Joels profetier om utgytelse av
Guds Ånd over hele verden:
Misforstått på grunn av
feilaktig bibeloversettelse!

Av Jan Lilleby

INTRODUKSJON

Leseren kan gjerne se på denne artikkelen som en fortsettelse av min artikkel​​ «Mangelfull oversettelse av​​ Bibelen gjør at man misforstår dette med Antikrist og verdensmakt!».

Jeg henviste litt til blant andre Leiv O. Holstads siste bok​​ «Profetisk Verdenshistorie – Endetidstegn i lys av Daniels bok»​​ - og vil her ta opp et annet aspekt fra den samme boken. Dette fordi Holstad,​​ dessverre, var av dem som led under​​ feilaktige bibeloversettelser, i beste fall mangelfulle og vage oversettelser.​​ 

Jeg påpekte i min første​​ ovennevnte​​ artikkel om visse gjentakelses-feil, særlig vedrørende Åpenbaringsbokens kapittel 13 om Antikrist og at «hele verden» skulle tilbe og følge etter ham,​​ dyret som han kalles i boken. Men​​ Holstad behandlet emnet om Joels åndsutgytelses-profeti i sin bok også. Han​​ har der samme feilaktig forståelse med seg i dette, og da blir det hele ganske feil. Holstad tar opp Joels profeti på side 243-244.

-------------------------------------------------------------------------------------

UTTRYKKET «ALT KJØD» I JOEL 3, 1 ER BARE ISRAEL!

Likesom det i Åp. 13 vedrørende Antikrist er feil oversettelse der det står «All verden» (tilbad og fulgte etter dyret, Antikrist) – så​​ er det feil oversatt i Joels bok der det i kapittel 3 vers 1 står «Over alt kjød» i forbindelse med at Gud skal utgyte sin Hellige Ånd.​​ Det skulle vært oversatt «alle​​ troende​​ i nasjonen Israel».​​ 

Vi ser at på pinsedag i Apg. 2 så var det de TROENDE JØDER på Øvre Salen, cirka 120 i tallet, som Den Hellige Ånd falt på med tegn og under og profeti og tunger – ikke ufrelste mennesker ute i verden! Nå må vi holde oss til Bibelens virkelige sammenheng når vi leser, og ikke bli revet med av fantasier og gjetninger.​​ Det er dette som blir forklart av Peter idet han peker på Joel 3, som​​ vi skal se. Det har å gjøre med​​ Israel​​ idet nasjonen går inn i Tusenårsriket. Apostlene virket for å få Israel til å ta imot Jesus, slik at Gud​​ ved​​ nasjonens omvendelse kunne sende Jesus i deres levetid. Dette avspeiler seg tydelig i Peters annen tale etter pinsedagen, se Apg. 3,19-21 om husvalelsens dager.

Sitat fra Leiv O. Holstads bok,​​ side 243:​​ Han mente at Gog​​ krigen skulle komme​​ før selve trengselstiden på 7 år, noe jeg er uenig i…

«Deretter – altså etter denne krigen (Gog krigen i Esek. 38-39), som er beskrevet i det andre kapittelet i Joels bok,​​ vil Gud øse ut sin Ånd over alle mennesker på jorda.»

Slik jeg viste til at det var​​ folket i Israel som nasjon​​ som Åpenbaringsboken og dette med Antikrist gjaldt, og ikke hele verden, slik er det også med Joels profeti om en åndsutgytelse. Det er aldeles ikke snakk om​​ hele verden,​​ eller som Holstad uttrykte det…alle mennesker på jorda,​​ men en utgytelse av Guds Ånd over​​ nasjonen Israel​​ ETTER at den store trengselstiden er over og Jesus har kommet ned fra himmelen og stiftet «Tusenårsriket».

En av de første i norsk kristenhet som hadde dette temaet oppe i sin virksomhet, var Aril Edvardsen, stifteren av «Sarons Dal». Det virker som Holstad nok kan ha arvet​​ mye av​​ Edvardsens syn på dette.​​ Edvardsen, i sin tur, han hadde lånt sitt ‘bibelsyn’ i eskatologi fra flere kjente amerikanske predikanter. De hadde alle fullstendig feil.

Hele kristenheten – uansett trossamfunn – er mer eller mindre preget av å lide under​​ mangelfull bibeloversettelse, og særlig gjelder dette innen eskatologiske temaer. Men også andre temaer lider.

PETERS PINSETALE I APG. 2 OG JOELS PROFETI

Både Aril Edvardsen​​ i sin tid, og nå sist Leiv O. Holstad i sin bok nevnt, relaterte dette med Joel 3 og en kommende åndsutgytelse i den forstand som man mest finner innen pinsebevegelsen og pinsekarismatiske kretser.​​ Utgytelsen av Den Hellige Ånd som det henvises til, er jo som kjent i​​ pinseforstand​​ noe som vil innbefatte tunger, profeti, syner og åpenbaringer, og ikke minst mirakler.

De tenker at Gud taler om​​ menigheten, i vår forstand av emnet, uten å gjøre riktig skille på HVEM budskapet egentlig er rettet til. Det var faktisk rettet til​​ Israel og ingen andre.

JOEL 3, 1: ​​​​ (Norsk Bibel 1988) –

«Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner».

Peters tale sier om dette: ​​​​ (Apg. 2 ff)​​ NOTER HVEM PETER TALER TIL:​​ 

«Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem».

«…la dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord! For disse er ikke drukne, slik som dere mener. Det er jo bare den tredje time på dagen (kl. 09.oo cirka)! Men dette er det som er sagt ved profeten Joel: Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres (jødenes) sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord…..»

Peter talte ikke dette til menigheten, men til det som var​​ Israels folk​​ den gangen.

Du finner ikke menigheten i det hele tatt, før du kommer til Paulus’ to siste skriv, Efeser brevet og Kolosser brevet, skrevet omkring 62-63 borti 30 år etter pinsedag i Apostelgjerningene 2.

Peter hadde aldri blitt bedt av Gud om å ta en tjeneste blant hedning nasjonene, j.fr. Gal. 2, 7-8 som lærer at Peter kun var kalt til å forkynne for «de omskårne», altså jødene, Israels folk. ​​ Hedningene skulle bli betjent av Paulus viser det seg.​​ 

Da så Peter talte i Apg. 2 slik sitert, så var han altså kun i ærend av å forkynne for «de omskårne» - Israels folk. ​​ Se vers 22 også: «Israelittiske menn, hør disse ord!».​​ Det finnes ingen tvil, for Peters referanse til delvis oppfyllelse av Joel 3 idet Den Hellige Ånd falt over de 120 messianske troende på Øvre Salen​​ hvor det viste seg tunger av ild over hver enkelt, og lyden av et stormvær, samt at alle brøt ut i tunger og samlet sett talte i 13-14 språk slik at alle jødene fra fjern og nær forstod det som ble sagt –​​ alt sammen var til og for Israel og deres innbyggere.

Derfor kan vi ikke i vår tid flatt bare lese oss selv inn i Joels åndsutgytelses-profeti slik folk fra pinseretningene gjør innen kristenheten, vi må skille riktig her og forstå at​​ det var Israel som ble adressert i Peters tale, likesom det var opprinnelig​​ Israel som Joel en gang talte til og om.

BARE IDÉEN OM EN FRAMTIDIG ÅNDSUTGYTELSE OVER

ALLE​​ MENNESKENE I​​ HELE​​ VERDEN ER ABSURD!

Etter at apostlene​​ døde og ble borte​​ – så har det blitt omkring en​​ milliard troende​​ kristne på jorden.

Paulus kom med nådeevangeliets tidshusholdning, Kristi legeme, også av apostelen kalt for «Ett nytt menneske» (Ef. 2, 14-15) omkring år 63 da Israel nettopp hadde falt ifra Gud som nasjon. De framstilles av Lukas i Apg. 28, 25-28 som Kristus-fornektere som ikke ville omvende seg. Vers 27 viser at Gud anså deres mangel på omvendelse (så Gud kunne lege landet, altså gjenopprette dem)​​ som deres​​ endelige beslutning, og brøt dermed kontakten med dem. Det var Paulus som leverte dem Guds domsslutning,​​ da han siterte Jes. 6​​ og siden den gang har ingen profet talt til Israel på Guds vegne. Nasjonen ble ødelagt og spredt i år 70 e. Kr.

Apg. 28, 28 er en profeti fra Paulus som vi allerede kan se som oppfylt:

«Så skal dere (jødiske ledere) vite at denne Guds frelse (evangeliet) er blitt sendt til hedningene, og​​ de skal høre.»​​ ​​ Underforstått: De skal høre​​ evangeliet og så ta imot og tro​​ på Kristus!

Når en person kommer til troen så lærer Paulus i Efeserne og Kolosserne, at personen får Den Hellige Ånd MED ÉN GANG idet han trer inn i de troendes rekker. Noen Åndsdåp finnes ikke lenger, ei heller tunger og profeti. Dette opphørte med apostlenes bortgang.​​ Ef. 1, 13-14 viser at vi fikk Den Hellige Ånd ved troen og som fungerer som et pant på den arv vi har fått av Gud, og som et innsegl (billett) til himmel-arven. Paulus nevner aldri noen Åndsdåp, tunger, profeti, mirakelgaver, demonutdrivelser mv. i sine to eneste skriv der det er skrevet direkte til menigheten, altså Efeserne og Kolosserne. I disse lærebrev er Mose lov avskaffet, og jøde og hedning er i troen satt på likt nivå i Kristus, og skilleveggen dem i mellom (fiendskapet) er falt bort. Israel er deretter å regne som bare én av nasjonene i verden, og de er ikke lenger satt over nasjonene.

De som tar imot evangeliet gjør det fordi det​​ blir forkynt dem, og ALDRI fordi at Gud velger og «utgyte sin Ånd over dem».

Det er ren falsklære å hevde at ufrelste mennesker skal i framtiden bli frelst ved at Gud bare sender en utgytelse av Den Hellige Ånd over verden. Nei, vi må lese Bibelen!

Paulus lærte helt klart at skulle man bli frelst, så måtte Kristus​​ først forkynnes​​ slik at folk kunne få noe å tro på, altså evangeliet, og han HEVDET ALDRI AT GUD SKULLE SENDE SIN ÅND UT OVER VERDEN FOR Å FÅ MENNESKER FRELST!

Når man så tar seg den frihet og hevder at Joel 3 er en profeti om at Gud skal frelse mennesker «på egen hånd» - uten noen forkynnelse av evangelister – og få​​ dem frelst ved å sende Den Hellige Ånd, så skjønner vi at dette er totalt revet ut av den sammenheng det står i Bibelen.

Men når vi ser for oss den virkelighet som det skal bli i Israel ved Jesu gjenkomst idet Herren avbryter trengselstiden (Åp. 19-20) så forstår vi at den jødiske rest av troende i Israel, de som ikke lot seg forføre av Antikrist, men heller trodde på Jesus, de vil oppleve å få Den Hellige Ånd slik Joel beskrev og som Peter la ut om for tilhørerne på pinsedag i Apg. 2.​​ – Og de får Den Hellige Ånd fordi de allerede finnes å ha tatt ved troen på Jesus mens trengselstiden raste.