BIBELFAKTA AVVISER IDÉEN OM EN NY
PINSE I AZUSA STREET
DEL II

BIBELFAKTA AVVISER IDÉEN​​ 

OM EN ‘NY PINSE’​​ I AZUSA STREET

DEL ​​ II

JAN LILLEBY

 ​​​​ Å​​ NEI, JEG KAN IKKE HELT STOPPE med bare den første delen.

Det finnes​​ atskillige flere lære argumenter​​ som peker i favør av Paulus, og dermed i disfavør av Pinsebevegelsen med dens feilaktige lære om tungetale, tegn, under og mirakler.

Selv om de sterkeste motargumentene til pinselæren allerede er holdt fram, så skal jeg hjelpe leseren til å se bildet i et litt bredere perspektiv.

EFESERNE 4 GIR OSS PAULUS’ KORTE

HISTORIKK OM DET SOM SKJEDDE

VED DE TOLV APOSTLER FØR HAM

Vi noterer oss at Paulus hadde følge av legen Lukas det meste av tiden i tjeneste.​​ Samtidig brukte Lukas tiden og anledningen til å holde Paulus oppdatert på det meste av det Gud og Kristus hadde utført ved sine tolv apostler, med Peter i spissen.

Vi må huske at Paulus etablerte sitt​​ åpenbarte​​ nådeevangelium, slik vi ser av Efeserne og Kolosserne skrevet i år 63 e. Kr.,​​ omtrent 16-20 år FØR de fire evangelier (Matteus, Markus, Lukas og Johannes) var​​ gitt ut som historie skriv. Matteus kom på ‘markedet’ cirka 80-85 e. Kr., Markus i 83, Lukas tidligst i 73 – senest 77, og Johannes cirka 93. Apostelgjerningene kom også ut etter at Israel var ødelagt. Alle evangeliene var opprinnelig gitt ut anonymt! Navn​​ angivelse ble satt ​​ så sent som 200 e. Kr. ihht.​​ bibelhistorikere.

Men​​ selv om Paulus altså ikke kunne ha​​ lest disse, så var han godt informert av Lukas som samlet inn opplysninger om hva de tolv apostler utførte og hva de talte til Israels nasjon. Paulus hadde fått disse opplysningene av Lukas.​​ De vandret jo ikke sammen i tjenesten som to stumme roboter! De førte naturlige og ofte dagligdagse samtaler og ytringer om ditt og datt, og kanskje mest om tjenstlige saker.

Lukas sin påtegnelse​​ om disse ting​​ er megetsigende:

Lukas 1, 1-4, Norsk Bibels nettversjon

«1 Ettersom mange alt har tatt seg fore å nedtegne historien om de ting som er blitt fullført blant oss,

2 slik de har overgitt det til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere,

3 så har også jeg nå gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av, og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng for deg, gjeveste Teofilus,

4 for at du skal lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommene er som du er blitt undervist i.»

Jeg understreket første del av vers 3, for å vise til at Lukas ikke var en amatøraktig slurvebøtte og ordgyter. Lukas hadde NØYE gått gjennom ALT SAMMEN, sier han.

Hadde nå bare dagens bibellesere gjort det samme, men den gang ei. I allfall så finner vi at pinsebevegelsen og flere andre sekt-bevegelser gjennom tidene IKKE har vært nøye med hva de lærer og påstår.

Lukas var ikke blant de tolv, men opererte som en privat betrakter og historisk interessert kristen. Han var også lege, riktignok ikke helt på høyde med dagens moderne lege vitenskap. Men lege var han.​​ Paulus omtaler ham følgende omtenksomt: «…Lukas, den kjære legen».

Paulus sitt nådeevangelium ble forkynt ute hos hedningfolkene i årene 63-67/68. Han bestyrte og han lærte opp forsamlingene i Lille Asia (nå Tyrkia), og fikk sine medarbeidere til å spre lærebrevene ved at de hentet dem i Roma, tok dem med tilbake til Efesus, Kolossæ,​​ mv. og lot de gjøres til sirkulærbrev. De ble lest opp i flere forsamlinger enn dem​​ de var adressert til. Han skrev også til Laodikea, men det brevet er aldri blitt funnet.​​ Efeserne og Kolosserne er nå ofte nevnt som «Fengselsbrevene» - og det er fordi det er bare disse brev som åpenbarer ordningen med menigheten, Kristi legeme, også kalt ‘Ett nytt Menneske’ av Paulus. Dette evangelium fra Paulus var ikke det samme som ble forkynt i tiden med de tolv apostler i Israel. De bare tilbød Israel det tusenårige kongeriket ved at Jesus skulle komme og etablere dette så​​ fort nasjonen hadde omvendt seg. Se særlig Peters tale i Apg. 3. Dessverre gikk det ikke slik, for i stedet falt nasjonen ifra og ble fordømt av Herren idet han sendte romerhæren imot dem (Matt. 22, 7). De ble ødelagt i år 70. Peter advarte om ødeleggelsen i sin tale i Apg. 3.

Sirkulær-metoden​​ (de skrev av brevene og spredte kopiene rundt om), slik det jo var i den tiden da trykkeri-setting ennå ikke var oppfunnet, er en bekreftelse på at brevene gjelder​​ for ALLE troende kristne fra den dag de ble skrevet og fram til at menighetens tidshusholdning avsluttes. De er​​ vår gyldige evangelie- og troslære​​ til denne dag.​​ Ovenfor​​ ser du bilde av Kolosser brevet,​​ i gresk språk.​​ Det er fra omkring 200 e. Kr.​​ I​​ Efeserbrevet 4, 30 peker Paulus fram til den dag da menigheten skal tas inn i det himmelske hos Kristus:

 «Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til​​ forløsningens dag.»

EFESERNE 4 OG PAULUS SIN KORTE HISTORIKK

Som nevnt​​ ovenfor så eksisterte ikke​​ fire evangelier slik vi har i vår tid, eller noen samlet historikk i form av Apostelgjerningene. Dette var for det meste under​​ bearbeidelse av Lukas, som var mye sammen med Paulus. Han informerte apostelen ettersom han fikk tak i vitnesbyrd om hva de tolv utførte.

Dette er grunnen til at Paulus fattet seg i korthet i Ef. 4, der han går tilbake i tid, til da de første budskapene om ‘De gode nyhetene’ – gresk:​​ Evangelion;​​ norsk:​​ Evangeliet, ble muntlig forkynt og forklart.

Ef. 4, 7-16, Norsk Bibels nettversjon:

 «Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med.

8 Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver.

9 Men dette: Han for opp! - hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler?

10 Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt.

11 Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,

12 for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,

13 inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,

14 for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.

15 Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus.

16 Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet.»

Det er en tydelig bruk av den grammatikalske bøyningen vi kaller for​​ fortid, på engelsk ‘past tense’ –​​ og ikke nåtid eller framtid.

Paulus ser tilbake på da de tolv apostler begynte å forkynne til Israel, - og i versene 8-10 omtaler Paulus Jesus i veldig korte former, -​​ han som steg ned ​​ - ​​ han som fór opp –han som​​ ga​​ noen til….osv.

Det nevnes​​ de​​ tjenestegavene som gjaldt i den tiden før Paulus fikk åpenbaring om ‘Hemmeligheten’ (Ef. 3 ff)​​ – Apostler, profeter, evangelister, hyrder, lærere.

Paulus snakker her ikke om seg selv, som om han er blant disse. Han var den ENESTE apostel Gud sendte til oss hedninger, så når han skrev ‘NOEN til apostler’ så peker han på de tolv først og fremst. De omtales i fortids bøyning – de var ute av drift og ute av tjeneste da Paulus så seg tilbake og skrev Efeserne 4.

Vers 14 er en formaning til ikke å blande sammen bibellæren/troslæren, altså det som gjaldt​​ den​​ gang i fortiden med det som gjaldt da Paulus fikk åpenbaring om ‘hemmeligheten’ – nevnt i Ef. 3, 1-9 og Kol. 1, 25-26….om at OGSÅ hedningene nå fikk ha del til fulle i Kristi legeme, idet Kristus på korset hadde revet ned gjerdets skillevegg og ut av de to,​​ jøde og hedning i troen, dannet​​ menigheten, kalt for ‘Ett nytt Menneske’ (Ef. 2, 14-15 og Kol. 2, 13-17). Mose Lov ble kastet vekk for alltid, og nå er det bare den FRIE NÅDE FRELSEN VED TRO PÅ JESUS som er hoved læren for menighetens husholdning. Sannheten om opphør av Mose Lov var holdt skjult/hemmelig i tiden da Gud testet Israel ved de tolv apostlers forkynnelse, men endelig åpenbart for Paulus i år 63 da han satt fengslet i Roma annen gang, og derfor skrev disse to brev om denne åpenbaringen gitt ham av Kristus. Et helt nytt håp kom: Himmelen, der oppe hos Kristus, Kol. 3, 1-4.

Derfor finner vi en av mine favoritt-skriftsitater, som er​​ i​​ Ef. 2, 8-9:

«8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.

9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.»

Gracepano.com