Hva er Trosbevegelsen – er den bibelsk?
Hva er Trosbevegelsen – er den bibelsk?
Sakset fra websiden til Compelling Truth.org.
Oversatt fra engelsk ved Jan Lilleby
(Bilde materiellet er ved oversetter)
Trosbevegelsen (engelsk, Word of Faith movement) er en samling av predikanter og bibellærere som vektlegger tydelig dette med verdslig suksess, og at den kristne kan klare å sikre sin egen framtid gjennom positive handlinger/gjerninger. Bevegelsens troskonsept er også kjent som «Herlighets teologi» (engelsk, Prosperity Theology). Kort sagt, Trosbevegelsen er ikke bare ubibelsk, for den er helt og holdent preget av vranglære. Slik en lære står i motsetning til de konsepter som kristenheten har lært gjennom hele dens historie.
Grunnlæren en finner i Trosbevegelsen/Herlighets teologien er at det er Guds ønske for alle kristne å være lykkelige, friske, og velstående. Disse predikantene hevder ofte at Gud bakker opp den troende slik at vedkommende bare kan «Tale ut» sine ønskemål slik at de blir virkelige, omtrent som om de hadde fått en skapende kraft i likhet med Gud selv. Sykdom, fattigdom, og andre vanskeligheter som ikke forsvinner, stemples som noe som skjer fordi den troende har mangel på tro. BILDE: Pastor Kenneth Hagin Sr. – far til Trosbevegelsen….
Enkel logikk kommer man langt på vei med når vi motbeviser disse læresetningene til Trosbevegelsen/Herlighets teologien og deres predikanter. Mange ber om pengegaver, slik at de som gir de vil da bli velsignet av Gud for deres generøsitet. Noen av disse predikantene lever livet i overflod, på sine herregårder, og flyr sine private jet-linere og så videre. Dette framtvinger et spørsmål: Hvorfor sender ikke slike (velstående) folk pengegaver til slike som strever og ikke helt får det til? Dersom dette er et skritt tatt i tro, og skal resultere i at Gud gir dem velsignelse, at de sender gaver til de fattige, ville da ikke disse predikantene bli enda mer velsignet når de hjelper de fattige?
I praktisk liv, selvfølgelig, så er det ikke dette vi ser i Trosbevegelsen/Herlighets teologien.
Bibelsk vurdert, så er Trosbevegelsen/Herlighets teologien veldig lett å motbevise. Apostelen Paulus var en av kristenhetens mest hengivne, lojale, forstandige og innvidde forkynner. Og dette til tross, så led han av fattigdom, forfølgelse og fengselsopphold (2. Kor. 11, 16-33). Paulus faktisk ba til Gud – mer enn én gang – om å ta bort en plage han led under, og Guds svar var «Nei» (2. Kor. 12, 7-9).
Hvis det fantes noen sannhet i læren til Trosbevegelsen, ville Paulus ha vært frisk og rik, ikke undertrykt. Han ville ha «Talt ut» imot sine plager og slik blitt kvitt disse. Det er helt klart at dette ikke skjedde. På samme måte så er det andre tilfeller der Paulus heller ikke var i stand til å «Tale ut» helbredelse inn i andres liv, til tross for hans oppriktige ønsker (Fil. 2, 25-30; 2. Tim. 4, 20).
Faktisk så beskriver Paulus slike som tenker at Gud er en vei til å skaffe seg rikdom, for å være frafalne og mangle troen (1. Tim. 6, 5). Versene som følger denne fordømmelsen er motsetning til hele Herlighets læren: Vi skal være fornøyde med hva vi har, og en higen etter mere velstand er en farlig fristelse (1. Tim. 6, 6-10).
Job, på samme måte, viser hvor helt bankerott Trosbevegelsen/Herlighets læren er. Bibelen er særlig klar på at Jobs vanskeligheter ikke var noe som kom av hans egne synder (Job 1, 8). Denne lære har sitt ekko i Jesus slik vi ser av Joh. 9, hvor han helt spesifikt sier at den blindfødte mannen ikke var slik fordi han hadde syndet, eller at hans foreldre hadde syndet (Joh. 9, 1-3).
En annen viktig hendelse i Jesu liv, var fristelsen i ørkenen (Matt. 4, 1-11). Dette er den eneste gang i Bibelen der materiell velstand og framgang blir tilbudt som en lønn for tilbedelse (Matt. 4, 8-10). Bare dette at tilbudet ikke ble framsatt av Gud. Det kom fra djevelen. Med andre ord, det er helt riktig da å kunne si at dette tilbudet «Tilbe og du skal bli velstående», er bokstavelig talt et budskap fra Satan.
Sagt på en annen måte, det ville ikke vært noen grunn for Satan til å friste Jesus med velstand og suksess, hvis dette var den naturlige og forventede følgen av å tro Gud. Jesus var den mest perfekte person som noen gang hadde levd – det fantes ingen grunn for Satan til å friste ham med noe som helst dersom han var garantert å få det allerede! Velstand og privilegier er ikke, gitt en hvilken som helst betydning, garantert den troende.
Gud inngir ikke kristne med en kraft til å skaffe oss alt det vi måtte ønske oss, og til den tid vi ville ønske det. Gud vil gi bønnesvar som er på linje med hans vilje. I Bibelen ser vi klare beviser på dette. Historisk, så finner vi dette i apostlenes liv og tjeneste, - og de følte aldri at Gud var forpliktet til å gi dem hver eneste minste ting og tang de ba om. Logisk, så finner vi slikt i hykleriet og griskheten hos disse som propaganderer Trosbevegelsen/Herlighets teologien og deres budskap.
Det finnes mange velmente folk som har blitt forvirret av argumenteringen til Trosbevegelsens predikanter ( 2. Kor. 11, 3). Det beste vi kan gjøre for disse menneskene er å vise dem sannheten, så de ikke kaster bort sitt arbeide og sine liv og resurser, på åndelige bedragere (engelsk, Con artists).
OVERSETTERS BEMERKNING: Trosbevegelsen, slik vi har hatt det i kristenheten, ikke minst i Skandinavia, den kommer opprinnelig fra Kenneth Hagin Sr. og hans Rhema Bible Church, Tulsa, Oklahoma, USA. Flere norske, svenske og danske og andre kristne valfartet til og fra menigheten og deres bibelskole, og tok med seg de impulsene/falsklæren som var framholdt av Hagin familien og deres medarbeidere. Undertegnede betrakter dette som en ulykke og et satanisk angrep mot kristenheten her og i verden! En total pervertering av Guds Ord er både en ulykke og en synd! BILDE: Ulf Ekman og Kenneth Hagin Sr. med fruer, tatt for en del år siden.
Mye av dette falskneriet har ennå en innvirkning, i og med at TV Visjon Norge, ledet av Jan Hanvold, har vært og fremdeles er under denne dårlige innflytelsen fra Tulsa. TV-media har medvirket til å holde kunstig liv i restene av denne ondartede bevegelsen, selv i ettertid av Ulf Ekmans avgang fra Livets Ord, Uppsala, og hans nye tilhørighet, i den svenske katolske kirken.
