PAULUS OG MISJONSBEFALINGEN:
Paulus forkynte ikke ut fra den,
men var utsendt av Den Hellige Ånd!
PAULUS OG MISJONSBEFALINGEN:
Paulus forkynte ikke ut fra den,
men var utsendt av Den Hellige Ånd!
JAN LILLEBY
Når man hører predikanter og pastorer deklarere ‘Misjonsbefalingen’ i Matt. 28, 19-20, Norsk Bibel:
Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,
20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! -
..så må jeg bare si at de er ganske uvitende om de faktiske lære-forhold i Det nye Testamente.
Jesus sendte aldri de tolv apostler ut i verden utenfor Israel. Han ga dem bare selve landet Israel som misjonsmark.
Noe av denne uvitenhet skyldes nedarvet grunnfeil hos oversetterne av Bibelen. Verdens ende i vers 20, er fra det greske kosmos, og det kan bety hvor-som-helst i den skapte verden. Utland, innland, lokale steder i Israel, osv. Det skulle vært oversatt til «inntil nasjonens ende» med tanke på at Jesus ved sin gjenkomst skulle danne et nytt Israel, og det gamle Israel skulle legges bak og glemmes.
Disiplenes spørsmål, etter å ha hørt på Jesu undervisning i 40 dager etter oppstandelsen, dreide seg nettopp om dette, Apg. 1, 6:
«De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel?»
Jesus sendte sine apostler (Peter og de elleve) ut til Israel og ikke utenfor.
Matt. 28, 19 om å gjøre alle folkeslag til disipler….ligger i samme forståelsen fra gresk, altså alle de forskjellige JØDENE som kom fra de forskjellige nasjonene/folkeslag i den daværende verden, Romerriket. Og alle disse finner vi til stede og representert på pinsedag i Apg. 2, 5-6:
« Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen.
6 Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk.»
De tolv hadde den ordning at Gud og Kristus lot… «jøder fra alle folkeslag under himmelen» komme til apostlene, og ikke omvendt!
Da Gud på Mose tid ga ordre om å avholde en ‘Ukenes høytid’ – pinsen – så var det nettopp med tanke på den framtidige dagen da JØDER fra alle folkeslag ville samle seg i stort antall i Jerusalem. Og slik hadde det seg at de alle fikk høre de gode nyhetene om at Messias hadde kommet til dem, og han var Jesus fra Nasaret. Han skulle komme tilbake fra himmelen dersom nå Israel ville omvende seg til ham og ta vanndåpen. Se Apg. 2 og 3 – Peters to taler til Israel.
Johannes 21, 15-23 og Jesu tale til disiplene om å fø hans får, var en tydelig beskjed om å gå til Israel, og ikke til hedning nasjonene:
«Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine lam!
16 Igjen sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får!
17 Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes’ sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!»
Det er ingen tvil: Jesus ba sine apostler om å gå til Israels fortapte får og gi dem den åndelige føden som lå i å forkynne Jesus som Messias for dem.
Det samsvarer tydelig med Jesu egne ord om seg selv, i Matt. 15, 24:
«Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus!»
Herrens svar om hvorfor han ikke hadde svart direkte på hedning-kvinnen behov, som ropte etter ham for å få helbredet datteren. Han var IKKE utsendt til hedningene, men til de fortapte FÅR av Israels hus – helt i samsvar med Joh. 21 ovenfor sitert.
Da Peter var i Kornelius’ hus i Cæsarea (8-9 år etter pinsedag i Apg. 2) så refererte Peter til Jesu ord om å gå til Israel, Apg. 10, 36-37:
«36 Det ordet som han sendte til Israels barn, da han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus - han er alles Herre -
37 det kjenner dere, dette ordet som er gått ut over hele Judea. Det hadde sin begynnelse fra Galilea, etter den dåpen som Johannes forkynte..» MERK: HELE Judea, og ikke hele verden.
Peter lød ordren fra Jesus i misjonsbefalingen ref. fra Joh. 21 om å gå bare til Israel, og ikke til hedningene.
Derfor hadde også Herren problemer med å få Peter til å gå til Kornelius’ hus i Cæsarea – tydelig vist ved Apg. 10, 9-16, der Peter protesterte på at han ble bedt om å spise av uren mat (bilde på hedningene) – så Herren talte tre ganger i dette synet:
« Dagen etter, mens de var på vei dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be. Det var omkring den sjette time.
10 Han ble da sulten og ville ha noe å ete. Mens de nå laget i stand, kom det en henrykkelse over ham.
11 Han ser himmelen åpnet, og noe som kommer dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble senket ned på jorden etter de fire hjørnene.
12 På den var det alle slags firføtte dyr og jordens kryp og himmelens fugler.
13 Og en røst kom til ham: Stå opp, Peter, slakt og et!
14 Men Peter svarte: På ingen måte, Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.
15 Og en røst kom igjen til ham, for andre gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
16 Dette hendte tre ganger, og så ble duken straks tatt opp til himmelen igjen.»
Peter hadde aldri hatt samfunn med hedninger, og grunnen er helt klar: Han ble bedt av Jesus om å gå kun til Israel og dets jødiske befolkning. De fortapte får av Israels hus. Dette er det ingen tvil om.
Men predikanter av vår tid er grepet av forvirring og uvitenhet hva gjelder Guds Ord. De forakter tilrettevisning og korreksjon fra andre troende og fnyser av de som prøver å gi dem noen kloke tips og råd.
YouTube er full av mange merkelige innslag, der pastorer og predikanter forfekter fanatisk den såkalte Misjonsbefalingen, som om den skulle være en hellig ku. Men aldri har Gud sendt ut noen i forbindelse med denne befalingen, til andre enn det daværende Israel. Det var Israel i aposteltiden som skulle ha tilbudet fra Gud om et nytt kongerike med Jesus på tronen i Jerusalem, Sions berg.
Gabriels hilsningsord til Maria er krystallklar tale, Lukas 1, 30-33:
«Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
Jesus skal være konge over Israel til evig tid (gresk: Aion tid, som betyr tidsalder tid) – det vil si de tusen år som kongeriket i Israel skal bestå. Åp. 20, 4 sier det samme.
PAULUS BLE FØRST SENDT MED KONGERIKETS
BUDSKAP UT I ROMERRIKET TIL JØDENE
SOM IKKE HADDE VÆRT I JERUSALEM
PÅ PINSEDAG I APG. 2
Når vi så endelig kommer til Paulus, så beskrives han som den som Herren sendte ut til (se Apg. 9, 15) jøder, hedninger og konger.
Med andre ord, Peter og de tolv var ikke betrodd denne oppgaven, bare Paulus inkludert de medarbeidere som skulle få følge ham på ferden.
Det er i denne fasen at vi ser forskjell på Jesu misjonsbefaling til de tolv og hans ord og oppdrag til Paulus, den eneste apostel Herren sendte ut av Israel på oppdrag.
Han KUNNE ikke på noen måte legges inn under ordren slik den kom med Misjonsbefalingen i Mat. 28 og Joh. 21, dette med å gå bare til de fortapte får av Israels hus.
Dermed ser vi i Apostelgjerningene igjen og igjen at Paulus går først til synagogene, deretter slapp han til proselyttene (grekerne) og i samme ærend/oppdrag støtte han på både konger og guvernører, og til sist keiseren. Helt i henhold til Apg. 9, 15 og Herrens ord om Paulus sin tjeneste.
Å høre referert bare til Misjonsbefalingen når ivrige pastorer taler om å spre evangeliet, er en pinlig affære. De vet intet om at det var BARE Paulus som ble sendt bestemt til hedninger. Jeg må spørre meg selv noen ganger: «Hopper de over bibelfakta om Paulus – med vilje?»
Det kan faktisk se slik ut. Og det er jo ganske trist.
Og det var ikke Jesus som sådan, som var til stede og sendte ham ut i Romerriket sammen med Barnabas, det var Den Hellige Ånd, og Apg. 13, 2-3, vitner om dette:
«Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til!
3 Da lot de dem dra ut etter at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem.
4 Da de slik var utsendt av Den Hellige Ånd, dro de ned til Seleukia og reiste derfra til Kypros.
5 Og da de var kommet til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes med som hjelper.»
De hadde fått et særoppdrag som ikke må forveksles med misjonsbefalingen til de tolv. Ånden hadde gitt dem…den gjerningen som jeg har kalt dem til… v. 2. Gjerningen gjorde at de gikk til Seleukia (ikke langt fra Antiokia) og fikk båtreise til Kypros. Og så leser vi…de forkynte Guds ord i JØDENES SYNAGOGER.
Hans første tid gikk med til å gå til synagogene først, og deretter hedningene der hvis han ble forfulgt av sinte vantro jøder. Og hele den første tiden ute i Romerriket var for å gjøre kjent Jesus Kristus som den kommende kongen i Israel, dersom Israel omvendte seg og tok vanndåpen.
Dette kom til et endepunkt, et stopp punkt: Møtet med Sanhedrin i Roma våren 60 e. Kr., der de i flertall sa nei til Jesus som Messias. Dermed falt Israel ifra Gud som nasjon, - les Apg. 28, 25-28.
Og Paulus løste opp møtet med ordene fra Apg. 28, 28:
«Så skal dere da vite at denne Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de skal høre.»
I lesingen av Apostelgjerningene, kan vi bare finne Peter og apostlene tilstede i Israels land.
De samlet seg under tiden i Salomos Buegang (engelsk, Solomons Portico) – antakelig var det særlig like før, under og like etter høytidene påske og pinse mv. Apg. 5, 12 er et vitnesbyrd om dette.
Peter var til stede i år 38 e. Kr. i Apg. 10; og i år 44 i Apg. 12 da Agrippa I drepte Jakob og fengslet Peter i påsken. Det var like etter, i samme året, at Gud lot Herodes Agrippa I drepes av en engel som slo ham med innvollsormer. Romerske annaler sier at dette var i år 44. Og det siste vi hører om apostelen til Israel, er da han møtte opp sammen med Jerusalem lederne, de øvrige apostler samt Paulus i Apg. 15, som var år 49 e. Kr. De holdt samråd om proselyttenes forhold til Mose Lov og matforskrifter.
Det finnes ikke ett eneste vitnesbyrd i Bibelen om at noen av de tolv dro utenlands, noensinne.
Lukas var nøye med å følge opp på hvor og hva Peter utførte i sin tjeneste ...og tok med enkelt-tilfeller der han utførte mirakler: Helbredelse av den syke Æneas, og oppvekkelse av den døde piken Tabita (Apg. 9, 32-43) – og like etter oppholdt Peter seg i Jaffa. Og den allerede nevnte hendelsen med besøket hos Kornelius i Cæsarea.
Dersom Peter og noen av de elleve hadde reist utenlands i tjeneste, ville garantert Lukas hatt dette med i sin bok om apostlenes gjerninger. Men ikke et ord er å finne!
Bare Paulus var gitt denne oppgaven!
Pastorer: Ta grep om dette læreproblemet, se til og rett opp den tabben det er å påstå at Peter og de elleve gikk ut i hele verden. Bare Paulus…bare Paulus…..hør nå litt på en som har holdt på en ganske lang tid med bibellære.
Gracepano.com
