Gjør Jesus mirakler for den troende
i vår tid – helbredelser og undere?
Gjør Jesus mirakler for den troende
i vår tid – helbredelser og undere?
Av Jan Lilleby
Det er dessverre den rene ulykken og nærmest en katastrofe å overhøre de vanvittige typer av forkynnelse som enkelte (eller skulle jeg si …mange?) – evangelister og predikanter fremsetter fra talerstolene rundt omkring.
Jeg tenker da mest på dette med helbredelser og undere som loves folk ‘bare de tror’.
I min artikkelserie om ‘Misjonsbefalingen’ (4 deler) omtaler jeg dette at vi kristne i dag IKKE kan anvende de fire evangelier som trosunderlag/troslære, siden de er bare skrevet som historikk om Jesu liv og tjeneste, inkludert hans disipler/apostler. Så fort man tråkker uti slik feilaktig bruk av Bibelen, så hagler det med misforståelser og feilgrep hva gjelder å ha en sann framstilling fra talerstolen. Vi skal se på noen utvalgte eksempler om dette.
Jeg så et videoklipp (norsk evangelist i utlandet på en kampanjeplattform) i en oppildnet tale til en menge mennesker samlet på en slette - fra et reklameinnslag på vedkommende evangelists nettside om hans kampanjer i Asia – der en mengde feilaktige påstander vedrørende Jesus og evangeliet ble fremsatt.
Ett av disse påstander var «Der to eller flere er samlet i hans navn, der er Jesus midt iblant oss» - underforstått: Om han slik er til stede og iblant oss, ja da vil han helbrede og gjøre undere for deg her og nå! Tilhørernes respons (pakistanere) var fanget opp av videokamera og mengden løftet hendene i et Amen og med halleluja rop. Forventningen til at Jesus ville gjøre helbredelses undere for de syke tilstede i kampanjen blir hauset opp.
Men – er det virkelig troverdig og sant dette som evangelisten sier?
Sitatet fra Bibelen om at Jesus skal være tilstede midt iblant de som er samlet i hans navn og dermed gjøre mirakler for dem, er hentet ikke fra noen troslære gitt til menigheten, men hans lære og løfter gitt de messianske troende jødene i segregert betydning, der alle andre enn de troende jøder var UTESTENGT.
Matt. 15, 24: «Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av ISRAELS HUS.» =De andre: Det er alle andre folk enn Israels jødiske folk, slik de forekom på Jesus og apostlenes tid! De var utskilt fra folkene. De var særskilt helliget og tatt til side for Gud som et eiendomsfolk.
Jesus praktiserte samme segregasjon som kom til uttrykk på Sinai ved foten av Horeb fjellet der Moses og Israels barn mottok Guds forordninger og lov.
2 Mos. 19, 5-6: «Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk - for hele jorden er min. - - Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk. Dette er de ord du skal tale til ISRAELS BARN.»
Dermed har jeg også slått fast den bibelsannhet at Jesu løfte til sine jødiske troende disipler om å være «midt i blant dem» når de er samlet, ikke var for andre enn de messianske jødiske troende slik vi ser dem i evangeliene og i Apostelgjerningene.
Altså, disse som var de eneste som Jesus var sendt til og derfor talte til. Han talte til slike som befant seg på innsiden av det gjerde/skillevegg som Paulus i Ef. 2, 14-15 – 30 år etterpå – skrev at var nå blitt revet ned. Israels segregasjon opphørte da Paulus skrev Efeserbrevet i år 62-63 fra fengselet i Rom, da han var blitt arrestert etter at han tidligere var satt fri fra varetekt. Men skilleveggen var i høyeste grad oppe og i virksomhet da Jesus sa det han sa til sine disipler i Matt. 18, 19-20:
«Alt det to av dere på jorden (les: Landet) blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. - - For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»
At evangelister og pastorer i vår tid ikke kan makte å forstå noe så enkelt og liketil – Jesu egne ord – ja det er ganske unikt. Er det fordi de ikke vil forstå? Avviser de slike bibelsannheter bare så de kan fortsette sine plattform-løgner og falske løfter om helbredelser uten hindring?
Merk også at Jesus sa «to eller tre» - mens det i nevnte kampanje video vises en folkemengde på sikkert mer enn ti tusen slik jeg kunne bedømme det. Løftet har dermed to «sperrer» som man må passere: Den første er at man må være en jødisk messiansk troende i den situasjon disiplene var, nemlig som en gruppe innen det segregerte Israel, Guds eiendomsfolk. Den andre sperren er at Jesus ikke lovte dette til folkemengder på titusen eller mer, eller på forsamlinger med 300 tilstede osv. – men til to eller tre personer. Han sa dette til sine disipler, og IKKE til det allmenne folket i hele Israels land. Men mange ulærte forkynnere bruker jo Bibelen som om den er et supermarked der man plukker fra hyllene alle de ting man liker og ønsker å ta med hjem. De eier ikke begreper om at Gud har system og regelverk og prinsipper. Gud er en ordens Gud, lærte Paulus.
Jesu løfter til disiplene har aldri vært overført til menighetens tid, der det nå er slik at Israel var blitt satt ned til nivå likt med hedning nasjonene og har mistet sin utvelgelse som en nasjon satt over nasjonene.
I dette tilfellet, der jeg unnlater å nevne evangelistens navn – kan jeg avsløre at jeg har personlig vært i dialog med ham via email en tid tilbake. Jeg sendte ham også en del artikkel materiell om disse ting og at vi ikke kan rått stjele til oss løfter fra Jesus som bare var gitt til Israels troende i segregert form. Så han har blitt gjort oppmerksom på dette. Allikevel gir han arrogant blaffen i mine forsøk på tilrettevisning og hjelp til å forstå Bibelen rett, og da blir han skyldig i å føre fram løgn fra talerstolen. Han kan ikke lenger påberope seg å ha handlet i god tro.
Jeg sier ikke at han taler løgn om Jesus og hans ord om frelse i tro på ham. Dette har han fått riktig.
Men han knytter falske løfter til sin evangelieforkynnelse, om at Jesus skal helbrede og gjøre undere for sine troende. Dermed blir dette en løgn og en forvrengning av evangeliet. Hele den pinsekarismatiske delen av kristenheten er preget av samme falsklære om mirakler som dette. Jo, de tror at frelse er ved tro, uten gjerninger, og en Guds gave gitt av nåde, slik Paulus lærer i Ef. 2, 8-9. Men de forkludrer og vrenger/tillegger ting til dette som ikke er sant. Mirakler var sant da Jesus lovte det til disiplene (jødene, Israels hus), men det er ikke sant at disse løfter ble gitt til folk utenfor dette gjerde som Mose lov utgjorde i hele aposteltiden. De var segregerte til tross for at Jesus hadde kommet og apostlene var utsendt. Gjerdet ble ikke revet ned før Paulus var i Rom og skrev Efeserbrevet. På grunn av Israels fall så ble Mose lov og bud avskaffet og gjerdets skillevegg, fiendskapet, revet ned. Ef. 2, 14-15.
Ikke bare Jesus sa at han var ute i et ærend til de segregerte jøder i sin tid, men også Paulus bekreftet at dette var riktig, Rom. 15, 8:
«Kristus er blitt en tjener for de omskårne (jødene!) for Guds sannferdighets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene.»
Peter, da han stod framfor de omkring 40 sjelene, grekere/romere, i Kornelius’ hus i Apg. 10, han måtte først bli overtalt av Herren til å bryte med den innlærte segregasjon de levde under, ved at Gud gav ham et syn da han var i bønn. Dette var 8-9 år etter pinsedag i Apg. 2. Peter var helt uvitende om at hedning verdenen (proselyttene) skulle høre om Guds kongerike og Jesu gjenkomst dersom Israel omvendte seg.
I den forbindelse åpnet Peter sin tale til disse i Kornelius’ hus, Apg. 10, 36:
«….det ord som han sendte til Israels barn, da han i evangeliet forkynte fred…»
Jesu ord om at han var bare sendt til Israels hus, Paulus’ ord om at Kristus ble en tjener for de omskårne, altså jødene, og nå også Peter i samme betydning: Ordet om evangeliet var sendt bare til Israels barn, underforstått…derfor var han nå kommet til Kornelius’ hus for å tale idet dette var helt utenom all jødisk skikk, for jøder var bestandig segregert og utskilt fra hedning verdenen.
Vi leser videre i Apg. 11 at dette ikke ble den nye praksisen – nei, det gikk straks tilbake til det vanlige, altså segregasjon ble opprettholdt, ihht. Apg. 11, 19 «….men de talte ikke ordet til andre enn jøder.»
At Peter ikke dermed ble heltids-apostel til hedningene er helt sikkert, for vi ser i Gal. 2, 5-7 at han var bare kalt av Gud til å tale til de omskårne, altså jødene. Mens Paulus også skulle tale til grekerne/proselyttene samt til konger. Paulus talte selvfølgelig også til jødene, det ser vi i hele Apostelgjerningne, så Apg. 9, 15 stod fast: «..et utvalgt redskap er han (Paulus) for meg, til å bære mitt navn fram, både for hedningefolk og konger og for Israels barn.»
At evangelister, som mitt eksempel her i artikkelen – og de finnes det mange av – ikke kan lære seg Bibelens ABC er en regelrett skandale.
Man trenger ikke å ta doktor grad i bibellogikk for å kunne forstå noe så enkelt som dette jeg har forklart ovenfor.
At Gud og Kristus kan gjøre mirakler er vel hevet over tvil, ikke sant?
Men dette er ikke det samme som at Gud skulle ha lovt dette til oss, Kristi legeme, menigheten, av Paulus kalt «Ett nytt menneske», der det ikke finnes noen segregasjon. Skilleveggen ble som nevnt revet ned idet Paulus bragte fram det frie nådeevangeliet som var et internasjonalt evangelium til alle folk. Men evangeliet til Israel slik det var gitt Peter og de elleve, var eksklusivt til bare dem…Israel og jødene, i segregert form. Disse løfter og dette oppdrag var bare talt og gitt til dem, og ikke til «hele verden og alle nasjoner».
Bare Paulus kom fram med det evangelium vi har for oss i dag, og det skjedde godt over 30 år etter at Jesus talte sine ord eksklusivt til de jødiske troende.
Vi må se til å holde oss til Bibelen folkens, og ikke til tull og tøv og ren løgn som serveres oss av evangelister som ikke har lært seg Bibelens ABC. De går fremdeles i sin lille åndelige barnehage, og er avvisende mot dette, til tross for at jeg blant flere andre, har pukket på nødvendigheten av å skille ut Ordet riktig og få fram hva som er lovt oss som Kristi legeme.
Vi skal holde oss til Paulus sitt evangelium slik det fremstår i Efeserne og Kolosserne.
Så kan vi ta en titt på Mark. 16, der Jesus lovte mirakler og tegn og under. Mark. 16, 17-18:
«Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. - - De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.»
Å drive ut onde ånder.
Vi ser at apostlene, inkludert den 13. apostel Paulus, utførte slike kraftige gjerninger. Apg. 5, 15-16 sier:
«Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på senger og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi. - - Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder. Og alle ble helbredet.»
Dermed har jeg også dekket dette med helbredelse av syke selv om det er onde ånder som overskrift. Dette tegnet – helbredelses undere av mirakuløs natur - er vel det dominerende tegn i gjennom hele Apostelgjerningene. Peter oppvakte en død kvinne, Tabita, og Paulus oppvakte en død ungdom, Evtykus. Ingen andre apostler nevnes hva gjelder oppvekkelse av døde personer.
Paulus drev også ut onde ånder av folk. I Apg. 16, 16-18 er Paulus og Silas i Filippi:
«…vi møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå. 17: Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse mennesker er Den Høyeste Guds tjenere som forkynner dere frelsens vei! 18: Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu navn, far ut av henne! – Og den fór ut av henne i samme stund».
Paulus kom til Efesus, og da ble det utført mange store mirakler ved ham. I Apg. 19, 11-12 leser vi:
«Og Gud gjorde helt uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender. 12: så at folk til og med tok svetteduker eller forklær som han hadde hatt på seg, og bar til de syke. Og sykdommene forlot dem, og de onde ånder fór ut av dem.»
I samme kapittel får vi også den kjente historien om de syv sønnene til ypperstepresten Skevas, som på egen hånd (uten å være gitt dette av Herren) prøvde seg med exorsisme og drive ut onde ånder. De prøvde dette på en besatt, men den besatte gjøv løs på de syv sønnene til presten og slo dem og herjet med dem så de flyktet nakne og forslått ut av huset (Apg. 19, 13-21). Dette gjorde at folkene i Efesus fikk et slående eksempel på hvordan det virket når en ekte apostel utsendt av Jesus Kristus kom og utøvde de kraft-gavene han var utrustet med. Hele byen ble satt på ende, og folk ble fulle av ærefrykt for Gud, og de kom og brant opp sine okkulte trolldomsbøker!
Vi finner ingen slike i vår tid – ikke siden Paulus og Johannes var de siste gjenlevende apostler i verden for omkring 2000 år siden.
Falske profeter og apostler som hevder å ha Guddommelig kraft til å gjøre mirakler, har jo i moderne tid oversvømt markedet med sine bedrag og løgner, og prøvd å skåre gode penger på det. Men uten at noen mirakler og åndsutdrivelser virkelig skjedde.
Intet av dette hører med i menighetens tid, det hørte bare med til apostlene i tiden da de talte til Israel og proselytter, slik vi ser av Apostelgjerningene.
I 1. Kor. 12-14 lærer Paulus blant annet at slike tegn var kun gitt for det vantro Israel for at de skulle komme til tro. Men i tillegg til denne begrensning, så lærte Paulus at slettes ikke alle troende kunne utføre mirakler osv.
Vi ser i 1. Kor. 12, 29-30:
«Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger? Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?»
Utdrivelse av onde ånder (demoner) er ved gaven til å gjøre kraftige gjerninger, se vers 10.
All slik virksomhet hørte bare de messianske jødiske troende til, samt proselyttene i tiden med apostlene. Etter Apostelgjerningene ble lukket i kapittel 28, finner vi ikke lenger slikt i Skriften.
Ved Israels fall (Apg. 28, 25-28) så forsvant nådegavene og tegn og under den samme dag. Det ble helt tyst fra himmelen.
Idéen om at en evangelist skulle reise ut til unådde skarer, for eksempel i India, Pakistan, Afrika og lignende steder, og samle tilhørerne på store idrettsarenaer eller gress sletter og holde massemøter, for der å vise opp «tegn, under og mirakler» til hedningeskarene, finnes ikke i Bibelen i det hele tatt. Det glimrer med sitt totale fravær. Idéen er falsk, for tegn, under og mirakler slik nevnt i Apostelgjerningene og i Markus 16 mv. bare var ment for den vantro jødedommen. Markus fastslår jo også at disse tegnene hadde fulgt med apostlene i den tiden de dro ut i Israel og forkynte om det lovte jordiske Guds Kongerike, Mark. 16, 20 – de gikk ut og forkynte over alt (i Israel!) og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med.
Slike ting ser vi ingenting til i vår tid, for det ble aldri heller gitt menighetens tidshusholdning å gjøre dette.
Å drikke noe giftig
Slike som påstår at mirakler skulle være gitt til oss i menighetens tid forholder seg allikevel ikke til alt det som nevnes i Markus 16. De er påpasselige nok til bare å sile ut helbredelse, samt tungetale. De unngår helst å snakke om at Jesus også lovte sine troende at de ikke skulle bli skadet om de drakk gift eller om de tok opp slanger med hendene.
I USA (og muligens andre land, jeg vet ikke) finnes det allikevel en sekt som driver «Snake handling». De tar med giftige slanger og viser dette i sine møter. Mange av disse fanatikerne blir bitt og må lide mye på grunn av giften, og ingen av dem opplever at de forblir uskadde. Dette er en vanvittig form for bibel-forvrengning – men den finnes. Jesus mente aldri at noen skulle på eget initiativ oppsøke slanger, fange dem for deretter å leke med dem og prøve å bevise at de ikke ville ta skade. Heller ikke mente han at noen skulle skaffe seg gift og drikke den for å sjekke om han ville være upåvirket av giften. De fleste skjønner dette.
Paulus ble bitt av en farlig huggorm (de sydlige ormene er ikke som de nordiske, de er atskillig mer giftig) da de sanket ved til et bål på Malta, for å varme seg for vinter kulden etter skipsforliset, Apg. 28, 1-6. Apostelen tok den ikke opp i hendene for å eksperimentere, slik disse gale villfarne slange-trikserne i USA gjør. Nei den bet Paulus uforvarende og han ristet dyret av seg inn i flammene. Det er eneste tilfellet av kontakt med slanger i hele N.T. Hva gjelder å slippe unna uskadet etter å ha vært uheldig og drukket gift, finnes det intet eksempel i N.T. overhodet. Hvorfor vet jeg ikke. Det kan selvsagt ha funnet sted, men Lukas som skrev boken har ikke fanget opp noen slike historier fra de troende i hans samtid.
Det finnes altså eksempler på ren over-tolking av Bibelen, der man leser inn i teksten ting som aldeles ikke står der. Man hopper over å sjekke hvilken sammenheng teksten står i, og dermed bommer man kraftig med forståelsen av Bibelen.
Det har vært en liten gruppe troende i Norge vet jeg, som over-tolket dette med at Jesus vasket sine tolv disiplers føtter ved en anledning. Og dermed begynte de å skulle kopiere dette, som et ritual i Gudstjenesten. Helt sprøtt spør du meg. Men Jesus brukte det bare som et åndelig bilde på at de skulle vise hverandre ydmykhet og underdanighet, og ikke prøve å bli herskere og store i egne øyne. Det ville behage Herren at de tjente hverandre slik nå Herren selv vasket føttene til sine disipler. Det var aldri ment som noe vi rituelt skulle utføre i møtene. Det var også et rent engangs fenomen.
Intet av alt det Jesus lærte fram i de fire evangeliene har noe å gjøre med den kristne menighet i vår tid. Det kan ikke brukes som troslære. Vi må til Paulus, og da bare de to menighets-brevene Efeserne og Kolosserne. Punktum.
Hør ikke på slik falsk forkynnelse som tillegger evangeliet noe det ikke inneholder, nemlig løfter om tegn, under og mirakler.
Slikt finnes ikke etter at aposteltiden opphørte i det første århundre. Hør heller ikke på falske løgnaktige «rapporter» fra kampanjer i den tredje verden om helbredelser og utdrivelse av demoner. Dette er ren humbug og har intet med nådeevangeliet å gjøre i det hele tatt. Det har nok mer å gjøre med pengeinnsamling tenker jeg. Det koster å drive en virksomhet som fremmer et helt feilaktig evangelie-innhold.
Nei, vi hører heller på Paulus, vår apostel i Kol. 1, 9:
«Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dag vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand…»
