PAULUS ER NORMSETTER
I KRISTENHETEN
OG IKKE DE MANGE TROSSAMFUNNENE!
DEL I
PAULUS ER NORMSETTER
I KRISTENHETEN, OG IKKE DE MANGE TROSSAMFUNNENE!
JAN LILLEBY
(Artikkelen er på 18 sider i printer format)
Rett på sak, alle de såkalte kristne trossamfunnene i Norge og i verden for øvrig, viser seg å ha ringeaktet selve normsetteren som Gud sendte oss, apostelen Paulus. HEDNINGENES apostel. Bilde: Et utvalg av de klassiske samt nyere sektstiftere.
Dette emne har jeg allerede vært innom mye ved de mange artiklene jeg har skrevet om Paulus som vår apostel.
Har du lest noen av disse, så vet du allerede at det er ikke de tolv, med Peter i spissen, som ble sendt til oss hedninger. Nei, de ble sendt eksklusivt bare til Israel – og innen Israels grenser den gangen i årene 28-62 e. Kr.
De talte kun det nasjonale evangeliet til Israel, om det profeterte og lovte kongeriket som skulle bli etablert ved Jesu snare gjenkomst.
Peters annen preken i Apg. 3 forteller alt om dette budskapet. Og Peters lære den gangen hadde bare å gjøre med Israels vé og vel. Menigheten slik vi kjenner den, var skjult for alle i den tiden som beskrives i Apostelgjerningene! Den ble ikke til før Paulus hadde fått åpenbart det han kalte ‘Hemmeligheten’ – se Ef. 3:1-9 mv.
Men Paulus ble først – i tiden med Apostelgjerningene - sendt ut til …. «å bære mitt (Jesus) navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn», Apg. 9, 15. Med andre ord, han skulle sendes ut i keiserriket UTENFOR Israel, til jøder og proselytter (hedninger), ja og til konger. Apostelgjerningene vitner tydelig om dette i mange detaljer.
Men i Apg. 28, 25-28 ser vi Israels åndelige frafall, idet lederne i Roma, det såkalte jødiske Sanhedrin sa nei til Paulus’ forkynnelse av Jesus som Messias. Dette ble den endelige skjebne for Israel, og de ble derfra helt forkastet av Gud som hans nasjon. Det var slutt. Paulus sa da til rådet …… «Så skal dere da vite at denne Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de skal høre». Apg. 28, 28.
Apostelen hadde først sitert fra Jes. 6 og refsingen som sa at disse jødene var åndelig døve, blinde og uforstående! Samme refselse som Jesus kastet imot fariseerne og saddukeerne i sin tid.
I denne artikkelen skal jeg gå kort igjennom og påvise at de forskjellige trossamfunnene opponerer imot Paulus’ nådeevangelium. Et evangelium som kommer til uttrykk BARE i Efeserne og Kolosserne.
Vår frelseslære finnes ikke i noen andre skriv i Det nye Testamente.
Når et trossamfunn utmerker seg ved dets ulydighet mot Paulus’ evangelielære i Efeserne og Kolosserne, så har dette ikke rett til å bli regnet som ‘kristent’ i det hele tatt. De er villfarne i troslæren, og må se til å underkaste seg PAULUS sin troslære for å si det rett ut.
Følgende trossamfunn vil jeg omtale, sett opp imot Paulus sin lære i Efeserne og Kolosserne. Jeg har gjort et utvalg for å illustrere dette, og går ikke konsekvent igjennom noen full utredning om alle trossamfunn. Det ville føre for langt, og kreve en tykk bok for å få plass:
Den katolske Kirke
Den norske Kirke
Baptistene
Metodistene
Pinsebevegelsen
De frie evangeliske Forsamlinger
Div. samfunn slike som Misjonssambandet,
Misjonsforbundet, Indremisjon (Normisjon),
Pinse karismatiske forsamlinger,
ofte regnet som ‘trosbevegelsen’
og liknende sær-bevegelser
Adventistene
DEN KATOLSKE KIRKE
Da Keiser Konstantin den Store i år 313 e. Kr. gjorde den daværende kristendommen til en statsreligion, så bandt han den kristne bevegelsen på den måten at staten hadde kontroll med hva som ble forkynt, hvor og når, og på hvilken måte den kristne troen skulle ‘se ut’ overfor folket. Det var Konstantin som lot bygge Peterskirken i Roma….som står den dag i dag, riktig nok med noe påbygg etc.
Det er sagt og skrevet tonnevis av litteratur om dette, som vi vet.
Wikipedia, i et klipp jeg har gjort, sier dette: (det er på nynorsk) -
«Konstantin tilskreiv mange av sigrane sine hjelp frå den kristne guden. Som vest- og seinare einekeisar gjekk han inn for å stoppa forfølginga av kristne og seinare å fremja kristendommen i riket. I 313 møtte han Licinius i Mediolanum (Milano) og blei einig med han om å tolerera kristne og gje tilbake konfiskert eigedom, ein avtale kjend som Ediktet frå Milano. Han gav privilegium og gåver til kyrkja, som Laterankyrkja og Lateranpalasset, og stod bak mange kyrkjebygg, men blei ikkje døypt før ved slutten av livet sitt.
I 325 innkalte Konstantin biskopane i alle provinsane til konsilet i Nikea, den første økumeniske samlinga i den kristne kyrkja. Her feira han tjueårsjubileet sitt som keisar, noko han også markerte i Roma i 326. Her fornærma han romarane gjennom a nekta han å ta del i heidenske opptog. Dette var siste gongen byen blei vitja av Konstantin, som i staden konsentrerte seg om Konstaninopel og Jerusalem.
Også i 326 stilte Konstantin sonen sin med Minervina, Crispus, for retten, og han blei dømd til døden og avretta. Seinare fekk han også kona Fausta drepen, og gav ordre om utslettinga av minnet om dei tidlegare favorittane sine. Det er uklart kva grunnar han hadde til dette, men ei utbreidd seinare forklaring er at Fausta skal ha kome med ei skulding om tilnærmingar frå Crispus som seinare viste seg vera falsk.
På 330-talet sigra Konstantin over gotarar og gjenerobra den tidlegare provinsen Dakia. Han førebudde eit slags krosstog mot Persarriket då han blei sjuk i 337. Han drog for å ta kurbad i Helenopolis (Altinova) og gjennomgjekk katekumenat som førebuing til å ta imot den kristne dåpen. Konstantin vende så tilbake mot Konstaninopel, men nådde berre Nikomedia før enden nærma seg. Han blei døypt av biskopen i byen, Eusebios, og døydde kort tid seinare. Han blei gravlagd i Apostelkyrkja i Konstaninopel, som han sjølv hadde bygd.»
Ja, keiserens historie vitner om at han neppe kan ha hatt så mye kunnskap om Paulus’ nådeevangelium. Han henrettet både sin sønn og kone, leser vi. Han tok vanndåpen leste vi, som voksen mann. Selv om kirken i vår tid praktiserer barnedåp.
Den katolske kirken har en bloddryppende og uhyggelig forhistorie: Forfølgelse med tortur og drap av ikke-troende, og av troende som opponerte mot kirken. Den spanske inkvisisjonen lar seg ikke feie under teppet….med utallige myrderier av uskyldige.
Og deres lære i gudstjenestene baserer seg på, ikke Jesus som frelser, men på Jesus og Maria sammen….da sistnevnte regnes å tilhøre guddommen, til hvem man skal framsi bønner. De driver regelrett helgendyrkelse, noe som er helt ubibelsk og fremmed for alt som har med evangeliet og gjøre. Det blir praktisert en rekke andre forskrifter som vil ta for mye plass her til å gjennomgå. Den katolske kirkes grasrot-troende kan muligens bli frelst ved troen (i og med at de har Jesus med og anerkjenner hans korsdød for å ha sonet synden), men dette er aldeles ikke garantert i og med denne falske helgendyrkelse nevnt. Dette er både ikke-kristent og ubibelsk. Det er en kjent sak at Paven regnes som en mellommann mellom Gud og mennesker, og han har arvet Peters plass som leder for apostelkirken. Ja, nok om det. Men vi finner intet i Paulus sine to menighetsbrev som gir rom for den forkynnelse og praksis som dette religiøse systemet fører.
Det var denne type ‘kristentro’ som de tre kristnings-kongene våre tok med seg til Norge i sin tid, og tvang folk bort fra Tor og Odin avguderiet ved sverdets hjelp. Disse var Håkon Adalsteinsfostre (935-960), Olav Tryggvason (995-1000) og Olav Haraldsson (1015-1028) – og den sistnevnte var han som gjorde kristendommen til vår offisielle religion.
Ser vi likheten i måten man ‘brukte’ kristendommen på…? Med våpen i hånd og et slags overherredømme. Ikke akkurat noen positiv framgangsmåte.
Paulus hadde blitt rasende og oppgitt dersom han hadde vært vitne til den slags misbruk av Kristi navn.
DEN NORSKE KIRKE
På engelsk er det et uttrykk som jeg mener passer inn her, «Like father, like son» - Den norske Kirke er basert i alt vesentlig på den protestantiske kristendommen som kom med reformatoren Martin Luther, assistert av Filip Melanchthon.
Jovisst ble man kvitt avlats-åket fra pave Leo X som Luther kjempet imot. Og likeså fikk Luther igjennom en korrigert trosforståelse, dette at man blir rettferdiggjort av troen og ikke av gjerninger. Helt bra dette. Og for ikke å glemme, at han fikk oversatt Bibelen til tysk. Den var jo kjent bare på (Vulgate) latinsk.
Men…der stopper det opp i forhold til å ha Paulus som lærefar, han som ble hedningenes apostel.
Kirken har ingen Pave og så vidt jeg vet, ingen helgen-dyrkelse, og derfor heller ikke noen ‘Hellige Jomfru Maria’ de tilber. Men man har arvet barnedåpen fra katolikkene. Felles for katolikkene og Den norske Kirke (og flere andre klassiske kirke-samfunn) er at de ble dratt inn ‘Preste embetet’ – ut ifra det jødiske forbildet man finner ved Templet i Jerusalem. De bruker ‘Preste kapper’ og side klær som skal indikere at de er i en opphøyet stilling – en mellommann mellom Gud og menigheten. Noe slikt finnes ikke i noen av apostlenes lærebrev, og selvfølgelig heller ikke hos Paulus. Det er falsklære å hevde at Gud har mellommenn i kirken/menigheten. Liturgien er også veldig mye den samme: Presten vender seg mot alter-ikonet når det bes, med ryggen til menigheten – som om han taler med Gud på menighetens vegne.
Det er én mellommann, og det er Jesus Kristus. Sier Bibelen.
Begge disse eldre kirkesamfunnene hevder også i sin lære at dekalogen gjelder i kristen forkynnelse (ti-buds loven etter Moses). Noe som er en direkte motsigelse av apostelen Paulus. Han erklærte på Kristi vegne at Mose lov og forskrifter ble avskaffet da han døde på korset! (Ef. 2, 14-15; Kol. 2, 13-17). Paulus legger dette fram slik at vi skal forstå at det var avskaffelsen av Mose lov som gjorde at menigheten – kalt ‘ett nytt menneske’ – ble til. Så dermed er dette blitt selve erke-argumentet i Det nye Testamente. Menigheten kunne altså ikke ha blitt til dersom Mose lov var gyldig samtidig!
Det er en ren skandale at kirken vedholder slik ubibelsk forkynnelse/praksis. En skulle tro at de tidlige kirke-stifterne ikke i det hele tatt forstod Bibelen….??
Begge disse gamle og store kirkesamfunnene har stått bak oppfinnelsen av såkalte ‘helligdager’ – og skapte en kvasi-påske, og pinse, samt en merkelig helligholdelse av Jesu fødselsdag og mye annet. Intet av slike påfunn er gitt oss av Gud, men er helt og holdent menneskets fantasifulle oppfinnelse av ‘lov og bud’. (Min bruk av ordet kvasi: Det betyr uekte). Når ikke Gud, Jesu Kristi Far har befalt oss å overholde noen bestemte bud og forskrifter i troen, da er dette en helt uekte ting – når man allikevel kommer med helligdager og andre ting. Gud har ikke talt direkte til noen autorisert apostel her på jord, etter at Johannes og Paulus og de øvrige døde i det første århundre. Ingen har noe Gudgitt mandat til å tale noe som helst på hans vegne. Som troende kan vi bare stille opp med å frivillig forkynne og lære fram det Guds sier, slik Paulus la dette frem i Efeserne og Kolosserne. Vi hevder det skrevne ord gitt oss gjennom Paulus, hedningenes apostel (Ef. 3, 3).
Paulus formante IMOT helligdager, Kol. 2, 16-17:
« La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!
17 Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til.»
Men slapp av, jeg skal ikke prøve å få annullert de tilvante fridagene vi finner i kalenderen. Alle arbeidende mennesker, troende eller ikke, setter pris på å få langhelger slik som jul, påske og pinse. Men la oss bare innrømme at Gud ikke har forordnet dette med å befale kirken å fastsette slike dager i kalenderen. Det er skapt av mennesket.
Med tanke på barnedåp i de to nevnte kirkesamfunnene, så er heller ikke dette noe som angår Gud. Slik vanndåp finnes ikke overhodet i Bibelen. Der vanndåp nevnes, er det kun troende voksne mennesker som det gjaldt. I vår tid, etter at Paulus kom med sin menighetslære i Efeserne og Kolosserne, finnes det bare én dåp, og det er den såkalte ‘dåpen til Kristi død’ – og som han liknet med å bli omskåret – men ikke ved menneske hender, men direkte av Gud , Kol. 2, 9-12:
«9 For i ham bor hele guddommens fylde legemlig.
10 Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet.
11 I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse,
12 idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft - han som reiste Kristus opp fra de døde.»
I Ef. 4, 5 erklærer Paulus at det finnes bare én dåp. Det er denne dåp han skrev om i ovennevnte bibelsitat, en dåp utført av Gud idet han regner oss inn i den «dåp til Kristi død» som fant sted på korset. Det er altså ikke vanndåp, men en åndelig dåp som Gud alene utfører; en tilregnet dåp av bare nåde. Jesus sa om sin kommende korsdød: En dåp har jeg å døpes med, ååå.. hvor jeg ønsker at den var over.
Hva gjelder vanndåp i forhold til kirkesamfunnene i dag, så har alle samfunn helt feil, uansett om det er barnedåp eller voksendåp. Det skal ikke (sett fra Guds side) utføres noen påkrevet vanndåp i menigheten. Dette hørte bare det messianske troende Israel til i tiden med Apostelgjerningene. De hadde TO typer dåp, den ene var lik den vi skal ha – dåpen til Kristi død – mens den andre var dåp i vann. Dette var en opprinnelig renselses-seremoni som begynte med at Moses lot Aaron dykke seg ned i et vannbad før han kunne gå inn i Tabernakelet i ørkenen og stå for Guds åsyn som prest for hebreerne. Du finner dette i 3. Mos. 8, 6 mv. Også Aarons sønner måtte gjennom renselsesritualet, for dette var en dåp som gikk forut for offertjenesten. Les det selv!
Israels folk ble bedt av Johannes om å ta dåpen i vann (i Jordan) – for han visste at Guds Sønn Jesus skulle være selve offeret…om ikke lenge. Israel ble således henvist til samme gudstjeneste system som ble introdusert i ørkenen da Moses døpte Aaron før offertjenesten.
Nå er Jesus ofret, én gang for alle, og det skal således ikke foregå noen vann-renselses seremoni. Men da apostlene gikk ut med evangeliet fra år 28 til 62, var det skjult for Israel at Mose lov var avskaffet på korset. Dermed ble det holdt vanndåp for de troende. Men da Paulus fikk åpenbaringen om hemmeligheten, at loven ble utslettet på korset, så falt alle disse ting bort. Ef. 2, 14-15; Kol. 2, 13-17. Alle de jødiske forskrifter falt bort inkludert alt som heter helligdager og andre forskrifter, blant annet matreglene. Til og med sabbaten ble ugyldiggjort! Dette var bare forbilledlige skygger av det som skulle komme, sier Paulus i Kolosserne 2.
La meg sitere det fra Norsk Bibel, så er vi sikre:
14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.
15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.
16 La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!
17 Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til.
Hvordan klarte Den norske Kirkes ‘stiftere’ å overse og overregulere Paulus sitt tydelige læreskriv som de den gang gjorde?
Det er skandaløst.
BAPTISTENE OG METODISTENE
De er ikke helt like i sin troslære, men ganske nære på. For det første, de er regnet blant frikirkelige samfunn som vi gjerne sier. De er altså ikke tilknyttet staten som sådan. (Dette stats-leddet er dessuten også opphørt hva gjelder Den norske Kirke, bare så jeg har fått det fram.)
Metodistene var basert på arbeidet til brødrene John og Charles Wesley i England i sin tid. De var kjent opprinnelig for å ha fremmet en ubibelsk idé om at en kristen må leve et såkalt ‘Sinless Perfection’ liv. Man måtte la være med all synd for å forbli frelst innfor Gud. Dette har senere blitt moderert og har ikke lenger noen fremtredende rolle i forkynnelsen. Kirken anerkjenner at intet menneske makter og bokstavelig talt leve syndfritt. Vi kan bare frelses av nåde. Ved at man tror Jesus Kristus. Men metodistene praktiserer barnedåp på lik linje med Den norske Kirke og katolikkene.
Baptistene legger – som navnet tilsier – vekt på vanndåpen. Og dette har jeg alt skrevet om ovenfor. De er moderate i sin troslære, og så vidt vites så fremmer de ingen ekstreme lærebegrep i troen. De holder seg til nådefrelsen slik metodistene gjør. Men begge disse samfunn har lære-mangler i forhold til Paulus’ menighets brever. De manglene medfører ikke at de skulle eventuelt tape frelsen. De er fullt ut kristne samfunn. Det var vel John Smyth som startet opp forkynnelse av at vanndåp var essensielt for å bli frelst (1554-1612). Han var samtidig med Luther. Smyth holdt på at det var dåp av voksne troende som var det bibelske. I USA er baptistene ganske så store og utbredt i kristenheten, selv om bevegelsen begynte i England. Smyth hevdet at det var ikke erkebiskopen som var Church of Englands hode, det var Kristus. Så baptistene ble ikke ønsket velkommen i kirken! Men det er hevet over enhver tvil at det er Kristus som er menighetens hode, slik Paulus legger dette fram i sine brev. Smyth hadde helt rett i dette. Men vanndåpen hadde han fått feil.
Mange kjenner til at stifteren av den såkalte ‘pinsebevegelsen’ i Norge, T. B. Barratt, var opprinnelig metodist. Han kom til Norge med sine foreldre da faren tok en lederstilling ved gruven på Varaldsøy i Hardanger. Han kom fra Albaston i Cornwall, England. Jeg kommer straks tilbake til ham.
PINSEBEVEGELSEN
Ja, nå strammer det seg til endel.
Med denne bevegelsen (begynte i 1906) ble det trukket inn sensasjonalisme i forkynnelsen av det kristne evangelium. Bilde: Charles Fox Parham.
Så godt som alle historikere og særlig de som har bibelhistorikk som fag, tilskriver pinsebevegelsens opphav å være det som skjedde under de såkalte vekkelsesmøtene i Los Angeles i 1906-1913. Møtene fant sted i et lokale som lå i Azusa Street…derav ble det kalt ‘Azusa Street vekkelsen’. Bevegelsen har mange avhoppere, i moderne tid og jeg er én av dem. (Jeg sluttet i Elihu Menigheten, Tønsberg, 2004 da jeg fikk se i Bibelen at vi har Paulus som lærefar i troen). Elihu var i allfall en av de mange menighetene som sverget til Ulf Ekman/Åge Åleskjær og trosbevegelsen i Skandinavia. Og var derfor en avlegger fra pinsebevegelsen, som var de første til å hevde at mirakler og tunger var blitt gjenvekket.
Særpreget deres var at nå var endelig en NY PINSE á la Apg. 2 og helligåndens komme over apostlene – med tungetale og undere kommet!
Slagordet deres var ‘Pentecost Has Come’ – og man la dette ut i forkynnelsen som at Gud hadde sendt en ny og gjenopplivet (revived) pinsedag og at dermed var tungetalen og helbredelses undere tilbake. Etter over 1800 års fravær. Slik som fortalt i Apg. 2 da Peter og de troende jødene var samlet på Den øvre Sal. Bilde: Lokalet i Azusa Street.
Det var Charles Fox Parham og William Seymour som stod for forkynnelsen, og flere andre ble involvert etter hvert. Sistnevnte var en handikappet afrikansk amerikaner. Han var halvt blind.
Dette nye åndsværet i Azusa Street tok T. B. Barratt inn over seg, idet han var innom noen vekkelsesmøter i New York i 1906, før han reiste tilbake til Christiania etter sin innsamlings turné i USA. Han prøvde å samle penger til å bygge den såkalte ‘Haakons Borgen’ i byen. Barratt var jo en forkjemper for avholdsbevegelsen mens han var pastor i metodist kirken. Han kom til byen og satte straks i gang med å vitne om at han hadde begynt å tale i ‘tunger’ – som han fikk i møtene i New York. Og så maktet han da å samle diverse troende og startet en ny menighet der dette med tunger og helbredelse ved bønn var hoved innslaget. Barratt ble betraktet som leder for bevegelsen i Norge, men også som leder og stifter for denne bevegelsen i Europa. Så det vokste seg stort etter hvert.
Dette med at Gud sendte eventuelt en NY pinse, lik den som beskrives i Apg. 2 – med tunger og undere…finner selvsagt ingen gjenklang i Paulus sine to menighets skriv.
Han skriver derimot..slik jeg alt har sitert ovenfor…at Mose Lov ble AVSKAFFET da Kristus dannet menigheten, ‘Ett nytt menneske’ som vi leser i Ef. 2, 14-16. Sitat fra Norsk Bibel:
«For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød
15 avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,
16 og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet.» (Min understrekning)
Pinsefeiringen i jødedommen var foreskrevet i Mose lov som én av mange forskrifter som gjaldt helligdager. Påskefeiring, pinsefeiring, trompetenes feiring (Tishri), løvhytte festen, og de helårlige sabbatene hver lørdag. Pinsen var aldri menighetens fødselsdag, slik pinsevenner pleier å uttale seg, nei, det var bare én av de mosaiske forskriftene gitt til Israel i loven. Det var faktisk forbudt for hedninger å befinne seg på tempel-området i Jerusalem. Mens menigheten etter Paulus’ lære, består av både jøder og hedninger på lik linje. Se Apg. 21, 17-36 og opprøret i tempel området da jødene trodde at Paulus hadde brakt med seg en hedning dit! Dette var i 58 e. Kr. og hedning-forbudet stod ved makt ennå!
Hva gjelder tungetalen, som ble pinsevennenes varemerke, så er den profetert i loven sier Paulus, 1. Kor. 14, 21-22, Norsk Bibel:
«I loven er det skrevet: Ved folk med andre tunger og fremmedes lepper vil jeg tale til dette folket, men ikke engang da skal de høre på meg, sier Herren.
22 Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro - profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende.»
I og med den klare anførselen fra Paulus om Loven, så forstår vi at dette var skrevet kun for Israel og jødedommen – for vi hedninger hadde aldri Loven. Vi var utenfor ihht. Ef. 2, 10. Tungene, og dermed også alle de tegn som nevnes i de historiske evangelier og i 1. Kor. 12-14, var kun for Israel slik at de kunne tro at Gud var den som sendte Jesus og apostlene. Markus 16 nevner jo blant annet utdrivelse av onde ånder, helbredelse ved håndspålegging, og at apostlene hadde beskyttelse mot giftige slanger og hvis de uheldigvis kom til å drikke noe giftig. Ref. Mark. 16, 17-18. Med andre ord: Slike Guddommelige gaver var aldri gitt det vi nå forstår med ‘menigheten’ – der jøde og hedning er på lik linje, men kun for jødene og Israel i aposteltiden. Tungetale og andre mirakeltegn var aldri ‘strødd fritt omkring i hele verden, til alt og alle’. Dette scenario finnes ikke i Bibelen!
Alle slike nevnte helligdager som påsken og pinsen, rammes av Paulus sin evangelielære: De er alle helt avskaffet, fordi at Mose Lov som påbød slik feiring, er AVSKAFFET.
Dermed er det umuliggjort av Gud selv, at for eksempel pinsefeiring (den femtiende dag etter påske) kan gjentas nå i moderne tid. Paulus skrev læren om Mose lovens slutt i år 63 e. Kr. fra fengselet i Roma. Det er snart 2000 år siden. Og så påstås det fra ivrige men ulærte omreisende amerikanske evangelister at Gud har gjenopplivet dette? Pinsen er jo død, og borte for alltid. Da er det absurd å hevde at Gud sendte en ‘ny pinse’ til møtene i Azusa Street i 1906. Men som vi selv kan lese oss til i Apostelgjerningene, så hadde Israel og de tolv apostler, samt Paulus, fortsatt Mose lov som grunnlag i læren, tillagt Den nye Pakt i Jesu blod. Det var hemmeligholdt for dem i denne tiden at Mose lov ble utslettet på korset. Paulus fikk dette åpenbart først i år 63.
Beklager kjære pinsevenner, men Barratt var nok lettlurt og overoptimistisk da han ble dratt med i en slik lære-løgn den gang. Det er veldig trist å erkjenne, men allikevel sant. Barratt var i god tro, altså, og trodde for alvor at Gud hadde repetert den bibelske pinsen beskrevet i Apg. 2 med tunger og tegn. Ja, slik går det når man ikke har lært å inndele Bibelen på rett måte.
Samtidig med Barratt og hans ferske nye menighet, så oppstod det en liten uenighet mellom ham og hans nære kollega, Erik Andersen Nordkvelle. Slik at sistnevnte da startet sin egen menighet på grunn av dette. Den (De) ble senere kalt for De Frie Evangeliske Forsamlinger da det ble startet menigheter med Nordkvelles bibelsyn. Disse to gruppene kan karakteriseres som ‘pinse-forsamlinger’.
Nå var det ikke lenger nok å ta vanndåpen, men man skulle også søke å bli ‘Døpt i Den Hellige Ånd’ – med tanke på pinsedags hendelsene i Apg. 2 og tunger mv. Man regnet ikke en kristen som ordentlig frelst dersom han ikke også var døpt i Helligånden. Dette har nok moderert seg med årene etter det jeg forstår.
Men det stoppet ikke med Barratt, Nordkvelle og Azusa Street. Det ballet på seg en rekke nye utskeielser i falsklære ettersom tiden gikk.
TROSBEVEGELSEN OG LIKNENDE BEVEGELSER
Jeg har hoppet over Misjonssambandet, Misjonsforbundet og Indremisjon (nå Normisjon) – idet disse klassiske bevegelser jo var dannet i skyggen av den lutherske kirken/statskirken. Hovedgrunnen var at de mente det var ubibelsk å ha staten som overhode/bestemmende makt for den kristne forsamling. Læremessig forble disse frikirkene nokså tett opptil statskirkens troslære, med noen få justeringer. Derfor hopper jeg over en omstendig omtale av disse.
I stedet er det betimelig å ta fram den ekstreme og moderne versjonen av pinsekarismatikken, i Norge kalt ‘Trosbevegelsen’.
Det som gjør at de fortjener en ekstra minus-markering i karakterboka, er at de innførte (under innflytelse av Kenneth Hagin Sr. og Rhema Bible Church, USA) den såkalte ‘herlighets teologien’. Eller på amerikansk, ‘Prosperity Gospel’. Framgangsteologi: Den kristne var en person som kunne kreve av Gud å få bli velsignet med rikdom og velstand i nokså store porsjoner, dersom han bare først hadde gitt sine penger til virksomheten (til TV-Healeren eller Pastoren). Dersom man ga inn slik, ville Gud velsigne dem tilbake slik at de fikk mer igjen enn det de hadde gitt ut. Etter hvert pådro disse hundrevis av falskforkynnere i USA og i Skandinavia seg et skjellsord, og de ble i USA kalt for ‘Prosperity pimps’ – framgangs-halliker! Jan Hanvold og hans kanal TV-Visjon Norge står for nettopp denne falsklæren og misbruk av evangeliet. Tommelen ned for slik virksomhet!
Ja, jeg er vel ganske enig i denne betegnelsen. For Guds ord har intet slikt på programmet. Se for øvrig mitt skriv om Kenneth Copeland og hans infame læreskriv om framgang og velsignelse basert på å gi til Guds sak. Det er nesten blasfemi det han lærer. Copeland regnes som arveprinsen etter Kenneth Hagin hva gjelder den såkalte Word of Faith falsklæren. Det er skremmende, ekstremt og forkastelig!
I Guds program og nådefrelse er det av Paulus gitt slik:
Ef. 1, 1-4, Norsk Bibel:
« Paulus, ved Guds vilje Jesu Kristi apostel - til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus.
2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.
4 For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.»
Vi er allerede velsignet fra første øyeblikk i troen på Kristus!
Samtidig glimrer dette med økonomisk velstands-velsignelse med sitt totale fravær.
Det er rett og slett godt gammeldags bondefangeri og løgn som slike fordervede forkynnere framfører fra talerstolen.
Se min artikkel på nettsiden, «Tradisjonen ved norsk «pinsekarismatikk» er at de har etterfulgt notoriske løgnere,
som selv først hadde etterfulgt løgnere!»
Siste større bevegelse i denne kategori med pinse-karismatikken, er New Apostolic Reformation, ofte betegnet som NAR. I Norge er det mest Oslokirken ledet av Jan Åge Torp som er førende for denne type falsklære. Se egen artikkel om NAR her på nettsiden.
Jeg vet ikke hva neste krampetrekning vil bli fremover, men noe vil det sikkert bli! Med Azusa Street vekkelsen i 1906 ble det åpnet en okkult åndelig ‘dør’ inn i mystikkens og bibelforfalskningens tvilsomme kunst.
ADVENTISTENE
Tilslutt vil jeg nevne adventistene. Det er stilt spørsmål innen kristenheten om hvorvidt denne sekten kan regnes som rent kristen eller ikke. Mange mener at den fortjener betegnelsen kult, fordi de har underlagt seg læren til deres ‘profetinne’ Ellen G. White. De setter tydeligvis hennes lovlære og endetidslære (eskatologi) foran Bibelens ord, i særdeleshet kolliderer de mye med Paulus’ evangelielære i Efeserne og Kolosserne.
De er de eneste kristne i landet (om de da ikke skulle være en kult?), som så vidt jeg vet, hviler det meste av sin troslære på at Mose Lov og forskrifter skal holdes av den troende, for at man skal bli frelst.
Som de fleste forstår, nå som jeg alt har referert til Paulus og AVSKAFFING av Mose lov i Ef. 2, 14-15 og Kol. 2, 13-17, så er da adventistene de som går fremst i toget som fanebærere for at lov og bud skal overholdes.
Denne ubibelske bevegelsen har tusenvis av avhoppere verden over, nettopp på grunn av deres ekstreme bibelsyn og loviske fremferd.
De forkynner at sabbaten skal holdes, og dagen er lørdag ukentlig. De følger opp dette ved også å hevde matforskriftene som vi finner i 3. Mos. 11 og 17 – blant annet om rene og urene dyreslag, og om forbud mot blod. Svinekjøtt er forbudt og likeså andefugl. Og mye annet.
Jeg gjentar bare Paulus’ sin tydelige lære om slike bud og forskrifter,
Kol. 2, 13-17, Norsk Bibel:
« Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser.
14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.
15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.
16 La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!
17 Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til.» (Min understreking)
Jeg forstår ikke hvordan adventistene kan vri seg unna slik tydelig lære fra Paulus!
Og – surprise, surprise: De følger ikke Mose Lov når man kommer til straffedom imot slike som bryter loven. Om man ikke holdt sabbaten skulle lovbryteren dø. Og dersom han åt svinekjøtt eller and, eller annen forbudt mat var en slik å betrakte som en uren. Jeg har ikke hørt noe om at slike overtredere har blitt henrettet av adventist-kirken. Dette er et erke-typisk tegn i alle sekter som driver falsklære, de er aldri konsekvente i noe. Slike overtredere blir bare bortvist fra kirkens samfunn. Deres forkynnelse er dermed totalt useriøs og et menneskelig påfunn løsrevet fra Gud og Bibelen. De har bare selv plukket ut visse ting fra Mose lov som de mener å ville følge, men alt det andre holdes utenfor. Jacob lærte tydelig, at dersom man bryter bare ett eneste bud, så er lovbryteren skyldig i å ha brutt HELE loven (Jak. 2, 10-26). Dermed kan jeg vel også tilføye at adventistene lider av en skikkelig bibelforvirring.
Her nytter det ikke for disse å hevde at det er en viss ‘tolkings-frihet’ når man leser i Skriften. Bibelen SKAL følges og ikke bortforklares. Og det er Paulus’ to menighetsbrev, Efeserne og Kolosserne, som er lærenormen for oss i dag. Det er bare i disse man finner at Mose Lov er avskaffet – og at dette ble åpenbart for Paulus idet Gud viste ham at det hadde vært en hemmelighet i tidligere tider. Ingen andre NT-skriv har denne læren, og de er avløsende som troslære i forhold til alle andre skriv i NT. Dette er det ingen tvil om. De ble skrevet av Paulus i tidsperioden 63-67 da han var i romersk fengsel.
Vers 16 er pinlig: Dette er en erklæring om at forskriftene om mat og drikke og høytidsdager samt sabbat, IKKE skal holdes gyldig, og derfor ikke kan gjøre at de som følger Paulus’ lære kunne dømmes for overtredelser. Mose lov er utslettet og avskaffet og kastet bort. Den gjelder ikke mere. Ikke for noen. I Jesaja 2 ser vi at Kristus ved sin gjenkomst som konge i Israel, skal utstede en ny lov. Så dette er ikke Mose lov brukt som i gammel tid, bare fornyet opp. Bare sabbaten blir tatt tilbake og noen takke-offer seremonier i templet som blir reist.
Det er flere andre detaljer i adventistenes vranglære, men dette får holde hva gjelder min artikkel. Det finnes milevis av artikler og skriv på nettet om alt det adventistene innestår for, og som er en vranglære og intet har å gjøre med Paulus sitt nådeevangelium.
KONKLUSJON
Kristenheten sett over ett, etterkommer ikke Paulus sin troslære på svært mange punkter. Tendensen er heller at de IKKE følger Paulus, vår apostel, men opponerer imot ham …jeg vil si, 70-80% - og dette er urovekkende mye avvik. Man kan bare undre seg over denne mangel på respekt for Guds Ord.
Gracepano.com
