10 prosent ekte jøder iblant dem, antakelig er de fleste av dem blant den ortodokse fløyen som er imot sionismen, er ikke noe alibi til å fare frem med slikt svik som er vist i historiens gang.
Verden og kristenheten har gått på en alle tiders kjempebløff når de har trodd at de har ”hjulpet Guds utvalgte folk til å gjeninnta sitt gamle land ”. De fleste av dem satte foten for første gang der, og deres forfedre var aldri der i historien. Hvorfor lukker kristenheten øynene for dette faktum når slike som jeg skriver og opplyser om dette? Man tror som strutsen, når den stikker hodet i sanden, så vil ”problemet” være borte når den trekker hodet opp igjen.
Freedman som selv var jøde, forteller i talen sin, om hvordan deres ”gudstilbedelse” arter seg:
”Vet du hva jødene gjør på den såkalte forsoningsdagen, og som du tror er så hellig for dem? Dette er rene fakta. Når man, på forsoningsdagen, går inn i synagogen, så står du opp når den første bønnen framsies. Det er den eneste bønnen du holder mens du står. Du gjentar tre ganger en kort bønn som kalles Kol Nidre. I den bønnen, går man inn i en avtale med Gud allmektig at en hvilken som helst ed, forsett eller løfte som du avgir i de neste 12 måneder skal regnes som lik null og ugyldig. Eden skal ikke være en ed, forsettet ikke noe forsett og løftet ikke noe løfte. De skal være helt ugyldige og uten forpliktelse. Og videre, Talmud lærer at når man gjør en ed, et forsett eller løfte, skal man huske på Kol Nidre bønnen som man gjentok på forsoningsdagen, og man er unntatt fra å oppfylle dem. Hvor mye kan man stole på deres lojalitet? Du kan bare stole på deres lojalitet så mye som Tyskerne stolte på den i 1916. Vi (USA) vil komme til å lide samme skjebne som Tyskland led, og for den samme årsaken.”
I min første Israel-bok nevner jeg dette med løfteavgivelse innen talmudisk jødedom – så her sier Freedman det samme som jeg skrev. Hva vil skje i den store trengsel som Bibelen profeterer skal komme over Israel? Kommer for eksempel USA, når de ser at deres jødiske innbyggere sviker nasjonen for en annen sak enn trofasthet mot USA – til å ”fjerne dem fra sin midte” én gang for alle, slik Hitler og Tyskland gjorde i siste krig, eller vil de fortsatt lukke øynene for at de lar seg overstyre av den jødiske sionist lobby i saker som gjelder Midtøsten og Israel?
Vet leseren om at det er reelle mistanker under utvikling i USA nå, over 9-11 terroren? Det er blitt oppdaget, til manges forskrekkelse at flere jødiske firmaer av forskjellige slag som hadde kontorer i ett av de to tårnene som ble rammet av flyene, ble varslet anonymt bare to-tre dager før det fant sted. Flere av de jødiske funksjonærene og lederne i Pentagon avlyste sine flyreiser kort tid i forveien for 9-11. Hvem tipset dem om angrepet….uoffisielt?
Går du inn på nettsiden som annonserer (hos CNN TV stasjonen i USA) alle de døde med navn og bilde, samt nasjonalitet – så glimrer jøder (israelske) med sitt fravær! Mens det derimot finnes personer fra over 80 land i verden som hadde kontorer og mannskaper i bygningene når de ble rammet. Det er blitt en kjent sak at Mossad agenter ofte bruker arabiske håndlangere for deres udåder…og slike kan ha blitt brukt ved flyraidene mot de to tårna i New York og mot Pentagon, og det fjerde flyet som var tiltenkt muligens en bygning i Washington. Kan de jødisk-israelske firmaene ha blitt advart av Mossad? Og: I så fall, hvorfor ble ikke alle firmaer i World Trade Center advart?
Det ble full forvirring da det viste seg at de personene som FBI arresterte etter terrorattakkene, ikke var de som de trodde. Identitetsbevisene var falske (stjålne). De fem personene meldte seg, for de bodde i Midtøsten og var der hele tiden, før under og etter raidene. De var aldri i USA, deres identitet ble stjålet og misbrukt i flyraidene. Det lukter Mossad av det, og de har antakelig brukt arabiske håndlangere som var villige til å dø ”for saken”. Det er vanskelig om ikke helt umulig å til fulle finne beviser for dette – så det vil nok aldri komme lenger enn til spekulasjon. Men avhopperen Victor Ostrovsky vet mer om Mossad, og skrev en bok om denne terror organisjasjonen, som uten skrupler utfører bombinger og drap, bare det er med og sikrer at Israel fortsatt kan besitte det stjålne landområdet i Midtøsten, der de terroriserer alle sine naboer og gjør resten av verden urolige for storkrig. (Se bokomslaget til venstre). Benjamin Netanjahu, tidligere kommandosoldat, og statsminister i Israel fra 1996 til 1999, han sa i den forbindelse: ”Det er godt for Israel at USA går til krig mot terror” – og det spekuleres nå på om han sa dette ved en glipp, og han var klar over at terroren i New York var utført av arabere i Mossads tjeneste, for å holde ”bålet” vedlike: Araberne må stadig fremstå som gale terrorister og drapsmenn, slik at Israel hele tiden får støtte fra USA til å væpne seg mot de gale muslimene/araberne. Heller ikke dette lar seg bevise, det er jo det som er gjennomgangsmelodien enten vi snakker om det gamle KGB, Mossad, MI6 eller CIA. Det er lagt et røkteppe over operasjonene som gjør det umulig å oppdage eller finne beviser. De er eksperter på dekkoperasjoner på høyeste nasjonale og internasjonale plan. Det er bare Kristus ved sitt komme som kan stoppe denne ondskapen – hans engler skal knuse alt uvesen på jorden når tusenårsriket en dag kommer. Men igjen, en tankevekker: Hvordan tror leseren at USA vil reagere dersom regjeringen oppdager og får fulle beviser på at det er ISRAEL som står bak flyraidene i 9-11? Da vil det gå sionismen og jødene i Amerika ille, det vil komme straffereaksjoner av hittil ukjente dimensjoner! Sionistene har jo mange ganger i historien bevist at de er illojale svikere og konspiratører til deres egen fordel, og ikke til fordel for den vertsnasjon de bor i. De har, slik Sakarja sier i kap. 8, 13 – blitt en forbannelse for verden. De forårsaker hele kriger, som ellers kunne vært unngått. Men var det ikke Paulus som profeterte om dem: Men deres dårskap skal bli åpenbar for alle….? (2. Tim. 3, 9). Jeg kommer tilbake til 9-11!
Mossad ble avslørt ved et tilfelle da Reagan var president. Og før dette ble Mossad avslørt for all verden, i 1955. Israelske agenter forkledd som arabere, ble grepet mens de utførte bombing av amerikanske installasjoner i Egypt. Da konspirasjonen ble avslørt, så falt den israelske regjering. Den nå helt glemte skandalen ble kjent som ”Lavon tilfellet”.
Victor Ostrovsky avslører i sin bok hvordan Mossad fikk kastet falsk skyld over på araberne for å gjøre USA sinna. De kastet falsk skyld på Libya og Gadaffi for bombingen av en tysk nattklubb som tok livet av amerikanske tjenestemenn. Denne dekkoperasjonen til Mossad var det som gjorde at Reagan svarte med å bombe i Libya, og fikk Gadaffis 4 år gamle datter drept i raidet. Frankrike nektet USA å få fly over deres territorium, for de visste om at det ikke var Libya som stod bak bombingen av nattklubben, men at det var Israel.
Med dette ville jeg bare vise at ikke bare er Israels ledere i nasjonen ofte terrorister eller drevne soldater som er i stand til å drepe andre, og har drept andre, men de driver på i det uendelige med vold, drap, og konspirasjoner for å gi andre land (arabiske helst) skylda for noe som rammer vestlige land etc, slik jeg nettopp nevnte.
Den dagen at USA finner ut hvem som virkelig stod bak flyraidene i 9-11 aksjonen – og det eventuelt viser seg at pilen peker på Israel – da vil verden med ett forandre seg, og USA vil vende seg imot Israel og smadre hele landet om de blir nødt til det. De amerikanske sionist jødene i USA som har drevet hardhudet lobbypress mot Kongress og Senat, vil måtte pakke kofferten og flykte om de ikke vil havne i fengsel og rettsprosesser. Det er ikke vanskelig å forestille seg at også det mektige USA har en smertegrense for hvilken råskap og kriminalitet som kan tillates i nasjoners hender, og eventuelt i lille desperate Israel. Med sine store kabbalistiske verdensplaner. Hvor lenge vil USA akseptere å være Israels garantist og storebror? Til Israel har rukket å terrorisere hele verden rundt 20 ganger?
Men det kan også være at det faktisk må Herrens gjenkomst til, før man får slutt på Israels ondskap. Jeg tror vel egentlig mest på dette siste! Når USA styres av et korrupt vesen med store pengemidler i omløp, kan man ikke regne med at man får bukt med uvesenet. Bare Herren klarer dette, og det skal han!
KAPITTEL 10.
SIONISMENS KVELENDE MAKTSTRUKTUR I USA
Her skal vi se litt på sionismens maktstruktur på ny, men da hvordan de er posisjonert i amerikansk styre og stell, i ….Senat og Kongress. ( Her ser du Capitol i Washington D.C.)
Det er helt rett det som Benjamin Freedman sa i sin tale i Washington i 1961, at sionistene har fullstendig kontroll over den amerikanske regjeringen – og at disse styrte USA som om de var de absolutte monarker i nasjonen. Sterke ord, men dessverre – helt sanne. Det er amerikanske jødiske sionister som trekker i alle vitale styrings-mekanismer i USA i dag: Økonomien, utenrikspolitikken, forsvarspolitikken, og diverse store konserner innen ikke bare film-TV-aviser – men i næringslivet i stort. Det hadde ikke vært noe å rope opp om, om det ikke var for at sionistene i all tid har vist seg svikefulle, egoistiske, illojale og forræderske – et gruppe jøder som ikke har annet i tankene enn at Israel skal kunne bli en verdensmakt. De kan når som helst selge ut USA, om det blir situasjonen, slik de solgte ut Tyskland i 1. verdenskrig. Og slik de angrep britene i Palestina, de som hadde gitt dem løfte om landet i Balfour-skrivet.
Det er denne totale kontrollen over USA’s pengesekk og forsvars- og utenrikspolitikk, som gjør at Amerika med dets enorme trilliongjeld blir tappet for milliarder av dollar hvert år, som går til å støtte landtyvene i Israel, og gir dem våpen til å drepe deres naboer med. Hadde USA vært uten sionistinnflytelsen, hadde antakelig Israel for lengst opphørt som selvstendig nasjon. Og det ville blitt fred i Midtøsten – om da ikke krig mellom araberne og andre folk hadde oppstått i vakuumet etter et slikt opphør.
Først noen kommentarer fra kjente historiske personer om den uheldige sionistiske innflytelsen jøder utøver på USA fra innsiden:
Henry Ford sa dette:
”Dersom, etter å ha valgt deres mann eller gruppe, lydighet ikke blir vist overfor den jødiske kontrollen, da får man raskt høre om ”skandaler” og ”etterforsking” og ”tiltak” for å få fjernet den ulydige. Vanligvis er det menn med en viss ”fortid” som oftest viser seg å bli det beste redskapet, men selv en god mann kan ofte risikere å bli viklet inn kampanjer som kompromitterer ham. Det er blitt alminnelig kjent at manipulering av valgkampanjer fra jødenes side er blitt utført så bra, at uansett hvem det er som ble valgt – fantes det allerede et ferdiglaget ”bevismateriale” som eventuelt kunne bli brukt i tilfelle de jødiske herrene trengte å diskreditere ham.”
Atlanter-flyveren Charles Lindbergh sa følgende:
”Disses største faremomenter for USA ligger i den jødiske eierstrukturen og innflytelsen gjennom filmindustrien, pressen, radiostasjonene og regjeringen.”
Thomas Moorer var Admiral under president Reagans tid, og han sa:
”Jeg har aldri sett en president – jeg bryr meg ikke om hvem det er – som står opp imot dem (israelerne). Det er bare så pussig å fastslå. De får alltid det de ønsker seg. Israelerne vet alltid hva som foregår. Hvis det amerikanske folket forstod hvilket grep disse folka har på vår regjering, ville de gjøre væpnet motstand. Våre medborgere har ingen peiling på hva det er som foregår.”
Senator William Fulbright sa i et TV program han deltok som gjest (”Møt nasjonen” på ABC):
”Israel kontrollerer det amerikanske senatet. Vi skulle vært mer opptatte av USA’s interesser.”
En kjent spaltist og tidligere presidentkandidat Patrick Buchanan sa:
”USA’s Kongress er israelsk okkupert område.”
Billy Graham, kjent evangelistisk leder i USA og Richard Nixon høres på et programopptak tale følgende med hverandre:
Graham: ”Det jødiske kvelertak på media må bli brutt, eller så går dette landet ned i kloakken.”
Nixon: ”Tror du det?”
Graham: ”Ja, Sir!”
Nixon: ”Å du store min. Det gjør jeg også. Jeg kan ikke gå ut og si det, men jeg tror på det.”
Her er noen vitale opplysninger om jødisk sionistisk kontroll i USA:
1. AIPAC, den israelske lobby organisasjonen, er den mest fryktete i Washington D.C. Og gjennom deres egen innrømmelse om dette, vet vi at i stand til å gi eller frata ”taburetten” til kongress delegater eller senatorer som ikke opptrer i henhold til deres ønsker. Majoriteten av kongress-delegater på begge partier mottar store pengedonasjoner fra AIPAC. Journalist Michael Massing som jobber for Nation Magazine, forklarer dette:
”AIPAC er regnet som den mektigste utenrikslobbyen i Washington. Dens 60000 medlemmer skyller inn millioner av dollars til hundrevis av kongress-medlemmer i begge leiere. Aviser som New York Times frykter de jødiske lobby organisasjonene også. Presset som kommer fra disse gruppene er uopphørlig.”
Med Perle som styreleder i Defense Policy Board , sionisten Paul Wolfowitz (bilde, høyre) som assisterende forsvarsminister, og sionist prisvinner Douglass Feith som assisterende styreleder i rådet, så kontrollerer den sionistiske Pentagon-banden 3 av 4 topp sivile lederstillinger for Amerikas forsvarsstyrker. Karrierejegere som Condoleeza Rice og Donald Rumsfeld (nå avgått) er enten under deres innflytelse eller har motvilje med å opponere mot deres 3. verdenskrig-drive. Perle-Wolfowitz-Feith banden representerer en fanatisk krigshissende ”regjering-innen-regjeringen”.
En israelsk journalist, Avi Shavit, som er lei seg/skamfull for den harde behandlingen som hans regjering utøver overfor palestinerne, gjorde følgende sarkastiske betraktning i Ha’aretz, en ledende israelsk nyhetsjournal:
”Vi tror med absolutt sikkerhet nå at, med Det hvite Hus og Senatet i våre hender sammen med Pentagon og New York Times, arabiske liv ikke er så viktig for oss som våre egne. Deres blod teller ikke så mye som vårt blod. We tror med absolutt sikkerhet at nå, når vi har AIPAC – den israelske lobbyen – og Edgar Bronfman og hans Anti Defamation League, virkelig har full rett til å befale 400 000 mennesker at de innen 8 timer må forlate sine hjem for godt. Og at vi har rett til å regne bomber over deres landsbyer og byer og tettsteder. At vi har retten til å drepe uten å ha noen skyld.”
Og dette bare skraper litt i overflaten på den sionistiske maktstrukturen! Med en så overveldende stor grad av innflytelse til å kontrollere det som skal skje, og deretter dekke over det – er det da noe å undre seg over at så mange amerikanske journalister og politikere er redde for bare så mye som å nevne dette emnet? Er det noe å undre seg over, at Bill Clinton ville skrape og bukke foran et jødisk publikum og si noe så avsindig som: (og han sa det virkelig) ….
” Israelerne vet at dersom irakiske eller iranske hærer krysset over Jordan, så ville jeg personlig ta et gevær, slenge meg ned i en skyttergrav, og sloss og dø.”
Disse ovennevnte to hovedområder av amerikansk politikk (Senatet og Kongressen) er det som sionistene innen administrasjonen hele tiden søker å styre og bestemme. De sitter som en svulst inne i den amerikanske politiske hjernemassen…og derfra sender signaler til USA om hva de skal gjøre.
Det som da skjer, er som vi forstår: Amerikanske jødiske sionister trekker bare i retning av Israel og denne nasjonens ve og vel, endog om dette skulle gå på bekostning av USA’s vitale interesser. I effekt så opererer sionistene som er beskrevet ovenfor, som agenter for Israel, på den måten at USA blir en permanent marionett for dem.
I den 1. og 2. verdenskrig, ble de bare stykkevis overtalt og presset inn i krigene i Europa for at jødene skulle ta over Palestina. Men i ettertid av krigene, har USA blitt permanent partner med Israel, og er den store melkekua deres, slik at milliarder av støtte-dollar kan gå til å holde Israels krigsmaskineri vedlike.
På grunn av analfabetisme i bibelforståelse blant USA’s lederskap – og også i stor grad hos de kristne trossamfunnenes ledere – har det blitt så skakkjørt at man stilltiende aksepterer at fremmede hedningefolk som aldri har hatt noen befatning med Palestina verken fra før, under eller etter romertiden, kan kreve å ta et landområde under det falske påskudd om at de er jøder som vil ”vende tilbake”.
Bare cirka 10% (noen mener færre) av innvandrerne i Israel er ekte jøder nedstammet fra patriarkene i Bibelen. De overskyggende 90% er som nevnt, fra khazarene i russiske-sentralasiatiske landskaper tett opptil russisk territorium (Kasakhstan/Ukraina – de brukte Volga og Don i handelstrafikken), som ble konvertert ved tvang til den talmudiske jødedom under kong Bulan cirka 720-730 e. Kr. De ble jaget ut av landet i kriger med muslimske folk, og kom over til Russland og siden Europa…det er disse som mest er kjent som Askenasi-linjen. De fleste av Israels ledere kommer fra disse, og har ingen genetisk tilknytning til Guds folk i Bibelen. Men fordummete, selvsikre og uvitende kristensionister sammen med USA’s overstyrte politikere tar diktat fra disse krigerske folkene, og tror på deres løgn om Palestina.
Derfor har det blitt slik at – og dette er jo nå åpenbart for flere og flere - USA opererer mest som en fast sint storebror for Israel – samtidig (og hvilken dumhet!) prøver USA tidvis å opptre som meklere i Palestina-konflikten.
Altså: De som gjør det mulig at Israel overhodet kan drive krig, og som forsyner dem med moderne våpen til å drepe arabere med, de samme tiltar seg rollen som ”fredsmeklere”. Slå den! Dette må da være verdens mest omfattende politiske hykleri? Det er helt utrolig at en person som USA’s Condoleeza Rice ikke har klarsyn nok til å se og til å avsløre denne operette-sfæren som har sneket seg inn i utenrikspolitikken.
KAPITTEL 11.
BLI MED PÅ EN 9-11 ”SPEKULASJON”, SOM ER MER ENN BARE SPEKULASJON.
Etter at også nordtårnet var satt i brann av det andre flyet, styrtet sydtårnet i bakken i en enorm støvsky – folk flyktet i panikk da den glohete støvskyen ble slynget igjennom nedre gatesystem på Manhattan. Det raste samme kl.09.55.
FBI’s etterforskere ble helt avskåret fra å kunne studere og granske åstedet, fra å se om noe mistenkelig hadde skjedd, for eksempel en utplassering av skjulte sprengladninger for at bygget skulle kollapse rett ned i bakken. Flere av FBI agentene påklaget denne bevisforspillingen, men til ingen nytte. Dette vakte oppsikt i USA både i TV og i avisene. Hvilke krefter var det som hindret FBI i å sende inn åstedsgranskere? Var det de sionistiske kreftene som styrer politisk slik jeg nevnte i forrige kapittel? Det er lov å spekulere….men dette kommer vi tilbake til straks.
På grunn av heten i brannene (cirka 2000 celsius) så gjorde dette at skyen steg fort tilværs og etter hvert bredte seg ut over midtre- og nordlige Manhattan, da det var en svak sønnavind den dagen fra sjøsiden. Bildet er tatt fra fergeleiet på Staten Island i New Jersey.
Tenk om TV-reporterne hadde funnet frem Bibelen og lest opp for seerne Paulus’ ord fra 2. Tim. 3 ? Og som lyder:
”Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider, for menneskene skal da være - - - voldsomme, umåtelige, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De (fariseer-jødene) har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft (Jesus).”
Vi skal snart se – og jeg har alt antydet dette tidligere i boken – at pilen peker mistenkelig på Mossad og deres arabiske håndlangere som de skyldige: Ulykken var iverksatt for å skape et kunstig oppglødet hat-forhold og tilhørende amerikansk folkeopinion til hevnaksjoner mellom USA og araberlandene samt Irak og Iran. Jøder i tjeneste i USA, både i World Trade Center og i Pentagon, var advart anonymt på forhånd, og derfor ingen israeler blant døde eller skadete i verken tårnkollapsene eller Pentagon krasjet. Om ikke dette er høyst mistenkelig, så vet ikke jeg hva rettsinstansene våre mener med uttrykket ”mistenkelig”. Da blir det helt meningsløst. Mossad har gjort slike operasjoner tidligere, slik jeg nevnte konkret. I 6-dagers krigen i 1967 prøvde de å drepe alle på USS Liberty, for deretter å kunne gi Egypt skylda. En atskillig mindre skala enn 9-11. Men de overlevende mannskaper kunne vitne imot Israel – for det var dagslys og det amerikanske flagget var tydelig synlig på skipet! Det var bevist at israelske styrker med vilje hadde skutt mot deres egne allierte, USA. Så hvorfor ikke gjøre dette igjen – og av de samme årsaker – for å hisse opp hat mellom USA og palestinere, irakere, iranere, saudi-arabere som Bin Laden, og andre?
Bare spekulasjon? Døm selv. Har man bare litt normalt vett, så vil man se at dette ikke bare er en naken ugrunnet spekulasjon.
Men å kunne bevise ugjerningen i 9-11 kan man bare gi opp. Det ligger et like tykt dekke over dette, som den røk vi ser på bildet over Manhattan! Bare Gud Allmektig kan skaffe beviser, når tiden hans er inne.
Og uten konkrete høyttalende bevis, tør ingen i USA – verken FBI, CIA og andre instanser tiltale Israel og deres etterretningstjeneste Mossad. Sionistene kan trygt bare forsette deres utnyttelse av USAs ressurser til eget gagn, for å holde kunstig liv i Israel med penger og våpen. Om det så skulle drive USA ned i regelrett undergang, gjennom opptøyer og annen uro over det som den jødiske lobbyen tillater seg.
ADVARSLENE SOM KOM LIKE FØR 9-11 KAN VI IKKE BARE LATE SOM OM IKKE FINNES
Dagene og timene som ledet opp til 9-11 var markert av en serie med skremmende advarsler om pågående terrorist komplotter som involverte kapring av passasjerfly. Det er verdt å nevne på dette punkt, at måneder før 9-11, hadde USA allerede informert noen av deres allierte om planer om å gå til krig i Afganistan. Den 26. juni 2001, skrev magasinet News Insight/India Reacts følgende:
”India og Iran vil legge til rette for amerikanske og russiske planer om en ”begrenset aksjon” imot Taliban. Man trodde ikke lenger at bare økonimiske sanksjoner ville knekke Afganistans fundamentalistiske regime. Indiske talsmenn sier at India og Iran skal bare utfylle rollen som ”tilrettelegger”, mens USA og Russland vil krige imot Taliban på fronten med hjelp fra to sentral-asiatiske land, Tadsjikistan og Usbekistan, for å presse Talibannnn linjene tilbake til der de stod i 1998 – 50 km fra byen Mazar-e-Sharief i nordre Afganistan. Militært angrep vil bli det siste valget, selv om det virker uunngåelig nå som FN er forvist fra Taliban kontrollerte områder.”
Historien om militære aksjoner i Afganistan var rapportert månedsvis før 9-11 i indiske og britiske blader, men var aldri rapportert om i amerikanske media (som domineres av jødiske eiere). Med de militære planene i bevegelse allerede fra juni 2001 – så var alt de trengte en ”hendelse” som kunne rettferdiggjøre et militært angrep mot Afganistan – det ville bli en ”krig mot terrorismen”.
Her er noen enkelte forhåndsadvarsler som ble oppdaget i etterdønningene av 9-11:
Avisen London Daily Telegraph meldte den 16. september 2001:
” Daily Telegraph har fått opplyst at to ledere hos Mossad, den israelske etterretningstjenesten, ble sendt til Washington i august for å advare FBI og CIA om eksistensen av en terrorcelle på omkring 200 personer, og at disse holdt på å forberede en større terroraksjon. De hadde ingen spesifikke opplysninger om hva som var under planlegging, men de knyttet dette til Osama Bin Laden og sa til amerikanske offiserer at det var sterke grunner til å mistenke irakisk engasjement.”
Her lukter det dekkoperasjon under utvikling. Hvordan kunne det være mulig for Mossad at de visste om 200 terrorister i ferd med å forberede en udåd, men kunne ikke komme opp med ett eneste navn eller spore opp en eneste av de 200? Og hvor utrolig heldig at Saddam Hussein nå plutselig var i kompaniskap med Bin Laden, til tross for det kjente faktum at de to hatet hverandre!
Avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung, en av Tysklands mest respekterte aviser, siterte tysk etterretningskilde som sa at Echelon, det elektroniske avlyttingsnettverket, hadde sendt ut til amerikanske og israelske etterretningsbyråer at selvmordsangrep i form av flykapring ble planlagt å ramme mål i USA. Echelon har rekkevidde til å overvåke all elektronisk kommunikasjon i hele verden. De bruker 120 satellitter, og systemet kan derfor suge opp enorme mengder informasjon fra den elektroniske strømmen i alle nettverk. – når de benytter nøkkelord søk for å sile ut data.
Newsweek Magazine den 24. september kunne avsløre følgende hendelse:
”For tre uker siden kom det en advarsel om at et terroristangrep var overhengende….På den 10. september, mente Newsweek, hadde en gruppe med toppfolk i Pentagon plutselig avbestilt alle reiseplaner for den 11. september, tydeligvis av sikkerhetshensyn…” Til høyre Evan Thomas, journalisten i Newsweek som skrev reportasjen.
Kunne disse toppfolkene i Pentagon ha vært ”Sionist gjengen” – Robert Perle, Douglass Feith og Paul Wolfowitz som satt i Defense Policy Board, som jeg nevnte tidligere? Da er de i såfall medskyldige i drap og terror, for de advarte ikke sine kolleger i Pentagon! Disse vil få livsvarig fengsel dersom det noen gang kan fremlegges sikre bevis. Men de slipper nok unna.
Den 27. september skrev Washington Post at to ansatte i det israelske firmaet Odigo, som også har kontorer i New York, mottok advarsler bare to timer før angrepene. Her et utdrag fra avisen:
”Ledere ved kommunikasjonsselskapet Odigo bekreftet i dag at to av deres ansatte mottok tekstmeldinger som advarte mot et angrep på World Trade Center to timer før terroristene krasjet flyene inn i New Yorks landemerker.”
Like etter angrepene, fortalte de to ansatte om meldingene til firmaledelsen. Israelsk sikkerhetspoliti ble kontaktet og FBI ble informert. Intet har blitt hørt om denne hendelsen siden. Jeg tror man trygt kan si at ”Islamske terrorister” ikke ville hensynsfullt ha advart via email til noen enkelte tilfeldige israelske kontor fullmektiger.
Da jødisk-styrte amerikanske TV-media begynte å pumpe ut ”avsløringer” om Osama Bin Laden og at denne stod bak 9-11 – sa Bin Laden dette som tilsvar:
”Jeg var ikke innblandet i angrepene den 11. september i USA, heller ikke visste jeg om noen slike angrep. Det finnes en ”regjering-innen-regjeringen” i USA. De Forente Stater skulle prøvd å spore opp inntrengerne innen deres egne rekker; til folk som ønsker å gjøre inneværende århundre et århundre med konflikt mellom Islam og kristendom. Denne hemmelige regjeringen burde vært forhørt om hvem det var som utførte angrepene….Det amerikanske systemet er under total kontroll av de folkene hvis første prioritet er Israel, ikke USA.” Til dags dato har det eneste lille bevismateriale som er avdekket imot Bin Laden (bilde, venstre) en høyst mistenkelig amatørvideo med elendig lyd, som det sionistdominerte Pentagon bare hadde ”snublet over” der det lå ”slengt rundt” et sted i Afganistan. Enda det ikke er noen beviser, verken gjennom indisier eller faktiske, som knytter Al Quaida ”terrorist nettverk” til disse terrorhandlingene i USA, så finnes det derimot et fjell av både indisielle og faktiske beviser som peker mot sionist mafian via deres terrororgan Mossad og deres håndlangere fra arabiske land. De ønsker et glødende hat-forhold mellom USA og araberlandene for at Israel skal få ikke bare permanent støtte militært og økonomisk, men gjerne også få støtten økt. Israel er en forbannelse i verden! Helt i tråd med Sakarja 8, 13. Men kristensionistene bruker viskelær på de ordene. Jeg nevnte litt om identitetstyveri av arabere, som gjennom dette hadde blitt kastet ufortjent skyld på. Det viste seg at 7 av de 19 arresterte ”kaprerne” var i live og hadde det bra, - de hadde bare vært ofre for identitetstyveri. Noen av dem hadde fått sine pass stjålet. De ble alle intervjuet av flere nyhetskanaler inkludert Telegraph of england. Her er et utdrag av David Harrisons Telegraph artikkel, med tittel: ”Avslørt: Mennene med de stjålne identiteter”:
”Deres navn ble slått opp over hele verden som selvmords-flykaprere som hadde dødd i oppdraget da de angrep Amerika. Men i går fortalte fire uskyldige menn om hvordan deres pass hadde blitt stjålet. Mennene, samtlige fra Saudi-Arabia, fortalte om deres sjokkopplevelser da de feilaktig ble navngitt av FBI som selvmordsterrorister. Ingen av dem hadde vært i USA den dagen, den 11. september og alle er i live i deres hjemland.
Telegraph fikk det første intervjuet med disse menn etter de fikk vite om at de var på FBIs liste av kaprere som hadde dødd i flykrasjene i New York, Washington og Pennsynvania… Alle fire sa at de var helt oppbrakte over å ha blitt identifisert som terrorister. En av dem hadde aldri vært i Amerika og en annen er en flykaptein i Saudi-Arabia som var på treningskurs i Tunisia den 11. september. Saudi Airlines fortalte at de vurderte søksmål mot FBI for den alvorlige skade som var påført deres renommé og pilotens gode rykte.”
Denne nyheten om identitetstyveriene kom også på BBC TV og ABC, og FBI benekter ingen av disse fakta om feiltakelsene, og det er fordi opplysningene er lett å få bekreftet.
Hva blir det neste trekket fra den terroriserende sionismen, som har terrorisert oss fra 1. verdenskrig og gjennom 2. verdenskrig, og mange krigshandlinger i Midtøsten, opp til angrepet mot USA i 9-11, og senest Libanon sommeren 2006 som var ufordekt krig. Hva blir neste trekket, dersom sionistene føler at temperaturen er dalende og hatet mot araberverden avtar? For å holde fasaden oppe, er de tvunget til å finne på ”vedlikeholdstiltak” for å holde araberhatet oppe hos USA, men også hos andre nasjoner. Det kan komme et nytt attakk som vil prøve å skru opp hat-nivået igjen mot et Midtøsten land. Blir det USA mot Iran? Les hva Åpenbaringsboken sier om Skjøgen Israel, i 17, 2 og 5 – den babylonske talmudiske jødedommen, sionismen:
”Med henne har jordens konger(statslederne i USA og andre land) drevet hor. De som bor på jorden har blitt drukne av hennes horelivs vin. - - På hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden.”
| ||||
| Utskriftsvennlig format | ||||
|
