«Per du lyg!»

image_pdfimage_print

«Per, du lyg!»

Mor Aases rop til Per Gynt…da

hun ikke trodde på hans tøv om bukkerittet.

Av Jan Lilleby

 

Ja, hvem har ikke hørt om Henrik Ibsens skuespill «Peer Gynt»? Og om bukkerittet over Gjendineggen i Jotunheimen, om Dovregubbens hall, bruderovet, den ventende ensomme Solveig, Per Gynts sjøreise på slaveskipet i Arabia? Edvard Grieg satte musikk til dette – og er slik blitt en del av norsk kulturarv. Har vi ikke alle hørt «Solveigs sang»? ​​ Har vi ikke alle hørt «Morgenstemning», en smektende symfonisk musikk som klinger​​ (den spilles i handlingen, der Per kommer opp på dekk tidlig om morgenen mens skipet er forankret utenfor Arabia)…? ​​​​ Dere ‘cøntri’gutta’ oppi’dalom’ får ha meg tilgitt, at jeg ikke i denne sammenheng henviser til den sjangeren!

Særlig mor Aases rop «Per du lyg!» kan være aktuelt som et metaforisk bilde når jeg nå vil ta for meg en ganske alvorlig sak fra virkeligheten.

LØGN OG BEDRAG I KRISTEN VIRKSOMHET

 

Det er snakk om løgn i forbindelse med evangelisk virksomhet, knyttet til det vi kan kalle «falsklære», altså​​ utsagn og tolking​​ av​​ Bibelen som forvrenger den​​ opprinnelige​​ bibellæren.

Det er snakk om to typer løgn: Den ene er løgn​​ (ubevisst løgn)​​ framsatt i god tro – man kommer i skade for å​​ feiltolke og misforstå Bibelen, og dermed sier ting som ikke stemmer med denne. Den andre typen, det er når man har kommet så til de grader​​ langt bort fra Bibelens sannhets-gehalt​​ at en rett og slett framsetter innstudert, pre-meditert, systematisert​​ og​​ tviholdt løgn​​ – selv etter at flere andre kristne har advart vedkommende mot å fare med løgn/falsklære.

«Pastor, du lyg!» - det kan man rope til slike som tviholder på sin falsklære og avviser all formaning som kommer ens vei!

Vi skal se på noen eksempler i denne sammenheng.

FALSKLÆRE SOM FREMHOLDES UTEN AT LÆREN

ER Å FINNE I BIBELEN​​ I DET HELE TATT

 

Én ting er å ta utgangspunkt i​​ gitte​​ bibelsitater​​ og da forvrenge bruken/betydningen av versene​​ – og en annen ting er det å framholde en praksis/lære som ikke overhodet er å finne i Bibelen.​​ Da har man ikke forfalsket noe bibelord, men man rett-og-slett har lagt til ord/meninger som ikke finnes der overhodet!

En kjent pastor i Norge​​ (mange vet hvem jeg snakker om, men jeg gidder ikke å bli personlig her)​​ ​​ holdt innlegg i et bibelseminar​​ i sin menighet, - det var i​​ ​​ 2022 vet jeg, og overskriften på hans innlegg var «Hvordan be for​​ syke?».​​ Han er kjent for å ha gått både på bibelskole i Sarons Dal (i Aril Edvardsens tid) og siden på​​ Rhema Bible Church​​ bibelskole i Tulsa, USA – som de fleste vet er drevet​​ av Hagin-familien. Samme skole som flere norske pastorer og predikanter har gått. De fikk jo tilnavnet «Word-Faith» bevegelsen i sin tid, som er det samme som vi her hjemme kaller Trosbevegelsen.​​ Jeg grøsser nesten ved bare tanken om dette falske «læreværet» som skapte stor uro innen kristenheten.

Vedkommende er kjent ikke bare for og​​ i alminnelighet «be for syke» i møtene, men ofte stå på talerstolen og​​ «kalle fram syke»​​ ved​​ å nevne​​ hvilke sykdommer de lider av. Mange tror at dette tilsvarer nådegaven «Kunnskaps ord» (eller Kunnskaps tale) fra 1. Kor. 12, 8 – altså i betydningen av at predikanten gis​​ overnaturlig kunnskap​​ om folk i møtesalen og kan kalle dem frem til forbønn ved å påpeke deres sykdom.

Dette er en praksis som har pågått i mange år – og det synes for undertegnede at denne falske ideen/eller «gaven» kommer fra Amerika og deres pinse-karismatiske pastorer og predikanter, blant andre de man har på Rhema skolen som flere norske kristne har gått på.​​ Det er ganske utbredt innen kristenheten spesielt i USA, men det har dessverre spredt seg hit til Norge også – samt​​ til​​ våre nabo land.​​ Dette er nå​​ blitt​​ gammelt ‘nytt’.

Ved å studere og gjennomgå Bibelen om nådegaver slik de forekom i aposteltiden (vi er nødt til å ha aposteltiden som presedens) – så kan jeg opplyse om at dette med å​​ kalle fram syke personer i møtesamlinger​​ ikke forekommer i det hele tatt! ​​ Denne praksis er​​ oppfunnet av mennesker​​ og ikke gitt ved Guds inspirasjon. Slik praksis må derfor avvises, for det er en oppdiktet/fabrikkert virksomhet. I verste fall kan det være​​ okkulte krefter​​ bak dette, og ikke Guds.

I de aller heteste diskusjoner omkring dette, har slike falsklærere hevdet at Jesus lærte at Den Hellige Ånd skulle opplyse/lede oss troende ettersom tiden gikk, og at det av dette kunne komme ‘nyere varianter av nådegaver’ som ikke nødvendigvis var opplistet​​ i​​ 1. Kor. 12-14. De hevder at ett av eksemplene på dette kunne være at plutselig blir folk (i Jerusalem) helbredet av Peters skygge. Men Jesus nevnte aldri noe om at en troendes skygge skulle formidle Guds mirakler! ​​ Så bruker man Paulus likeså: Han sendte fra seg (i folkemengden) i Efesus - svette-tørklær og annet som han bar på seg, og til og med onde ånder fór ut av besatte mennesker og syke ble friske​​ øyeblikkelig.​​ Apg. 19, 11-12. Men i sistnevnte tilfelle, så glemmer vår tids ‘healere’ å få med seg vers 11: «Og Gud GJORDE HELT​​ UVANLIGE​​ KRAFTGJERNINGER VED PAULUS’ HENDER:» ​​ Disse uvanlige kraftgjerningene kan selvsagt aldri bli en ‘ny normal’ – og vi finner heller ikke dette gjentatt i Det nye Testamentet. Det forble et engangs-tilfelle.​​ Jeg kommer tilbake til Peter,​​ og​​ ikke minst​​ hans skygge​​ som falt på syke idet han gikk forbi​​ -​​ straks.

Dagens ‘healere’ kan ikke på noen måte unnskylde seg med at nådegaver​​ ‘utviklet seg i nye varianter’​​ – og dermed slippe unna med dette jeg nevnte ovenfor, med å kalle fram syke personer i møtene ved å nevne sykdoms-typer, og dermed framholde dette som en nådegave på linje med de ni originale gavene opplistet i 1. Kor. 12-14. ​​ Falskneri er falskneri. Bedrag er bedrag.

​​ Og uteblitte helbredelser er den bitre følgen ved at man bruker bedragerske metoder i møtene.​​ 

Jeg synes virkelig synd på disse stakkars syke og lidende kristne som år etter år håper på at Gud skal gi dem et stort mirakel og helbrede deres sykdommer. Det går ikke an å sette seg inn i hvilken lidelse disse gjennomgår!

OBS!​​ Faktum er at i ettertid av apostlene, har vi ingen på jord som taler i​​ inspirert form, likt det apostlene gjorde. Vi er bare drevet av egen iver, tro og virkelyst for Gud. Apostlene var under en stadig pågående​​ Gudgitt inspirasjon​​ og kraft. ​​​​ Menighetstiden med den frie nådefrelsen har ingen løfter om mirakler.

Bare for å forfølge dette med «Kunnskaps tale» ved Ånden, som i 1. Kor. 12, 8 – så finner vi dette i Peters tjeneste. Det er denne gaven (overnaturlig kunnskap om skjulte ting) som trer i kraft da Peter konfronterte LØGNERNE (!) Ananias og Saffira i Apg. 5, 1-11,​​ og de døde begge to da de nektet for det Peter avslørte imot dem, at de hadde​​ stjålet av en pengegave​​ som var gitt til Herren ved apostlenes styring. De ville ha ære fra lederskapet av å ha «gitt alt» til Guds sak, mens de i virkeligheten tok til side hemmelig en viss sum for å bruke på seg selv. Apg. 5, 8 viser oss alvorlighets-graden av dette tyveriet, idet Peter tar for seg Ananias:

«…hvorfor har​​ Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren?»

Og Ananias falt død om for Peters føtter, og det kom stor frykt over alle som hørte det (vers 5). ​​ Det samme skjedde med Saffira, leser vi i vers 7-10.​​ De gikk begge i fortapelsen for deres løgner! Dette avklarer nokså tydelig at dersom en troende driver​​ regelrett løgn​​ og bedrag, da går man fortapt for frelsen. I vår tid, med nådeevangeliet etter Paulus (Ef. 3, 1-9; Kol. 1, 25-26) så håndheves ikke slike avstraffelser som i aposteltiden. Man har en viss (og ukjent) tid til å vende om fra dette. Gjør man ikke det, så går man fortapt. Paulus sier at slikt som pengekjærlighet og annet fører til fortapelse:

Ef. 5, 5: ​​​​ «For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet (homo), heller IKKE NOEN SOM ER PENGEGRISK – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike.»

Kunnskaps tale, én av de ni nådegavene som listes opp av Paulus i 1. Kor. 12, har aldri vært i bruk som noe som skulle helbrede en syk. Her ser vi Peter og at​​ nådegaven førte TIL DØD for to løgnere.​​ Kunnskaps tale fremtrer således for oss, at​​ vi forstår at den ble gitt for og​​ AVSLØRE svindel og løgn etc.

Er du i en menighet som praktiserer «Kunnskaps tale» der folk blir kalt fram ved nevnelse av sykdoms-typer, da råder jeg deg til å komme deg vekk fra et slikt fellesskap. Det er en løgnaktig virksomhet​​ ​​ selv​​ om Jesu navn nevnes, og selv om man tror på nådefrelsen som sådan.​​ Når løgnaktig/oppdiktet helbredelses-virksomhet praktiseres, da må man ta full avstand. Kom deg vekk fra dette! ​​ Det er ganske fåfengt å tenke at en slik predikant vil la seg formane til å slutte med slikt. De er oftest så​​ innsyltet​​ i sin egen trosverden – løsrevet fra Bibelens sannhet – at de tror at det er​​ du som lyver​​ for vedkommende og ikke omvendt!​​ Disse healerne innen​​ kristenheten lever i et utrolig selvbedrag, og de forakter enhver formaning som kommer deres vei.

«HVORDAN BE FOR SYKE?»

 

Nå blir det interessant, på den måten at vi skal se at «å be for​​ syke»​​ - altså i arrangert forstand, ved organiserte møtesamlinger,​​ ikke finnes i Det nye Testamente overhodet! ​​​​ 

Jeg viser til headingen som var satt for denne nevnte pastoren i seminaret i mai 2022. Dette er jo også, dessverre, ikke bare et feilaktig begrep en finner i trosmenigheter og pinsekarismatiske virksomheter. En finner det i nesten alle klassiske kristne virksomheter/trossamfunn.​​ Det er bare det at man har forskjellig praksis i forbønn for syke.​​ 

Så, det var altså slik da, at apostlene de «ba for syke»?

Ja, du kan jo tro det – men dette glimrer ved sitt totale fravær i hele ny​​ testamentet.

Selve læretanken er også helt feil: Jesus sa aldri, og heller ingen av apostlene, at de skulle​​ be​​ for syke. Nei, han befalte dem å​​ legge hendene på de syke​​ og da skulle Gud helbrede dem – som TEGN som attesterte apostlene som virkelig utsendt av Gud.

Markus 16, 17, 20:

«Og​​ disse tegn​​ skal følge den som tror: I mitt navn skal​​ de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. ​​ 20: Men de gikk ut og forkynte over alt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet​​ ved​​ DE TEGN​​ SOM FULGTE MED.»

Dette fastslår at alle helbredelser/demonutdrivelser og undere var TEGN. Det var ikke først og fremst for å være «snill» mot de troende og fjerne sykdommer. Sykdommer/helbredelser​​ ble BRUKT som tegn for å få Israel til å forstå at Gud stod bak dette! ​​ Se også 1. Kor. 14, 21-22 at nådegaver var tegn gitt for Israel (her nevnt tungetale).​​ 

Tegnene var for Israel, de var aldri ment for hedningeverden – slik mange predikanter feilaktig tror. Og alt dette opphørte da apostlene falt bort med årene som gikk.​​ Det opphørte​​ egentlig​​ formelt​​ idet Israels lederskap i Rom, Sanhedrin, ikke ville omvende seg til Jesus da Paulus konfronterte dem i Apg. 28, 25-28.​​ Vers 27 fastslår at landet​​ ikke ville omvende seg (hentet fra Jesajas’ domsprofeti i Jes. 6).​​ Menighetens tid ble ikke etablert før etter deres fall i Apg. 28, 25-28…Paulus sine ord er de siste ord noensinne som Gud talte til Israel!

Det er i det hele tatt en fabrikkert idé at nådegavene og ikke minst tungetale (som hos pinsemenighetene og karismatikerne) ble​​ «oppfunnet/oppdaget​​ påny»​​ i 1906 i Asuza Street vekkelsen i Los Angeles. Etter at dette​​ var helt borte​​ fra all kristen virksomhet i 1900 år!​​ Bare det at folk kan tro slike fantastiske løgner og bedragerske påstander viser oss at bibel-kunnskapen stort sett ligger på et lavmål.

FORSKJELLEN PÅ APOSTELTIDEN KONTRA​​ VÅR TID ER SLÅENDE

 

Apostelgjerningene er avslørende​​ i forhold til de påståtte «bønn for syke» virksomhetene i vår tid. Amerika er proppfullt av kristne healere og TV-evangelister som driver og profeterer og lover gull og grønne skoger dersom du gir penger til deres virksomheter.

En gigantisk helbredelses-svindel som pågår uten stopp, og som har hatt veldig stor innflytelse på godtroende norske kristne. Predikanter fra Norge reiser til-og-fra USA for å suge til seg​​ inntrykk fra kjendispredikantene der borte, og prøve å utnytte dette her hjemme. Det typiske for dette med «bønn for syke» i kristne møter er at «Man ber og ber, men ingenting skjer».

Ikke så med apostlene, det kan jeg forsikre deg om!

Apg. 3, 6-9​​ viser Peter idet han helbreder den lamme tigger​​ ved tempeldøren:

«Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn – stå opp og gå! ​​ 7: Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler, 8: og han sprang opp og stod og gikk omkring.​​ Og han fulgte dem inn i templet, hvor han gikk omkring og sprang og lovpriste Gud. 9: Og hele folket (der inne) så ham gå omkring og love Gud.»

Det står intet om at tiggeren først ble avkrevd​​ tro på Jesus! Peter bare «Flat​​ out» grep ham og reiste ham opp. Intet møte arrangement der atmosfæren først ble pisket opp av heftig musikk og sang, og deretter en oppildnet «pinsepreken» om​​ helbredelse….avstanden til dagens kristenhet i spørsmål om Gudommelig helbredelse er stor som en avgrunn.

Så nå, etter kjempesuksessen med helbredelsen ved tempeldøren, da satte vel apostlene i gang og annonserte en gedigen «Helbredelses-kampanje» og fikk samlet 2000 tilhørere inn i møtehallen?

Nei, sier Bibelen, miraklene og helbredelsene fortsatte under apostlenes tjeneste,​​ uten​​ noen som helst forberedelser og møte-annonseringer.

Apg. 5, 12-16​​ opplyser oss i saken:

«Det skjedde mange tegn og under BLANT FOLKET (ute hos folk, der de var!)​​ ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle (apostlene, de tolv) å samles i Salomos søylegang (utenfor selve templet). 13: Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem. 14: Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner. 15: Folk bar til og med​​ de​​ syke ut på gatene,​​ og la dem på senger og bårer, for at iallfall​​ skyggen av Peter​​ kunne falle på dem når han GIKK FORBI (Peter stoppet altså ikke for å ville imponere på folk!). 16: Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder.​​ OG ALLE BLE HELBREDET.»

Wow! Snakk om kontrast til vår tid, med alle de falske pengekjære pr-kåte healere og TV-predikanter​​ som påstår at de er noe, men ikke får til noen ting som kan likne på det vi ser ved apostlene!

Dette er en Bibelsk kjerne-sannhet: IKKE EN ENESTE PERSON HAR BLITT MIRAKULØST HELBREDET I ETTERTID AV APOSTLENE, BLANT HVILKE PAULUS VAR DEN SISTE!

Absolutt alle «vitnesbyrd» gitt av troende som påstår at Gud har helbredet dem, taler usant. Ingen legale​​ og autoriserte​​ lege-attester er blitt framlagt som kunne bekrefte at den gjeldende person er blitt helbredet ved forbønn, eventuelt håndspåleggelse i Jesu navn. Slike faste​​ og solide​​ bevis-dokumenter glimrer med sitt fravær.

Og den enkle grunnen til at ingen får det til i vår tid, er bare dette at alle mirakler, tegn og under​​ falt helt bort​​ da apostlene falt bort. Intet av dette var arvegods som alle kristne generasjoner etter dem skulle eie og praktisere.​​ Det har vært helt tyst fra himmelen siden den gang,​​ -​​ og den såkalte Asuza Street​​ vekkelsen i Los Angeles​​ i 1906-1913 brakte aldri verken tungetale eller mirakler tilbake hos kristne troende menigheter. Det endte opp bare med enda en ny kristen sekt, Pinsevennene. Alt sammen er fabrikkert av mennesker som lever i selvbedrag, uvitenhet og løgn.​​ 

En annen sak er det, at de​​ troskyldige og oppriktige blant disse​​ faktisk er frelste mennesker, selv om selve læren deres om mirakler er feil. Det er Guds nåde som sikrer vår frelse, uten at det kreves gjerninger av oss. Ef. 2, 8-9 er helt klar på dette.

Men den «harde kjerne» av karismatiske pastorer og predikanter i vår tid har drevet disse falske mirakel-vyene opp til et eneste kjempebedrag, og som herjer med troskyldige syke kristne idet de loves helbredelse – men​​ helbredelse​​ skjer aldri. De forblir like syke og opplever å bli ut-trettet og deprimerte av dette mirakel-bedraget. Det tærer hardt på å gå og vente på et Guds mirakel …som aldri finner sted.​​ 

Hva gjelder sykdom og behandling av slike problemer i vår tid, så er vi alle henvist til leger og sykehus og bruk av eventuell medisin.​​ 

Faktum er at de mest ihuga mirakel-predikanter, bruker leger når de får alvorlige sykdommer.​​ 

En velkjent kjendispredikant (fra​​ USA) i sin tid var​​ Oral Roberts, som ble beundret og etterfulgt av troskyldige kristne fordi det ble påstått at syke ble helbredet i hans møter – han fikk inn-operert en Pace-Maker på grunn av hjerteproblemer! ​​ Ingen helbredelse ble mirakuløst gitt ham av Gud. Dette sier jo sitt.​​ Og et utall av andre kjente og mindre kjente pastorer og predikanter som har hevdet tro for helbredelses-mirakler, har måttet ta veien om sykehus og operasjoner for å berge sine liv og helse! ​​ Det er et uimotsigelig faktum.​​ Du finner ingen slik praksis i aposteltiden.

Verden vil ikke få se Guds mirakler​​ igjen​​ før Jesus kommer tilbake og oppretter det lovte tusenårsriket.​​ 

I vår tid, med​​ menighetens​​ tidshusholdning og det frie nådeevangeliet, så er det​​ bare himmel-frelsen​​ som er vårt mirakel og tegn og under. Hos apostlene var det ikke denne frelsen som gjaldt, men de ventet opprettelsen av tusenårsriket​​ i Israel​​ ved Jesu gjenkomst, så sant Israel først ville ha omvendt seg til ham. Dette er fakta.​​ Men Israel falt altså ifra Gud. Og nasjonen ble ødelagt i år 70 av romerhærene.

Vi er aldri befalt​​ av Gud om og​​ «Be for syke» verken i møteform eller som rent privat. Det er ingen særskilte helbredelses-løfter gitt for slikt.

PAULUS OG ATTER PAULUS!

 

Vi skal holde oss til menighets-læren gitt av hedningenes apostel, Paulus, slik den finnes i Efeserbrevet og Kolosserbrevet, punktum. Der er det ingen lære om helbredelse, tegn, under, bønn for syke, demonutdrivelser, tungetale,​​ etc.​​ 

Vi kan ikke​​ «lese inn»​​ Markus 16​​ og «..disse tegn skal følge dem som tror…»​​ i​​ Paulus sin tydelige menighetslære. Hans lære til oss ble nedskrevet tretti år etter at Jesus ga sine befalinger i Mark. 16. Han skrev disse etter at Gud hadde åpenbart ham en​​ hemmelighet​​ som ingen andre tidligere hadde fått: Kristi legeme, ett nytt menneske, og jøde og hedning satt likt i troen ved at Mose lov var annullert (Ef. 2, 14-15).

Blir man værende i denne falske virksomheten​​ som jeg har påpekt, så er man delaktig i løgn, og pre-meditert/systematisk i disse​​ løgnene og falske menneskelagde virksomhetene. Kalle fram syke i møtene osv. er ikke av Gud, det er en løgnaktig virksomhet importert fra amerikanske kjendis-predikanter over årene og virker i kristenheten her som rent​​ bedrag​​ og falskneri. Hvordan ender løgnere…? Du vet nok svaret.

 

 

 

 

 

 

 

You may also like...