For av nåde er dere frelst
V E D T R O

For av nåde er dere frelst,

VED TRO

Av Jan Lilleby

 ​​​​ De kjente ordene fra Paulus’ brev til Efeserne (2, 8-9) inneholder det​​ viktigste formanende tipset​​ vi kan tenke oss som kristne: Vi frelses ved tro, og ikke ved kunnskap eller egne gjerninger (prestasjoner).

Tenker vi litt etter, så oppdager vi at Bibelen – særlig brevene – er skrevet til oss som tror, og ikke som traktater som rettes til verden, har du lagt merke til dette?

Brevene er skrevet til Guds forsamling og ikke til verden. Det er et faktum.

Bibelen er innrettet slik at den ikke-troende verden der ute kan lese seg til hva Gud sier til oss som tror. Og ikke at den troende kan lese seg til hva Gud sier til verden der ute. Men Bibelen omtaler verden der ute…ja, som fortapt dersom en ikke vil tro Jesus Kristus.

Men innholdsmessig finner vi at lærebrevene taler til oss troende, og har karakter av å være formanende, opplysende og oppbyggende.

Ser vi på den del av kristenheten som spesialiserer seg på​​ apologetisk virksomhet, dette med å basere argumenter for troen på kunnskap og fornuft,​​ kombinert med Bibelens ord,​​ så er det dessverre lett å glippe i den saken. Man kan komme i skade for å gi ikke-troende det inntrykk at​​ bare man vet nok, og har opparbeidet seg nok kunnskap i Bibelens lære – ja da skal man bli frelst.

Ofte hører man skeptiske mennesker si:​​ «Hvordan kan vi vite at Bibelen er sann og at dette med Gud og Jesus stemmer?» ​​​​ Er den kristne troen det eneste som frelser oss? ​​ Hvorfor finnes det massevis av andre religioner dersom Bibelen har den eneste sanne læren? ​​ 

Men dermed avslører mennesker også at de har gått glipp av hele poenget med Bibelens frelseslære. Poenget er ikke og​​ VITE…men det er å TRO.

Aldri finner vi Guds tale i Skriften at dersom vi bare sørger for og​​ VITE nok, da skal vi kunne bli frelst.

Den klare og enkle betingelse for evig frelse, evig liv hos Gud, er ved TRO.

TRO ligger på et​​ høyere plan​​ enn kunnskap (vitenskap) – det er helt sikkert. Tro har å gjøre med at den troende ved sin tro på Kristus viser​​ full tillit til ham​​ uten først å ha fått all kunnskap om Gud og å være i stand til å forstå alle ting.

Gud opplevde det motsatte av tro, da Adam og Eva falt i erkesynden i Eden. De viste at de ikke hadde full tillit til Herren. De ville ete av KUNNSKAPENS TRE​​ (1. Mos. 2, 9). De ble fristet av djevelen, som sa til dem: «Har Gud virkelig sagt…?».

De skulle svart djevelen: Ja, djevel, Gud har virkelig sagt det! Men i stedet ble de grepet av tanken på å få kunnskap om alle ting, i stedet for å være glade over å få være i den uskyldige og naive/barnslige​​ tro​​ og tillit til Herren​​ slik de var fra skapelsen av.

Legg merke til at apostlene ikke gikk ut og forkynte «Kunnskapens Ord» - men «Troens Ord» - og ikke minst «Ordet om korset».​​ 

Noe helt annet er det​​ at​​ man kan ta til seg kunnskap i Bibelen, i ettertid av at man har kommet til tro på Jesus. Paulus anbefaler dette faktisk, og laster de som ikke bryr seg om bibelkunnskap. Men dette er for å kunne se inn i storheten ved Guds frelse for oss, ikke for å kunne bli selvstendige og dermed uavhengige av Gud, slik det var med Adam og Eva.​​ 

Ef. 1, 17-19 kan ikke misforstås:

«Jeg ber om at vår​​ Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til KUNNSKAP OM SEG, 18 og gi deres hjerter opplyste øyne, SÅ DERE KAN FORSTÅ hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, 19 og hvor overveldende stor hans makt er for oss SOM TROR, etter virksomheten av hans veldige kraft.»

Kunnskap blir her anbefalt for oss som allerede tror, og ikke kunnskap for at vi skal kunne tro!

Mange ubetenkte mennesker​​ (særlig unge uerfarne og brå bestemte mennesker)​​ klarer ikke å fatte dette enkle og bibelske prinsippet riktig.​​ Troen først, deretter tar vi til oss kunnskap.

Jeg vil ikke kritisere de apologetiske sirklene innen kristenheten. Bare​​ å​​ formane​​ dem​​ til at man også innen de sirkler lar det være TROEN som kommer først, og deretter kan man ta til med apologetikk og diskusjoner.

Dersom du er en søkende person – en som gjerne vil tro på Jesus,​​ men du føler at du «..ikke får det til…» - hva med om du heretter bare tar Bibelens ord riktig, og begynner med TROEN FØRST?​​ 

Det er ved TRO at du blir frelst, mens regulær kunnskap kan mislede en inn på mange ville veier​​ og faktisk skade en ærlig søkende sjel. Man havner inn i masse gjetninger om ditten og datten. Ved troen så vil vi bli ledet riktig, og vi kan være​​ sikre på at himmelhåpet er fullt ut sant​​ og verdig til å bli trodd.​​ Gud ønsker å ha slike mennesker i himmelen som her på jorden​​ først viste ham​​ at de stoler helt og fullt på ham – altså de TROR ham, uten først å ha fått en mengde sterke beviser osv. Vi finner intet sted i Bibelen at Gud frelser mennesker som ikke først tror ham.

Derfor har vi jo dette med å​​ forkynne​​ Guds Ord utad til verden, så den kan begynne å tro, slik som Paulus også så klart påpekte i sine brever.

Tenk igjennom dette nøkkelordet om frelsen, slik Paulus formulerte det i Ef. 2, 8-9:

«For av nåde er dere frelst,​​ ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. – Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.»