1

Åp. 8, 8: Den andre engel blåste i basunen
og noe som lignet et stort brennende fjell
ble kastet i havet

Åp. 8,​​ 8:

«Den andre engel blåste i basunen, og

noe som lignet et stort, brennende fjell

ble kastet i havet…»

Kan det være den asteroiden som NASA har holdt øye​​ 

med siden den ble oppdaget i 2004 – og gitt navnet

Apophis…?

Av Jan Lilleby

 

Johannes fikk se en hel rekke med skremmende ting i sine syner på Patmos.​​ 

Ting som, når det inntreffer, blir katastrofer der mange dør. Åpenbaringsboken påpeker en rekke framtidige katastrofer som vil skje på jorden, i sammenheng med at Gud igjen kaller opp Israel som en nasjon for seg. I bibelsk terminologi kaller man denne perioden med katastrofer og plager i Israel, for Den store Trengsel – som vil gå forut for opprettelsen av et tusenårig kongerike, der Jesus Kristus skal regjere på jord ut ifra Jerusalem.​​ Jer. 30, 7 kaller denne tiden for «En trengselstid for Jacob» - og den vil vare i syv år. Asteroider som faller ned i Middelhavet er bare en av flere tegn og katastrofer som skal inntreffe.

Nylig kunngjorde NASA et gledelig budskap: Det ser ut til at den store asteroiden Apophis (den har en diameter på 340 meter, og farer av sted i en fart på cirka 4200 km i timen hvis den​​ eventuelt​​ kommer gjennom vår atmosfære)​​ ikke vil kunne true jorden. De har funnet ut at den vil passere jorden 32 000​​ kilometer unna,​​ på fredag 13. april i 2029!​​ Neste gang asteroiden passerer oss vil være i 2036, og tredje gang vil være i 2068.

Jorden vil være trygg for denne svære asteroiden i hundre år framover, er det glade budskapet fra NASA (men vær klar over at deres observasjons-organ Sentry Impact Risk Table, har så mange som 21 asteroider/meteoritter på sin liste!).

Skulle​​ Apophis​​ med sine 340 meter treffe jorden, blir det å sammenligne med en atombombe eksplosjon på 508 Mega Tonn (508 millioner tonn TNT). Dette er 28 000 ganger kraftigere enn Hiroshima bomben i 1945.

Bibelteksten jeg har vist til ovenfor sier videre at en tredjedel av havet (dette er Middelhavet) ble til blod, og tredjedelen av de levende skapninger i havet døde, og tredjedelen av skipene ble ødelagt.​​ Jeg kan ikke annet enn se for meg en​​ enorm tsunami flodbølge​​ som fosser fram i den indre del av Middelhavet i retning Israels kyst, og slår innover land – kanskje i en høyde på førti-femti meter…og knuser alt i dens vei.​​ Slikt himmellegeme vil ikke komme som droppet loddrett ned fra himmelen.​​ 

Asteroiden vil komme farende i 4200 kilometer i timen – 6 ganger raskere enn en geværkule – i en skråvinkel på nær 25-30 grader. Den treffer havflaten og skyver enorme vannmengder foran seg i en eksplosiv kraft. Selv om det vil skapes et svært eksplosjonstrykk som treffer land på begge sider av indre Middelhavet, samt bølger, så vil hoved-effekten være rettet forover i asteroidens fall/farts retning. Det vil være breddene av Israel som får de største skadene.

Jesus beskrev dette i korthet, i Lukas​​ 21, 25-26:

«Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når HAV OG BRENNINGER BRUSER (flodbølger, min bemerkn.). ​​ - - Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden (les: Landet, Israel). For himlenes krefter skal rokkes.»

Det som skjer er – som Jesus sa det –​​ forårsaket av at krefter i himmelrommet​​ rokkes, ---​​ asteroider kommer ut av sin ellers naturlige bane, og faller til jorden med de katastrofale følger vi leser om i Åpenbaringsboken.

Jeg har forklart visse ting i denne sammenheng, i min Word-bok ​​ «Moses og Elias kommer med Hevnens Dag»​​ - og henviser til de to profetene i Åp. 11 ff. Disse er det som profeterer de beskrevne katastrofene i forkant, og slik advarer Israels befolkning om det som straks skal inntreffe.​​ 

Da Moses profeterte landeplagene i Egypt,​​ i nærvær av Farao Ramses II, gav han dem​​ ett døgn å søke dekning​​ på. Han sa​​ «I morgen, på denne tid, må de som er ute på marken søke ly, for om de er utendørs så vil de bli drept».​​ Moses mente både folk og fe. Og slik mener jeg det blir i trengselstiden i Israel, da Herren skal bruke egyptiske plager (se 5. Mos. 28, 58-62) imot Israel fordi de har i århundrer spottet og foraktet Jesus Kristus (Esek. 36, 23) – og intet vil skje om ikke først de to profetene i Åp. 11 advarer og profeterer om de plagene som kommer.​​ Disse profetene skal også kaste plager mot dem,​​ som​​ «…ikke står oppskrevet i Lovens Bok…»​​ (5. Mos. 28, 61) – men plagene står oppskrevet i​​ Åpenbaringsboken! Like før asteroiden som faller i Middelhavet, blir det et regn av steiner og glødende materiale fra en annen asteroide (sannsynligvis) – som treffer fastlandet i Israel…det minner faktisk om historien med​​ Sodoma og Gomorra der det falt ild og svovel og ødela byene der omkring på Abrahams tid.

​​ Åp. 8, 7:

«Den første engelen blåste i basunen, og det kom HAGL OG ILD, blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden. Tredjedelen av landjorden (i Israel) ble oppbrent, og tredjedelen av trærne ble oppbrent, og alt grønt gress ble oppbrent.»

Det er nettopp derfor Jesus sa, at folk vil falle i avmakt av REDSEL OG GRU for det som kommer over landet. De får jo først en​​ beskrivende advarsel​​ fra de to profetene, og vet eksakt hva de skal begynne å frykte og grue seg for. Det blir en full panikk i nasjonen! Først rammes landjorden, deretter​​ (en dag eller to etterpå?)​​ faller en asteroide i havet og skaper uhyrlige flodbølger og eksplosjonstrykk​​ som ødelegger mye liv i havet samt en tredjedel av skipene som er på havet når det inntreffer.​​ Bølgene skyller inn over land og ødelegger antagelig både Haifa og Tel Aviv.

Og når den tredje engel blåser, så faller det et himmellegeme som er ytterst giftig i sitt materiale. Det får tilnavnet «Malurt» (engelsk, Wormwood)​​ og forgifter folk og fe. Jesus sa med rette, at himmelens krefter skal rokkes….altså, katastrofene som rammer dem er forårsaket av​​ ting fra himmelrommet, nemlig asteroider og meteoritter.

Apophis asteroiden

Selve navnet – Apophis – er fra gresk. På engelsk betyr det​​ to slither,​​ som oversatt betyr​​ «å bukte seg glidende bortover», á la det slanger gjør. Navnet kommer opprinnelig fra den egyptiske avgud Apopa, som var en dragelignende skapning med slangekropp. Et skrekkmonster som symboliserte det onde og ødeleggende. Gamle egyptiske mosaikk bilder fra utgravinger, viser denne skrekk-skikkelsen i flere varianter.​​ Sjekk internett om du vil se disse.

Det er intet nytt i historien at Gud Allmektig, når han sender ødeleggelse og dom i visse tilfeller, bruker materiell fra verdensrommet – eksempelvis himmelrommets asteroider og meteoritter. Han lot mengder av stein hagle over Israels fiender da​​ Josva forfulgte amalekitter-hæren, og drepte dem. Ingen av Josvas soldater omkom. Gud lot det regne ild og svovel over Sodoma som nevnt. Antakelig fra en asteroide som ble oppløst da den traff atmosfæren like ved byen.​​ Dette gjorde at et enormt ildregn falt på byene, og de brant opp.

Det som rent ‘Logistisk’ skjer, er at Gud griper inn med sin makt og pusher det gjeldende himmellegeme ut av sin bane, og lar kursen styres mot den eller de som han ønsker å straffe,​​ eventuelt ødelegge.

NASA og deres astronomer

Astronomene i NASA som har fulgt Apophis asteroiden nøye, kan være helt sikre​​ og trygge​​ på at deres beregninger er gode. De har kunngjort at asteroiden vil passere jorden i en avstand på 32 000 kilometer den 13. april 2029 – ja, den kan ses med det blotte øye fra jorden i den østlige hemisfæren.

Trygge –​​ med mindre Gud Allmektig​​ vil bruke denne asteroiden til å utføre dette som Åp. 8, 8 taler om – å la den eksplodere i det indre Middelhavet og skape disse effektene Bibelen har avslørt for oss?

Det er IKKE slik at Gud​​ bare​​ kan ta fatt i en asteroide, i en annen galakse og​​ over natta,​​ i hui og hast pushe den over i vårt solsystem uten videre.​​ 

Nei, han vet at det må tas hensyn til den orden og​​ planetenes ‘balanse’ som råder. Derfor er det helt klart at Gud Herren vil sende ned asteroider/meteoritter som​​ allerede ligger i vårt solsystems nærhet, og endre deres kurs til å fylle det formål han har bestemt.

Og derfor er det da slik, at våre vitenskapsfolk og romfartseksperter, her representert ved NASA i USA, er i stand til å observere og følge med på disse over lengre tid. Ja, til og med​​ å​​ beregne deres ferd og hvilke år de vil vise seg osv.

Det som en dag vil sjokkere dem, er når de plutselig ser at en eller fler av disse endrer bane – og går i retning av jorden! ​​ Det vil bli et ramaskrik i NASA den dagen Gud har endret kurs og bane for disse, og de vil ikke kunne gi noen logisk forklaring til hvordan slikt kunne skje.

Enkelt forklart, så vil Gud gripe inn og forandre disses kurs i henhold til det som Moses og Elias profeterer fram i Israels land på den tiden da dette skal skje.​​ Først kommer de to med advarsler om den kommende katastrofen, og deretter vil Gud handle og sørge for at det skjer som er blitt profetert!

Åp. 11, 3:

«Og jeg vil gi mine to vitner å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager (3 ½ år pr. jødisk kalender), kledd i sekk.»

Disse 1260 dager er de første tre og ett halvt år av den totale syv-årige trengselstiden. Trengselstiden begynner idet disse to vitnene står fram i Israel, og begynner å forutsi tegn og plager som skal komme, dersom de ikke vil omvende seg og tro Jesus Kristus. De siste tre og ett halvt år kalles for ’42​​ måneder’ (v. 2). Tiden da Antikrist skal herje og terrorisere Israel og deres innbyggere.

Jeg slår ikke fast at det​​ ​​ være Apophis asteroiden som nevnes i Åp. 8, 8 – men det KAN​​ teoretisk​​ være denne.​​ Det er fullt mulig.

Nærheten til jorden i år 2029 samt siden i år 2036 eventuelt, gjør at den kan være et ‘Materiale’ Gud kan finne på å bruke i denne profetiske sammenhengen. Tiden alene vil vise dette. Det er derfor meget interessant!

 

 

 

 

 

 




Daniel 9, 25: Men under tidenes trengsel

Daniel 9, 25 og​​ årukene:

«Men under tidenes trengsel»

Av Jan Lilleby

 

I​​ kjølvannet av min artikkel om Daniels sytti åruker, ville jeg ta en tur innom dette som engelen Gabriel sa til Daniel i Dan. 9, 25 ​​ - ​​ «Men under tidenes trengsel».

Profeten Daniel i fangenskap/eksil i Babylon, siden underlagt Persia/Media når vi leser igjennom Daniels bok. Daniel satt ikke ned​​ lukket i et mørkt fangehull i sult og lidelse. Nei, ved at Gud gav ham å tyde visse drømmer og syner for disse kongene og herskerne som kom og gikk – så steg han i gradene.​​ Herskerne anerkjente Daniel og​​ Daniels Gud. De ydmyket seg og viste respekt for Herren.

Daniel ble overnaturlig reddet av engler sendt ham av Gud. Enten hans venner ble kastet inn i en ildovn, eller han selv ned i løvenes hule,​​ så reddet Herren sine tjenere ved å sende sine engler.

Les​​ hva Nebukadnesar sa da han ydmyket seg for Herren, og satte Daniel og hans venner inn i maktposisjoner i regjeringen:

Dan.2, 47-49:​​ «I sannhet, deres Gud er gudenes Gud​​ og kongenes Herre! Han er en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten (kongens drøm om bildestøtten, min bemerkn.). - -​​ Deretter gjorde kongen Daniel til en stor mann.​​ Han gav ham mange rike gaver. Og han satte ham til herre over landskapet Babylon og til øverste leder for alle Babels vismenn. - - ​​ Daniel bad kongen, og han satte (Daniels venner, min bemerkn.) Sadrak, Mesak og Abed-Nego til å styre landskapet Babel. Daniel selv ble ved kongens hoff.»

Daniel ble gjort til en rik overherre (Guvernør) som kunne beordre andre embetsfolk rundt om han ønsket​​ det. Men han ydmyket seg innfor Herren, trådte litt tilbake fra denne posisjonen – og​​ delegerte den store styringsmakten​​ over til sine tre venner, som vi leste. Daniel tok deretter en tjeners stilling som en av hoffmennene til kongen.​​ Slik handler en ekte Herrens tjener og profet. Han​​ albuer seg ikke fram gjennom triks og smiskeri og dytter rivaler ut i mørket, nei han viser at denne verdens gull og sølv ikke har noen makt over ham. Bare Guds ord og Guds velbehag teller.

Daniel fikk​​ siden​​ tilnavnet Beltsasar​​ (av kong Kyros, av Persia)​​ som betyr «’Bel forsvarer kongen». En æresbevisning altså.

Jeg vil ikke komme inn på alt som skjedde da ediktet til kong Kyros i Persia ble utstedt i år 456. Men i allfall begynte omsider utreisen for mange av eksil-jødene i Persia, ledet under Nehemja og Esra (se deres respektive bøker). Det tok, som også Gabriel sa til Daniel i Dan. 9, 25, totalt 69 åruker – først de syv ukene (49 år) til Jerusalem var bygget opp igjen, deretter de resterende 62 ukene (483 år)​​ helt fram til vi finner Jesus som korsfestet i utløpet av den 69. uken år 28 e. Kr.

Dan. 9, 26 sier jo at Messias (den Salvede) skulle utryddes og intet ha – og i ettertid av hans død, skulle Israel bli ødelagt (og inntil enden er det krig, ødeleggelse er fast besluttet).

DET ROMERSKE RIKET OG PALESTINA

Historikken nedenfor er hentet fra Store norske Leksikon

 

Hvordan skjedde det at Israel, siden navngitt av romerne som Palestina, ble overtatt av Rom?

Denne overtakelsen​​ er jo tatt med i Dan. 9, 25 «…Men under tidenes trengsel».

Ikke bare vanskeligheter da de bygget muren under Nehemja og Esra, men vanskeligheter, trengsel, i hele tidsrommet fram til Messias’ død og enda forbi de dagene, helt fram til den totale ødeleggelse i år 70.​​ Og enda litt lenger, som vi skal se.

Det begynte med​​ at Selevkidene​​ (syrerne)​​ ble beseiret av romerne i år 188 f. Kr. og de måtte betale tributt til Romerriket. Deres problemer med romerne sent i andre og begynnelsen av første​​ århundre f. Kr. skapte mye problemer i Transjordan, og nabateerne trengte lenger nordover.​​ 

Under Antiokhos 4 Epifanes (175-164 f. Kr.) ble det, under tvang, gjennomført en sterk hellenisering. Templet i Jerusalem gjorde han om til et Zevs-tempel. Jødene i Palestina gjorde opprør mot Epifanes i år 167 f. Kr. – det såkalte​​ Makkabeeropprøret, og i år 142 f. Kr. ble det opprettet en selvstendig jødisk stat under hasmoneerne etter at Juda Makkabeus hadde erobret Palestinas kyst og deler av Transjordan.

Ja, - Gabriels tale til Daniel var sann: Det ville være​​ under tidenes trengsel​​ med stadige omskiftninger, flytting av grenser, erobring av nasjoner.

Romerriket​​ fikk mer og mer interesse for Midtøsten, og de hasmoneiske og nabateiske småkongene strevde med å holde stand. Den romerske leder Pompeius opprettet​​ provinsen Syria. I år 63 f. Kr. erobret han Jerusalem, De hellenistiske kystbyene og resten av Judea ble underlagt romerne. Perioden fra år 63 f. Kr. til år 395 e. Kr. kalles jo av historikerne for​​ Den romerske perioden.

Så – i tidene vi har i Det nye Testamente, og litt lenger​​ – var Palestina styrt fra Rom, og de mest kjente keiserne var:

AUGUSTUS  27 f. Kr. ​​ - ​​ 14 e. Kr.

TIBERIUS   14 – 37 ​​​​ Jesu liv og tjeneste var i hans herskertid

CALIGULA  37 – 41​​ I galskap ville han sette sin statue i templet

CLAUDIUS   41 – 54

NERO   54 – 68 ​​​​ Paulus sto for Neros appell-rett i 62. e. Kr.

GALBA   68 – 69

OTHO   69 ​​ ​​ ​​​​ Året 69 ble kalt «To keisere året»

VITELLUS   69

VESPASIAN  69 – 79 ​​ Ødela Israel i år 70​​ på grunn av opprøret

TITUS   79 – 81 ​​ Fullførte​​ Colosseum arenaen​​ omkring år 80

DOMITIAN   81​​ ​​ 96 ​​​​ Drev i gang stor kristendoms-forfølgelse

NERVA   96 – 98 ​​ Adopterte Trajan som sin sønn

TRAJAN   98 – 117​​ Dio Cassius hevdet at​​ Trajan var​​ en​​ homse

HADRIAN   117 – 138​​ ​​ Slo ned Bar-Kohkva opprøret i Judea

ANTONIUS PIUS  138 – 161 ​​​​ Keiseren som var fredelig og ikke krigersk

MARCUS AURELIUS161 – 180 ​​​​ Pådro seg tilnavnet «Filosofen»

 

En lang rekke keisere fulgte opp gjennom århundrene. Den siste som nevnes er keiser​​ Romulus Augustus (475 – 476) for det vest-romerske riket. For det østlige var det Konstantin XI ​​ (1449 – 1453).​​ 

 

De fleste av disse keiserne var involvert i krigshandlinger, siden jo Romerriket praktiserte det som militæret​​ kaller «Væpnet Fred». Men de hadde også stor tro på rettstaten. Historien viser dessverre at dette riket var svært voldelig ved at de holdt store gladiator-turneringer der det ble kjempet mot ville dyr med livet som innsats. Jesu korsfestelse satte virkelig også søkelyset på deres brutale avstraffings-metoder. De passet godt inn i Gabriels ord til Daniel om​​ Tidenes trengsel (Dan. 9, 25).​​ Byste: Tiberius, keiseren som var samtidig med Jesus.

 

HERODES DYNASTIET – KONGER FOR ROM

Herodes den Store –​​ var​​ en idumeisk-nabateisk fyrste (Idumeer= Edomitt) –​​ han​​ var konge i Palestina årene 37 – 4 f. Kr. Han levnes ingen stor ære i Det nye Testamente, og framstilles nesten som en halvgal despot plaget av paranoia og nevroser. Men han var veldig ambisiøs og lot en rekke byggverk bli reist som i ettertid ble minnesmerker.

Før han​​ døde så​​ spredte han​​ mye gresk-romersk kultur: Amfiteatre, gymnasier, hippodromer, stadioner og templer.

Mest kjent av disse ting, er templet i Jerusalem, som han lot utsmykke og ombygge​​ gjennom flere ti-år. Masada-festningen øst for Dødehavet vet vi om. Men hans største prosjekt var havneanlegget i Cesarea Maritima.​​ Og han gjenoppbygde byen Samaria, som han ga navnet Sebaste til ære for keiser Augustus.

Men Herodes-klanen var ikke nødvendigvis preget av godhet og velferd. De var som despoter flest, drevet av ambisjon og ikke minst av frykten for deres over-herrer, Romerriket. Den eneste av Herodes’ sønner som fikk ord på seg for å være mild og godlynt, var Filip. Han regjerte​​ som tetrark​​ (betyr å ha fjerdedel av riket)​​ i​​ den delen av Palestina der blant annet Nasaret lå; Iturea, Galilea og Lajat.​​ Josef og Maria bosatte seg der etter hjemkomsten fra Egypt. De visste at de da var litt lengre bort fra rekkevidden til Herodes Antipas og Herodes Arkelaos, som var brutale i deres styresett.​​ De to var halvbrødre av Filip.

Så langt min bruk av historikk fra​​ SNL-leksikonet.

Det siste opprør i antikken reist av jødene mot Romerriket, var i årene 132-135 e. Kr. mens Hadrian var keiser. Det ble kalt Bar-Kokhva-opprøret. Rom slo hardt tilbake, og Hadrian gav Judea navnet​​ Provincia Syria Palaestina. Judea ble så en romersk koloni, slik at ingen vasall-konge styrte der for Rom, men de styrte direkte med egne krefter. Jerusalem ble gitt tilnavnet​​ Aelia Capolitana​​ til ære for Hadrian, og den ble helt forbudt for jøder. ​​ Gabriels ord igjen:​​ Men under tidenes trengsel.

Det neste som skal skje – sett fra Herrens side med tanke på Israel – er det som skal komme syv år før Jesu gjenkomst: Den store Trengselstiden (Matt. 24,​​ 21).

Sammenlign Dan. 12, 1 med Matt. 24, 21 – og det er sannsynlig at Jesus brukte​​ ordene fra Daniels bok​​ – og gjorde dem til sine egne da han advarte folket i sin tale:

Dan. 12, 1:​​ «På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrsten (erkeengel) som verner om ditt folks barn (jødenes etterkommere). - ​​ Det skal komme en trengselstid​​ som det ikke har vært fra den dag da noe folkeslag ble til og til den tid.​​ Men på den tid skal alle de av ditt folk (de messianske jødene) bli frelst som finnes oppskrevet i boken.»

Matt. 24, 21-22:​​ «For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! ​​ - - Og dersom ikke de dager ble forkortet (avbrutt), da ville intet kjød bli frelst. Men for de utvalgtes skyld (de messianske jødene) skal de dager bli forkortet.»

Trengselstiden beskrevet her er i Israel – slik Dan. 12, 1 og sier: ….men på den tid​​ SKAL DE AV DITT FOLK (JØDENE) BLI FRELST.​​ De blir frelst, reddet fra undergang, idet Jesus kommer ned fra himmelen slik det er beskrevet i Åp. 19-20. Han skal henrette Antikrist og Den falske profet, og stoppe hele trengselen i Israel, og det blir fred.




Dan. 9, 24: Gabriels tale til Daniel
går helt fram til Tusenårsriket

Daniel 9, 24 og årukene:

Gabriels tale til Daniel går helt​​ 

fram til Tusenårsriket

 

Av Jan Lilleby

 

 

Har man først begynt å ta opp emnet om de sytti årukene i Daniel 9 så er det vanskelig å bråstoppe.

 

I Dan. 9, 24 så finner vi at Gabriel gir Daniel et hendelsesforløp i korte ordelag, om hva som er framtiden til Israel. Verset ender med at Gabriel nevner det nye Aller-helligste​​ i et nytt tempel, som blir innviet. Dette skjer ved Jesu gjenkomst.​​ BILDE: Daniel i løvehulen, uskadet.

 

Vi gjennomgår vers 24 skrittvis.

 

Dan. 9, 24: ​​ «Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad (Jerusalem) til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste.»

 

Sytti åruker er som kjent 490 år i jødisk kalendertid. Men vi vet av versene 25 og 26 at profeti-rekken om Messias​​ ender med den 69. åruken (483 år) – og regnet ut fra året da Kyros, kongen av Persia i sitt første år (456) gav eksil-jødene fri utreise tilbake til Israel, så får vi år 28 e. Kr., året da Jesus ble korsfestet (Dan. 9, 26​​ den Salvede skal utryddes og intet ha).​​ Da er de fem års avvik som den tidlige katolske kirken foretok med Jesu fødselsår tatt inn i regnestykket. Jesus skulle fylle 33 år i år 28, i slutten av september det året.

 

Den​​ syttiende åruken har​​ ikke ennå begynt. Men i denne siste åruken skal Israel bli gjenopprettet som nasjon for Gud, en stilling de tapte da de​​ falt ifra Gud etter at apostlene i 30 år hadde forsøkt å omvende Israel til Kristus.

 

Det er dette​​ frafallet​​ som skal ‘innelukkes’ – det skal utslettes fra Israels samvittighet, de blir tilgitt frafallet når de gjennomgår den store trengselstiden i​​ Israel i endetiden. Dette vil bli Guds generaloppgjør med sitt falne folk. I trengselstiden skal de omvende seg (en tredjedel, Sak. 13, 8) mens to tredjedeler går fortapt.​​ Disse vil ikke bøye seg for Guds Messias Jesus Kristus.

 

Gabriel sier videre ​​ og til å føre fram en evig rettferdighet,​​ og peker på at Israels tilgivelse og oppreisning i løpet av den syttiende åruken er basert på Jesu offerdød på​​ Golgata. Den​​ frelse som jødene ikke ville ta imot i aposteltiden, unntatt en minoritet.​​ 

 

Apostelgjerningene er jo historien om Israels FRAFALL og ikke frelse: Apg. 28, 28:​​ Så skal dere da vite at denne Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de skal høre. (I motsetning til jødene som IKKE ville høre og ikke ville omvende seg).

 

Dessverre har flere av de kristne trossamfunnene​​ i moderne tid​​ feilaktig trodd (og derfor forkynt det) at det nevnte​​ frafallet​​ er et frafall som gjelder Guds menighet, altså oss kristne i vår tid. Så feil kan man ta. Frafallet har allerede vært, og det er bare snakk om det frafall som skjedde da Israel – deres representanter var​​ jo​​ Sanhedrin i Roma,-​​ sa nei til Paulus da han søkte å overbevise dem om Jesus som den rette Messias. Apg. 28, 27 bekrefter at Israel (endegyldig!) IKKE ville omvende seg, så at Gud kunne lege nasjonen. Gud brukte Paulus til å gi sin ulydige nasjon et ultimatum da han var i Roma. Dette var ‘endestasjonen’ for Guds​​ trettiårige forsøk på å få Israel som nasjon omvendt til Kristus. Deres nei til tilbudet om Jesus og Kongeriket i Israel, ble Israels fall. Samme fall som Gabriel nevnte for Daniel i Dan. 9, 24.​​ De falt åndelig i år 62, men nasjonen ble ødelagt i år 70.

 

Da fallet var et faktum (cirka år 62 e. Kr.) slik beskrevet i Apg. 28, 25-31,​​ -​​ først​​ da​​ åpenbarte Gud for Paulus sin ‘hemmelighet’ – tiden med nådefrelsen som skulle gjelde hele verden​​ fritt (Ef. 3, 1-9).​​ Et internasjonalt nådeevangelium, i motsetning til det nasjonale jødiske evangelium om Guds Kongerike på jord.​​ Dette erstattende nye nådeevangelium finner vi bare i Efeserbrevet og Kolosserbrevet – og det er bare i disse to brev at vi finner riktig troslære for menighetens tidshusholdning.​​ Denne troslæren var allerede spredt ut i den tidlige kristenhet ved Paulus og hans stab – lenge før de fire evangelier om Jesu jordiske liv og tjeneste ble utgitt. Matteus kom i år 80, Lukas var tidligst utgitt i år 62, men de fleste holder år 73 for det riktige. Markus kom i 83 og Johannes noen år senere. Paulus sitt nådeevangelium ut fra Efeserne/Kolosserne, var dominerende og nesten enerådende. De fire evangelier kan ALDRI bli troslære for menigheten. Hører dere dette, alle pastorer og predikanter…?

 

Uttrykket fra Gabriel videre,​​ til å besegle syn og profet.​​ Dette sikter til det faktum at ved oppfyllelsen av de forskjellige profetiene om Jesus – hans fødsel,​​ tjeneste og gjerning, hans korsfestelse, oppstandelse, himmelfart, og hans dramatiske gjenkomst fra himmelen – er alle ting i dette blitt​​ slått fast som sant​​ og som oppfylt til punkt og prikke. Jødene vil måtte bite i seg at profetene talte sant, for de vil se alle ting komme på plass i den syttiende åruken, og som krones med Jesu gjenkomst fra himmelen.​​ Det blir helt slutt på jødedommens lange seige Jesus-fornektelse.

 

Ordet fra Hos. 5, 15 – som illustrerer Jesu ord/tanker om jødenes frafall –​​ Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted (Jesu himmelfart), inntil de erkjenner seg SKYLDIGE og søker mitt åsyn.​​ I sin trengsel (den syttiende åruken) skal de søke meg med alvor.​​ Hvis noen har tenkt at jødenes lidelser i verden er som uskyldige, at de er ofre for verdens ondskap mens dem selv har rene hender – så peker dette skriftstedet på det faktum at de er totalt skyldige. Jesus forlanger at de bekjenner sin syndeskyld og søker hans åsyn, FØR han kan komme tilbake!

 

Gabriels siste punkt i vers 24​​ er,​​ Og til å salve et Aller-helligste.

 

Her er Jesus kommet tilbake og skal​​ omsider – etter en byggeperiode -​​ entre det nye templet i Jerusalem. Da skal den delen av templet som bare yppersteprestene hadde lov til å komme inn i (bak forhenget) bli innviet. Det skal salves ved Jesu personlige nærvær. Det er dette tempel​​ som vi ser beskrevet i Esek.47​​ mv. – det blir bygget for å erstatte det tredje tempel som blir ødelagt i den store trengselstiden, Antikrists tempel.

 

Det er skrevet bokverk omkring dette – og det finnes flere tolkninger om hva som er hva. Det er greit. Vi kan ikke alle makte å forstå alle ting i hundre prosent korrekthet.​​ 

 

Men én ting er sikkert: Dette tempel i Esek. 47, har aldri tidligere vært reist. Det skal vokse visse trær på området, sier vers 12, med blader som har helbredende kraft. Trærne vokser langs dobbeltbekken som utgår fra tempelområdet. Her har Tusenårsrikets spesielle kraft fått trå til, og selv den biologiske verden med planteliv og annet, blir oppgradert og helt fantastisk. Vi kan bare bruke fantasien her.​​ Hebr. 6, 4-5 –​​ «…og har smakt Guds gode ord, og​​ den kommende verdens krefter.»​​ Miraklene og tegnene som skjedde ved apostlene og deres forsamlinger i aposteltiden, betegnes som er​​ forsmak på den kraft og herlighet som skal prege Tusenårsriket i Israel.

 

 

Tempelet vil stå like i nærheten av oljeberget – som ved Jesu gjenkomst vil bli kløvet i to,​​ ​​ det blir en dyp kløft der sier profeten​​ i​​ Sak. 14, 4 – det splittes mot øst og vest, slik at kløften vil bli en stor dal.

 

«På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så​​ det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord og den andre halvdelen mot sør.»

 

Jerusalem blir dermed omkalfatret nokså mye idet Jesus kommer fra himmelen, slik både profetene og han selv har talt om.

 

Når vi tar oss tid til å lese om Daniel og alt det som Herren åpenbarte for ham, ikke minst ved at engelen Gabriel stadig besøkte ham opp gjennom årene – så må vi bare gi oss ende over! ​​ Det må ha oppslukt Daniel helt, så hans liv var aldeles innviet til Herren på alle måter. Jeg er sikker på at Gud ga profeten en ekstra kraft til å utholde alle påkjenninger som kom hans vei.​​ Se Dan. 10, 16-18.

 

Daniels bok ender i det 12. kapittel – og det siste verset, 13, lover Daniel en oppstandelse​​ ved dagenes ende.

 

«Men gå du til din ende! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.»

 

Det synes som om Daniel vil bli oppreist fra de døde i endetiden idet Jesus kommer fra himmelen. Også andre døde vil bli oppreist den dagen. ​​ Men se, det er en annen sak som jeg ikke vil ta opp her.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 




Daniel og de sytti årukene:
Hvor er vi i dag?

Daniel og de sytti årukene:

Hvor er vi i dag?

Av Jan Lilleby

 

For cirka tjue år siden lagde jeg en radio-serie (ble sendt i FM nærradio i Oslo området) over Daniels sytti åruker, basert på Dan. 9. ​​ Dessverre er lydopptakene ikke tilgjengelig – så jeg har prøvd å lese meg opp i emnet igjen.

En lang rekke teologer og bibellærere har opp gjennom årene kommet med utredninger om Dan. 9 – særlig med tanke på Jesu første advent.

Den mest profilerte bibellærer i dette emnet viser seg å være Sir Robert Anderson, og hans bok «The Coming Prince» har​​ blitt en​​ ‘må ha’ for alle som gransker Daniel og profetiene om Messias og endetiden. Hans bok har blitt et standardverk, og det finnes ennå tilgjengelig og kan kjøpes på internett.​​ Finnes ikke oversatt til norsk dessverre.

Hans bok er også lagt ut på noen kristne nettsteder i fritt PDF format og kan leses av alle.

I mitt ny-studie i emnet har jeg støttet meg en del til utredninger utført av​​ versebyverseministry.org​​ hva gjelder en rekke bibelfakta/historikk. Grunnen er at nettstedet har klart å forfatte et fint​​ konsentrat av fakta, og i legmanns-språk slik at vi ikke skal drukne i faguttrykk og floskler.

Jeg fikk en​​ liten​​ dytt i ryggen hva gjelder Daniel 9, av en av mine kontakter som også liker å følge med på mitt nettsted. Han minnet meg på​​ kanskje​​ å​​ forklare​​ hvor​​ i endetidsbildet vi står i dag i forhold til Daniels tidsangivelser/profetier.

Ja, hvor er vi i dag – Kristi menighet på jord?

Dette vil vi nå se litt på, og jeg håper det kan være til hjelp for leserne.

 

PROFETIENE OM JESU FØRSTE ADVENT

Daniel, som de fleste bibellesere vet, fikk gjentatte besøk av erkeengelen Gabriel som forklarte de profet-synene Daniel fikk av Gud. Engelen la ut om en​​ viss tidsregning​​ festet på visse hendelser – som gir leserne av Daniels bok mulighet til å finne frem i kalenderen om riktige årstall.

Slik var det i Dan. 9 og synene om de sytti årukene.​​ Vi skal i denne forbindelse være oppmerksom på at man i det 8. kapittel ser at Daniel fikk​​ flere syner​​ og han hadde allerede blitt belært av Gabriel. ​​ Det 8. kapittel sentreres mest rundt profetiene om Antikrist og den katastrofen han vil bli for Israel i endetiden. Så Daniel 9 og de sytti åruker er en​​ mer detaljert utlegning​​ – og som gjelder samme sak. Hovedsaken i Dan. 9 er at profeten får vite​​ eksakte tider og steder.

Gabriel veiledet Daniel gjennom synene med nøyaktig forklaring.​​ Mine bibelsitater er fra Norsk Bibel As ​​ 1988 oversettelsen.

Dan. 9,19 gir oss avslutningen på Daniels bønn til Gud, for de bekymringer han hadde om Jerusalem og Israels folk. Han var jo i fangenskap i Babylon, og han ba hver dag til Herren med sitt ansikt vendt mot vest, mot Israels land med lengsel:

«Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke – for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn.»

Daniel appellerte til Guds store nåde og barmhjertighet (v.​​ 17-18) – og Daniel ble nok rystet – for plutselig kom engelen Gabriel inn i rommet.

Dan.9, 21-23: «…mens jeg ennå talte i bønnen, da kom Gabriel, den mannen som jeg før hadde sett i synet, og rørte ved meg i min store avmakt. Det var ved tiden for kveldsofferet. - - Han lærte meg, talte til meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet hit for å lære deg å forstå. - - Med det samme du begynte å frambære dine ydmyke bønner, gikk det ut et ord, og nå er jeg kommet for å kunngjøre deg det. For du er høyt elsket. Så merk deg ordet og gi akt på synet

Gabriel gir profeten​​ to framtidige personer​​ som skal komme. Den ene er Messias (en Salvet, v. 25) og hans motstykke/fiende – en​​ fyrste​​ som kommer, og dette var keiser Vespasian, som lot sin sønn Titus lede felttoget i årene 66-70.​​ (v. 26). De skal komme til et gjenoppbygget Jerusalem som forklart:

Dan. 9, 25: «Du skal vite og forstå: Fra den​​ tid​​ et ord går ut​​ om å gjenreise og bygge Jerusalem, inntil en Salvet (Jesus), en fyrste står fram, skal det gå​​ sju uker og sekstito uker.​​ Det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel».

Her får vi​​ Jesu første advent.​​ Han skal komme til et gjenoppbygget Jerusalem etter at det er gått til sammen 69​​ åruker. Nevnelsen av de syv uker først (åruker, som da er lik 49 kalenderår) har å gjøre med den tid det tar å gjenreise Jerusalem fra og med at et edikt er utstedt og jødene gitt fri utreise til deres hjemland. Dette skjedde under Nehemja og Esra, det tok tre ‘Aliaer’ over årene. Men bare cirka ti prosent av eksil-jødene vendte tilbake.

Gabriels forklaring om at et ord skulle gå ut – ble​​ oppfylt i historien da kong Kyros (engelsk,​​ Cyrus The Great) i år ​​ A) ​​ 456 f. Kr.,… ​​ eller i år B) 538 f. Kr. en forskjell​​ på 82 år alternativene imellom, - ga sitt edikt.

For å bite dette av:​​ Det er den​​ bibelske​​ kronologi som er den riktige. Alt. B er basert på​​ Klaudios Ptolemaios​​ sitt oppsett (han ble født i 70 e. Kr. og døde i år 161). En​​ egyptisk​​ astronom og​​ geograf/vitenskapsmann. ​​ Det er hans kalender beregninger​​ og verdensforståelse​​ som vår tids​​ oldtidskalender​​ over herskere og kongeriker​​ er basert på i utgangspunktet, dessverre.​​ Han satte Jorden i sentrum for sitt verdenssyn.​​ Se bildet her.

Dr. David Cooper, blant andre forskere, avviser ham,​​ ikke minst fordi den persiske nasjonal-historie som er bevart i Firdusi ((Iran) bekrefter Bibelens tidsangivelser. Det samme gjør den jødiske nasjonal-historie som er bevart i Sedar Olam, og Josefus sine skrifter.​​ Ptolemaios avvek altså fra bibelsk-jødisk kalender system. Men verdens kristenhet har ikke maktet eller hatt vilje til noe hardt oppgjør i denne saken.

Det er i Krønikerne vi finner Kyros sitt edikt, som ble utstedt samme år han besteg tronen i Persia:

2 Krøn. 36, 22-23: «Så skjedde det i perserkongen Kyros’ første år. For at Herrens ord i Jeremias munn skulle oppfylles, vakte Herren slike tanker i perserkongen Kyros’ ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre​​ ved en skrivelse, - - - ​​ Så sier Kyros, kongen i Persia:​​ Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker. Og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i​​ Jerusalem i Juda. Er det noen blant dere som hører til hans folk – må Herren hans Gud være med ham: Han kan dra dit!»

Tar vi så med Jesajas ord i Jes. 44, 28 – så kan vi være hundre prosent sikre på at det var Kyros’ edikt som​​ oppfylte​​ Gabriels forklaring til Daniel om tidene for Jerusalems gjenreisning og Jesus Messias’ første advent:

«Og det er jeg (Herren) som sier om Kyros: Han er min hyrde. Han skal fullføre alt som er meg til behag. Han skal si til Jerusalem: Du skal bygges opp igjen! – og til templet: Du skal bli grunnlagt!»

Alle vet vel stort sett nå, at de diverse datoer for Kristi fødsel ​​ etc. er i ulage hva gjelder våre bibler/oversettelser. Menneskelige hender har nok bidratt til uoverenstemmelsene i så måte.

Den tidlige katolske kirke besluttet å ‘legge’ Jesu fødsel til desember, og datert den 24 dagen. I virkelighetens verden ble Jesus født i slutten av september! Bare en liten kuriositet. Manntalls-ordren fra keiser Augustus utgikk ikke i år 1 men i år 4 f. Kr. – det er historisk stadfestet i de romerske annaler.​​ Når vi så tar oss et aldri så lite ‘kvantesprang’, rent bibelsk-kronologisk, tilbake i Det gamle Testamente og tar til notat at det skulle gå​​ 456 år​​ fra ediktet til Kyros ble gitt inntil Jerusalem var gjenoppbygd og –​​ endelig – jødenes Messias ankom, - så får vi nok den korrekte tidslinjen for disse viktige hendelsene.

Dette vil lande oss i år 6-5 f. Kr. – Jesu fødsel – og talt fram til år 27 e. Kr. da han døde på korset. Dette er de korrekte datoer/år i følge Dan. 9 og de sytti årukene, hvorav det ennå gjenstår at den syttiende skal begynne. Det er gått med 69 uker= 483 kalenderår, og teller vi så tilbake fra år 27 e. Kr. kommer vi til år​​ 456​​ da Kyros inntok sin trone og utgav sitt edikt om jødenes frihet.

Jeg har nevnt​​ Sir Robert Anderson ovenfor. Hans bok «The Coming Prince» omfatter et nøyaktig månefase-foredrag som jo er jødedommens system for inndeling av festdager, sabbater, kalender og år. Kort fortalt: Boken beviser ved disse nedtegnelsene om​​ månens stilling i forhold til jødisk praksis​​ i overholdelsen av Mose lov, at det aldri var rom for noen annen person i hele verdenshistorien som kunne være jødenes Messias. Bare Jesus oppfylte de mange kravene i kronologien for at det var den rette Messias.

Vi husker vel at det var i påskehøytiden at Jesus holdt nattverden, red inn i Jerusalem på en aseninnes fole, døde på et kors, oppsto den tredje dag, osv. Og alt faller totalt sammen med Daniels profetier om Messias’ komme og død.

Dan. 9, 26: ​​ «Etter de​​ sekstito ukene​​ (som fulgte etter de første syv ukene, min bemerkn.) skal​​ Den Salvede utryddes​​ og intet ha. Byen og helligdommen ​​ (Jerusalem og templet, min bemerkn.)​​ skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer (keiser Vespasians hærer, min bemerkn.) – og slutten på det er oversvømmelse. Og inntil enden er det krig, ødeleggelse er fast besluttet.»

I Dan. 9, 27​​ hopper Gabriel inn i endetiden, i hvilken vi i dag befinner oss, når vi også tar inn i bildet her at​​ menigheten​​ på jord har eksistert i like under 2000 år.​​ Hvis vi delte opp de cirka 2000 årene i 20 like deler (á 100 år) – så tør jeg påstå at vi nå i våre dager befinner oss i den 20. delen, altså de siste hundre årene et sted, før den syttiende åruken med trengsel i Israel og Jesu gjenkomst. Og deler vi denne siste 20. delen i fire ganger 25 år, så våger jeg å påstå at vi er nyss i ferd med å begynne på den siste fjerde-delen om en to-tre års tid. Det er høyst sannsynlig. Vi lever virkelig i den såkalte endetiden slik Bibelen bruker dette begrepet.​​ OBS: Ingen må oppfatte mine ord her som om dette skulle være noen profeti. Dette er rent​​ resonnement ut fra hva Bibelen har å si i saken, og intet annet.

Mellom det at Jesus ble korsfestet, døde og ble oppreist fra de døde og fór opp til himmelen, og til at den syttiende åruken begynner å tikke, finner vi på en måte et​​ tidsvakuum​​ – om hvilket Gabriel ikke gav noen forklaring. Det var holdt hemmelig.​​ 

Ingen av profetene i GT og heller ingen av apostlene, unntatt Paulus, fikk åpenbart noe. Vers 26 viser jo en total ødeleggelse av Israel ​​ «..ødeleggelse er fast besluttet».​​ Israel ble ødelagt den 10. september år 70 e. Kr. Se Jesu lignelse om Kongens utsendinger i Matt. 22, 7 – romerne ble brukt av Herren til å​​ hevne de udåder​​ som fariseerne utførte mot den messianske Jesus-troende menighet, og Jerusalem​​ ble brannherjet,​​ og templet brent og helt jevnet med jorden. Israel fikk 30 år på seg (tidsrommet i Apostelgjerningene) til å omvende seg til Jesus.

 

DEN SYTTIENDE ÅRUKEN – ISRAELS STORE TRENGSELSTID

Dan. 9, 27 tar oss til trengselstiden og Antikrists framståelse: «Han (Antikrist) skal stadfeste en pakt med mange for én uke (7 år). Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme (Antikrist), og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen.»

Uttrykket i dette verset, ​​ «…midt i uken…»​​ er helt klart den ubeskrevne syttiende åruken som ennå har til gode å begynne. Det er en​​ én-talls​​ angivelse i motsetning til de to forgående versene der Gabriel snakket om ukene, i flertall, og nevner totalt bare 69 uker. De syv uker pluss de sekstito uker, totalt 69.

Like plutselig er det også at Gabriel, uten navns nevnelse, bringer på banen en​​ tredje personlighet, «…skal HAN bringe​​ matoffer og slaktoffer til å opphøre…».​​ Men Gabriel gir denne ukjente personen en riktig karakteristikk:​​ Ødeleggeren –og dette er han som siden i Bibelen blir kalt Antikrist av Johannes, «En annen, som kommer i sitt eget navn» av Jesus, og «Syndens menneske, den lovløse», av Paulus, og i Åpenbaringsboken «Dyret».​​ 

Jeg minner leseren om at Gabriel i Dan. 9 talte til profeten vel vitende om at denne oppfattet Gabriel som en som relaterte til belæring om de syner Daniel hadde sett i kapittel 8. På en måte så kan vi regne Dan. 9 som en fortsettelse på det han så i kapittel 8. De hører sammen.

I verset ovenfor ser vi det samme som i Åp. 11 med de to profetene (de er Elias og Moses!) – etter de 1260 dager (v.3) anses vitnenes tjeneste å være ferdig. Det er gått 3 ½ år – 1260 dager, og Gud tillater at Antikrist dreper dem (v.7-8). Det er drapet på de to vitnene som innleder Antikrists dødstokt​​ mot de i Israel som ikke vil ta hans logo-merke​​ (Åp. 13ff)​​ på hånd eller i panne. Det er da at han setter seg i det gjenreiste tredje tempel og forlanger å tilbes som Gud.​​ (2. Tess. 2, 4).​​ Han stopper den påbegynte jødiske ofringen der i​​ det samme momentet.​​ En falsk Messias. Han har allerede inngått en pakt med Israels regjering sier Dan. 9, 27 – før han begynner terroren og lever opp til kalle-navnet «Ødeleggeren».​​ Se for øvrig min artikkel på nettsiden om det tredje tempel.

Denne siste halvdel av den syttiende åruken er lavmålet for Israel og trengselslidelsene er på det verste, de årene kalles for 42 måneder i Åp. 11, 2 og Jerusalem skal tråkkes ned (les herjes med). Det er dette Jesus kommer og avbryter og stopper, slik han sa i Matt. 24, 22 – at dersom det ikke ble stoppet så ville Israel gå helt under.

Av Jeremias ble denne syttiende åruken kalt for​​ «..en trengselstid er det for Jakob..». ​​​​ Jer. 30, 7. ​​ I Hoseas 5, 15 finner vi den syttiende åruken likeså:

«….I sin trengsel skal de søke meg med alvor».

5. Mos. 28, 62 var Mose profeti om hva som skulle skje med det ugudelige Israel i endetiden, den syttiende årukens alvorlige konsekvenser:

«Bare en liten flokk skal bli igjen av dere – dere som var så tallrike som himmelens stjerner – fordi du ikke hørte på Herren (Jesus) din Guds røst.»

Sakarja 13, 8 vitner om det samme som Moses, bare tallfestet nøyere i brøk-form:

«I hele landet, sier Herren, skal​​ to tredjedeler utryddes​​ og omkomme, bare en tredjedel skal bli spart.»

 

MENIGHETEN I TIDEN FØR DEN SYTTIENDE ÅRUKEN

Jeg har alt antydet ovenfor at vi kanskje bare har cirka et kvart århundre igjen, før den syttiende åruken i Daniel 9 inntrer og dette betyr da slutten på den nåværende tidshusholdningen med menigheten og det frie nådeevangeliet.

Når åruken​​ begynner, så starter den ved at Elias og Moses kommer ned fra himmelen og begynner å utfordre og påkalle svære skremmende tegn mot Israel og dets ugudelige lederskap.

Derfor vil det være slik at menigheten, så mange som er i live av den, vil tas rett inn i det himmelske ved Guds overnaturlige inngrep. De troende som døde før menighetens​​ tid er ute, de oppvekkes til liv i himmelen hos Gud.​​ Kol. 3,1-3.

Ved dette har da Gud​​ gjeninnført det profetiske programmet for Israel, og gjennom den store trengselstiden på syv år vil han bringe fram et Jesus-troende og lydig folk, en nasjon for Gud og Kristus. ​​ Disse skal gå inn i Tusenårsriket som Jesus innstifter ved sitt komme ned til jorden.​​ 

Mange har opp gjennom årene spurt seg om hvorfor menighetens tid på jord kan ha drøyd​​ ut så utrolig lenge, nesten 2000 år.

Dan. 8, 23 gir et svar – og dette peker på at det er fordi Gud avventer at den falne jødedom, de som står Kristus imot, skal modnes i synden til dom!

«I den siste tid (i endetiden, min bemerkn.) av deres herredømme, når overtrederne har​​ fylt sine synders mål,​​ skal det stå fram en konge (Antikrist, min bemerkn.) med frekt ansikt og kyndig i onde råd.»

Vi har ikke vært her i snart 2000​​ år, som en menighet for Gud og Kristus, bare fordi Gud vil ha vekkelse og mange mennesker frelst. Det er fint​​ om​​ mange kunne bli frelst, men den​​ virkelige bibelske årsak​​ til at det har gått så lang tid for​​ menigheten på jord, er at Gud dryger helt til han ser at jødedommens synd er blitt fullmoden. Deretter kommer dom.​​ Det skjer i den syttiende åruken.

Jeg kunne kanskje fortsatt og malt dette ut mer og mer,​​ men jeg tror at jeg lar det bli​​ med dette.

Én gitt dag der fremme – om ikke så altfor lenge – så har Gud en forløsningens dag for sin menighet, dagen da vi tas til himmelen.

Ef. 4, 30:

«Og gjør ikke Guds​​ Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl​​ til forløsningens dag.»

 

 




Jesu annet komme vil være
S Y N L I G

Jesu annet komme vil være

S Y N L I G

 

Av Jan Lilleby

 

Hele den klassiske kristenheten holder for sant, basert på Bibelens ord, at Jesu gjenkomst til jord vil være en​​ synlig og fysisk​​ gjenkomst.

Ikke noen fantasifull såkalt «Usynlig komme» - slik enkelte kulter har inkludert i deres forvirrede lærer og helsprøe bibeltolkninger.

Nylig så jeg en​​ youtube​​ video der en kjent og respektert popstjerne ble intervjuet om diverse hendelser fra hans liv som artist. Vedkommende er visst medlem i Jehovas Vitner (dessverre) – uten at han tok opp dette i noen direkte form eller ved navns nevnelse. Men i en​​ bisetning​​ kom han til å si​​ – fritt oversatt fra engelsk – at Jesus ble hentet opp fra oljeberget og forsvant bak en sky mens apostlene så på. Og deretter var det to engler som sa til dem at Jesus skal komme tilbake – slik dere nå har sett ham fare opp. ​​ Popstjernen pekte på det vi leser i Apg. 1, 9-11. Men så bemerket vedkommende:​​ «Jesus ble jo usynlig for dem da han fòr opp, og han skal jo komme tilbake på samme måte…altså han skal komme usynlig tilbake. Han kom tilbake,​​ og …det er som med vinden, du kan ikke se vinden men du kan merke at den blåser…» ​​​​ - og intervjueren lot da være å ta dette videre opp med popstjernen.​​ Jehovas Vitner har som kjent dette med at Jesus kom usynlig tilbake (på et gitt årstall) – og på den måten går disse vitnene rundt og vitner…helt blindet for at Jesus en dag kommer synlig og fysisk tilbake til jord. Men så godt som alt​​ det​​ JW troende tror og tenker er fullstendig bananas!

Jeg tenkte i mitt stille sinn,​​ ..du verden hvor lite opplyste såkalte troende mennesker kan være – og hvor lite de har peiling på Bibelen og dens​​ lære om eskatologi (Herrens annet komme).

Hva sier så Bibelen om Jesu gjenkomst?

La oss ta opp tråden allerede nevnt, i Apg. 1, 9-11:

«Da Jesus hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne. 10: Mens de stod der og stirret opp mot himmelen idet han fòr bort, se, da stod to menn i hvite klær​​ hos dem, 11: og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som DERE SÅ HAM (min utheving) fare opp til himmelen!»

Legg merke til at englene påpekte et slående faktum, om Jesu gjenkomst, der hovedpoenget vil være at DE VIL FÅ SE HAM komme. Slik de nettopp hadde SETT HAM med egne øyne idet han ble tatt opp, slik skal de og få SE HAM ved hans gjenkomst til jord.

At noen kan overhodet klare å lure inn i denne forståelsen at Jesus skulle komme tilbake​​ usynlig​​ er jo totalt bananas. Ren og dum oppdiktning…noe som JW troende er kjent for. (Les min omfattende gratis bok om Jehovas Vitner her på nettsiden).

2 Tess. 1, 7-10​​ er et kron-ord hva gjelder enhver disputt om hvorvidt Jesu gjenkomst vil være synlig eller usynlig:

«..men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. 8: Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. 9: Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet. 10: Den dag da han kommer FOR Å VISE SEG HERLIG (min utheving) i sine hellige og underfull i alle som tror.»

Åp. 19,​​ 11-16​​ er det ultimate ord i Bibelen på at Jesu annet komme er både synlig, fysisk og i et​​ skremmende men også imponerende praktfullt​​ paradeopptog…lik det Jesus selv sa i Matt. 24, 30..og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.​​ Åp. 19 er en forhånds-visning kan vi si, om Jesu mektige gjenkomst i all synlig offentlighet:

«Og jeg så himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. ​​ V. 13:​​ Hans navn er Guds Ord. ​​ V. 16: På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre.»

Jeg valgte å ta et utdrag,​​ men​​ det er ikke tvil om at det er Jesus Kristus som er rytteren på den hvite hesten som farer ned fra himmelen når han kommer for å opprette det lovte Tusenårsriket for Israel, blant annet profetert i Dan. 2, 44.

Han ses i dette opptoget å være den som dreper​​ Antikrist og hans makter som gjør motstand mot Herrens komme.

I ett av pastoralbrevene betegner Paulus Jesus ved de samme ordene:​​ Kongers konge og herrers herre.​​ Ham for hvilken hvert kne skal bøye seg og bekjenne dette.

Nei, - dersom du er en av disse som tenker at Jesus allerede har kommet, i​​ usynlig form, - må jeg nok slå fast at du er helt på jordet! ​​ Se til å få deg skikkelig sann og riktig bibelkunnskap, og ikke tro på slike bløffmakere som lever av å misbruke Guds ord og trekke mange ting helt ute av sin sammenheng.

Sak. 12​​ er et profet-kapittel som viser Jesu gjenkomst «Fra bakkenivå» og hva dette betyr for innbyggerne i Israel og Jerusalem når det skjer. Vers 10 profeterer hvordan jødefolket gripes av en sønderrivende sorg og bunnløs anger over endelig å forstå at​​ de drepte sin egen Messias-konge den gang​​ for over totusen år siden:

«Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og DA SKAL DE SKUE (SE) OPP TIL MEG som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.»

 

 

 




PLANER HAR EKSISTERT LENGE
I ISRAEL OM Å BYGGE
DET TREDJE TEMPEL

PLANER HAR EKSISTERT LENGE I ISRAEL

OM Å BYGGE DET TREDJE TEMPEL

Av Jan Lilleby

 

Mange fraksjoner innen kristenheten​​ har deres egen versjon av hvor viktig det skulle være at Israel bygger et tredje tempel.

Noen holder det for en oppmuntrende og positiv sak, og tror at dette er Guds inngrep og en velsignelse for jødene og Israel. Andre deler av kristenheten er mer reserverte til tanken om at et slikt tempel vil være noen velsignelse, det være seg kristenheten, jødedommen eller andre religiøse grupper i verden.​​ Det hersker utstrakt uenighet i saken.

Stifteren​​ av Israels ferske Zehut parti (ytterste høyre) – Moshe Feiglin, sa på en konferanse den 3. april 2019:

«Jeg vil at vi starter byggingen av et tredje tempel, ikke om en to tre år, men nå med én gang!» (www.timesofisrael.com).

Han ble kastet ut av Likud partiet og startet dermed sitt eget parti og fikk en forbausende stor oppslutning etter hvert.

Mitt eget synspunkt vedrørende et tredje tempel som skal reises i Jerusalem, er at det ikke nødvendigvis skal bli et tempel for Gud. En av grunnene til det, er at jeg har notert meg at det er profetert om et spesielt tempel, som Esekiel fikk åpenbart i syner av Herren, og finnes omtalt i Esek. 46-47. Det kunne nok være fristende å tenke at dette tempel må være det tredje tempel, - men det blir umuliggjort ved at vi lærer i Esek. 47, 1-3 at det finnes vannkanaler​​ i det:

«Så førte han meg tilbake til husets inngang. Og se, det kom vann ut under husets dørterskel not ØST. For forsiden av huset vendte mot øst.​​ Og vannet rant ned fra høyre siden av huset, SØR for alteret. Så lot han meg gå ut gjennom NORDPORTEN og førte meg omkring utenfor, til den ytre porten, til den porten som vender mot ØST. Og se, det vellet vann fram fra den høyre siden. Mannen gikk nå mot ØST med en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot han meg vade gjennom vannet, og det nådde meg til anklene.»

Leser vi videre, får vi de kjente ordene om «dobbelt bekken» - et bilde mange predikanter har åndeliggjort og brukt i sine prekener om frelse.

Men Esekiels syn der han får detaljer om et​​ fjerde tempel, er ikke et tempel oppe i himmelen, men det er i Jerusalem i det at Tusenårsriket med Jesus som konge er opprettet.​​ Byen vil bli herjet i trengselstiden, men vil bli​​ gjenoppbygget og restituert – og da er det at det virkelige millenistiske tempel blir reist. Oljeberget skal jo revne og deles i to ved Jesu komme, og dette kan gi anledning til at vannkanaler mv. kan bygges. Tiden alene vil vise dette.

Det tredje tempel vil etter det jeg kan forstå av Bibelen, ende opp som det annet tempel som kong Herodes fullførte i år 48 e. Kr. Kanskje vil det ikke bli slik at det ikke skal levnes sten på sten, slik Jesus profeterte om det andre tempel og som ble lagt flatt til jorden av romerhæren i år 70. Men det vil nok bli ødelagt, sannsynligvis ved brann. (Ref. f. eks. Åp. 17, 16-18 om​​ Babylon skjøgen​​ som brennes).

I Åp. 11, der vi får se de to vitnene (Moses og Elias) – blir Johannes i synet bedt av engelen om å måle det tredje tempelet:​​ 

«Og det ble gitt meg et rør, likesom en stav, med de ord: Stå opp og mål Guds tempel og alteret og dem som tilber der! Men forgården utenfor tempelet, la den være, og mål den ikke. For den er gitt til hedningefolkene, og de skal tråkke ned den hellige stad i førtito måneder.» Vers 1-2.

«Og jeg vil gi mine to vitner å profetere i ettusen to hundre og seksti dager kledd i sekk.» Vers 3.

Det at de to vitnene og tempelet ikke blir nevnt før i Åp. 11, altså​​ etter​​ at de syv seglene brytes der det faller plager og katastrofer over Israel fordi Den store Trengsel har startet – se kap. 6 til 10 – betyr ikke at de viser seg i Israel​​ i ettertid av det som skjer når seglene brytes. Nei, de​​ to vitnene blir omtalt i en​​ tidsramme​​ der tidsrammen faktisk plasserer dem idet at trengselen starter opp! ​​ Det er som følger:

Åp. 11, 3 gir oss 1260 dager der de to skal​​ profetere –​​ altså 3 ½ år – som er​​ de første 3 ½ årene av de i alt syv år med trengsel i Israel. Med andre ord, de to profetene starter trengselstiden idet de begynner å profetere ut de kommende straffe-plagene mot Israel som vi jo leser om i kap. 6-10 – vann gjøres til blod, himmelen stenges for regn, og en mengde fryktelige plager følger. De advarer nasjonen akkurat slik Moses advarte Egypt før plagene fra Gud kom over dem. Ofte ett døgns varsel​​ ble gitt egypterne​​ til å søke dekning.

Det er ingen tvil om at de 1260 dagene er de første tre og ett halvt​​ år av de syv år med trengsel: De drepes jo etter de dagene og ligger døde på gaten i Jerusalem. I den forbindelse annonserer engelen for Johannes at​​ det andre vé-rop er nå over. Ergo, det gjenstår enda et vé-rop, noe som befester at dette ikke er i slutten av de syv årene. Se Åp. 11, 14. I Åp. 12 og 13 ser vi at de forfulgte messianske troende rømmer ut i Judeas ørken, vi ser også at Antikrist innfører sitt merke støttet av Den falske Profet, osv.​​ 

Derfor er det​​ helt sikkert​​ at alt som skjer etter de to vitnene er borte, hører inn under de såkalte «42 måneder» - den siste halvdel av trengselstiden. Det annet vé-rop avsluttes med en kraftig domshandling fra Gud, idet et​​ jordskjelv legger en tredjedel​​ av Jerusalem i ruiner samt 7000 døde, Åp. 11, 13. Vi bør også huske her, at like før dette skjer at de to vitnene drepes, så har Israel blitt plaget av​​ skrekk-uhyrene fra avgrunnen​​ (ute fra verdensrommet!)​​ som stakk dem med skorpionliknende brodder og påførte dem uhørte smerter. De søkte døden for disse plagene, men klarte ikke å finne den. Altså en​​ overnaturlig plageform​​ påført de som følger Antikrist, Åp. 9, 1-12, og med dette skrekkscenariet er det første vé-rop over.

De to vitnene​​ blir altså nevnt i forbindelse med at Johannes i synet bes om å måle tempelet. Staven som brukes av Johannes er et bilde på at de blir vurdert etisk/moralsk…altså ikke​​ målt på antall eller høyde/lenge/bredde mål. Det er en​​ kritisk vurdering​​ av den virksomhet som alt for lengst er i gang i tempelet:​​ Mål alteret og tempelet og DEM SOM TILBER DER sier engelen til Johannes.​​ Bildet: Moses og Elias taler med Jesus om hans forestående død, Matt. 17, 1-11; Luk. 9, 28-31. Skal man kunne kalles for​​ vitne i bibelsk forstand​​ – så kreves det at man har vært sammen med Jesus og talt med ham ansikt til ansikt. Det har både Moses og Elias. Dermed er det satt presedens.

Dette​​ at Johannes bes om å​​ måle/teste de i tempelet​​ lyder ikke som om tilbederne skulle ha Guds velbehag over seg, gjør det vel?

Visste du at​​ alteret for det tredje tempel​​ allerede er ferdiglaget? Det er sammensatt av elementer som passer hverandre, og gjør at alteret kan monteres eventuelt demonteres etter ønske, eventuelt flyttes mv. Se​​ www.jewishvoice.org​​ om du selv vil sjekke slike detaljer.

Vær allikevel klar over at mye av alt det som ligger på nettet om det tredje tempel er rene spekulasjoner. Man er nødt til å sile ut ting ved hjelp av Bibelens ord.​​ Det er dette jeg prøver å gjøre herved.

Johannes får vite at forgården i det tredje tempel ikke skulle måles (vurderes kritisk) for den var gitt til hedningefolkene. Disse var gitt å trampe ned Jerusalem (dominere i Jerusalem, mulig en soldat kontingent fra FN?) i førtito måneder. Dette er de 3 ½ siste årene av de syv års trengsel. Det er i denne​​ perioden at Antikrist tiltar seg makt og setter seg i det tredje tempel og forlanger å bli tilbedt som Gud og messias for Israel.

Paulus i​​ 2. Tess. 2, 4 om dette:

«Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel​​ og utgir seg selv for å være Gud.»

De 42 månedene med hard trengsel og forfølgelse i Israel begynner idet vi finner Åp. 11, 7 at de to vitnene har fullført sin tjeneste, så blir de drept av Antikrist, Dyret:

«…da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, og seire over dem og drepe dem.»

Det de to vitnene har profetert om plager og straffetegn har blitt oppfylt, Israel er i opprør og et grusomt kaos – og som Jesus sa i sine profetiske advarsler,​​ folket gruer seg​​ for alt det som kommer over landet. De gruer seg fordi de to profetene forkynner dem på forhånd hva​​ som straks skal komme av plager (Luk. 21, 25-27).

Antikrist, Dyret,​​ står fram og krever tilbedelse og full lydighet idet de to profetene er drept.​​ Nå blir Dyrets merke (logo) innført ved tvang. Bare de som tar på seg dette merket (som er​​ heksagrammet​​ i Israels​​ flagg, okkult tallverdi er 666) får kjøpe og selge.​​ Ut av denne tvang vil mange nekte å lyde, og de blir drept.

Så jeg kan med Bibelen i hånd iallfall slå fast at det tredje tempel​​ er tatt i bruk og at Israels troende går inn der og tilber…antakelig noen få år før selve trengselstiden begynner. Før de syv årene begynner å løpe. Derfor, det tredje tempel kan bli påbegynt når som helst. Det er intet i Bibelen som skal måtte oppfylles før dette kan bygges.​​ 

Det er bilder på internett som viser en tenkt plassering, nemlig side-om-side med Al-Aksa moskeen på tempelhøyden. Dette kan bli scenariet om ikke lenge. Vi får bare følge med på nyhetene og nettet.

Den store trengselstiden KAN IKKE BEGYNNE før tempelet er på plass og i faktisk bruk av ‘troende’ jøder (ikke Jesus-troende, obs).

Jeg er av de bibellærere som holder det sionistiske Israel å være Babylon den store, mor til skjøgene, slik vi ser i Åp. 17-18. I Peters brev hilser han de messianske troende i sin levetid, fra​​ Babylon.​​ Peter skrev brevet da han var i Jerusalem, og brukte bevisst kallenavnet Babylon om denne byen (1. Pet. 5, 13).​​ Der de hadde korsfestet Jesus og også hadde drept flere messianske troende jøder.​​ Åp. 11, 8 gir oss endog beskere kallenavn på Jerusalem:​​ «..som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt.»​​ Her har virkelig Gud Herren stemplet passene til sionistene!​​ Det er de to vitnene som kaller dem dette.

Dermed er det ganske skremmende og tidsmessig pussig, at i disse dager ble det (for kort tid siden) presentert planer med tegninger og utredninger fra entreprenør​​ selskapet​​ Azrieli Group, der et stort tårn i glass og betong skal reises i Tel Aviv. Se bildet og den nære likhet dette nye tårnet​​ har til det gamle maleriet​​ som er gjort av det opprinnelige tårnet i Babel!

Det skal bli midtpunktet i et byområde kalt​​ «Tel Aviv Azrieli Center Complex», og byggekostnadene er beregnet til – klyp deg i armen – 666 mill. US-dollar. Presentasjonen var den 18. april 2019.

Hele det ulovlige​​ jødiske​​ nasjonsprosjektet, slik Gud Herren ser det, er ikke en plattform for ham, men en plattform for den kommende falske messias, Antikrist. Dette er det ingen tvil om.

Jesus demoniserte den da framtidige sionistiske jødestat i sin refs til fariseerne i Matt. 12 – historien om mannen som ble befridd fra en demon. Han liknet dette med at likesom jødene skulle bli kastet ut av landet (ved romerne i år 70)​​ – skulle de komme tilbake til der de var kastet ut fra, men da ha med seg «syv andre onde ånder, verre enn den selv».​​ 

Les min artikkel her på nettsiden om Matt. 12 og hvordan Jesus​​ forutsa sionismen​​ og knyttet dette opp mot besettelse av onde ånder!

 

 

 




TUSENÅRSRIKET: Hvordan vil dette bli?

TUSENÅRSRIKET:

HVORDAN VIL DETTE BLI?

 

Før Jesus kom til verden første gang – det vil si i Israel – så ble det sendt bud om dette til jomfru Maria ved erkeengelen Gabriel…og allerede fra første stund ble det erklært om Jesus følgende:

Lukas 1, 30-33: ​​​​ 

​​ «Og engelen sa til henne: Frykt ikke Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31: Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32: Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone. 33:​​ og han​​ skal være konge over Jakobs hus (Israel) til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.»  ​​​​ Bilde: Maleri av Carl Bloch.

Flere hundre år før dette, hadde Daniel fått vite om dette profeterte israelittiske kongedømmet, ​​ Dan. 2, 44: ​​ (Daniel tydet drømmen til Nebukadnesar)…

«Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet».

Hos Lukas nevnes det at Jesus skal være konge over Israel, men det er tydelig at han vil også ha makt i resten av verden, for Dan. 2, 44 vitner at han knuser alle andre verdensrikers makt (ikke nødvendigvis ved krig!) – slik at Jesu kongedømme blir helt suverent ledende, og andre nasjoner vil la seg underordne Jesu regjeringsmakt. Dette vil føre til helt utrolige velsignelser for alle nasjoner.

Jesus kommer ikke til å herske og herse med folk lik det en diktator eller tyrann gjør. Han skal styre med ‘jernstav’ sier profetene. Dette betyr ikke tyranni, men streng rettferdig håndtering av alle regjerings- og statsanliggender. Det blir et rent teokrati, uten andre opponerende partier i regjering/storting. Det blir den all-vise og mektige Guds Sønns ord som blir det avgjørende i alle sammenhenger og til alle tider. ​​ Jesu ord blir den gjeldende lov.

Verden vil forstå allerede fra ‘Dag 1’ når han kommer ned fra himmelen i stor kraft og med ild og lyn og de store englehærene, at dette er ikke noen hvem-som-helst!