Skal to tredjedeler av Israels folk dø
i den store trengselstiden som
Sakarja 13 skrev om?
Av Jan Lilleby
I N T R O D U K S J O N
Dette er den tredje artikkelen jeg skriver, der jeg tar opp ting i bibellæren – som har blitt fremmet av Leiv O. Holstads siste bok «Profetisk Verdenshistorie – Endetidstegn i lys av Daniels bok».
Poenget er at jeg mener visse ting som Holstad påstår i boken, ikke er bibelsk riktige, og blir således en feilinformasjon i det emne som tas opp.
Allikevel, jeg vil også si at Holstads bok har mye som er riktig slik undertegnede også ser det. Det er ikke slik at jeg er gjennomgående uenig med Holstad i omtrent alt som blir lagt frem.
Men jeg ønsker bare å ta fram enkelte begreper i bibellæren som kan tjene på å få en riktig avklaring. Så derfor tar jeg nå opp dette med hva Bibelen sier om Israel i den tid der nasjonen skal tas gjennom den såkalte «Store Trengsel» - en framtidig opprensknings-aksjon fra Guds side for å ta ut en nasjon for seg selv i verden, og der alle da vil tro på den Messias Gud opprinnelig sendte dem, Jesus Kristus. Nasjonen skal få Jesus som konge og han skal styre den fra Sion i det som Bibelen kaller for «Tusenårsriket» (se Åp. 20, 4 om at visse regjerings-medlemmer skal styre sammen med Kristus i tusen år). Min skriving der jeg trekker fram Holstads bok, vil ende med denne tredje artikkelen. Mange andre ting kunne jeg trekke fram, men jeg avstår.
SAKARJA 13 OM DE TO TREDJEDELER
Slik står det skrevet i Norsk Bibel 1988:
«I hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal bli spart.» Sak. 13, 8.
Fra Leiv O. Holstads bok siterer jeg noe fra side 346:
«Kan vi forvente et nytt Holocaust?
Noen bibellærere har forkynt at to tredjedeler av det jødiske folket kommer til å bli utryddet i den antikristelige trengsel i endens tid. Dette begrunner de med en profeti i kapittel 13 av Sakarjas bok.»
«En god regel når man leser Bibelen – og for så vidt alle andre bøker – er å lese det som står i sammenheng med det øvrige innholdet.»
Deretter fortsetter han og påpeker at man i vers 7 får en påminnelse om Jesu død og apostlenes spredning (i påskeuken) som dermed skulle plassere denne profetien til å gjelde jødenes katastrofe i år 70 da to tredjedeler ble drept av romerne.
Men det er nå engang slik at Sakarja 13 består av vers 1 til 9 – og dette plasserer IKKE profetien om de to tredjedeler som skal omkomme i umiddelbar eller kort tid, etter Jesu død, men i endetiden da Jesus straks kommer fra himmelen og stopper trengselstiden!
Dessverre – her syndet nok Holstad og snublet i sin egen formaning om å lese Bibelen i sammenheng.
Men dette skal jeg så gjøre for ham – det vil si, det er jo ikke egentlig mulig, for Holstad døde jo i mars 2020 og kan ikke rette opp det han skrev.
PUNKT 1: Hele kapittel 13 handler i hovedsak om at Messias har kommet! Det henvises gjentatte ganger til Herrens komme, med uttrykket «på den dag».
Vers 1 er klart: «PÅ DEN DAG skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.»
Vers 2 er klart: «Og det skal skje PÅ DEN DAG, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil utrydde avgudenes navn av landet (Israel), og de skal ikke mer kommes i hu. Også profetene og den urene ånd (falske profeter fra trengselstiden) vil jeg få bort fra landet.»
Vers 3 forteller hvordan falske profeter skal bli offentlig straffet i Jesu påsyn (med døden) og vers 4 viser at deretter vil alle falsk-profeter skamme seg over sine falske syner – de skal ikke lenger våge å holde på med slikt som ikke har Herrens godkjennelse.
Vers 5 viser at noen da ydmyker seg for Herren og fraskriver seg å være noen profet! De vil kalle seg for bønder og slaver!
PUNKT 2: I mange av Bibelens profeter så plutselig får man uttrykk og utsagn som IKKE har med sammenhengen å gjøre – det er en form for profetisk innskytelse, og gjelder annen sak/hendelse enn det som ellers sies i et kapittel.
Vers 6 er en slik innskytelse, og Sakarja får plutselig se Jesus slik han var etter oppstandelsen men før himmelfarten, med sårmerker:
«…hva er det for sår du har på kroppen? – da skal han svare: Det er sår jeg har fått i mine elskeres hus».
Jesus ble torturert og drept av sitt eget folk, Israels hus, og Sakarja så dette.
Vers 7 er en kort utlegning hvor profeten får se at Jesus blir grepet for å drepes, og at hans disipler blir skremt og flykter, men kort etter så tar Herren seg av sine små:
«Sverd! Våkn opp mot min hyrde, mot den mann som er min neste! Sier Herren, hærskarenes Gud. SLÅ HYRDEN (JESUS), OG FÅRENE (DISIPLENE) SKAL SPREDES. Og jeg vil IGJEN ta meg av de små (disiplene).»
Så deretter – endelig – er profeten tilbake i sammenhengen, og beskriver Israels land slik det skal være mot slutten av trengselstiden i endetiden, like før Jesus kommer ned fra himmelen:
Vers 8:
«I hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal bli spart.»
Vers 9 avspiser all spekulasjon om at de som nevnes i vers 8 var de som døde i Roms krig i år 70 e. Kr., for der finner vi den nevnte overlevende tredjedelen, som en gruppe jøder som får høre Herren selv si om dem, at de nå deretter er regnet som Herrens folk/nasjon. De er tatt inn i Tusenårsriket.
«OG DENNE TREDJEDELEN (dette skjedde ikke da Israel ble ødelagt i år 70 – OBS!) vil jeg la gå gjennom ilden og rense den, som en renser sølv, og prøve den som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem. Jeg vil si: DE ER (HERETTER) MITT FOLK! – og de skal si (som én nasjon): HERREN ER MIN GUD!» (Dette er ikke noen fysisk ild, men en trosprøve som Jesus vil bruke som en læring for dem). Jamfør med Paulus i 1 Kor. 3, 11-13.
Det er litt trist at godeste Leiv O. Holstad, grundig som han ellers var, ikke tok med disse totale kapittel-vurderinger i boken sin. Han burde ha gjort dette. For da ville han innsett at denne doms beskrivelse om to tredjedeler israelere/jøder som tales om, de dør i trengselstiden – ergo det blir en tredjedel overlevende i landet. Jøder som befinner seg andre steder i verden enn i Israel når trengselen pågår, blir selvsagt ikke rammet av dette.
Dermed er det ugjendrivelig slått fast ved Bibelen selv – idet jeg leser den for deg – at Sakarja 13, 8 definitivt gjelder hendelser i framtiden når Israel gjennomgår den store trengselstiden.
I lys av Sakarja 13, 8 kan vi også bedre forstå hva Moses talte til Israel, og profeterte om den store trengselstiden, 5. Mos. 28, 62:
«Bare en LITEN FLOKK skal bli igjen av dere – dere som var så tallrike som himmelens stjerner – fordi du ikke hørte på Herren (Jesus Kristus), din Guds røst.»
En tredjedel overlevende må jo kunne sies å være en liten flokk?
Holstad kommenterer i nevnte forbindelse, at Israel ikke skal inn i et nytt Holocaust, men de skal i stedet bli utfridd. Det synes da å ligge ‘imellom linjene’ den tanke at Israel er nærmest å regne som en uskyldig lidende part, som ikke skulle behøve å lide mer.
Vel, det er forståelig at vi mennesker kan gripes av sentimentale tanker – jødene har jo lidd mye i historien. Men da spør jeg: Har de lidd på noen urettferdig måte, sett i forhold til at de har sveket Gud Herren på en notorisk måte? De falt i avgudsdyrking av Baal (de ofret spedbarn til å brennes til ære for Baal!) – og mye annet som var vederstyggelig i Herrens øyne. Men nå, altså, mot endetiden, så har de ikke lenger noe som drar over dem noen syndeskyld?
Til dette må jeg si: Dessverre, de har pådratt seg en syndeskyld som nærmest virker uoverstigelig: De myrdet Guds Messias, Jesus for cirka 1988 år siden, de har deretter (se Talmud bøkene) skrevet i sin religionslære at Jesus ble født som et uekte barn av Maria som hadde hatt samkvem med en romersk soldat, og de har skrevet at Jesus nå kokes og pines i ekskrementer i helvete. Jødedommen – bortimot 95 prosent av dem – nekter å tro at Jesus er deres Messias, og de spotter Jesus konstant i deres hverdag/kultur (ref. Esek. 36, 19-23 mv.).
Det kan slås fast at vår tids jødedom ikke på noen måte er skyldfri og eventuelt lider på noen urettmessig måte i verden.
Bibelen sier om Jesus, at de, jødene, hatet ham uten årsak. Salme 69, 5; Joh. 15, 23-25.
Hoseas 5, 15 lærer om Jesus Messias, at han vil forbli i himmelen inntil jødene, erkjenner seg SKYLDIGE OG SØKER HANS ÅSYN. Og profeten legger til: I DERES TRENGSEL SKAL DE SØKE HAM MED ALVOR. Jeg siterer:
«Jeg vil gå min vei (Jesus dro til himmelen), jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner seg skyldige og søker mitt åsyn. I sin trengsel skal de søke meg med alvor.»
Så joda, det vil komme et voldsomt ‘Holocaust’ over Israel, det kalles i Bibelen for ‘Den store Trengsel’ (Matt. 24, 21-22) – og bare en tredjedel av folket skal bli spart fra døden. Dette er rett og slett Bibelen, Guds eget Ord, og det er dette vi må tro og ikke egne oppkonstruerte scenarier.
Gud vil bruke trengselen til å få de uregjerlige vantro jødene i Israel ned på kne, og begynne å påkalle Herrens navn, nemlig Jesus Kristus.
Jeremia profeterte også om denne perioden med lidelser og tukt for Israel, i kapittel 30 vers 7:
«Ve! Stor er den dagen, det er ingen som den. En trengselstid er det for Jacob (Israel). Men han skal bli frelst fra den.»
