FORSTÅ PAULUS RETT:
Innholdet i Efeserne og Kolosserne
gir oss mye info, særlig en pekepinn
på hva som gjelder menigheten

FORSTÅ PAULUS RETT:

Innholdet i Efeserne og Kolosserne

gir oss mye info, særlig en pekepinn

på hva som gjelder menigheten.

JAN LILLEBY

 ​​​​ Eller sagt på en annen måte: De åndelige​​ emnene og troslæren til sammen gir oss​​ rettledning​​ om hva som er viktig for oss troende, menigheten.

De ting som Paulus faktisk UTELATER, når vi sammenligner med de fire historiske evangeliene og Apostelgjerningene, og brev skrevet i samme tidsrom, gir oss​​ også en form for veiledning!

Når vi teller opp og sjekker hva han utelot å lære frem i Efeserne/Kolosserne, sammenlignet med de øvrige nytestamentlige skriv, så blir dette en veiledning for oss. Det han utelot å nevne, det er slike ting som IKKE ANGÅR MENIGHETEN. Så selve utelatelsen er et tydelig signal om at vi har for oss en helt ny troslære, med nye forutsetninger i forhold til det de tolv apostlene for Israel holdt fram.

Jeg har vært litt inne på dette i flere av mine tidligere skriv, men her tar jeg​​ en enkel gjennomgang av de ting som synes viktigst i sammenhengen.

• JESU GJENKOMST

Herrens annet komme finnes ikke lært fram eller nevnt i verken Efeserne eller Kolosserne. Dette angir tydelig at det er oss uvedkommende. Jesus kommer​​ ikke​​ til menigheten,​​ men han skal​​ komme ned fra himmelen – til Israel, for å regjere der som kongen deres. Det er i stedet menigheten​​ som kommer, opp til ham, ref.​​ Kol. 3, 1-4. «Vi skal åpenbares med Kristus i herlighet». Denne herligheten er ikke her på jord, men oppe i himmelen (gresk: Epiuranos, som betyr himmelen over himlene).

• DEN STORE TRENGSEL OG ANTIKRIST OSV.

Heller ikke lærer Paulus fram noe i denne sammenheng. Til tross for at han tydelig visste mye om disse ting, slik det framgår av tessaloniker-brevene. Han skrev​​ blant annet i den sammenheng –«Vedrørende vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling med ham».

Eller som i​​ 1. Tess. 3, 11-13,​​ Norsk Bibel,

« 11 Må han selv, vår Gud og Far, og vår Herre Jesus lede vår vei til dere!

12 Må Herren gi dere rikdom og overflod​​ av kjærlighet både til hverandre og til alle, likesom vi har til dere,

13 slik at han kan styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet for vår Guds og Fars ansikt​​ når vår Herre Jesus kommer​​ med alle sine hellige.»

Hvis vi ikke forstår at tessaloniker-brevene bare gjaldt den messianske jødiske menighet i aposteltiden, da apostlene talte til Israel om Guds Kongerike, tusenårsriket på jord, så farer vi vill i troen. Da blander vi inn Jesu komme til jord…det vil si, til menigheten, noe som ikke er sant. Det er altså vi som kommer opp til ham og ikke omvendt!

Efeserne/Kolosserne er skriv som bare gjelder menigheten av troende fra hele verden, og ikke lenger jødene eksklusivt. Nå er jøde og hedning satt likt i troen – men i tiden med Apostelgjerningene var det ‘Jøde først, så greker’ (Rom. 1, 16).

Bare i de to nevnte brevene som Paulus skrev i år 63 e. Kr. mens han var fengslet annen gang i Roma, har åpenbaring om og for menigheten. Denne åpenbaring var​​ helt fersk​​ da Paulus fikk det mens han satt fengslet​​ i år 63.

Alle andre NT-skriv inneholder lære som ble holdt fram FØR menighetens tid startet, med Paulus i Roma. Jødedommens tid​​ sluttet i Apg. 28, 25-28 grunnet deres nei til Jesus i et møte der Paulus gav dem et​​ ultimatum​​ på nasjonens vegne. Et nei i Roma var det samme som et nei fra Israel innfor Jesus Kristus. Og dermed falt nasjonen ifra Gud, og de ble ødelagt i 70 e. Kr. Av Romerhæren.

• PAULUS NEVNER IKKE VANNDÅP ELLER ÅNDSDÅP

• PAULUS NEVNER IKKE NOE OM SYNDSBEKJENNELSE

• PAULUS LÆRER INTET OM MIRAKLER​​ OG TUNGETALE

• PAULUS ERKLÆRER AT MOSE LOVEN OG DENS BUD ER HELT AVSKAFFET AV KRISTUS

Jeg vil ikke ta frem detaljer i denne artikkelen under punktene 3 – 6. Dette har jeg omtalt så mye i mange av mine tidligere artikler. Les disse gjerne.

PAULUS SIN SITUASJON, SETT PÅ KARTET, LILLE-ASIA

Ikke bare dette men de bevisste utelatelser fra Paulus sin side er verdt å merke seg, men også hans ‘plassering’ på verdenskartet.

Peter og de tolv ble kun befalt av Jesus å tale ordet om Guds Kongerike til Israel, jfr.​​ Joh. 21 og hans ord om å ta seg av ‘De fortapte får av Israels hus’. (Versene 15-17). Apostelgjerningene stadfester denne tjenesten vedrørende de tolv apostler. De dro ikke ut i verdens-misjon.

Paulus gjorde dette. Han var sendt til både jøder, hedninger​​ og konger, sier Apg. 9, 15. Hedninger står i betydningen ‘proselytter’ – ofte kalt grekere av ham.

Men fra og med Efeserbrevet og Kolosserne, finner vi ham som en som har blitt gjort til ‘Jesu Kristi fange, for dere hedningers skyld’. Ef. 3, 1. Fra da av​​ var han blitt hedningenes​​ apostel i bokstavelig betydning. Han nevner ikke jøder, ei heller konger. I denne fengselssituasjon i Roma årene 63-67/68 hadde han bare én oppgave gitt av Gud og Kristus: Spre ut det nye frie nådeevangeliet hos hedningene.

Hvor?

I Lille-Asia, og IKKE i Israel.

Tenk litt på dette.

I Kolosserne finner vi hans særlige omsorg nevnt ved navn på tettsteder/byer han instruerte de Kristus-troende: Efesus, Kolossæ, Hierapolis, Laodikea. Han skrev faktisk et brev også til Laodikea, men dette er tapt…ingen har funnet noe slikt brev. Vi sitter igjen med brevene til efeserne og kolosserne. Men disse har en tydelig troslære der en samtidig finner at Mose Lov med bud og forskrifter er AVSKAFFET, og tilintetgjort idet Kristus lot den dø på korset​​ med seg selv. Loven måtte fjernes slik at Kristus kunne deretter skape ‘Ett nytt Menneske’ – menigheten, Kristi legeme og ham selv som Hode.

Ef. 2, 14-16,​​ Norsk Bibel:

«14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte​​ dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød

15 avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,

16 og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte​​ han fiendskapet.»

Kol. 2, 13-17 bekrefter dette faktum, og legger ut også at dermed er all høytidsfeiring borte, alle matforskrifter og alt som hører med er fjernet. Sabbat feiring er likeså fjernet. Dette var bare skyggebilder av det som skulle komme med​​ Kristus, sier Paulus.

Men leser vi Apostelgjerningene finner vi at den messianske troende menighet i denne tiden (28 – 62 e. Kr.) overholdt Mose Lov og høytider etc.​​ Apg. 21, 18-20, Norsk Bibel:

 «Neste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste​​ kom dit.

19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste, det ene etter det andre.

20 Da de hørte det, priste de Gud. Så sa de til ham: Du ser, bror, at mange tusen blant jødene er kommet til troen, og​​ alle​​ er de nidkjære for loven.»

Dette var i år 58-59 i Jerusalem og menigheten der. Men da har det også vært slik i hele tiden med Apostelgjerningene. Apg. 21, 18-20 er selve lakmus-testen på denne sannhet. Så altså, Kristus holdt dette skjult for dem, fordi​​ han testet Israel. Nasjonen måtte omvende seg til ham, alle sammen, før han ville komme tilbake fra himmelen. Det var en del av den ‘hemmelighet’ som Paulus nevner i Ef. 3, 1-9.​​ 

Peter og alle de øvrige troende på den tiden var holdt helt uvitende om den hemmeligheten.

Gud sørget dermed for at Paulus introduserte og fram lærte det nye nådeevangeliet i Lille-Asia, og​​ ikke Israel. Nasjonen hadde falt ifra Gud, og Herren hadde nå vendt seg til hedningverden…ergo plasserte han sin apostel til oss hedninger midt​​ i sentrum for ​​ den daværende verden: Roma.

Der kunne heller ingen stridige og hatefulle jøder forfølge ham, slik de gjorde i Jerusalem før han ble ført av romerske vakter til Roma for å anke sin sak innfor keiser Nero.

Det finnes ingen dokumenter/beviser​​ for at det frie nådeevangelium ble forkynt i Israel!

Arketypisk for dette frie evangeliet, der Mose Lov ikke gjelder, så ble dette spredt først og fremst i det romerske verdensriket, særlig i Lille-Asia, det vi i dag kaller Tyrkia. Og ennå den dag i dag er​​ det dette evangelium vi skal holde oss til, og IKKE Kongerikets evangelium som Peter forkynte for Israel sammen med de elleve.

Har du sett Paulus-dokumentar serien der​​ David Suchet​​ (Poirot-figuren i TV-seriene om Hercules Poirot, mesterdetektiven) avslutter serien om Paulus, og sier: «Hadde ikke Paulus reist ut til oss hedninger, så ville den ferske kristne sekten i Israel dødd ut, og ingen ville ha hørt noe om Jesus Kristus.» David Suchets måte å fortelle seerne om at det er Paulus som står som bærer av det kristne evangelium slik vi kjenner det i dag. Ikke de tolv apostler. Dette er en sannhet som jeg er nødt til å si meg enig i. Bibelen selv beviser dette.

KONKLUSIVT

Da alle disse velkjente emnene som vi finner mye om i andre NT-skriv, ikke har noe som​​ helst utlegning fra Paulus sin side, er vi helt nødt til å​​ resonnere​​ at det er fordi dette IKKE angår oss i dag, vi som utgjør menigheten, eller ‘Ett nytt Menneske’ (Ef. 2, 14-15) – for​​ hvilken Jesus nevnes som Hode. Det kan bare angå oss​​ indirekte, ved at vi finner en lang rekke bibelhistoriske fakta i disse skriftene. Vi må bare ikke konvertere de fire evangelier og Apostelgjerningene til å bli troslære for menigheten. Men, dessverre, det er dette nesten hele kristenheten har gjort. Min formaning kommer​​ for sent.

Paulus kunne alt om tungetale, mirakler og helbredelser, demon utdrivelser, Den Hellige Ånds kraft, og alt slikt som fulgte ham og de øvrige apostler som tegn fra Gud. Apg. 19 vitner om at slike gaver rystet hele Efesus, en by på 200 000 innbyggere! Det var Paulus og hans følge som stod for dette den gang.

Allikevel: Ikke ett eneste ord om mirakler, under, tegn, demoner osv. finnes lært noe om i verken Efeserbrevet eller Kolosserne. Bare Ef. 6 kan ha antydning om ‘onde makter’ i himmelrommet osv.​​ – og ved tro så overvinner vi disse eventuelle onde makters angrep.

Det er fordi dette ikke gjelder menighetens tid! Slike ting gjaldt bare da apostlene talte om Kongeriket for Israel, men det opphørte da Israel falt ifra Gud i Apg. 28, 25-28, som var i år 60 e. Kr. Alle åndelige nådegaver og​​ mirakler opphørte da, og derfor finner vi ikke at menigheten – altså oss – har arvet noe av dette ned fra aposteltiden.

Ef. 3 lærer oss at Paulus ble gitt – ved åpenbaring – en NY TIDSHUSHOLDNING – han kalte det for «Husholdningen med den Guds nåde jeg har for dere» - Ef. 3, 2-3. ​​ Gud åpenbarte ham en hemmelighet, som hadde vært skjult i tidligere tider, men nå åpenbart for Paulus. Dermed fikk vi det frie nådeevangeliet. Vi frelses ved tro på Jesus, uten egne gjerninger, av bare nåde, Ef. 2, 8-9.

Den Hellige Ånd virker ikke fram mirakel-gaver i vår tid, men er gitt oss som en garantist og et innsegl til det himmelske der Kristus nå er hos Gud, og Paulus formaner derfor slik i Ef. 4, 30:

«Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som​​ dere har fått som segl​​ til forløsningens dag.»

Gracepano.com