Av Jan Lilleby

‘La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.’ Kol. 3,2.

Hvilke tanker er det som råder i vårt sinn hva gjelder menighetens frelseshåp, himmelen der oppe hvor Kristus nå sitter ved Guds side i makt og velde?

Noen vil kanskje si: «Ja, men…det står jo så lite om himmelen og hva som er der, og hvordan det er der – så man kan ikke forvente å ha så mange ideer om denne framtidige tilværelse!»

Og man kan selvsagt forstå slike reaksjoner. Allikevel sier Bibelen at vi skal ha vårt sinn innrettet/vendt mot det som er der oppe. Vi kan ikke komme utenom det.

Så i den anledning ønsker jeg å ta en sightseeing over og gjennom de vyer som da gjør seg gjeldende. For sannelig, vi kommer ikke til ende med himmelens storhet, Guds godhet i Kristus og det som venter der oppe, der framme.

Ingen mennesker i vår tid har sett (bokstavelig talt) himmelen.

Vi må tilbake til vår apostel Paulus’ skriv og uttalelser for å finne en som fikk se noe av himmelen…og, sier han selv, han hørte ord som det ikke var ham tillatt å framføre. Gud ba ham å tie om det.

Så det er faktisk bare Bibelen som kan gi oss en anelse om hva himmelen er, hva vi skal gjøre der og hele konseptet ved å være evig i live i det himmelske. For det må jo være godt for noe, ikke sant? Himmelen er altså noe mer enn bare et feriehjem for frelste mennesker. Det er en tilværelse fylt av mening og som har en hensikt utover at man bare er frelst som sådan.

Bibelen har alt gitt oss en pekepinn: Man er frelst bl.a. for å tjene andre. Det er altså ikke gitt i Bibelen at å være frelst skal være en egotilværelse for ‘Jeg Jegesen’ – nei, vi vil være i tett samarbeide og tjeneste med Kristus selv, og ta ordre og oppgaver fra ham i det evige himmelske.

Ef. 1, 17-23 er vel program-erklæringen for vår framtid, framfor noen erklæring i Det nye Testamente. Hør bare:

«Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, 18: og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, 19: og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. 20:Det var denne (kraft) han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21: over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22: Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten, 23: som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.»

Bibelen antyder ikke minst at å være oppe i det himmelske, er et liv som er likt det Guds engler har! Og som nettopp sitert fra Paulus, det er Guds vilje at vi må kunne FORSTÅ hvilket håp vi er kalt til. Altså, hva håpet innebærer og hva som skal finne sted der framme og der oppe! Det er riktig at bare nåden frelser oss. Men i nåden ønsker Herren at vi tar til oss rett kunnskap, og himmelen er en av disse ting vi bør ha med i vårt kunnskapsarkiv.

Mark. 12, 25 – der Jesus kommer med en generell og ikke minst tidløs avklaring på det som gjelder for oss troende i forhold til himmelen der oppe hos Gud:

«For når de står opp fra de døde, verken tar de til ekte eller blir gitt til ekte, men de er som englene i himmelen.»

Men selv om Jesus her avklarer (i disputten mellom fariseerne som trodde på oppstandelsen, og saddukeerne som ikke trodde på dette) – at i det himmelske er man ikke lenger i noen jordisk status hva gjelder våre liv eller våre legemer, – så begynner han ikke å utmale hva vi skal gjøre der, hvordan livet – eller hverdagen – ser ut i himmelen, hvordan omgivelser og natur osv. er anlagt. Og heller ikke resten av Bibelen gir oss noen inngående beskrivelser. Det er overlatt til vår fantasi mer eller mindre. Men vi kan bedre litt på dette ved å søke i Bibelen for der å finne visse nøkkelpunkter.

Bare dette uttrykket fra Jesus (og som gjelder alle tidsaldre og husholdninger) plasserer oss i en overnaturlig og overjordisk himmelsk sammenheng og status, både fysisk og åndelig: Vi blir lik englene. Vi får legemer av himmelsk karakter, uslitelige, evige, all-dimensjonale, og utrustet med en utrolig kraft – idet vi vel og merke hele tiden er underlagt Kristi styre og autoritet.

Bibelen viser at Kristus er over englene, det er han som gir dem ordre og ikke omvendt (Heb. 1, 4).

Engler er ikke bare henvist til himmelen, men Bibelen viser at engler kan vise seg og virke her på jord, såfremt det behager Herren. Det vil ta for mye plass å skulle nevne alle de tilfeller der engler trer inn og hjelper mennesker som tror på Herren.

Paulus lærer at engler er satt til tjeneste for å hjelpe til rette de som tror på Kristus. Det vil si, han lærte dette i forbindelse med den perioden han tjente med å tilby Israel Den nye Pakt i Jesu blod. Og vi ser jo og fra Apostelgjerningene hvordan det artet seg med engler fra himmelen i tjeneste for de troende i den perioden: Peter ble befridd fra fengsel, lenker falt av ham og fengselsdører åpnet seg og han ble ført fram til Marias hus der de holdt bønn. Peters plutselige oppmøte utenfor deres dør midt i bønnesamlingen, forfjamset henne (tjenestepiken Rode) så mye at hun glemte å åpne og be ham inn, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor! Apg. 12, 5-11.

Engler opererer i en dimensjon som vi mennesker bare til tider har fått et lite glimt av.

På uforklarlig vis, og helt uvitenskapelig i metodikk – så faller de tunge jernlenkene av Peters hender, fengselsdøren åpner seg uten at nøkler er i bruk…og….enda bedre: Ingen av de tungt bevæpnete romerske vaktene merket hva som foregikk! Englene synes å ikke ha noen begrensninger på hva som er mulig idet de er sendt i tjeneste for Gud og hans troende forsamling.

Og her, kjære med troende, kan jeg bare si at dette er det som må utgjøre et foreløpig hovedpunkt for oss og den framtidige himmel-tilværelse: Vi vil være i tjeneste – både i himmelen og tidvis på jorden, og i kompaniskap med Herrens øvrige engler i de himmelske gjøremål, og i en slik overnaturlig kraft at det nesten ikke er noen mulighet til å finne noen rasjonell forklaring for oss i tiden nå. Vi må bare tro Bibelen på dens ord.

Det finnes en mengde bøker utgitt om både himmel, helvete og evighet, der forskjellige forfattere påstår å ha vært der og med selvsyn opplevd hvordan dette arter seg. Vel, disse forfatterne lyver. Om det er i god tro eller ikke, vet jeg intet om. Men ingen mennesker er av Gud gitt å kunne reise Tur-Retur himmel eller helvete (helvete finnes ikke!) for deretter å gi detaljerte beskrivelser av stedene. Det er nok okkulte krefter som trekker mennesker disponert for slikt, inn i visjoner og transer som er helt ubibelske.

Gud har faktisk bevisst holdt unna, i sitt ord Bibelen, enhver tanke om hvordan det er i himmelen rent samfunnsmessig, geografisk, topografisk, biologisk etc. – rett og slett fordi at dersom vi fikk stort innsyn om disse evige forhold, så ville vi oppleve at å være her nede på jorden i våre strevsomme liv, ville være uutholdelig og smertsomt. Vi ville utvilsomt synes at livet her nede var et åk og en sølegrøft sammenliknet med himmelens overordentlige herligheter og livsforhold! Gud vil spare oss for slike grusomme påkjenninger, og derfor ba han også Paulus om å holde munn etter at apostelen fikk se det himmelske. Selv sier Paulus, at han ikke visste hvorvidt han var i eller utenfor sitt legeme i det himmelske. Han bare visste at han hadde talt med og sett Kristus i herlighet.

Så altså, vår framtid er blant annet at vi gjøres lik englene…vi får himmelske legemer…noe som i hht. Bibelen innebærer at man vil være i stand til å ferdes både i himmelen og på jorden i den tjeneste som vi skal ha i evigheten.

Jeg er personlig overbevist om at vi ikke mister våre egne personligheter…altså vårt eget ‘Jeg’ – vi vil vite hvor vi kom fra, jorden og livet her nede, alle vennene og alle opplevelser vi hadde her på jord, alt vi bærer med oss i vår hukommelse…men vi får et himmelsk legeme som er innrettet slik at det takler flere dimensjoner enn bare det regulære jordiske. Og vi blir uten svakheter, sykdom, smerter, tap og savn og alt som forbindes med jordisk strev og møye.

Jesus etter oppstandelsen kunne plutselig bare stå i rommet hos disiplene, ingen dør åpnet seg, men han nærmest ‘gikk igjennom veggen’ ubemerket, hilste dem og sa ‘Fred være med dere’.

Og allikevel forklarte han dem at han ikke var ånd, men han spiste sammen med dem, han lot tvileren Tomas stikke sin finger inn i sårmerkene i kroppen slik at de skulle skjønne at han var en fysisk person. Akkurat slik vi ser med englene i Bibelen. De kunne spise, de kunne komme og bo hos en troende familie (tenk på Lot i Sodoma, og englene som overnattet hos ham.)

Ja faktisk, engler kan også åpenbare seg i menneskers drømmer….og advare eller trøste dem. Tenkt på Josef og uroen han opplevde i forholdet med Maria og at hun var gravid uten at Josef var inne i bildet på naturlig vis. Og da disse vismennene fra Østen ble forsøkt brukt av den onde Herodes for å lede ham til Jesus-barnet…for å drepe ham…så varslet engler dem om å flykte og komme seg ut av landet uten at Herodes merket det.

Jesus sa, om sin framtidige rolle på jorden der han skal sitte i Jerusalem og tempelet der og styre Israel (og verden gjennom det) – at menneskene skal se Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen. Joh. 1, 52.

Vil frelste kristne som oss, etter å ha blitt tatt inn i det himmelske og blitt gjort lik englene, bli å finne blant disse englene som viser seg over Jesu tron sted i Jerusalem – for hele verden å se?

Jeg tror nok at det vil være en del av tjenesten som frelst i det himmelske. Bibelen gir dekning for at man i et slikt engle-liv vil kunne opptre både i himmelen og på jorden. Dette bestemmes selvsagt av Gud og Kristus, som vi tjener. Vi tjener jo allerede nå Kristus, og slik blir det til evig tid.

Engler i Bibelen har ingen ensporet tilværelse eller tjeneste. Engler kunne brukes til å befordre straff fra Gud over ugudelighet og grovsynd (synd begått med rått overlegg, som f.eks. de homoseksuelle voldtektsutøverne i Sodoma – Bibelens store skrekk eksempel) – eller de kunne befordre velsignelser og hjelp, slik som i tilfellet med Peter og fengselet, noe også Paulus og Silas opplevde i Filippi, der dører i fengselet spratt opp og lenker falt av mens de sang lovsanger til Gud (Apg. 16, 23-27).

Jeg oppfordrer bibelleseren til selv å ta opp dette og finne ut av det…Paulus skrev jo at vi skal ha våre sinn innrettet og vår oppmerksomhet opptatt med det som er der oppe, himmelen, og IKKE det som er her nede. Han mente ikke at vi skulle bli livsfjerne og fornekte nuets kvaler og stress. Men midt i hverdagsproblematikken og de mange diverse utfordringer vi møter som mennesker i tiden, kan vi la oss prege av å være troende kristne med et himmelsk mål.

Himmelen vil ikke være et pensjonistliv eller noe feriested som sådan.

Allikevel er det en guddommelig fullkommenhet ved det, som ikke lar seg forklare med menneskelige bilder eller ord.

Vi blir ikke, i overgangen til det himmelske liv der oppe, fratatt noe. Nei vi blir gitt noe, og får tillagt en overnaturlig herlighet med Kristus som overgår all forstand og alle menneskelige mål.

Jeg vet ikke om det er hundre prosent riktig, men en bibellærer sa det slik: Satan dro med seg i fallet en tredjedel av Guds engler (dette er et stort antall, umulig å fastslå) og verken Satan eller de falne engler som fulgte ham kan gjenopprettes og bli Guds venner igjen. De er ute for alltid.

Derfor er menigheten, vi troende kristne som tror på Jesus Kristus – gitt å få fylle opp det vakuum som ble igjen etter at disse falne engler ble ekskludert. En artig tanke, og slettes ikke usannsynlig.

La oss se med begeistring og entusiasme fram og opp til Kristus der oppe i det himmelske, og til den dag da vi skal åpenbares med Kristus i det himmelske! (Kol. 3, 1-4).

Jan Lilleby

Bibelen er en skriftsamling oppsamlet gjennom århundrer, ja millennier. Og den er derfor naturlig adressert til flere grupper troende, avhengig av hvilken ‘Administrasjon’ (tidshusholdning) Gud Allmektig styrte menneskehetens frelse ut i fra.

Man kan altså ikke bare lese Bibelen tvert, og håpe på at det en leser i ethvert kapittel og vers skulle gjelde for en selv. Vi er tvunget til å lese det i lys av hvilken tidshusholdning og i lys av hvilken gruppe troende som til enhver tid omtales.

Hoffmannen fra Etiopia som ble hjulpet av Filip da han var på vei tilbake til Etiopia, og satt og leste i Jesajas bok, er et slående eksempel. Filip, som hørte hoffmannens høytlesing, kom kanskje med Bibelens klart viktigste spørsmål:

«Skjønner du det du leser?» (Apg. 8, 30).

Med andre ord – Bibelen er ikke en bok som har noen egen røst som forklarer innholdet for leseren. Bare slike som før leseren har nøye studert og satt seg inn i bibelsystematikken og bibellogikken, vil være rustet til å forklare innholdet for andre på en forsvarlig måte. I vår tidshusholdning, den med menigheten ut i fra Paulus’ åpenbaring i Ef. 3, 1-9 (ang. hemmeligheten), er det ikke gitt at en kan forvente – lik Daniel og Johannes – at Guds engler skal besøke en og legge ut Bibelen for en. Nei, den tiden som vi nå har med den frie nådefrelsen ved tro på Kristus, er slik at Gud allerede har avsluttet sitt ord ved apostelen Paulus, og at ingen ny åpenbaring gis i tiden som nå gjelder (Kol. 1, 25-26). Derfor skal nå Guds Ord forklares av mennesker for mennesker, slik det er gitt i 2. Tim. 2, 2:

«Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre.»

Vel, dermed er det nok også fare for at Bibelen kan bli feil forklart, og man kommer i skade for å levere falsk lære i ren uvitenhet og i mangel av riktig bibelsystematikk og logikk. Dette har jo også dessverre skjedd opp gjennom århundrene. Troende i mangel av forståelse av Bibelen som helhet, kommer i skade for å lære fram teser og læremessige konstruksjoner som ikke kan forsvares.

Pastoralbrevene til Paulus gir oss for eksempel den mal at vi ikke kan ha toleranse mot bibellære som ikke er rett. Og allikevel og til tross for dette, finner vi at det finnes kristne som holder seg til økumenikk, og mener at lære ikke er så nøye. Men Paulus skriver at en skal irettesette, korrigere – ja til og med refse i tillegg til å tilrettevise (peke på rett løsning) – selv om Paulus også satte oss et forbilde om å gi formaning og ren oppbyggelse og trøst. Men vi kan ikke luke bort dette med å ‘stå på læren’. Dette blir summen av pastoralbrevene i denne sammenhengen.

Dette skrivet vil omtale i en korrektiv form de forskjellige evangelieformene som møter oss i Det nye Testamente. Det er i hovedsak tre slike distinkte evangelier, og vi finner at en innen kristenheten, helt siden kirkefedrenes tid i etterkant av apostlene, blander sammen særlig to av disse evangelieformene.

De tre evangelietypene i NT har bare to typer som fungerer lovlig i vår tid.

Det ene er det som mange kaller ‘Det generelle Evangelium’ også av enkelte kalt for ‘Skaper evangeliet’ basert på Rom. 2, 14-16. Det andre evangelium som gir verden frelse ved tro, er det som ble gitt oss ved Guds åpenbaring til Paulus, og som han kalte for ‘Evangeliet om Kristi uransakelige rikdom’ (Ef. 3, 8-9). Først gir jeg en enkel omtale av dem, og deretter tar jeg en nøyere gjennomgang.

DET GENERELLE EVANGELIUM / SKAPER EVANGELIET.

Dette viser til Paulus’ belæring om den uvitende hedning, en klassifisering og definering av alle mennesker på jord som i deres egenskap av total uvitenhet om Gud, Jesus, Den Hellige Ånd, Bibelens historier og evangelier for øvrig, ikke kan stå ansvarlige. Gud holder bare den ansvarlig til fortapelse som har avvist hans Ord eller han som person. I tilfelle med Det generelle Evangelium/Skaper evangeliet, så gjelder det selvsagt Gud som person – ofte oppfattet av uvitende hedninger som ‘Rettferdigheten’ (Apg. 28, 4) eller bare ‘En ukjent Gud’ (Apg. 17, 23) og som ble dyrket av atenere slik det sistnevnte bibelverset angir.

I dette evangelium finner vi bare den søkende som famler uten å vite annet enn at han søker etter han som har skapt alt. Personlig foretrekker jeg derfor å kalle det for ‘Skaper evangeliet’ – man har latt seg imponere av skaperverket, og leter derfor etter han som står bak dette enorme verket. Paulus skrev:

«For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning.» (Rom. 1, 20).

Rom. 2, 14-16 peker ut skaper-evangeliets betingelser:

«For når hedninger, som ikke har loven (Mose lov), av naturen gjør det loven byder, da er disse seg selv en lov. 15: De viser (ved gjerninger) at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem – 16: på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium ved Jesus Kristus.»

Altså, de skal bedømmes ut fra hva gjelder Guds Sønn, Jesus, og hans verk – selv om disse undertiden ikke kjenner til verken Gud eller hans Sønn. De forsvares hvis de har god samvittighet!

Apostelen viser oss også i Apg. 14, 15-17 Guds sinnelag og barmhjertighet med slike som ikke kjenner Gud. Han forklarer for Zevs dyrkerne i Lystra at Gud som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, hadde latt hedninger vandre sine egne veier (mens Israel vandret på Herrens veier), men dette til tross: Gud gjorde godt mot dem og viste stor omsorg selv om de altså ikke hadde blitt gjort kjent med Gud slik vi lærer at Israel ble. Altså, mennesker til enhver tid – når de ikke har fått høre om Gud og Kristus, dømmes av deres samvittighet, i det de går fortapt om den er dårlig, eller blir frelst hvis den er god. Dermed lærer vi at mennesket umulig kan gå fortapt for frelsen av bare ren uvitenhet. Dette understreker hvor barmhjertig Gud er i sin natur. Han jakter altså ikke på syndere, så han kunne dømme dem fortapt.

Av dette kan vi se at mennesker under Mose lov, Israel den gang, og disse som faller under kategori ‘Uvitende hedninger’ – begge må/måtte vise deres stilling innfor Gud gjennom gjerninger. Og selv om vi fikk Paulus’ nådeevangelium med fri frelse ved tro, så må vår tids helt uvitende menneskegrupper vise sin oppriktige søken etter Gud ved gjerninger, mere enn tro! Slik er det bare. Der Bibelen ikke har noen egen talende røst, der kommer Skaper-evangeliet inn, og gjennom prakten i skaperverket taler han til den uvitende om seg selv….riktignok som ukjent for disse, men det er allikevel Gud som taler.

Dette såkalte ‘Skaper-evangeliet’ er ikke noe vi skal systematisk forkynne i møte med folk. Det forkynner egentlig seg selv for de det måtte gjelde. Selv om mange liker å peke på skaperverket sammen med dette at man også forkynner Paulus’ nådeevangelium om Kristus, så er det det sistnevnte som må gå foran. Vi skal forkynne det som først ble betrodd Paulus for oss, ‘Evangeliet om Kristi uransakelige rikdom’. Det ble gjort effektivt etter Apostelgjerningenes tid, cirka år 62 e. Kr. – se Apg. 28, 25-28 hvor vi finner at Israel falt fra Gud og Paulus av den grunn leser dem dommen fra Jes. 6. De falt fra Gud som nasjon i vantro.

EVANGELIET OM KONGERIKET LOVT FEDRENE.

Dette evangelium er det evangelium som inneholdt «Det Gud hadde lovt jødenes forfedre» (Apg. 13, 32), løfte om et kongerike på jord med deres profeterte Messias-konge, Jesus Kristus. Det er dette evangelium vi leser om i Matteus, Markus, Lukas, Johannes og i Apostelgjerningene, samt i alle brever skrevet i det tidsrom som sistnevnte forteller fra, år 32 til 62 e. Kr.

Denne tidsperioden på totalt drøyt 33 år var det bare Israel som ble tilbudt dette evangelium. Det var lovt fedrene (Abraham, Isak og Jakob og de stamfedre som fulgte) – og hedninger i verden var ikke med i disse løfter. Bare de få proselytter kunne ta del i det sammen med Israel. Vi vanlige rå hedninger hadde intet slikt tilbud regulært – nei, vi var utestengte slik Ef. 2, 12 lærer:

«Kom i hu at dere (hedninger, unntatt proselytter) på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten (Israels) håp og uten (Israels) Gud i verden.»

Paktene som Paulus her henviser til, var Sinai-pakten med Mose lov, samt Den nye Pakt i Jesu blod for Israel. Det var satt opp (av Gud ved loven) et gjerde, en skillevegg, som av Paulus kaltes ‘Fiendskapet’ mellom jøde og hedning slik vi ser i Ef. 2, 15. Men ved nådeevangeliets komme, ble denne berømmelige skillevegg revet ned, og troende i alle etniske grupper har nå fri adgang og man har ikke lenger Israel som en nasjon ‘Satt over folkeslagene’ (J.fr. 2. Mos. 19, 5-6).

Men i tiden beskrevet i Apostelgjerningene ble bare ‘Evangeliet om løftet gitt Israels fedre’ – Den nye Pakt – forkynt for Israel og deres proselytter, slik som Apg. 13, 32 angir. Peter talte til Israel innen landets naturlige grenser, mens Paulus siden ble sendt ut utenfor Israel i provinsene, til jødene i Romerriket (Gal. 2, 7-8).
Ideen om at Den nye Pakt mellom Gud og Israel, i Jesu offerblod (Luk. 22, 20) skulle være for andre enn Israel, er helt og fullt falsk. Den nye Pakt ble bare tilbudt Israel og proselytter i den periode på tretti år som framgår av Apostelgjerningene. Hebr. 8 og 9 kapitler bekrefter dette – der Paulus tar utgangspunkt i Jer. 31, 31 – om Guds løfte om en ny pakt som skulle erstatte/oppjustere den med Mose lov som blir stemplet av apostelen som dårlig og mangelfull. Hebr. 9, 15 sier klart at denne nye pakten i Jesu blod bare ble gitt for de som først hadde vært under den forrige. Den saken er udiskutabel.

Teologene i alle århundrer, både de i katolisismen samt de i lutherdommen og alle øvrige grupper i kristenheten, har tatt grundig feil i dette spørsmål. Det er også derfor at en i lesing av Bibelen generelt, finner svært så mange grove feil i dens oversettelse – feil som avspeiler at de ikke har forstått å skille disse tre evangelietypene fra hverandre, men blandet det hele sammen til en åndelig lapskaus – helt ubibelsk.

Det er slik blanding av Det nye Testamentes evangelietyper som er blitt ‘Alle sekters Mor’. Man har ikke maktet å etterkomme Paulus’ nye evangelie-åpenbaring som kunngjøres fra og med (i bibelhistorisk tid) Efeserbrevet skrevet i år 62 e. Kr. like etter det fall som Israel opplevde og som vi leser om i Apg. 28, 25-28 – nasjonen ville ikke omvende seg (v. 27) slik at Herren kunne lege landet. Paulus var den som uttalte denne dommen fra Jes. 6 mot jødedommens vantro. Jesus brukte også i sin jordiske tjeneste det samme kapittel 6 til å refse de vantro jøder.

Hele Det nye Testamente, unntatt Paulus’ tre epistler til menighetens tid, er fortellingen om hvordan Den nye Pakt i Jesu blod ble tilbudt Israel for aksept, slik at løftet om et kongerike i Israel kunne bli virkeliggjort.

De epistlene er: Efeserne, Kolosserne, og Filemon.

Disse er de eneste skrifter i Bibelen der vi ikke finner noe tilbud til Israel om det lovte kongeriket på jord, eller lære om Den nye Pakt til dem. I de tre nevnte epistlene læres kun om den frie nådefrelsen ved tro på Kristus, basert på hva Gud åpenbarte Paulus i det han kalte for ‘Hemmeligheten’ Ef. 3, 1-9.

Til kontrast, ‘Skaper evangeliet’ slik selve skaperverket utgjør forkynnelsen av, trenger ikke noen menneskelig røst. Men de to andre evangelietypene i NT trenger det. Guds kongerike tilbudt Israel i tiden med apostlene, hadde sin tid og gjaldt bare for Israel, og apostlene gav stemme til dette evangeliet og Israel takket dessverre nei. Ved Israels fall, åpenbarte så Gud et nytt – tredje – evangelium: Evangeliet om Kristi uransakelige rikdom – altså det vi kaller den frie nådefrelsen og som har himmelen der oppe hos Kristus som håp, ikke jorden her nede (Kol. 3, 1-4).

EVANGELIET OM KRISTI URANSAKELIGE RIKDOM.

Dette er det evangelium som gjelder i vår tid. Det har intet å gjøre med det som ble forkynt i tiden vi leser om i Apostelgjerningene (år 32 til 62 e. Kr.), men ble gitt Paulus ved at Kristus åpenbarte seg for ham og gav ham å organisere en ny tidshusholdning: Husholdningen med Guds frie nådefrelse.

Ef. 3, 1-9 er selve proklamasjonen av denne nye frelses æra:

«Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger – 2: så sant dere har hørt om husholdningen med den Guds nåde som er meg gitt for dere. 3: Ved åpenbaring har han kunngjort for meg hemmeligheten, slik jeg ovenfor (kap. 1 og 2) har skrevet med få ord. 4: Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet. 5: Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: 6. At hedningene er blitt medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet. 7: For dette evangelium er jeg (nå, ikke før) blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft. 8: Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, 9: Og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med denne hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus.»

Så vil jeg ta for meg de to talte evangelietypene, det om kongeriket og det om den frie nåden, og forklare dem i en mer detaljert og logisk sammenheng. alt.

Slik de forefinnes i Det nye Testamente og hvordan det har seg med disse – nemlig at vi ikke må falle i den tabben å blande disse sammen. Sammenblanding vil gi forvirring og uvisshet i hva som gjelder menigheten, og hva som gjelder Israel. Disse to størrelser må holdes atskilt, slik og Skriften gjør med dem.

EVANGELIET OM LØFTET GITT TIL ISRAELS
FORFEDRE OM KONGERIKET I ISRAEL

Nærmere forklaring og redegjørelse.
Kongerikets evangelium – Den nye Pakt til Israel, finnes i de følgende bibeldelene:

Matteus, Markus, Lukas og Johannes evangelier.
Apostelgjerningene.
Romerbrevet, Korinterbrevene, Galaterbrevet,
Tessalonikerbrevene, Filipperbrevet, 1. og 2. Timoteus,
Titusbrevet, Hebreerbrevet, Jakobs brev, 1. og 2. Peters brev,
1., 2. og 3. Johannes brev, Judas brev og Åpenbaringen.

I disse skriftene finner vi bare Jesus og apostlenes tilbud til Israel om å få det lovte Guds Kongerike etablert i landet, ved at alle jødene først skulle omvende seg og ta vanndåpen (Apg. 2, 38).

Peter og de elleve ble befalt å gå til Israels land innen dets grenser, men siden kalte Herren en ny apostel, Paulus, som ble sendt til jødene utenfor Israels land (Gal. 2, 7-8). Det er også tydelig i Apostelgjerningene at disse to leder-apostlene fikk i oppdrag å tilby kongerikets opprettelse for Israel, og de har derfor blitt hovedpersoner i Apostelgjerningene. Lukas skrev denne bibeldelen for å nedtegne hvordan forkynnelsen av Den nye Pakt i Jesu blod forløp, fra år 32 fram til 62 da vi finner Paulus i Rom i sin ankesak innfor Nero.

Tilbudet om kongeriket var en privatsak mellom Kristus og Israel – og hedninger i denne tiden kunne bare finnes som en liten minoritet hos dem, kalt proselytter. Paulus kalte dem bare for grekere. Både de få med Peters besøk i Kornelius’ hus (Apg. 10ff) og siden disse som Paulus møtte på sine reiser (Rom. 11, 11) var kun proselytter og ble brukt bare i begrenset omfang. De hos Paulus kunne bare blitt tatt inn dersom en vantro jøde først var avkuttet fra Israel ved sin vantro. Bare Paulus brukte proselyttene som et brekkjern, for å få jødene omvendt.

Vi ser av læreinnholdet i de opplistete skriftene, at det kun er snakk om Israels omvendelse slik at de ved dette kunne få Kongeriket ved Jesu snare immanente komme i aposteltiden. Men Gud brøt med Israel helt, slik vi ser i Apg. 28, 25-28. De ville ikke omvende seg, og dermed var deres nasjonale fall et faktum.

Vokabularet til de to lederapostlene Peter og Paulus, er helt tydelig på det faktum at de begge bare adresserte Israel ved å tilby ‘Evangeliet om løftet gitt til Israels fedre om kongeriket i Israel’:

Peter i Apg. 2, 36: «Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet.»

Paulus i Apg. 13, 16-17: «Israelittiske menn og dere (proselytter) som frykter Gud! 17: Israels Gud, dette folks Gud, utvalgte våre fedre…»

Paulus i Apg. 13, 32 – om hvilket evangelium han forkynte: «Og vi forkynner dere evangeliet om det løfte som ble gitt til fedrene…».

Altså, evangeliet om det lovte Kongeriket i Israel, dithen at Gud skulle sende Jesus tilbake så snart Israel hadde omvendt seg og tatt vanndåpen.

For deg som eventuelt ønsker mer detaljert forklaring av disse bibelfakta, så kan du laste ned gratis min bok «Paulus – den eneste apostel Gud sendte til oss hedninger». Du finner den kategorisert i venstre marg her på nettsiden.

Men hele denne virksomheten med apostlenes tilbud til Israel om det lovte kongeriket, opphørte i år 62 ved Israels fall slik vi leste i Apg. 28.

Da ble Paulus gitt oppgaven å komme til hele verden med et nytt evangelium.

EVANGELIET OM KRISTI URANSAKELIGE RIKDOM

Nærmere forklaring og redegjørelse.
Guds frie nådeevangelium – en gave til verden,
finnes i de følgende bibelskriftene:

Efeserbrevet
Kolosserbrevet
Filemon (ikke troslære)

Endelig er vi kommet til det evangelium som gjelder for den tiden som nå er, tiden med menigheten, Kristi legeme, også kalt ‘Ett nytt menneske’ (Ef. 2, 15).

Det unike med vår tidshusholdning, er at vi finner Gud som en som nå handler med alle Kristus-troende på lik linje, og vi finner derfor ingen prioritering av jødedommen slik det var i tiden med Apostelgjerningene, år 32 til 62. Som nevnt, Israel falt fra Gud slik vi lærer av Apg. 28, 25-28…de ville ikke omvende seg (v. 27) slik at Herren kunne lege landet fra dets frafall.

Guds krav til Israel var at de alle skulle omvende seg – og det var siste sjanse for dem da Paulus var i Rom og møtte lederne for de elleve synagogene der, og han måtte tilslutt sitere dem dommen fra Jes. 6 om den vantro og blindhet de hadde latt seg gripe av. Og dermed brøt Gud helt med Israel og de falt ifra ham og ble sendt inn i den ødeleggelsen som var profetert over den ulydige nasjonen.

I hele perioden med Apostelgjerningene fra år 32 til 62 var det alltid ‘Jøde først, så greker’ (Rom. 1, 16). Israel var Guds utvalgte og segregerte nasjon og folk, og alle andre måtte via deres Gud og deres tro og velsignelser, for selv å bli velsignet. Dette var Guds ordning med menneskeheten den gang.

Men fra og med Efeserbrevets skriving (og Kolosserne) i år 62, finner vi ikke lenger noe ‘Jøde først, så greker’ men tvert om: Han gjorde de to til ett nytt menneske ved tro på Kristus, gjerdets skillevegg var borte og revet, og alle folk på jord stilte nå likt i troen (Ef. 2, 14-15; Kol. 3, 11). Det var helt slutt på all proselytt-virksomhet, vi ble medarvinger i stedet!

Siden det nå ble slik, ved Paulus’ tjeneste til oss hedninger at vi var gitt en fri gave av Gud i tro på Kristus, har han nå ikke inngått noen form for pakt med menigheten – slik han en gang gjorde da han tilbød Israel Den nye Pakt i Jesu blod.

Nei, vi har bokstavelig talt fått en fri gave – en nåde av Gud:

«Han oppvakte oss med ham (Kristus) og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus. 7: for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. 8: For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.» (Ef. 2, 6-8).

I denne nye nådestilling hos Gud, er det ikke behov for pakts-avtaler slik det var mellom Gud og Israel. Alt som forlanges i vår tid, er ren tro på Jesus Kristus som frelser og Guds Sønn. Vi er nå å betrakte som medarvinger til Kristus direkte:

«…(vår trosstatus etter Israels fall) – At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.» (Ef. 3, 6).

Da vi bare kunne bli proselytter hos Israel (slik det var i hele tiden med Apostelgjerningene) kunne vi bare være medarvinger MED Israel, men nå i nådetroen, er vi medarvinger MED Kristus direkte. Hvilken himmelvid forskjell!

Israel var lovt et kongerike på jord, men vi er lovt himmelen der oppe!

HVILKE KONSEKVENSER GIR FORSKJELLEN PÅ EVANGELIENE?

Dersom det Gud har forordnet og lovt oss, menigheten, ut i fra Paulus’ troslære til oss hadde vært helt likt med dette som Gud lovte apostlene og deres forsamlinger da de tilbød kongeriket og Den nye Pakt, da hadde det ikke vært noen store problemer.

Men det viser seg helt tydelig når vi jamfører det budskap de gikk til Israel med, å skulle få kongeriket i Israel ved omvendelse til Kristus, og det som siden ble etablert gjennom Paulus idet vi finner Israels fall i Apg. 28, 25-28. Det er vesensforskjell så stor at forholdene blir helt ulike.

Til sine apostler for Den nye Pakt til Israel, lovte Kristus at de skulle følges av mirakel-tegn, helbredelser og store under.

Mark. 16, 17-18 er tydelig: «Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. 18: De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.»

Men slike løfter gav Jesus bare til det messianske troende Israel – for bare disse hadde fått løfter fra Gud om en ny pakt (Jer. 31, 31-34; Hebr. 8-9 kap.).

Med andre ord, Jesu løfter om spesiell mirakelkraft osv. til apostlene, var kun i rammen av Den nye Pakt til Israel, en pakt – sier Paulus, som vi hedninger var utestengt fra i alminnelighet. Bare den begrensete gruppen proselytter kunne dele slik kraft og mirakelløfter med Israel. Proselyttene levde på de velsignelsene som Gud hadde lagt over det troende Israel, når de tok imot Den nye Pakt tilbudt dem ved tro på Jesus. Dette var en segregert og helt privat sak mellom Kristus og det troende Israel. Det ble aldri tilbudt verden!

Hebr. 9, 15 sier tydelig at for å få komme inn under Den nye Pakt, måtte man først ha vært under den forrige, som var Mose lov og bud. Men om oss hedninger lærte Paulus i Rom. 2, 14 – at vi hedninger ikke hadde loven!

Da forstår vi fort at menigheten i vår tid, siden Israels fall i år 62 da Paulus var i Rom, ikke kan ta til seg de løfter som Gud gav apostlene for kongerikets opprettelse. Menigheten er jo ikke Israel, men består av individer fra hele verden, og Israel er siden fallet i Apg. 28, 25-28 nå bare én av nasjonene og er regnet sammen med oss andre. Derfor Ef. 2, 15 og at jøde og hedning er satt likt, og skillet tatt bort. Se også Kol. 3, 11!

Miraklene og underne som Jesus lovte apostlene var knyttet opp mot Den nye Pakt. Gud gjorde mirakler bare for sitt paktsfolk og aldri drev han og strødde ut tegn og under i hele verden.

Men som nevnt, menigheten har ingen slik pakt med Gud, vi har i stedet fått en ren fri gave – ved tro alene uten paktskrav.

Tar vi for oss andre ting som hørte til Den nye Pakt til Israel, så kan jeg legge kort til at verken vanndåp, åndsdåp for kraft til å utføre mirakler osv., nattverd, eller syndsbekjennelse offentlig eller mellom troende, kan overføres til menighetens husholdning. Paulus lærer bare én dåp i den tid som nå er, og det er dåpen til Kristi død, en omskjærelse som ikke er gjort med hender. Denne dåp er en tilregnet dåp som bare Gud kan stå for i det vi kommer til tro (Ef. 4, 5).

I og med at menighetens tid ikke kan ta over seg det Gud bare lovte Israel i Den nye Pakt, så har vi heller ingen overnaturlige mirakelgaver slik apostlene hadde.

Kristenheten har totalt sviktet Paulus’ troslære, for man har ikke maktet å holde et tydelig skille på disse ting slik 2. Tim. 2, 15 oppfordrer oss til. Rett inndeling av Ordet er helt nødvendig for at man skal kunne forstå det man leser, og sette det inn i rett sammenheng.

Bibelen vil forbli et pansret og tett lukket univers, dersom vi unnlater å få med oss riktig inndeling av den.

Visse sekter og bevegelser vektlegger på en unaturlig måte alt som har med mirakler, tegn og under å gjøre. Men innser ikke at det er umulig å stjele til seg de tegn og mirakler Gud bare hadde gitt det troende Israel på apostlenes tid, i Den nye Pakt til dem.

Ef. 1, 3:

Pris kun Kr. 40,- pr. stykk. Velg bok, og bestill på
Email post@gracepano.com

Overfør totalbeløp til kto. 1594 04 88092.

Bøkene kommer i email så fort vi har innbetaling på konto.
Ved bestilling av minst 5 bøker over ett, betaler du bare for fire!

NR. 1 – Visste du at menighetens tid først ble til etter år 60-61?  BIND 1  (Pdf)
Jan Lillebys første bok. Handler om hvordan menighetens tidshusholdning begynte ved at Gud åpenbarte Paulus ‘hemmeligheten’….slik han skriver i Efeserbrevet.

NR. 2 – Visste du at menighetens tid først ble til etter år 60-61?  BIND 2  (Pdf)
Her utdyper Jan Lilleby bibellæren som apostlene førte i tiden med Apostelgjerningene: Den nye Pakt til Israel. Dette har aldri vært til menigheten. Menigheten ble til etter at Apg. lukkes.

NR. 3 – Hvorfor menighetens tid har dratt så ut  (Pdf)
Få kristne er oppmerksomme på årsaken til at menigheten har vært så utrolig lenge på jord. Her avslører Jan Lilleby en bibelsannhet som blir en riktig øyenåpner for den kristne!

NR. 4 – Israel og deres stilling i verden og hos Gud  (Pdf)
Utreder i stor detalj forhold vedrørende Israel før og nå. Innblikk i Talmud, en utrolig satanisk vranglære, og som blir et sjokk for en uvitende kristen å få innblikk i. Talmud spotter Jesus!

NR. 5 – Israel – skjøgen som Gud sendte i eksil  (Pdf)
Bibelen beviser med stor tyngde at det er sionist-Israel som er Babylon den store Skjøge i Åp. 17-18. Hun er flere ganger i bibelhistorien karakterisert slik, lenge før Johannes skrev sitt profetiske epos Åpenbaringsboken. Denne lærdommen hopper alle trossamfunnene glatt over.

NR. 6 – Tallenes tale  (Word)
Omtaler blant annet Noas Ark og vannflommen, Holocaust-problematikken, og mer.  UTGÅTT

NR. 7 – Bibelens Antikrist  (Word)
Det finnes utallige Antikrist-utlegninger både på nettet og i bokform. Mange er svært spekulative, og nokså ubibelske. Jan Lilleby gir deg en ordentlig bibelsk forklaring på denne framtidige person, som kommer som en falsk messias skikkelse til Israel i Den store Trengsel.

NR. 8 – Gud helbreder ikke syke i menighetens tidshusholdning  (Word)  LIGGER FRITT PÅ MIN NETTSIDE, GRATIS OG REDIGERT UTGAVE.
Denne boken bør alle kristne lese! Jan Lilleby legger ut med Bibelens fulle støtte, hvorfor de fleste syke (som ber Gud om mirakuløs inngripen) – ja, alle syke, ikke gis noe bønnesvar i mirakelform. Bibelen har en klar formulering på årsaken. Dette får du aldri vite i noen vanlig menighet eller på en bibelskole. Kunnskapsnivået i slike ting er på et lavmål jevnt over. Mange syke blir faktisk enda sykere, ved at de stresser og prøver å klynge seg til falske pinsekarismatiske helbredelsesløfter som holdes fram i møter. Boken vil befri deg helt fra slikt!

NR. 10 – Pinsekarismatikken – total avsporing fra Kristus  (Word)
Visste du at Azusa Street vekkelsen i 1906-1913 var en okkult satanisk forførelse av kristne, og der medier og hekser/spåkoner/sannsigere florerte i møtene? Pinsebevegelsens rosendrømmer om Azusa er helt og holdent et gedigent ondskapsfullt bedrag! Charles Parham, som var lederen i denne tid, hoppet av og gikk kraftig imot Azusa-vekkelsen!

NR. 11 – Menighetens tid – en hemmelighet inntil Paulus skrev Efeserbrevet  (Word)
Jan Lillebys mest omfattende og detaljerte lærebok i kunnskap omkring Paulus og hvordan Gud formulerte for ham oppdraget med å danne den frie troende menighet – etter at først Israel var falt fra som Guds nasjon på jorden. Anbefales i alle bibelgrupper!

BOKEN LIGGER NÅ GRATIS PÅ NETTSIDEN, I REDIGERT UTGAVE!

NR. 12 –  Gud, Paulus og hedningene  (Word)

Jan Lilleby utreder og forklarer hvordan vi skal forstå begrepet i Bibelen når det tales om Israel, jødedom, hedninger, grekere, de som holdt seg til jødenes tro, mm.  Dermed blir det veldig klart hva menigheten er, og dens egenart.

NR. 13 – Den store Trengsel: Herrens straffetokt mot Israel  (Word)

Ny revidert utgave av boken om Den store Trengselstiden som kommer over Israel!

Det er bare ved at et nytt Israel fødes gjennom denne trengselen (kalt veer av Jesus) at nasjonen kan lovlig få sitt land tilbake. Gud kommer til å knuse to tredjedeler av nasjonen, da disse vil holde stivnakket på deres fornektelse av Jesus Kristus som deres rette Messias.

INNHOLDSFORTEGNELSE

             KAPITTEL 1    IKKE AKKURAT MORS BESTE BARN, ISRAELS LEDERE                    

KAPITTEL 2    THEODOR HERZL, DEN POLITISKE SIONISMENS GRUNNLEGGER  

KAPITTEL 3    VLADIMIR JABOTINSKY, DEN JØDISKE TERRORISMENS FAR    

KAPITTEL 4    ITZAK SHAMIR, EN NAZIVENNLIG TERRORIST OG SIONIST      

KAPITTEL 5    MENACHEM BEGIN, DRAPSMANNEN FRA SOVJETBRIGADEN

KAPITTEL 6    YITZHAK RABIN, NOBELPRISEN VASKER IKKE BORT BLODET

KAPITTEL 7    ARIEL SHARON, SLAKTEREN FRA SABRA OG SHATTILA

KAPITTEL 8    SIONISMEN UNDER DEN FØRSTE VERDENSKRIG

KAPITTEL 9:    SIONISMEN UNDER DEN ANDRE VERDENSKRIG

KAPITTEL 10    SIONISMENS KVELENDE MAKTSTRUKTUR I USA

 

INNLEDNING REVIDERT UTGAVE 2015

Jeg har ettersom årene har gått, blitt totalt overbevist om den rå historieforfalskning som er begått av sionistene og New World Order/globalistene. Det er ikke slik at Hitler var noen engel av den grunn. Men han var langt fra noen djevel, slik jødedommen/sionistene helst framstiller ham som. Internett er å takke for at rett historie og opplysning er kommet opp i dagen, og kan leses og forstås av alle. Jeg er både en troende kristen og jeg er en revisjonist: Holocaust (nå på internett kalt ‘Holo Hoax’) er den mest gjennomførte gigantiske historieforfalskning i verdenshistorien. Men den er blitt grundig avslørt.

Denne boken som herved er en oppgradering/redigering av den opprinnelige utgaven fra 2007, vil selvsagt være farget sterkt av revisjonisme. Du kan sette likhetstegn mellom revisjonismen og sannheten, når vi snakker om krigshistorien og etterfølgende år! Det underlige er, at Holo-Hoax avsløringene kommer også i vesentlig grad fra oppriktige sannhetssøkende jøder! Ett eksempel er Eli James. Et annet er Benjamin H. Freedman. Du finner utallige nettsider der Jesus-troende jøder går hardt ut i mot sine landsmenn/jødiske brødre, og refser dem for bedraget de har stått bak!

Finansieringen av våpnene til å drepe tsarregimet og dets tilhengere kom fra store velkjente jødisk-amerikanske og tyske finans-og industriherrer. Kuhn & Loeb, Rotschilds dynastiet og flere andre. De reiste omtrent 20 mill.US-dollar (kan minst ganges opp med 15 etter dagens verdiskala) og smuglet inn i Sovjet for våpenkjøp. Disse våpnene i hovedsak bestyrt av jødiske krigsherrer, står bak drapene på over 66 millioner mennesker.

En av flere kjente navn i den moderne sionismen, Menachem Begin, en ektefødt morder og terrorist – en lovløs som gav ordre om bombing, og massakrering av politiske opponenter i god gammel selot-stil. Samme ånd som disse dolkemorderne og terroristene på Jesu og apostlenes tid, som drepte for å spre frykt. Både Begin, Shamir og Sharon, samt for ikke å glemme David Ben Gurion, var terrorister. Som plutselig ”toet sine hender” da de ble ”statsmenn”. Man måtte ikke provosere verden, nå som Israel var blitt en stat akseptert av verden rundt dem.

Vi forstår lett hvordan det har seg at det var så lett å overta Israel ved terror: Dets ledere kom fra sovjettidens ondskap og drap, der ikke bare politiske opponenter ble myrdet i svær skala, men Jesus-troende russere ble tatt av dage og forfulgt på samme sataniske måten. Staten Israel ble reist av onde ugudelige lovløse menn, som fra før av hadde blod på sine hender.

En av våre hjemlige og mest ivrige proponenter av sionismen, en kjent predikant, avdøde Emanuel Minos fra pinsebevegelsen, han nesten dyrket disse terroristene og opphøyet dem som helter sendt av Gud! Helt ufattelig villfaren som han var. De likner heller på djevler i menneskeskikkelse. De er alle håndfaste bevis på at Jesu refs av fariseernes ondskap virkelig har tålt tidens tann: Jesus sa om dem…idet han først omtalte demonbesettelse…der en befridd demonbesatt ville bli besatt av syv andre demoner pluss den første som jo tar de syv med seg, og det blir verre enn med den ene demon som var blitt drevet ut av ham, dersom ikke vedkommende tok til tro på Jesus. Og så la Jesus til: «SLIK SKAL DET GÅ MED DENNE ONDE SLEKT!»  Altså jødedommen skulle bli å regne som en horde demonbesatte vantro Jesus-hatere. Og slik har det gått. (J.fr. matt. 12, 43-45). De er en morderisk og konspirativ forbryterbande og med et verdensomspennende nettverk, understøttet kraftig av det like befengte USA med dets marionett-presidenter.

De jødiske lederne i Israel var innlærte i massakrenes kunst – de var djevelens løpegutter – de var den moderne tidens nye ”seloter”. Dolkene var nå byttet ut med moderne maskingeværer, kuler og krutt og bruk av bomber og granater.

Palestinerne var vel heller ikke helt uskyldige – de hadde også en viss blodtørst. Men den store stygge provokatøren var allikevel Israel. Heller ikke gikk de av veien for å drepe tusenvis av deres egne folk, jøder, for å kunne kaste falske anklager mot britene og deres mandatstyring av Palestina i årene 1922 til 1948.

Deres egen opptreden, og som de for enhver pris prøver å få verden til å glemme ved ensidig å fokusere på Hitlers «grusomheter» – bare bekrefter at Israel ble reist i moderne tid av drevne onde menn, renspikka forbryterske ateistiske mordere og terrorister som til sin død bedyret sin ”uskyld” og så på seg selv som kun slike som ”forsvarte” seg mot inntrengerne: Britene og Palestina araberne.

Her skal vi ta en titt på mye av deres ondskapsfulle utspekulerte blodige ferd i historien. Men vi vil også se på hva sionismen står for i etterkrigstiden. Mot slutten av boken skal vi se på den sionistiske ”invasjon” i det politiske USA, og på hva sionismen kan ha hatt å gjøre med 9-11 angrepet i New York og Washington.

KAPITTEL 1

IKKE AKKURAT MORS BESTE BARN:
ISRAELS LEDERE VILLE JEG HELST
UNNGÅ I MØRKE BAKGATER!

Unnskyld for den lange kapitteloverskriften – noe jeg håper gjenopprettes ved at kapittelet er så kort! Men hvis apostelen Paulus fikk stå opp fra de døde, og ta en historisk gjennomgang av de moderne jødenes historie og sionismens trass, ondskap og gudshat, ville han først ha sagt: ”Hva var det jeg sa i 2. Timoteus 3? Har jeg ikke advart verden og kristenheten mot den ondskap som skulle komme i endetiden, tiden da vantroens barn, jødedommen som
hater Jesus, ville spre sin ugudelighet og skape vanskelige tider?”

Kanskje Paulus’ eventuelle sluttreplikk omkring de onde gjerninger som er begått av vantroens barn i endetiden, ville vært: ”Jeg visste at dette ville komme, men at det skulle få et slikt omfang faller meg helt utrolig. Jeg vet nesten ikke i hvilken ende jeg skal begynne, når jeg skal sjekke hva de har drevet med opp gjennom historien etter at Gud viste nasjonen bort fra sitt åsyn da jeg konfronterte dem i Rom i år 62!”

Men vi har ikke Paulus blant oss, annet enn i form av de brev han skrev til menigheten ved efeserne, kolosserne og Filemon.

Derimot har vi mange nå levende bibelgranskere og skribenter, slike som jeg (vi er ikke mange nok, dessverre) som er blitt obs på sionist-jødedommens falskneri og ondskap, og advarer imot denne; særlig advarer vi kristenheten, som har så lett for å være godtroende ialle saker.

Men når vi setter søkelyset på sionismen, finner vi sak etter sak som bekrefter en djevelsk morderisk og antikristelig fremgangsmåte bak dette at det ble reist en stat for Israel i 1948. Både Israels forhistorie – men også deres fortsatte ferd i verden, vitner imot nasjonen som en ulovlig foreteelse i forhold til Gud. Men de utfører også udåder som er ulovlig også i forhold til gjengs rettsoppfatning. Mange av Israels ledere skulle vært stilt for domstolene for krigsforbrytelser, akkurat slik man gjorde med nazistene og nå senest serberne og deres bødler.

Det finnes side opp og side ned med oppskrevne referater og korrekt terror-historikk der Israels ledere står i sentrum: Som terrorister og massemordere. Som bombemenn – men som nå må høste det de selv har sådd: Rasende palestinere sprenger seg selv i luften i busser, tog og kafeer i Israel, helt fanatiske i deres hevntørst. Det man sår, vil man høste. Selv om jeg som bibelleser ikke er enig i alt som blir skrevet, så vil jeg allikevel anbefale følgende web sider for dere som leser engelsk. Disse er blant de beste forskere på Israels fortid og nåtid: www.truthtellers.org (Ted Pike), www.jewishracism.com, www.zionistcrimefactory.com. 

Store og omfattende historiske referater kan du lese på disse sidene, flere bøker i Pdf er lagt ut gratis av disse bibelforskerne og lærerne. De er kristustroende, selvsagt. Mye av mitt eget stoff er blitt supplert med sitater fra Ted Pike særlig. Men i denne boken, tar jeg inn en del bra stoff fra Dr. Jones og fra jewishracism.com. På www.google.com/video kan du se store veldokumenterte videos med Ted Pike som går igjennom jødedommens ondskap og drap og deres falsklære slik den finnes i Talmud og Zohar.

Du vil bli helt sjokkert! På jewishracism.com blir bl.a. slike som Albert Einstein av-ikonisert etter noter, og hans mange rabuleringer om universet og skapelsen avsløres som ren plagiatvirksomhet – teorier stjålet fra andre forskere som var klokere enn ham. Men jødedommens kristushatere har klart å beskytte Einstein som et ikon, som derfor MÅ bli trodd. Jødedommens fariseiske vantro ledere og aktivister er notoriske løgnere og de er kristushatere inntil beinet.

Hva var det Moses profeterte over dem dersom de ikke ville tro Kristus? Det var mange forbannelser, og blant annet sa Moses at de på sin ferd under vantroen og ulydigheten, ikke skulle lykkes med noen ting! (5. Mos. 28ff).

Relativitetsteorien er bare et jødisk eventyr, fremsatt av en litterær tyv. Et plagiat. Dette bare som en sidebemerkning…men dog.

Et blikk inn i sionismens grusomheter og ondskap er ikke til å unngå: Det er nok bare å lese vanlig jødisk historie regnet fra mellomkrigstiden og til 1948 da FN gav mandatet og David Ben Gurion ble statens første leder, og Chaim Weismann ble president. Skal du lese moderne jødisk historie angående staten Israel, blir dette en like bloddryppende historie som å lese om de unevnelige grusomhetene som ble begått mot uskyldige mennesker i Sovjet etter at revolusjonen var et faktum. Likheten er slående! Hvorfor? Fordi det var fra sovjetarven med dens grusomheter, at staten Israels ledere kom…både deres ateisme, gudshat og tørst etter makt. Flere av disse terror-lederne skrev bøker, der de ikke fritar seg for å forsvare deres mange drap og udåder – jeg kommer tilbake til dette. Terroristene selv, dokumenterer egenhendig at de gjorde slike udåder. De var så dumme i hodet at de ville skryte av sine drap, og ved dette prøve å skaffe seg ettermæle som en helt som bare ”forsvarte” Israels rett til å få tilbake et land de en gang ble fordrevet fra. Men historiens dom og Guds dom kan bare bli denne: De er skyldige, så la dem få straffen! Les  bildeteksten til David Ben Gurion: En morderisk kommunist.

KAPITTEL 2.

THEODOR HERZL,
DEN MODERNE SIONISMENS GRUNNLEGGER
NÅR EN BLIND LEDER EN BLIND….

Når man leser historikken om Herzl og hans drøm om å få et land i Palestina for jødene – så er de første ordene som kommer til meg, Jesu ord til sin tids fariseere og skriftlærde: ”Hadde dere trodd Moses, da hadde dere trodd meg”. (Joh. 5, 46).

Denne åndelige diagnosen fra Jesus er nøkkelen til å innse at hele den talmudiske jødedommen i dag, er imot Gud, for den er imot Jesus. Det er også det stadige sannhetsordet som konfronterer jødedommen for deres opprør og vantro: Det grunner seg i et gammelt trass imot Moses, også siden demonstrert da Gud sendte dem Jesus i årene 29 til 32 med budskap om omvendelse og bot, for at Kongeriket skulle kunne komme i Israel.

Theodor Herzls drøm om å ta tilbake Palestina for jødene, overser totalt hva Moses har talt i saken – som var talt fra Gud Jehova. Herzls drøm er virkelig en drøm, for hadde mannen vært våken, så ville han forstått hvordan hans drøm opponerte fullstendig imot Mose og Jesu ord til Israel.

Her er utdrag av en artikkel som Herzl fikk satt inn i avisen 17. januar 1896:

”EN LØSNING PÅ DET JØDISKE SPØRSMÅL” – noen oversetter ”question” med problem: En løsning på det jødiske problem.

Den tidlige teksten lyder: ”Men vi kan ikke utrette noe uten entusiasme fra vår egen nasjon. Ideen må finne sin vei inn i de fjerneste miserable avkroker hvor vårt folk oppholder seg. De vil våkne opp fra skjebnetung motløshet, for inn i deres livssituasjon vil noe nytt og betydelig komme. La hver og en av dem tenke på seg selv, og hvilke omfattende proporsjoner bevegelsen må utgjøre. Og hvilken herlighet venter de som uselvisk sloss for saken! En underbar generasjon av jøder vil komme i eksistens. Makkabeerne vil reise seg igjen. Og slik skal det gå: Det er de fattige og enkle som ikke kjenner til hvilke krefter man besitter over naturkreftene, det er bare disse som vil ha den faste troen på budskapet. For disse har aldri tapt håpet om Det lovede Land.”

Når slike menn og vantro talmudister som Herzl sto opp og agiterte for et land i Palestina – var det utenom det Moses hadde sagt, eller Jesus. Hadde Herzl kjent Bibelens ord og Moses, så hadde han istedet advart mot dette han nå prøvde å oppildne til! Han opponerte mot Gud, for han så for seg et land UTEN Jesus som Messias. Et slikt prosjekt må Gud dømme, og det skal han (se Åp. 17 og 18, og Jerusalems undergang).

Han skulle heller advart sine medjøder dersom han trodde Guds ord, med Mose ord: ”Vi må passe oss, for Moses har sagt at et fortsatt opprør mot Kristus vil føre til at vi bare blir en liten rest tilbake, om vi så var tallrike som himmelens stjerner! (5. Mos. 28, 62) Moses må ha fullstendig rett, for det han sa om at vi skulle bli ført tilbake til Egypt på slaveskip, ble oppfylt helt under Titus og Vespasian i årene 71 til 73! Vær forsiktige – la oss heller omvende oss til Jesus og tro ham. Herren har slått oss i vår ulydighet, men han vil også lege oss om vi tror
ham igjen.”

Det er en pinlig lidelse å høre kristensionister omtale Herzl som om han var en helt – deres totale uvitenhet om sionismens ugudelige ånd røper seg selv, når vi finner frem Bibelen. Der blir slik trass og sionistisk ulydighet fordømt på det sterkeste.

Men ingen slik omvendelse til Herren fant sted – verken Herzl eller hans kollegaer for sionismens sak. Sionismen er grunnlagt på et frekt opprør mot Gud og Moses, og mot Kristus – som i denne tidshusholdning ber oss å tro ham. Guds vilje er at Israel skal være spredt i nasjonene helt til Kristus sender Elias og til de har omvendt seg helt. Jesus kommer fra himmelen når den lille rest med troende jøder påkaller ham i nødens stund, nasjonalt. Da sier Sak. 13, 9: ”…De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem. Jeg vil si: De er mitt folk! – og de skal si: Herren (Kristus) er min Gud!”

I Israel skal det ikke oppholde seg en eneste en som ikke tror på Jesus!! At pinsepredikanter og lutheranere og andre, kan overse et så viktig faktum, er totalt ubegripelig. Hvem har blindet disse fra å forstå Bibelens ord?
Det er ikke Gud.

Herzl tok seg den frihet at han uten videre kalte verden der jødene oppholdt seg som om de ennå var under et ”syrisk herredømme”: Han sammenlignet jo med makkabeeropprøret mot Antiokus Epifanes i år 165 f. Kr. – men med den svære feilen at Herzl ikke nevnte DET KATASTROFALE NEDERLAGET JØDENE LED i ettertid av dette. Hans ord om at ”makkabeerne igjen skulle reise seg”, var rent overmot. Herzl i en total historieløshet, lovte dem en herlighet (seier for saken) uten å huske at makabeernes sak var en katastrofe for jødene og Jerusalem over tid! Makkabeerseieren var bare midlertidig.

Herzl var født 2. mai 1860 i Budapest, Ungarn og døde i Edlach i Østerrike den 3.juli 1904. Han var jødisk journalist – og man sier i diverse leksika at han regnes å være grunnleggeren av den politiske sionismen. Altså, ideologien bak sionismen. I årene 1891 til 1895 var han en av flere journalister som dekket Dreyfus saken i Paris. Jøden som ble falskt anklaget for forræderi. Det er hevet over tvil at det var på grunn av antisemittisme at Dreyfus ble dømt.

Det sies at dette var det som gjorde at Herzl ble tent for å skaffe jødene et permanent hjem i Palestina – han ble skremt av antisemittismen han var vitne til. Han skrev en bok, ”Jødestaten”. Herzl var ikke den eneste som begynte å virke for at Palestina skulle bli jødenes permanente hjemland – det var flere andre røster ute i 1860- og 70 årene som
begynte å nevne dette. Herzls idé var å få hjelp fra stormaktene til å organisere en jødestat i Palestina, og det var dette som også ble tilfellet til syvende og sist. Uten FN ville det aldri blitt noe nytt Israel i Midtøsten.

Etter Herzls død i 1904, ble det Chaim Weizmann som overtok roret, og fikk forhandlet ferdig med stormaktene over en rekke år. I sin bok om ”Jødestaten” skrev Herzl noe – som bekrefter for oss hans totale uvitenhet i Bibelens ord – ”…at jeg har ikke funnet noen definitiv løsning på problemet”. Ja, venner, hadde bare Herzl lest Bibelen og trodd på Moses og Jesus, så ville han sett at det var Guds vilje at jødene skulle oppholde seg i diasporaen, – og Herzl ville kanskje ha blitt overbevist om at deres fremtid ikke avhang av at de selv strevde med å ta tilbake det gamle landområdet, men heller avfinne seg med Herrens domspremiss: Jødene skal for deres ulydighets skyld – som alt nevnt ovenfor – være spredt inntil Herren igjen vil samle dem, idet han sender Elias ned først (Mal. 4ff, Matt.17, 11) og dermed straks få Jesus Messias ned fra himmelen. Men jødene i stort, vandrer rundt i verden – slik det var med Herzl, helt forblindet i deres hat og vantro overfor Kristus. De ligner trollmannen Elymas som søkte å vende Sergius vekk fra troen, men Paulus i Guds kraft, slo trollmannen med blindhet.

Staten Israel, blinde som de er, ble et uttrykk for opprør og protest mot Guds domspremisser da han fordrev dem i årene 70-73, og fikk dem returnert til Egypt som slaver, slik Moses forutsa.

KRISTENHETEN OVERSER MED VILJE JØDENES
FALSKE JESUS-HATENDE RELIGION!

Det verste er ikke at den vantro jøde ikke har evnet å se dette i Bibelens ord og derved anerkjenne at det er Gud Jehova som står bak deres spredning, straff og forbannelse – det verste er at pastorer, ledere og nesten hele kristenheten ikke kan forstå disse ting, men tror at ”Gud” har ført Israel tilbake til landet i vår tid. Ja, hva verre er: Kristenheten med dens ledere, overser med vitende og vilje jødedommens kristushatende religion. Dette er en stor skandale! Nei, det er ikke Gud som står bak Israels opprettelse som stat i dag, det er ved den antikristelige ånd som er virksom i vantroens barn. Og gjennom dette vil Satan makte å skape en fullkommen plattform i Israel for den kommende Antikrist som Jesus advarte mot. En falsk kabbalamessias som kommer til å føre den endelige ulykken over Israel i en endetidens katastrofe.

Det påtakelige er at vi aldri hører noe fra kristensionistenes talerstoler, hva gjelder hva slags tro disse lederne i sionismen har eller har hatt. Det er nok for sionistene at det er ”jøder” – men blir det spurt om de tror Kristus eller ikke? Tror de at Jesus er Guds Sønn? Nei – de er alle sammen helt gudløse, og uomvendte og dersom de har noen tro, slik Shimon Peres har (han er sønn av en rabbiner, og opplært i Talmud), så er den dessverre talmudisk kabbalistisk. En lære og tro som holder Jesus for hat og under spott. Denne hatlæren er det som hele dagens jødedom hviler på, selv om det er minoriteter blant dem med andre synspunkter. Kristenheten er i stort kunnskapsnektere og øyenlukkere, og gjennom dette er de blitt medløpere til den vantro jødedommens kristusforakt. Faktum er at helt siden like før staten ble opprettet, og etter at den ble opprettet i 1948 og til i dag, har det bare vært opptøyer, drap, attentater, uro, krig og elendighet – uten opphold.

Mose ord om at den ulydige jødes liv skulle henge på en hårsbredd, hadde for lengst gått i oppfyllelse. Og de ulydige trassige selvsikre jøder turer frem som de begynte, og deres ledere opp gjennom årtiene bare bekrefter denne gale vei og de unødige vanskeligheter som venter dem i fremtiden med den store trengsel og Antikrist. Når deres synd har modnet helt (Dan. 8, 23-24).

Herzl og hans etterfølgere, hadde med vilje oversett Mose ord: ”Om morgenen skal de ønske at det hadde vært kvelden, og om kvelden skal de ønske at det hadde vært morgen” (5. Mos. 28, 66-67). Og denne forbannelsen skulle henge ved dem helt frem til den time da de bekjente sin synd for Herren: ”Herre, vi beklager at vi både korsfestet Jesus, og at vi aldri i ettertid heller omvendte oss til ham, men nå angrer vi og ber om din frelse og nåde. Redd oss!” Se Hos. 5, 14 – der det står ”..inntil de erkjenner seg skyldige og søker mitt åsyn”.

Dette skjer ikke før det bare er en liten tredjedel igjen av Israel etter den store trengselstiden, se Sak. 13, 8. Jesus sa: ”Dere skal ikke SE MEG, før DERE sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!”

Når jødedommen og dens talmudiske troende gjemmer seg inne i Talmuds løgnlærer og Kabbalas trolldommer, må det gå galt. Og Israels ledere opp gjennom nyere historie bare bekrefter denne falne nasjonens status, idet de forsvarer sitt stjålne revir – som om dette skulle gis en jøde bare fordi han er en jøde. Bibelen sier utvetydig at bare den jøde som tror på Jesus Messias, skal få bo i dette landet. Alle andre oppholder seg der helt ulovlig og i strid med Gud Allmektig.

KAPITTEL 3.

VLADIMIR JABOTINSKY
DEN JØDISKE TERRORISMENS FAR

Her er en som jeg helst ville unngå i en bakgate situasjon: Vladimir Jabotinsky, den jødiske terrorismens far. Heldigvis er han død. Av Ulf Ekman, leder for Livets Ord i Uppsala, gitt den ære å stå som navngiver og alias til menighetens program for jødisk innvandring fra østblokk landene: ”Operasjon Jabotinsky”.

De chartrer bl.a. (vet ikke hvor oppegående denne virksomheten er i skrivende stund) skip der de setter om bord jødiske personer og hele familier som vil komme seg til Israel. Ekman har så mager kunnskap om den jødiske terroristens ondskap i historien, at han uten videre så på Jabotinsky som en slags helt, oppreist av Gud. Hvor vanvittige og usannsynlig fanatiske kan kristensionister bli? At predikanter makter å kombinere deres kristustro og Bibelen med kompaniskapet til – eller en form for åndelig relasjon til en slik erke-terrorist som Jabotinsky, går over min forstand. Vi skal se at Jabotinsky var heller å regne som en djevel i menneskeskikkelse, enn noen form for Guds mann.

I midten av 1930-årene, gled terrorismen inn i et høyere gir. Mannen bak dette tidsskiftet i terrorisme i Midtøsten var Vladimir Jabotinsky, en russisk Askenasy jøde fra Stalin-perioden godt indoktrinert i ateismen og gudshatet. Hans fornavn var Ze’ev, men han brukte mest sitt mellomnavn Vladimir. Han ble Haganahs første leder, den første jødiske
forsvarsorganisasjon (jødene kalte den det, men i virkeligheten var den hemmelig/ illegal) som ble stiftet i 1919 av World Zionist Organization.

I 1923 startet han en organisasjon kalt Betar, et navn han hentet fra det fortet der Bar Kokba holdt stand imot syrerne (hellenske) i år 165 e.Kr. Bar Kokbas opprør mot Antiokus førte tilen midlertidig seier i Jerusalem – men samtidig ble jødene oppmerksom på at Judah Bar Kokba ikke var jødenes messias. Bar Kokba fremstod som en messias – og som sådan var han da selvsagt en falsk messias. Men denne falske messias var rollemodellen og forbildet til Vladimir Jabotinsky. Samme referanse som tidligere ble brukt av Theodor Herzl slik jeg siterte. Tenk dere da, at en kristen som Ulf Ekman og hans likesinnede – bruker Jabotinskys navn på en organisasjon i vår tid, og i kristennavnets ærend. Vet han da intet om hvem han relaterer seg til? En falsk messias, en forgjenger til den kommende Antikrist! Judah Bar Kokba var alle terroristers forbilde i 1940 årenes Palestina hva gjaldt jødiske innvandrere. Det var på den tiden Jabotinsky startet revisjonist-bevegelsen innenverdenssionismen. Og gjennom dette ble den kjente Irgun Zvai Leumi dannet, som siden ble overtatt av Manachem Begin da Jabotinsky døde i 1940 i New York. Navnet betyr oversatt ”Den Nasjonale Militære Organisasjon”. Irgun ble stiftet i april 1937.

Kort tid etter ble enda en terror-organisasjon dannet – Lohamei Herut Yisrael (”Soldater for Israels Frihet”). På hebraisk fikk de bare forkortelsen med initialene Lehi. Stifteren var Abraham Stern, og etter hvert ble Lehi også kalt ”Stern Gruppen” av seg selv. Men av motstanderne ble de kalt ”Stern Banden” og ble sett på som en gangsterbande med drapsmenn – noe som jeg er enig i. Både Irgun, Haganah og Stern var sataniske kristushatende bandittvesen og mordere, en horde lovløse gudshatere, kandidater til fortapelsen lik de vi kan lese om i Åp. 14, 9-11.

Jabotinsky var den jødisk-sionistiske terrorismens far – og han søkte å etterleve det ideal som var vist i historien med Bar Kokba,- og den fariseiske nyere selot-nasjonalismen som hatet syrernes, og siden romernes overherredømme.

Alle de messianske militære opprørerne i jødisk historie vakte sympati i folket, da de anså hellenerne og siden romerne som onde jødehatere. Slik blir også romerne fremstilt av sionister i vår tid: De var jødemordere og jødehatere og antisemitter. Men dette er en løgn – romerne drepte ikke jøder fordi de var jøde. De bare forsvarte sin stilling som verdensmakt, og slo ned det fire år lange jødeopprøret i Judea i årene 66 til 70 e. Kr.

I 1935 tok Jabotinsky avstand fra hovedstrømmen innen sionistbevegelsen, og stiftet den mer radikale ”Zionist Revisionist Organization” som en opponent til ”World Zionist Organization”, som var ledet av Chaim Weizmann.

Israels tidligere statsminister Menachem Begin skrev om Jabotinsky følgende, – 1951 og boken ”The Revolt: Story of the Irgun”, side 40:

”Opprøret kom fra jorden (les: landet)…den fornyede styrken som kom over oss, og spesielt til vår ungdom, ut av kontakten med jordsmonnet i vårt gamle land (NB: Her løy Begin bevisst. Han var nemlig ikke i slekt med Abraham, men var en hedensk proselytt gjennom sin genarv fra khazarene (Askenasi-linjen) som ble tvangskonvertert til talmudisk jødedom omkring 720 e. Kr. – og khazarene hadde aldri satt sine føtter i Palestina, og det samme gjaldt største delen av sionistlederne, min bemerkn.), er ingen legende men et faktum. Lederne i det britiske utlendighets kontoret hadde ikke noe begrep om dette da de la sine planer….De kunne ikke måle av karakteren til de jøder som kom til Eretz Israel. De antok at i Eretz Israel, også, ville jødene fremdeles ha konstant behov for beskyttelse…Men disse usynlige kreftene, som alltid har reddet det jødiske folk fra å utslettes, ødela de britiske antakelsene. Vladimir Jabotinsky stod frem, og lærte en generasjon til å yte motstand, og å være rede til å ofre seg, for opprør og krig.
David Raziel stod frem, den største jødiske militær-hjerne i vår generasjon, for å sette i verk en bestemt aksjon; det første angrepet utført av jødiske militærstyrker.”

Senere ble Begin leder av Irgun, som ble den mest effektive av 40-årenes terrorist organisasjoner. En annen tidligere statsminister i Israel, Itzak Shamir, hyller Jabotinsky på side 9 i sin bok ”Summing Up”:

”Uten tvil var Jabotinsky den mest kontroversielle og dynamiske av de mange begavedemenn som hadde satt sitt merke på sionistbevegelsen, og også derfor på staten Israel….Han ble for alltid et mål for sterke følelser, han ble lagt for hat med én gang, han ble tilbedt, fryktet og beundret; akseptert som en suveren leder av noen, og han ble forkastet av andre som en farlig ekstremist hvems konsepter og støttespillere, hvis de ble tillatt å gå fremad, ville
ødelegge for selve det essensielle i sionismens sak….I dag er Jabotinskys navn og ånd holdt vedlike gjennom Likud partiet (høyrefløyen), som, i en høy grad representerer og uttrykker hans grunnfilosofi og er, for å si det slik, håndhevere av hans politiske testamente.”

Noe å tenke på, hver gang vi hører om Likud-partiet i TV nyhetene. Et parti som vokste ut fra en ren terrorist-filosofi gjennom Jabotinsky, en gudshater og drapsmann.

Fakta om Jabotinsky, slik ”Jewish Virtual Library” fremstiller ham, med en viss grad av hvitvasking implisert – et utdrag nedenfor gjort av meg og oversatt fra engelsk (se www.jewishvirtuallibrary.org – ) :

”Født 1880 i Odessa, Ukraina – død 1940 i New York.

I en alder av 18 år dro han til Italia og Sveits for å studere juss, og jobbet som korrespondent for flere velkjente russiske aviser. Hans artikler og reportasjer ble signert med pseudonymet ”Altalena”.

Pogromene mot jødene i Kishinev i 1903 tente Jabotinsky til å gå inn i sionistaktiviteter. Han organiserte selvforsvarsgrupper og sloss for jødiske minoriteters rett i Russland. Han deltok i å etablere Det hebraiske Universitetet i Jerusalem. Da krigen kom i 1914 dro han til fronten som reporter. Han organiserte en jødisk enhet i krigen der jødiske soldater fikk gå med britene imot det ottomanske riket. Han deltok i slaget ved Jordan elven ved Esalt, i britenes kamp for å ta Palestina fra tyrkerne.

Han var leder for Haganah i 1920, da han sloss mot arabiske opprørstyrker, og ble dømt av den britiske mandat regjeringen til hardt straffarbeid i 15 år. Men det ble et stort folkeopprop mot britenes dom, og han fikk amnesti og ble sluppet fri fra Acre fengselet.

I 1925 etablerte han Union of Zionists Revisionists (Hatzohar, hebraisk) som krevde en umiddelbar etablering av en jødisk stat. Etter en utenlandstur i 1929, ble han nektet innreise i Palestina, og måtte leve i diasporaen for resten av sitt liv.

I 1937 ble Irgun organisasjonen Jabotinskys militære apparat, og han ble dens leder. Ved Jabotinskys samarbeide med en illegal immigrant-bevegelse til Palestina kalt Af Al Pi, var han delaktig i mer enn 40 skipslaster med ulovlige immigranter til palestinske havner. (Min bemerkn.: Det er fra dette at Ulf Ekman og Livets Ord har hentet sin relasjon – dette med skip som fraktet jøder ulovlig til Palestina, hjulpet av Jabotinskys kontakter i USA osv).

Men slike åndelig blinde sionistkristne som Ekman, har lukket øynene for at disse ”heltemodige” skipslastene med illegale immigrantjøder, dessverre ble brukt av Irgun og Haganah som gisler, for å ha noe å skylde på britene. Jeg kommer snart til dette. Verken Jabotinskys navn, eller hans etterfølgere fra 1940 og fremover, har noe ærefullt eller
opphøyet over seg. Tvert imot. Det var en riktig ondsinnet skurkegjeng alt sammen. Jeg nekter å tro at Ulf Ekman ikke har visst om Jabotinskys råtne bakgrunn – og dermed har Ekman gjort felles sak med den onde vantro jødedommen, stikk imot Paulus’ bud til Guds menighet! Til mine kristne kollegaer: Vend dere bort fra slike! (2. Tim.3ff).

Jabotinsky ble etter sin død i 1940 i New York, flyttet til Israel med sin avdøde kone Jeanne, og de ble begravet på Mount Herzel (høyde i Jerusalem oppkalt etter Theodor Herzl) etter ordre fra statsminister Levi Eshkol i 1964.

Men les selv fra websiden jeg angav her. Gå deretter til Encyclopedia Britannica der du også kan slå opp Jabotinsky. Sett fra britiske historikeres side, – og vei så dette opp mot denjødiske versjonen – som anser Jabotinsky som en helt.
Ulykken med falsklæren og blandingslæren innen pinsekarismatiske miljøer, slik som bl.a. Ekman – medfører også at de heller ikke klarer å forstå hva Bibelen lærer om Israel og deres straff under Guds dom fra år 70 og romerkrigen. De klarer ikke å lære rett omkring evangeliets orden, og heller ikke hva gjelder Israels ve og vel. De er helt forvirret og udugelige i troen hva gjelder å fremstille sannheten. De gjør også stikk motsatt av hva Gud sier vi skal, og gjør felles sak med den fariseiske jødedommen – noe Paulus på Guds vegne ber alle kristne å frastøte seg, slik nevnt ovenfor.

KAPITTEL 4.

YITZAK SHAMIR:
HAN VAR EN FULLBEFAREN TERRORIST,
OG HAN STOD PÅ NAZISTENES SIDE…

Yitzak Shamir var den nest viktigste terror-lederen i 40-årene for sionistene. Han var leder for Lehi, eller ”Stern Gruppen” som de kaltes av sionister. De jobbet parallelt og sammen med Irgun. De var sammen bl.a. med Irgun i den grusomme Deir Yassin massakren – der de drepte en hel arabisklandsby mens de sov i sine senger. Inkludert kvinner og barn. Men Jabotinsky var inspirasjonskilden både for Shamir og for Begin, begge ble terrorister med blod på hendene. Men fra 1943 var det Begin som tok over ledelse av Irgun. Likud-partiets første statsminister fra 1977.

Partiet ble startet av Ariel Sharon, men ble i hovedsak ordentlig etablert ved Beginshjelp.

Men det hefter noe uhyggelig ved Shamir. Hans kyniske og asosiale sinn avslørte han i 1941– riktignok en ung mann, men allikevel en som trodde på sionismens sak. Han var villig til å ”selge sin jødiske sjel”: Han stod frem og mente at man måtte samarbeide med Hitler, imot britene.

Bak denne slu tanke stod et 8 års langt samarbeide mellom det sionistiske lederskapet og Naziene – alt for å prøve å få til en stat i Israel. Men forhandlingene mellom Nazi-Tyskland og Stern, Shamir og deres venner, tok en brå slutt – da allierte tropper fikk tatt Stern og Shamir i juni 1941. En av Shamirs nazivennlige kollegaer, Naftali Loubentchik, var faktisk arrestert i Damaskus ved tyskernes etterretningskontor der. Andre medlemmer av sionistgruppen som samarbeidet med naziene, fortsatte å pleie kontakten med dem, inntil de hørte at Itzak Shamir var blitt arrestert – i desember 1941 – og tiltalt av de britiske myndighetene for ”…terrorisme, og medløperi for den nazistiske fienden.” Litt av en bakgrunn å ha, for en mann som ble Israels statsminister, ikke sant?

Du kan lese hele utredningen på 16 sider, av R. Garaudy, om du går til:

www.biblebelievers.org.au/zionmyth2.htm – jeg anbefaler dette. Sitatref. til alle sitater. Du vil faktisk kunne lese om tilfeller, der jødiske Betar leire (ungdom for sionismen) som hadde blitt antastet av SS, fikk oppreisning da de anmeldte dette til Gestapo. Gestapo avstraffet de SS folkene som hadde antastet jødene, og spurte om de også kunne gjøre mer for sionistjødene i tillegg! Les selv. Dette bør du ikke gå glipp av, dersom du søker sannhet i saken.

Hva de fanatiske halvsprø sionistlederne i den 2. verdenskrig var villige til å gjøre, for å få boi Israel, er ganske uhyggelig lesing. Og Shamir var villig til å samarbeide med jødenes egen motstander, Hitler – bare sionistlederne fikk sette foten i Israels land! Hvilke djevler i menneskeskikkelse. Forrædere og ondsinnede mennesker. Menn uten noen normal sympati for andres lidelser, menn som vil rive til seg makt og glans, mens deres egne landsmenn betaler prisen i Hitlers arbeidsleire.

Og slike menn skulle være av Gud? Ja, noen kristensionister er så enfoldige at de tror at Israels onde ledere i historien er reist opp av Gud. Jeg vil heller si, som sant er: De er straffet av Gud. Og som Jesus sa til fariseerne: Djevelens ormeyngel!

Roger Garaudy, forfatter av det refererte dokumentet, nevner bl.a.:

Da krigen mot Hitler tok til, så gjorde nesten alle jødiske organisasjoner felles sak med de allierte styrker. Noen av de mest fremtredende lederne, som Weizmann, sa klart ifra at de stilte seg på de alliertes side; men den Tysk Sionistiske gruppen, selv om den var i minoritet på den tiden, tok parti for den motsatte siden: Fra 1933 til 1941 hadde de gitt seg til et politisk kompromiss og faktisk et regelrett samarbeid med Hitler. Nazi-byråkratiet, enda de
forfulgte jøder, for eksempel ved å utestenge dem fra Sivilforsvaret, holdt kontakten med de sionistiske lederne, og innrømte dem særbehandling og skilte mellom dem og de jøder som skulle hentes til leirene.

De sterkt organiserte sionist-lederne samarbeidet med naziene i åtte år. Det eneste måletvar å skape en sterk jødisk stat, mens deres eget rasistiske (læren fra Talmud og Zohar) verdenssyn gjorde dem mer anti-britiske enn anti-Nazi. Og Shamir var en av disse slue kyniske smiskerne som logret for Hitler!

Men det er også et faktum, slik og Garaudy skriver: Den 5. september 1939 skrev Weizmann et offisielt brev til Neville Chamberlain, Englands statsminister, der han erklærte:

”Vi jøder står på Storbritannias side og skal sloss for demokrati.”

Videre skrev Weizmann:

”De jødiske representantene er rede til å underskrive en avtale straks, for at alle våre
resurser inkludert mannskaper, teknikk, og materiell er disponibelt, ja alt vi kan gjøre”.

Brevet ble trykket i ”Jewish Chronicle” av 8. sept. 1939; dette var det samme som en virkelig krigserklæring imot Tyskland fra det jødiske folk – og bidro straks til å aktualisere plassering av alle jøder i Tyskland i leire – siden de var innbyggere av en ”nasjon” som var i krig med Tyskland. Dette var nok et veldig uklokt trekk av Weizmann. Å erklære en nasjon krig kan bety det samme som døden – enten man trekker rasisme inn eller ikke!

Tenk deg at Norge er i krig med et araberland. Plutselig går lederen, eventuelt imamen i Norge, som representerer det land vi er i krig med, og erklærer på vegne av samtlige arabere i Norge: ”Heretter stiller vi oss helt på den nasjonens side som Norge er i krig med.”

Hva skulle da de norske krigslederne gjøre? La disse gå fritt omkring, slik at de eventuelt kunne sabotere alle vitale funksjoner i landet for å hjelpe Norges fiende å vinne?

Dette var det den ukloke Weizmann gjorde – og det gav Hitler et ekstra vanntett alibi til å gyve løs for fullt mot
jødene i Tyskland og de land han okkuperte. De hadde jo erklært Tyskland krig: Tot an der juden!

Dette var det Moses sa da han profetisk uttalte forbannelsen over den vantro ulydige jøde og
israelitt i 5. Mos. 28, 20:

”Herren skal sende forbannelse, forvirring og trussel mot deg i alt det du rekker din hånd ut til og tar deg fore, inntil du blir ødelagt og går hastig til grunne for dine onde gjerningers skyld, fordi du forlot meg.”

Dette passer særlig inn på Nazi-tiden, der jøden ”gikk hastig til grunne” i arbeidsleireneslike som bl.a.  Auschwitzh. På  matmangel lutten av krigen, og også ved tyfus epidemier lus. Weizmanns offentlige uviselige krigserklæring (som underslås av alle kristensionistene) satte virkelig fart i forvirringen innen jødedommen som hater Kristus.

Denne erklæringen gjorde med ett trylleslag alle tyske jøder til lovlig vilt, under krigsministeriets særlover.

David Ben Gurion avslørte sin virkelige holdning overfor ”jødeproblemet” – da han varubetenksom nok til å si følgende ord den 7. desember 1938: (Vi forstår hvilken ugudelig mann han virkelig var) –

”Hvis jeg visste at det var mulig å redde alle barna (jødiske) i Tyskland ved å sende dem til
England, men bare halvparten av dem ved å sende dem til Eretz Israel, så ville jeg ha valgt
den sistnevnte løsningen. For vi må ta med i beregningen ikke bare livet til disse barna men
også historien til Israels folk.”

De sionistiske lederne i 2. verdenskrig hadde ikke prioritering på å redde flest mulig jøder; de hadde bare ett begjær – og det var overordnet alt annet, uansett prisen å betale: De skulle ha et land i Midtøsten, Eretz Israel. De selv stod ikke umiddelbart i den største faresonen. Men de lot deres egne landsmenn – den vanlige jøde og intetanende – bli ofret slik at de griske ugudelige lederne kunne en dag stå trygt i Israel, som storfolk.

Kjenner vi ikke denne grådighetskulturen igjen fra andre deler av verdenshistorien der imperier har vokst frem? Lederne karrer til seg alt, mens allmuen må ta til takke med smuler, og mange betale med sitt liv.

Jo mer vi studerer jødisk moderne historie, jo mer trer det frem et mønster: Det er en satanisk grådighet bakenfor som drivkraft, en ulydighet mot den forvisningsdom Gud felte da han lot romerne sende dem til Egypt i hht.Mose ord i 5. Mos. 28, 68. Tilbake til det slaveri han en gang berget dem fra. Dette sier litt om alvoret i den forbrytelsen de ble dømt for:

Kristusfornektelsen gjennom de tretti år vi leser om i Apostelgjerningene. Og dette mønster blir tettere og tettere, mens dette folket modnes i synden til dom og til den undergang vi leser i Sak. 13, 8 – der bare en tredjedel jøder som tror Kristus, blir de som overlever Harmageddon tiden.

Alle Israels ledere siden 1948 er en levende bekreftelse på nasjonens fortsatte ondskap og kristusforakt, og deres liv er en eneste lang åpenbaring av avgunnsdyp ondskap, terror, vold, svik, forræderi, løgn og sjelesalg – mer enn det vi noen gang har kunnet lese om andre folk og nasjoner. Det er rett det som Sakarja sa, at ”jødene ble til en forbannelse på jorden”, fordi de fornektet Kristus (Sak. 8, 13).

Mens Hitler tok til fange jøder i Tyskland og de okkuperte landene, mesket sionistlederne seg med å forhandle frem gunstige betingelser for å skape et land i Israel – uten omtanke for allmuen som led forfølgelsen. De var maktgale til det ytterste vanvidd – og oppfylte igjen Mose profeti om at jødene skulle bli drevet til vanvidd under forbannelsestiden (5. Mos. 28, 28).

Ta bare den følgende avskyelige episoden med jødene i Ungarn:

Da Naziene begynte å deportere jødene i Ungarn, så startet Rudolf Kastner, vise-president for sionistorganisasjonen, forhandling med Eichmann, på følgende grunnlag: Hvis Eichmann tillot utreise for 1684 ”brukbare” jøder som ville bli veldig nyttige i oppbyggelsen av en fremtidig stat i Israel (kapitalister, teknikere, soldater, etc.) så ville Kastner la Eichmann få 460000 jøder til å tro at de bare skulle forflyttes, og slettes ikke kjøres til Auswitch – som de ivirkeligheten skulle. Hvilket djevelsk samvittighetsløst utspekulert kjøp-og-salg av kostbare sjeler for evigheten! En grådig jøde som tilbyr sine landsmenn gratis omtrent, til straffarbeid, bare 1684 ”utvalgte” jøder, arbeidsnyttige for sionistplanene og staten Israel får reise til Palestina. Det er nesten så man ikke klarer å tro dette. Hvilken ondskap og bedrag. Og slike sionister skulle altså være oppreist av Gud? Aldri i livet! Les mer om Kastner-saken i skrivet
jeg viser til.

KAPITTEL 5.

MENACHEM BEGIN:
DRAPSMANNEN FRA DE POLSKE
SOVJETBRIGADENE

Man får problemer med å skille dem fra hverandre – for deres historie og moral er til de grader innvevd i hverandre, slik at man får lyst bare til å felle en eneste summarisk dom: Send dem loddrett ned i fortapelsen! (Men vi kristne kan selvsagt ikke lyse forbannelse over noen. Vi overlater dommen til Herren. Hevnen hører Gud til, alene, og bare han kan frelse). Bare apostlene i sin tid, hadde makt til å fastholde synder den tiden de tilbød Israel Riket på jord.

Slik Peter sa til trollmannen Simon i Cæsarea år 40 da Filip og Peter og Johannes stod der og forkynte for folket (Apg. 8, 18-20). Simon ønsket å kjøpe seg makt, slik at han kunne bli en storkar sånn som Peter. Men Peter forbannet Simons sølv og gull, og truet med fortapelsen fordi han ønsket å kjøpe seg åndelig kraft. Og ba han å omvende seg.

David Ben Gurion, om Begin: ”Begin hører unektelig til under kategorien for Hitleraktige typer. Han er en rasist, klar til å drepe alle arabere i hans drøm om samling av Israel, rede til å anvende ett hvert virkemiddel for å realisere dette hellige mål.”  Les den engelske teksten i bildet. Begin var en ihuga rå rasist av verste sort!

Disse terrorlederne Jabotinsky, Gurion, Shamir, Begin, Sharon og flere – var makttørste drapsorienterte diasporajøder, som ville trosse Herrens avgjørelse med å annullere Israel slik han gjorde i år 70. Så maktgale at de gjerne ofret deres egne landsmenn i et kynisk kjøp-og salg spill, der intet var for kostbart bare de fikk være ledere og herrer i Eretz Israel. Og så har naive lettlurte kristne i Norge latt seg rive med og tror at Gud igjen har oppreist Israel.

Men aldri i livet om Gud noen gang kommer til å bruke slike forbrytere og illgjerningsmenn til å jobbe for seg. Nei, han skal sende sin egen Sønn Jesus fra himmelen – og Israel blir ikke noen nasjon for Gud før dette skjer. Det er bare den Jesus-troende jøde og israelitt som får lov å oppholde seg i Israel når Riket igjen blir tilbudt dem. Den troende – er en slik som Abraham var. Ved tro ble han rettferdiggjort, da han lød Gud og gjorde som Gud sa til ham.

Moderne sionister er det stikk motsatte av Abraham, de er en regelrett fornærmelse for Gud Jehovas navn og all rettferdighet! Og kristenheten som støtter disse avsindige fornærmelsene, vet ikke hvor tankeløse de er – de støtter alt som Gud i sitt Ord har forbannet, – les bare 5. Mos. 28. Og les om igjen Paulus i 2. Tim. 3, 5: ”Disse har skinn av
gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.” Paulus sa også om den samme gruppe vantro jøder:

Deres dårskap skal bli åpenbar for alle. Det er dette vi ser synliggjort for hele verden siden Israel ble en kunstig antikristelig stat. Deres ondskap og dårskap (kristushat) er blitt viden kjent, og alle oppegående mennesker i verden vet om dette. Det er bare de dåraktige kristensionistene som lukker øynene for sannheten.

Menachem Begin var polsk Askenasi slekt, slik jeg nevnte. Det vil si: Uekte jøde, fra kazarslektene som ble proselytter til den fariseiske jesushatende jødedommen omkring år 720 e. Kr. under det at Kong Bulan i Kazaria (Østrussland-Sentralasia) importerte 200 rabbinere for å ta nasjonen inn i jødisk tro.

Begin var sovjetateist på harde livet, og en dreven soldat allerede som ung. Han ble født i Brest Litovsk i Russland 1913. Etter et liv som terroristleder, og deretter israelittisk politiker vant han, sammen med Yitzak Rabin og Yassir Arafat, Nobels Fredspris i 1978.

At norskelærde ledere av en slik ærefull Nobel pris kommité kunne gi fredsprisen til en dreven jødisk terrorist, (og en palestinsk) ble det mange protester på i sin tid. Her var det kamelsluking stor stil! På begge sider. Fredsprisen ble regelrett prostituert ved denne feilaktige vurderingen. Uansett den begrunnelse kommiteen gav for å utdele den. Man mente at dette ville bidra til å skape fred, men der viser historien at kommiteen tok fullstendig feil. I ettertid har det vært større og mer omfattende terror- og krigshandlinger enn noen gang tidligere.

Tenk ikke minst på Libanon sommeren 2006, og den israelittiske berlinmuren mot Gaza. Begin var så hardhudet og sta i sitt kristushat at han forsvarte de onde handlingene som ble begått da Haganah bombet et immigrantskip i Haifa, den 5. nov. 1940. S.S. Patria ble sprengt opp i havnen, og 276 illegale immigranter ble drept.

Bakgrunnen var at britiske myndigheter nektet skipet landgang, og da måtte det ta med immigrantene tilbake. Dette utnyttet Haganah kynisk: De sprengte sine egne landsmenn, menn, kvinner og barn, som var glade da de for første gang fikk se Israel – og BANG! så var de døde. De hadde antakelig levd lenger om de ikke hadde reist til Israel – der de morderiske jødiske terroristene kunne bruke dem i et kynisk spill, for å få verden til å tro at det var britene som sprengte skipet.

Jødiske terror organisasjoner, deriblant Irgun ledet av Begin, Haganah ledet av Jabotinsky og senere Shamir, og Stern Group ledet av ivrige sionister – de brukte sitt eget folk som gisler og forhandlings- og pressvåpen, slik at man
kunne gi fienden skylda for udåden, og skape hat mot dem.

I mandattiden med britene, kom ofte den vanlige intetanende jøde i klemme mellom terroristene og britene – og ble brukt som utstillingsdukker – som døde sådanne – for å skyve skylda over på britene og få verden til å hate dem. Eksempelvis: I 1941 og 42 så tilbød Gestapo å frakte tyske jøder ned til Spania for $ 1.000,- per familie, på betingelse av at deikke kunne flytte fra Spania og til Palestina. Men Jewish Agency avslo tilbudet – de må flytte
til Palestina eller lide i de land de bor i.

Og som nevnt ovenfor, i 1944 fikk de ungarske jøder et liknende tilbud, men jøden Kastner ødela for dem med sitt sionist-fanatiske syn. Han ville ha bare spesielt ”utvalgte” nyttige jøder til Palestina.

Både Tyskland og Storbritannia ble enige om å evakuere en halv million jøder og nyetablere disse i britiske kolonier. Men Jewish Agency sa nei, de må bosette seg i Palestina eller lide i sine egne land.

Så de sytende klagende sionistene i dag som gir Hitler og naziene all skyld for et påstått ‘holocaust’, de kan tie
still. Deres egne sionist-fanatikere var med på dette!

Britene innvilget 300 rabbinere med deres familier innreisetillatelse til kolonien Mauritius, med gjennomreise via Tyrkia. Men Jewish Agency stoppet også denne planen, og sa at disse rabbinerne og familiene ”…burde vært gasset i hjel fordi de var utro mot sionismens sak!”

Hvilke djevler i menneskeskikkelser, disse jødiske sionister i den 2.verdenskrig. Og man gir Hitler hele skylda. Man sier at ”ingen hjalp jødene, verken kristne eller verdslige…” men det er løgn. De ble nektet hjelp av sine egne, de fanatiske sionistene,slike som blir lovprist av naive pinsevenner, karismatikere og andre kristne trosgrupper i vår
tid – de man kaller kristensionistene. Sionismen har blod på hendene så det holder. Det er bare så tragisk at Emanuel Minos aldri fikk opp øynene for sannheten!

Dette skrev Begin om bombingen av S.S. Patria i 1940:

”Patria fikk aldri mer seile. Jødiske terrorister plasserte en bombe om bord for å hindre at den seilte ut igjen. Den eksploderte og mer enn to hundre jøder ble drept eller druknet. De britiske myndighetene noterte at dette ikke var en Irgun Zvai Leumi operasjon; det var Haganah som hadde plassert bomben.”

Begin var medskyldig og bakmann via sitt lederskap i Irgun, for bombingen av King David Hotel i Jerusalem, hovedkvarteret til det britiske mandatstyre, og over 90 mennesker – inkludert jøder ble drept. Samme gjaldt Dei Yassin massakren som jeg har nevnt, der man massakrerte en hel landsby utenfor Jerusalem men de sov, og over 250 døde. Irgun og Stern-banden jobbet sammen for å skremme palestina-araberne til å flykte fra landet, før FN mandatet ble gitt i 1948.

Hva slags tro han hadde, Begin? La hans gjerninger og ondskap vitne om troen hans!

KAPITTEL 6.

YITZHAK RABIN
NOBELPRISEN MAKTER IKKE Å VASKE
BLODET FRA HANS HENDER

Rabin føyer seg også inn i rekkene av jødisk-sionistiske voldsmenn og terrormedløpere. Men Nobels Peace Prize i 1994, kunne ikke fjerne blodet fra hans hender.

Rabin er blant de få lederne i sionismens sak og nasjonen Israel, som er en innfødt israeler. Han ble født i Jerusalem 1. mars 1922 av russiske immigrant foreldre.

Her er en oppsumering i korte drag av hans livs ”høydepunkter”:

I 1941 slutter han seg til Palmach, en illegal/hemmelig terrororganisasjon som bekjempetbritene, og som var ledet av Moshe Dayan, krigsherren fra 1967-krigen. Rabin gikk da på ungdomsskolen.

I 1948 ble han kommandør for Harel Brigadene som forsvarte Jerusalem i krigen mot araberne. Han har overkommandoen over en forvisning av palestinere – 50000 kvinner, barn og menn, fra kystområdene.

I 1964 forfremmes han til ”Chief of Staff” – som tilsvarer Gen. major i rang.

I 1967 er han med og planlegger krigen som brøt ut den 6. juni. Israel okkuperer Vestbredden og tar Øst Jerusalem fra Jordan, Gaza stripen fra Egypt, og Golan (Galilea) høydene fra Syria.

I 1968 slutter han i hæren og gis oppgaven som Israels ambassadør til USA, som han har frem til 1973.

I 1974 utnevner det ledende Labour-partiet (Arbeiderpartiet) Rabin til å ta over som statsminister etter Golda Meir, som avgikk etter Yom Kippur krigen i 1973. Dette til tross for at Rabin var ansett å være fersk som politiker og diplomat.

I 1975 er Rabin vert for Henry Kissingers skytteldiplomati for å skape en fredsavtale mellom Egypt og Israel.

I 1976 gir Rabin klarsignal for det kjente raidet i Entebbe for å frigi flygislene i kaprerdramaet.

De klarer å redde ut over 100 passasjerer og mannskap fra de palestinske kaprerne.

I 1977 går Rabin av på grunn av sin hustru Leahs ulovlige bankkonto i USA. Utenriksminister Shimon Peres får ledelsen av Labour, som taper flertallet overfor dets opponent, Likud partiet. I 1979 ble fredstraktaten mellom Egypt og Israel undertegnet.

I 1984 kommer Rabin atter tilbake til statspolitikken, og blir forsvarsminister i koalisjon mellom Labour og Likud.

I 1988 beordret Rabin at israelske soldater heretter skulle brekke bena til palestinere som gjorde opprør mot overherredømmet på Vestbanken og i Gaza. Han mente at dette ville sette skrekk i opprørerne og holde dødstallene nede.

I 1992 tar Labour tilbake politisk flertall i Juni-valget, og Rabin blir igjen statsminister – etter tidligere på året å ha blitt partileder etter Peres.

I 1993 møtes Rabin, Peres og Yasser Arafat i Washington hos pres. Bill Clinton der de signerer avtale om en deling for palestinsk stat i Gaza og Vestbanken. De får Nobelprisen i 1994.

I 1994 møter Rabin Kong Hussein av Jordan i Washington den 24. juli og signerer en erklæring der krigstilstanden mellom Israel og Jordan opphører, etter 46 år.

I 1995 signerer Rabin, Peres og Arafat en ny avtale som utvider palestina-området. Den 4. nov. blir Rabin offer for et attentat, og dør av skadene, under en fredsturne i Tel Aviv. En høyrefløy fanatiker ble mistenkt for drapet. Opplysningene er fra jewwatch.com.

Rabins kynisme avslørte seg særlig da han gav ordre om å brekke bena på palestinere som driver opprør. Dette er grovt brudd på Geneve-konvensjon og andre menneskeretter.

Det er en planlagt handling som går under tortur og pine, og kan ikke forsvares – selv om det er snakk om opprør. Når man har blod på hendene fra før av, både som terrorist fra 1941 i Dayans terrororganisasjon, og siden ved militære verv og oppdrag, så sitter dette igjen. Han døde deretter: Drept av en av sine egne, en jøde fra opposisjonspartiet.

Det finnes flere en kunne studert – og der en finner liknende bakgrunn med terror, militærtjeneste etc. – slike som Ariel Sharon og Benjamin Netanyjahu. Den førstnevnte var en total krigsherre, og sistnevnte har erfaring som kommandosoldat.

Men jeg vil avslutte denne omtalen med å trekke frem Ariel Sharon – av mange kalt ”Slakteren fra Sabra og Shattila”. Et klengenavn han fikk for å ha stått bak massakren i de to flyktningleierene i Libanon i 1982. Det er hevet over tvil at Ariel Sharon var hjernen bak den uhyggelige massakren av over 800 kvinner, barn og menn i flyktningeleiren.

KAPITTEL 7.
ARIEL SHARON:
SLAKTEREN FRA SABRA OG SHATTILA

 

De uhyggelige bildene gikk verden over i media – lik strødd omkring i gatene fra Sabra og Shattila utenfor Beirut.
Jødenes egen granskingskommisjon, Kahan kommisjonen, kom frem til at Sharon var delaktig i ugjerningen.

Andre og mer nidkjære granskere har kommet til at Sharon var hovedmannen, siden han da var forsvarsminister i Israel.

Massakren fremstår i et uhyggelig lys: Det er forsøkt dekket over hvem som var de ansvarlige. Man prøvde å gi skylda til andre politiske grupper enn Israels regjering.

Skandalen var et faktum da det ble oppdaget i ettertid, at det var en planlagt kynisk drapsplan som ble utført.

En av de som har satt seg grundig inn i saken er journalisten Tim Llewellyn i Media Monitors,
og jeg tar med en omtale som han har skrevet for internettavisen:

”Den 14.september 1982 ble den kristne valgte presidenten i Syria, Bashir Gemayel, drept i et bombeattentat da han var på ett av partikontorene i det kristne Øst Beirut. Som en konsekvens – invaderte presidentens allierte, de israelske styrkene, det vestlige Beirut, i strid med avtaler som tidligere var inngått med bl.a. USA.  Deretter ga Ariel Sharon,
forsvarsminister i Israel, ordre om å ”renske ut” for mulige terrorister – han fikk libanesiske falangister og milits til å gjøre ”jobben” under militært oppsyn fra Israels styrker i Beirut. Og dermed satte militsen i gang og massakrerte omkring 800 personer (noen påstår 1500), de fleste sivile, over en tid på to netter og en dag. Israels militære sperret portene.

Bare minutter etter at vi fikk innsyn i Sabra og Shattila leierene i Vest Beirut i 1982, visste vi hva som var skjedd og hvordan det hadde skjedd:

Hundrevis av drepte palestinske flyktninger lå strødd i større og mindre klynger ut over i gatene, man så døde småbarn i mors armer. De var ofre for hevngjerrige libanesiske falangist-kristne militsstyrker under overoppsyn av israelske militære. Vi rapporterte de kommende timene etter, om at det enten var kriminell neglisjering fra israelerne og deres offiserer, eller dødelig ”se-mellom-fingrene” med drapene.
 
Våre slutninger omkring massakren ble bekreftet over ett år senere da Israels egen undersøkelseskommisjon, Kahan-kommisjonen, kom til at Israels forsvarsminister Ariel Sharon hadde personlig ansvar for massakren; sammen med de generaler og offiserer som stod under dennes kommando, inkludert Rafel Eitan. Det ble konkludert med at offiserene ikke stod under noe personlig ansvar, siden de bare utførte ordre fra høyere hold.

For å si det forenklet: På sensommeren 1982 da Israel hadde sin tre måneders kampanje imot PLO styrker i Libanon, i det de ødela og drepte tusenvis av libanesiske og palestinske sivile, var det ingen som var kjent med regionen og som hadde øyne å se med og en hjerne å tenke med – som ikke forstod at dette var et hevntokt på grunn av falangistenes hat og forakt for palestinerne. De var oppsatt på hevn og utrydding dersom en gyllen sjanse bød seg. Vi visste alle om dette, og falangistene prøvde ikke legge skjul på dette, ikke engang overfor israelske offiserer der de stormet frem oppover i Libanon.

Bare seks år tidligere hadde jeg dekket nyhetene om en falangistdrevet massakre av palestinere, i omtrent samme antall, ved Tel Al-Zatar flyktningleir i det kristne Øst Beirut……»

Her slutter mitt sitat fra journalist Tim Llewellyn i Media Monitor. En mediamann som har sett det meste. I samme utredning og artikkel viser han til den israelske general Eitans ord, der denne sa om det som var i ferd med å skje:

”Jeg kan allerede se i deres øyne (falangistenes) hva de venter på”. Den israelske generalen under Sharons befal kunne ha grepet inn og hindret massakren, men valgte å lukke øynene, i sionismens navn!

Her hjemme på berget er vi vant til å søke å hjelpe flyktninger, uansett hvilket område og land de kommer fra, og er blitt kjent for vår store statlige støtte til flyktninger verden over i flere ti-år. Men når vi leser om ”Guds folk, Israel” – så er de pådrivere for massedrap avflyktninger i deres nærområder. Vi vet alle hvilken åndskraft dette kommer fra: Djevelen,Satan. Dermed vet vi hvorfra den onde kraften kom, når vi diskuterer lederskapet i Israel,men særlig i dette tilfellet med ”Slakteren” – Ariel Sharon.

Sommeren 2006 var det statsminister Olmert som sendte drapstyrker inn i Libanon……hvem blir den neste?

Min konklusjon om disse lederne – hva de enn heter – er at de stort sett ikke toer sine hender for vold, terrorisme, slue politiske kjøp-og-salg av sjeler, drap og militære massakre av intetanende, bombeattentater. Alt sammen for å ”forsvare” landtyveriet fra palestinaaraberne i 1948 – et land de hadde hatt i 1300 år på grunn av at Gud drev jødene vekk fra landet. Alle Israels ledere står fjernt fra alt en kan forbinde med sann kristendom og tro på Gud ved Jesus Kristus. De er alle dyrkere av en ugudelig religion som fremlæres gjennom Talmud og Zohar.

Det er en kjent sak at Sharon ble sparket på grunn av Sabra og Shattila.

Men terroristen Menachem Begin, tok ham inn i regjeringen da han ble valgt til statsminister. Og i løpet av de neste 16 årene fikk Sharon fire minister poster, inkludert å være forsvarsminister, og ble endelig statsminister i februar 2001. Samme år som 9-11 katastrofen. Går du inn på det offisielle webstedet til Israels statsminister, finner man intet om Sabra-Shattila massakren. Den er bevisst feid under teppet. Det ble forsøkt innkalt til rettssak mot Sharon i Belgia, av slektningene til de drepte, for krigsforbryter domstolen, men det opphørte ved Sharons død i 2005.

Ariel Sharon ble født Ariel Schreinermann i den palestinske byen Kfar Malal i 1928 da britene hadde mandatet.

I ungdommen gikk han inn i Haganah, og i 1953 ble han leder for ”Unit 101” – en milits som spesialiserte seg på attentater mot arabiske byer. Hans første angrep var i …tro det eller ei: En flyktningleier! Erfaren morder og ødelegger helt fra ungdommen av. Flyktningleieren El Bureigh, like syd for Gaza. De hadde kastet håndgranater inn vinduene der flyktningene sov,og når de kom ut ble de myrdet ved geværer og pistoler. En riktig koselig jødisk sionistisk skurkebande. Dette er blant jordens usleste feiginger, en slik en som dreper sovende uskyldige flyktninger – kanskje den svakeste ”målgruppe” et menneske noensinne kan peke ut. Om ikke slike som Sharon er djevelens ormeyngel så vet ikke jeg.

Begin og de andre,var i akkurat samme klassen. Feige, onde, morderiske. Like etter denne udåd, angrep han byen Quibya i Jordan. De sprengte husene og drepte nesten 70 mennesker, de fleste var kvinner og barn. Flere av nabobyene ble angrepet med kanoner dagen derpå.

Han endte sine dager i et forsøk på å få på bena et nytt parti, Kadima, og han satset på å få partiet til gjennombrudd med å slutte fred med palestinerne. En må i rettferdighetens navn si at dette var feil mann til jobben! Det synes nok også Herren, for denne drevne terrorist og drapsmann døde av sykdom før partiet kom på bena.

Så lenge som Israel er en antikristelig stat, med Talmud og Zohar som deres hovedreligioner, vil staten være under forsatte angrep fra mange hold…og ikke minst: Den unåde de har hos Gud Jehova og Kristus vil fortsette, inntil Matt. 17, 11 blir oppfylt, og Elias kommer ned og åpner trengselstiden som er profetert imot det antikristelige Israel. Da skal de ugudelige jødiske sionistene få så hatten passer. Om de da ikke vil omvende seg til Kristus, blir de drept.

Moses sa om dette: ”Om dere har blitt så tallrike som himmelens stjerner, skal det bli tilbake bare en liten rest.”

Elias’ komme fra himmelen før Jesu gjenkomst, blir et Herrens strafferaid imot den ulydige ugudelige jødedommen som har stått Kristus imot i all tid. (Åp. 11ff). Se min gratis bok om dette.

KAPITTEL 8.

SIONISMEN UNDER DEN FØRSTE VERDENSKRIG:
JØDENES VELGJØRER TYSKLAND – SOLGT FOR
ET STYKKE LAND I MIDTØSTEN

INTRODUKSJON: Mange mennesker i vår tid har ingen reell oversikt over hvordan tingene utviklet seg i den 1. verdenskrig. De fleste er bortimot helt uvitende om denne krigen, og tenker ikke at den har noe å lære oss historisk hva gjelder Tyskland, jødene og sionismen. Men det skal vi se er totalt feil. Det er i denne krigen vi finner sionistene som onde forrædere mot en nasjon som bare hadde gjort vel imot dem. Det er en øyenåpner å lese ikke bare boken som sådan…men særlig dette kapittelet. Da vil man forstå hvilken ugudelig svikefull bande skurker sionistene har vært, og er den dag i dag. Og denne ånd finner vi i alle deres ledere – svik og ondskap – så langt bort fra kristen tanke og tro en kan komme.

Nå som vi har fått frem det poenget av sannhet som ligger i det faktum at alle de viktigste av Israels ledere i landets korte historie har vært helt eller delvis innvidd i og oppvokst i terrorisme og vold, skal vi se at dette har røtter tilbake til 1. verdenskrig, og er videreført.

Sionismen er i det hele tatt en eneste lang remse med vold, terror, svik, løgn, massemord på uskyldige og manipulasjon av regjeringer. Og forræderi i ren Judas-stil.

Sionismen har bedratt en hel verden, og dessverre har den klart å finne støtte i store deler av
kristenhetens mange trossamfunn.

Jeg husker godt ennå de to-tre gangene jeg hørte den kjente pinsepredikanten Emanuel Minos. En ivrig kristensionist, og som i fullt alvor trodde at det er Gud som står bak Israels opprettelse som stat i 1948. Han hadde aldri forstått at tyveri av land, er av Satan og ikke Gud.

Ennå husker jeg Minos’ intense og engasjerende foredrag i Betania, Tønsberg, om da General Allenby (bildet til venstre) jaget ut tyrkerne fra Judea og landskapene rundt. Minos omtalte gjerne episoden der Allenby makter å få sine ingeniørtropper til å pumpe vann fra Nilen, opp til deres styrker under beleiringen av tyrkerne, og som gav dem et overtak i krigens sluttfase. For tyrkerne hadde sagt at de ikke gir opp Palestina, – og før de eventuelt gav opp Palestina måtte først Nilens vann renne oppover! Minos bruker ofte denne episoden til å få tilhørerne til å tenke at det var Gud som stod bak britenes utjaging av tyrkerne, – slik at…til syvende og sist, kunne jødene få sitt lenge ønskede nasjonale hjem i Palestina.

Men Minos spurte jo aldri om hvorvidt det var Gud som drev ut britene, slik at jøder kunne ta over Palestina? I Minos’ øyne, var det jo britene som var Guds redskap!

Det blir litt forvirring når man ikke følger Bibelens ord i foredrag om Israel.

Det er overraskende – egentlig – å se at Minos ikke hadde ettertenksomhet, tross hans lange erfaring og så høye alder, til å forstå at det kan være andre krefter enn Guds, som stod bak disse militære trekkene. Med sin Oxford-utdannelse burde Minos vært blant de som satte større spørsmålstegn ved sionismens vold og brutalitet, enn det som har vært tilfelle.

Men når han og mange andre predikanter, tror i deres mangelfulle forståelse av Bibelen, at jødene er under Guds velsignelse og ikke forbannelse, da blir alt de sier i sine prekener om Israel og sionismen fullstendig galt.

Guds forvisningsdom utført i år 70 av romerhærene står ennå ved makt, og jødene har bemektiget seg landet helt ulovlig – og gått over lik for dette.

Det er ufattelig at kapasiteter som Minos og andre ikke maktet å lese Bibelen riktig på dette området.

Når vi ser på sionismen og den sionistiske jødedommen (NB: Ikke alle jøder er for sionismen!) like før under og etter den 1. verdenskrig, får vi et mye mer nyansert bilde. Da ser vi at det var sionistjødene som var provokatørene til krig, og ikke Tyskland eller andre.

Historien står steilt imot sionismen.

Historien viser at verden glemmer den virkelige historien, når det bare løper på en viss tid. Slik også i tilfellet med jødisk sionisme. Man glemmer hva sionismen har gjort av ondskap og drap, og hvordan de ved svik og konspirasjon har manipulert hele regjeringer i deres favør.

Sionismen oppstod i siste halvdel av 1800-tallet, som en politisk bevegelse i Europa, slik jeg nevnte i første kapittel om Theodor Herzl, stifteren av den politiske sionismen. En jøde som gikk direkte imot Mose ord fra 5. Mos. 28ff. Saken ble nå å skaffe adgang til Palestina, vriste landet ut av de folkenes hender som hadde hatt landet i cirka 1300 år – og stifte deres egen nasjon, for en herre-rase, jødene slik de fremsetter seg selv i Kabbalas skrifter og i Talmud.

Det er allikevel et feilgrep å anta at alle jøder er sionister, og som tror at jødene er en overrase, hevet over goyim, hedninger. Noe av den sterkeste motstand mot sionismen kommer fra innsiden av jødedommen, men de er i sterkt mindretall og når ikke frem på statsnivå.

Mange av den jødiske ortodokse rabbinerstanden står hardt på at jødene har ingen gudgitt rett til å bo i og eie landet, før Messias kommer! Disse rabbinere har fullstendig rett – de har forstått profetenes ord og det Moses skrev. De mangler bare overbevisningen om at det er Jesus fra Nasaret som er Guds Messias. Denne overbevisning får de samme dagen som Elias kommer ned fra himmelen, og imøtegår den ugudelige sionismen med proklamasjon om omvendelse til Jesus Kristus (Matt. 17, 11).

Disse ortodokse som har sett at landet bare kan bebos dersom Messias har kommet, de vil antakelig bli blant de første som omvender seg etter Elias’ ankomst i endetiden.

Det finnes en lang rekke med bokverk som fordømmer sionismen kraftig, og de er skrevet av jøder og historikere – som journalist John Sack, Alfred Lilienthal, Noam Chomsky, Israel Shahak, Benjamin Freedman (bilde) og Victor Ostrovsky.

Sistnevnte er en Mossad-avhopper. Det finnes en jødisk religiøs forening som kaller seg ”Neturei Karta” – Jøder Forent Imot Sionismen.

Deres modige motstand mot landtyveriet av Palestina, og ikke minst deres motstand og fordømmelse av sionismens kriminelle fremferd med drap og vold, får en kraftig imøtegåelse fra den beryktede ADL-organisasjonen i USA, den såkalte Anti Defamation League – enorganisasjon som faktisk har spesialisert seg som en som kaster injurier mot andre grupper.

Det de altså påstår er deres sak, – å beskytte mot injurier, det er hva de selv påfører andre grupper de vil til livs. Hvilket hykleri! Det er fra slike hyklerske organisasjoner at man har fått injurie-slagord som ”Anti-semittisme” eller ”Skin Head” osv. De står bak flere særlover slik at man skulle kunne anklage en evangelist som sier at ”jødene korsfestet Jesus” og få vedkommende anklaget i retten og dømt. Men særlovene er ikke for allmennheten, men bare slik at de kan bruke lovene til å avstenge den frie dialog. Hvis noen skriver kritikk av for eksempel sionismen og dens råskap, kommer disse hyklerne frem og roper ”Anti-Semittisme”!
 
Sionistene, på slutten av 1800-tallet, møtte problemer vedrørende deres planer om et overtak av Palestina. Landet var under overherredømme av det Ottomanske Riket, tyrkerne, og araberne var selvsagt ikke stemt for bare å gi bort landet til europeiske sionist-jøder som påstod at ”de hadde bodd der, før romerne drev dem ut”. Det var bare få jøder i Palestina, og jødene hadde ikke hatt kontroll over Palestina siden romerhærene drev dem ut i år 70.

Dette ødelegger den vanlige myten om at ”arabere og jøder har slåss om landet i århundrer”.

Den lille kontingent med araber-jøder som bodde i Palestina kom godt overens med deres muslimske verter, og uttrykte aldri noe ønske overhode – om å bli kvitt de ottomanske herrer, for så å stifte en nasjon kalt Israel. Planene og ønsket, begjæret etter å rive Palestina ut av det Ottomanske Rikets makt kom ene og alene fra de europeiske sionistene, som hadde fått innflytelse i flere europeiske land.

Sionist-mafian fikk snart en gylden sjanse til å gjøre noe. Den ”Store Krigen” – den 1. verdenskrig kom i 1914, og kastet Tyskland, Østerike-Ungarn og det Ottomanske Riket inn i krig mot England, Frankrike og Russland. Det vi må forstå er at sionistene spilte en vesentligrolle i den 1. verdenskrig, på den måten at de maktet å trekke inn USA i krigen. En krig som USA ikke hadde noen egne vitale interesser i. USA var helt utenfor den europeiske storkonflikten.

En situasjon var skapt som gav sionistene en sjanse. Innen 1916 hadde Tyskland, Østerrike-Ungarn, Russland og det Ottomanske Riket tilsynelatende tapt krigen. Russland var i fullt opprør og revolt med kommunistovertaket.

Frankrike hadde hatt svære tap, og England var under blokade fra tyske U-båter. Tyskland fremsatte et tilbud overfor England under betingelser som gikk i Englands favør. Men britene og de interne sionistene hadde enda et kort de ville spille.

Den britiske regjering og sionistlederne gjorde en lyssky avtale. Sionisteneble ledet av Chaim Weizmann (bilde til venstre), mannen som siden ble Israels første president. Ideen gikk ut på å trekke det mektige USA inn i krigen på britenes side, slik at Tyskland og det Ottomanske Riket skulle bli helt knust. Som motytelse for å ha hjulpet til med å få USA inn i krigen, skulle britene belønne sionistene med å la dem ta over Palestina fra det beseirede Ottomanske Riket, når krigen bare var over.

Opprinnelig hadde britene gitt sionistene et tilbud om egen stat på det afrikanske kontinentet. Men sionistene var helt fastlåst på å ta over Palestina som deres land. Så fort det bare var under britisk kontroll, skulle jødene få tillatelse til å flytte inn i Palestina i mengder.

Sionistiske meklere som Bernhard Baruch, Louis Brandeis, Paul Warburg, Jacob Schiff og mange andre – gikk med én gang inn i jobben for å overtale president Woodrow Wilson (bilde til høyre) i USA. Den sioniststyrte pressen fikk med en gang uthengt den tyske Kaiser og hans folk som blodtørste hunere! Som var fast bestemt på å ødelegge sivilisasjonen. Og i 1916, hjulpet av tilfellet med skipet Lusitanias’ havari, gikk USA inn på britenes side, under påskuddet om å ”sikre verden for demokratisk styring”.

(Merk hvordan denne klisjeen har holdt seg opp gjennom historien! USA angrep Irak for å ”safe” for demokrati. Men se hva som ble den reelle hverdag for irakerne: Kaos og gatebomber!). USA mislykkes så stort, nettopp fordi Irak krigen ikke var en ren USA-affære. Det var en krig drevet frem av den underliggende jødiske lobby i USA, som stadig øver sitt sionistiske press mot Kongressen i saker som gjelder Israel. Mer om dette etter hvert nedenfor i eget kapittel.

Samtidig, i Tyskland, der sionistene utøvet en stor påvirkning av pressen og industrien, ble entusiasmen for krigen dempet ned av de sioniststyrte avisene. Sionister og Marxister i samarbeide, startet store streiker ved de tyske våpenindustriene. Sionistene undergravde Tyskland fra innsiden (tenk på at dette var før Hitlers tid!) og gjorde dem handikappet, samtidig med at tilsvarende sionistlobby i USA fikk Wilson til å gå med i krigen. Det var ikke lenge før Tyskland, Østerrike-Ungarn og det Ottomanske Riket ble slått, og kartet i Europa omskrevet av de allierte med den så beryktede ”Versailles Traktaten” i 1918.

I tillegg til tallsterke jødiske sionistiske bankeierne som hadde innflytelse på Versailles-traktaten, så hadde sionistene deres egen delegasjon ledet av Chaim Weizmann.

En tankevekker: Alt dette jeg nå skriver om fra historien i 1. verdenskrig, hadde Hitler fått inn fra puberteten av, og vi forstår rent menneskelig hvordan et raseri kunne bygge seg oppimot den tysk-europeiske jødestanden.  Men sionistenes egne onde handlinger ble selve avtrekkeren, – og som fyret opp den unge Hitler til å bli den leder han ble.

Det ironiske med nazitiden og med Hitlers maktovertakelse er at det var sionistenes egen ondskap og egenmektighet som ble avtrekkeren, eller renneløkka – jødenes egen ulykke ble påbegynt av dem selv. De var grepet av full forvirring, landbegjær, og Herrenlot Mose ord falle over dem som om selve taket hadde falt over dem!

De fleste kristne predikanter overser helt det faktum at forbannelsen i 5. Mos. 28, står ved makt fra og med romerkrigen i år 70 og helt opp til den dag da en tredjedel overlevende Jesus-troende jøder får se Herren komme ned fra himmelen for å stifte tusenårsriket (j.fr. Sak. 13ff).

Derfor er de så villfarne fra sannheten i Bibelen, når det er Israel og PLO etc. som diskuteres. Denne forbannelsen er ikke noen lek med ord – men Moses visste at alt det han advarte mot ville ramme med full tyngde! Det har vel nazi-tiden tydelig demonstrert: Som troll av eske popper en Hitler opp, og sender tusenvis jøder i arbeidsleire. Hvem blir den neste som popper opp som troll-av-eske? Blir det den kommende Antikrist, som Åpenbaringsboken varsler om? Han vil også bli et produkt av sionismens egen ondskap, vantro og forvirring.

BALFOUR DEKLARASJONEN I 1917

Storbritannia utstedte den beryktede Balfour deklarasjonen i november 1917, i samme måned som Tyskland kapitulerte. Men den hadde faktisk blitt ferdig 20 måneder tidligere, i mars 1916 under Weizmanns innflytelse.

Deklarasjonen tillot en jødisk masse-immigrasjon til det britisk-okkuperte Palestina, mens den samtidig lovte å ivareta arabernes rettigheter. Bilde: Arthur James Balfour…

Men araberne trodde ikke på disse løftene. De protesterte, men det var intet de kunne gjøre for å stoppe bølgen av jødisk innvandring som skulle komme. Dette ble det første steget i å skape et nytt hjemland i Palestina, det som 20 år senere ble staten Israel.

En del år etter krigen så brøt en kjent amerikansk millionær og sionist ut av deres rekker, og vendte seg imot dem, i 1945 – nemlig Benjamin Harrison Freedman. Han ble født samme år som min egen far, i 1890. Freedman var hovedaksjonæren i Woodbury Soap Company og var en av mange sionister som hadde vært til stede da Versailles traktaten ble underskrevet.

Freedman hadde mange gode forbindelser og hadde hatt adgang til å tale med flere amerikanske presidenter. Freedman fikk avsky for den kriminelle fremgangsmåten han så hos sionist-mafian, og begynte å innvie seg med liv og formue i å avsløre sannheten bak begge de to verdenskrigene og sionist-grepet over Amerika. (Gid Emanuel Minos, mens han levde, og alle likesinnede kristensionister ville gjort som Freedman, eller i minste fall hadde hørt på Freedmans advarsler – jeg skal referere fra Freedmans tale i 1961 nedenfor….!)

I følge Freedman, så hadde pres. Wilson vært under utpressing fra sionist lobbyen under trusler om avsløring av en gammel affære med en elskerinne den gang Wilson var president for Princeton University. Freedmans store antall forfattede bøker (de er blitt glemt bort nå) i dette emnet er meget interessant lesing. En av lederne i den jødisk-sionistiske Anti Defamation League – Arnold Forster – beskrev en gang Freedman som en ”selv hatende jøde”.

Man kan muligens diskutere i hvilken grad dette sionistisk-britiske samarbeidet var ansvarlige i å trekke Amerikas sønner med i krigen, for å dø i et europeisk blodbad. Noen, slik som Freedman, tror at det var den eneste grunnen til at USA gikk inn i krigen. Men andre igjen, tenker at det var en viktig grunn til det, sammen med andre elementer. Men en kan bli enige om én ting, som vanskelig kan motsies: Sionistene hadde ingen samvittighetskvaler eller motforestillinger i å se at Amerikas sønner døde for deres egen sionistiske sak. Selv Encyclopedia Britannica og Microsoft Encarta Encyclopedia (let under Balfour deklarasjonen) bekrefter de kjente fakta fra 1. verdenskrig.

Her er et utdrag fra Microsoft Encarta:

”Balfour deklarasjonen. Balfour deklarasjonen var et skriv forfattet i mars 1916 og offentliggjort i november 1917, under 1. verdenskrig – av den britiske statsmannen Arthur James Balfour, som da var utenriksminister……skrivet uttrykte den britiske regjeringens anerkjennelse av sionismen ved å etablere et nasjonalhjem for jøder i Palestina.

Skrivet forpliktet den britiske regjering til å på best mulig måte tilrettelegge dette, slik at ingen fordomsfull behandling av ikke-jødiske folkegrupper i Palestina skulle kunne skje. Den umiddelbare hensikten var å få seier for de alliertes sak i krigen, gjennom støtten fra det jødiske folk i land som deltok i krigen. Og i USA. Som et resultat av Balfour deklarasjonen, ble Israel etablert som egen stat i 1948 i mandat området.

Det er også verdt å nevne at da britene trakk seg ut av området idet at det Ottomanske Riket først ble oppløst, så skapte de flere nye små nasjoner. Det oljerike marionette-kongedømmet Kuwait ble dannet idet britene satte av en bit land på den sydligste delen av Irak. Som et resultat av denne egenmektige og skjønnsmessige omflyttingen på det Ottomanske kartet, oppstod det en bitter konflikt mellom Kuwait og Irak. Irak har alltid betraktet området Kuwait ligger, som deres egen sydlige provins. Dette var det som ledet opp til invasjonen av Kuwait i 1991 og den påfølgende Gulf krigen.»

Vi skal se på sionismen under 2. verdenskrig også. Men nå er det på sin plass først å ta med en stor del av Benjamin Harrison Freedmans tale i Washington D.C. i 1961, da han var 71 år gammel. Den ble holdt ved en tilstelning på Willard Hotel – som var arrangert av avisen ”Common Sense”, som var eid av Conde McGinley – en patriotisk mediamann..en som i sterk grad var engasjert i å holde konspirative jødisk-sionistiske lobby krefter borte fra amerikansk politisk innflytelse.

Freedman var personlig kjent av, og venn med – både pres. Wilson, Franklin Roosevelt, Joseph Kennedy og John F. Kennedy, samt flere andre høyt oppe i den amerikanske administrasjonen.

Slik begynte Freedman sin tale:

”Her i USA har sionistene og deres samarbeidspartnere fullstendig kontroll av vår regjering. Av mange årsaker, for mange og for komplekse til å komme inn på akkurat nå, styrer sionistene og deres samarbeidspartnere våre Forente Stater som om de var de absolutte monarker i dette land. Kan hende du vil si at dette er en veldig drøy påstand, – så la meg fåvise deg det som skjedde mens vi alle sov.

Hva var det som skjedde? Den 1. verdenskrig brøt ut sommeren 1914. Det er få mennesker på min alder (71 år) som husker det. Krigen var mellom Storbritannia, Frankrike og Russland på den ene siden, imot Tyskland, Østerike-Ungarn og Tyrkia på den andre.

I løpet av to år hadde Tyskland vunnet krigen: Ikke bare nominelt, men vunnet de facto. Den tyske ubåt flåten, som var en overraskelse for verden, hadde tatt alle konvoiene som gikk i Atlanteren. Storbritannia stod hjelpeløst fast, uten ammunisjon til sine soldater, og bare med mat for én uke – og etter dette, hungersnød. Ved det tidspunktet var den franske armeen nesten tilintetgjort, fullstendig smadret. De hadde mistet 600 000 av sine unge menn i forsvaret av Verdun ved Somme. Den russiske armeen desserterte, de rasket med seg sine leketøy, og dro hjem – de ville ikke leke krig mer, de likte ikke tsaren. Og den italienske hæren hadde falt sammen.

Ikke et eneste skudd hadde blitt avfyrt på tysk jord. Ikke én fiendtlig soldat hadde krysset den tyske grensen. Og dette til tross, så tilbød Tyskland fredsvilkår til Storbritannia. De tilbød England en forhandlet fred over hva advokater kaller Status Quo Ante basis.

Det betyr : ”La oss avblåse krigen, og la alt bli slik det var før den startet.” I 1916 så vurderte England dette tilbudet helt seriøst. De hadde ikke noe valg. Det var enten å akseptere denne freden som Tyskland i deres storsinnethet tilbød dem, eller fortsette og bli fullstendig beseiret.”

Freedmans tale stemmer helt med den faktiske krigshistorie. England vet dette bedre enn noen. Tyskland beviste for all verden – særlig for det fortvilte England, at de ikke ønsket å være verdensherrer og invadere nasjonen. De hadde England fullstendig i kne, – og i stedet for å drepe dem, rakte de ut hånden og sa: Vi glemmer det hele, la oss slutte nå!

Men da dette skjedde, så trådte den onde grådige jødiske sionistiske lobbyen til i USA, og fikk presset Wilson (med blackmail metoder) til å trekke USA inn i krigen på Englands side.

Og på grunn av dette, så fikk Satans antikristelige plan med Israel gjennomslag – og både det Ottomanske Riket og Tyskland måtte kapitulere, – og de måtte avgi mye land ved Versailles Traktatens inngåelse. Det er vanskelig nå, i så lang ettertid, å forestille seg verden uten Versailles Traktaten – men jeg tror ikke at jeg er langt vekk fra sannheten når jeg påstår at uten dette kunstige påtvungne nederlaget for Tyskland og Der Kaiser – ville vi aldri fått Hitler. Som jeg skrev ovenfor: Hitler er ”rekylen” fra de onde konspiratoriske handlingene utført og planlagt av sionismen og deres forskjellige ledere opp gjennom tiden. De høstet detsamme som de sådde, og fikk ”betalt” tilbake med renter.

Man kan ikke, i vurderingen av staten Israel i dag, dens begynnelse og dens fortsettelse, lese historien atskilt mellom den 1. og den 2. verdenskrig. De to krigene må ses på som to alen av samme stykke: De hører sammen, bare med et lite hvilesteg imellom, nok til at en ny kansler kunne fremstå og slå tilbake imot det England og USA gjorde, styrt av sionistiske krefter. Sionistene brukte begge krigene til å sikre seg og dekke over det landtyveri som var i progress.

Sett med Bibelske øyne: Satan fikk først britene til å jage tyrkerne ut av Palestina, deretter fikk den onde ordnet det slik at hans medarbeidere – den fariseiske sionist jødedommen, terroriserte og plaget britene og palestina-araberne, slik at de tilslutt dro segmer og mer vekk fra landområdet Israel hadde hatt før romerne drev dem ut.

Dette vet vi hva har vært, siden jeg åpnet denne boken med å la leseren gå igjennom en revy av de israelske lederne. Alle var mer eller mindre terrorister og drapsmenn, svikere, onde, vantro – de drepte til og med sine egne jødiske landsmenn for sionismens sak.

Satans håndlangere, som Paulus kalte vantroens barn. Jesus kalte dem djevelens ormeyngel. Og kristne predikanter i vår tid, som bl.a. han jeg nevnte, helte-erklærer sionismen og tror at det er Gud og Kristus som står bak Israel i dag. Er det ikke bare helt utrolig?

Tyskland som hadde vist storsinn overfor krigens tapere, England, ble falt i ryggen av USA/Storbritannia og truet til underkastelse – noe som resulterte i en katastrofe for landet, de fikk en helt usannsynlig inflasjon, og deres økonomi lå i løpet av kort tid fullstendig i ruin.

Takket være konspirativ sionisme (dette er sionismens hjerteslag: Konspirasjon) ble Tyskland lagt i fattigdom og økonomisk ruin. Hadde ikke dette skjedd, så hadde ikke Europa og verden fått noen Hitler…som på en måte er å likne med et eneste stort vanvittig hevntokt imot  den jødiske sionismen (Hitler kalte dem for Den Internasjonale Jødedom).

Kan vi ikke nå bedre forstå at Bibelens harde profetier om at det kommer en stor-trengsel over Israel i endetiden, er profetier om et straffetokt fra Gud Herren selv, disponert og fremvirket gjennom hans profet Elias – og ved Moses (se Åp. 11ff og de to profetene som dreper jødene med ild for deres vantro)?

Jo visst! Det er dette Åpenbaringsboken beskriver:

Israel skal renskes for alt utøyet: Den vantro antikristelige talmudiske jødedom – kalt Babylon den store skjøgen i Åp. 17: Israel med sin kriminelle okkulte sionisme!

La oss få med mer fra Freedmans tale i 1961. Dette kan vi lære noe av: Vi ser hvordan Satans sluhet uttrykker seg gjennom den vantro Jesus-hatende jødedommen i sionismen…for den onde ønsker seg et Israel der hans Antikrist kan stå frem!

”Mens dette pågikk (England vurderte fredstilbudet fra Tyskland) gikk sionistene i Tyskland (som representerte sionistene i Øst Europa) til det britiske krigskabinettet, og – jeg skal fatte meg i korthet for dette er en lang historie, men jeg kan dokumentere hvert ord jeg sier –og de sa: ”Hør her. Dere kan ennå vinne denne krigen. Dere behøver ikke å gi opp. Dere trenger ikke å akseptere den ferdigforhandlete fredsavtalen tilbudt av Tyskland. Dere kan vinne
krigen dersom USA kommer inn på deres side som alliert”. USA var ikke i krig på den tiden.Nasjonen var frisk og ung, den var rik og den var mektig. Sionistene sa til England: ”Vi vil sørge for å få USA med som Englands allierte, og vi skal sloss på deres side, hvis dere bare vil love oss at vi kan få Palestina når krigen er over.” – – – –

England hadde ingen rett til å love Palestina til noen – like lite som USA ville ha noen rett til eksempelvis å love Japan til Irland. Det er helt absurd at Storbritannia, som aldri har hatt noen forbindelse eller interesse eller noen rettighet i Palestina skulle ofre landet som en mynt for å betale sionistene så de skulle bringe USA inn i krigen. Men, de gjorde altså dette løfte i oktober 1916. Og kort etter dette –  så entret USA, som nesten var helt på Tysklands side, og slo kontra og gikk med Storbritannia.

Jeg sier altså: USA var så godt som fullstendig pro-Tyskland fordi avisene i USA var kontrollert av jødene, bankene var kontrollert av jødene (Les min første Israelbok, der jeg viser hvordan den jødiske eiersiden er i USAs media inkludert Hollywood!), alle masse-kommunikasjonsmedia var på jødenes hender; og de, jødene, var pro-Tyskland.

De var pro-Tyskland fordi mange av dem hadde kommet fra Tyskland, og de ønsket også å se at Tyskland ville slå Tsaren. Jødene likte ikke Tsaren, og de ville ikke at Russland skulle vinne.

Disse Tyske jødiske bankeierne, slike som Kuhn & Loeb og de andre store bankselskapene i USA de avslo å hjelpe finansiere Frankrike eller England, på én dollar nær. De stod på sidelinjen og sa: ”Så lenge som Frankrike og England har forpliktelser med Russland, får dere ikke en cent!” Men de pøste penger inn i Tyskland, de sloss sammen med Tyskland imot Russland, og forsøkte å slå Tsarens regime.

ALLEGORIEN MED SIONISTENES FORRÆDERI
MOT TYSKLAND, OG JUDAS ISKARIOTS UGJERNING

Her parkerer jeg litt igjen, og vil be leseren legge merke til sionistenes ondskap og konspirasjon: De solgte ut et Tyskland som stod sammen med dem i krigen – for å få råd til å ”kjøpe et eget jordstykke”. – NÅ! Hvem ligner disse onde vantro sionistene mest på i Bibelens persongalleri? Hvem, i Bibelen, var det som solgte ut sin ”venn i striden” – og gikk for å kjøpe ”Pottemakerens åker”?

Alle bibellesere, dersom de ikke er helt komplette idioter eller ordblinde, whatever….fra og med den minste søndagsskoleelev på 7 år, opp til gamle kjente predikanter og bibellærere, som han jeg alt har nevnt – Emanuel Minos – vet at JUDAS ISKARIOT solgte Jesus for en slaves pris, 30 sølvpenger – slik at denne onde mannen (et allegorisk profetisk bilde på den antikristelige sionismen!!) – kunne gå og få segen bit land som han lystet på! Han gjorde en forbrytelse for å skaffe midler til å kjøpe det han hadde lyst på. Dette er selve kjerne-ondskapen i og med sionismen: Begjær etter det Gud har forbudt dem.

Vi har et allegorisk mot-forbilde i Det nye Testamente, som var det motsatte av Judas Iskariot: Barnabas solgte sin åker, gav pengene til felleskassen hos apostlene, og gikk så for å forkynne om Jesus, sammen med Paulus. Sionistene skulle ha fulgt Barnabas’ eksempel – og gitt av seg selv, og dermed påkalt Herrens velbehag og medynk!

Det var dette sionistene skulle ha gjort: Gitt seg selv for Kristi sak, ydmyket seg for Gud Herren og sagt: ”Vi vil tro på Messias Jesus – hjelp oss! Vi vil forbli ute i diasporaen og ta vår rettmessige straff…vi vil vente på deg Herre og Mester! Palestina kommer i annen rekke – det er om og gjøre at vi forsones med deg som vi korsfestet.”

Kjære troende oppriktige kristne venner: Tror dere at Gud da noensinne ville tillatt at en slik som Hitler (eller andre) hadde kunnet stå fram slik det ble? Aldri i livet. Herren hadde sett de oppriktig angrende hjerter hos sitt folk, og lagt en beskyttende hånd over dem. De ville etter all sannsynlighet kommet relativt uskadet fra det som folk, om de ikke hadde gitt seg inn på ”Blodåker-prosjektet” deres. Dette er jeg hellig overbevist om.

I stedet gikk det slik som og Sakarja skisserer i sitt profetiske endetidsskriv i Sak. 8, 13 om at jødene hadde vært en
forbannelse ute blant folkeslagene. Derfor måtte Tyskland sikre seg og sette dem i arbeidsleire. Denne forferdelige forbannelse for verden, vil nå sittklimaks under Harmageddon og den store trengselstiden. Sionismen er årsak til tusenvis – ja millioner av menneskers død.

Gud hadde gjennom Moses og profetene varslet dem at det skulle gå slik det gikk da de ble tatt av romerne i år 70 og sendt tilbake til Egypt på slaveskip. Gud rett og slett ødela og annullerte hele den ulydige nasjonen, og i samme moment, og kort tid før, åpenbarte han Paulus hemmeligheten: Nå kunne troende fritt tro, utenom Israel først, og de var utvalgt i Kristus før verden var skapt.

Menighetens tid kom med Israels fall i Apg. 28, 25-28 da Paulus for siste og endelige gang konfronterte vantroens barn, de onde vrange fariseerne og deres tilhengere.

Men fariseismen har fått renessanse ved Satans og den antikristelige ånds hjelp, og er i dag befestet igjen i Israel. De kjøpte seg ”Pottemakerens åker” (hvem er pottemakeren i Bibelens bildegalleri – om ikke Gud Herren Jehova?) for blodpenger – ikke 30 sølvpenger denne gang, men nasjonen Tyskland med mann og mus, ble brukt og forrådt som ”betaling” for sionistenes begjærlighet etter Palestina.

Men i denne profetiske messianske allegori, legg merke til hvordan den passer hånd-i-hanske med Judas’ skjebne: Han ble drept av sin egen ondskap – han kastet pengene fra seg, i svart syndeanger og styrtet seg utfor klippen (J.fr. Apg.1,18) ”…og alle hans innvoller veltet ut”: Tyskland slo tilbake…uten selv å ha planlagt dette, de fikk en kansler,
Hitler, som gjorde at ”Judas-sionistene”, ble drept av de samme som de tidligere hadde solgt billig for å få sin palestinabit. Hitlers leire tok en ”skattesats” på mange jøder! Tyfus epidemier og matmangel var årsaken.

Skal vi begynne, Peters ord tro i Apg. 1, 19 – å kalle det nåværende Israel likegodt først som sist for Blodåkeren (Hakeldama) ? For det ernettopp hva Israel har gjort ut av dette landet!

Jeg sa ovenfor, at historien viser at man har lett for å glemme detaljene i historien. Man glemmer at Tyskland VAR JØDEVENNLIG, de til og med sloss sammen mot Russland. Men når man sviker en venn i nøden, for sitt eget begjærs skyld og egoisme, så sår man samme ulykke som den man forårsaker ved sviket. Historien viser dette – det er umulig å fornekte.

Den gang i Jerusalem og Judea, var det jødenes virkelige Konge, Jesus, som ble sveket og drept. Men i 1. verdenskrig var det Tyskland som ble sveket og ødelagt – av samme religiøse klasse vantro talmud-jøder, sionistene, den samme som den som drepte og forrådte Jesus.

Det er verdenshistoriens største ironi at det skulle bli slik Mose fryktelige straffeprofetier imotjødedommens vantro skulle utføres. Men, troende venner, det gjenstår ennå en katastrofe for denne Jesus-hatende jødedom: Katastrofen når Antikrist kommer og kjører den ulydige nasjonen utfor stupet, i den store trengsel. Da oppfylles den verste delen av Mose profeti i 5. Mos. 28: ”Om jødene så har blitt tallrike som himmelens stjerner, så skal det bli bare en liten
rest tilbake, fordi de forlot Herren deres Gud.”

Jeg tror at mange svorne kristensionister vil begynne å skjelve og frykte Gud Jehova, Kristus Jesus på en ny måte, når de får sine øyne åpnet for hvilken utroskap og stygghet imot Jesus de har vist – ved å gi støtte til denne – av Gud forbannede jødedom, ekstremsionistene – vantro Jesus-hatere – som kaller Jesus en horesønn og som de lærer pines i
Helvete i glohete ekskrementer. Disse kommer til å få lære hva virkelig glohett betyr, når Herren sender ned Elias og Moses etter at menighetens tid er forbi, og Gud skal straffe Israel med å overgi dem til løgnen, – som jo Paulus lærer:

”Han sender dem kraftig villfarelse så de tror løgnen, for at de skal bli dømt alle de som ikke har trodd sannheten (at Jesus er Messias), men hadde sitt behag i urettferdigheten.” (2.Tess.2ff.)

Og som Daniel 8, 23 sier: ”I den siste tid av deres herredømme (sionismen i Israel), når overtrederne (sionist fariseerne) har fylt sine synders mål, skal det stå fram en konge med frekt ansikt (Antikrist) og kyndig i onde råd.”

Sionismens vantro folk, den fariseiske talmudiske jødedom skal fylle sine synders mål, de overgis til ødeleggeren som er Antikrist, se også Åp. 17 og Jerusalem som brennes. 

Vi går videre med Benjamin H. Freedmans skarpe tale fra 1961:

”Disse samme jøder, da de så mulighetene til å få Palestina, gikk til de engelske lederne og de gjorde denne avtalen, som avspeiles i Balfour deklarasjonen. På den tiden, så forandret alt seg helt plutselig, slik som når et trafikklys skifter fra rødt til grønt. Der hvor avisene hadde vært helt pro-Tyskland, der de rapporterte om alle vanskelighetene Tyskland hadde med å kjempe mot Storbritannia kommersielt og på andre områder – plutselig var ikke Tyskland gode lenger. De var villmenn. De var hunere. De skøyt Røde Kors personell. De skar hendene av babyer. De var onde. Kort tid etter dette begynte, erklærte president Wilson krig mot Tyskland.
 
Sionistene i London hadde telegrafert til sionisten Justice Brandeis og sa: ”Sett i gang med å bearbeide Wilson. England gir oss det vi ønsker. Sett i gang og få Wilson til å engasjere USA i krigen.” – – – – –Etter at vi (USA) gikk med i krigen, gikk sionistene til Storbritannia og sa: Vel, nå har vi utført vår del av avtalen. La oss få noe ned på papiret skriftlig som viser oss at dere vil holde deres del av avtalen, og gi oss Palestina når krigen er over.”

De visste ikke om krigen ville ta ett år eller ti år – så de laget en oppskrift, og den tok brevs form, som var ordlagt på en så kryptisk og kodet måte slik at verden ikke skulle forstå hva det egentlig handlet om. Og dette skriv ble kalt Balfour deklarasjonen. – – Så denne ”Balfour deklarasjonen” som det har vært skrevet og sagt så mye om, er like falsk som en tre-dollar seddel (noen tre dollar seddel finnes ikke!).

Det var da alle vanskelighetene begynte, da USA gikk inn i krigen. De knuste Tyskland, – defleste kjenner historien. Da så Tyskland kom til den parisiske Fredskonferansen i 1919, var det 117 jøder der, som en delegasjon som representerte jødedommen, ledet av Bernhard Baruch. Jeg selv var der: Dette vet jeg første hånds. Hva var det som hendte?

Da de delte opp Tyskland og delte ut Europa til alle som krevde en viss del av kontinentet, sa jødene: Hva med Palestina til oss? Og for første gang viste de frem offentlig denne Balfour deklarasjonen fra England – Tyskland visste intet om denne før Paris 1919. Så for første gang gikk det opp for Tyskland hvorfor USA hadde kommet med i krigen: Så sionistjødedommen kunne immigrere til Palestina! Og for første gang innså Tyskland at de var slått, de led de fryktelige konsekvensene som nå var påført dem, fordi sionistene ville ha Palestina, for enhver pris.

Dette bringer oss frem til enda et interessant poeng. Da Tyskland innså dette faktum, avviste de kravet. Inntil denne tiden, hadde jødene aldri hatt det bedre i verden enn den gode behandlingen de hadde fått i Tyskland. Man hadde herr Rathenau der, som hadde hundre ganger så stor betydning for finanser og industri som Bernhard Baruch hadde i USA. Man hadde herr Balin, som eide to store dampskipselskaper, Nord Tyske Lloyds og Hamburg-Amerika Linjen. Man hadde herr Bleichroder, som var Hohenzollern familiens bankier. Man hadde Warburgerne i Hamburg, som var store næringslivs bankierer – verdens største.

Jødene gjorde det veldig bra i Tyskland, ingen tvil om det. Tyskerne følte: Vel, dette var et utrolig utsalg av Tyskland.

Det var et ”sell-out” – opphørsalg – som kunne vært sammenliknet med denne hypotetiske situasjon: Forestill deg at USA var i krig med Sovjet, og vi var i ferd med å vinne. Og vi sa til Sovjet: La oss stoppe nå. Vi tilbyr fredsbetingelser, la oss glemme alt sammen. Og helt plutselig kommer Kina inn i krigen på Russlands side, og USA lider nederlag. Tenk da hva som ville skje etter at USA fant ut at det var de amerikanske kinesere som hadde overtalt
Kina til å gå i krig. Kinesere som vi anså å være lojale mot USA som stod sammen med oss i alt – hadde solgt oss ut billig til Sovjet! Hvordan ville vi amerikanere følt oss, i USA – mot kinesere i vårt land? Jeg tror at ikke én av dem hadde våget å vise seg på gaten. Det hadde ikke vært nok lyktestolper til å ”ta seg av dem”. Bare forestill deg hvordan vi hadde følt for kineserne i USA.

Det var akkurat slik Tyskland begynte å føle overfor jødene deres, som hadde sveket dem i hemmelighet og solgt dem billig for selv å graske til seg et stykke land. De hadde jo behandlet dem så godt: Fra 1905 av, da den første kommunistrevolt i Russland mislyktes, og jødene måtte flykte ut av Russland – alle hadde kommet til Tyskland der de fikk asyl. Og de ble behandlet meget godt. Og nå hadde de altså solgt ut Tyskland – uten noen som helst årsak (Tyskland hadde ikke fornærmet dem eller gjort dem noen urett) annet enn at de lystet på Palestina der de ønsket seg et såkalt jødisk Samvelde.
 
Det fantes ingen reell anti-semittisme (rasehat) eller noen religiøs uoverenstemmelse i Tyskland overfor jødene, da sionistene solgte Tyskland mot å få Palestina som betaling av England. Sionisten Nahum Sokolow og alle de jødiske kjente lederne skrev selv om dette, og innrømmet offentlig i avisartikler i tiden 1919 – 1923 at Tysklands skuffelse og sinne mot jødene skyldtes jødenes forræderi og svik overfor sin vertsnasjon som til overmål bare hadde behandlet dem godt. Det er altså ikke anti-semitter og andre grupper som kaster dette mot jødene, det er mange av de sionistiske lederne selv som innrømmet at de selv hadde skyld i raseriet innen Tyskland etter krigen! (Dette blir i nesten konsekvent grad underslått av kristensionistene i vår tid – de vil ikke at den virkelige historien om sionismen skal lekke ut! Min bemerkn.)

Og 1. verdenskrig hadde blitt startet imot Tyskland uten at Tyskland kunne bli anklaget for noe ondt. De var ikke skyldige i noen ting. Bare i å ha suksess: De bygde opp en stor skipsflåte. De bygde opp en verdenshandel. Dere må huske at Tyskland på den tid som den franske revolusjonen fant sted, bestod av 300 små by stater, grevskaper og herregårder og så videre. Tre hundre forskjellige politiske enheter. Og mellom den tiden og til tidene med Napoleon og Bismarck, ble de samlet som en stat. Og i løpet av femti år ble de en av de store verdensmaktene. Deres flåte konkurrerte med Storbritannias, de drev handel med hele verden, og de kunne konkurrere i pris med hvem som helst, de kunne lage bedre produkter.

Hva skjedde som et resultat av dette?

Det oppstod en konspirasjon mellom England, Frankrike og Russland om å ta kontroll over Tyskland. Det finnes ikke en eneste historiker i verden som kan finne en gyldig grunn til hvorfor disse tre landene besluttet å viske Tyskland bort fra kartet politisk.

Da Tyskland fant ut at det var sionistene som var ansvarlige for deres nederlag, så påtalte de dette kraftig. Men det ble ikke krummet ett eneste hårstrå på jødenes hode. Prof. Tansill ved Georgetown Universitet, som hadde adgang til alle hemmelige dokumenter i departementet, skrev i sin bok og siterte fra et dokument skrevet av Hugo Schoenfelt, en jøde som Cordell Hull sendte til Europa i 1933 for å undersøke leirene med såkalte politiske innsatte, og som skrev tilbake at han fant dem i god form, og alle var behandlet på en god måte. Leirene var fulle av kommunister. En god del av dem var jøder, for jøder utgjorde så mye som 98 prosent av kommunistene i Europa på den tiden. Og det fantes prester der og andre åndelige ledere og ledere fra arbeiderklassen, frimurere og andre som hadde internasjonale tilknytninger. Her er det på sin plass med litt bakgrunn stoff:

I 1918-1919 tok kommunistene over Bayern for noen dager. Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht og en gruppe andre jøder overtok styringen i staten i tre dager. Faktum var at da den tyske keiser avsluttet krigen, flyktet han til Nederland fordi han trodde at kommunistene kom til å ta over Tyskland slik de hadde gjort i Russland, og at han risikerte å møte samme skjebne som Tsaren og hans familie. Etter at kommunist-trusselen og oppstanden i Tyskland
var slått ned, prøvde allikevel jødene å kjempe videre for å komme tilbake i deres tidligere posisjon, og tyskerne sloss mot dem på alle lovlige måter uten å krumme ett eneste hårstrå på noens hode. De sloss mot dem på samme måte som det ble gjort mot byråkratiet i USA under forbudstiden – det ble ikke brukt våpen.

Husk nå at den gang var det 80-90 millioner tyskere, og det var bare 460 000 jøder – og allikevel kontrollerte de hele pressen, og hadde størsteparten av landets økonomi. De hadde kommet og kjøpt opp billig i den tiden da Tyskland hadde devaluert marken – de kjøpte praktisk talt opp alt.

Jødene har hele tiden prøvd å sette lokk på dette faktum. De ønsket ikke å la verden få vite at de hadde solgt ut sine gamle venner, og etterpå kjøpt konke-boet billig. Og heller ikke at tyskerne virkelig avskydde en slik svikefull handling. Men de begynte tilslutt å aksjonere imot sionistjødene. De begynte å legge diskriminering på dem der det var mulig. De avskydde dem. På samme måte som vi amerikanere ville avskydd kinesere, eller de fargete, eller katolikker, eller hvem som helst i dette landet som hadde solgt oss ut til en fiende og brakt oss totalt nederlag.”

Her gjør jeg et opphold igjen fra sitater. Vi skal se videre på talen til Freedman, etter at vi kort har gjennomgått sionistisk historikk og sammenheng slik det var under den 2. verdenskrig. Men nå håper jeg at disse fakta som er så godt uttrykt i Freedmans tale – en tale holdt av en avhopper fra sionismen, en av jødenes ledere som fikk avsky for deres kriminelle onde metoder og svik, har begynt å få opp øynene til leseren. Før eller siden kommer alltid sannheten om en sak opp i dagslyset. Nå er det på tide å konfrontere den ondsinnete falsklæren som kommer fra kristensionismens propagandører og aktivister: Man prøver å gi tyskerne, og særlig Hitler, HELE SKYLDA – uten å la verden få vite hva som LÅ BAKENFOR dette som møtte jødene i 2. verdenskrig. Det blir det samme som løgn, når man slik prøver å dekke over store deler av den sionistiske konspiratoriske historikken. Jødeneaksjoner og svik gav dem ris til egen bak, de gravde en grav, men de falt tilslutt ned i den graven de hadde tiltenkt andre.

KAPITTEL 9:

SIONISMEN UNDER DEN 2. VERDENSKRIG !

Jeg har allerede lekket ut skrekkfakta om hvordan sionistene solgte ut over 400 000 sjeler av sine egne landsmenn til Martin Eichmann i Ungarn, slik at de heller ville få drøyt 1600 utvalgte NYTTIGE jøder til å reise til Palestina og bygge den påtenkte nye nasjonen Israel. (NB: Merk at Eichmann ikke var ensbetydende med gassovner og massedød for jøder! Dette har aldri eksistert, det er en total løgn og historieforfalskning. Det er sionismens ‘Holo-Hoax’ svindel).

Dette fremkom da jeg omtalte Yitzak Shamir i kapittel 4, en terrorist og medløper til nazistene i 8 år. Jeg omtalte også hvordan David Ben Gurion selv sa at han heller ville sende halvdelen av en kontingent med jødiske barn i døden, om bare den andre halvdelen fikk ankomme sionistenes drømmeland Palestina…for å bevare en etterslekt i selve nasjonen og dens fremtid. Kyniske drapsmenn og halvsprø grådige fanatikere, alle som én. Onde gudsfiendtlige umennesker.

Og som dumme uvitende pinsepredikanter tror har handlet på Guds vegne – det er helt utrolig hvor korttenkte kristne godslige predikanter er.

Det tyske folket var bitre og rasende, på en lammende og hjelpesløs måte, over å ha blitt solgt av sionist-mafian i 1. verdenskrig, og ikke minst var dette blitt forsterket da de svære lidelsene ved Versailles Traktaten som hadde blitt påtvunget nasjonen gjennom blant annet de jødiske bankeierne, rammet dem. Fratatt tidligere tyske landområder, og med økonomien i total ruin (arbeiderne måtte få lønningen i store plastposer. Et brød kostet flere hundre mark osv.) en gigantisk inflasjon hadde satt inn.

Det var under disse fryktelige omstendighetene at folket valgte den eneste politikeren som våget å fremstå med sterke løfter om å reise Tyskland opp av sølen: Adolf Hitler. Vinteren 1933 vant han valget med 65 millioner stemmer! Han trengte bare minne folket på hvem som hadde solgt dem ut:

Sionister, jøder – som tidligere ble regnet som lojale tyskere på lik linje med innfødte tyskere. Hitler minnet folket på de store landtap de ble kunstig påført av jødiske bankeiere ved Versailles Traktaten. Man trengte ikke være noen stortaler egentlig, for å få folket med seg. De jødisk eide media og deres gullkalv Hollywood, har alltid framstilt det tyske folk som forførte stakkarer som Hitler bedro. Hollywood=Løgn.

De var allerede rasende lenge før Hitler stod frem – og han kunne bare surfe hjem den politiske seieren på den raseri- og fortvilelsesbølgen som red nasjonen. Folket grep fort etter Hitler som ”selve redningsmannen” Der Führer, Sieg Heil! Tysklands og Europas frelser…som bebudet det tredje Riket. Det ikke Napoleon eller Bismarck klarte, det skulle Adolf Hitler klare, og det ble satt i gang strenge tiltak av mange slag imot jødene i nasjonen, som helt siden 1919 og avsløringene rundt Versailles traktaten, hadde blitt lagt for hat av folket.

Det brøt ut mange ulovlige/tvilsomme terror-aksjoner mot grupper av jøder og mot enkelt jøder, særlig Sturmband troppene, de svartkledde SS-styrkene var unødig brutale mot den jevne jøde i nazitiden før krigen mot Polen startet. Og enda mer fra da krigen var et faktum.

Jeg har alltid lurt på hvordan slikt kunne skje. Inntil jeg fikk rede på en av mange fakta som jødene og kristensionistene prøver å sette lokk på: Nemlig jødenes KRIGSERKLÆRING MOT TYSKLAND. Før Hitler overhodet begynte med konsentrasjonsleire  så var jødene så oppblåste og overmodige (de trodde at USA og England igjen ville stå dem bi uavhengig av hva som ellers skjedde) – de opptrådte omtrent slik vi ser i barneskoler, der en elev som trues svarer tilbake: Pass deg, ellers kommer broren min som er bokser og slår deg flat!

Når man har en politisk/militær storebror slik som USA overfor Israel, blir det mye overmot.

Hitler tok først kontroll over alle jødiske banker, alle media og presse, og alle viktige læreanstalter/Universiteter – og begynte å skjerme Tyskland mot den sionistiske jødiske dominansen som lenge hadde vært der.

Umiddelbart – og i ubetenksomt overmot og oppkjeftighet, begynte sionistene over hele verden å agitere for å ”ta Tyskland”. De opptrådte som om de ikke hadde noen skyld i ulykken som hadde rammet Tyskland. Det ble begynt boikott av varer fra Tyskland. Fra sionistledere kom det påtrykk overfor Storbritannia og USA om øyeblikkelig å begynne straffehandlinger mot Tyskland.

Den 24. mars 1933, kunne man lese en stor overskrift i den engelske The Daily Express:

”JUDEA ERKLÆRER KRIG
MOT TYSKLAND. JØDER
OVER HELE VERDEN
FORENES I AKSJONEN.

Dette forsideoppslaget avslørte at det ble iverksatt verdensvid aksjon mot Tyskland for å vende alle nasjoner i verden imot dem. Sionistene forårsaket selv X antall jøders død med denne annonsen, opp i Hitlers ansikt. Det var overmot og forvirring…det er som tatt ut av 5. Mos. 28, 20!

Sionistene/jødene praktisk talt tryglet Hitler om å drepe dem – noe han óg indirekte gjorde ved arbeidsleirene.

I 1934, skrev sionistenes politiske leder Vladimir Jabotinsky (se kapittel 2) følgende:

”Kampen mot Tyskland har nå pågått i månedsvis fra hvert eneste jødiske samfunn over hele verden….Vi skal starte en åndelig og materiell krig ved å sette verden imot Tyskland. Våre jødiske interesser krever en fullstendig ødeleggelse av Tyskland.”

Det var altså ikke Hitler, men sionistene over hele verden, som erklærte regelrett krig mot Tyskland!

Hvor dette faktum snur hele kristensionismens falske argumentering helt på hodet. Det var jødene som begynte, ved den onde handlingen at de svek deres velgjørere i den 1. verdenskrig – og der de nå fikk oppleve at 2. verdenskrig var en grusom fortsettelse av denne. En innbitt leder hadde stått opp av Tysklands økonomiske sosiale ruiner, og mobilisert omtrent hele nasjonen: Adolf Hitler.

De hadde sådd død og svik i den 1. verdenskrig for å meske seg selv i deres landbegjær, og i den 2. verdenskrig kom den svære regninga: Døden! Det er en dødens svarte ironi at Hitler ikke bare var en politiker og etter hvert krigsherre, men ble en regelrett bestraffer. Men det begynte med jødenes egen ondskap som provoserte Tyskland helt unødig.

Rettslig sett hadde Hitler rett til å forsvare seg mot sionistenes sjofle svikaktige fremgangsmåte. De hadde jo erklært Tyskland krig! Dermed kunne han lovlig ta fatt og begynne å arrestere  jøder, de var jo en fare for Tyskland både fra
innsiden og utsiden. Dette var en av grunnene til at verdens land ikke kunne gjøre stort med Hitler i forhold til jødene. Enhver nasjon må ha lov til å forsvare seg når det blir erklært krig mot den.

Det var sionistene som selv ba om å bli tatt, ved deres overmodige og svikaktige fremferd. Noen år etter Jabotinskys avisoppslag og krigserklæring mot Tyskland, skrev Lord Beaverbrook en kraftig advarsel mot sionismen i en av sine aviser (han var en rik media magnat):

”Det finnes 20000 tyske jøder som har kommet hit til England. De går alle sammen imot en avtale med Tyskland. Jødene har en stor posisjon i pressen her. Deres politiske innflytelse driver oss i retning av krig.”

I 1939 gikk Tyskland til krig mot Polen fordi Versailles traktaten hadde frarøvet Tyskland en del land mot grensen til Polen – og Hitler ville ha det tilbake igjen. Under en påstått årsak om at de ville ”beskytte Polen” erklærte så England sammen med Frankrike krig mot Tyskland. Tenk hvor uoverveid og dumt dette var av Chamberlain  og den franske presidenten. Hitler skulle bare ta tilbake en landbit som var stjålet fra Tyskland under de komplottet som sionistene gjorde mot dem i 1. verdenskrig – og dermed hopper England/Frankrike på Hitler. Det var altså ikke Hitler som begynte krigen mot England eller Frankrike, men mange uvitende mennesker tror dette.

Både 1. og 2. verdenskrig hadde sine politiske ”klovner” og ubetenksomme overmodige statsmenn. De skulle aldri gjort det de gjorde. Hadde vi ikke hatt den jødiske Jesus-hatende sionismen i 1. verdenskrig, så hadde aldri den 2. verdenskrig kommet!

Nå forstår vi kanskje bedre Paulus’ advarsler i 2. Tim. 3, en profetisk advarsel til kristenheten i endetiden, om at den vantro fariseiske jødedommen skulle bringe verden vanskelige tider (hva er verre enn kriger?) og skrev:

”Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene
skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot
foreldre (grunntekst: Fedrene, dvs. de bud Gud gav Israels fedre), utakknemlige, uten
aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige,
voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker
sine lyster høyere enn Gud. Så viser Paulus oss hvem det er han advarer mot, – den falne
jødedommen – som har dette notoriske særpreg: De har skinn av gudsfrykt, men fornekter
dens kraft (de fornekter Jesus, og går allikevel i synagoge og skal holde gudstjeneste). Slike
skal du vende deg ifra.”

Sjekk ut syndekatalogen til Paulus, med den onde livsførsel og de udåder som den jødiske sionismen er ansvarlig for, så vil du se at det er nettopp disse Paulus omtaler! Det er derfor denne boken ble skrevet av meg: Man kan tydelig se at det er nøyaktig slik sionismen og den fariseiske jødedommen arter seg i verden.

Historien blir annerledes når man gjennomgår den systematisk bit for bit. For å unnskylde Hitlers brutalitet og hevn mot jødene? Nei, absolutt ikke – men for at ikke krigshistorien skal bli fordreid og urettmessig gi ”medhold” til sionismen blindt, bare fordi de ble utsatt for Hitlers tiltak i nazitiden.

Sionismen er fremdeles Guds svorne fiende og motstander nr. 1, de er fremdeles den plattformen som er skapt – ikke av Gud – men av Satan, og som ønsker å kuppe verden ved sin kommende konge: Antikrist, den kabbalistiske messias som Jesus advarte jødene mot (Joh. 5, 43 og 10, 8-10).

Vi må være obs på at sionismen er en kabbalistisk/talmudisk fariseisme der et fremtidigstorrike (uten Jesus) er i perspektiv. De vil bli hele verdens herrer, og råde over goyim, hedningene – som bare er underraser, krøtter og dyr. Se min første Israel-bok om akkurat dette med deres onde teologi. Talmud og Kabbala er rasisme satt i system, der jødene er en herre rase. Det er ikke uten grunn at Paulus ber menigheten vende seg bort fra slike, og ikkegjøre felles sak med dem. Det er alvorlige ord.

I 1939 ble altså Lord Beaverbrooks advarsler i avisen mot landets sionister, reelle og England var plutselig i krig.

I USA begynte øyeblikkelig den sionistiske mafia og lobby å påvirke Franklin Roosevelt for igjen å trekke USA inn i en krig de egentlig ikke hadde noen interesse i. Det var nye personer og navn nå i forhold til forrige krig, men situasjonen var den samme. Det ble Roosevelts tur til å sende USAs soldater inn i en europeisk krig.

Patriotiske amerikanere slike som Charles Lindberg  forutså faren ved dette, og prøvde å advare Amerika om at sionistisk presse ønsket å trekke USA inn i krig mot Hitler. Han skrev følgende i aviser:

”Jeg angriper ikke det jødiske folket. Men jeg sier til lederne både av den jødiske rase og de britiske, av grunner som er like forståelige sett fra deres synspunkt, som de er fra rådelige fra vårt synspunkt, av grunner som ikke er amerikanske, ønsker å trekke oss inn i krigen”.

På grunn av sterk motstand i det amerikanske folket, hadde Roosevelt store problemer med å få gjennomslag for å få USA inn i krigen. Men det bød seg et tilfelle, i og med Pearl Harbour angrepet i 1941. Japan og Tyskland var knyttet sammen i gjensidig forsvarspakt,som betød at krig med Japan også automatisk betød krig eventuelt mot Tyskland. Dermed iverksatte Roosevelt en oljeembargo og hindret forsyninger til Japan. Han håpet at detteskulle føre til et angrep på USA fra Japan – og det måtte bety Pearl Harbour, som lå midt i Stillehavet på Hawaii og innen rekkevidde taktisk. Det finnes overveldende dokumenterte bevis for at Roosevelt gjorde dette med overlegg – og dermed påførte sine egne landsmenn dette brutale overfallet på Pearl Harbour 7. desember 1941. For en kyniker! Hadde sionist-metodene smittet over på ham? Det ser slik ut fra historien.

Sionistene hadde ingen betenkeligheter med å se på at amerikanske ungdommer reiste ut i krig for deres sak i
den 2. verdenskrig, like lite som de hadde det i den første.

Her skal vi igjen fortsette fra talen til Benjamin Freedman fra 1961, og lære hva han – en
sionistisk jødisk avhopper som hadde vært høyt oppe i deres lederskap da han fikk avsky for
de kriminelle metodene, videre sier om sionismen:

”Jødene innkalte etter en stund til et møte i Amsterdam. Det kom jøder fra nær sagt alle verdens land til konferansen i juli 1933. Og de sa til Tyskland: ”Dere avsetter Hitler! Og dere gjeninnsetter hver eneste jøde i de posisjoner de hadde før de ble avsatt, uansett om han var kommunist eller ikke. Dere kan ikke behandle oss slik. Og vi, verdens jøder, gir dere et ultimatum”. Du kan vel tenke deg hva Tyskland svarte dem? Så hva gjorde jødene?

Da Tyskland avslo å etterkomme den jødiske konferansen i Amsterdam i 1933, gikk konferansens formann Samuel Untermeyer til CBS radiostasjon og holdt en landsdekkende tale, der han i effekt og kortfattet summert sa: ”Verdens jøder erklærer herved hellig krig mot Tyskland. Vi er nå involvert i en hellig konflikt imot tyskerne. Vi skal
bruke verdensomfattende boikott mot dem. Og vi skal sulte dem ut til å overgi seg. Dette vil ødelegge dem, fordi de er avhengig av sin eksport virksomhet.” (Min bemerkn.: Legg merke til at de gjorde mot Tyskland akkurat det som også skal skje i den store trengsel: Man kunne ikke kjøpe eller selge, uten sionistenes godkjenning (Åp. 13, 17). Men i trengselen som vil ramme Israel under Antikrist, er det Israels tur til å komme under Antikrists interne embargo. Bare de som han har godkjent, og som følger hans styre, får kjøpe og selge.)

Og det er et faktum at to tredjedeler av Tysklands matforsyninger måtte importeres. Ergoville to tredjedeler av Tyskland gå ut i hungersnød. I denne talen av Untermeyer som ble trykket i New York Times 7. august 1933, sier han videre:

”Denne økonomiske boikott er vårt tiltak som selvforsvar. President Roosevelt har forfektet bruken av dette for National Recovery Administration.”

Og som noen av dere husker, der alle skulle boikottes hvis ikke de fulgte reglene som var nedfelt i Roosevelts ”New Deal”, og som var erklært ukonstitusjonelt av USA’s Høyeste Rett den gang. Uansett, verdens jøder erklærte boikott mot Tyskland, og den ble så effektiv at du ikke kunne finne noen ting i hyllene rundt om i verden, som det stod ”Made in Germany” på. – – – – – – –

Opp til den tiden var det ikke blitt krummet ett eneste jødisk hår på noen jødes hode. Ingen jøde led, det var ingen sult og det var ingen drap – ingenting.

Og tyskerne undret seg og sa: ”Hvem er disse menneskene som erklærer boikott mot vårtland og styrter vårt folk ut i arbeidsløshet, og gjør at vår industri stanser opp?” De ble selvsagt oppbrakt av en slik urettferdig handling. Javisst, de malte hakekors på butikker som var eid av jøder. Hvorfor skulle en tysker gå og gi sine penger til en butikkeier som var delaktig i en boikott som var ment å sulte ut Tyskland? Slik at landet kunne overgis til verdens jøder….? Som deretter måtte ta diktat fra jødedommen hva gjaldt landets styring og anliggender. Og bestemme hvem som kunne være rikskansler. Dette var helt latterlig, selv om det var alvorlig.

Boikotten varte en tid, men det var ikke før 1938, da en ung polsk jøde gikk inn i den tyskeambassaden i Paris og skjøt en tysk tjenestemann, at tyskerne virkelig begynte å bli hardhendte med jødene i Tyskland. De begynte å knuse vinduer og det var gateslagsmål og liknende.

Jeg liker ikke å bruke uttrykket ”Anti-semittisme” fordi uttrykket er meningsløst, men det betyr noe for deg fremdeles. Så jeg er nødt til å bruke det. Den eneste grunn til at det var dårligefølelser overfor jøder i Tyskland, var fordi de var ansvarlige for 1. verdenskrig og for den verdensomspennende boikotten. Ultimativt var de også å regne som ansvarlige for 2. verdenskrig. – – – – –

I mellomtiden så hadde jeg bodd i Tyskland, og visste at tyskerne hadde bestemt seg for at Europa skulle være enten kommunistisk eller kristent: Det fantes ingen mellomting. Og de bestemte seg for å holde det kristent om mulig. Og de begynte å ruste opp med våpen.

USA anerkjente Sovjet i november 1933. Sovjet Unionen begynte å bli nokså mektig, og Tyskland forstod at turen ville komme til dem, dersom de ikke var sterke. Vår regjering bruker i dag drøyt 80 milliarder dollar på forsvaret sitt. Forsvar mot hvem? Forsvar mot en 40000 små jøder i Moskva som overtok Russland, og på deres utspekulerte måte, tok kontroll over mange andre land i verden.»

Her tar vi enda en pause fra Freedmans tale. Den fortsetter med at han tar frem den kjente historikken om Khazarene, omvendte russisk-asiatiske gamle folkeslag tilbake fra omkring år 750 e. Kr., da deres konge Bulan importerte den fariseiske jødedommen ved å konvertere både seg selv og alle innbyggere til denne falske jødedom. Bare omkring 10-12 prosent av ”jødene” som bor i Israel i dag, er ekte jøder, som har ekte gener tilbake til Abraham, Isak og Jakob. (NB: Ikke at gener egentlig avgjør om hvem som får landet, Jesus og apostlene lærte at det er den som tror ham som får landet) – hvilket også i et visst monn vil inkludere proselytter når dagen kommer.

De andre 90 prosentene er khazarer, det vil si – de er av Askenasi linjen. Begin og flere andre var en slik Askenasi ”jøde” – ikke ekte og av Abrahams slekt, men stammet fra Khazar nasjonen da Bulan konverterte til jødisk fariseisme.

Disse dominerte den sionistiske jødedommen, under verdenskrigene og gjør det ennå. Der kom de til Englands regjering under 1. verdenskrig og ba om Palestina, for de ville ”ha tilbake landet som deres forfedre hadde hatt før romerkrigen”. Altså en ren løgn. De var avstammet fra et gammelt halvasiatisk krigerfolk som ble fordrevet fra sentral Asia på 700-tallet. Verken dem selv eller noen av deres forfedre har satt foten i Palestina overhodet. Før de ankom i skarer etter at Israel var opprettet i 1948. Men drepe sine naboer kunne de…det er tydelig at krig ikke var fremmed for dette pseudo-jødiske folk. At det er 10 prosent ekte jøder iblant dem, antakelig er de fleste av dem blant den ortodokse fløyen som er imot sionismen, er ikke noe alibi til å fare frem med slikt svik som er vist i historiens gang.

Verden og kristenheten har gått på en alle tiders kjempebløff når de har trodd at de har ”hjulpet Guds utvalgte folk til å gjeninnta sitt gamle land ”.

De fleste av dem satte foten for første gang der, og deres forfedre var aldri der i historien. Hvorfor lukker kristenheten øynene for dette faktum når slike som jeg skriver og opplyser om dette? Man tror som strutsen, når den stikker hodet i sanden, så vil ”problemet” være borte når den trekker hodet opp igjen.

Freedman som selv var jøde, forteller i talen sin, om hvordan deres ”gudstilbedelse” arter seg:

”Vet du hva jødene gjør på den såkalte forsoningsdagen, og som du tror er så hellig for dem? Dette er rene fakta. Når man, på forsoningsdagen, går inn i synagogen, så står du opp når den første bønnen framsies. Det er den eneste bønnen du holder mens du står. Du gjentar tre ganger en kort bønn som kalles Kol Nidre. I den bønnen, går man inn i en avtale med Gud allmektig at en hvilken som helst ed, forsett eller løfte som du avgir i de neste 12 måneder skal regnes som lik null og ugyldig. Eden skal ikke være en ed, forsettet ikke noe forsett og løftet ikke noe løfte. De skal være helt ugyldige og uten forpliktelse. Og videre,

Talmud lærer at når man gjør en ed, et forsett eller løfte, skal man huske på Kol Nidre bønnen som man gjentok på forsoningsdagen, og man er unntatt fra å oppfylle dem. Hvor mye kan man stole på deres lojalitet? Du kan bare stole på deres lojalitet så mye som tyskerne stolte på den i 1916. Vi (USA) vil komme til å lide samme skjebne som Tyskland led, og for den samme årsaken.”

I min første Israel-bok nevner jeg dette med løfteavgivelse innen talmudisk jødedom – så her sier Freedman det samme som jeg skrev. Hva vil skje i den store trengsel som Bibelen profeterer skal komme over Israel? Kommer for eksempel USA, når de ser at deres jødiske innbyggere sviker nasjonen for en annen sak enn trofasthet mot USA – til å ”fjerne dem fra sin midte” én gang for alle, slik Hitler og Tyskland gjorde i siste krig, eller vil de fortsatt lukke øynene for at de lar seg overstyre av den jødiske sionist lobby i saker som gjelder Midtøstenog Israel?

Vet leseren om at det er reelle mistanker i USA nå, over 9-11 terroren?

Det er blitt en kjent sak at Mossad agenter ofte bruker arabiske håndlangere for deres udåder…og slike kan ha blitt brukt ved flyraidene mot de to tårna i New York og mot Pentagon, og det fjerde flyet som var tiltenkt muligens en bygning i Washington. Kan de jødisk-israelske firmaene ha blitt advart av Mossad? Og: I så fall, hvorfor ble ikke alle firmaer i World Trade Center advart?

Det ble full forvirring da det viste seg at de personene som FBI arresterte etter terroratakkene, ikke var de som de trodde. Identitetsbevisene var falske (stjålne). De fem personene meldte seg, for de bodde i Midtøsten og var der hele tiden, før under og etter raidene. De var aldri i USA, deres identitet ble stjålet og misbrukt i flyraidene. Det lukter Mossad av det, og de har antakelig brukt arabiske håndlangere som var villige til å dø ”for saken”. Det er vanskelig om ikke helt umulig å til fulle finne beviser for dette – så det vil nokaldri komme lenger enn til spekulasjon. Men avhopperen Victor Ostrovsky vet mer om Mossad, og skrev en bok om denne terror organisjasjonen, som uten skrupler utfører bombinger og drap, bare det er med og sikrer at Israel fortsatt kan besitte det stjålne landområdet i Midtøsten, der de terroriserer alle sine naboer og gjør resten av verden uroligfor storkrig. 

Benjamin Netanjahu, tidligere kommandosoldat, og statsminister i Israel fra 1996 til 1999, han sa i den forbindelse:

”Det er godt for Israel at USA går til krig mot terror” – og det spekuleres nå på om han sa dette ved en glipp, og han var klar over at terroren i New York var utført av arabere i Mossads tjeneste, for å holde ”bålet” vedlike: Araberne må stadig fremstå som gale terrorister og drapsmenn, slik at Israel hele tiden får støtte fra USA til å væpne seg mot de gale muslimene/araberne. Heller ikke dette lar seg bevise, det er jo det som er gjennomgangsmelodien enten vi snakker om det gamle KGB, Mossad, MI6 eller CIA. Det er lagt et røkteppe over operasjonene som gjør det umulig å oppdage eller finne beviser. De er eksperter på dekkoperasjoner på høyeste nasjonale og internasjonale plan.

Det er bare Kristus ved sitt komme som kan stoppe denne ondskapen – hans engler skal knuse alt uvesen på jorden når tusenårsriket en dag kommer. Men igjen, en tankevekker:

Hvordan tror leseren at USA vil reagere dersom hele folket oppdager og får fulle beviser på at det er ISRAEL som står bak flyraidene i 9-11? Da vil det gå sionismen og jødene i Amerika ille, det vil komme straffereaksjoner av hittil ukjente dimensjoner! Sionistene har jo mange ganger i historien bevist at de er illojale svikere og konspiratører til deres egen fordel, og ikke til fordel for den vertsnasjon de bor i. De har, slik Sakarja sier i kap. 8, 13 – blitt en forbannelse for verden. De forårsaker hele kriger, som ellers kunne vært unngått. Men var det ikke Paulus som profeterte om dem: Men deres dårskap skal bli åpenbar for alle….? (2.Tim. 3, 9). I senere tid er det bevist at tårna ble sprengt. SE MIN ARTIKKEL OM 9/11:   «Israel utførte 9/11!»,  2015.

Mossad ble avslørt ved et tilfelle da Reagan var president. Og før dette ble Mossad avslørt for all verden, i 1955. Israelske agenter forkledd som arabere, ble grepet mens de utførte bombing av amerikanske installasjoner i Egypt. Da konspirasjonen ble avslørt, så falt den israelske regjering. Den nå helt glemte skandalen ble kjent som ”Lavon tilfellet”.

Igjen, i 1967 under krigen mot araberne, så angrep israelske kanonbåter og jagerfly med vilje den ubevæpnede USS Liberty – et kommunikasjonsskip. 35 amerikanske menn ble drept og 170 såret i et israelsk angrep – utført i fullt dagslys og med det amerikanske flagget lett synlig på skipet…. Hensikten var å drep alle om bord, og så la egypterne få skylden. Israel benektet at angrepet var utført med vilje, men de overlevende kan bekrefte sannheten om dette brutale angrepet. Men til denne dag har ennå ikke Kongressen beordret undersøkelse av hendelsen med massakren på Liberty.

Victor Ostrovsky avslører i sin bok hvordan Mossad fikk kastet falsk skyld over på araberne for å gjøre USA sinna. De kastet falsk skyld på Libya og Gadaffi for bombingen av en tysk nattklubb som tok livet av amerikanske tjenestemenn. Denne dekkoperasjonen til Mossad var det som gjorde at Reagan svarte med å bombe i Libya, og fikk Gadaffis 4 år gamle datter drept i raidet. Frankrike nektet USA å få fly over deres territorium, for de visste om at det ikke var Libya som stod bak bombingen av nattklubben men at det var Israel.

KAPITTEL 10.

SIONISMENS KVELENDE MAKTSTRUKTUR I USA

I min første Israel-bok tok jeg frem i særlig grad den sionistiske jødiske media-dominansen, med en omfattende
oversikt som viste sionistisk dominans av alle de store kjente TV-selskapene, forlagene, avisene, universitetene og for ikke å snakke om Hollywood.

Her skal vi se litt på sionismens maktstruktur på ny, men da hvordan de er posisjonert i amerikansk styre og stell, i….Senat og Kongress. ( Her ser du Capitol i Washington D.C.)

Det er helt rett det som Benjamin Freedman sa i sin tale i Washington i 1961, at sionistene har fullstendig kontroll over den amerikanske regjeringen – og at disse styrte USA somom de var de absolutte monarker i nasjonen. Sterke ord, men dessverre – helt sanne. Det er amerikanske jødiske sionister som trekker i alle vitale styrings-mekanismer i USA i dag:

Økonomien, utenrikspolitikken, forsvarspolitikken, og diverse store konserner innen ikke bare film-TV-aviser – men i næringslivet i stort. Det hadde ikke vært noe å rope opp om, om det ikke var for at sionistene i all tid har vist seg svikefulle, egoistiske, illojale og forræderske – en gruppe jøder som ikke har annet i tankene enn at Israel skal kunne bli en verdensmakt. De kan når som helst selge ut USA, om det blir situasjonen, slik de solgte ut Tyskland i 1.verdenskrig. Og slik de angrep britene i Palestina, de som hadde gitt dem løfte om landet i Balfour-skrivet.

Det er denne totale kontrollen over USA’s pengesekk og forsvars- og utenrikspolitikk, som gjør at Amerika med dets enorme trilliongjeld blir tappet for milliarder av dollar hvert år, som går til å støtte landtyvene i Israel, og gir dem våpen til å drepe deres naboer med. Hadde USA vært uten sionistinnflytelsen, hadde antakelig Israel for lengst opphørt som selvstendig nasjon. Og det ville blitt fred i Midtøsten – om da ikke krig mellom araberne og andre folk
hadde oppstått i vakuumet etter et slikt opphør.

Først noen kommentarer fra kjente historiske personer om den uheldige sionistiske innflytelsen jøder utøver på USA fra innsiden:

Henry Ford sa dette:
”Dersom, etter å ha valgt deres mann eller gruppe, lydighet ikke blir vist overfor den jødiske
kontrollen, da får man raskt høre om ”skandaler” og ”etterforsking” og ”tiltak” for å få fjernet
den ulydige. Vanligvis er det menn med en viss ”fortid” som oftest viser seg å bli det beste
redskapet, men selv en god mann kan ofte risikere å bli viklet inn kampanjer som
kompromitterer ham. Det er blitt alminnelig kjent at manipulering av valgkampanjer fra
jødenes side er blitt utført så bra, at uansett hvem det er som ble valgt – fantes det allerede
et ferdiglaget ”bevismateriale” som eventuelt kunne bli brukt i tilfelle de jødiske herrene
trengte å diskreditere ham.”

Atlanter-flyveren Charles Lindbergh sa følgende:

”Disses største faremomenter for USA ligger i den jødiske eierstrukturen og innflytelsengjennom filmindustrien, pressen, radiostasjonene og regjeringen.”

Thomas Moorer var Admiral under president Reagans tid, og han sa:

”Jeg har aldri sett en president – jeg bryr meg ikke om hvem det er – som står opp imot dem (israelerne). Det er bare så pussig å fastslå. De får alltid det de ønsker seg. Israelerne vetalltid hva som foregår. Hvis det amerikanske folket forstod hvilket grep disse folka har på vår regjering, ville de gjøre væpnet motstand. Våre medborgere har ingen peiling på hva det er som foregår.”

Senator William Fulbright sa i et TV  (”Møt nasjonen” på ABC):

”Israel kontrollerer det amerikanske senatet. Vi skulle vært mer opptatte av USA’s interesser.”

En kjent spaltist og tidligere presidentkandidat Patrick Buchanan sa:

”USA’s Kongress er israelsk okkupert område.”

Billy Graham, kjent evangelistisk leder i USA og Richard Nixon høres på et programopptak
tale følgende med hverandre:

Graham: ”Det jødiske kvelertak på media må bli brutt, eller så går dette landet ned i kloakken.”

Nixon: ”Tror du det?”

Graham: ”Ja, Sir!”

Nixon: ”Å du store min. Det gjør jeg også. Jeg kan ikke gå ut og si det, men jeg tror på det.”

Her er noen vitale opplysninger om jødisk sionistisk kontroll i USA:

1. AIPAC, den israelske lobby organisasjonen, er den mest fryktete i Washington D.C. Og gjennom deres egen innrømmelse om dette, vet vi at den er i stand til å gi eller frata ”taburetten” til kongress delegater eller senatorer som ikke opptrer i henhold til deres ønsker. Majoriteten av kongress-delegater i begge partier mottar store pengedonasjoner fra AIPAC.

Journalist Michael Massing som jobber for Nation Magazine, forklarer dette:

”AIPAC er regnet som den mektigste utenrikslobbyen i Washington. Dens 60000 medlemmer skyller inn millioner av dollars til hundrevis av kongress-medlemmer i begge leiere. Aviser som New York Times frykter de jødiske lobby organisasjonene også. Presset som kommer fra disse gruppene er uopphørlig.”

2. Pentagon (der forsvarsdep. holder til, etc.) er under kontroll (i 2007) av en hardhudet sionist ved navn Richard Perle høyre).  Det sivile Defense Policy Board som han leder, utøver faktisk en større innflytels over det militære enn selve forsvarsministeren og generalene og admiralene under ham. Det er flere andre sionister som sitter/satt i dette militære rådet (Kissinger, Cohen, schlessinger) samt noen ikke-jødiske medlemmer alltid har støttet Israel og utvidelsen av ”Krigen mot terror”. Richard Perle, som har fått klengenavnet ”Mørkets Fyrste” (Prince of
Darkness) , er formann i dette rådet.

En israelsk journalist, Avi Shavit, som er lei seg/skamfull for den harde behandlingen som hans regjering utøver overfor palestinerne, gjorde følgende sarkastiske betraktning i Ha’aretz, en ledende israelsk nyhetsjournal:

”Vi tror med absolutt sikkerhet nå at, med Det hvite Hus og Senatet i våre hender sammen med Pentagon og New York Times, arabiske liv ikke er så viktig for oss som våre egne. Deres blod teller ikke så mye som vårt blod. Vi tror med absolutt sikkerhet at nå, når vi har AIPAC – den israelske lobbyen – og Edgar Bronfman og hans Anti Defamation League, virkelig har full rett til å befale 400 000 mennesker at de innen 8 timer må forlate sine hjem for godt. Og at vi har rett til å regne bomber over deres landsbyer og byer og tettsteder. At vi har retten til å drepe uten å ha noen skyld.”  SE DRAPSLISTEN I BILDET!

Og dette bare skraper litt i overflaten på den sionistiske maktstrukturen! Med en så overveldende stor grad av innflytelse til å kontrollere det som skal skje, og deretter dekke over det – er det da noe å undre seg over at så mange amerikanske journalister og politikere er redde for bare så mye som å nevne dette emnet? Er det noe å undre seg over, at BillClinton ville skrape og bukke foran et jødisk publikum og si noe så avsindig som: (og han sa det virkelig) 

” Israelerne vet at dersom irakiske eller iranske hærer krysset over Jordan, så ville jeg personlig ta et gevær, slenge meg ned i en skyttergrav, og sloss og dø.”

Disse ovennevnte to hovedområder av amerikansk politikk (Senatet og Kongressen) er det som sionistene innen administrasjonen hele tiden søker å styre og bestemme. De sitter som en svulst inne i den amerikanske politiske hjernemassen…og derfra sender signaler til USA om hva de skal gjøre.

Det som da skjer, er som vi forstår: Amerikanske jødiske sionister trekker bare i retning av Israel og denne nasjonens ve og vel, endog om dette skulle gå på bekostning av USA’s vitale interesser. I effekt så opererer sionistene som er beskrevet ovenfor, som agenter for Israel, på den måten at USA blir en permanent marionett for dem.

I den 1. og 2. verdenskrig, ble de bare stykkevis overtalt og presset inn i krigene i Europa for at jødene skulle ta over Palestina. Men i ettertid av krigene, har USA blitt permanent partner med Israel, og er den store melkekua deres, slik at milliarder av støtte-dollar kan gå til å holde Israels krigsmaskineri vedlike.

På grunn av analfabetisme i bibelforståelse blant USA’s lederskap – og også i stor grad hos de kristne trossamfunnenes ledere – har det blitt så skakkjørt at man stilltiende aksepterer at fremmede hedningefolk som aldri har hatt noen befatning med Palestina verken fra før, under eller etter romertiden, kan kreve å ta et landområde under det falske påskudd om at de er jøder som vil ”vende tilbake”.

Bare cirka 10% (noen mener færre) av innvandrerne i Israel er ekte jøder nedstammet fra patriarkene i Bibelen. De overskyggende 90% er som nevnt, fra khazarene i russiske sentralasiatiske landskaper tett opptil russisk territorium (Kasakhstan/Ukraina – de brukte Volga og Don i handelstrafikken), som ble konvertert ved tvang til den talmudiske jødedom under kong Bulan cirka 720-730 e. Kr. De ble jaget ut av landet i kriger med muslimske folk, og kom over til Russland og siden Europa…det er disse som mest er kjent som Askenasilinjen.

De fleste av Israels ledere kommer fra disse, og har ingen genetisk tilknytning til Guds folk i Bibelen. Men fordummete, selvsikre og uvitende kristensionister sammen med USA’s overstyrte politikere tar diktat fra disse krigerske folkene, og tror på deres løgn om Palestina.

Derfor har det blitt slik at – og dette er jo nå åpenbart for flere og flere – USA opererer mestsom en fast sint storebror for Israel – samtidig (og hvilken dumhet!) prøver USA tidvis  opptre som meklere i Palestina-konflikten.

Altså: De som gjør det mulig at Israel overhodet kan drive krig, og som forsyner dem med moderne våpen til å drepe arabere med, de samme tiltar seg rollen som ”fredsmeklere”. De er nesten like teite som nobelkommiteen. Slå
den! 

Av Jan Lilleby

Mitt bokhefte om Moses og Elias som kommer for å straffe, men også for å få Israel gjenopprettet som en nasjon for Gud, viser til mange store og skremmende inngrep i himmelrommet:

Asteroider, egyptisk mørke, forgiftning av vannkilder ved meteoritter, svære tsunamier eller flodbølger i Middelhavet på grunn av asteroide nedslag, reduksjon av sollyset, stor og farlig økning av solbestrålingen en periode….ja implikasjonene er mange.

Denne artikkelen vil omhandle konkret hva Gud i tidligere tider utførte, da han gjorde sine forskjellige inngrep i solsystemet for enten å straffe eller velsigne visse mennesker og grupper omtalt i Bibelen.

Vi har den «Lange dagen» til Josva i år 1398 f.Kr. (Jos. 10, 9-13).

«Pelegs dager» i cirka år 2669 – 2436 f. Kr. da jorden ble ‘inndelt’ (1. Mos.10, 25)

«Den tredje dag» i skapelsesberetningen da havet ble ‘skilt’ fra landjorden (1. Mos. 1, 9-10).

«Noahs dager» omkring år 3200 f. Kr. og vann flommen (1.Mos.7, 17; 8, 14).

«Kong Hiskias’ dager» år 704 f. Kr. da solskyggen gikk 10 trinn tilbake (2. Kong. 20, 8-11; Jes. 38, 7-8).

Det som har skjedd i gammel tid, var at Herren og hans engler ved deres inngrep lot jordens vinkel i forhold til nord og sydpolene, bli endret en del grader.

«Verktøyet» til å få til slike inngrep, var å la asteroider treffe jorden. Man fikk da hva vitenskapen og forskerne kaller ‘Pole Shifts’ – altså en om gradering av den stillingen polene hadde. Noen ganger til det bedre, andre ganger til straff.

Slike bestemte og beregnete inngrep har vært Guds og hans englers verktøy helt fra skapelsens dager.

Dette verktøyet er det vi ser i Åpenbaringsboken brukt i flere omganger, både fram og tilbake – for å bringe de virkningene vi leser om i de syv segl, syv trumpeter, syv vredeskåler og de tre ve-ropene, og det begynner i Åp. 6ff.

I Kol. 1, 17 finner vi en mystisk omtale av Kristi makt i hans guddommelighet og tidløshet som peker hen på alt det skapte – både det som kan ses og det som ikke kan ses:

«Han er før alle ting, og alt består ved ham.»

Og Johannes samstemmer, Joh. 1, 3:

«Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.»

Det er denne Kristi mystiske tilstedeværelse som Paulus også refererte til da han skrev om ham i omtale av Moses og hebreerne i Sinai, 1. Kor. 10, 4:

«…og de drakk alle av den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og Klippen var Kristus.»

Det var denne åndelige Klippen, Kristus, som fikk Rødehavet til å dele seg, og som lot mat ‘regne fra himmelen’, som lot deres klær holdes nye og uslitte i 40 år i ørkenen, som lot en ildsøyle lyse i leiren om natten, og en skystøtte stå hos dem om dagen…og mange andre overnaturlige fenomener.

Salmisten – idet han ved sine ord hen speiler Kristus og hans styring og inngrep i skaperverket, sier på hans vegne – at ‘han var verksmester hos sin Far’…altså Kristus var den som utførte alt Guds skaperverk. Ordet «Verksmester» avspeiler en smed…som jo bruker ilden til å forme jernet, og deretter vannet til å kjølne, eventuelt herde det som ble smidd. Jorden ble til ut av Guds Ord og gjennom ILD, og smeden, Kristus, tok så og lot dette kjølnes i vann (og ergo, is) og ved dette ble jorden formet slik den nå er. Kristus og englene har krefter og makt over alt det skapte, både det synlige og det usynlige.

Den ateistiske delen av vitenskapen prøver å gi alle slike hendelser en ‘vitenskapelig forklaring’ der Gud ikke er inne bildet. Det ville altså inntruffet enten Gud fantes eller ikke. Problemet med disse er at de bare griper fatt i det som deres fattige hjerne (det vil si: Deres forutinntatte og formørkete sinn!) kan makte å forklare på menneskelig vis, men hopper elegant over en mengde uløste mysterier i skaperverket…og erstatter forklaringer i logikk, med uvisse pseudo-teologiske teorier, som de vet aldri vil la seg kunne forklare.

For eksempel prøver man å tilskrive at hebreerne kunne vade over Rødehavet, til det gigantiske utbruddet av vulkanen Thira (uttales Fira på gresk); i dag med en hovedstad på 3500 innbyggere, som er oppkalt etter vulkanens opprinnelige navn Thira, (nå Santorini) ikke langt fra Kreta cirka 1500 f. Kr. – og at det var en kjempe-tsunami som skyllet mot det østlige Middelhavet – med den effekt at havet trakk seg tilbake på grunn av bølgedannelsen langt ute til havs og gav hebreerne tid nok til å gå over…hvor etter vannet vendte tilbake når bølgen traff landmassene, og slik druknet egypter-hæren. BILDE: Thira, nå kalt Santorini.

Dette er en typisk haltende og hjemmesnekret forklaring, som prøver å frata Gud den makt han har over naturen både på jorden og i verdensrommet.

Bibelen sier klart at vannet stod som en murvegg på begge sider av hebreerne, og de gikk over på det tørre. Herren sendte en sterk østenvind. 2. Mos. 14, 21-22.

Det rare var at havet ikke delte seg før Moses rakte sin stav ut over det! Litt av en timing spør du meg, dersom det var naturkrefter som rådet og ikke Gud Herren.

Her hopper også den såkalte vitenskapen (ateistisk som den da er) over det faktum at en overnaturlig skystøtte stilte seg og ble stående mellom hebreerne og egypterhæren slik at ingen torde angripe dem. Og om natten ble den en ildsøyle. Hvor er vitenskapens fantastiske «forklaring» (bortforklaring!) på dette? Da kommer alltid det utrolig dumme «myte-begrepet» på banen. Kjekt å ha når intet annet duger.

Og det samme prinsipp, med bare å finne en delvis «forklaring» på slike ting i Bibelen, brukes tvert i alle slike tilfeller….for å prøve å påpeke at dette hadde skjedd uansett, Gud eller ikke Gud. Det hele blir barnslig og patetisk!
Selv om verktøyet i Moses’ tilfelle ikke var pol-skiftning men inngrep i vindforhold, samt et direkte under (vann stod som en mur på hver side av hebreerne) – så er det pol-skiftning som har vært det viktigste verktøyet i forhold til omtalte inngrep listet opp ovenfor.

Jeg vil omtale noen inngrep som fant sted, der mennesker var vitne til disse.

La oss begynne med kong Hiskia og hans bylle-sykdom i 2. Kong. 20, 6-11. Profeten Jesaja ble sendt til kongen, først for å fortelle at han skulle dø. Men Hiskia ba til Herren og gråt, og da lot Gud profeten gå tilbake til ham og gi ham et tegn på at Gud skulle legge 15 år til hans alder:

«Og jeg vil legge femten år til din alder. Jeg vil redde deg og denne byen av assyrerkongens hånd. Jeg vil verne denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids (Kristus) skyld. 7: Jesaja sa: hent en fikenkake! Så hentet de en fikenkake og la den på byllen, og da frisknet han til. 8: Og Hiskia sa til Jesaja: Hva skal jeg ha til tegn på at Herren vil helbrede meg, så jeg kan gå opp til Herrens hus i overmorgen? 9: Jesaja svarte: Dette gir Herren deg til tegn på at Herren vil holde det han har lovt: Skal skyggen gå ti trinn fram, eller skal den gå ti trinn tilbake? 10: Hiskia sa: Det er en lett sak for skyggen å strekke seg ti trinn fram. Nei, skyggen skal gå ti trinn tilbake! 11: Da ropte profeten Jesaja til Herren, og han lot skyggen gå tilbake de trinn som den hadde gått ned på Akas’ trapp – ti trinn.»

Det diskuteres blant teologer om hvorvidt trappen var et stort sol-ur, eller bare en vanlig brukstrapp – Bibelen sier ikke spesifikt at det var et sol-ur. Men uansett vil trappen ha full gyldig verdi som en måling av hvorvidt solskyggen hadde gått fram eller tilbake.

Denne trappen blir brukt også derfor – sett fra Herrens side – som et bilde på at Herren ‘Trekker tiden tilbake til seg, oppover trappetrinnene’.

Den forklaring som gjelder selve pol-skiftningen i dette scenariet, er som følger:

Den såkalte ‘Nord polen’ lå den gang (704 f. Kr.) like vest for Hudson bukten i Kanada. Se www.museum.state.il.us/exhibits/ice¬_ages/index.html for grafisk is-diagram. Du kan avlese isen som trakk seg tilbake i pol-skiftet og fram til nåværende posisjon. Det skjedde rask nok til at ikke det ble skapt spor i jordskorpen mens den skiftet. Da pol-skiftningen var utført, så beveget Israel seg omkring 24 grader, i breddegradene (latitude).

For at solskyggen hos Hiskia og trappen han henviste, skulle gå umiddelbart og synlig raskt, ble dette gjort på bare noen få timer i reell klokketid.

Se også boken til Charles Hapgood, «The Path of the Pole», og hans forklaring som beskriver hvordan polene kan skifte sted dersom jorden blir truffet av meteoritter/asteroider. Legg merke til at asteroiden IKKE dumper rett ned, men kommer gjennom atmosfæren i cirka 40 graders vinkel, i en fart nær 30 000 km i timen!   Bilde, høyre.

Merk at Gud ikke siden har stilt solskyggen tilbake – den ble der. NB: Hapgood blir referert til i katastrofefilmen «2012» og at en ny stor flom kommer over verden. Men de jødiske Hollywood mogulene, samt den jødiske regisør Steven Spielberg siterer Hapgoods verk totalt ute av sammenheng for ved dette å skape ‘vitenskapelig troverdighet’ rundt de elleville og helt bort-i-natta sinnsyke fantasiene som farer over filmlerrettet! Believe me folks! Bibelen sier det motsatte av «2012»: Det skal ALDRI MER komme en stor vannflom som den på Noas tid.

(Urolige og panikkslagne amerikanere hadde ringt ned telefonlinjen til NASA for å forsikre seg mot at filmens katastrofe-budskap ikke var virkelig. Dette ble skrevet om i mange større aviser. Hollywood ble tvunget til å forsikre offentligheten om at hele filmen bare var en fantasi, et eventyr).

Det var på denne tiden (kong Hiskia i Israel) at Mammutene (store elefantdyr med svære støttenner funnet under islag) ble nedfrosset og bevart. Polene skiftet på bare noen få timer, og gjorde at Mammutene i Sibir ble nedfrosset i ekstrem kulde.

Det er enkelte websteder som beviser at det ikke var dannelse av isbreer som gjorde at man eksempelvis fikk de store innsjøene i USA (Great Lakes) – landmasser som beveger seg mot ekvator blir «strukket» mens masser som beveger seg mot polene blir komprimert. Strekking lager kløfter og forsenkninger, mens land som komprimeres danner bakketopper, skråninger og fjelltopper. Denne effekten er mest synlig langs ekvator, men fortsetter helt opp til polene nord/syd. Det som påpekes som bevis for at det ikke var isbreer som skapte de store innsjøene i USA, motbeviser ikke isbreene, men viser hvordan det fantes isbreer – pluss – derpå en rask endring i is kappens posisjon. BILDE: Trollfjorden, er formet ut fra store ismasser som har smeltet og slipt ned i jordskorpen over lengre tid. Og alle fjell og fjorder selvsagt.

I 2 Krøn. 32, 31 finner vi babylonske stjernetydere (astrologer) som ble sendt til Hiskia for å utspørre ham om mirakelet med solskyggens stilling satt tilbake. Den kunne altså konstateres utenfor Israel – det kunne derfor ikke være et lokalt «fenomen». Det hadde intet med eklipsen i jordens bane å gjøre. Som noen tror.

«Men da sendemennene kom fra Babels fyrster, som sendte bud til ham om det underfulle tegn som var skjedd i landet….»

Gud gjorde et under, ved at han ved nøyaktig beregning sørget for et meteortreff som var akkurat nok til å dra solskyggen ti streker/trinn opp Akas trapp.

Josva og den forlengete dagen i Jos. 10, 12-13 – er en av de klareste fortellingene om en pol-skiftning som finnes.

«På den dagen da Herren gav amorittene i Israels barns hånd, talte Josva til Herren, han sa så hele Israel hørte det: Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal! 13: Og solen stod stille, og månen ble stående inntil folket hadde fått hevn over sine fiender. Står det ikke så i «Den rettskafnes bok»: Solen ble stående midt på himmelen og drygde nesten en hel dag, før den gikk ned.»

Her finner vi at solskyggen ble «frosset» i nesten tolv timer hvis en skal forstå Bibelens ord bokstavelig. Den stod på middagspunktet stille og tilla dagen ekstra ti-tolv timer. Helt ekstremt.

I Josvas dager befant Nordpolen seg ute i havet, like utenfor nordlige del av Norge. På denne tiden dekket pol-kappen store deler av Nord-Europa. Beviser på bre dannelser er funnet mange steder. Men effekten av denne pol-beliggenheten spredte seg helt ned til Egypt der det ofte var regnvær. Det gamle kongerikets historikker forteller at regnmengder økte og økte med årene. Det er alminnelig nevnt at under istiden, så vokste pol-kappene mye, og dekket store deler av Kanada og Nord-Europa. En indikasjon på at polene beveget seg, i stedet for at hele verden ble kaldere, er at det ikke var noen is-kappe i Alaska, mens kontinentale is-kapper dekket området med de store innsjøene i USA.

Denne «Lange dagen» i Josvas tilfelle, kan bedre forklares dersom en tenker seg at Josva satte seg om bord på en 747-Jumbo jet i Europa og fløy vestover til USA. Josva hadde ingen slik jet, men grunnen han stod på beveget seg mot vest. I forhold til solens stilling. Dagen ble mye lengre enn normalt. Jerusalem på Josvas tid, var på en breddegrad ekvivalent til det London er i vår tid. Josvas krigsslag begynte ved daggry og fortsetter ut hele den forlengete dagen. Den startet med en marsj på 33 kilometer om natten, og enda begynte ikke slaget før etter at de hadde forfulgt amorittene i 132 kilometer. Det tilsvarer avstanden mellom Tønsberg og Hønefoss via Tyrifjordens nord-østlige side. Da nevnes det at det falt steiner fra himmelen over amorittene (ikke hagl). Gud regnet meteoritter over dem og drepte mange av dem. (Jos. 10, 9-14).

Disse steinene var meteoritter i slike mengder at de bidro til å forskyve pol-posisjonen slik at dagen ble unaturlig lang. På hebraisk er det eben, og på gresk litos. Det betyr stener.

Jorden skiftet altså ikke bane, men polene ble «flyttet» i forhold til solen som jorden sirkler rundt. Effekten ble som det jeg skrev vedrørende å fly fra øst mot vest i jetfly.

Flyttingen av Nordpolen den gang var dermed fra havet utenfor Norge og vestover til like vest for Hudson bukten i Kanada. Selve det dype fjordlandskapet i Norge – er resultatet av denne polen i Nord-Europa på Josvas tid. Isens bevegelser slipte ned fjellgrunnen og laget store kløfter, som siden ble det vi kaller fjorder da isen var helt borte. Det er samme prosess som det som skjer i dag med Grønland.

Josvas lange dag var sent på året, og det skjedde etter at Mose lov hadde blitt opplest på Gerasim fjellet og på Ebal. Dette var i oktober måned.

Etter pol-skiftningen under Josva, endte Jerusalem opp på breddegrad like nær ekvator!

Det finnes historiske bevis på at de britiske øyer på den tiden, ennå led av ettervirkninger fra denne istiden i Nord-Europa.

I vår tid dekkes 70% av jordens overflate av vann, og med gjennomsnittlig dybde på 8 km. Da jorden ble dannet, fantes det ikke tørt land. Jorden bestod av kun hav og atter hav…med store dybder.

Hvordan oppstod så det tørre land?

Svar: En lang serie med hyppige pol-skiftninger!

Om jorden den gang hadde samme hastighet og tyngdekraft som den har i dag, ville det bety en heving av havbunnen med cirka 40 km. Hvis havbunnen (skorpen) sprakk opp, ville det vært en høyde-økning av havbunnen på cirka 20 km for hvert pol-skifte.

1.Mos. 1, 1-2 forteller at Herrens Ånd svevde «…over vannene». Dette var bokstavelig slik, for det var ikke noe tørt land å sveve over enda!

Gud lot da jorden gjennomgå en lang rekke pol-skift for at havbunnen skulle reise seg mange steder rundt kloden. 1. Mos. 1, 9-10.

Pol-skiftningen var i en lang syklus på flere hundre ganger – Herren lot jorden i dens bane stadig flytte sin pol, helt til den mengde land han ønsket skulle komme til syne, var klart.

På grunn av at jorden er 40 km videre ved ekvator enn ved polene, så kan hvert pol-skift maksimalt åpne opp (heve) 40 km med havbunn, og komprimere kontinentene 40 km.

Når vi vet disse ting om at det tar mange hundre og kanskje tusenvis av pol-skift, forstår vi at den tredje dagen i skapelsen måtte ha vart i en rekke år, for vi har ikke solen og planetene i system før den fjerde dag kommer. Det er jo fra og med dette at vi kan inndele tiden riktig, dagens og nattens lengde osv.

Så – altså på Josvas lange dag, fortsatte jorden å dreie i aksen, og å turnere rundt solen slik vi har delt opp med 24 timers døgn. Jorden stod altså ikke stille den dagen Gud stoppet solen midt på himmelen. Det som skjedde var at en ekstra tørn ble lagt på kloden (midlertidig) slik at pol-punktet flyttet vestover fra havet utenfor Norge og til Hudson bukten i Kanada. Samtidig ble Israel flyttet nærmere ekvator slik at dagene normalt jo er lengre på vinterstid.

En annen side av dette – når vi jo har en helt annen jordklode og totalbefolkning i våre dager – er at dersom pol-skiftning skulle skje, vil f.eks. folk i USA oppleve at det blir en lang 20 timers natt, dersom ‘Josvas lange dag’ i Israel skulle gjøres i reprise! Hva ville uvitende og sjokkerte mennesker i USA tenke dersom solen en dag ikke stod opp, men natten fortsatte? Eller motsatt, slik det kan se ut for trengselstidens del i Israel: Det faller et stort mørke (les: mørke av lang varighet) på dyrets (Antikrists) trone, og rike (som da er Israels land), og de tygget sine tunger i angst og pine (kvaler) Åp.16, 10.

Da Josvas lange dag inntraff, var USA i et nattemørke som varte omkring 20 timer, og på Hawaii var det en soloppgang som varte like lenge.

Dette betyr at for folkene i USA, når dette nevnte mørket kommer over Israel, vil det være som å få dagen forlenget…de vil skrekkslåtte stirre opp mot himmelen og se at solen ikke beveger seg! Det betyr også at land øst for Israel vil berøres av det samme nattemørke, og de blir like forskrekket og skremt.

Husker dere fra Bibelen at langfredag, ved Jesu korsfestelse, kom det jordskjelv og det ble belgmørkt i flere timer? Dette var ikke noen såkalt solformørkelse…for dette var en pol-skiftning gjort av Gud, og det var konstant mørkt i Israel og Midt-Østen, som det står – «…det var nå omkring den sjette time (middagshøyden). Da ble det mørke over hele landet helt til den niende time (kl. 15.oo på ettermiddagen). Luk. 23, 44. Og Matt. 27, 46 nevner det samme. Ikke bare én skiftning, men flere – for å gi raskt skifte som bare varte i tre timer. Altså flere store asteroider slo ned på jorden i en slik rekkefølge at det matchet og var «timet» av Gud til å understreke alvoret med at Israel korsfestet sin Messias.

Disse to hendelsene med at Nordpolen ble flyttet til Hudson bukten og Israel kom nærmere ekvator, kombinert, bidro til at dagen ble dobbelt så lang på Josvas ‘lange dag’.

Hab. 3, 11 nevner denne hendelsen også – at sol og måne stoppet.

Vi kan spekulere på Jesu profetier om Den store Trengselstid i Israel i endetiden, da han sa:

«Det skal vise seg tegn i sol, måne og stjerner….» – Kan det være at Gud i forbindelse med plagene i Åpenbaringsboken og ved hjelp fra asteroide nedslag vil forårsake enda flere pol-skift? Jeg tror bestemt at slik vil det bli!

For en kort periode skal folk i Israel bli brent av sterk sol-hete (Åp. 16, 8-9).

Vi leser også i Åp. 16, 17-21 om når den syvende vredeskålen tømmes over Israel i trengselstiden – så får vi asteroider, evnt. meteoritt nedslag – og «stener» vil igjen regne fra himmelen slik det var da Josva tok amorittene ved Guds hjelp.

Det er oversatt til hagl i Åp. 16, 21 – men som i Josvas tilfelle (hebr. eben) er det mest riktig å skrive «stener». De nevnes med en vekt som tilsvarer vårt metriske system, med 25 kilo. Og når disse faller fra stor høyde, har de en fart på nær 700-800 kilometer i timen, noe som gir dem en bombeliknende sprengkraft når de treffer. Dette er omtrent samme fart som en pistol-kule har når man skyter med en 38-kaliber. Et vanlig jet passasjerfly har en hastighet på maks 900 km/t, til sammenligning.

Og mengdene i Åp. 16, 21 må være enorme – for i vers 20 leser vi om øyer i Middelhavet samt fjelltopper i området:
«Hver en øy vek bort, og fjell ble ikke funnet.»

Altså en pol-skiftning der landmasser som øyer (de er jo i realiteten å regne som fjelltopper, hensatt i vannet), samt fjelltopper på landjorden, synker ned på grunn av skiftningen. (Det er fra denne bibelpasus at «2012»-filmen har hentet ideen til de svære scenene, der en ser at hele Los Angeles sprekker opp og jorden bølger opp og ned, hus raser sammen osv. Men ingen slik effekt er mulig i virkelighetens verden!)

Altså asteroider/meteoritter forårsaker via pol-skift en strekking av landmasser ved Middelhavet, slik at det oppstår store forsenkninger. Det er ikke slik med Gud at disse enorme ‘tegn i sol, måne og stjerner’, og som inkluderer asteroide-nedslag og meteoritt-regn, skulle ramme helt uskyldige mennesker. Gud maktet å ramme bare de ugudelige amorittene på Josvas tid, og Josva og hans styrker ble ikke truffet, enda de var like ved. Jeg tror at samme nøyaktige beregning fra Guds side vil være rådende i stor grad i det Bibelen kaller for Den store Trengsel for Israel.

Denne gang blir det ikke slik det var under Josva, til velsignelse for Israel, men det blir som en straff mot Israel, og de rammes av det Moses kalte «Egyptiske plager» og «Alle Egypts sykdommer, til du er ødelagt!» (5. Mos. 28ff). Moses profeterte om den ‘Hevnens dag fra Gud’ som Jes. 61, 2 også taler om. Da Herren sender sine to profeter Elias og Moses for å tukte Israel fra å vanære Kristi navn (se også Esek. 36, 23). Og gjennom denne harde tukten skal et nytt og da gudfryktig Kristus-troende Israel stå igjen frelst, og Jesus kommer fra himmelen!

Det er mange teorier rundt dette med Noahs vann flom – så jeg finner ikke plass til noen detaljert omtale her. Det er ikke helt sikkert at det var pol-skift involvert i vann flommen. Men det kan heller ikke utelukkes.

Men at det var et svært inngrep i jordens beskaffenhet er helt sikkert. Flommen var avgrenset til rundt Middelhavet og det var i hovedsak landmassene mellom dette og den Persiske Gulf som ble rammet. Den kunne være lokal rett og slett fordi at området ikke bare ble bombardert med enorme vannmasser ovenfra, men det sank ned – slik at summen av dette var nok til at vanndybden rakk over Ararat fjellet i Tyrkia, slik beretningen taler om. Se min gratis-bok «Tallenes tale» på nettsiden, der jeg bl.a. tar en detaljert gjennomgang vedrørende Noah og flommen!

Pelegs dager vil jeg ikke omtale i artikkelen. Men det går i korthet ut på at landmasser ble kløvet for å skille mellom visse folkegrupper etc. Ett av disse kløftene mener man oppsto der man i vår tid har Rødehavet. Men dette har nok preg av teori mere en sikre fakta.

Se for øvrig min plansje-oppstilling nedenfor vedrørende tidsepokene – menigheten ble klemt imellom tiden med Kongeriket tilbudt Israel ved Herrens apostler – og tiden da Den store Trengsel og Israels gjenopprettelse tar til!

 

DEL 1

Av Jan Lilleby

Esekiel 36 gir oss først basis i Israels ødeleggelse og deportasjon til Babylon..og i samme åndedrett pekes det hen mot framtidens oppreisning – vers 1 til 16; og så påpekes verdenspredningen i 70 e.Kr., vers 18-19, for så å peke inn i framtiden der vi ser først en hevnens tid og en straffedom ramme Israel, etterfulgt av en glansfull oppreisning: Tusenårsriket med Jesus Messias som Israels konge i Jerusalem og landet underlagt ham i Den nye Pakt som da vil være rådende.

Den hevnens tid som omtales i vers 23, er Den store Trengselstiden som er profetert om Israel hos Jeremias, Daniel, Matteus 24 og Åpenbaringsboken.

Referansen til framtidsvyene er først og fremst det som skjedde da Israel ble ødelagt i år 70.
Esek. 36, 18-19:

«Da utøste jeg min harme over dem på grunn av det blod som de hadde utøst over landet, og fordi de hadde gjort det urent med sine motbydelige avguder.»

Disse ord i vers 18 stemmer helt med de to lignelsene som Jesus profeterte imot det vantro fariseiske Israel, Matt. 22, 7 om Kongens utsendinger (apostlene) for hvis skyld han ville sende sine hærer (Romerne!) og drepe de som hadde myrdet utsendingene, og å avslutte denne dom med å brenne ned Jerusalem. Det var akkurat slik det gikk i år 70, etter nesten fire års opprør grunnet at falske messiaser stod fram og oppildnet til motstand mot romerne. De stod fram og pekte på seg selv som ‘messias’ – og det er disse som Esek. Kalte for ‘motbydelige avguder’ i vers 17 – altså de var falske messiaser, og dertil antikristelige. Likeså Luk. 13 og lignelsen om det fruktløse fikentreet, et bilde på det Kristus-fornektende Israel: Det skulle bli hugget ned, men først etter at et ekstra nådeår (tilsv. Jesu livslengde ca. 30 år) var innvilget ‘treet’ – for å prøve å gjødsle og pleie det. Jesu ord var: ‘Hugg det ned, for det bare står her og utsuger jorden (landet) til ingen nytte’. Slik gikk det, for i år 70 hugget den romerske stridsøks ned treet, Israel. Gud tillot ikke dette ulydige folket å oppta landet til ingen nytte.

De skulle være Kristi folk og tjenere, men fornektet Kristus og ville ikke høre på apostlene slik at hele nasjonen omvendte seg, som var kravet fra Kristus! Det er akkurat dette som Apostelgjerningenes bok forteller om. Tretti år som Kristus i sin nåde gav Israel som frist til å omvende seg og ta imot ham som deres konge og leder.

Vers 19:
«Jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt omkring i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.»

Denne profeti har intet å gjøre med bortførelsen til Babylon. For her sies det at de ble spredt omkring i landene, og han spredte dem blant folkene. Babylon var bare ett slikt land, og ett slikt folk. Så det er klart at fra vers 18 til 23 ses tiden fra år 70 og den etterfølgende lange tid i verdensspredningen, helt fram til at hevnens dag kommer fra Kristus fordi de har brukt tiden til å spotte og vanære Jesu navn.

Store deler – ja, majoriteten av kristenheten i dag vet intet om disse forhold i det monn at de skulle helt forstå hva som egentlig lå bak ødeleggelsen i år 70. Særlig kristen-sionistene er totalt blanke for kunnskap og forståelse av disse forhold. Det viser deres helgale israel-fanatisme til fulle.

Ble Israels nasjon advart mot det som ville komme dersom de fornektet Jesus som Messias?

Ja, absolutt! Jesus var den første til å peke på den ødeleggelse som skulle komme, hvis de ikke omvendte seg i tro til ham. Deretter de ledende apostlene Peter og Paulus, samt Johannes.

Men den aller første i Bibelen til konkret å advare om kommende dom og trengsel i denne forbindelse (pga. Kristus-fornektelse) var selvsagt Moses.

Jesus sa: ‘Hadde dere trodd Moses, da hadde dere trodd meg. For det er om meg han har skrevet’.

Peter henviste til Mose ord da han holdt sin annen tale, etter pinsedagen, i Apg. 3, 22-23:

«Moses har jo sagt (ref. 5. Mos. 18ff): En profet likesom meg (Jesus), skal Herren deres Gud oppreise dere av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier dere. 23: Men det skal skje, hver sjel (av jødene) som IKKE hører denne profet, han skal utryddes av folket.»

Dette er bare to av de bibelversene som stadig hoppes over når man leser NT, for de peker i all pinlighet på det faktum at det var for Jesus-fornektelsen fra jødenes side at dommen rammet dem i år 70! Og dette vil ikke verken Statskirkens unnfalne presteskap eller de fleste frikirkepastorene i Norge, som er like vasstrukne, si noe om. De er inne i en konstant frykt eller usikkerhet for hva menigheten vil si dersom man går kristen-sionismen imot.

De skylder som regel på at romerne var antisemitter, noe som ikke i det hele tatt er sant. De var verdensherskere, og ethvert opprør uavhengig av hvilken etnisk eller religiøs gruppe som stod bak, ble møtt resolutt med sverdet. Se evnt. Apg. 10 og romer-centurionen Kornelius og hans fromhet og ærbødighet overfor apostlene og Israels Gud og Kristus. Se også høvedsmannen som kom for Jesus og bad om helbredelse for sin tjener: Han hadde bygget jødene en synagoge i ærefrykt for Gud Allmektig.

Men Moses sa mer enn det jeg refererte fra 5. Mos. 18 og som Peter nevnte i sin tale: Moses profeterte at jødene skulle bli RETURNERT SOM SLAVER tilbake der de kom fra, Egypt! Nasjonen fullstendig avlyst og annullert! Verset nedenfor viser antikkens foreløpige bunnivå for Israel – hele nasjonsprosjektet helt fjernet og utvisket.

5. Mos. 28, 68:
«Herren skal føre deg tilbake til Egypt på skip, den vei som jeg sa deg at du aldri mer skulle få se. Der skal dere bli budt ut til dine fiender som treller og trellkvinner, men det er ingen som kjøper.» (Se også Hos. 8,13 som bekrefter Mose ord).

Josefus’ bokverk om ‘Den jødiske krig’ forteller nettopp om disse ting. Alle mannlige (med sine eventuelle koner) over 17 år i alder, ble deportert på skip og frambudt i slavemarkedet i Alexandria omkring år 70-72. Noen av dem ble også sendt til Rom for å kastes for de ville dyr i Gladiator-turneringene der. Slave-markedet i Egypt kollapset helt, og ingen ville kjøpe. Dermed ble de fleste løslatt og måtte drive omkring selv…og fant seg veien rundt i sydeuropeiske steder og i nabolandene.

Esekiel var opprinnelig med i det levittiske presteskiftet, men ble utvalgt til å tjene som Herrens profet og refse de ulydige jødene i Babylon. Men Gud lot altså profeten få se hva som ville skje med Israel på grunn av Kristus-fornektelsen. Både det i år 70 og det som ennå ikke har skjedd: Den store Trengsel, som kommer i endetiden etter at menighetens tid er avsluttet på jord, og Gud sender Elias og Moses (se Åp. 11ff) for å administrere denne straffetiden i Israel og sende plagetegnene og straffedommene over nasjonen.

Se min bok om disse ting, som ligger til gratis nedlasting her på nettsiden. Tittel er «Mose og Elias kommer med Hevnens dag». Se også oppfølger-artikkel der jeg forklarer hvordan straffetegnene i Åpenbaringsboken er mulige rent planetarisk og om pol-forskyvning. Tittel: «Vedrørende bokheftet om Moses og Elias: Gud har flere ganger i bibelhistorien utført inngrep i vårt solsystem.» Ligger sortert under kategori for Bibel profetier.

Det som skjedde i år 70, var fordi Israels lederskap drepte og plaget apostlene og deres forsamlinger. Anklagen var at 1. De hadde utøst blod (av uskyldige) i Israel. 2. De hadde tatt ved tro på deres antikristelige rabbinere, av Herren regnet som ‘Motbydelige avguder’ – slike som stod fram og startet opprøret i år 66 ved å forføre jødene til å følge seg.

Men det som skal skje i Den store Trengsel, er en hevn-straff for å gjøre Jesu navn hellig igjen hos jødedommen, etter å ha blitt vanhelliget og bespottet av dem gjennom århundrene som har løpt. Når denne straff er gjennomført, ved at Elias og Moses kommer og kaster disse straffedommene på dem, skal Herren selv komme fra himmelen og opprette Tusenårsriket i Israel, og dermed får man Israels virkelige og legale oppreisning/gjenreisning. Se Apg. 1, 3-6.

Esek. 36, 23:
«Jeg vil hellige mitt store navn (Jesus Kristus), som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere (jødedommen) har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren, når jeg helliger meg på dere (Israel) for deres øyne.»

Veldig klar tale! BILDE: Jøde i New York demonstrerer imot sionismen.

Dette må kristen-sionismen forklare seg om når de prøver seg i norske kirker og bedehus, med sine rosenrøde løgner om Israel. Da skal det bli interessant å høre på, hva?

Men verken Leif A. Wellerop, eller Arvid Bentsen (tidligere IKAJ-predikant), er kjent for å ha noen særlig innsikt i Guds ord. Tvert imot. Og Wellerop er dessuten kjent for å være preterist, og som mener at den store trengsel fant sted i år 70!

Slike bibelord som Esek 36, har uteblitt helt fra alle taler og foredrag som de to har holdt opp til dags dato. Dette gir totalt stryk i forhold til å kunne Bibelen på godkjent vis.

Wellerop gav klart uttrykk for sitt preterist-standpunkt i en avis-disputt (leserbrev spalter) mot Aril Edvardsen da det ble uro på grunn av sistnevntes berømmelige håndhilsning med Yassir Arafat, for noen år siden. Han beskyldte på en dum måte Edvardsen for å drive forføring av kristenfolket! Edvardsen på sin side, sa derimot klart i fra at dagens Israel er en tydelig plattform for en kommende Antikrist! Dette kan man heller ikke høre noe om fra de to kristensionistenes side. De forkynner med andre ord bare en vinklet sionistisk israelpositiv versjon. Har de mistet objektiviteten, da har de også mistet all troverdighet, og de har intet på en kristen talerstol og gjøre.

Nei, herr Bentsen, du skulle ikke bare hoppet av fra IKAJ i september 2012 – du skulle tatt full sats og hoppet loddrett vekk fra hele den forbannede løgn og falsklære som kristensionismen utgjør.

Herren kommer aldri til å frelse noen som helst som er medløpere til sine verste fiender på jord, det kristushatende og spottende sionist Israel.

Johannes skrev tydelig at medløpere med de jødiske vantro gir fordømmelse bort fra Kristus som straff! Man blir medskyldig i deres ONDE GJERNINGER (2. Joh. 10-11).

Jødene er i dag Talmud-troende, altså de fører IKKE den lære som Johannes og apostlene forfektet. De er fordømt av Gud. Likeså deres medløpere, de som «…hilser ham velkommen..». Tenk at disse norske frontnavnene i kristen sionisme ikke engang kan det enkleste bibelord? Og slike sitter de tanketomme forsamlingsmedlemmene i Norge og lytter til??

Denne bespottelsen nevnt ovenfor i Esek. 36 (i engelske Bibler står ‘Blasphemed the Holy Name of the Lord’) – altså det som i norske bibler skrives som vanhelliget, blir i engelske sagt rett fram: De driver ren bespottelse/blasfemi av Jesu navn. Dette er sant, for i Talmud skriftene finner vi Jesus omtalt som en bastard (horesønn) – et barn av Miriam (Maria) fordi hun hadde samkvem med en romersk soldat. Jesus kokes nå i ekskrementer i helvete, i hht. Talmud, som er den offisielle israelske religion i dag. Talmud er fariseismen systematisert i skriftlig form, første gang utgitt omkring år 500 e. Kr. i Babylon. Derfor kalles den for den babylonske Talmud.

Denne kommende straffedom (Den store Trengsel) i Israel, vil sette ærefrykt i verdens nasjoner som blir vitne til dette. Og ikke minst jøder som bor utenfor Israel, slike som den store kontingenten i New York og Brooklyn, USA.

De vil forstå, alle verdensledere og deres folk, at det er Gud Herren som har sendt slike plager og slik en svær ulykke over Israel. Over hele verden har de mange nasjonene observert og lagt merke til jødenes notoriske hang til å spotte og tale nedsettende om Jesus og den kristne troen for øvrig. Vi leser i Åpenbaringsboken om at de spottet Gud flere ganger for de straffeplager som rammet nasjonen i trengselstiden. Dette synes å være så inngrodd hos jødene at de fortsetter, også når de vet at det er Gud som kaster plagene på dem! Det er blitt notorisk gjennom århundrene.

Har de spottet Jesus, ja da har de også spottet oss som tror på Jesus. Nasjonene vil lett forstå at det er Herrens hevndag som er kommet, når media og TV rapporterer om svære katastrofer og naturtegn som rammer Israel.
Ordet i Esek. 36, 23 om at folkene skal kjenne at jeg er Herren, vil bli oppfylt – og aviser og TV media vil være fylt med stoff fra denne tidsperioden med domshandlinger mot Israel.

Fra Esek. 36, 24 til 38 vises så den gjenreisning som blir det straffedømte landet til gode, når en tredjedel av nasjonen står igjen som en troende skare overlevende (Sak. 13, 8; 5. Mos.28, 62) – og de kan glede seg over at Jesus er kommet tilbake og det blir fred og framgang. Men IKKE FØR.

Det er ikke en Herrens nasjon vi ser i dag i Israel. Det er en antikristelig stat som har tatt seg til rette, og for hvilken det hoper seg opp vrede fra himmelen som vil bli utløst når Gud sender ned Elias, Åp. 11 og Matt. 17, 11. Mal. 4ff. Elias (og Moses) skal komme før Jesus kommer tilbake. De to profetene starter trengselstiden, og Jesus kommer og avslutter den og redder en rest av troende jøder.

Vi må nok kvitte oss med det rosenrøde drømmebildet som kristensionismen maler for oss i vår tid. Sannheten er ganske det motsatte!

DEL 2

Esekiel 36 gir oss hovedgrunnen til at Herren sender Den store Trengsel. Det er Jesus Kristus som kommer til å tukte det falne Talmud-troende jødiske folk i Israel og straffe dem for at de drev bespottelse av hans navn i tidene siden år 70 da de ble spredt i all verden. Se Esek. 36, 23 særlig. Dette er grundig omtalt i Del 1 ovenfor.

Men det er allikevel flere ting knyttet til Den store Trengsel, ikke bare at den kommer på grunn av spott mot Jesu navn.

Paulus taler om at jødene i trengselstiden skal bli overgitt til ‘urettferdighetens forførelse’ (Antikrist som kommer).

Daniel skrev om at denne antikristelige forførelse kommer fordi da har syndemålet modnet helt og blitt fullt….Dan. 8, 23.

Disse ting går sammen med det faktum som hevdes av Esekiel om en tid da Herren hevner bespottelsen av hans navn.

Paulus først, 2. Tess. 2, 9-12…der scenariet er midt i den omtalte trengsels- og domstiden i Israel:

9: «Den lovløse (Antikrist) kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. 10: Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. 11: Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, 12: for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten.»

Hva er det vi ser her?

Her ser vi at i Den store Trengsel i Israel, så er det mulig å velge side: De kunne velge å tro sannheten – at Jesus er den riktige Messias for Israel (dette er det de to vitnene i Åp. 11 vil forkynne til dem) – og således komme i de troendes rekker og bli frelst. Men nei, Paulus taler profetisk her og åpenbarer at jødedommen i Israel på den tid vil sette seg imot forkynnelse av sannheten, at Jesus er Messias. For når denne Antikrist framstår, så sier han at det er ham selv som er Messias, og ikke Jesus. Og dette vil majoriteten av jødene falle for…de tar ikke imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst, som vi leste ovenfor.

Når Herren ser dette skje, så tennes hans hevnende vrede opp enda mer…hvorfor Paulus skrev: Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen.

Legg merke til rekkefølgen: Først viser jødene ringeakt overfor de to vitnene i Åp. 11 (Moses og Elias) og vil ikke tro på dem. Og først deretter sender Gud villfarelse over dem. Med andre ord: Det er jødenes valg, ikke Guds!

Det er den samme ansvarsrekke som da Israel ble ødelagt i år 70: Det var jødene, i sin vantro mot Jesus, som lot falske messiaser framstå hos seg og dra folket etter seg i opprør mot Romerriket – og deretter ble de utsatt for den totale ødeleggelse og krig. De kan skylde seg selv for det som skjedde i år 70, og de vil igjen kunne skylde seg selv i endetiden for den antrikristelige ulykken som kommer i og med Den store Trengsel.

Således er det da jødedommen selv, gjennom sin vantro mot Jesus, som fører ulykken og dommen og ødeleggelsen over seg. Det er de som gjør valget!

I dette bildet er det slik 2. Tess. 2, 12 sier: Det er bare de som ikke har trodd sannheten (Jesus som Messias) som blir dømt til fortapelse og undergang.

Så har vi Daniel 8. Engelen Gabriel ble gitt å tyde for Daniel de syner han hadde om denne framtidige Antikrist som skulle komme og forføre Israel inn i ulykke.

I den sammenheng er det et viktig uttrykk vi bør ha med oss, uttrykket ‘fylt sine synders mål’.

Dette er ikke bare et uttrykk, men det er også et ubrytelig prinsipp hos Gud: Før han dømmer noen til fortapelse eller annen form for alvorlig straff, vil han ikke dømme før vedkommendes syndemål er fullt.

Dan. 8, 23 sier om dette:

«I den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har fylt sine synders mål, skal det stå fram en konge (Antikrist!) med frekt ansikt og kyndig i onde råd.»

Overtrederne her, er den frafalne jødedommen…de som ikke tror Jesus Kristus.

Sammenhengen i Dan. 8 er at engelen viser ham hva som skal skje i endetiden (vers 26: ‘det sikter til en fjern framtid’) – og det er i forbindelse med Den store Trengsel at dette skjer. Det samme som Paulus er inne på i 2. Tess. 2 og som jeg siterte.

Her har vi også hovedgrunnen til at tiden vi nå er inne i – menighetens tidshusholdning med den frie nådefrelsen – løper så lenge og synes å dra så langt ut. Den cirka 2000 år lange tiden som har løpt er fordi Gud avventer jødedommens fulle modning i synden til dom!

Denne dom vil få sitt utløp i og med Den store Trengsel, og som vi kan lese om i Åpenbaringsboken, særlig der det omhandler de tre ‘syvere’ – de syv segl, syv basuner og syv vredeskåler.

Engelens ord til Daniel i Dan. 8, 19 er klargjørende:

«Og han sa: Se, jeg vil nå kunngjøre deg hva som skal skje i vredens siste tid. For synet sikter til den tid som er fastsatt for enden.»

Det er derfor ingen tvil om at det her er snakk om Den store Trengsel – en hendelse som ikke ligger så alt for langt inn i framtiden.

Dermed kan vi av disse ting nå utlede at den dom og straff som treffer Israel i endetiden ikke er en uforholdsmessig rå hevnakt bare fordi jødene har spottet Jesu navn i tidene. Nei, det er helt klart at det også er fordi de løper på seg en full modning i synden til dom, rett og slett for deres vantro, fornektelse og hat mot Jesus Kristus.

Salmisten skrev om dette: ‘De hatet meg uten årsak’ – jødenes Jesus-hat er grunnløst og kan aldri noensinne unnskyldes eller forbigås i stillhet. Det vil komme en full konfrontasjon og et like fullt oppgjør!

Jeremia skrev om trengselstiden, og kalte den for ‘En trengselstid for Jakob’ Jer. 30, 7.

I samme kapittel omtales Den store Trengsel på forskjellig vis. I vers 15 uttrykker han årsaken til trengselstiden i generelle vendinger:

«Hvorfor skriker du over din skade, over at din smerte er ubotelig? Fordi din misgjerning er stor og dine synder tallrike, har jeg gjort dette mot deg.»

Jakob, av alle, har utlagt for oss hva det ligger i å leve ut synden:
«…men når synden er fullmoden, føder den død.»

Den store Trengsel i Israel kommer fordi jødedommen blir fullmodent i synden.

Og kristensionistene som støtter og løper med den falne Talmudiske jødedommen, mens den er i denne modning-til-dom situasjonen, vil bli dømt til samme fortapelse som disse de har støttet og løpt sammen med. Slik jeg siterte fra 2. Joh. 10-11.

I N N L E D N I N G

Som en kort innledning vil jeg bare si at dette bokheftet på 28 sider ikke på noen måte er noen uttømmende undervisning i emnet. Men det vil allikevel være mye god opplysning her for leseren.

Mitt håp er at leseren vil få en bedre oversikt vedrørende det som kommer for Israel i Den store Trengsel, og samtidig vise at denne alvorlige tiden i Israel, ikke vil slå så mye inn over andre land i verden. Annet enn at folk i verden vil kunne se de skremmende ting som vil utspille seg over TV-skjermene.

Min metode for å påvise disse ting, går på at jeg setter søkelyset på de to profetene Gud skal sende for å bestyre og ha føringen med Guds hellige krig imot Sionist-Israel i endetiden.

Mange gode bibellærere har studert selve emnet – Den store Trengsel i Israel, men det er mitt inntrykk at ikke så mange har de to vitnene i Åp. 11 for øyet når de har arbeidet med det, noe som etter min mening er en aldri så liten blunder. For det er nettopp disse to vitnene og deres tilstedeværelse i trengselstiden som er nøkkelen til å forstå hva som skal skje, noe jeg ikke kan få presisert tydelig nok.

La meg også bemerke at disse framtidige hendelsene som Åpenbaringsboken har mye om, ikke behøver å være så langt inn i framtiden – jeg har en personlig oppfatning om dette – og vil antyde at det ligger et snaut kvart århundre fram.

Nå er det Hos. 6, 2 som gjelder….han skal komme igjen etter at Israel har vært borte fra Gud (regnet som døde) i to profetiske dager: 2000 år. Jeg regner tiden fra Israel ble knust i år 70. Selv om de åndelig talt falt fra Gud i år 61-62 da Paulus var i Rom, Apg. 28, 25-28. Omregnet til jødiske kalenderår (360 dg) betyr det at Herrens komme kan være omkring år 2041. Og Moses og Elias vil komme med trengselstiden mot Israel 7 år før dette. Altså omkring år 2034….pluss – minus (??)  – Hvis dette holder mål, da smeller det altså om 19 år! Nå er det september 2015.

DE TO HERRENS KRIGS GENERALER

Mitt sitat ovenfor er fra Jes. 61, 2 – siste halvdel av verset, som Jesus bevisst unnlot å lese opp da han leste fra verset i synagogen i Nasaret i år 29.

Jesus kom ikke den gang for å trekke inn Den store Trengsel over Israel, men for å «..utrope et nådens år fra Herren..» – som er første halvdel av det samme verset.

Men når Gud i framtiden skal kalle Israel tilbake til seg igjen og gi dem å bli hans nasjon på jord framfor alle andre, så blir det ikke ved å tilby dem et nådens år fra Herren, men det vil bli den tiden som Jesus unnlot å tale om i synagogen: En hevnens dag fra vår Gud. Og det er for å dra i gang dette oppgjøret med Israel at han sender ned Elias og Moses – for at ordet om hevnens dag skal bli oppfylt.

Den hevnens dag er ikke en vanlig kalenderdag, men en periode på syv år – samme periode som Dan. 9, 24-27 nevner som den 70. år-uken, og som også er samme som av Jer. 30, 7 kalles for ‘En trengselstid for Jakob’, og bekreftet av Jesus i Matt. 24, 21-22:

«For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli. 22: Og dersom ikke de dager ble forkortet (avbrutt), da ville intet menneske (i Israel) bli frelst! Men for de utvalgtes skyld (de messianske jødene i trengselstiden) skal de dager bli forkortet (avbrutt).»

Jer. 30, 7: «Ve! Stor er den dagen, det er ingen som den. En trengselstid er det for Jakob. Men han skal bli frelst fra den.»

Disse er lik de 144 000 12-stamme jødene i Åp. 7 – det nye Guds Israel – om hvilke det står:

«Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» Åp. 7, 14.

Hvem er de? De er det nylige gjenreiste messianske Israel i endetiden, tolv tusen jøder/israelitter, fra hver av de tolv stammer, til sammen 144 000 som vil ha Elias og Moses som ledere i denne tiden. Og de skal regjere med Kristus i tusenårsriket (Åp. 20, 4).

I engelske bibler står det om Elias i Matt. 17, 11: «..he shall get everything restored and ready.» Elias skal få Israel gjenreist (restored) og gjort rede…slik at Jesus kan komme fra himmelen.

Hva lærte Jesus sine disipler like før han fór opp, annet enn at han skulle komme og gjenreise Israel:

«De som nå var kommet sammen (og hadde hørt på Jesus i førti dager!), spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel?» Apg. 1, 6.

Jesus fikk bare dette ene spørsmål etter han var ferdig med de førti dagenes undervisning til dem om Guds Kongerike i Israel. Og han svarte ikke benektende. Men bare påpekte at de ikke skulle være opphengte i tidsaspektet (de lurte på om riket ble gjenreist når Den Hellige Ånd hadde kommet, vers 5).

Med andre ord, det skal bli en gjenreisning av Israel, og derfor sender han både Elias og Moses for denne oppgaven, før han selv skal komme fra himmelen.

Det er tiden med gjenreisningen av Israel, som er tiden med Den store Trengsel. For trengselen vil innebære en renselse fra deres notoriske vantro og Kristus-forakt i historien. Trengselstiden blir også en tid der Gud skal skille de vantro jøder ut og la de straffes med døden i trengselens mange straffedommer, mens de troende jøder som kommer ut fra trengselstiden, blir frelst og går inn i riket når Jesus kommer.

Gud sender sine to vitner, sine profeter, for «…å PROFETERE i 1260 dager, kledd i sekk.» Åp. 11, 3.

Mitt første spørsmål må da bli: Profetere hva for noe?

Og mitt umiddelbare svar må da bli kun én ting faktisk: Profetere fram plagene og dommene og skrekkens gru som Gud skal kaste over Sionist-Israel i endetiden!

Elias kommer ikke for å gjenreise verden, men bare Israel. Og Den store Trengsel er selve middelet til å få dannet et Gud velbehagelig folk for ham og gjøre dem rede for Kristus og hans regjering. Vi skal ta en nærmere titt på «Høydepunktene» for å si det slik. Bare et glimt av hvordan dette vil se ut i den virkelige verden. Det er altså ikke en full utlegning av emnet. For enkelte vil disse ting virke underlige, men for andre, som er godt inne i Guds Ord, vil det virke som kjent materiale. Men hva tror du din reaksjon ville vært om du hadde vært tilstede da Gud slapp løs sine dommedags-krefter mot Egypt da Moses bød Farao å la hebreerne gå? – Ja, nettopp! Så da går vi i gang…..

Enkelte godtroende og uvitende kristne i dag tror at Den store Trengsel er bare noe som plutselig starter opp av seg selv, ut av været, eller ved at noen gale politikere i verden drar i gang sine forskrudde ideer. Men slik blir det ikke. Denne straffe-perioden imot Sionist-Israel blir satt i gang av Herrens spesielt salvede tjenere for dette formålet, altså Moses og Elias i samråd. De kommer for å PROFETERE fram de doms handlingene som Åpenbaringsboken forteller om.

Moses i sin tid, så vel som Elias senere, ble sendt til Israels/hebreernes ledere. Moses talte til Israels eldste som representerte folket på Sinai (og før dette gikk han til hebreerne i Gosen før utgangen), og Elias ble i hovedsak sendt til den ulydige kong Akab og hans ugudelige kone Jesabel for å få dem til å stoppe Baal-dyrkingen i landet.

Dette selvsamme prinsippet vil også være i operasjon når de igjen blir sendt til Israel for å profetere. De kommer til å tale til to hovedgrupper: Israels lederskap ved statsminister og president, i Knesset; og de jødiske/israelittiske tolvstamme-folkene som blir ordnet til en stor gruppe Messias-troende, de 144 000 som vi ser i Åp. 7. Faktisk så vil det ikke bli noen ny-organisering i tolvstamme-systemet med mindre de to profetene kommer! Herodes Agrippa II sørget for å få brent hele det jødiske arkiv og slekts historikk før romerne tok Jerusalem. Så det vil trenges ekte profetsalvelse for ved Guds hjelp å ny-organisere stammene.

Dette initiativet fra Guds side vil bli sterkt imøtegått av Israels vantro lederskap, som jo via deres Talmud religion er i full opposisjon til Kristus. Åtti prosent av jødedommen i dag er Talmud hva gjelder religion, og dermed Israels offisielle religion. Derfor vil Moses sammen med Elias begynne å profetere fram store straffedommer for å tukte dem bort fra Talmud og Kabbala, over til å bli Jesus-troende. Den ene bølgen av plager og doms tegn etter den andre, vil skylle over landet som et mørkt mareritt…det vil komme uhørte egyptiske plager og ulykker på samme måte som da Moses konfronterte Farao Ramses II i 2. Mos. 7-11.

Den store trengselstiden vil begynne med at de to repeterer profetien fra Esek. 36 i Knesset i all offentlighet:

«Herren Jesus Kristus vil nå hellige sitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene i verden, det som DERE Israel har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren Herren, når jeg helliger meg på DERE for deres øyne.» (v. 23).

Og en av de første plagene som blir kastet over Israel blir umiddelbart effektuert: De to profetene lukker himmelen for regn! (Åp. 11, 6). Det vil ikke regne i Israel i de 3 ½ år som de to vitnene opererer – og flere andre skremmende plager vil legges til dette. Jeg kommer tilbake til det.

HVORDAN KAN VI VITE AT DET ER
MOSES OG ELIAS I ÅP. 11?

Jeg har med vilje tatt den korte gjennomgangen ovenfor, før vi nå kommer til dette. Slik finner vi også lettere at det ikke er noen annen ‘Hånd til å passe hansken’ – bare Moses og Elias har kapasitet og mandat til å gjøre en så dramatisk tjeneste i trengselstiden i Israel. Det behager Gud å bruke nettopp disse to kjente og prøvde profeter, som tidligere har bestått prøven i brask og bram.

Vi legger merke til at Åp. 11 ikke åpner med å tale om de to. Det begynner med å holde fram et tredje tempel – som altså ikke ennå er i eksistens – og ordlyden i Åp. 11, 1 indikerer at dette tempel er suspekt i Herrens øyne.

Johannes bes av engelen om å «…måle tempelet og de som tilber der…», altså en etisk vurdering og ikke noen oppmåling av kvadratmeter. Hva er det som foregår i templet? Og antyder dermed til oss at dette ikke er legalt i Herrens øyne.

Johannes blir ikke gitt å måle forgården, for den er gitt til hedningene som skal tråkke Jerusalem under føtter i 42 måneder (3 ½ år – som er den perioden som telles inn i det man ser at de to vitnene blir drept etter at de første 1260 dager (3 ½ år) er omme. De 42 måneder er således de siste 3 ½ år av en trengselstid på i alt 7 år (Åp. 11, 2).
Men i Åp. 11, 3 blir vi presentert for de to vitnene – og viser at de skal profetere i 1260 dager – som altså er den første halvdel av de syv år med trengsel. Dermed vet vi, til tross for at vi ikke finner de omtalt før i kapittel 11, at vitnene faktisk starter trengselstiden…de er jo i gang fra dag én!

I de tre første vers av Åp. 11 har vi således en meget kort intro for de syv årene med trengsel…og dermed har Åpenbaringsboken satt tempelet midt i det hele og i fokus for det som skjer i landet i denne tiden.

En sidebemerkning er nå på sin plass, fordi noen muligens vil protestere på tanken om at dette tredje tempel er ulovlig og ikke av Gud som sådan. Det er fordi noen ikke forstår Paulus’ ord i brevene…for der er det noe som er vanskelig å forstå, og som de vantro feiltolker…» (for å bruke Peters ord) – Paulus skrev jo i 2 Tess. 2, 4 om at Antikrist skal «..sette seg i Guds tempel og utgi seg selv å være Gud».

Men Paulus belærer her ikke om Gud og templet, men om Antikrist og den umiddelbare situasjon som da kommer på banen: Den antikristelige forførelsen av Israel. Og 2. Tess. 2 er skrevet i den sammenhengen – og ordene om at Antikrist setter seg i ‘Guds tempel’ er tiltenkt til hva folket tror om templet – altså de tror at dette er Guds tempel og at Antikrist er deres Messias. Men templet er profant og Antikrist er en falsk Messias, og tempelet blir faktisk bygget av en Kristus-foraktende jødedom og ikke på Guds befaling og med Guds velsignelse, tvert om.

Noen ivrige kristen-sionister tenker at når et slikt tempel en gang er bygd, så skal det ikke bli ødelagt slik som med det andre tempel i år 70. Men dette er feil, for i Åp. 17-18 ser vi ødeleggelsen av både templet og byen i form av dommen over Babylon skjøgen, Israel med dens by Jerusalem, som blir brent og straffet for mordene av Guds profeter og hellige i tidene.

Det var Gud som sendte Nebukadnesar i år 597 mot Jerusalem i den tredje angrepsbølgen, og brant tempelet og byen. Og dermed ble det første tempel ødelagt – enda det var Guds tempel, bygget av Salomo, Davids sønn. (Jer. 52, 12-13).

Jeg sier dette fordi jeg har hatt en del disputter og uenigheter med flere troende i denne saken. Særlig blant amerikanske og engelske troende, som er så bastante i dette med Israel og de framtidige hendelser i trengselstiden.
Det tredje framtidige tempel blir brent som en avslutning av trengselstiden, og avslutter det tredje ve-rop i Åpenbaringsboken. De to vitners død i Åp. 11, avslutter det annet ve-rop (idet byen rammes av jordskjelv umiddelbart). Dermed vet vi at det ligger 3 ½ år mellom det annet og det tredje ve-ropet! Jeg kommer tilbake til dette.

Esek. 47 forteller ut fra et nytt tempel som er bygget i forbindelse med at Jesu gjenkomst har funnet sted, og det er Herren som har overoppsyn med dette ‘On Site’. Vers 21 spes.

Moses og Elias kan ikke komme før det er blitt bygget et tredje tempel – for dette er sentralt i Den store Trengsel, og byen for øvrig.

Etter oversikten gitt i Åp. 11 og de tre første versene, får vi et viktig bilde i Åp. 11, 4 – en pekepinn på hvilke disse to vitnene kan være – fortalt faktisk i et jødisk ‘Stamme språk’…en privat måte å tale på som synes bare å være for innvidde jøder og absolutt ikke for oss utenforstående hedninger. Språket selv angir at dette er for insidere kun. Derfor nevnes for eksempel ikke navn og liknende, ganske enkelt fordi at en velutdannet jøde vil umiddelbart forstå hvilke to profeter det her er snakk om. Vi leser:

«Dette er de to oljetrær og de to lysestaker som står for jordens Herre.»

En noenlunde vel utdannet jøde vil umiddelbart skjønne hvem det er snakk om. De vet alle om hva 1. Kong. 17, 1 taler om Elias som kom foran Akab for å stenge himmelen for regn.

«Og tisbitten Elias, en av dem som var flyttet inn i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud lever, han som jeg tjener (i engelske bibler, before Whom I stand) Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord.»

Det er bedre oversatt i engelske bibler, for det står at de ‘Stod for Herren’ – altså de tjente for Guds åsyn.

Det samme sies om Moses i Salme 106, 23:

«..Moses hans utvalgte, stilte seg i gapet for hans åsyn…».

Så både Elias og Moses er slike som står for Guds åsyn. Og de er i dag i live, og de viste seg for Jesus og talte med ham om hans bortgang – og antakelig også hans gjenkomst – Matt. 17.

Nedenfor skal vi lære at plagene og doms handlingene i Åpenbaringsboken har mange fellestrekk med de egyptiske plager vi leser i 2. Mos. 7-11, og straffen mot Akab i 2. Kong. 17. Moses gjorde vann til blod, Elias stengte himmelen for regn, – Moses slo Egypt med svære haglstormer som knuste alt i landet, og Elias fikk ild som falt fra himmelen…for å knuse de onde Baal-profetenes virksomhet. Moses fikk overnaturlig matforsyning til seg og folket, og Elias fikk likeså overnaturlig mat via enken i Sarepta.

La meg også påpeke at Moses og Elias nevnes i samme åndedrett i Mal. 4 – hvilket ikke er noen tilfeldighet.

Ikke til å undres over at de to ble sendt til Jesus for å profetere til ham om korsfestelsen og oppstandelsen mv. (Matt. 17, 3; Luk. 9, 30-31). Hvorfor var ikke Gud bare innstilt på å sende ned Moses alene? Skulle ikke dette holde? Nei, for Gud ville ha som vitnesbyrd for Jesu framtidige komme, at de to profetene vil være involvert når tiden nærmer seg for Herrens gjenkomst! Derfor ble de to sendt – ikke bare for å tale til Jesus, men som presedens for at de igjen skulle stå sammen i en oppgave for Israel.

Det er også et annet element vi må ha med, og det er at de kalles for vitner. De er altså øyenvitner til Jesus på den ene siden, og på den andre, de skal derfor vitne om ham til endetidens Israel. Det er altså ikke nok å bare være profeter. Og da står vi kun tilbake med Elias og Moses – bare disse av GTs profeter, var i kontakt med Jesus og var således hans vitner. Ingen andre profeter passer på dette krav til at de to i Åp. 11 sies både å være vitner og profeter.

Det er intet behov for at Åp. 11 skulle si rett fram: Disse er Moses og Elias. For selve den korte beskrivelsen gjør at en jøde uten videre vil forstå at slik er det. Det er bare oss vriene og uregjerlige hedninger, til tross for at vi tror Kristus eventuelt, som har problemer med å forstå Åpenbaringen rett.

Gud har navnene allerede, ikke bare på sine vitner, men også på sine fiender: Antikrist, Den falske Profet, og hvilken statsminister og hvilken president i Israel som vil stå Moses og Elias imot når de kommer. Men boken nevner allikevel ikke deres navn. Det er ikke navnene som er det viktige, men hva disse personene står for og hvilken rolle de har i trengselstiden. Dette må vi bare ta til etterretning.

Men i rettferdighetens navn, det skal nevnes at Mose navn forekommer ett sted i Åpenbaringsboken, og blir ofte oversett. Bibelverset avslører også at Moses har kopling til de 144 000, som jo vil være Mose disipler, og Elias sine likeså:

Åp. 15, 3 (ref. Åp. 14, 1-3): «De synger Guds tjener Moses’ sang, og Lammets sang (dette er Salme 119, som ble sunget fra under nattverden), og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud du Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.»

Det er bare slik Gud og Den Hellige Ånd har bestemt at Skriften skal være; det ble gitt Johannes å skrive ned slike ting og hendelser som best var egnet til å kunngjøres i tegn, symbolisme og profetiske utsagn i kombinasjon.

Når Moses og Elias kommer, vil Israel få forklart for seg alt av vesentligheter fra Åpenbaringsboken og øvrige profetbøker – i det de vil tilby Israel Den nye Pakt i Jesu blod og Herrens gjenkomst – og de vil byde Israel omvende seg til Kristus, for ellers vil Gud sende verre og verre straffedommer mot nasjonen!

Åpenbaringsboken er i helhet skrevet til den messianske forsamling som får Kongeriket tilbudt seg påny i endetiden (Åp. 1, 1).

UENIGHETEN OM DE 42 MÅNEDER
OG DE 1260 DAGENE.

De 1260 dagene med de to vitnene i Åp. 11, 3 utgjør som nevnt den første halvdel av den 7-årige trengselstiden i Israel.

Jeg vet om den uenighet som har eksistert i kristenheten om de 3 ½ år nevnt som de 1260 dagene, samt også de 42 måneder i Åp. 11. Men jeg vil bevise at dette er en inndeling for å vise at det er to perioder på 3 ½ år hver som da utgjør til sammen 7 år. Og de 1260 dagene med vitnene er de første 3 ½ år av trengselstiden, og de 42 måneder er siste halvdel. Allerede har jeg påpekt at det går 3 ½ år mellom det annet ve-rop like etter (tre og en halv dag) at vitnene blir drept av Antikrist, og til vi kommer til det tredje og siste ve-rop i Åp. 18 i det vi leser om sjøfolkene som roper vé over Jerusalem og brannen der (v. 16).

Fordi vi ser straks etter dommen over Babylon skjøgen, så får vi Jesu gjenkomst i Åp. 19, 11. Derfor vet vi at det er tre og et halvt år mellom de to siste ve-ropene. Det siste ve-ropet er klimakset med de syv vredeskålene som tømmes ut. Åp. 15, 6-8.

Åp. 11, 14 sier tydelig at det annet ve er over i det vi ser Jerusalem rammes av jordskjelv når de to vitner oppvekkes fra de døde og rykkes inn i himmelen, fra gaten i Jerusalem.

Vi forstår lett at det ville være umulig at de 1260 dagene med de to vitner kunne være den siste halvdel av trengselstiden, simpelthen fordi at vi har «Bautasteinene» – nemlig ve-ropene som markører. Etter at de to vitnene dør, som hadde 1260 dager til å profetere først, så finner vi at ennå gjenstår de syv vredeskåler samt det tredje ve-rop. Trengselen er altså ikke slutt med de to vitnenes død! Og vi deretter leser oss fram til den ultimate dom over Jerusalem i Åp. 17-18 der vi finner det siste ve-rop i det Jerusalem blir brent – og tempelet er blitt overgitt til hedningestyrker, i den tid som kalles 42 måneder – tiden med Antikrist som en despot og morder som dreper jøder som ikke bøyer seg for ham. Dermed vet vi nøyaktig hvor i tidsbildet vi befinner oss i forhold til de syv år med trengsel, kalt ‘Hevnens dag fra vår Gud’ i Jes. 61, 2.

Trengselstiden kan faktisk ikke starte uten at først disse to profetene viser seg i Israel og oppsøker Knesset for å advare mot det som nå kommer. Det har alltid vært Guds faste prinsipp å advare før han sender sine veldige dommer.

Åp. 11 og de to vitnene er helt essensielt for i det hele tatt å kunne forstå Åpenbaringsboken rett.

Trengselen kommer ikke bare fordi det står om den i Åpenbaringsboken, men den kommer fordi den blir både fysisk og åndelig profetert fram og advart om gjennom Moses og Elias som taler til Israels lederskap og folket. De kommer til å true med konkrete plager og straffedommer som kommer dersom Israel ikke omvender seg til Jesus Kristus. På samme måte som da Elias konfronterte Akab, og Moses konfronterte Farao Ramses II. Den ene plage etter den andre.

Jesu omtalte disse tukteplagene både som det og som tegn, og sa:

«Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden (les: i landet) skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser.. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over landet (jorden, er feil oversatt). For himmelens krefter skal rokkes.» Luk. 21, 25-26.

Vers 25 viser effektene av at asteroider treffer Middelhavet og skaper enorme flodbølger (tsunamier) – og Åp. 8 forteller at 1/3-del av skipene blir senket av bølgene. Asteroider er i høyeste grad i bildet der Jesus nevner at himmelens krefter skal rokkes.

Åp. 8, 8-9: «..og noe som lignet et stort brennende fjell ble kastet i havet. Og tredjedelen av havet ble til blod. Og tredjedelen av de levende skapninger i havet døde, og tredjedelen av skipene ble ødelagt.» Dette skjer når den andre domsbasun lyder – med andre ord før de to vitnene i Åp. 11 blir drept.

Så Jesus talte ikke om orkaner eller storm til havs som får bølger til å slå mot havner og kyst, nei – det er asteroider og større meteoritter som treffer Middelhavet – kanskje med en kraft tilsvarende 20-30 megatonns hydrogenbomber…og flodbølger på 20-30 meters høyde dundrer inn mot Israel og ødelegger Tel Aviv og andre steder. Gud alene vet. Dette blir ikke noe vakkert syn når det inntreffer. Men Moses og Elias vil først profetere om hendelsen for å advare Israel, og formane dem til å tro Kristus og vende om. Folk vil bli grepet av skrekk og gru nettopp fordi profetene konkret taler om disse straffe-plagene, slik at folk i gru forventer og gruer for at det kommer over dem. Ikke bare Israel blir truffet av disse bølgene, men antakelig flere av nabolandene i det indre Middelhavet blir rammet i større eller mindre grad.
Profetene vil gå i detaljer om den neste forventete plagen som skal kastes på Israel fordi de ikke ville høre etter. Og gruen og skrekken og redselen griper enda mere om seg…og glir over til blind panikk og galskap.

Vi skal gjøre jamføringer mellom plagene i 2. Mos. 7-11 og de straffedommer som rammet Egypt, og de tilsvarende som vi finner i fra Åp. 6 og videre, med de tre syvere: Syv segl, syv basuner og syv vredeskåler, samt de tre nevnte ve-ropene.

Slik Farao stod imot Moses, og Akab stod i mot Elias, slik vil Israels ledere i endetiden stå Elias og Moses imot når de kommer og taler til dem om Jesus som Messias. Og dermed vil det utløses en ny runde med plager og straff, alt i henhold til den motstand Israel gir de to profetene. Og jeg blir minnet om Stefanus’ tale i Apg. 7, 51 der han refser sin tids Jesus-fornektere;

«Dere stivnakker og uomskårne på hjerter og ører! Dere står alltid Den Hellige Ånd imot – som deres fedre, så også dere!»

Moses og Elias kan nok komme til å gjøre Stefanus’ ord til sine!

Det blir slike straffeplager at vi leser i Åp. 16, 9-11 om et rasende innbitt jødisk folk som forbanner Herrens navn og spotter:

«Og menneskene brant i svær hete, og spottet Guds navn, han som har makt over disse plager. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære. 10: Og den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets (Antikrist) trone. Og dets rike ble formørket, og de tygget sine tunger i pine. 11: De spottet himmelens Gud for sine piner og for sine byller, men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger.»

Så det er åpenbart at de tidligste plagene som blir kastet mot Israel når de to profetene lukker himmelen for regn og gjør vannene om til blod, langt fra er nok til å skape ærefrykt for Kristus. Derfor vil straffedommene bare tilta, inntil landet er bortimot knust og revet ned, bit for bit.

Det blir ikke de to vitnene som kommer til å avslutte trengselstiden; dette blir utført av Kristus selv i det han kommer fra himmelen slik han varslet i Matt. 24, 21-22 – for hvis ikke så ville alle i Israel omkomme i Den store Trengsel.

Når Gud enten starter noe av stor viktighet for Israel, eller han avslutter noe, så åpenbarer han sitt lønnlige råd først for sine profeter (Am. 3, 7).

Det behaget Gud å bruke sin profet og apostel Paulus til å proklamere dom over det vantro Israel for dets harde motstand mot Kristus i hans tid, slik vi leser av Apg. 28, 25-28 – der vi ser Israels fall bort fra Gud. Dette fallet skjedde ikke bare ut av tynne været, men Gud hadde en apostel som kunngjorde for Israel sine dommer; og i år 70 ble landet ødelagt og jødene spredt for all verden.

Når så Gud vil gjenoppta sitt profetiske program for Israel i endetiden, som ikke er langt inn i framtiden, starter han opp en hel serie med hendelser og dommer ved å sende sine to utvalgte og garvete profeter for dette strenge oppdraget, altså – Moses og Elias i samråd.

Gud kan nok ikke se seg i stand til å sende noen ferske nye «Profeter» – hvor skulle han i så fall ta disse fra? Det har ikke vært profeter på jord siden apostlene, og det folk han alltid har kalt ut profeter fra, Israel, er frafalne fra Gud og ute av stand til å høre fra ham.

Og Bibelen vitner til oss at bare Elias og Moses finnes i live av de profeter som Israel har hatt i historien. Derfor blir det å sende disse to. Som nevnt så er det skapt presedens allerede for dette. Og de fleste av plagene vi leser i Åpenbaringsbokens ‘Tre syvere’ og de tre ve-ropene, er av slik art som en også kan finne fra Elias og Mose tjeneste i gammel tid. De har erfaring nettopp fra en slik streng profettjeneste.

De vil stå fram for Israels ledere i Knesset og si fra hva som kommer, hvorfor det kommer, og i samme åndedrett be dem alle å omvende seg til Jesus Kristus.

Kanskje – og mest sannsynlig, er dette første gang at du får forklart Åpenbaringsbokens riktige hendelsesforløp for deg hva gjelder Den store Trengsel i Israel? De fleste av bibellærerne som har syslet med Jesu gjenkomst og endetids-profetiene, har dessverre ikke vært oppmerksomme nok på viktigheten av de to vitnenes nærvær i Åp. 11, og ikke helt forstått at disse er helt avgjørende Guds menn for hele trengselsforløpet. De er plassert midt oppe i det hele – de fungerer nærmest som slik navet fungerer i et hjul. Jeg kan ikke nok få understreket hvor viktig det er for bibelleseren at vi holder oss til en slik forståelse, for dette åpner opp hele Åpenbaringsboken og gjør at det blir oversiktlig det hele!

Det er derfor i denne sammenheng viktig å ta en titt på den tjenesten de hadde gammel tid.

MOSES FORAN FARAO RAMSES II

Før vi ser på Mose handlinger i 2. Mos. 7-11, så la meg i korthet nevne at Elias kom foran kong Akab på samme måten som Moses for Farao. Elias brukte straffetegnet med å stenge himmelen for regn.

Jeg skal ikke sitere alle vers i 2. Mos. 7-11, men benytte utvalgte passuser for å poengtere fakta og understreke sammenhengen som gjelder.

Og før vi ser på tekstene i 2. Mos. – la meg også påminne oss om at Gud har plassert disse to vitnene i Åp. 11 tidsmessig fra ‘Dag 1’ – de profeterer jo i 1260 dager, som er de tre og et halvt første år i den syv årlige trengselstiden. For intet av alle de plager vi ser vil kunne skje uten at de to profetene starter det hele opp ved å profetere plagene. Gud sender dem til Knesset for å advare lederne, før han utløser de grufulle plage-tegnene imot nasjonen. Dette er det av største viktighet for oss å kunne fatte og forstå, dersom vi overhodet ønsker å forstå Åpenbaringsboken. FOTO: Knesset i Jerusalem.

Gud lot ingenting skje med Egypt uten at Farao først var blitt advart av Moses og Aaron og bedt om å føye seg etter Guds ord gitt dem.

Om vi teller opp tegnene/plagene som Moses kastet mot Egypt, inkludert de første mirakel-tegnene med staven gjort til en slange samt Mose hånd gjort spedalsk og omvendt, finner vi i alt 12 tegn/plager.

Dette er interessant. For vi husker vel, håper jeg, 1. Kor. 14, 21-22 hvor Paulus taler om tegn gitt for det vantro Israels skyld, slik at de skulle tro apostlene? Israel hadde alle de foreskrevne tegnene vist for dem i tiden med apostlene i årene 32 til 62 e. Kr. Da de forkynte for landet tilbudet med å få Guds Kongerike på jord med Jesus som kongen (Messias). Denne perioden – av Jesus opprinnelig kalt for ‘Et velbehagelig år fra Herren’ (Jes. 61, 2 første del) – kan ikke Israel få om igjen, for den ble gitt dem om igjen med de tretti år som løp etter Jesu korsfestelse og oppstandelse, og som vi har i historieboken Apostelgjerningene. Jesus talte om ‘Ett ekstra år’ for det fruktløse fikentreet, Israel, i Luk. 13ff. Slik at Herren ikke skulle la treet bli hugget ned. Men dette ekstra året, på tretti år – tilsvarende Jesu livslengde her nede gitt om igjen, ble nytteløst. Israel ville ikke omvende seg, og derfor Paulus’ avskjedsord til dem på Guds vegne i Apg. 28, 25-28. De falt helt fra Gud som nasjon, og har siden ikke vært hans folk.

Nei, det blir ikke noen ny nådeanledning for Israel. Nå kommer i stedet straffen og plagene som rommes i ‘En hevnens dag fra vår Gud’ – siste del av Jes. 61, 2 som Jesus unnlot å lese i synagogen i Nasaret. Israel kan takke seg selv for sin ugudelighet og trass mot Kristus! De har hatt så mange og lange anledninger i historien, og står uten unnskyldning.

Kristne som er lite kyndige i Bibelens ord rett fordelt, vil ofte protestere mot tanken om enda en omgang med straff – de tenker ikke minst på nazi-tiden og Hitler. Og de samme vil også peke tilbake mot år 70 da romerne ødela landet, og mene at nå er det virkelig nok.

Men Bibelen forteller oss klart at krigsårene 66-70 e. Kr. ikke var det samme som den profeterte ‘Hevnens Dag fra vår Gud’ i Jes. 61, 2. Den dag går igjen hos flere av profetene etter Jesajas tid, bl.a. Sakarja, og han sier tydelig at denne hevnens dag, trengselstiden for Israel, også kalt ‘Herrens dag’ skal avsluttes ved at Herren kommer fysisk ned på Oljeberget hvoretter toppen deler seg i to og det blir en ravine, en trang dal ned imellom. Herren kom ikke ned på Oljeberget i år 70 – tvert imot, romerkrigen glimret med Herrens totale fravær!

Jeg har henvist til Esek. 36, 23 om at Herren skal hellige sitt store navn imot det vantro og Guds-bespottende Sionist-Israel, fordi de har i utlendighetstiden brukt tiden til å vanhellige Jesus Kristus. Talmud-bøkene beviser dette. Trengselstiden blir en tid der hedningenasjonene skal være skrekkslagne tilskuere til hvordan det går med et folk som i århundrer vanærer Kristi navn!

Esek. 36, 19 tar utgangspunkt i tiden fra år 70, da de ble spredt i hele verden:

«Jeg spredte dem blant folkene (altså ikke bare i Babylon, men mange andre land, etter Babylon tiden), og de ble spredt omkring i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.»

Egypts plager var som følger:

• Vann gjort til blod – 2. Mos. 7, 20-25.
• Frosker infiserte landet – 2. Mos. 8, 2-14.
• Svære myggsvermer – 2. Mos. 8, 16-18.
• Blodsugende fluesvermer – 2. Mos. 8, 21-32.
• Buskapen døde – 2. Mos. 9, 3-7.
• Byllepest på mennesker og dyr – 2. Mos. 9, 9-11.
• Gresshoppe svermer av uhyrlige proporsjoner – 2. Mos. 10, 4-15.
• Svær haglstorm og lynild – 2. Mos. 9, 18-26.
• Dødsengelen drepte alt førstefødt av dyr og mennesker – 2. Mos. 11, 5-10; 12, 29.

Slik finner vi da at det var hele ti store egyptiske plager som Gud lot komme over dem for å få dem til å gi slipp på de hebraiske slavene.

Av disse plagene, finner vi en rekke tilsvarende i Den store Trengsel, og som jeg alt har antydet ovenfor.

Hadde bare Farao latt hebreerne gå fra og med at Moses viste ham slange-tegnet med staven, ville Egypt sluppet denne store alt-ødeleggende landskatastrofen. På samme måte i aposteltiden: Hadde bare Israel tatt imot Jesus og latt seg døpe i vann, så ville ikke Gud latt romerne ødelegge dem i år 70.

Både slange-tegnet og dette med Mose hånd som ble spedalsk, ble også gitt for at hebreernes eldste og ledere skulle forstå at Gud virkelig hadde sendt Moses. De trodde, men allikevel motvillig. Særlig sinte ble de da egypternes slavedrivere begynte å kreve at hebreerne selv skulle gå ut på marken og samle strå til tegl-verket deres. Dette innebar en øking av byrden som allerede var stor nok. Mange begynte da å klage og tvile på Moses.

Når vi ser på trengselstiden slik den vises i Åp. 6 og utover, så finner vi mange av de samme plagene som den gang rammet Egypt. Vi kjenner igjen slike ting som hagl storm og lynild, byllepest, vann til blod, stort egyptisk mørke, og som i Elias’ tilfelle ser vi også at himmelen lukkes for regn. Vi ser også at Israel skal rammes en overnaturlig og uhyggelig gresshoppesverm – ikke vanlige sådanne, men uhyrer fra Abyss mørket, det vil si ute fra verdensrommet. De skal med sine skorpion-brodder stikke de som følger Antikrist i fem måneder, slik at de vil søke døden, men døden flyr fra dem og de må bære den uutholdelige pinen (Åp. 9, 3-11).

Før vi tar en mer nøye gjennomgang bør vi ha med ordene fra Moses i 5. Mos. 28, 61:

«Alle andre (egyptiske) sykdommer og alle andre plager, som det ikke står skrevet noe om i denne lovens bok, skal Herren la komme over deg, til du er ødelagt.»

Moses var den første av profetene som talte om den framtidige store trengselen som skulle ramme Israel dersom de ikke hørte på Herren deres Gud (Kristus). Og disse plagene og «sykdommene» som Moses advarte om som ikke var skrevet i hans lovbok – de er i stedet skrevet i Åpenbaringsboken. De finnes som nevnt i hovedsak under de ‘Tre syvere’, de syv segl, syv basuner og syv vredeskåler, samt de tre ve-ropene.

Og selv om vi ikke får vite om Moses og Elias før i Åp. 11 – ser vi at Gud har plassert dem midt i sentrum av det hele, som et åndelig nav.

PLAGENE SOM KORRESPONDERER
MED 2. MOS. 7-11.

Den første plagen som treffer Israel etter at Moses og Elias har stått fram i Knesset (FOTO: Plenum salen i Knesset), er plagen med at vann blir til blod ‘Som av en død mann’ sier Johannes. Denne plagen går aller først, likesom den gikk først da Moses konfronterte Farao.

Og hvilket blinktreff av et tegn og en plage: De blir dermed minnet i en dømmende form, om det blod som Kristus engang måtte late på korset da de korsfestet sin egen Messias. Derfor leser vi:

«Disse to vitnene har makt til å lukke himmelen, så det ikke faller noe regn i de dager de er profeter. Og de har makt over vannene, til å gjøre dem til blod, og til å slå jorden (les: landet) med alle slags plager så ofte som de vil.» Åp. 11, 6.

Beskrivelsen av trengselen som det framkommer av de ‘Tre syvere’ og de tre ve-ropene, er ikke nødvendigvis i en kronologisk rekkefølge – men heller for å speile hvilke enorme straffedommer som kommer over dem i henhold til de profetier de to bærer fram for dem. Noen av plagene er nevnt flere ganger, og kan gi inntrykk av overlapping. Allikevel kan plagene som nevnes mere enn en gang allikevel komme flere ganger. Jeg lar døren stå på gløtt for en slik mulighet. Dette kan bety at vi har for oss flere jordskjelv, flere asteroider som faller fra rommet og utløser katastrofer i Middelhavsområdet osv. Vi skal se mere på disse ting etter hvert.

Jeg er av den mening at både vann til blod, samt at himmelen stenges for regn, begge inntreffer samtidig – og på denne måten vil de to profetene vise Israel at de må tas på ramme alvor. Legg merke til at dette har å gjøre med vannforsyningen i Israel. Og slik vil de kunne gi akutt vannmangel helt fra første minutt! Det er hva vi kan kalle for sjokkbehandling i reell forstand. FOTO: Maleri av E.S. Fields, hentet fra Mose konfrontasjon med Farao.

Dette er selve roten til den hungersnød som avspeiles i Åp. 6, 6-8 – ikke bare borgerkrig i Israel men total mangel på vann. De kan bare få vann dersom utenforstående, som f.eks. FN, prøver å sende inn vann. Men noe slikt finner vi ikke omtalt og kan derfor ikke regne med dette.

La meg se hvilke blant kristen-sionistene i verden som vil stå fram på Israels side i dette endetids-slaget i Den store Trengsel. Bare de dumdristige ville våge å ta parti med Israel i denne Herrens hellige krig i det han vil straffe den Kristus-fornektende nasjonen én gang for alle. Hvordan har det seg at slike støtter Israel i vår tid, men nok ikke våger å stille seg på deres side når det blir alvor?

Haglstormen på Faraos tid gjorde så stor skade at vi leser:

«Haglet slo ned alt som var på marken i hele landet Egypt, både folk og fe. Alle vekster på marken slo haglet ned, og alle markens trær brøt det i stykker.» (2. Mos. 9, 25). FOTO: Maleri av hagl-stormen i Egypt.

Åp. 8, 7 – idet den første av de syv basunene blåses – forteller om en haglstorm og lynild…blandet med blod:
«…og det kom hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden (les: landet). Tredjedelen av (landet) ble oppbrent, og tredjedelen av trærne ble oppbrent, og alt grønt gress ble oppbrent.»

Da Egypt ble straffet, var dette den syvende plagen. Og her vil det treffe Israels land som den fjerde plagen (etter først å ha fått byllepest, Åp. 6, 8) – fordi Moses og Elias vil betrakte og konstatere at Israel ikke vil omvende seg og gi Kristus ære. Tvert imot, de begynner i stedet å tale blasfemisk om ham! (Åp. 16, 9 og 11). Så de kommer fram for Knesset enda en gang og påpeker hvilke plager de alt har fått over seg – vann til blod, intet regn fra himmelen, byllepest – og så legger de til dette, og profeterer at Kristus nå vil la regne svære hagl stener fra himmelen. Åp. 16, 21 sier om disse: «..hagl så svært som hundre pund ned på menneskene…» – engelske bibler bruker betegnelsen ‘Talents’ – og omregnet i kilo blir dette da cirka 25 kilos hagl! Nok til å knuse seg vei og ødelegge alt det treffer, inkludert gjennom vanlige hustak.

Profetene vil si til Knesset:

«Dere har en frist på ett døgn til å søke tilflukt, dere selv og buskapen deres. Og har dere garasje, så sett bilen inn der. Hvis noen av dere er utendørs når stormen treffer i morgen, vil deres liv være over!»

Noe i den stilen, skal vi tro hva Moses sa til Farao i 2. Mos. 9, 18-19:

«Se, jeg vil på denne tid (om morgenen) i morgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært maken til i Egypt fra den dag det ble til og inntil nå. 19: Så nå, gi befaling om å føre i skjul din buskap og alt du har ute på marken! Alt folk og fe som er ute på marken og ikke har kommet seg i hus, på dem skal haglet falle, og de vil dø.»

I Faraos tilfelle gis det ingen vekt-angivelse på haglet, slik som i Åpenbaringsboken. Men i beskrivelsen av effekten i Egypt, finner vi at selv trær hadde blitt splintret og knust – så det må ha vært av en vesentlig og livsfarlig tyngde (2. Mos. 9, 25).

Problemet med å tale til et vantro folk, slik som Israel i Den store Trengsel, vil være som da Moses talte til Farao – slettes ikke alle hadde etterkommet pålegget om å komme seg innendørs, og dermed finner vi at både folk, buskap og vegetasjonen – alt sammen ble knust:

«…slo ned ALT som var på marken i hele landet Egypt, BÅDE FOLK OG FE. ALLE VEKSTER på marken slo haglet ned, og ALLE MARKENS TRÆR brøt det i stykker.» (2. Mos. 9, 25). Verset tar seg litt mer skremmende ut når jeg framhever visse fakta!

PLAGENE SOM IKKE VAR SKREVET
OPP I MOSELOVENS BOK.

Jeg vil igjen minne oss på hva jeg skrev ovenfor angående det mandat og den kraft som ble gitt Moses og Elias, i egenskap av å være Guds generaler i hans hellige krig:

«…makt…til å slå (landet) MED ALLE SLAGS PLAGER, så ofte de vil.»

Hvorfor står det slik? Fordi de vil være nødt til å bedømme og betrakte Israels reaksjoner etter hver plage som kastes på dem, for å se om viljen til å omvende seg vil begynne å gjøre seg gjeldene. Dersom de møter plagene ved fortsatt å stå de to vitnene imot ved å spotte Kristus eller å prøve å drepe vitnene, så vil de profetere enda en runde med svær – og i tillegg – økende straff, den vil bli verre og verre, akkurat slik vi leser i Åpenbaringsboken. De vil oppleve å bli brent, skåldet og slått, knust og moset og stukket og pint; det er ikke noe ‘Velbehagelig nådens år fra Herren’ – men en hevnens dag. De vil bli slått i henhold til det mandat vitnene var gitt: Med alle slags plager, så ofte de vil.

Om ikke helt til sinnssykdom, så i allfall til vanvidd: «Herren skal slå deg med Egypts byller (byllepest), med svulster og med skabb og med utslett som ikke kan leges. 28: Herren skal slå deg med VANVIDD og med blindhet og med forvirring av ditt sinn.» (5. Mos. 28, 27-28).

Luk. 21, 26 trengs å bli sitert igjen:

«Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over (landet). For himmelens krefter skal rokkes.» (De vil gripes av gru og skrekk ettersom de får høre hva vitnene forutsier skal inntreffe av plager!)

I denne grusomme perioden for det ugudelige Kristus-bespottende jødefolket i landet, skal de også få erfare at ingen bare kan ta seg til rette og prøve å drepe de to vitnene, og tro at de skal slippe unna med slikt. Nei, enten vi snakker om politi, militære, eller andre grupper i Israel – så vil de skrekkslagne oppleve at de brennes opp i kraftige lynblaff og brak…og rett og slett forsvinner helt! Åp. 11, 5 forteller bryskt:

«Dersom noen vil skade dem, da går det ild ut fra munnen deres (les: på deres ord) og fortærer fiendene deres. Ja, om noen (og det blir altså de som angriper dem) vil skade dem, skal han drepes på denne måten.»

Jesus refset noen av sine disipler i hans tid, for at de ønsket å nedkalle drepende ild fra himmelen over noen samaritanere som nektet dem å komme til deres by. Han visste at det i hans tjeneste ikke var gitt å komme med straffedommer, men det var et velbehagelig år fra Herren. Men så fort vi er i Den store Trengsel, slik vi leser i Åpenbaringsboken, er det blitt ‘En hevnens dag fra vår Gud’ – og DA skal det komme ild og straffedom over det ugudelige Israel. I mengder og av en slik art at det aldri før har vært maken, og heller ikke siden skal inntreffe.

La oss lese om at vann blir omgjort til blod – og vi vil se at de vanskeligheter og trengsel dette innebærer er svært så alvorlig – ja helt katastrofalt og mer omfattende enn da Moses gjorte dette innfor Farao:

I Åp. 16, 3-7 får vi skrekkscener av ufattelige dimensjoner, for vi leser om død og fordervelse i svært omfang:

«Og den andre engelen tømte sin skål ut i (Middelhavet). Det ble til blod som av en død mann, og ALT LIV I HAVET DØDE. 4: Den tredje engelen tømte sin skål ut i elvene og vannkildene, og de ble til blod. 5: Og jeg hørte vannenes engel si: Rettferdig er du fordi du har dømt slik, du som er og som var, du hellige. 6: For blod av hellige og av profeter har de utøst, OG BLOD GAV DU DEM Å DRIKKE, de er det verd. 7: Og jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, du Allmektige. Sanne og rettferdige er dine dommer.»

Herrens rettferdighet blir påpekt i dette, fordi Moses og Elias har hele tiden latt Israel få en sjanse til å omvende seg. De kunne altså ha stoppet plagene, ved deres omvendelse til Kristus. Men de står hardnakket imot Herren, og dermed er dommene absolutt rettferdige og ikke uforholdsmessige.

Her ser vi også at vannene blir gjort til virkelig blod…som av en død mann.. og altså ikke bare vann med rød farge i. Det påpekes at Israels synder i historien rettferdiggjør at de gis ‘Blod å drikke’ slik vi leste. For de har utøst de helliges blod i historien, og må betale for dette. Esek. 36 viser jo oss også tydelig at Herren hevner sitt hellige navn i denne trengselstiden. Israel i atspredelsen i historien har vanæret og tråkket på Jesu navnet, og må betale en dyr men rettferdig pris for dette!

Som om ikke de ovennevnte plagene vil være nok til å få dem omvendt til Kristus – så leser vi i Åp. 9 der vi ser at grusomme og farlige alien-monstre i en hybrid type gresshopper kommer ned fra verdensrommet og plager Israel i fem måneder.

Dette er i en stor grad vanvidds-lesning. Disse stikkende angripende monstre og vanskapninger med haler som en skorpion, og ansikter som et menneske, kommer fra avgrunnsdypet ute i verdensrommet (Abyss). Det er ikke fra jordens indre. Her er beskrivelsen gitt oss av Johannes i Åp. 9, 3-11:

«Ut av røken kom det gresshopper (i landet). Det ble gitt dem makt, slik som skorpionene (i landet) har. 4: Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset (i landet) eller noe annet grønt, heller ikke noe tre, men bare de mennesker som ikke hadde Guds segl på sine panner. 5: Det ble ikke gitt gresshoppene å drepe dem, men å pine dem i fem måneder. Og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske. 6: I de dager skal folk søke døden, men de skal ikke finne den. De skal stunde etter å få dø, men døden skal fly fra dem. 7: Gresshoppenes skikkelse var likesom hester, rustet til krig. På hodene hadde de likesom kroner, lik gull. 8: De hadde hår likesom kvinnehår, og tennene deres var som løvetenner. Og deres ansikt var som menneskers ansikt. 9: De hadde brynjer likesom jernbrynjer. Og lyden av vingene deres var som lyden av vogner når mange hester løper til strid. 10: De har haler med brodder som skorpioner, og i halene ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder. 11: Til konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er på hebraisk Abaddon, på gresk har han navnet Apollyon.»

De overnaturlige gresshoppe-monstrene skjer under det første av de tre ve-ropene – som da betyr at dette skjer mens ennå de to vitnene er i tjenesten. For vi ser at vitnene drepes og gjenoppstår og idet Jerusalem rammes av jordskjelv den tredje dagen, sies det at det annet ve-rop er over. (Åp. 9, 12).

Her er en liten oversikt over plager og dommer i Åpenbaringsboken, men som ikke finnes i Moselovens bøker:

• Asteroider eller meteoritter faller fra rommet, himmelen mørkner og øyer i Middelhavet rokkes/forandres, likeså fjell i området. – Åp. 6, 13-14.
• Stort jordskjelv – Åp. 8, 5.
• Ny runde med asteroider over Middelhavet, og tredjedelen av skipene synker – Åp. 8, 9.
• Asteroider treffer elver og innsjøer og gjør vannet giftig slik at de som drikker dør – Åp. 8, 11.
• En tredjedel av sollys og månelys forsvinner – Åp. 8, 12.
• Svært jordskjelv i Jerusalem etter profetenes himmelfart, 7000 blir drept og en tiendedel av byen faller i grus – Åp. 11, 13.
• Ekstrem sol hete, tillates å brenne og plage Antikrist-tilhengerne i landet, og folket spotter og driver blasfemi mot Herrens navn for plagen – Åp. 16, 8-9.
• Et endelig avsluttende jordskjelv av gigantiske proporsjoner…det er også mulig at det kan være det samme som ses i Åp. 11, 13…men jeg tror personlig at dette er et nytt og større skjelv – Åp. 16, 18.

Selv om de to profetene er borte idet vi leser om det annet ve-rop i Åp. 11, 14 – så er de 144 000 messianske troende disiplene av Israels tolv stammer igjen. Og slik Jesu disipler fortsatte hans type tjeneste etter hans død, slik fortsetter tjenesten deres, selv om deres ledere – de to profetene – er tatt opp.

Når man nærmer seg slutten av trengselstiden med de syv år, finner vi dommen over Israel og dens hovedstad Jerusalem, Babylon skjøgen under Antikristens terror regime, i Åp. 17 og 18.

Denne dommen (skjøgen brennes med ild) er den siste store doms-plage i trengselstiden, med unntak av henrettelsen av Antikrist og Den falske Profet når Jesus kommer ned. Og dommen over skjøgen avsluttes med det tredje ve-ropet, som kommer ved skipsredernes betraktning fra båtene deres når de ser at Jerusalem brennes. De ser røksøylen som stiger opp der de ligger til kai i Haifa, 150 km fra Jerusalem mot syd-øst.

Igjen ønsker jeg å komme med en kort sidebemerkning: Vi så i Åp. 8, 9 i det den andre engel blåste sin trompet, og en tredjedel av skipene i Middelhavet sank (pga. asteroide nedslag med flodbølger) – så rammet dette selve forsyningslinjen i den ene enden av reder-virksomheten. Gods og verdier sendt til skjøgen, Jerusalem, for å berike dem med jordisk gods og gull, både rederne selv, de ti kongene og Antikrist for ikke å snakke om. På samme måte vil da brenningen av Jerusalem ødelegge den andre enden av næringskjeden, slik at rikdommen ikke kan brukes hos mottakerne. Det er jo nettopp dette som er årsaken til den jammer og sorg som disse rederne uttrykker i Åp. 18 når de ser sine rikdommer og videre muligheter brutalt stoppet. Dette er det Åp. 18 handler om. Jerusalem, Babylon skjøgen, beriker seg på bekostning av Israels allmue i det religiøse makt-bedrag som blir drevet ved det antikristelige regimet.

Emnet i dette bokheftet er ikke slik at det gir en full gjennomgang av Åpenbaringsboken og Den store Trengsel, men heller en fokus på de to vitnene og hvordan dens progress styres gjennom deres profettjeneste overfor et Israel tatt under Guds straffetukt. De to er jo nøkkelen til hvordan forstå Åpenbaringsboken riktig og dermed gi den et reelt og logisk preg som er forståelig i vår tid.

Som vi har sett, så vil Moses og Elias komme innfor Knessets forsamling for å advare om de kommende plager og straffedommer om ikke landet omvender seg.

Oppdelingen som vi leser i Åpenbaringsboken, med syv segl, syv basuner, syv vredeskåler, tre ve-rop – er en oppdeling av plagene alt i henhold til slik de vil forekomme i profetenes taler – rekkefølgen ikke minst. Det kommer over Israel suksessivt, og i henhold til deres fortløpende reaksjoner på de straffer som faller. Når som helst kunne de ha stoppet dette, ved å omvende seg. Men vi ser at i stedet velger dem å trasse Gud og hans profeter, og må betale en dyr pris.

De tre ve-ropene synes alle å være klimakser for hver av de tre syvere: Det første ve avslutter seglene, det annet ve avslutter basunene og det tredje avslutter vredeskålene…i det vi leser om brenningen av Jerusalem i Åp. 18.

HVA MED DE 144 000 MESSIANSKE TROENDE
OG ANDRE – VIL DE IKKE LIDE
UNDER DE STORE PLAGENE?

For å være ærlig så er jeg ørlite grann uviss – for det står ikke så likefram om dette. Men ting tyder på at det vil være svært mange av disse som vil lide martyrdøden under Antikrists forfølgelse av jøder. Kanskje faktisk alle dør. Det kan tyde på det sistnevnte faktisk.

Åp. 12 forklarer at det gis dem en viss tilflukt for en periode ute i Judeas villmark i trengselstiden.

Bildet med «Kvinnen» som var kledt med solen…og hun hadde en krone med tolv stjerner…er først bilde på jødefolket da Jesus kom til verden (1-5). Men fra vers 6 ser vi bildet bli brukt til å peke på trengselstidens hendelser. Hun er bildet på de 144 000 som skal ha tilflukt i ørkenen i de tre og et halvt første årene, de 1260 dagene – altså mens ennå de to vitnene er i tjenesten.

«Og den store ørnens to vinger (bilde på Hellig Ånden) ble gitt til kvinnen for at hun skulle fly (dette er bokstavelig!) ut til sitt sted i ørkenen, der hun blir sørget for i en tid (ett år) og tider (to år) og en halv tid (et halvt år) borte fra slangens ansikt.»

Ut fra dette er det sannsynlig å si at i tiden med de 1260 dagene da de to vitnene og de 144 000 messianske stamme-medlemmer – det nye Guds Israel er i tjenesten – blir gitt den nådehjelp fra Gud at Hellig Ånden løfter dem til-og-fra ørkenens tilflukt mellom øktene med å profetere dom mot Israel. Judeas ørken vil dermed fungere for dem, slik Gosen fungerte for hebreerne da Gud dømte Egypt. Det blir et sted der ingen av plagene vil nå dem. De blir også, slik som med Elias og enken i Sarepta, forsynt med mat på overnaturlig vis. Det er presedens for at Guds tjenere kan bli flyttet overnaturlig av Ånden, j.fr. Filip i Apg. 8ff.

Dette gjør allikevel ikke at man kan lukke øynene for det faktum at i enhver krig på jord, vil det dessverre være ofre i sivilbefolkningen, det være seg troende eller vantro. Krig gir ingen soldat eller sivil noen garanti mot skader eller død. Men Gud finner at han vil til enhver pris holde sine utvalgte fri for slikt i allfall i de tre og et halvt første år av trengselstiden. Da kan ingen skade verken de to vitnene eller deres disipler, de 144 000 stamme-medlemmene fra de tolv stammene i Åp. 7.

Men etter at de 42 månedene med Antikrist-tiden og hans forfølgelse av Israels folk er begynt, så finner vi jo disse sjelene under alteret, som bes avvente at deres sjelsfrender skal dø, før Herrens hevn rammer forfølgerne (Åp. 6, 9).

Antikrist vil drepe alle som ikke tar hans merke, som har magisk tallverdi 666 (Åp. 13ff). Han dreper alle som ikke vil underlegge seg ham som Guds Messias for Israel, og som ikke godtar at han setter seg i det tredje tempel og forlanger å tilbes som Israels Gud (2 Tess. 2ff).

Så skal vi ha en kort titt på den skrekk og gru som de to vitnene avsatte hos Israel da de var i live. De får hele skylda for alle plagene som rammer Israel i trengselen!

DE TO VITNENES DØD VISER OSS
HVOR STOR FRYKT OG PANIKK
DE FORÅRSAKET.

Åp. 11, 8-9 sier oss en hel del:

«Og likene deres skal ligge på gaten i den store byen (Jerusalem), den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt, der hvor deres Herre ble korsfestet. 9: I tre dager og en halv ser mennesker fra alle folk, stammer og tungemål på likene deres, og de tillater ikke at likene blir lagt i grav.»

I ren frykt for hva som måtte skje, så våger ikke folk å nærme seg de to døde kroppene – for ikke å snakke om legge de i en grav. De er skremt sanseløse bare av deres nærvær, enten de var døde eller levende! For de hadde profetert så store plager over Israel, og alle profetiene ble oppfylt, til folkets skrekk og gru. Nyheten om deres død (det er Antikrist som dreper dem, Åp. 11, 7) gjør at folk gripes av en overveldende men falsk forhåpning om at plagene nå har sluttet. Og dermed – i denne falske lykkerus – starter folket en vill feiring…ja, det blir nærmest ren julestemning i Israel. La oss lese:

«Og de som bor i landet, skal glede seg over dem og fryde seg, og de skal sende gaver til hverandre, fordi disse to profetene var til plage for dem som bor i landet.» (Åp. 11, 10).

Her lærer vi igjen dette som jeg alt har prøvd å poengtere fram: Trengselen i Israels land vil bli profetert fram gradvis og i seksjoner og økter…slik at Israel kan observere at det som de to vitnene profeterer av plager, blir oppfylt hver gang. Slik ser vi jo også bekreftende da, at Israels folk umiddelbart klandrer de to og gir dem hele skylda for plagene. Og for så vidt er det jo riktig – bortsett fra at selve ansvaret for at plagene bare fortsetter og fortsetter, hviler på Israels uvilje til å omvende seg, og ikke på profetene eller Gud som sender dem. Akkurat slik vi kan se av Israels mørke historie i gammeltestamentlige tider.

En annen og viktig faktor, og som lett blir oversett i dette bildet, er at vår Bibel er tilgjengelig for lesning…der alle disse ting alt står oppskrevet. Altså 2000 år gamle profetier om trengselstiden og sluttelig Israels gjenopprettelse, kan leses fra Bibelens sider. Slik var det riktignok også vedrørende Jesu første komme, uten at det fikk jødenes øyne til å åpne seg. Alt stod profetert i gammeltestamentet, hans mirakuløse gjerninger, han lidelse, død og oppstandelse, likeså om hans gjenkomst. Var det ikke Jesus som også sa, at ville de ikke høre på Skriftens Ord – for Moses talte jo om Kristi komme – da ville de heller ikke høre på dersom noen kom tilbake fra de døde for å vitne! Og her har altså både Moses og Elias kommet til Israel og profetert og vitnet, og fremdeles vil ikke jødene tro Gud! Sannelig, straffen i Den store Trengsel er rettferdig og fullt ut berettiget!

Men fryden og gleden i Jerusalem og landet for øvrig, over vitnenes død, blir kortvarig. Bare tre og en halv dag etter så vekkes de opp og hentes opp til himmelen i en sky, i full offentlighet…antakelig også i ett eller annet TV-media CNN eller BBC World etc.

Umiddelbart følges deres opprykkelse til himmelen av et svært jordskjelv i Jerusalem, og ti prosent av alle hus faller i grus, og 7000 mennesker blir drept. Og for første gang i trengselstiden, som nå har vart i over 3 ½ år, leser vi om et jødefolk som begynner å vise ærefrykt for Gud Jehova, og gir ham ære (Åp. 11, 13). I vers 14 får vi vite at ved dette jordskjelvet så er det andre av de tre ve-ropene endt.

Det er helt klart at Den store Trengsel vil komme bare i Israel, og slettes ikke i verden for øvrig. Unntaksvis kan noen naboland langs Middelhavets kyster bli skadet mer eller mindre, særlig når store flodbølger/tsunamier oppstår i den indre delen som en effekt fra asteroide nedslag, slik jeg har påvist. Men en skremt verden utenfor Israel vil følge med og se hvordan Guds store straffedommer regner ned over den Kristus-bespottende nasjonen.

HVA VIL SÅ SKJE ETTER VITNENES DØD?

De to vitnenes død skjer som vist tre og en halv dag før Gud avrunder så langt i trengselstiden med det andre ve-ropet som er jordskjelvet i Jerusalem og 7000 døde mennesker dømt. Denne doms handling fra Herren er et forvarsel om det gigantiske og endelige avsluttende jordskjelvet som skal komme i slutten av trengselstiden. Vi kommer til dette snart.

I Israel er fremdeles de 144 000 disiplene etter de to profetene, inndelt i et nytt tolvstamme-system (Åp. 7). De er ‘latt tilbake’ – for å låne et uttrykk ofte brukt innen kristenheten. Men de er ikke uten en misjon: På samme måte som de tolv disipler og deres med-troende ble ‘latt tilbake’ da Jesus dro til himmelen i år 32 e. Kr., så vil disse 144 000 troende fortsette med samme oppdrag som det de to profetene hadde.

Det synes i Åpenbaringsboken som om tiden nå glir over til å slippe inn militære styrker i det tiltakende ‘Slaget om Israel’ – og i de kommende ‘Syv vredeskåler’ og det siste ve-ropet, er det en blanding av overnaturlige katastrofer sammen med militære styrker som braker sammen. Det går altså mot Harmageddon krigen, det avsluttende gigant-slaget som skal skje på Megiddo-slettene nord i Israel rett før Jesus kommer ned. Cirka 28 km langt og 16 km bredt dalføre. Der skal det bli det rene blodbad hva krig angår.

Vi finner Åp. 12 klemt innimellom tiden da de to profetene dør, og da man ser Antikrist begynne sine myrderier og sitt tvangssystem med sitt merke, det med tallverdi (magisk) 666, Åp. 13 mv.

I Åp. 12 – foruten at vi ser at Gud i vitnenes tid beskytter alle messianske troende og gir dem tilflukt og mat ute i Judeas ørken villmark, så kommer noe skremmende til syne: Vers 7-9 forteller om at Satan og hans hærer av falne engler (Aliens fra rommet!) kastes ned på jorden, i landet Israel, av erkeengelen Mikael og hans hær. Satan farer så ned i stor vrede, for han vet han har bare en kort tid igjen, sier Ordet.
Dette inntreffer i ett og det samme, idet vi ser at Antikrist begynner umiddelbart sine døds-raid. Det blir denne gang et nytt Holocaust – ikke i Europa – men innen landets grenser. Satan selv og hans «sønn» Antikrist, står for dette terrorveldet. Og Satans komme virker også fram at det kommer en falsk profet, kalt ‘Det annet dyr’ og som får ild til å falle og utretter mirakler og undere til forførelse (ref. 2. Tess. 2ff), og får til at en statue av Antikrist gis evnen til å tale, som om det er en organisme (Åp. 13, 11-15).

Deretter får vi et kort overblikk over de martyrer som gir livet, i Åp. 14 – på grunn av forfølgelsen fra Antikrist og hans 666-terror system. Og midt i disse uhyggelige hendelsene kommer vi til de forvarsler en får i Åp. 15, spes. vers 6-7 om de siste syv plager, englene med deres vredeskåler av dom og krigsslag.

Som med de to første ve-ropene, vil også det tredje ve-ropet være konkluderende og et klimaks av de plager som går forut under de syv vredeskålene.

Og i Åp. 16, under den sjette vredeskål i vers 12-16 kommer ‘Alle krigers mor’ – Harmageddonkrigen! På slettelandskapene i nordre Israel som nevnt. Vi leser:

«Den sjette engelen tømte sin skål ut i den store elv Eufrat. Og vannet i den tørket bort, for at det skulle ryddes vei for kongene fra Østen. 13: Og jeg så at det fra dragens munn (Satan) og av dyrets munn (Antikrist) og av den falske profets munn (det annet dyr, en falsk Elias) kom ut tre urene ånder som liknet padder. 14: Det er djevleånder som gjør tegn (okkulte krefter!). De går ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag. 15: Se, jeg (Kristus) kommer som en tyv! Salig er den som våker og tar vare på sine klær (de messianske troende i Israel), så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam. 16: Og han samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon.»

Åp. 16 avslutter med at vi ser dommen over Jerusalem, Babylon-skjøgen – og den deles i tre ved et svært jordskjelv…og vi leser at store 25 kilos hagl stener faller fra himmelen og knuser alt i dets vei, vers 21.

Så i Åp. 17 blir Johannes vist en detaljert doms handling imot Jerusalem og sionist-Israel, om hvordan Gud inngir tanken om å brenne byen ned, skjøgen, i sinnet til Antikrist og hans ti medløpere (Åp. 17, 17-18).

Åp. 18 viser oss de økonomiske konsekvensene av denne store dommen imot Jerusalem, som allerede er omtalt av meg ovenfor i en viss grad. Dommen ødelegger alle muligheter for de rike skipsrederne om fortsatt å tjene seg styrtrike på Jerusalems import og fråtsing i gods og gull under Antikrist. De ses stående om bord på sine skip i havnen i Haifa, 150 km nord-vest for Jerusalem, og ser skrekkslagne den store røyksøylen i horisonten mot syd-øst fra brannen i Jerusalem. Men himmelens engler lovpriser Gud for dommen over byen.

Åp. 19 er viet Herrens annet komme – og hvilken herlighet som skal tilkomme nasjonen ved hans gjenkomst. Åp. 19 bør alltid leses sammen med Åp. 20! Jesus selv sa at det ville være for hans utvalgte troende messianske jøder at han kommer tilbake. Disse framstilles i profetene som en liten rest. (5. Mos. 28, 62; Sak. 13, 8-9).

Antikrist og hans medsammensvorne, Den falske Profet, samt de resterende hærstyrkene i Harmageddon blir drept. Dette fordi soldatene retter sine våpen opp mot himmelen der de ser Herren komme (Åp. 19, 19-21).

Menighetens tidshusholdning med nådefrelse uten at Israel er først, er over like før Elias og Moses kommer ned til Israel, og vi vil få oppleve den fulle virkelighet og velsignelse av Kol. 3, 1-4 om at vi ‘..skal åpenbares med Kristus i herlighet’ – i himmelen. Og alle troende kristne som døde før denne tid, skal reises opp i himmelske legemer i himmelen. Vår frelse er ikke jordisk, men helt og fullt himmelsk. Menigheten har ingen ting å gjøre med Kongeriket i Israel!

Forsidens cover: Et bilde av Moses, idet hans liv og tjeneste ble filmet i 1956 av regissør Cecil B. De Mille, og rollen spilt av Charlton Heston. Heston døde i 2008 i en alder av 84 år. Han hadde stjerne-roller i ‘De ti bud’ og i ‘Ben Hur’ og flere andre kjente filmverk i sin karriere. De Mille var jødisk.

Av Jan Lilleby

Det er derfor vi finner at Paulus begynte å kalle Jesus for «..HODET for alle ting til menigheten», som er hans legeme, som altså er menigheten. Også kalt i Ef. 2, 15 for «Ett nytt menneske», og også nevner Paulus det som «En ny skapning».

Hensikten med denne artikkel er å vise ved Bibelens ord hvordan det har seg med bibelsk lederskap i menigheten. Et slikt emne kan nok oppfattes som meget utfordrende, både for vår stolthet og ikke minst mot vår ofte feilslåtte læreoppfatning om disse ting.

Apostelgjerningene er en bok som forteller om hva Kristi apostler gjorde og lærte i de tretti årene fra og med Pinsedag år 32. Samt vi har de epistler som er skrevet i samme tidsrommet, og som klart viser oss at de forkynte Den nye Pakt til Israel og proselytter – i Jesu blod (Luk 22, 20). Israel ble bedt om å omvende seg som nasjon og ta vanndåpen, og hvis de lød apostlene slik så skulle Herren komme tilbake i deres levetid og etablere Kongeriket i Israel (Tusenårsriket).

Bare Efeserbrevet, Kolosserbrevet og Filemon er epistler som ikke inneholder noen lære om Den nye Pakt (eller noen som helst pakt) – så når det gjelder lederskap i menighetene til de messianske jødene, finner vi slik lære bare formulert i de epistlene som er skrevet i tidsperioden vist i Apostelgjerningene da ærendet gjaldt å tilby Israel Den nye Pakt i Jesu blod, og som skulle gi dem Kongeriket så fort nasjonen hadde omvendt seg.

Det er fra denne perioden på tretti år med forkynnelse av Den nye Pakt til Israel at vi finner Paulus sin lære om tjenestegavene og nådegavene, nemlig som i 1. Kor. 12-14 kapitler hovedsakelig.

Disse tjenestegavene og den kraftutrustning apostlene og de eldste hadde (vi kaller det ofte for å være døpt i Hellig Ånden) kan ikke holdes adskilt. Uten denne spesielle kraftutrustningen ved Den Hellige Ånd til å utføre tegn og undergjerninger, helbredelser og utdrivelse av onde ånder, så kunne ikke de messianske menighetslederne og heller ikke apostlene utføre sin tjeneste riktig, slik Gud hadde forutsatt.

For at de skulle kunne lede og styre forsamlingene innen jødenes og proselyttenes rekker, så hadde de ikke bare kraft til å helbrede de syke og å kaste ut onde ånder, men de hadde nådegaver til å se hva som bodde i menneskers sinn og vesen og slik holde menighetene fri fra dårlige elementer. Sjekk bare ut Peter og tilfellet med juksemakerne Ananias og Saffiras i Apg. 5, eller Paulus og tilfellet med Elymas trollmannen de møtte på Kypros i Apg. 13, for ikke å snakke om da Paulus i Korinter-forsamlingen måtte overgi visse umoralske elementer til Satan, altså slik at de ble syke….som en tukt til å omvende seg fra sitt forderv.

Disse tjenestegavene i menighetene – slike som eldste, pastorer, lærere, evangelister så vel som deres overhoder i lederskap, profeter og apostler var absolutt helt avhengige av Den Hellige Ånds kraft og visdom for på en solid måte lede de troende framover i Apostelgjernings-tiden (år 32 – 62 e. Kr.).

Å prøve og «overføre» disse tjenestegavene inn i menighetens tidshusholdning – det være seg alle eller bare enkelte, er ikke bibelsk.

Som da tar oss til Ef. 4 der vi finner et skriftord (se vers 11) som er mye misforstått og misbrukt, angående apostler og profeter, så vel som evangelister, pastorer/eldste og lærere. Ved første blikk kan det synes som om menigheten ikke kan drives uten dem for å være i vekst og framgang og ha ledelse.

Men de fleste seriøse bibellærere er skjønt enige om at de som nevnes i Ef. 4, 11-16 – står i fortid, altså dette som engang var, men ikke lenger er operative. De nevnes heller som tjenester som forkynte Kristus mens det fremdeles var Den nye Pakt til Israel som var målet. Men Ef. 4, 4 sier klart at det var nå bare ett legeme (menighet).

Siden Paulus i Efeserne/Kolosserne ikke nevner eldste/pastorer eller noen annen tjenestegave som noe vi nå skulle holde oppe, er det mitt inntrykk at han lot jødedom være jødedom, – den jødiske tradisjonen med eldste/pastorer/hyrder i synagogene IKKE skulle adopteres og has som ordning i den nye tidshusholdningen som var kommet. Israel hadde falt helt fra Gud, og derfor lot Paulus alle slike jødiske ordninger og spesialiteter fra jødenes tid da de fikk tilbud om Den nye Pakt og ennå var regnet som Guds nasjon, være i fred. I menighetens tidshusholdning er jøder og hedninger jevnbyrdige i troen (Ef. 2, 15 og Kol. 3, 11).

Dette var på grunn av Israels fall i Apg. 28, 27 (de ville ikke omvende seg så Herren kunne lege/gjenreise landet ved å sende Jesus tilbake) – talt til Israel som det endelige doms ord av Paulus. Ved deres fall, så avlyste Gud apostlenes tilbud til Israel om Den nye Pakt og det påfølgende lovte Kongeriket. I år 70 ble Israel utslettet og spredt i verden slik vi kjenner fra romerhistorien.

Mirakel-gavene og de fem tjenestegavene var med i denne avlysningen, så dermed ble de også satt ut av kraft. Mirakuløs kraft som vi ser hos apostlene ble bare gitt dem innen selve rammen av at Den nye Pakt ble tilbudt Israel ved apostlene.

Men om vi i dette scenariet fra den tidens virkelighet, allikevel trosser avlysningen og forsøker å anvende Paulus sin lære fra tiden med Den nye Pakt slik vi ser av 1 og 2 Tim. samt Titus (pastoralbrevene) med eldste-ledere og hyrder/pastorer og de øvrige tjenestegavene, så vil det bli helt feilslått. Pastoral-brevene med lære om eldsteledere osv. ble skrevet i den perioden da Israel ble tilbudt Den nye Pakt. Eldste-ordningen og hyrder mv. tilhører de gamle jødiske forskriftene, like mye som både den gamle og den nye pakt, og dermed forblir disse tingene bare holdt innen nettopp jødedommen og ikke verden for øvrig.

Men fra den tid at Paulus skrev Efeserne og Kolosserne, samt Filemon, så finner vi ikke noe som tar læren om eldste og pastorer mv. til å lede forsamlinger. De er helt borte fra Paulus sin lære og formaning.

Årsaken til dette har blitt klarere og tydeligere for meg gjennom de siste månedene da jeg har reflektert mye over disse ting: For det første, Jesus blir nå tillagt en ny tittel av Paulus vi ikke før har lest om, nemlig Kristus er nå HODE for legemet, som er menigheten. Ingen annen person blir av Paulus tiltalt heretter som HODE for menigheten. Hode kan sidestilles med uttrykk som leder, pastor, hyrde, sjef, høvding.

For det andre, Paulus bruker bare entalls-nevnelse når han nevner menigheten, fra og med skrivingen av Efeserbrevet. Før det talte han om menighetene, i flertalls-nevnelse. Ef. 4, 4 Det er ett legeme, osv. Og som nevnt, vi finner ingen formaninger slik som preger pastoralbrevene vedrørende eldste og hyrder. Intet om krav til å være uklanderlige, ha lydige barn, være én hustrus man, edruelig og ikke lysten etter tom ære og menneskelig anerkjennelse. Nå er det blitt en helt ny tidshusholdning, den med Guds nåde slik Paulus peker på i Ef. 3, ut fra at Gud hadde åpenbart ham en hemmelighet ikke tidligere åpenbart for noen.

Vi kan selvsagt ikke ha ‘ledere’ som lever utsvevende og tvilsomme liv som blir en provokasjon mot Bibelens rette lære og nådeevangeliets forfatning og tro. Ef. 5 og Kol. 3 er erkeformaninger mot slikt. Penge-elskere, drankere og horkarer og slike som lever i urenhet (homo) har ingen del verken i menigheten eller i himmelen, sier Paulus. Men dette gjelder alle. Det er ikke noen påpeking rettet mot ‘eldste/pastorer’ slik som en finner i Pastoralbrevene.

Men ser vi hen til Kristus som Hode for sin menighet, så finner vi jo nettopp en leder, en hyrde, en sjef, som er uklanderlig. Ja, han er faktisk helt uten synd overhodet! Jesus Kristus selvfølgelig. Han er vår virkelige pastor, og han er stor. Sjekk Kol. 1 ff. så vil du se hvor stor og mektig Kristus er!

Men disse fakta forhindrer ikke at noen troende kan stå opp i møter og lede an i bibeltimer og undervisning i Bibelen for øvrig. Nei, men vi bør da ha klart for oss at ingen av oss har noen sær-utvelgelse fra Kristus direkte (som apostlene hadde) til å stå i en gitt leder-posisjon. Dette forblir helt og holdent bare på det rent menneskelige plan. Gud har altså selv valgt ut den rette mann for å inneha slik posisjon i Kristi legeme, menigheten: Kristus selv.

Ikke la deg provosere uforholdsmessig nå av dette jeg påpeker, om du er en pastor, eldste eller forstander i ett eller annet kristent trossamfunn. Ta det helt rolig, jeg bare prøver å påpeke fra Skriften at ingen av oss, hvor skarpskodde vi enn kan være i bibelutlegging og lære, kan betrakte oss selv som personlig utvalgt og innsatt av Kristus til en lederposisjon i hans menighet på jord.

For å kunne fylle et slikt embete måtte vi ha samme vilkår som apostlene hadde, samme ærend og samme kraftutrustning ved Ånden som vi ser i Apostelgjerningene. Alle hadde de utrustning og overnaturlig ledelse til å høre Guds tale og kjenne hans vilje fullkomment til enhver tid.

I Hebreerbrevet ser vi at de messianske menighetsledere/eldste og alle involverte, skulle stå til ansvar innfor Gud for hvordan de ledet menigheten. Om de gjorde noen alvorlige brudd på Herrens bud og gjorde alvorlige feil i forbindelse med deres leder-posisjon, måtte de svare innfor Kristus.

Hebr. 13, 17: «Vær lydige mot deres veiledere og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere.»

Dette verset har blitt misbrukt og utnyttet gjennom århundrer, av makt-grådige kirkeledere både innenfor og utenfor de klassiske trossamfunnene. Antakelig finner en de laveste trendene innenfor trosbevegelsen og Apostolic Restoration bevegelsen, i hvilke det forlanges absolutt autoritet for pastor-embetene deres og der de forlanger total lydighet av medlemmene. De tok aldri inn over seg det bibelske faktum at alle embetene som nevnes i 1. Kor. 12-14 kap. var helt avhengige av Den Hellige Ånds spesielle kraftutrustning og mandat slik det ses hos apostlenes forsamlinger og apostlene selv.

Det er derfor det er nødvendig at vi får tak på den riktige inndelingen mellom hva angikk Den nye Pakt til Israel og proselytter (Hebr. 8-9 kap., Jer. 31, 31) i aposteltiden, og det som kom etter denne tiden ved Israels fall i Apg. 28, 27.

Paulus ble gitt åpenbaringen av en lenge hemmeligholdt sannhet i Gud, fra før Gud skapte verden – men åpenbart ham da Israel falt fra Gud: Ett nytt Menneske i Kristus ved at Kristus ved tro på Ham satte jøde og hedning likt idet skilleveggen ble nedrevet, Mose lov og bud avskaffet. Se Ef. 2, 15, Ef. 3, 1-9 og Kol. 1, 25-26.

Vårt frelseshåp er dermed blitt i himmelen der Kristus sitter hos Gud (gresk, epiuranus). I hele tiden med Apostelgjerningene var de troende messianske jøder og proselytter gitt håp om det lovte israelittiske Kongeriket (Tusenårsriket) med Jesus som skulle komme tilbake og sitte på Sion og regjere. Men i ettertid av Apostelgjerningene, da Israel falt ifra, ved denne åpenbaringen gitt Paulus for oss, så ble det da himmelen.

Å prøve å overføre betingelsene og de forhold som gjaldt Israel da Den nye Pakt ble forkynt dem av apostlene, inn i menighetens tidshusholdning der det ikke lenger er snakk om noe jordisk kongerike men en fri himmelfrelse ved tro, vil aldri fungere. Det finnes ingen overnaturlige nådegaver i virksomhet verken for å avsløre ting hos mennesker eller kraft til mirakuløse helbredelser eller utkastelse av demoner i vår tid. Dermed kan heller ikke noen pastor eller eldste forvente å ha samme mirakuløse tjeneste slik vi ser hos apostlene i tiden med Apostelgjerningene.

Med disse betraktninger i mente, så tror jeg at det er best for oss å være forsiktige og tilbakeholdne med å ha overhøye eneledere som skal herske i menighetene. I mangel av den kraftutrustningen vi ser hos apostlene og deres evne/gave til å fatte riktige beslutninger og sette inn de rette ledere, så bør vi bare tre til side. En slik rolle er i vår tid bare forbeholdt Kristus.

Jeg er virkelig glad over å vite at det er Jesus Kristus som er min virkelige pastor, og ingen selv-proklamert person (og dermed feilende) med-troende som tenker at han har en overhøy posisjon satt over den vanlige troende.

 

Den kunstige skranken med prester,
forstandere, pastorer og alt hierarki
er et produkt av menneskets mangel
på rett kunnskap i Bibelen.

Av Jan Lilleby.

I Det gamle Testamente og i mesteparten av Det nye Testamente, altså den jødiske perioden og tiden da Kristus og apostlene etter ham tilbød Den nye Pakt til Israel, finner vi at Gud handlet med de troende ved å sette mellommenn i tjeneste.

Alt dette framgår helt tydelig av historien – en helt jødisk historie – som Apostelgjerningene jo er. Ja, men hedninger (grekerne) nevnes jo? Joda, det er riktig, men disse var bare proselytter, og de kunne leve på den messianske jødiske menighets velsignelser – men hadde aldri noen fri adgang til Gud som sådan (Rom. 15, 27). Hedninger generelt var henvist til ‘Samvittighetens lov’ slik vi ser i Rom. 2, 14 mv.

Paulus inndelte helt riktig disse mellommenn og gav dem embetstitler. Dette leser vi i 1. Kor. 12-14 særlig.

Jeg har allerede omskrevet dette emne i min artikkel her på nettstedet, kalt «Kristi legeme – menigheten – kan bare ha én leder: Jesus Kristus».

Ta prestene i det norske lutherske kirkesystem, ofte kalt Statskirken – selv om det har skjedd endringer i den gamle koplingen mellom stat og kirke, – de framstår jo unektelig som troende som står mellom Gud og de troende.

De sier vel aldri fra talerstolene at de, prestene, er satt i en høyere posisjon innfor Gud enn det vanlige menighets-medlem. Hele systemet skriker allikevel imot en…ved bruken av et prestehierarki, at disse av folket normalt regnes som ‘Guds tjenere’ i en særstilling, og da i en høyere om ikke helligere forstand enn en hvilkensomhelst troende.

Wikipedias anførsler vedrørende Den norske Kirke og dens praksis med gudstjenester, er blant annet følgende:
«Gudstjenestens historiske grunnlag er den katolske messen, som igjen bygger på den jødiske synagogegudstjeneste. Siden stort sett alle store kirkesamfunn bygger sine liturgier på dette grunnlaget, skiller Den norske Kirkes liturgi seg i hovedtrekkene lite fra andre store kirkesamfunn.» (Min uthevning).

Altså, vi merker oss dermed at arven fra pavekirken samt fra jødedommen er tilstede, og det er nettopp fra disse at man finner presten som en mellommann mellom Gud og den allmenne troende. Vil man ha Guds øre for ens behov – ja da går veien om presteskapet!

Hvor totalt ubibelsk dette er.

De forretter barnedåp (der man anser at dåpskandidaten blir frelst ved dette, og blir et Guds barn), de forretter nattverden, de leder an i bekjennelsen og bønnene, de leder an og ‘lyser velsignelsen’ i gudstjenester (etter Mose ord og mønster!) – og ved livets slutt forretter de begravelser. Ikke minst så forretter de ved brylluper og andre sivile og mer festlige anliggender.

De likesom gjør alt dette på folkets vegne innfor Gud….etter nesten samme mønster som tempeltjenesten/synagogetjenesten i den gamle jødedommen. I prinsipp, om ikke helt bokstavelig.

Selv om ikke tilsvarende ledere i andre trossamfunn framstår helt slik som det høykirkelige presteskapet og deres foresatte i bispekollegiet, er det nesten samme sak i forhold til hvordan den vanlige troende betrakter og forholder seg til dem. De anses, på samme måte, som å være en slags mellommenn som skal sørge for ens velbefinnende i forholdet til Gud. Man betror seg til slike ledere som om de har mere fra Gud eller en høyere anseelse innfor Gud enn den vanlige troende kristne. Dette er dessverre fakta du kan ta med til banken.

I ekstreme miljøer – trosbevegelsen og andre sekter kan nevnes – der påstår mange pastorer at den troende skal vise underdanighet og en særlig respekt for dennes tjeneste, og aldri må finne på verken å kritisere dennes taler, lære eller åndelige synspunkter, for han er jo en som alltid hører direkte fra Gud! Det har vært en del av herske-teknikken til mange beryktede ledere innen bl.a. trosbevegelsen. Kritiserer du ‘Guds utvalgte pastor’ ja da kritiserer du Gud, og blir dømt! BILDE: Åge Åleskjær på podiet i Toronto. Jeg burde kanskje heller brukt et bilde av selve erke typen på trospastor i Norden, Ulf Ekman? Men han har jo glatt meldt seg inn i Den katolske Kirken i Sverige!

Og kristenheten lar seg dåre og underlegge slike helt forfeilete tanker, holdninger og idéer. År ut og år inn.

Men jeg kan bare forsikre leseren om at det finnes ingen slike mellommenn på jord i vår tid, som kan representere Gud lovlig. Intet presteskap…slik som eksempelvis lutherske og katolske kirkesystemer har, er innsatt av Gud og satt over folket/menigheten. Heller ingen i de frikirkelige trossamfunnene. BILDE: Kong Harald omkranset av bispekollegiet i 2011, Nidaros domen i bakgunnen.

Jeg vil ingen av dem til livs, og jeg tror vel heller ikke at slike sterkt tradisjonsbundne kristne noen gang vil endre sitt bibelsyn….det sitter ofte veldig langt inne. Men jeg ønsker bare å bidra til at vi kan få fjernet ubibelsk tankegods og holdninger, slik at vanlige folk både troende og ikke-troende i allfall kan se denne sannhet: Frelsen er bokstavelig talt helt fri, gratis, og har ingen påmeldings-skranker der man må melde seg inn for å bli mottatt av Gud og Kristus!

Presteskap og pastorer i Norge og ellers, tror jo at vi frelses slik Paulus lærer oss: Ved ren tro på Kristus, en gave gitt av Guds nåde og at egne gjerninger ikke gir frelse. Men de skulle fulgt opp denne klare trosbekjennelse og troslære, ved å vise at verken dem selv eller andre kan stå som mellommenn innsatt av Kristus, ja faktisk etter katolsk og jødisk mønster.

Det er ikke holdbart å bare skylde på at man er forpliktet på kirkens tradisjon og praksis i århundrer.

De troende i vår tid (helt siden Paulus etablerte nådeevangeliet ved Efeserbrevet og Kolosserbrevet i år 62) har intet paktsforhold til Gud, lik det Israel hadde før de falt ifra. Vi har i dag den frie nådefrelsen, som er en ren gave gitt i troen på Kristus, Ef. 2, 8 lyder klart:

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.»

Det grelle historiske faktum er at den allmenne kristenhet har i århundrene diltet etter selvoppnevnte, sågar også statsoppnevnte troende predikanter og prester, og sjelden eller aldri stilt spørsmålstegn ved deres hierarki, lære (og vranglære!) men heller oftest gitt disse fritt læremessig spillerom. Samtidig har de samme vegret seg imot tanken om at bare Paulus er vår læremester når det gjelder selve troslæren.

Dermed har det gjennom tiden dannet seg et utall av kirker, trossamfunn og sekter/kulter verden over, som har forvillet seg kraftig bort fra det paulinske nådeevangelium og det faktum at det i et slikt evangelium ikke finnes spesielle Gud-oppnevnte embeter som er betrodd større makt eller anseelse enn allmuen.

Vi mennesker er i stort oss selv like. Vi tenderer til å havne ut i misbruk av enhver ordning gitt oss fra Gud i troen, og må forsøke å rette opp dette…en nesten umulig oppgave spør du meg. Men vi må prøve.

Jeg sier ikke at det ikke går an at man oppnevner eventuelle lederskap til å sørge for orden i en gruppe av troende mennesker. Bare det kan skje slik at man ikke falskelig bruker dette til berikelse for en selv, og tilraner seg selv en posisjon som gir en fordeler (ikke minst økonomisk?) over den vanlige kristne. For mange er det ofte nok bare å bli ansett for noe mere enn en vanlig kristen. Vi husker Jesu refs av de makthungrige fariseerne: «…de vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste seter i synagogene, få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi (lærer) av menneskene», – de ønsket å ta til seg ære og anseelse fra folket, antakelig en ære de aldri fortjente. (Matt. 23, 6-7).

Men mitt fokus i denne artikkelen vil egentlig ikke være denne delen. Fokus setter jeg heller på hvordan en kristen i dag skal forholde seg – ja også en søkende som er på vei til å bli en kristen: Skal man være nødt til å komme til en skranke og bli «ekspedert» av en prest, eller en pastor, eller en kampanje-evangelist, for å få bønnesvar fra Gud eller for å bli en kristen?

Da svarer jeg rask: NEI PÅ INGEN MÅTE.

(BILDE: Egil Svartdahl, fra pinsebevegelsen, med årene kjent som TV-pastoren i Norge). Jeg er ganske sikker på at om man spør ham om han kan sørge for at du blir frelst og akseptert av Gud, så får du et tvert og unølende NEI! Svartdahl vil nok henvise deg til TROEN PÅ KRISTUS, i hht. Ef. 2, 8.

Gud og Kristus har ikke for et sekund gitt noen slik ordning innen kristenheten, der man må melde seg opp innfor en av «Guds utvalgte mellommenn», pastor, evangelist, prest, forstander og liknende. De ordninger som finnes er menneskeskapte…oftest i god tro tør jeg påstå…men allikevel helt feil. Man formidler et totalt feil bilde av hva frelsen og nåden er. Skranker vitner heller om gjerninger, tvang, plikt og krav til å rydde opp selv.

I Paulus’ lære er nådefrelsen framstilt som helt fri. Den gis den enkelte ved troens inntreden, når man først tror Kristus!

Man kan ikke be seg til frelse, eller bekjenne seg til frelse, – nei, i den tidshusholdningen vi nå har med fri gratis nåde uten noen forpliktende pakt med Gud, så TROR VI OSS TIL FRELSE. Ef. 2, 8 er helt klar på dette, og allerede sitert ovenfor. Læren i Rom. 10, 9-10 om bekjennelse og tro sammen, var bare gyldig da apostlene tilbød Israel Den nye Pakt i hht. Jer. 31, 31 (Se også Hebr. 8 og 9 kap.).

Den frie nådefrelse ble etablert gjennom Paulus først fire år senere (62 e. Kr.), ved skrivingen av Efeserbrevet og Kolosserne, der Gud nettopp hadde åpenbart for apostelen en hemmelighet, Kristi legeme, der jøde og hedning i troen stilte likt. Før dette, var det et gjerde mellom de to grupper. Se Ef. 2, 14-15. Dette ble åpenbart fordi Israel like før dette ble regnet frafallen fra Gud (se Apg. 28, 27 – de ville ikke omvende seg).

Glem det du kanskje har sett i møtekampanjer av forskjellig slag, der en ser mennesker i auditorier strømmer fram til podiet for å bli ‘bedt for’ av evangelisten…bedt for til frelse. Og man hører evangelisten lede an i det de selv ofte kaller for «frelsesbønnen» og får den søkende til å be etter seg med de samme ordene.

Vi finner ALDRI noe slikt i Bibelen, verken i GT eller NT. Frelsesbønnen? Et rent menneskelig, og sikkert velment påfunn, men dessverre helt misvisende: Bønn frelser ikke, men troen. Troen på Jesus Kristus.

Er du en som søker til Kristus for du ønsker virkelig å bli frelst, altså å favne til deg det himmelske håp (som særlig avspeiles i Efeserbrevet/Kolosserbrevet) – så er du faktisk bibelsk frelst allerede her og nå idet du TROR KRISTUS.

Du trenger ikke komme deg på noe «vekkelsesmøte» og bli bedt for og lagt hendene på. Det finnes ingen mellommenn som kan overføre til deg noen frelse fra Gud.

Alt vi kan gjøre er å fortelle deg enten med muntlige ord, eller skrevne slik som her, hva frelsen er og hva den inneholder.
Så du er altså allerede frelst helt og fullt dersom du tror den Kristus som Paulus formidlet i sine menighetsbrev, Efeserne og Kolosserne. Paulus leverte oss en rekke formaninger i de nevnte brevene, og de bør vi selvsagt følge…det er livsregler som er sunne å holde seg til, og må ikke forveksles med Moses i ørkenen og dekalogen gitt på stentavler! Paulus lærer at Mose lov og bud er avskaffet hva gjelder menighetens tid, se Ef. 2, 14-15.

Vanndåp gjelder ikke i dag. Dette var bare en generell presterenselse for jødene, for Gud skulle ved Kristus bruke hele folket som et presteskap, ergo denne renselses-seremonien kalt dåp. Moses døpte (vannrenset seremonielt) Aaron og hans sønner ved Tabernakelet i ørkenen, før han fikk lov å komme inn for Guds ansikt. Hadde han ikke tatt dåp, ville han ha blitt drept av engelen for ulydighet. Slik som de ble som førte inn fremmed ild foran alteret. (3. Mos. 8, 6).

Heller ikke dåp med Hellig Ånden gjelder. Dette var for at Jesu apostler og deres troende skulle ha kraft til tegn innfor de øvrige jødene i nasjonen til å bringe dem inn i messiastroen slik at nasjonen kunne omvende seg når de så og hørte disse tegn og mirakler. Heller ikke nattverd betyr noe, for dette var bare gitt de troende jøder til å minnes Jesu død, og også hans løfte om å komme tilbake til Israel. Bekjennelse (Skriftemål) – det være seg privat eller offentlig, var også bare noe som hørte den messianske jødedommen til. I vår tid er det ingen bekjennelsesplikt, bare TRO PÅ KRISTUS.

Det er ikke jeg, Jan Lilleby, som river ned skrankene – jeg bare forteller leserne at Gud aldri har satt opp slike kunstige skranker og ordninger i den tid som gjelder menigheten. Alt er bokstavelig talt fritt, og Jesus selv er din pastor og prest…han er Hode for sitt legeme, som er menigheten.

Av Jan Lilleby

Med referanse til en leder-artikkel i Troens Bevis blad for juli 2015, med tittel «Israel og menigheten hører sammen», av Sten Sørensen, redaktør.
Dessverre for Sten Sørensen og dermed også Rune Edvardsen i Troens Bevis, så inneholder hans leder-artikkel en rekke feilaktige utsagn, ja – faktisk ubibelske påstander.

Det trengs at noen kan imøtegå slike ting. Han kan vel muligens ha skrevet artikkelen i god tro, men det hele blir bare så totalt feil. Jeg anbefaler godeste Sørensen og atter å sette seg på skolebenken og finne ut av Bibelens grunnlære om Israel, paktene, betingelsene Gud stilte for at de kunne oppholde seg i landet og andre viktige ting i saken. Vi må alltid søke sannheten i Bibelen, og er dermed tvunget til å unngå å hoppe over ting som man finner korrektivt til egne feiloppfatninger. Slik er det dette skal fungere.

Jeg vil sitere fra artikkelen i utvalgte avsnitt, men tror at intet skal bli dratt ut av sin sammenheng.

Punkt 1:
Tittelen på artikkelen er en helt feil påstand. Israel, av flere grunner enn bare én, hører absolutt ikke sammen med menigheten, som av Paulus kalles for «Ett nytt menneske» (Ef. 2, 15), eller for «Kristi legeme» (Ef. 1, 22-23; Kol. 1, 18, 24) – som begge er uttrykk for den menighet som er innstiftet ved Paulus og den åpenbaring Kristus gav ham om dette (Ef. 3, 1-9).

Gud har nemlig den ordning at Israel skal inn i et jordisk kongerike, som vi gjerne betegner som «Tusenårsriket». Dette skjer ved Jesu annet advent, se Dan. 2, 44.

Mens menigheten slik den framstilles ved Paulus’ åpenbaring til oss, skal inn i himmelen der oppe hos Kristus. I menigheten finner vi ikke Israel som nasjon, men bare den frie individuelle jøde kan ved tro bli innlemmet i menigheten og vil dele frelseshåpet til alle øvrige etniske grupper som har kommet til tro på Kristus. (Kol. 3, 11)
Israel skal være på jorden, menigheten skal være i himmelen. Det er helt sikkert!

Det er også slik at i hele menighetens tid på jord så finner man Israel (nasjonen) som fallen og spredt i verden, og i unåde hos Gud. At det finnes cirka 12000 troende messianske jøder der, rokker ikke ved dette faktum. Rom. 11, 11 taler om den tids proselytter (grekere) som Paulus tillot å slutte seg til den messianske troende menighet…og der holdes det helt motsatt orden: Israel og hedninger hører ikke sammen. For les bare: «Men ved deres fall (Israel) er frelsen kommet til hedningene….». De framstilles altså ikke som i sameksistens, men den jødiske del måtte først regnes FALT BORT før en proselytt kunne ta dennes plass i den messianske frelsestroen (denne tro må ikke forveksles med vår frie nåde).
I Ef. 2, 15 finner vi at skilleveggen mellom hedning og jøde ble revet ned, og dermed mistet Israel sin for-prioritet som en Guds nasjon, og har ikke siden den tid (Paulus i Rom omkring år 62 e. Kr.) vært regnet som en sådan. De ble degradert ned til bare å være én av nasjonene, og ikke lenger over nasjonene! Dette er ultra-viktig å få med seg for en som er interessert i Bibelens sannhetsord. De ble på grunn av Kristus-fornektelsen (nasjonalt) kastet ut av landet og spredt i verden fra år 70 under Titus. Og dermed kommer vi til neste punkt.

Punkt 2:
Sitat fra artikkelen: «Det er viktig å forstå at Gud gav jødene landet Israel, og at Han har utvalgt dem som et folk for seg. Dette har etter min mening en tydelig forankring i Bibelen. Vår støtte og velsignelse til Israel er derfor ikke basert på om staten Israel gjør alt rett i alle ting, eller på hva verdensopinionen måtte mene, men på Guds velsignelse!».

For en bibelleser som ikke har studert i profetordet HELE SAMMENHENGEN med hva som gjelder Israel, lydighet til Gud og hans lov og betingelsene i paktene, så kan man kanskje i uvitenheten komme i skade for å si seg enig med slike påstander. Joda, Gud gav Israel landet og de kunne ta det i eie. Men før det kom så langt i historien, mens Moses og Aaron ennå ledet folket ute i Sinai, ble hebreerne konfrontert slik: VELG i dag mellom velsignelsen eller forbannelsen.
Dette er en erkesynd hos ivrige kristen-sionister: De er så ukyndige i Guds profetord, at de glemmer at paktene hadde to sider! De måtte vise lydighet til Herren i alle ting, og senest i nasjonalhistorien ble de bedt om å lyde Jesus Kristus som deres Messias. Moses pekte på dette særskilt som essensen i å velge ‘Velsignelsen’ – de måtte som nasjon ta imot Guds Messias, Jesus. (5. Mos. 18ff, se Apg. 3, 22-23).

Sørensen gjør her en skikkelig erketabbe…og det er ufattelig at en så erfaren pastor og betrodd redaktør kan finne på å være så tom for husk omkring profetordet. Dette er trist.

5. Mos. 4, 25-26 sier mye: «Når du får barn og barnebarn, og dere blir gamle i landet, og dere handler så ille at dere lager et utskåret bilde av noe slag, og dermed gjør det som er ondt i Herrens, deres Guds øyne og egger ham til vrede, så tar jeg i dag himmelen og jorden til vitne mot dere at dere for visst skal utryddes av det landet som dere nå drar inn i over Jordan og skal ta i eie. Dere skal ikke leve mange dager der.»

De ble ‘utryddet av landet’ (deportert/jaget ut ved flere anledninger) – og sist som nevnt ovenfor, da den store diasporaen begynte i år 70. De ble forjaget og ødelagt og sendt som slaver samme kalenderdag som da Nebukadnesar tok dem i 597 f. Kr., den 10. september.
Sørensen skriver som om det skulle være Gud som i vår tid, siden Israel tok tilbake Palestina i 1948 via FN mandatet, har gitt dem landet tilbake uten videre. Men det har ikke Gud gjort. Dette er sionistenes egenmektige handling, og har ingen sanksjon hos Gud, tvert imot.

Hva skal til for at Israels nasjon kan få Guds fulle nasjonale velsignelse og lovlig ta landet i eie igjen? Jo, de må ta imot deres Messias, Jesus Kristus – og Bibelen viser at dette skjer ikke før Den store Trengselstiden kommer over landet og den falske messias Antikrist kommer for å forføre dem og ødelegge.

65 % av jordens jødiske befolkning bor andre steder enn i Israel. Det er en falsk påstand å si at ‘Nå er Israel tilbake igjen i landet’. I Bibelens profetier forutsettes at hele den troende jødedom skal finnes i Israel idet Jesus innstifter Tusenårsriket ved sitt komme.

Palestinerne og andre folk har hatt Guds tillatelse/besyv til å bruke og bo i landet i jødenes fravær, det vil si til sammen 1600 år. De har altså hundre år lenger ansiennitet enn jødene selv.

I Jesu lignelse om Kongens utsendinger i Matt. 22, 7 finner vi at Kongen (Kristus) ble vred og sendte sine hærer (romerne) for å drepe forfølgerne, fariseerne, og sette ild på deres by, Jerusalem. Dette ble oppfylt i år 70. Og i Luk. 13 liknelsen om det fruktløse fikentreet, bilde på det vantro Israel, gis det at treet skulle hugges ned, for det fikk ikke lov å stå der og utarme jorden. Jesu egne ord. Dersom de ikke trodde på ham, deres Messias, MÅTTE DE UT AV LANDET. Den romerske stridsøks hugget bokstavelig talt ned det fruktløse (troløse) Israel og ødela dem.

Da er det enkelt å forstå at for å kunne ta landet rettmessig i eie, må de først ta imot Messias og tro ham. Og dette skal skje gjennom den profeterte trengselstiden for Israel. Det skal ut av trengselen komme et nytt Israel, der de alle tror Jesus som Messias, og de får sitt kongerike slik det var lovt ved profetene.

Til dags dato har dette ikke skjedd, og dermed vet vi at de har tatt landet på ulovlig vis sett med Guds øyne, selv om FN har gitt dem det fra 1948.

Vi må ha med 5. Mos. 28, 68 som er en profeti som ble oppfylt i årene 70-71 e. Kr. da romerske skip sendte tusenvis av fanger fra krigen (mest menn over 17 års alder iflg. Josefus’ bok Den jødiske Krig):

«Herren skal føre deg tilbake til Egypt på skip, den vei som jeg sa deg at du aldri mer skulle få se. Der skal dere bli budt ut til dine fiender som treller og trellkvinner, men det er ingen som kjøper.» (Hos. 8, 13 bekrefter profetien).

Dette skjedde, og slavemarkedet i Aleksandria ble sprengt og de måtte la de fleste av dem gå, og de kom rundt om i Romerriket og Midt-Østen.

Men Gud gav dem landet opprinnelig, ja. Og dessverre tapte dem det på grunn av at de ikke var lydige mot Herren deres Gud, og de ville ikke ta imot Jesus Messias. Paulus leste dem Jes. 6 som sier om jødenes katastrofale og endegyldige avvisning av Jesus:

Apg. 28, 27: «For dette folks hjerte (Israel) er blitt sløvt, deres ører er blitt tunghørte og sine øyne har de lukket igjen så de ikke skal se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet, og ikke omvende seg, så jeg kan få lege dem».

Etter disse ord, nedtegnet av Lukas sammen med Paulus i Rom år 61-62, finner vi ikke noe i bibelsk tidslinje der Gud taler til dem, eller viser samfunn med Israel som nasjon. Det er tyst fra himmelen!

Jeg kunne kommentert mye annet fra Sørensens leder-artikkel, men dette får holde nå.

Poenget er at vi ikke må underslå viktige bibelsannheter, verken i omtale av Israel eller i omtale av menigheten.
Skal vi – slik Sørensen antyder – drive og velsigne og støtte et Jesus-fornektende og Jesus-bespottende talmudisk Israel? 80% av Israels folk har Talmud som religion, (den er Israels offisielle religion) og i den kalles Jesus for en bastard og som nå kokes i ekskrementer i helvete, og Maria er en løsaktig kvinne som fikk Jesus ved å ligge med en romersk offiser.

Nei, slik må ikke en kristen gjøre, støtte den bespottende og kristus-foraktende jødedom. Støtt heller de messianske Jesus-troende jødene, som lider konstant forfølgelse i det ‘demokratiske’ Israel! Les Esek. 36, 23 – der vi finner at Kristus vil i trengselstiden der framme hevne seg imot Israel til spott og spe i påsyn av verdens nasjoner, fordi de vanæret hans hellige navn ute hos de nasjoner der de oppholdt seg, i hele deres tid som spredte. Og dette Israel er det blant andre Sten Sørensen vil oppfordre kristne til å velsigne og støtte! Kan noen forstå seg på slikt? Kristus vil straffe dem (Israel) strengt, men vi skulle altså drive på og velsigne dem mens de holder på med denne spotten som de skal bli straffet for. ???

Vi må høre på Paulus, som jo gav oss evangeliets ord, han er vår apostel skrev han. Hedningenes apostel og lærer.
Han kalte de vantro jødene for vantroens barn, og ba oss heller å refse dem enn å løpe med dem i deres onde ærend:

Ef. 5, 6-7: «La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn. Gjør derfor ikke felles sak med dem!»

Ef. 5, 11 legger til: «Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men REFS DEM HELLER!»

Tilslutt: Sten Sørensen uttrykker bekymring for de neste generasjoner i forhold til å forstå profetordet, og nevner dette mot slutten av artikkelen:

«Hvordan kan vi få den unge generasjon til å forstå og bli glad i profetordet?»

Da har jeg et bra forslag til Sten Sørensen: Hva med og selv først sette seg skikkelig inn i profetordet, før du skal prøve å få andre til å gjøre det? Har du tenkt over dette?

Nå har jeg gitt deg en enkel hjemmelekse som du kan øve deg på, og kanskje vil du tilslutt kunne bli et godt eksempel slik at de yngre får lyst til å lære seg Guds Ord? Hvem vet!

Israel og menigheten hører ikke på noen måte sammen, men Herren har allikevel en frelse for dem begge. Israel på jorden, og menigheten i himmelen.