Jesu liv profetert i Salme 69
Jesu liv profetert i Salme 69
Artikkel av Chuck Missler, oversatt
av Jan Lilleby
Vi skal fokusere på en salme som har en viktig nyansering. Nest etter salme 22, så er dette den mest siterte salmen i Det nye Testamentet. Salme 22 handler om Jesu død, mens salme 69 handler om Jesu liv.
Salme 69 siteres i de fire evangeliene samt i Apostelgjerningene og Romerbrevet. Det finnes også andre referanser til salmen, men som ikke er direkte sitater. I salme 69 er det en profetisk framstilling av Jesu yngre år. Den gir oss et glimt inn i de såkalte manglende årene, som de ofte kalles, om Kristi barndom og hans tidlige voksen år – og som evangeliene ikke sier noen ting om, unntatt tilfellet med 12-årige Jesus som blir igjen i templet og forårsaker engstelse hos Maria og Josef (Lukas 2, 41-49). Utover dette, vet vi veldig lite om hans barndom. Denne salmen utfyller enkelte detaljer. Vi får en viss innsikt i hans tristere dager i Nasaret, og hans lidende timer på korset. Salmen anses å være såkalt uttalelse/omtale av forbannelse (Eng. imprecatory) på grunn av bønnen vi finner uttalt der (Salme 69, 22-28). Det er fra denne delen av salmen at de fleste NT sitatene er hentet. Hans rop etter rettferdighet er en salme som peker tilbake til en tid med ydmykelser og forkastelse.
Vi begynner i det nordlige Israel, i Nasaret. Vi hører klagegråten til en liten gutt, en tenåring og en ung mann, salme 69, 6-9:
(Norsk Bibel 1988) «Gud du kjenner min dårskap. Min syndeskyld er ikke skjult for deg. 7: La dem ikke bli til skamme på grunn av meg, de som venter på deg, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott på grunn av meg, de som søker deg, Israels Gud! 8: For din skyld bærer jeg vanære, skam dekker mitt åsyn. 9: Jeg er blitt en fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.»
Det var to årsaker til at han utholdt dette:
Det ene var - at de hatet ham på grunn av hvem han var, på samme måte som synderen hater en rettferdig troende i dag.
Det andre var – han kom for å innta en lavmælt og ydmyk posisjon her på jord, han bet i seg motgang, og skam dekket hans ansikte. Vers ni er et merkelig vers: «Jeg er blitt en fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn» - ikke for sin fars barn fordi Josef var ikke hans virkelige far; hans søsken var halv-brødre og halv-søstre. De kan ha forhånet ham og det kan derfor ha vært et ulykkelig hjem for Jesus i så måte.
Dette salme-sitatet (v. 9) peker mot jomfru-fødselens sannhet. En veldig merkelig frase fra salmistens side (kong David) å bruke ordene – en utlending for min mors barn. Når man oppdager en åpenlys «unødvendig» bemerkning og detalj, så trenger vi å se nærmere på dette. Slike bemerkninger er hva rabbinerne ville kalt for en rem’ech – et hint om noe som er dypere. Det kan ha samme effekt som et skilt som sier: «Grav her!». Det er mulig at Marias andre gutter, Jakob, Judas og Joses kan ha sagt til henne: «Mamma, vi har hørt noen si at Jesus ikke er vår virkelige bror. De sier at ingen vet hvem som er hans virkelige far.» Hans åpenbare «utenom ekteskapelige» status kan ha vært en stadig pågående greie omkring ham og moren. Maria hadde også andre barn; vi vet dette fra evangeliene.
Mark. 6, 3: «Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn, bror til Jacob, Joses, Judas og Simeon? Er ikke søstrene hans her hos oss? – Og de tok anstøt av ham.»
Fire brødre nevnes her: Jakob, Joses, Simeon og Judas, så det var i allfall fire halv-brødre. Jakob og Judas ble senere troende, og de skrev hver sin bok i Det nye Testamente. Vi vet han hadde fire brødre og minst to søstre; de var tilsynelatende en familie med minst syv barn, kanskje fler. Jesus nevnes også her som en som, i likhet med Josef, hadde tatt opp snekker-yrket (gresk: tekton, Hebr. Charash).
Salmisten fortsetter, vers 10:
«For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hån fra dem som håner deg, er falt på meg.»
Dette verset siteres i NT da Jesus renset templet for salgsboder og annet.
Joh. 2, 14-17: «I templet fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. 15: Da laget han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet, med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte han ut og deres bord veltet han. 16: Til dem som solgte duer sa han: Ta dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en handelsbod! 17: Hans disipler mintes da at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg.»
Disiplene forbandt dette med Salme 69, 10. De var klar over denne profetien. Det greske ordet for nidkjærhet hviler på «Å strekke halsen fram», et metafor for kappløperne på idrettsbanen som strekker seg fram for å komme først til mål og vinne prisen.
Vi fortsetter i Salme 69, 11: «Min sjel gråt mens jeg fastet, og det ble jeg spottet for.»
Da han fastet og gråt, så ville hans brødre gjøre narr av ham og mobbe ham. De kan muligens ha trodd (?) at han bare drev skuespill eller gjøn med dem. Da Jesus viste Gudsfrykt så gjorde de narr av ham.
Salme 69, 12: «Jeg kledde meg i sekk, og så ble jeg til et ordtak for dem.»
Det gikk rykter omkring, at han var barn utenfor ekteskap. I Joh. 8, 41-48, mens han har diskusjon med fariseerne, og de sa til ham «Vi er ikke født i hor. Vi har én far, Gud», så slengte de hans rykte om uekte barn i ansiktet på ham. Men Jesus svarte på deres falske anklager, med å påpeke hvem de hadde til far:
« (v. 44) – Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster..»
Salme 69, 13: «De som sitter i porten, snakker om meg (nedsettende); de som drikker sterk drikk, synger (spottende) om meg.»
De som satt i byporten var de offisielle lederne i byen, dommerne. De fremste folkene i Nasaret talte også imot ham. Bar-drankerne i byen sang nidviser om han og hans mor. Vi kjenner vel til hvor nådeløse slike landsby-folk kan være i visse ting. Hans oppvekst og liv i Nasaret kan ikke ha vært spesielt hyggelig og hensynsfullt!
Hvorfor utholdt han alt dette? Han var sted fast i en by der de kalte ham for et uekte barn/sønn – hvorfor? Vi har egentlig ingen anelse om hva ondt han gjennomgikk i de 30 årene før han stod fram offentlig i Israel! Hva vi vet, er at han var trofast mot Gud i alle ting, så vi kunne bli Guds barn…Guds ekte barn. Guds Sønn utholdt fornærmelser, og å bli såret, og sinne for hver og en av oss, og som fikk sitt klimaks ved hans død på korset. Han betalte den verste straff og lidelse og sikret oss at vi kunne bli Guds barn i evigheten.
