PAULUS’ SISTE ORD TIL ISRAEL:
GUDS FRELSE ER SENDT TIL
H E D N I N G E N E

PAULUS’ SISTE ORD TIL ISRAEL:

GUDS FRELSE ER SENDT TIL

HEDNINGENE

JAN LILLEBY

 ​​​​ Ordene falt da Paulus avsluttet møtet med​​ Sanhedrin rådet i Roma, omkring år 59-60 e. Kr.​​ Ordene må dermed forstås slik som​​ Guds​​ siste ord til dem, og Paulus som sitt sendebud! Det​​ var på vårparten etter at han ankom Roma, som en​​ overlevende​​ etter et skipsforlis høsten før.​​ De hadde måttet overvintre på Malta, forteller Lukas i sin bok om hva apostlene gjorde.

Vi kjenner til den dramatiske seilasen​​ fra Cæsarea da han ble tatt om bord av romerske vakter, for tilslutt å kunne framstilles for keiser Neros anke domstol. Se Apg. 27, 1-2. Aristarkus var med følget, en makedonier fra Tessalonika –​​ en av de troende som tjente med​​ Paulus.

Dersom​​ Paulus hadde sagt dette, i min overskrift,​​ til mobben i templet i år 58, da han ankom fra Efesus for å få med seg pinsefeiringen, så hadde det eksplodert fullstendig for dem…og ingen vet hva som da hadde funnet sted. Hele byen kunne ha kommet i faresonen for alt vi vet!

De asiatiske jødene som var til​​ stede der i 58, tente opp i raseri da de helt feilaktig trodde at Paulus hadde tatt med seg en greker (Trofimus) i tempelet, og dermed gjort helligdommen uren. De hadde sett apostelen ute i byen sammen med denne greske kristne.

Hva sa disse sinte jødene til prestene om Paulus? ​​ Det finner vi i Apg. 21,​​ 21-30, Norsk Bibel,

«21​​ Men nå har de hørt om deg at du lærer frafall fra Moses blant de jødene som lever ute blant hedningene, og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller følge de gamle skikkene.

22 Hva er det da å gjøre? En stor mengde kommer til å samles, for de vil få høre at du er kommet hit.

23 Gjør derfor som vi sier til deg: Vi har fire menn her som har et løfte på seg.

24 Ta dem med deg og la deg rense sammen med dem. Betal du omkostningene for dem, så de kan få raket hodet! Da vil alle skjønne at det ikke er noe i det som de har hørt om deg, men at du selv lever slik at du holder loven.

25 Men når det gjelder de hedningene som er kommet til troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noe slikt, men bare ta seg i vare for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor.

26 Paulus tok da mennene med seg, og neste dag lot han seg rense sammen med dem. Så gikk han inn i templet for å si fra når renselsesdagene var fullført og offeret kunne bæres fram for hver enkelt av dem.

27 Men da de sju dagene snart var til ende, fikk noen jøder fra Asia se ham i templet. De hisset opp hele folkemassen og grep fatt i ham.

28 Og de skrek: Israelittiske menn, kom til hjelp! Her er mannen som alle steder lærer alle mot folket og loven og dette stedet. Han har til og med ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige stedet.

29 For de hadde før sett Trofimus fra Efesus ute i byen sammen med ham, og nå tenkte de at Paulus hadde ført ham inn i templet.

30 Det ble da oppstyr i hele byen, og folket stimlet sammen.​​ De grep Paulus og slepte ham utenfor templet. Og straks ble templets dører lukket.»

Alt dette oppstyret, bare fordi de asiatiske jødene​​ hadde sett Paulus sammen med grekeren Trofimus ute i byen!​​ Det hjalp ikke apostelen at han påtok seg nasireer renselsen (7 dagers faste og med vitner, vin​​ og annet var forbudt i denne fasten) – like før fasten var slutt, grep de asiatiske jødene fatt i ham da de så ham i templet, slik vi leste.

I jødedommen så var hedninger i alminnelighet ansett å være urene, de ble betraktet som hunder. Og de var forbudt å komme inn i tempelområdet.

Slik var det på Pinsedag i Apg. 2, år 28 – og slik var det fortsatt, 30 år etterpå. Jødene var så til de grader ​​ nidkjære med forskriftene, at de ble hissige bare noen sa ordet ‘hedninger’!

Ikke kunne Paulus vite at han bare noen få år inn i framtiden, så ville han droppe en alle tiders ‘åndelig atombombe’ – og erklære at Mose Lov og dens forskrifter var blitt avskaffet! ​​ Den gjaldt ikke mere.​​ 

Da Paulus sa ordene i Apg. 28, 28 – om at evangeliet var sendt til hedningene – så var han ikke vitende om at hele Mose Lov skulle bli kastet, avskaffet, gjort ugyldig! For ALL framtid.

Oppstanden og bråket i templet i år 58 Apg. 21, medførte at Paulus tilslutt måtte forklare seg innfor Sanhedrin rådet, se Apg. 23, versene 1-9.

Men i vers 11,​​ mens han var i romersk varetekt, kommer Jesus til ham:

 «Men natten etter sto Herren for ham og sa: Vær frimodig! Likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, slik er det nødvendig at du også vitner i Roma.»

Det var​​ NØDVENDIG​​ at Paulus måtte dra til Roma for å vitne for Sanhedrin rådet der (det var 11 synagoger i byen) – for Jesus ville gi Israel det​​ endelige ultimatum​​ til å ta imot ham, eller til å fornekte ham. Det gikk mot slutten for Israel som nasjon, for deres vantro og hat demonstrert i templet under Paulus sitt besøk der, ga en​​ pekepinn på hvordan dette ville ta i vei. Roma ble siste sjanse for Israel til å si ja til Jesus som Messias.

Det gikk galt – noe jeg allerede markerte i overskriften her….GUDS FRELSE ER SENDT TIL HEDNINGENE, OG DE SKAL HØRE.

Paulus sitt besøk i Roma var ikke rettet til de Jesus-troende i byen. Nei, han skulle vitne om Jesus til det jødiske lederskapet og presteskapet i byen – de som i sin tid representerte nasjonen.​​ 

Dersom disse også sa NEI, slik det gikk i Jerusalem, da var nasjonen å regne som helt frafallen fra deres Gud.​​ Det er ingen tvil om at Paulus sin reise til Roma var av aller viktigste karakter: Reisen var​​ på​​ hele 2900 kilometer….og innebar cirka 24 dagers varighet, under store strabaser og med livet på spill,​​ bare for å gi lederskapet i Sanhedrin i Roma et ultimatum på nasjonen Israels vegne. Se kartet her!​​ 

Den røde linjen viser reisens rute i år 59 – 60.​​ De 24 dagene ville det blitt dersom skipet ikke forliste utenfor Malta. Men de var tvunget til å bli på Malta inntil det var​​ et ledig​​ skip – tidlig på våren år 60 – som kunne ta dem med. De fikk gå om bord i et som var​​ fra Egypt, sier Apostelgjerningene 28, 11-12…etter at de var værfaste på øyen i tre måneder. Det er antatt at de forlot Malta omtrent i slutten av februar år 60, og ankom Roma​​ midten​​ av mars.​​ Muligens tidlig april. Reisen begynte i Cæsarea i oktober år 59, så her kan vi sannelig konkludere med at Paulus virkelig var ute på langfart, som tok mange måneder. Igjen: Dette viser hvor viktig det var å få Paulus til Roma for å prøve å overbevise Sanhedrin at Jesus var Messias!​​ Det ville bety et være eller ikke-være for Guds nasjon på jord.

Israel falt fra Gud fra den stund da rådet skiltes fra Paulus i uenighet den kvelden i år 60 e. Kr.

Lukas avslutter sin bok med å fortelle at Paulus ennå prøvde, etter nesten to års opphold i Roma, å omvende jødene der. Apg. 28, 29-31:

​​ 

«29 Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort mens de hadde et skarpt ordskifte seg imellom.

30 To hele år ble Paulus i det herberget han hadde leid, og han tok imot alle som kom til ham.

31 Han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring.»

Paulus ble ikke sendt til Roma for å besøke den troende messianske forsamling der, men gikk i stedet direkte til lederskapet for synagogene og deres Sanhedrin råd. Han drev åndelig diplomati, for om mulig å redde Israel fra den sikre undergang.

Men de ville ikke høre – og ti år senere, i september år 70 ble nasjonen ødelagt av romerne på grunn av jødenes opprør (som startet​​ i 66) – templet ble revet og brent…akkurat slik som i Jesu profetiske lignelse om ‘Kongesønnens Bryllup’ i Matt. 22,​​ 6-7:

«6​​ Men andre la hånd på tjenerne hans, de mishandlet dem og slo dem i hjel.

7​​ Da ble kongen harm, han sendte ut sine krigshærer og drepte disse morderne og satte ild på byen deres.»

Apostlene hadde brukt over 30 år på å invitere til bryllupet, men jødene hadde svart med å forfølge tjenerne (apostlene) og plaget dem og drepte dem. Da ble Gud vred og sendte ‘sin hær’ romerne, og drepte disse morderne og brant ned byen deres, Jerusalem. Du kan lese hele historien i Flavius Josefus’ bokverk «Den jødiske Krig’.

Da nå Israel var regnet som frafallen fra Gud som nasjon, allerede i år 60​​ -​​ ​​ da Paulus hadde møtet med dem, og Israel ikke lenger var Guds talerør på jorden, - så dannet Jesus Kristus en​​ helt ny tidshusholdning,​​ ved at han åpenbarte for Paulus det han kalte for ‘hemmeligheten’ (eng. ​​ Mystery). Nemlig at Kristus nå hadde dannet en ny type menighet, ‘Ett nytt Menneske’ – slik Paulus lærte i​​ Ef. 2, 14-16:

«14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød

15 avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,

16 og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet.»

Jesus skapte menigheten ved å avskaffe Mose Lov idet han døde på korset. Loven måtte bort, slik at dette NYE MENNESKE, menigheten, Kristi legeme der han selv er Hode, kunne bli til.

Mose loven hadde tidligere skapt et skille, et fiendskap med uten-verdenen. Men nå var jøde og hedning satt LIKT I TROEN PÅ KRISTUS.

Det skjedde på korset i år 28, men Jesus holdt dette skjult (hemmelig) for apostlene, inntil han behaget å åpenbare denne store sannheten for Paulus da han var fengslet i Roma annen gang, og skrev Efeserne og Kolosserne i år 63-64.

Apostelgjerningene vitner tydelig at de alle etterlevde Mose lovens bud samt også Den nye Pakt som Jesus hadde stiftet i sitt blod da han ofret seg på korset. Den nye pakten ble lagt oppe på Loven, og gikk imellom den skarpe Mose Lov og de straffedommer som der truet en synder, og gav den troende jøde og proselytt nåde slik at ikke lovens fordømmelser ville gi dem straff. Hebr. 9, 15.

At apostelmenigheten holdt seg til dette, kommer klart fram i møtet​​ mellom brødrene i Jerusalem og Paulus i Apg. 21, 19-20:

«19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste, det ene etter det andre.

20 Da de hørte det, priste de Gud. Så sa de til ham: Du ser, bror, at mange tusen blant jødene er kommet til troen,​​ og alle er de nidkjære for loven.»

Hele Apostelgjerningene viser at de messianske troende, inkludert apostlene, lød både Mose Lov og Jesu ord i Den nye Pakt.

De eneste brev i Det nye Testamente som er skrevet etter at Israel falt ifra og Mose Lov ble avskaffet, er Efeserne, Kolosserne og Filemon.​​ 

Lærebrev til menighetens tidshusholdning er dermed bare Efeserne og Kolosserne, hva gjelder troslære og frelseslære.

Dersom nå Paulus ble den budbærer som Gud brukte til å gi Israel det nevnte ultimatumet, den dagen i år 60 e. Kr. ​​ – og som endte med ordene: «Så skal dere da vite at denne Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de skal høre» -​​ så bekrefter dette tydelig at «..denne Guds frelse…» IKKE TIDLIGERE HADDE BLITT SENDT TIL HEDNINGEVERDEN! Paulus sier jo med ettertrykk –​​ Og de skal høre!

Han sier dette som en​​ sensasjonell​​ og ny handling fra Guds side. «Dere jøder, Israels nasjon ville IKKE høre (se Paulus sin bruk av Jes. 6 ovenfor) da kongerikets evangelium ble forkynt dere». De ville ikke tro at Jesus var Israels Messias.

Dermed har vi enda et sikkert ord om at Peter og de elleve IKKE talte til hedningene, noensinne! Peter gikk til Kornelius’ hus og åpnet opp for proselytter i den messianske forsamling i Judea, Apg. 10 ff. Men dette var ikke det samme som at hedning​​ verden​​ (nasjonene,​​ etnos på gresk)​​ fra den stund fikk evangeliets frelse forelagt seg.

Men ved Paulus ble det slik at Gud nå lot sin frelse, ved evangeliet om Jesus Kristus bli gjort kjent DIREKTE UT I HEDNINGVERDEN, og ikke lenger i form av proselytt virksomhet.

Misjonsbefalingen slik summen av de fire evangelier viser, var ALDRI forkynt ut i hedningverden i Peters og de elleves tid. De gikk bare til jødene innen Israel – slik jeg allerede har ugjendrivelig påvist ovenfor.

Da Paulus så kom med sitt frie nådeevangelium, der Mose Lov var avskaffet, og frelseshåpet ikke lenger var Guds Kongerike på jord (tusenårsriket), men den overhøye himmel, der Kristus nå sitter ved​​ Faderens høyre hånd – og som Paulus kalte​​ (gresk)​​ epiuranos himmelen,​​ ‘himmelen over himlene’.

La frihets-deklarasjonen fra​​ Efeserbrevet 3, 1-9​​ få gripe deg, og forstå at nådeevangeliet og menighetens tidshusholdning ble basert på en særskilt ÅPENBARING gitt bare til Paulus for oss.​​ Skrevet i år 63-64 fra fengselet i Roma:

«1 Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt​​ Jesu Kristi fange for deres skyld,​​ dere hedninger​​ -

2 så sant dere har hørt om husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere.

3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet*, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.

4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristus-mysteriet.

5 Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden:

6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.

7 For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft.

8 Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom,

9 og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med dette mysteriet* som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus.»

Gracepano.com