PAULUS ER NORMSETTER
I KRISTENHETEN, OG IKKE DE
MANGE TROSAMFUNNENE!
DEL II
PAULUS ER NORMSETTER
I KRISTENHETEN, OG IKKE DE MANGE TROSSAMFUNNENE!
DEL II
JAN LILLEBY
I denne DEL II skal jeg belyse dette med Nattverden, - det å «dele brødet og drikke av kalken» - da denne utbredte seremoni ennå blir praktisert i kristenheten.
Den er falt bort etter at Paulus etablerte nådeevangeliet slik vi ser i Efeserne og Kolosserne.
Men, slik det er med vanndåpen, slik er det også med nattverden: Det er ingen synd å ha disse seremoniene; men det er allikevel feil. Men Gud straffer ingen for slike feil. Ikke konkret – men det synes for meg å være en slags ‘selvpåført straff’ med slike som blåser i enhver korreksjon som måtte komme. De bare fortsetter ufortrødent i sin misforståelse i Bibelen, og påfører seg selv en rekke lidelser de kunne sluppet. Ta disse som i ren stolthet og stahet tviholder på at man kan få mirakler og helbredelser av Gud? De opplever ikke noe bønnesvar – i årtier – og tviholder fremdeles på at Gud skal gjøre mirakler for dem. Dermed har disse i sin uvitenhet i Bibelen, påført seg et ulidelig mentalt og psykisk press og stress. Og slikt stress kan i følge legevitenskapen føre en inn i diverse sykdommer og plager.
Vel, nattverd og dåp er for oss i dag av sekundær betydning, men for den messianske apostoliske forsamlingen i den tidsperiode som er beskrevet i Apostelgjerningene var dette blant de primære bud de skulle holde. Vanndåp og nattverd var viktig.
NATTVERDEN VAR FOR Å MINNES HERRENS DØD
OG AT HAN SKULLE KOMME IGJEN TIL ISRAEL
Lukas 22, 17-20, Norsk Bibel - «Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere!
18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.
19 Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg!
20 Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.»
I 1. Kor. 11, 23-26 finner vi Paulus sin lære om nattverden:
«For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natten da han ble forrådt, tok et brød,
24 takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!
25 Likeså tok han også begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker av det, til minne om meg!
26 For så ofte som dere eter dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.»
(Min understreking)
Dette viser oss at den apostoliske forsamlingen i denne tiden forventet Herren gjenkomst til Israel, for å starte det profeterte ‘Tusenårsriket’ for Israel. Det skulle komme idet hele nasjonen først hadde omvendt seg og tatt vanndåpen. Se Peters taler i Apg. 2 og 3.
Jesu komme var immanent. Den skulle skjedd i apostlenes levetid!
Men apostelhistorien viser oss at nasjonen aldri innfridde Guds krav til dem om at hele nasjonen måtte omvende seg. De fornektet Jesus helt til siste slutt, og Paulus sa da…i fordømmende ordelag, Apg. 28, 28:
«Så skal dere da vite at denne Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de skal høre.»
Dette sitatet er de siste ord Gud talte til sin nasjon, Israel, ved en profet. Paulus var gitt denne oppgaven av Kristus, Apg. 23, 11:
« Men natten etter sto Herren for ham og sa: Vær frimodig! Likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, slik er det nødvendig at du også vitner i Roma».
Paulus hadde stått i forhør hos Sanhedrin rådet i Jerusalem, men på samme måte skulle Herren nå sende Paulus til Roma for å tale til Sanhedrin der. Som en siste sjanse for Israel til å si ja til Jesus. Hvis ikke, så ville Gud ta farvel med nasjonen og overgi dem til ødeleggelse, se Apg. 3, 23. Det er dette møte med rådet vi finner i Apg. 28, 25-28. Det sluttet med at rådet var uenige seg i mellom. Dette holdt ikke for Gud. Han krevde at de alle måtte si ja til Jesus.
Og bare ti år etter, 70 e. Kr., så ble Jerusalem og landet ødelagt av romerne slik vi leser i historiebøkene. En tragedie for nasjonen.
PAULUS BRAKTE INN EN NY TIDSHUSHOLDNING
Og i Bibelens tidslinje er det at Efeserbrevet og Kolosserbrevet var de følgende skriv – som åpenbarer for oss at Paulus var dermed gitt et nytt evangelie-budskap: Den frie nåde ved tro alene og uten at Mose Lov lenger var gyldig.
Årsaken var at Israel var nå regnet som frafallen fra Gud, og dermed ikke lenger hans nasjon på jord. Det var slutt! Dermed falt også behovet bort for å opprettholde en lov og dens forskrifter, for nasjonen hadde brutt pakten, og Gud handlet ikke lenger med dem som i dagene før bruddet.
Paulus startet dermed en ny tidshusholdning, slik han selv skrev til Efeserne, kapittel 3, 1-3: - (skrevet i år 63 fra fengslet i Roma) -
«Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger -
2 så sant dere har hørt om husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere.
3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet*, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.» (Min understreking)
Når vi så leser Efeserne, og likeså Kolosserne som ble skrevet like etter, så er det en aldeles NY evangelielære vi finner.
Det viktigste var at Mose lov er nå avskaffet…av Paulus kalt for fiendskapet mellom jøde og hedning, og like viktig: Ved denne avskaffelse så dannet Kristus et helt nytt ‘frelseslegeme’ kalt for ett nytt menneske – menigheten, for hvilken Jesus er Hode.
Tidligere, før Israels tragiske fall fra Gud, så var det «jøde først, så greker», Rom. 1, 16.
Men etterpå ble det til en lik status mellom de to fordi Israel ikke lenger var opphøyd som Guds nasjon, men var nedgradert bare til å være én nasjon blant alle andre nasjoner.
ALLE FORSKRIFTENE FRA MOSE LOV VAR
OGSÅ TATT BORT, SAMMEN MED LOVEN
Kolosserbrevet 2, 13-17 legger ut for oss at bortfall av Mose lov hadde konsekvenser. Les bare denne bibelpassasjen:
«Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser.
14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.
15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.
16 La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!
17 Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til.» (Min understreking)
Dette nevnte jeg i DEL I – men det tåler å gjentas. Her endrer hele evangelie-forkynnelsen seg.
Når vi da tråler nøye igjennom både Efeserne og Kolosserne, så finner vi ikke nevnt noen lære fra Paulus, som tilsier at de forrige ordningene var ved makt.
Vi finner ikke: Jesu gjenkomst for å etablere Kongeriket i Israel. Vi finner ikke nattverden (som en konsekvens av at Jesu gjenkomst nå var lagt på is), og heller ikke vanndåp, og ikke dåp i Helligånden som på pinsedag i Apg. 2, og derfor heller ikke mirakler, helbredelser, tungetale og demonutdrivelser. Alle de jødiske festdagene var annullert, slik som påske, pinse og andre. Sabbaten var tatt bort.
Da Paulus i sine tidligere brev – skrevet før Efeserne/Kolosserne i 63, brukte han det greske ordet parusia der han skrev om Jesu gjenkomst. Det greske ordet betyr bokstavelig at Jesus skal komme ned til jorden personlig og fysisk og deretter forbli tilstede her nede.
Men i Efeserne og Kolosserne glimrer uttrykket med sitt fravær!
Derfor blir det galt om vi i vår tid skulle opprettholde nattverden, for denne seremoni er bygget på at Herren døde og HAN KOMMER IGJEN. Altså til de respektive troende som da fantes i Israel. I vår tid kan vi for menighetens del ikke si at han kommer igjen (ned til jord for å ta oss til himmelen der oppe). Jesus kommer ned i Israel for å avbryte den store trengselstiden, ref. Åp. 19-20. Jesus kommer ikke ned til menigheten.
I stedet finner vi at det er menigheten som skal løftes ut av denne verden og tas inn i det himmelske der Jesus er ved Faderens høyre hånd. Uten at Jesus for dette inngrepet må komme ned til jorden. Parusia blir ikke brukt i sitatet nedenfor. Men vi skal åpenbares med Kristus i det himmelske,- gresk phaneros. Ord nr. 5319 i Strongs leksikon for gresk, Φανερωθήσεσθε (phanerōthēsesthe)
Kol. 3, 1-4 viser dette:
«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
2 La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.
3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.
4 Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet.» (Min understreking)
De jødiske messianske kristne i aposteltiden var ikke Jesu legeme slik vi er i dag. De var Guds Israel, noe Paulus nevner i Galaterbrevet – og hadde spesielle løfter og var gitt en ny pakt i Jesu blod. Hebr. 9, 15 beviser at man måtte først ha vært under den gamle pakten (Mose lov) før man kunne få komme inn under den nye pakt! Dermed var vi hedninger utelukket. Vi kunne bare bli proselytter den gang, og lene oss inntil Israels løfter og velsignelser i troen. Vi ble som proselytter ‘podet’ inn i det gode oljetreet, skrev Paulus i Rom. 10-11.
Dette er helt falt bort på grunn av Israels tragiske fall. Ikke bare falt nasjonen, men de ble regelrett annullert og oppløst…til en ‘null-eksistens’ – les hva Moses profeterte om dem, 5. Mos. 28, 68:
«Herren skal føre deg tilbake til Egypt på skip, den veien som jeg sa deg at du aldri mer skulle få se. Der skal dere bli budt ut til dine fiender som treller og trellkvinner, men det er ingen som kjøper.»
Flavius Josefus bevitner dette i sin bok om krigen i 66-70, og nevner at alle krigsfanger fra 17 års alder ble sendt til Egypt på skip, for å tilbys som slaver for de egyptiske minene. Men markedet ble sprengt og slavene satt fri. Det var ingen som kjøpte! Unntatt var disse som ble sendt til Roma. Josefus regner opp totalt cirka 90 000 krigsfanger.
Menigheten i vår tid er ikke en erstatning for Israel som et Guds folk, nei, vi er her i mangel av Israel. De hører ikke fra Gud lenger. Men gjennom den kommende trengselstiden (Matt. 24 mv.) som Jesus profeterte om, så skal de bli dannet pånytt som en nasjon for Gud. Det vil skje i ettertid av at menigheten er tatt hjem til himmelen.
Nattverden er altså falt bort, og likeså alle andre forskrifter som Gud påla den messianske forsamlingen i aposteltiden. Nå vet du grunnen til dette.
NATTVERDEN INNEBAR STRAFF (!) DERSOM
DEN TROENDE BRUKTE STUNDEN
TIL Å SPISE SEG METT
Skulle du fremdeles være i tvil – du lite bibelkyndige troende – så kan jeg sette spiker’n i kista her. Dersom en troende under aposteltiden brukte nattverd-stunden til å spise seg mett, og ikke egentlig var der for å minnes Herren – ja da smalt det!
Paulus gjorde dette klart for dem i 1. Kor. 11, 27-34:
«Derfor, den som eter brødet eller drikker av Herrens beger på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod.
28 La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av begeret.
29 For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.
30 Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn.
31 Men dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt.
32 Men når vi blir dømt, da er det Herren som refser oss, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
33 Derfor, mine brødre, når dere kommer sammen for å holde måltid, da vent på hverandre!
34 Om noen er sulten, så får han spise hjemme, for at dere ikke skal komme sammen til dom! - Det andre vil jeg gi forskrifter om når jeg kommer.» (Min understreking)
Hvis du ikke har såpass forstand på Bibelen, Guds ord, at du skjønner at slik en forskrift IKKE har blitt gitt oss, vi som er ‘ett nytt menneske’ – Kristi legeme under det nye åpenbarte nådeevangeliet – ja da burde du virkelig se til å ruske opp i ditt privatliv…for ikke å snakke om i din manglende bibelkunnskap.
Det finnes dessverre mennesker i troen, som ynker seg dersom de må lese mer enn bare ti vers i Skriften!
Det finnes kristne der ute som ikke engang leser i Bibelen. De bare flyr rundt omkring på diverse møter, og leter etter ett eller annet som kan underholde dem, i deres latskap!
Paulus lærte ikke noe som helst til oss, menigheten, i for eksempel korinterbrevene. Alle brev han skrev i tiden med Apostelgjerningene var lære-stykker til rettledning for ‘Guds Israel’ – den troende flokk av messianske jøder og deres proselytter. De var under to pakter med Gud, slik jeg nevnte. Ikke engang de tolv apostler hadde noen forkunnskap om en kommende tid der Israel var ute, og at et nytt fritt evangelium skulle fylle tomrommet som oppstod. Dette ble ikke åpenbart før Paulus fikk det av Kristus da han satt i fengselet i Roma 63-67. (Ef. 3, 1-9 er selve nådedeklarasjonen gitt oss).
Straffen beskrevet ovenfor med sykdom og død ved misbruk av nattverden kan nok ikke håndheves i menighetens tid, dette var bare for det troende Israel. De var under loven i hele tiden med Apostelgjerningene, det er hevet over enhver tvil. Og for atter å gjenta det jeg påpekte i DEL I: Det finnes ikke noen forordning gitt oss i menighetens tid ved Paulus, som skal overholdes. Slikt som nattverd, vanndåp, åndsdåp, syndsbekjennelse, mirakler, tegn, under, demonutdrivelser, sabbater, pinsefeiring, påskefeiring, og alle slike forskrifter. Og allikevel: Kristenheten er proppfull av alle slike unyttige ting, og man driver en kvasi-virksomhet idet man innbiller folk at det er Gud som står bak slikt!
Vi finner overhodet ikke menigheten i evangeliene, Apostel-gjerningene samt de brev som ble skrevet i denne tiden. Bare Efeserne og Kolosserne har gyldig troslære for menighetens husholdning.
Menigheten må ikke blandes sammen med Israel og jødedommen, slik det har blitt innen kristenheten i århundrene.
Slikt blir det falsklære av.
Gracepano.com