NÅDEEVANGELIET VED PAULUS’ TJENESTE
SETT I GEOGRAFISK PERSPEKTIV

NÅDEEVANGELIET VED

PAULUS’ TJENESTE

SETT I GEOGRAFISK PERSPEKTIV

JAN LILLEBY

 ​​ ​​​​ Jeg har skrevet massevis om Paulus sin tjeneste for å gi det frie nådeevangeliet til verden. Slik han​​ gjorde etter at først Israel hadde falt fra Gud i år 60-62 da han var i Roma, Apg. 28, 25-31. Nådeevangeliet framgår som resonnement i Efeserbrevet og Kolosserbrevet, og ikke i noen av de andre NT skrivene. De er skrevet UTENFOR apostelhistorien i Apostelgjerningene, og selvsagt også utenfor de fire evangelier. De to brevene var hevet over ‘hvilken menighet de var tilskrevet’: Paulus ba medarbeiderne å​​ sirkulere brevene​​ blant alle de aktuelle menighetene i området, (Kol. 4, 16).

Læren var altså ikke slik at​​ den bare gjaldt de to menighetene Efesus og Kolossæ, men alle som lå i området. De er av samme betydning i all ettertid: De er skrevet til hele verden, hedningene, ikke jødene først og fremst, men enkelt-jøder er velkomne inn i nådefrelsen. Kol. 3, 11 er​​ klar:

«Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri – Kristus er alt og i alle.»

Lukas endte sin omfattende bok om de i alt tretten apostlenes tjeneste, da han skrev i Apg. 28, 30-31 – at Paulus i to år holdt samtaler​​ (med jødene hovedsakelig) for å overbevise dem om at Jesus var Messias for Israel og det lovte kongeriket varslet av profetene.

«To hele år ble Paulus i det herberge han hadde leid, og han tok imot alle som kom til ham. ​​ 31:Han forkynte Guds rike (les: Det tusenårige kongeriket) og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring.»

I verset før de tre siste, vers 28, finner vi hans varsel om at nå hadde Gud vendt seg til hedningeverden pga. Israels vedholdte vantro:

«Så skal dere da vite at denne Guds frelse er blitt​​ sendt til hedningene, og de skal høre.»

Paulus’ ord blir da en​​ kontrast​​ til Peters ord i Apg. 10, 36 – og som viser tydelig at Peter bare var sendt til ‘de omskårne’ – jødene, mens Paulus også var sendt til hedningene, ‘de uomskårne’​​ (Gal. 2, 6-7):

«Det ord som han​​ sendte til Israels barn, da han i evangeliet (om Guds kongerike for Israel) forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre.»

Bare Paulus var den som Gud brukte til å gi evangeliet til oss hedninger. Peter ble bare brukt til å tale dette til jødene, innen Israels grenser. Han ble aldri noen ‘Verdens-evangelist’, slik mange pinse-karismatikere vil ha det til.​​ 

Dermed har Bibelen gitt oss et​​ geografisk perspektiv​​ som vi bør merke oss nøye.

HVOR DEN ENKELTE APOSTEL BEFANT​​ SEG I

FORHOLD TIL DERES SKRIV

Apostelgjerningene samt skriv fra eksempelvis Peter mot eksempelvis Paulus, gir oss et visst perspektiv over tiden da evangeliet ble til.

Paulus satt ikke på sitt ‘kontor’ verken i hjembyen Tarsus i nåværende sydlige Tyrkia,​​ eller i et hus i​​ Jerusalem – nei, han satt fengslet i Roma (i den annen fengsling etter å ha blitt frikjent av Nero) i år 63-67. Historikere peker på at han satt i​​ Carcere Mamertino​​ fengselet i Roma, og som ennå står der som et grelt museum om skyggesiden av det romerske imperiet.

Det var på grunn av at han var blitt fengslet igjen, han skrev i Ef. 3, 1 at han var fange -​​ «..jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld,​​ dere hedninger…».

Mens i den tiden han ankom Roma under varetekt i lenker år 60, og leide husrom å bo i (ikke fengsel!) så sa han til det jødiske Sanhedrin rådet i Apg. 28, 20:

«Av denne grunn (at han anket sin sak til keiseren) har jeg da bedt dere hit for å møte dere og for å tale med dere.​​ For det er for Israels håps skyld​​ jeg bærer denne lenke.»

Vi har dermed enda en kontrast å ta hensyn til: I Roma år 60 var Paulus i tjeneste​​ ikke for oss hedninger,​​ men for Israel. Nemlig han forkynte fremdeles om Jesus og det​​ lovte tusenårige kongeriket som skulle bli etablert ved Jesu​​ gjenkomst, idet at Israel først hadde omvendt seg til ham. Roma var blitt siste skanse for Israel til å få Jesus tilbake fra himmelen og det lovte kongeriket etablert i Israel.

Men to år etterpå, i år 63 mens han var blitt fengslet i Roma…han oppgir ikke hvorfor romerne hadde gjort dette….så peker han bare på at han var blitt gjort til en fange under Kristus, for å kunne forkynne et nådeevangelium til oss hedninger. Her ser vi et kart der Paulus sitt budskap fikk slå røtter, tekst/navn er på engelsk.

Med andre ord: Israel og jødene var gitt opp av Gud!

De var ansett fra dette tidspunktet å være falne bort fra Gud som nasjon, og ble i hans øyne satt ned et hakk, til bare deretter å regnes som én blant alle andre nasjoner. Det var ikke lenger ‘Jøde først, så greker’ – Rom. 1, 16.

I flere teologiske kretser, samt innen historiker forumene, er det blitt sagt:

‘Dersom ikke Paulus hadde forkynt fram det nye nådeevangeliet som ses i Efeserne/Kolosserne, så ville kristenheten ikke eksistert slik vi nå kjenner den. Det​​ hadde strandet alt sammen idet historien om og læren om Kristus og hans korsdød for synden hadde dødd ut…som offer for en liten jødisk sekt i Jerusalem og Judea’.​​ 

Bokstavelig talt: Israels utslettelse i år 70 hadde blitt et banesår for den kristne evangelie-tanken.​​ 

Men Gud visste at Israel ville svikte og Kristus bli frastøtt, og det var derfor et geni-trekk av Herren å se til at Paulus ble sendt UT AV ISRAEL og dermed bort fra den kommende ødeleggelsen, og han havnet i klørne på den makten som Gud i år​​ 70 sendte imot et Kristus-fornektende Israel, det romerske keiserriket.

Paulus måtte late livet som fange av keiseren,​​ men nådeevangeliet ble åpenbart for hele verden…det kunne ikke bli ødelagt eller somlet bort…og fra fengsels-cellen spredte Paulus dette​​ fantastiske frelsesbudskapet ut ved hjelp fra 9 navngitte medhjelpere, samt en rekke troende som ikke nevnes ved navn, og hans to skriv til menigheten – Efeserne/Kolosserne – er dermed selve erke-bibelen for oss nådefrelste kristne i all ettertid. Historikere antar at Paulus ble henrettet under falske anklager i år 67 e. Kr. under Neros vanstyre. Det hører med til historien at Nero foretok masse-arrestasjoner av mange tenkte motstandere, deriblant de kristne, og gav disse skylda for den store bybrannen i 64. Dette er det laget dramatiserte dokumentar filmer om som er sendt på TV i de fleste siviliserte land i verden.

Flott å ha hele Bibelen som bok, med all dens historikk og annet, men takk Gud, der finner vi de to menighets-epistlene som har​​ overordnet troslære​​ for oss kristne i dag.

Det er også​​ nær sannheten​​ at Paulus sitt nådeevangelium ALDRI ble forkynt innen Israel i tiden før dets ødeleggelse. De hadde bare de tolv apostlers budskap om et kongerike og en gjenreisning av Israel med Jesus som konge (Apg.​​ 2 og 3 der Peter er meget tydelig på dette).

Paulus måtte faktisk flykte i all hast, under romernes varetekt og beskyttelse, i et stort oppbud midt på natten under pinsefeiringen i år 58, etter å ha blitt forsøkt myrdet av den hatefulle jødiske mobben på tempel området, Apg. 23, 23:

«..la 200 soldater holde seg klar til å dra til Cæsarea fra den tredje time på natten, sammen med 70 hestfolk og 200 skyttere». Et gedigent oppbud på 470 hardbarkede romerske krigere! Paulus må virkelig ha vært en viktig person.

Jesus hadde talt til Paulus om å sende ham som et vitne til Sanhedrin rådet i Roma, og nå hadde turen startet. Ved å sende bort Paulus slik, ble dette også et tegn på at​​ Guds tålmodighet​​ med den vantro nasjonen var i ferd med å ta slutt! ​​ (Apg. 23, 11 like etter Paulus hadde talt til Sanhedrin rådet i Jerusalem, stod Jesus i rommet hans:​​ «..Vær frimodig! Likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, slik skal du også vitne i Rom.»)

Med andre ord, Paulus, som nettopp hadde vitnet i Sanhedrin i Jerusalem, han skulle også stå for Sanhedrin i Rom – som et siste forsøk på å omvende det nasjonale religiøse Israel. Det ble Herrens ultimatum til nasjonen.

DET GEOGRAFISKE ELEMENT I DETTE VAR OGSÅ MED

DA GUD ÅPENBARTE ‘HEMMELIGHETEN’

Vi trenger ikke være genier for å forstå at Gud i sin tur og orden lot ‘søple’ hele Mose loven og alle forordningene i denne, da han hadde støtt Israel bort fra seg på grunn av deres vantro. Nå var det slutt! Mose loven hadde dermed ingen ‘klienter’ – den var jo bare tilskrevet og anvendt på Israel og ikke på hedningeverden. Rom. 2, 14 sier at hedninger ikke hadde loven. ​​ Bilde: Roma og Tiber.

Jeg ser på Internett (andre kristne predikanter som har egne nettsider) at det jamres over at en og annen kjendis-predikant sier at ‘Mose lov er ikke​​ lenger​​ gyldig’ – og det ropes da at vedkommende er falsklærer. Men slike som holder på med dette tøyset…har ingen forståelse for Bibelen overhodet. De er totale rotebøtter og useriøse kverulanter. Paulus skrev Ef. 2, 14-15 om Mose lovens kasting/avskaffelse…og forklarer samtidig at ved dette så skapte Kristus menigheten, ‘Ett nytt menneske’. Kan dette sies tydeligere?

Da Gud lot Paulus bli budbæreren med det nye nådeevangeliet, så åpenbarte han dette og fikk ham til å skrive dette ned.

Det hadde vært en​​ hemmelighet,​​ og da Paulus fikk det så skjønte han at dette var noe helt nytt: Mose lov og bud var kastet bort, idet Kristus lot det korsfestes med ham, for dermed å​​ danne grunnlaget​​ for en helt ny frelses-forsamling kalt ‘Ett nytt menneske’ – Ef. 2, 14-15:

«For han er vår fred, han som gjorde de to til ett, og brøt ned det gjerde som skilte dem, fiendskapet. 15: da han ved sitt kjød​​ avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter.​​ Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik​​ stifte fred.»

Gud ventet med denne åpenbaring til ETTER AT ISRAEL VAR FALT FRA GUD som nasjon. Selv om det var på korset i år 28 at Kristus tok dette på seg, så holdt Gud det tilbake​​ inntil det var rett tid​​ til å åpenbare denne bibelsannhet. Det var derfor​​ at Mose lov og bud var gyldig i hele den regulære aposteltiden…selv om loven ble korsfestet allerede da Jesus hang på korset i år 28. Men i år 63, hele 35 år etter Jesu korsfestelse, ble denne delen av korsfestelsens betydning gjort kjent for Paulus. Herren selv talte med sin tjener.

Dette verket av Kristus skjedde i​​ Jerusalem, men ble ikke gjort kjent før Paulus var i fengsel i​​ Roma​​ år 63.​​ 

Her er Ef. 3, 1-9 der vi får en god​​ deklarasjon​​ om denne​​ hemmeligheten​​ som ligger bak tidshusholdningen med nådeevangeliet:

«Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger – 2: så sant dere har hørt om husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere. 3: Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord. 4: Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristus-mysteriet. 5: Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: 6: At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet. 7: For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft. 8:​​ Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, 9: og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med​​ dette mysteriet som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus».

Nådeevangeliet hadde blitt spredt av Paulus og hans 9 medarbeidere i hele​​ Lille-Asia​​ i årene 63-67, men jeg tror at dette fortsatte i de områdene i flere år etter Paulus døde. Mens derimot i​​ Israel​​ var det intet slikt budskap. Ingen historikere og bibelgranskere har så vidt jeg kjenner til funnet beviser for at Paulus’ evangelium fant veien dit før ødeleggelsen i år 70. Guds vrede var så opptent imot denne vantro nasjonen, som hadde forfulgt og drept Herrens utsendinger gjennom 35 år, at han ikke engang lot Paulus’ nådeevangelium komme dem for øret! Gud hadde bokstavelig talt vendt seg til oss hedninger, demonstrert ved at nådeevangeliet spredte seg og blomstret i Lille-Asia over 20 år før noen fikk lese de fire evangeliers historikk.

Og så​​ skal kristne villfarne tullebøtter drive på med det gnålet om evangelienes historikk brukt som en troslære for menigheten…!!?? ​​ Det er jo totalt bananas. Vi kan da ikke ha jødisk historikk som troslære i menigheten. Da drar man jo med seg Mose lov og bud​​ og alt annet jødisk, og skyver ut den frie nådens evangelium gitt oss av Paulus. Og det er jo dette som er blitt gjort også. Man har undertrykt nådeevangeliet, og fremmet​​ mirakel-delen​​ av de fire evangelier som om dette skulle gjelde i menighetens tid. Det​​ må jo bare gå riv ruskende galt!

Det er betegnende at Paulus’ nådeevangelium var spredt rundt 20 år​​ før​​ noen kunne lese de fire evangeliene!

Det var Paulus, og ikke Peter og de elleve, som fikk evangeliet ut i verden. Det er også dermed​​ Paulus’ framstilling av Jesus i himmelsk herlighet ved sin Fars høyre hånd som vi skal ha for øye,​​ og ikke hans jordiske tjeneste før korsfestelsen. Den blir bare ren historikk. Men hos Paulus er det snakk om troslæren for menigheten.

Gracepano.com