PAULUS SKREV:
«Ingen forskrifter i menigheten!»

PAULUS SKREV:

«Ingen forskrifter i menigheten!»

JAN LILLEBY

 ​​​​ Vi kaller gjerne den inneværende tidshusholdningen for «Den frie nådens tid».

Tar vi en liten runde innen kristenheten i​​ dag, så finner vi omtrent ikke noe annet enn nettopp en rekke forskrifter!

Lutheranerne og likeså katolikkene er kjent for deres formelle gudstjenester, og har et presteskap kledd i flotte lange kjortler og kapper, og man observerer deres gudstjeneste liturgi, der spedbarn blir døpt ved stenking av vann i deres små panner i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. I andre gudstjenester hører man presten lede an forsamlingen i​​ syndsbekjennelse,​​ eller i Fader Vår, for ikke å glemme: Det avholdes såkalt Nattverd (Jesu avskjeds måltid før korsfestelsen) med disse oblatene sammen med vinen. Siden man har et hierarki innen presteskapet, så får det denne praksisen til å virke som om presten er plassert som en formidler – og står imellom Gud og menigheten. Gud​​ lytter altså til prestens forbønn på vegne av menigheten. Vel, det ser ​​ iallfall slik ut. Og i disse klassiske eldre kirkebygningene finner man et såkalt alter plassert helt​​ foran, og nær talerstolen, og som presten vender seg mot når han ber.

I andre trossamfunn (kristne mest) så har også disse en del forskrifter som de forsøker å overholde, idet de tenker at disse er påbudt av Gud og hentet fra Bibelen. Slikt som voksendåp med full ned dykking i vannbaseng – og baptist bevegelsene har slike forskrifter. De​​ kjennetegnes på en måte av at de bruker full ned dykking og ikke spedbarns dåp.

Og i pinsekretser (Pinsebevegelsen) verden over, finner vi at det benyttes mye håndspåleggelse i forbønn for syke kristne, eller for at de skal bli ‘døpt i Den Hellige Ånd’ og​​ eventuelt få den såkalte tungetalen mv. De også, utfører vanndåp av sine medlemmer ved full neddykking i vannbaseng.

Og gjennom de passerte århundrene, så​​ har​​ de klassiske trossamfunnene verden over påvirket deres politikere til å sette inn visse​​ helligdager​​ og hellige minnedager​​ slike som Julehøytiden, påsken og pinsen. Jødiske forsamlinger (Synagogen) har deres egne tradisjonelle fest dager, hentet fra Mose loven, samt enkelte nyere feiringer.

Syvende-dags adventistene holder den såkalte Sabbaten (lørdag som​​ helligdag) og de har visse forskrifter gjeldende mat og drikke, med mange detaljer som hører med til dette.

(Jehovas Vitner: ​​ Karakteriseres som en ikke-kristen sekt, se mine to bøker om disse! )

Forskrifter, som vår apostel Paulus avvisende kalte for ​​ «…dette er bare skyggebilder av det som skulle komme…» -​​ men siden nå Kristus hadde kommet, så er dermed disse skyggebildene tatt bort og har ikke lenger noen betydning i troen. Legemet (menigheten) hører jo Kristus til, Kol. 2, 17.

Disse var forskrifter i Mose loven, og som Paulus ikke ville at vi, Kristi menighet, skulle følge lenger. De ble byttet ut med Kristi komme og ​​ korsfestet med ham. Bare at dette ble holdt skjult for jødene i aposteltiden, inntil Paulus fikk det åpenbart, slik han skrev i Ef. 2, 14-15 og Kol. 2, 14.

Kristenheten viser dermed helt åpenlyst at de IKKE følger Paulus’ evangelielære eller respekterer hans anvisninger som et Guds ord til menigheten – nemlig hans nådelære i Efeserne og Kolosserne.

MOSE LOV FJERNET FOR ALLTID

Vi skal nå ta​​ for oss nøyaktige bibelsitater fra Paulus’ lære i disse ting.

Paulus påpekte fjerningen av Mose loven fordi at i Efesus (og andre byer i Lille Asia) så var han først i tjeneste for jødene i diasporaen. Han gikk til synagogen først (se Apg. 19​​ eksempelvis). Så tusenvis av jødiske kristne var omvendt av​​ Paulus. De levde ennå under Mose lov og de hadde også hos seg Den nye Pakt til Israel som Jesus innstiftet før korsfestelsen.

Og i tiden​​ før​​ Paulus fikk åpenbaring om et fritt og nytt frelsesevangelium (se Ef. 3ff) der altså alle Mose lov-forskrifter da var blitt fjernet, så hadde de en rekke forskrifter i menighetene.

Derfor skal vi ta en liten visitt innom dette, slik at vi lettere kan følge den progress som den gang fant sted – der de først var​​ under Mose lov…men ved Paulus ble de ført inn i en troslære UTEN Mose lov:

Apg. 19:1-8 tar oss til Efesus, og Paulus’ tjeneste i tiden​​ før​​ nådeevangeliet:

«1 Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom​​ de øvre distriktene. Der fant han noen disipler,

2 og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.

3 Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp.

4 Da​​ sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus.

5 Da de hørte dette,​​ lot de seg døpe til Herren Jesu navn.

6 Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de​​ talte med tunger og profetiske ord.

7 Det var omkring tolv menn i alt.

8 Han gikk så inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder. Han førte samtaler med dem og overbeviste dem om det​​ som hører Guds rike til.»

(Norsk Bibels nett versjon)

I vers 8 finner​​ vi uttrykket ​​ -​​ om det som hører Guds rike til. ​​​​ Dette var det​​ jordiske​​ lovte Kongeriket i Israel, som vi kaller ‘Tusenårsriket’ og hadde intet å gjøre med oss frie nådefrelste hedninger. I den tiden tok Paulus inn en mengde proselytter, men frelse skjedde bare gjennom Israels troslære om Kongeriket.

Ikke bare døpte Paulus disse tolv disiplene i vann, men han la hender på dem og de mottok Den Hellige Ånd og talte i tunger og profeterte, mye likt det vi finner med Peter og Johannes som dro til Samaria for å​​ følge opp de troende i Filips tjeneste der, Apg. 8, 14-17. Paulus fulgte forskrifter gitt for den tiden da apostlene var på oppdrag og forkynte og lærte om Kongeriket i Israel som Jesus skulle etablere ved sitt annet komme, bare Israel først hadde omvendt​​ seg og tatt vanndåpen! ​​ Sjekk ut skriftstedet:

«Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.

15 De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd.

16 For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn.

17 Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.»

I Apostelgjerningenes tid, 28 – 62 e. Kr., virket apostlene – inkludert Paulus (ute i diasporaen) - ​​ ved å tale Kongerikets evangelium til Israel, og de overholdt i hele den tiden alle disse nevnte ​​ forskriftene fra Mose lov.

Men når vi kommer til Efeserne og Kolosserne, skrevet fra fengselet i Roma omkring 63-64 e. Kr., så finner vi at Mose Lov med alle dens forskrifter var blitt AVSKAFFET!

Men Paulus ble i tiden med Apostelgjerningene gitt et lære-bud av Kristus, og det var den såkalte nattverden, forklart i 1 Kor.11, 23-26:

 «For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natten da han ble forrådt, tok et brød,

24 takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!

25 Likeså tok han også begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker av​​ det, til minne om meg!

26 For så ofte som dere eter dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.»

SITATER FRA PAULUS OM LOVENS OPPHØR

Ef. 2, 14-16, fremdeles Norsk Bibel:

 «For han er vår fred, han som gjorde de​​ to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød

15 avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,

16 og i ett legeme forlike​​ dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet».

På grunn av at Mose loven nå var opphørt og avskaffet – noe som var en åndelig atombombe da dette ble kjent – så STOPPET OGSÅ ALLE SLAGS FORSKRIFTER FRA LOVEN LIKESÅ. Alle kjente forskrifter som var overholdt innen jødedommen, inkludert dette fra Den nye Pakt, slikt som dåpen i Den Hellige Ånd, Nattverden, vanndåp, hellig-dager, Sabbat, mat regler, etc.

Kol. 2, 11-12 peker på at vanndåp var sluttet, slik som også blir påpekt i Ef. 4, 5 at det nå hadde blitt bare​​ en dåp – dåpen til Kristi død:

«I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse,

12 idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft - han som reiste Kristus opp fra de døde.»

Forsamlingene i Apostelgjerningstiden, i forventningen av Jesu annet komme for å gi dem Kongeriket, de hadde samme type dåp som vi nå har – dåpen til Kristi død; men de​​ hadde tillagt dette med dåpen i vann. Men altså hos oss, vi som lever i den frie nåden der Mose lov er avskaffet, vi skal ikke ta vanndåp. Vanndåp var bare for jødene og proselytter i tiden med apostlene som tilbød Israel Kongeriket ved Jesu annet komme.

Kol. 2, 13-14 bekrefter det Paulus skrev i Ef. 2, 14-16 – dette med kastingen av Mose loven:

 «Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser.

14 Han​​ utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud,​​ det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.»

Her lar Paulus oss vite at avskaffelsen av Mose loven egentlig skjedde over tretti år tilbake i tid, i år 28 da Jesus ble korsfestet. Men dette inngrepet fra Gud var​​ hemmeligholdt i hele tiden med apostlene, inntil Gud åpenbarte det for Paulus i år 63-64 da han skrev Efeserbrevet og Kolosserbrevet. Kristus drepte Loven på korset da han tok den med seg, og gjennom denne handling la han grunnlaget for at en ny frelsesforsamling kunne bli til: Menigheten, kalt for ‘Ett nytt Menneske’. Alle forskrifter forsvant idet Mose loven ble avskaffet slik.

Det skal ikke bli overholdt noen av disse forskriftene mere. Alt er fjernet av Kristus. Han​​ UTSLETTET (!) skyldbrevet (Mose lov)….det er altså ikke lenger til. Det eksisterer ikke lenger som noe dokument som kan hevdes lovlig og rettelig overfor noen troende.

Paulus, likesom for å forsikre seg om at disse​​ nye åpenbaringene​​ ville ta feste i de troende i hans samtid, disse i Kolossæ, så skrev han, Kol. 2, 16-19:

« La derfor ingen dømme dere for​​ mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!

17 Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til.

18 La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn,

19 og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd.»

Nesten hele kristenheten er full av opposisjon til Paulus sin likefremme nådelære og tilrettevisninger som vi har i Efeserne og Kolosserne. De vil simpelthen IKKE la seg underlegge og føye seg under hans apostoliske rette lære. De har i stedet kommet opp med enn mengde​​ menneske-skapte bud​​ og forskrifter som ikke har noe forsvar i Bibelen. Og dermed gikk det i grøfta med dem. En rekke unødvendige trosretninger og sekter og kulter ble til under​​ tiden, og vitner heller om at forvirring hersker, i stedet for den ro og orden som Gud mente skulle være rådende ut fra Paulus sin klare nådelære.

Sitatene fra Kol. 2, 16-19 dreper skånselsløst alle de falske forskriftene som fremholdes hos baptistene, adventistene, pinsevennene, lutheranerne, katolikkene, ja alle som kunne nevnes både smått og stort. De har alle unnlatt å føye seg under Paulus sin rette evangelie-lære, han som Gud utvalgte til å være vår, - hedningenes, apostel.

Det framkaller visse​​ ‘vibrasjoner’ i det vi husker de beryktede fariseerne i Jesu tid, som han refset offentlig og irettesatte kraftig i sin tjeneste i Israel (Matt. 23ff). De hadde jo faktisk tilføyd omtrent 600 nye (og dermed falske) bud og forskrifter til Mose loven, og la​​ byrder på folk som de knapt orket å bære. De var karakterisert som​​ penge-elskere og de var æresyke​​ og søkte folks beundring og respekt. De ønsket å være herrer, og ikke tjenere.

Gracepano.com