«ETT NYTT MENNESKE»
MENIGHETEN ER DEN ENESTE GRUPPE TROENDE
I BIBELEN SOM HAR HIMMELEN SOM HÅP!
«ETT NYTT MENNESKE»
MENIGHETEN ER DEN ENESTE GRUPPE
TROENDE I BIBELEN SOM HAR
HIMMELEN SOM HÅP!
JAN LILLEBY
Det troende messianske Israel som vi ser i de fire evangelier og i Apostelgjerningene, de var gitt å ha det profeterte/lovte Guds Kongerike i Israel, det gjenreiste kongeriket etter Davids modell – som deres frelses håp. Dette er tørre bibelske fakta. Alle da levende israelitter og jøder som trodde Jesus, de forstod jo at dette innebar at romerne ville bli forjaget og vist bort, idet Jesus hadde kommet fra himmelen med sin makts englehærer osv. Deres perspektiv var aldeles ikke himmelen der oppe hos Gud, men Jesus her nede hos dem! Slik var det bare. Det kan ikke diskuteres.
Apostlene med først Peter i spissen – fra år 28 til omkring år 44 (fra Apg. 1 til 12 kap.) – siden tillagt den 13. apostel, Paulus fra år 34 til år 62 (fra Apg. 9 til 28 kap.) holdt den samme forkynnelsen i hele den samlete tiden med Apostelgjerningene, cirka 34-35 år, som gikk ut på at Jesus skulle komme tilbake idet Israel hadde omvendt seg og tatt vanndåpen. Peter lærte dette innen Israels grenser, og Paulus lærte dette i diasporaen i provinsene i Romerriket. Jesu forventede gjenkomst går som en rød tråd gjennom Apostelgjerningene samt i brever som var skrevet i det samme tidsrommet.
(Bare Efeserne og Kolosserne ble skrevet ETTER at Apostelgjerningene ble lukket i år 62. Dette kommer jeg tilbake til).
Et godt eksempel er Peters to taler i Apg. 2 og 3. Særlig Apg. 3, 19-21 sier mye:
«Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter.»
Den siste linjen her i Peters tale, henviser til at Jesus kommer ned fra himmelen i apostlenes levetid (!) forutsatt at Israel først har omvendt seg til ham nasjonalt! Perspektivet både hos Peter og Paulus i Apostelgjerningenes tid var hele tiden deres håp og forventning om at Jesus skulle komme i deres levetid. De så aldri for seg at det eventuelt skulle gå nesten 2000 år inn i framtiden.
I 1. tessaloniker brev peker Paulus på at når Jesus kommer fra himmelen, så skal han samle de troende hos seg (1 Tess. 2, 1). De hadde ikke himmelen der oppe som frelses håp. Det er hundre prosent sikkert! Deres frelse lå helt på at Jesus skulle komme tilbake, og han skulle da samle dem hos seg og inn i sitt jordiske kongerike, Riket for Israel, blant annet profetert av Daniel 2, 44.
Gabriel, engelen som talte mye med Daniel i sin tid, han ble også sendt til jomfru Maria flere hundre år etterpå, i år 5-6 f. Kr. (justert årstall pga. feil i Den tidlige kirkens angivelser) med budskapet om at hun skulle bli gravid og føde Jesus. Hans ord talte om dette Riket for Israel slik:
Lukas 1, 32-33: «Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, 33: og han skal være konge over Jacobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
De alle holdt i denne tiden Mose lov og bud/forskrifter sammen med Jesu lære om nåden i Den nye Pakt til Israel. Dette er det ingen tvil om, og nær sagt alle kjente teologer og bibelgranskere er enige i dette. Det bevitnes jo også av Bibelen selv, i Apg. 21, 20 da Paulus kom til Jerusalem forsamlingen, og Jakob var leder der i år 58, 30 år etter pinsedag i Apg. 2, mens pinsefeiringen var i gang. Da sier han til Paulus:
«Du ser, bror, at mange tusen blant jødene er kommet til troen (på Jesus som Messias), og alle er de nidkjære for loven.»
At det gjaldt det jordiske/israelittiske kongeriket som frelses håp, avspeiles allerede før apostlene tok til med tjenesten, mens Jesus nylig hadde oppstått fra de døde; i Apg. 1, 6 etter at Jesus hadde undervist dem i 40 dager om det som gjaldt det jordiske messianske kongeriket i Israel, spør disiplene ham:
«…Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel?»
Tids-punktet referert til her ses i vers 5, om at Den Hellige Ånd skulle komme over dem. Og Jesus svarte da at det ikke var dem gitt å vite om eksakte timer, dager og år som Faderen hadde fastsatt. Men han nektet altså ikke for at Israel virkelig skulle gjenreises.
Hopper vi så til Apg. 28, 31 – siste verset i boken, så har intet forandret seg fra deres tid da de hørte Jesus undervise i år 28 og til at Paulus i Roma år 62 utførte forkynnelse om Guds jordiske kongerike:
«Han (Paulus) forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring.» Også her er dette i betydning av tusenårsriket for Israel.
Det er hevet over enhver tvil at de messianske kristne troende jøder og proselytter i tiden med Apostelgjerningene forventet et jordisk kongerike å bli opprettet i Israel ved Jesu snarlige komme! Himmelen der oppe hos Gud var aldri frelses håpet.
MED PAULUS SIN ÅPENBARING AV ‘HEMMELIGHETEN’
I EF. 3, 1-9 SÅ KOM HIMMELEN SOM FRELSES HÅP
Vi finner ingen annen gruppe overhodet i Bibelen til hvilken Gud har tilbudt en himmel-frelse hos seg selv oppe i himlene over alle himler. Som de engelsk-talende har begynt å kalle for «The Super-Heaven». Det kommer av det greske ordet Epiuranos, som betyr nettopp dette. Det er ikke en frelse som har med jorden her nede å gjøre.
Efeserbrevet 1 og 2 (se disse to kapitlene nedenfor), er proppfull av Paulus’ utlegning om vår himmelske velsignelse i Kristus, og taler intet om jordiske løfter, eller jordisk prakt og rikdom. Alt dreier seg om himmelen. Erke-typisk i de to menighets-brevene er at vi finner ikke det minste spor av Guds Kongerike i Israel som noe frelseshåp. Ingen tale om Jesu synlige gjenkomst til jorden, ingen ord om Mose lov annet enn der han poengterer at loven er kastet bort (avskaffet én gang for alle).
Kol. 2, 16-17 viser at også matforskriftene i Mose lov samt høytider er kastet:
«La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymåne dager eller sabbat! 17: Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til.»
Jeg liker særlig vers 14 i sammenhengen av at Mose lov er søplet:
«Han utslettet skyldbrevet mot oss (jødene under loven), som var skrevet med bud, det som gikk oss (jødene) imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.»
Kan det sies tydeligere – når vi legger dette til Ef. 2, 14-15 om at Mose lov er avskaffet?
Dette er et så utrolig grundig opprenskings-arbeide utført av Jesus på korset, at det praktisk talt forteller oss at Bibelen som bok aldri var skrevet til «Ett nytt Menneske» - Kristi legeme for hvilket Jesus er Hode. For vi forholder oss ikke til 1. Jødenes historie 2. Verdens historie 3. Mose lov og forskrifter gitt en gang til Israel i Sinai 4. Israel som nasjon i gamle tider eller i moderne tider 5. Den nye Pakt i Jesu blod, tilbudt Israel av apostlene 6. Israels lovte framtidige kongerike, inkludert de 12 stammene.
Vi kan bare forholde oss til Paulus’ åpenbaring av ‘hemmeligheten’ – dette at vi hedninger, samt også den individuelle jøde – folk fra hele verden kan bli frelst ved tro på Jesus og uten å framvise lovgjerninger og egne prestasjoner.
Menigheten har aldri vært åpenbart/omtalt i Det gamle Testamente, ei heller i Det nye Testamente, unntatt i Efeserne og Kolosserne. Dette betyr at i praksis så er Bibelens bok oss helt uvedkommende – men med unntak av de to nevnte brevene skrevet av Paulus. Jeg snakker om selve troslæren, som du forstår.
Hva skal vel vi hente ut ved å lese Mose lov? Lese om apostlenes mirakler og undere da de ennå tjente under loven? Jesu jordiske tjeneste? Jesus selv sa at han var bare sendt til de fortapte fårene av Israels hus…altså ikke til oss hedninger. Hva skal vi med historikken til jødenes stamfar, Abraham? Vi er velsignet i Kristus og ikke i Abraham. Det er bare i Efeserne og Kolosserne at vi har ord fra Gud skrevet til oss, menigheten, vi som er lovt himmelen der oppe med Kristus. Da er det naturlig at vi lærer fra Paulus, vår apostel, hedningenes apostel, og tar til oss av hans formaninger på Guds og Kristi vegne!
Joda, joda…klart at vi kan være interessert i all bibelsk historikk, og Bibelen som sådan, men den har ellers ikke noe som understøtter oss i frelsen…for det er bare i de nevnte to brev at det finnes troslære til menigheten, det Paulus kalte ett nytt menneske.
Dette skulle være ukomplisert å forstå mener jeg.
Menigheten har ingen pakter med Gud, men vi har det som er mye bedre: Den frie nåde gitt oss som en gave. Ef. 2, 8-9.
ETT NYTT MENNESKE
Med basis i Tom Ballingers artikkel «One New Man» som du finner på den engelske delen av min nettside, så skal vi se på de mest framtredende fakta om dette.
Paulus skrev jo i Ef. 2, 15 at dette nye mennesket, Kristi legeme for hvilket han er Hode, ble til ved at Kristus lot Mose lov og bud ‘nagles fast til korset ved Jesu kropp’ – Jesus UTSLETTET MOSE LOV!!! Kalt for skyldbrevet mot jødene. Han TOK DET BORT I DET HAN NAGLET DET TIL KORSET. Slik jeg siterte ovenfor fra Kol. 2, 14.
Her er detaljer vi bør merke oss om dette «Ett nytt Menneske» - som jo er menigheten, bestående av troende kristne fra hele verden. Tom Ballinger poengterer følgende:
# Dette nye menneske, menigheten, er ikke i slekt med Abraham og Israel.
I Ef. 2, 12 skrev Paulus at legemet er som «fremmede for paktene med deres løfte – utestengt fra Israels borgerrett…» En fremmed for Israel er det samme som å være uten slektskap med Israel og Abraham, mens forsamlingen i Apostelgjernings-tiden var bestående av troende slektninger fra Abrahams linje, han var deres fysiske stamfar (se Gal. 3, 39 og Rom. 4, 9-16). Det er derfor at Paulus skrev i Ef. 4, 6 at vi frelste i dette nye menneske, menigheten, har bare én Gud og Far. Mens Apg. forsamlingen hadde TO FEDRE, Gud og Abraham. Det er også ganske betegnende at man finne Abrahams navn nevnt 19 ganger i brev skrevet i Apg. tiden, men nevnes ikke én eneste gang i Efeserne og Kolosserne.
# Dette nye menneske, menigheten, er ikke podet inn i Israels ‘gode oljetre’
(Rom. 11, 17). I tiden med Apg. var medlemmene av hedningene (grekerne) podet inn på Israels gode oljetre. Som proselytter vel og merke. Men ved avslutningen av Apg. tiden (etter Apg. 28 kap.) ble det ‘gode oljetre’, Israel, hugget ned og kastet…og var dermed ikke lenger Guds folk/nasjon. Det var ikke lenger noe oljetre (Israel) å bli podet inn i som en proselytt. I stedet ble det fra den tid av «Ett nytt Menneske» - som hørte med til Kristi legeme, Ef. 5, 30.
# Dette nye menneske, menigheten, har ingen del i Israels åndelige goder.
Forsamlingen av jøder/proselytter i Apg. tiden var velsignet med ‘Abrahams velsignelser’ og ‘Israels åndelige goder’ (Rom. 15, 27 og Gal. 3, 14). Men vi, ett nytt menneske, menigheten, er nå VELSIGNET MED ALL ÅNDELIG VELSIGNELSE I HIMMELEN I KRISTUS (Ef. 1, 3). Dette finner vi spesielt framhevet i Efeser brevet og Kolosserne. Se nedenfor.
# Dette nye mennesket, menigheten, har en arv i det himmelske kongeriket der oppe, og ikke et jordisk.
Forsamlingen i Apg. tiden hadde en arv i Guds Kongerike (2. Tess.1, 4-5; 1. Kor. 15, 50; Apg. 14, 21-22) som var et jordisk kongerike lovt og tilbudt til Israel og de som var nasjonens allierte (Dan. 2, 44; Lukas 8, 1; Apg. 1, 3-6). Men dette nye menneske i Efeserne og Kolosserne, er gitt en bedre arv i et bedre kongerike. Vår arv (frelse) er gitt oss i ‘hans elskede Sønns rike’ Kol. 1, 12-13. Dette himmelske riket der oppe er der hvor nå Kristus sitter ved Guds høyre hånd i herlighet (Kol. 3, 1-3; 2. Tim. 4, 18; Fil. 3, 20). Dette nye menneske, menigheten, er allerede blitt gitt en ‘forhånds-plass’ hos Kristus i himmelen, i hht. Kol. 1, 13 og Ef. 2, 6.
--------------------------
Jeg stopper der hva gjelder utdrag fra Tom Ballingers oppsett. Vil du lese hele så finner du altså hans engelske artikkel her på nettsiden.
Er det ikke betegnende å legge merke til at Paulus, på Kristi og Guds vegne, tydelig og utildekket kaller oss for ‘Ett NYTT Menneske’? Med vekt på NYTT.
Dersom det er nytt, ja da er dette ikke tidligere i historien å finne. Da finner vi det ikke i noen del av Bibelen som er skrevet før Efeserbrevet i år 63 e. Kr.
DERMED ER VI HELT SIKRE PÅ AT VI IKKE PÅ NOEN MÅTE KAN FORVEKSLES MED TROENDE I BIBELEN SOM NEVNES FØR EFESER BREVET BLE SKREVET. VI HAR EN SÆREGEN SEPARAT FRELSE HOS KRISTUS SOM DE TROENDE I APOSTELGJERNINGENE IKKE HADDE.
Vi kan heller ikke gå den andre veien, og for eksempel ‘lese inn’ Markus 16 i dette nye menneske, menigheten i den frie nåden – og tenke at vi skal ha tegn, under, mirakler, utdrivelse av demoner, osv. Dette har ikke noe med det nye menneske å gjøre. I Efeserne/Kolosserne finner vi ikke mirakler lovt den troende. Det er himmelen der oppe som er vårt ‘mirakel’, intet mindre!
Nedenfor har jeg lagt inn Efeser brevets kapitler 1 og 2. Proppfullt av himmelske velsignelser, himmelske løfter, ja så ytterst fabelaktig at vi må klype oss i armen og si ‘er det virkelig, eller drømmer jeg?’ Jeg kan bare fastslå: Nei, du drømmer ikke. Dette er hundre prosent virkelig…selv om det overgår alt vi kan tenke oss.
SJEKK UT EFESERNE 1 OG 2 – OG ALL VELSIGNELSE
GITT OSS AV HERREN I TROEN!
Vær oppmerksom på at Efeserne og Kolosserne er fra Paulus’
side gitt ut som sirkulær-brev! De ble sendt rundt i alle menighetene
og lest opp av hans medarbeidere. Dermed vet vi at brevene gjelder alle troende
kristne i hele verden med den mangfoldige befolkning og til ubestemt
tid, inntil Gud avslutter menighetens husholdning på jord og tar oss hjem.
Efeserne 1
«1-Paulus, ved Guds vilje Jesu Kristi apostel - til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus. 2 -Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
3 -Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.
4 -For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet 5 -har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd, 6 -til pris for sin nådes herlighet, som han ga oss i Den Elskede. 7 -I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom. 8 -Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand, 9 -da han kunngjorde oss sin viljes mysterium (hemmelighet), etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv, 10 -om et frelseshushold i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden. 11 -I ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som setter alt i verk etter sin viljes råd, 12 -for at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som forut hadde håpet på Kristus. 13 -I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, 14 -han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet.
15 -Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige,
16 -holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg minnes dere i bønnene mine. 17 -Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, 18 -og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, 19 -og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. 20 -Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 -over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 -Alt la han under hans føtter, og ga ham som hode over alle ting til menigheten, 23 -som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle».
Efeserne 2
«1 -Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. 2 -I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. 3 -Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre. 4 -Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, 5 -gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. 6 -Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, 7 -for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. 8 -For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. 9 -Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. 10 -For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
11 -Husk derfor at dere før var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, de som med hånd er omskåret på kjødet.
12 -Husk at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. 13 -Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. 14 -For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød 15 -avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, 16 -og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet. 17 -Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. 18 -For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. 19 -Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, 20 -bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. 21 -I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. 22 -I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden»
Det er helt soleklart at vi ikke kan blande dette – verken Efeserne kapittel 1 og 2, eller resten av brevet, ei heller Kolosser brevet, med den øvrige Bibel kanon!
Dette er en eksklusiv fri nådefrelse gitt oss gjennom Guds apostel for oss hedninger, Paulus, og faktisk er det gitt som en ren gave. Noe vi ikke kan tjene oss opp til på noen måte. Dette er helt ufattelig stort!
Vi – Kristi legeme på jord, også kalt «Ett nytt Menneske» - kan ikke blandes sammen eller forveksles med andre frelsesgrupper i troen funnet i Bibelen.
Jeg avslutter med Paulus’ himmel-formaning i Kol. 3, 1-4:
«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 -La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 3 -Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 4 -Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet.»
Gracepano.com
