Hvilken ukedag ble Jesus korsfestet?
Av Jan Lilleby
Bemerk: Jeg har oppjustert noe i denne artikkel
den 8. mai 2021!
Mens jeg jobbet litt med diverse fakta om tider og år vedrørende min artikkel om Daniels sytti åruker, kom jeg også bort i de dramatiske dagene i påskehøytiden da Jesus ble korsfestet. Studier av månefaser og jødiske høytider kan være artig og gi mye basiskunnskap om dette dramatiske temaet.
Derfor vil jeg i denne lille artikkelen bare redegjøre med litt fakta omkring det.
PÅSKEDAGEN SOM ALLTID ER DEN SAMME I JØDEDOMMEN
Først skal vi se på hvilket år som Jesus faktisk ble korsfestet. Derfor skal vi merke oss at det alltid er den 14. NISAN som er påskedag etter Mose lov.
Denne datoen kan falle på mars, april, ja og noen få ganger på tidlig mai.
Jeg vil bruke et oppsett på 9 årstall – innen hvilke vi er nødt til å ha fanget opp et år, da faktisk Jesus ble korsfestet. Det er årene 26 til 34 e. Kr.
Det blir brukt den 1. NISAN og 14. NISAN for hvert av årene, for å gi en bred jamføring. Og ukedag blir nevnt for begge dagene.
26 e. Kr - 1. NISAN er mandag 8. april. 14. NISAN er søndag 21. april.
27 e. Kr - 1. NISAN er lørdag 29. mars. 14. NISAN er fredag 11. april.
28 e. Kr - 1. NISAN er torsdag 15.april. 14. NISAN er onsdag 28. april.
29 e. Kr - 1. NISAN er tirsdag 5. april. 14. NISAN er mandag 18.april.
30 e. Kr - 1. NISAN er lørdag 25. mars. 14. NISAN er fredag 7. april.
31 e. Kr - 1. NISAN er torsdag 12.april. 14. NISAN er onsdag 25. april.
32 e. Kr - 1. NISAN er tirsdag 1. april. 14. NISAN er mandag 14. april.
33 e. Kr - 1. NISAN er mandag 20. april. 14. NISAN er søndag 3. mai.
34 e. Kr - 1. NISAN er fredag 9. april. 14. NISAN er torsdag 22.april.
KORSFESTELSEN, BEGRAVELSEN OG OPPSTANDELSEN
Nå møter vi et viktig faktum: Det er BARE ukedagen ONSDAG den 14. NISAN, påskedagen, som kunne være dagen som Jesus ble korsfestet.
Evangeliene sier tydelig at han lå tre dager og tre netter død i graven, og kvinnene kom til graven etter sabbaten, tidlig på morgenen mens det lysnet den første dag i uken (søn). Matt. 27, 57-58 gir oss Josef fra Arimatea som på onsdag kveld ber Pilatus om å få Jesu legeme. Det ble innvilget ham. Matt. 28, 1 gir oss påskemorgen, og kvinnene som kommer til en tom grav – den første dag i uken.
Det er ingen tvil om at det var onsdag at Herren døde på korset. Den 14. NISAN.
Dette er den eneste dagen i de fire evangeliene som passer historien om dette, Matt. 12, 40 sier tre dager og tre netter. Fra onsdag ved solnedgang til lørdag ved solnedgang utgjør tre dager og tre netter. MERK: Da kvinnene kom til graven var dette i grålysningen søndag, og det står intet om at han oppstod da. Han kan ha oppstått rett før kl. 19.00 lørdag, eller like etter at det hadde skiftet til søndag - vi vet ikke, men det er høyst sannsynlig. De to englene som åpenbarte seg for kvinnene søndag morgen, minnet dem om hva Herren hadde sagt om sin oppstandelse: «Han er ikke her, han ER oppstått! Kom i hu hvordan han talte til dere, mens han ennå var i Galilea, da han sa: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og OPPSTÅ PÅ DEN TREDJE DAG.» Lukas 24, 6-7.
Man hadde ikke klokker den gangen – og englene kunne derfor ikke si: Dere skjønner – Jesus oppstod for elleve timer sider, klokken 19.00 lørdag – som var den tredje dag. Det fikk holde at kvinnene fikk vite at han allerede var oppstått før de ankom til graven. Enkelt og greit.
I henhold til soltabeller for Jerusalem vedrørende solnedgang/soloppgang på den 1. mai (den 17. Nisan i 28 e.Kr.) så gikk solen ned kl. 19.19. Påfølgende morgen, tidlig søndag 2. mai stod solen opp kl. 05.53. Antakelig var kvinnene ved graven litt før dette, kanskje kl. 05.30…? Solen er en konstant faktor, for jorden går jo rundt denne i sin faste bane. Den står opp eller går ned akkurat samme klokkeslett hvert år – uendelig – og ‘justeres’ bare med noen få minutter hvert fjerde år når det er skuddår. Februar tillegges en ekstra dag og får da 29 dager.
Tvil omkring hvilken dag korsfestelsen skjedde kommer av at det i den uken var TO sabbater. Den første av dem var torsdag, dagen etter korset. Den siste var den ordinære sabbat på lørdag – den syvende dag i uken.
Det er i Markus 15, 42, Lukas 23, 52-54 og Johannes 19, 31 det nevnes at det var sabbat dagen etter korsfestelsen. Men dette var bare som en ekstra hviledag i påskeuken. Den ordinære sabbat var alltid lørdag, den syvende ukedagen.
I gresk tekst for Matteus 28, 1 der vi leser om kvinnene som kom til graven, bruker den greske tekst (som er den korrekte) flertalls-nevnelse for sabbat: Sabbatene. I den norske oversettelse, og andre lands oversettelser, brukes feilaktig bare entalls-nevnelse. Jesus ble altså ikke korsfestet på en fredag!
Denne torsdagen etter den 14. NISAN i mitt eksempel her, var også den første dagen i Det usyrete brøds høytid – og i henhold til Mose lov skulle denne dagen alltid holdes som en hviledag, en ekstra sabbat. Se 3. Mos. 23, 4-8 og 4. Mos. 28, 16-18.
I Lukas 23, 55-56 sies det at kvinnene gikk for å kjøpe salveolje/urter FØR sabbaten, - mens i Markus 16, 1 sies det at de kjøpte dette ETTER sabbaten. Med andre ord, de kjøpte varene på den dag som kom imellom de to sabbater: Fredag. For salgsbodene var stengt på torsdag og lørdag. Enkelt å forstå for alle og enhver. Samtidig umuliggjør dette at korsfestelsen kunne vært på en dag med sabbater både før og etter. Det måtte være på en onsdag!
SJEKK MIN PLANSJE OVERSIKT NEDENFOR:
DE TO ALTERNATIVE ONSDAGENE I TIDSLINJEN OVENFOR
Du vil alt ha lagt merke til at jeg har understreket de to årsangivelsene der man finner at den 14. NISAN faller på en onsdag. Det er i år 28 e. Kr. og i år 31.
En berømt velkjent bibellærer og forfatter gjorde en gedigen tabbe da han i ubetenksomhet holdt fram året 32 som Jesu korsfestelses år. Samme tabbe og forkjært dato-oppfatning er blitt gjort av svært så mange lærere, teologer og forfattere. Ikke det at slike feil ville innvirke på vår frelse, nei frelsen er sikker og fast i tro. Men det er alltid ubekvemt å ta feil når man bastant fastslår enkelte dager og år for en gitt bibelsk hendelse. Dette gjelder selvsagt også for undertegnede om jeg ikke ved gitte anledninger kom med hundre prosent nøyaktighet i saker jeg uttaler meg om. Ingen av oss makter å være fullkomne.
I år 32 var det helt kav umulig at det kunne ha funnet sted noen korsfestelse av Jesus – gitt at kvinnene jo ankom til graven på søndag, påskemorgen. For da falt den 14. NISAN på en MANDAG. Den 14. april nærmere bestemt.
Mine to alternativer gir valget mellom enten den 28. april år 28 e. Kr. eller, den 25. april år 31 e. Kr. Bare disse år var påsken på en onsdag.
Her kommer et nytt element inn i dato-bildet: Den katolske kirken manipulerte bort den korrekte dag og måned og år for Jesu fødsel – med 5-6 års forskjell (noen mener det var 2 eller 3 år). Jesus var født i år 5 eller 6 f. Kr. – mest sannsynlig på den 29. september. Dette betyr at han var i sitt 33. år da han ble korsfestet onsdag den 28. april år 28 e. Kr. Selv om det bare hadde vært 2 år, ville Jesus ha vært 35 år da han døde, eller 3 år så ville han ha vært 36 år – og uansett hvilket av disse manipulerte årstall så kunne han ikke ha gått bort i år 31. Dette er helt uimotsigelig og udiskutabelt, - her kan jeg si dermed basta! Bare år 28 gir oss rett år, for da var Jesus 33 år – slik det fortelles i evangeliene.
Ja, jeg er klar over at jeg ved dette også korrigerer meg selv. For i de fleste artikler og bøker, der jeg holder fram årstall i en sak, har jeg ‘oversett’ det faktum at Jesus ble født fem år tidligere enn angitt. Men med årene, selv om man er klar over dette, så lot jeg være å framstå med noen bestemte korreksjoner om feilaktige datoer og år. Det betyr jo ikke noe for selve frelsen. Vi er frelst ved tro uavhengig av om vi har rett dato-oppfatning eller ikke.
I min ferske artikkel om Daniels sytti åruker, kom jeg i skade for å angi år 27 e. Kr. som året for hans korsfestelse, Dette er jo feil, men jeg så det ikke før noen dager etter det var skrevet. Og siden det ikke rokker ved vår frelse lar jeg denne glippe-feilen stå der, men jeg har nå i allfall påpekt dette selv her og jeg prøver ikke å dekke over feilen.
Men – når jeg nå først driver bibelundervisning, hvorfor ikke begynne å hevde riktige tall om dette?
Det er jo fakta og ikke løgn.
Det er greit å vite riktige fakta – selv om ikke vår frelse blir direkte berørt.
Jesus døde altså onsdag den 28. april år 28 e. Kr. i en alder av cirka 33 år, og han ble opptatt til himmelen mens fem hundre mennesker bevitnet hendelsen på Oljeberget, cirka ti dager før Pinsedagen den 20. juni.