De syv menigheter​​ i Åpenbaringsboken

DEL ​​ II

Av Jan Lilleby

 ​​​​ Denne Del II i artikkelserien skal behandle hvorvidt man kan ‘lese inn’ i dette med de syv sendebrevene, at det hører med til hovedtemaet i Åpenbaringsboken som jo uten tvil er Den store Trengsel i endetidens Israel.

La det være sagt med én gang: Nei, det er enkelt beviselig at disse syv brevene – ergo de syv byene Efesus, Smyrna, Pergamum, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea,​​ ikke​​ har noen ting med den nevnte trengselstiden å gjøre. ​​​​ BILDE: Efesus ruin museum.

Hvordan kan jeg si dette med sikkerhet?

Jo, det ligger jo helt åpenbart i tekstene selv, at de syv menighetene (les: Messianske jødiske menighetene)​​ ikke lå i det som den gang var Israel/Palestina i romertiden.​​ I​​ Del 1​​ antydet jeg jo at det merkverdige er at de syv byene​​ ikke​​ befant seg i Israel, men i Romerrikets diaspora.

Mens i Bibelens profetier, eksempelvis Jer. 30, 7 finner vi helt konkret at den geografisk-nasjonale situasjonen med en trengselstid​​ bare​​ gjelder innen Israels grenser!

«Vé,​​ stor er den dagen, det er ingen som den.​​ En trengselstid er det for Jacob.​​ Men han skal bli frelst fra den.»

Jacob ble gitt et nytt navn etter at han hadde sloss med Herrens engel ​​ i nattetimene og fått sitt hofteledd slått ut av stilling:​​ Israel.

Jamfør med Jesu profetier om den samme trengselstiden for Israel, Matt. 24, 21-22:

«For da​​ skal det bli​​ en trengsel så stor​​ som det ikke har vært fra verdens (landets, gresk:​​ Kosmos)​​ begynnelse​​ til nå, og heller ikke mer skal bli. – Og dersom ikke de dager ble forkortet​​ (les: Trengselen blir stoppet) da ville intet​​ kjød​​ bli​​ frelst!​​ Men for de utvalgtes skyld (Israels troende) skal de dagene​​ bli​​ forkortet​​ (les: Frelst, ved at trengselen blir avbrutt).»

Jesu profetiske ord var en​​ utlegning​​ av Jeremias 30, 7 – uten tvil. Vi ser tydelig at det er samme innhold – illustrert ved min røde skrift ovenfor.

At Jeremias skrev om Jacob at han skulle bli​​ frelst fra trengselstiden, har sitt klare ekko i Jesu ord – om at de dagene skulle bli avbrutt/stoppet. Hvordan? Jo, ved at Jesus kommer tilbake fra himmelen og derfra oppretter sitt tusenårige kongerike i Israel. (Ref. Dan. 2, 44; Åp. 20, 4).

Når denne dramatiske gjenkomsten skjer – og det vil bli i nær framtid – så skal Israel og jødene som overlevde denne trengselstiden hilse Jesus velkommen, med ordene fra påske-salmen,​​ 118, 26:

«Velsignet være ham som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus.»

Det var dette Jesus også sa til jødene før han ble korsfestet: Heretter skal dere ikke se meg,​​ før​​ dere sier: Velsignet være ham som kommer i Herrens navn.

Men altså, de syv byene der de syv menighetene var beliggende, de lå alle i det som i vår tid kalles Tyrkia, den syd-vestre delen av landet.

Mens Den store Trengsel som kommer over Israel vil ikke skje andre steder enn nettopp i Israel. Trengselen angår ikke hele det globale verdenssamfunn med sine mange nasjoner. Akkurat slik det var da Moses tok hebreerne ut av Egypt med store og skremmende plagetegn, der disse plagene​​ ikke​​ kom over andre enn Egypts landområder.

Trengselstiden vil kreve mange liv.​​ (Sak. 13, 8 taler om at to tredjedeler blir drept i trengselen og bare én tredjedel reddet).​​ Dette vil være en syvårig periode og i denne tiden skal en falsk messias-skikkelse framstå, Antikrist, som vil oppkaste seg til å være jødenes messias-konge og sette seg i det da gjenreiste (tredje) tempel i Jerusalem og forlange full underkastelse av Israel. ​​ 2 Tess. 2, 3-4:

«La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og​​ syndens menneske​​ åpenbares,​​ fortapelsens sønn​​ (Antikrist).

Han er den som står imot (Gud) og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel​​ og utgir seg selv for å være Gud.»

Paulus sin henvisning i vers 2…først må frafallet komme​​ -​​ har å gjøre med det som skjedde i år 62 e. Kr. da Paulus fikk avvisning fra de elleve synagoge-lederne i Rom, se Apg. 28, 25-28. Dette ble Israels endelige ‘endestasjon’ for å​​ kunne få kongeriket opprettet ved Jesu gjenkomst i apostlenes levetid. Deres ‘Nei takk!’ overfor Paulus sin forkynnelse (Guds krav var at alle skulle tro på Jesus) ble Israels store åndelige frafall fra deres Gud Jehova.

Så, kjære leser,​​ frafallet har allerede vært, og er beskrevet i Apg. 28, 25-28.

Særlig vers 27 er tydelig, idet det der brukes samme uttrykk som​​ Jesaja 6​​ om at Israel​​ ikke ville omvende seg, slik at Gud kunne lege/gjenopprette nasjonen for seg.​​ Av Gud, ved Paulus, sin tjener – ble denne manglende omvendelse gjort endegyldig for Israel. Det var herfra ingen vei tilbake. Åtte år etter dette åndelige fallet, så ble nasjonen ødelagt av Rom og spredt for all verden. Deres vei tilbake til Gud og et nasjonalt samfunn med ham, vil bli gjennom Den store Trengsel.​​ Moses forutsa dystert, at Israel på grunn av deres Kristus-fornektelse, skulle bli sendt tilbake til Egypt som slaver – altså en​​ total reversering​​ av deres nasjonale status, 5. Mos. 28, 68:

«Herren skal føre deg tilbake til Egypt på skip, den vei som jeg sa deg at du aldri mer skulle få se. Der skal dere bli budt ut til dine fiender som treller og trellkvinner, men det er ingen som kjøper.»

Flavius Josefus, historieskriveren, skrev om dette at alle krigsfanger fra 17 års alder, unntatt noen som ble tatt til Rom,​​ (og mange av deres koner) ble sendt til Aleksandria på slaveskip i årene 70-72 e. Kr. – men markedet ble helt sprengt og ingen ville kjøpe disse jødiske slavene! ​​ Israels​​ fall og ødeleggelse ble total katastrofe.​​ 

Men på grunn av at de heller ikke i århundrene etterpå, opp til vår tid, omvendte seg​​ til tro på Jesus, så venter det den​​ endelige katastrofen,​​ nemlig trengselstiden like før Jesu gjenkomst.​​ ‘

Esek. 36, 19-23 viser oss at den tiden er lik med en hevn-aksjon mot dem for at de i disse århundrene har spottet Jesu navn blant de hedning​​ nasjoner de har oppholdt seg. Dette er det samme som den ‘Hevnens dag fra vår Gud’ som Jesus unnlot å lese opp da han leste Jesaja 61, 2 i synagogen i Nasaret. Jesus leste bare opp første halvdel av vers 2:​​ «..til å utrope et nådens år fra Herren..».​​ Da Jesus kom første gang, ble nasjonen tilbudt nåde og mulighet til å omvende seg til Jesus, deres Messias. Men like før hans​​ annet komme, så kaster Herren en​​ stor domstid over dem – og gjennom denne trengsel er det at det skal gjenoppstå et​​ nytt​​ og Jesus-troende Israel, og disse skal oppleve å få tjene Jesus som da blir deres Messias Konge.

Ut av denne trengselen vil det bli én tredjedel overlevende troende jøder, og disse vil være dem som hilser Jesus med de nevnte ordene fra salme 118, 26…velsignet være ham som kommer i Herrens navn.

Men det ble et​​ tidsvakuum​​ mellom Israels frafall og til den tid at denne falske messias, kalt Antikrist av Johannes, og syndens menneske av Paulus,​​ skulle framstå i Israel. Og dette vakuumet er likt med den tiden som menighetens tidshusholdning har vært,​​ tiden med den frie nådefrelsen​​ til alle som tror Jesus Kristus i hht. Paulus sitt nådeevangelium som finnes innen Efeserbrevet og Kolosserbrevet.

Dette frafallet fra Gud idet​​ jødene avviste Jesus, forårsaket at Gud gav Paulus åpenbaring om den​​ hemmelighet​​ som apostelen nevner i Ef. 3, 1-9 og Kol. 1, 25-26…en tidshusholdning med Guds nåde til hele verden.​​ Mose lov ble avskaffet nettopp fordi Israel ikke lenger var Guds nasjon på jord. Likesom i Hoseas, så ble de fra den tid​​ ‘Lo Ammi’ –​​ som betyr «Ikke mitt folk». For igjen å bli gjort til Guds folk og nasjon, må de renses og tuktes gjennom Den store Trengselstiden.​​ Som Jeremias sa,​​ Jacob skal bli frelst fra den.

Før dette ble åpenbart Paulus i år 62-63,​​ hadde all forkynnelse beskrevet i de fire evangelier, Apostelgjerningene, og de lærebrev som ble skrevet i samme tidsrom, bare vært rettet til nasjonen Israel – og noen proselytter. Det var det​​ nasjonale jødiske apostoliske budskapet​​ om det lovte Guds Kongerike for Israel med Jesus som kongen ved hans gjenkomst.

Slik vet vi da at de syv sendebrev – og som Johannes sendte til dem i aposteltiden da Gud bare talte til Israel og deres proselytter,​​ ikke​​ har noen kopling til Den store Trengsel.​​ 

Trengselen vil bare ramme Israel i hovedsak. Men på grunn av at noen av plage-tegnene i Åpenbaringsboken (se kap. 8 mv.) innbefatter nedslag fra store asteroider i det indre Middelhavet, kan og sikkert vil​​ dette​​ medføre følgeskader mot kystene av Tyrkia på nordsiden og Egypt på sydsiden. Tsunamier vil komme og slå inn over disse landstriper, men i hovedsak vil det være Israel som straffes.

(Se også min artikkel om asteroiden Apophis, som NASA holder et skarpt øye med…dette kan være asteroiden som faller i Middelhavet, beskrevet i Åp. 8)

De syv menigheter i Åpenbaringsboken

Av Jan Lilleby

 Ut fra de detaljerte tekstene i Åp. 1-4​​ finner vi de såkalte ‘Syv Sendebrev’ til de syv menighetene som blir nevnt:​​ 

Efesus, Smyrna, Pergamum, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.

Disse har vært, og er fremdeles, gjenstand for diskusjon og flere tolkinger om hva eksakt de skulle ha av betydning i vår tid.

Vi må med én gang kunne slå fast at her har vi noe vi ellers ikke finner i NT: Syv brever som er ‘diktert’ av Jesus Kristus selv! De er ikke kommet opp fra Johannes sitt fantasifulle sinn, der han prøver å gi Jesus æren for innholdet. Nei, dette kommer direkte fra Jesus selv. Og det er ikke Johannes, i egenskap av å være apostel, som tar seg den frihet å formane eventuelt refse synd og negative ting i disse syv menighetene – for eksempel slik Paulus jo gjorde overfor korinterne og galaterne. Nei, det var altså Herren Jesus Kristus selv som tok seg av dette idet han gav Johannes en slik kraftfull åpenbaring både av nåtid og framtid.

Taler dette​​ (de syv sendebrev)​​ om et framtidig scenario som vil komme på de nevnte stedene (de var jo byer i antikken) – eller gjelder dette bare det som den gang fantes, da det ble skrevet ned av Johannes mens han jobbet i steinbruddet på Patmos?

Og til eksakt​​ hvilken trosgruppe​​ ble dette skrevet? Hvem eller hvilke var adressatene og hva betydning hadde disse i Herrens øyne den gang?

FORTID KONTRA FRAMTID

Det er etter min mening ingen tvil om at dette er formanings-brever som talte et​​ rettet budskap​​ og som var individuelt for hver av de nevnte menighetene som den gang eksisterte.​​ Han nevner blant annet et da-tids fenomen: Den gnostiske vranglære sekten ‘Nikolaittene’ – som drev infiltrasjon i menighetene ved sin vranglære. Dermed har vi med én gang et element som tidfester budskapet​​ bare​​ til da-tiden og ikke til framtid.

Åp. 1, 11:​​ «Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter….»

Ingen ordre fra Herren om at Johannes skulle skrive en bok for så å få den utgitt på verdensmarkedet for salg!

Dette var​​ adresserte brev​​ og dermed skulle​​ de​​ så leses av den respektive mottaker. Verden utenfor var…nettopp det, den var utenfor.

At vi i vår tid kan lese disse brevenes innhold i en boksamling vi kaller Bibelen, betyr ikke at brevene var til deg og meg.​​ Eller til​​ en bestemt gruppe av troende.

Vi er helt nødt til å begynne der når vi skal se over dette.

Brevene gjaldt​​ så absolutt BARE fortid når vi leser dem i vår tid.​​ 

Dersom brevene skulle gjelde i framtid, da får vi kjempeproblemer og store motsigelser i Bibelen!​​ Det vil vi straks se når vi​​ tar med Paulus i dette sakskomplekset. Da vil vi og få se at disse syv brev kom til i tiden​​ før​​ Paulus kom til dette området – det vi i dag vet er det syd-vestre distriktet av Tyrkia, en nasjon som regnes å være muslimsk​​ hva gjelder religion. ​​ Hvis Jesu syv sendebrev ble sendt til disse​​ etter​​ at Paulus hadde etablert det​​ frie nådeevangeliet​​ slik vi finner dette i Efeserne og Kolosserne, så vil det som står i de syv brevene motsi Paulus sin evangelie-lære fullstendig.​​ Nei, brevene ble nok sendt dit av Johannes i god tid før Paulus var ankommet med sin apostoliske tjeneste.​​ BILDE: Efesus ruinene.

Skal byene,​​ og dermed en eventuell framtidig ‘menighet’ der,​​ gjenoppstå​​ og forefinnes i den tid da Den store Trengsel herjer i Israel?​​ Neppe. Dette blir usannsynlig spekulasjon og intet annet.

I dag er Efesus bare en samling romersk/hellenske ruiner, som bildet ovenfor viser, -​​ til minne om en storhetstid da byen hadde bortimot 200 000 innbyggere. Skal den gjenoppbygges til gammel storhet (?) og antall innbyggere, og i endetiden få en menighet der som blir beskrevet slik:

Åp. 2, 1-7:​​ «..dette sier han som holder de sju stjerner i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestaker av gull: 2 ​​ Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. 3 ​​ Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett. 4 ​​ Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. 5 ​​ Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg. 6 ​​ Men du har dette: Du hater nikolaittenes​​ gjerninger, som jeg og hater. 7 Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds Paradis!»

Legg også merke til en​​ spesiell​​ ting i dette: Ingen av de syv byene lå i Israel, men i Romerriket der mange jøder var spredt i diasporaen. Det var dette området som Paulus ble sendt til av Kristus, se Apg. 13-28 kap.​​ 

Dermed ser vi at de syv sendebrev ble sendt til​​ messianske Jesus-troende menigheter​​ som​​ siden kom​​ under Paulus sin påvirkning og omsorg. I den tidsperiode som beskrives i Apostelgjerningene år 34-62 e. Kr. I denne perioden talte Gud bare til sitt​​ eget folk, jødene, Israel,​​ og ville ha dem omvendt til Jesus Kristus slik at han kunne komme igjen fra himmelen og etablere det millenniets​​ kongerike​​ i Israel. Israel var ennå en​​ segregert nasjon​​ og var skilt ut fra verden ved Mose lov og bud, som av Paulus ble kalt for ‘Gjerdets skillevegg – fiendskapet’ i Ef. 2, 14-15.

Paulus selv, i noen brev, klager over at​​ falske apostler​​ tråkket i hælene hans og prøvde å rive til seg makt og innflytelse over menighetene i keiserrikets diaspora. J.fr. Åp. 2, 2.​​ Disse falske apostlene – sa Paulus – gjorde seg om til ‘Lysets tjenere’, men de tjente egentlig den onde og ikke Kristus.​​ 2. Kor. 11, 14-15.​​ Disse var med i den vranglære sekten som kaltes ‘Nikolaittene’.

Da de syv sendebrever ble skrevet og deretter sendt ut av Johannes, var det ennå ikke blitt åpenbart/etablert​​ menighetens tidshusholdning​​ som kom med Paulus. Den kom idet Israel først falt fra Gud som nasjon i Apg. 28, 25-28 fordi de ikke ville omvende seg.

De syv sendebrevne kan dermed​​ overhodet ikke brukes som gyldige​​ overfor vår tids menighet som lever i​​ nådens tidshusholdning​​ med det frie nådeevangeliet etter Paulus.

Åp. 2, 5 sier –​​ omvend deg og gjør de første gjerninger…​​ og dette henviser til Mose lov og bud, der troen måtte vises i form av gjerninger.

Men i vår tid, det frie nådeevangeliets tid, heter det i stedet:​​ «Av nåde er dere frelst, ved tro, ikke av dere selv, det er en Guds gave,​​ ikke av gjerninger​​ for at ingen skal rose seg.» ​​​​ Ef. 2, 8-9.

Det er jo direkte ironisk at det er nettopp i Efeserbrevet fra Paulus, at vi finner at gjerninger er utelukket. Likeså og nettopp derfor, er også Mose lov avskaffet, og at gjerdets skillevegg mellom jødene og verden var nå revet ned.​​ Israel var falt ifra Gud.

Ingen av sendebrevene i Åp. 1-4​​ har noe som helst å gjøre med vår tid der vi har det frie nådeevangeliet å tro på og å ha som rettesnor!​​ 

Vi hører IKKE på det​​ som Ånden sier til menighetene​​ (Åp. 2, 7)​​ – nei vi har blitt gitt å tro på og å lese det som hedningenes apostel Paulus har talt og skrevet, og INGEN annen form for troslære enn hans. Kort sagt: Det frie nådeevangeliet som befinner seg kun innen​​ Efeserbrevet og Kolosserbrevet. Bare der har vi troslære til menighetens husholdning. Alle andre bibeldeler i N.T. har bare å gjøre med Israel og det kommende kongeriket som skal opprettes ved Jesu annet komme.​​ 

Nådeevangeliet​​ har aldri vært basert på Mose lov eller noen jødisk tradisjon, det er bare åpenbart Paulus og nevnes som en​​ hemmelighet​​ som har vært skjult i Gud selv, før det ble åpenbart ham. Se Ef. 3, 1-9 og Kol. 1, 25-26. Bare i disse to brev finner vi nevnt/henvist til ‘Hemmeligheten’ – dette med et nytt evangelium som har himmelen (gresk: Epiuranos) der oppe som frelseshåp og er til alle folk i verden, et internasjonalt evangelium.​​ 

Når så mange forkynnere rører og tuller med disse syv sendebrev i Åp. 1-4 så blir det helt åndelig lære-tåke. Man finner på de mest fantasifulle ideer for å prøve å bruke de brevene som budskap rettet til nåde-tidens menighet, i vår tid og situasjon.​​ Mange villfarne predikanter, særlig i USA (!) bruker slik en feil tolking av de syv sendebrevene, at de mener det kan gjelde symbolsk for kristenheten over hele verden. Men i Bibelen ser vi at disse begrenset seg til bare en liten del av det syd-vestlige Tyrkia. Deres villfarelse er dermed totalt selv-avslørende. Bibelen har jo​​ navngitt disse syv byene​​ der de syv menighetene befant seg – og alle var i Tyrkia, ja – faktisk samme område som vi finner at Paulus virket som hedningenes apostel.

Man bruker eksempelvis Laodikea-formaningen i Åp. 3, 14-22 til​​ å påklage og formane verdens kristenhet fordi den nå har samme sinnstilstand som Laodikea da hadde, nemlig den var blitt​​ lunken,​​ og den var blitt fattig og arm enda den trodde om seg selv at den var rik! (Vers 15-17). Fordi den var kommet dit, skulle Herren​​ utspy den av sin munn –​​ den visste ikke at den var både ussel, ynkelig, fattig, blind og naken.​​ Jeg kan forsikre leserne at dette er en umulighet i vår tid med nådeevangeliet – Herren vil så visst ikke ut-spy noen som helst, for vi er under den frie nåden, som er Guds gave til oss troende, en gave han ikke krever tilbake. Vi har også fått ved inntreden i kristentroen Den Hellige Ånd som​​ pantet på vår himmel-arv​​ og som en billett til det himmelske (innsegl, skrev Paulus). Så det er utelukket at Herren skulle kaste noen troende ut av denne frelsen! Sjekk dette mot bibelversene nedenfor. Nådeevangeliet var ikke blitt åpenbart for verden den gang da Jesus ba Johannes om å skrive til de syv menighetene.​​ Da var det bare Kongerikets Evangelium (Tusenårsrikets løfte) som ble forkynt til Israel av apostlene.

Dette blir veldig gjennomsiktig når vi leser i Kol. 4,12-18 Paulus’ aller siste ord nedskrevet noensinne, der Paulus nevner Laodikea​​ uten​​ noen form for refs eller​​ irettesettelse…ja intet som kan jamføres med Åp. 3, 14-22 og det ynkelige vrak av en menighet som der framstilles.

«Epafras, som er en av deres egne (en hedning og ikke en jøde), hilser dere.​​ Han er en Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner, for at dere​​ kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje.​​ 13 For jeg gir ham det vitnesbyrd at han har mye strev for dere​​ og for dem som er i Laodikea og Hierapolis.​​ 14 Lukas, den kjære legen, hilser dere. Likeså Demas. 15​​ Hils brødrene i Laodikea,​​ og Nymfas og menigheten i hans hus. 16 Når dette brevet (Kolosser brevet) er blitt opplest hos dere, sørg da for​​ at det også blir opplest i menigheten i Laodikea, og at dere får lese det brevet som dere kan få fra Laodikea.​​ 17 Si til Arkippus: Gi akt på den tjenesten du har fått i Herren, så du fullfører den! ​​ 18 Hilsen med min egen, Paulus’ hånd. Kom i hu mine lenker! Nåden være med dere!»

Dette er de aller siste hilsener som Paulus, hedningenes apostel, skrev. Og i både Efeserbrevet og Kolosserbrevet finner vi nådeevangeliet som lære-basis for det han lærte fram.​​ Kolosserbrevet er det yngste skrivet i hele Bibel-boken,​​ av det vi kaller lære-brev,​​ fra omkring 63 e. Kr. og det antas at Paulus døde i 67 e. Kr.​​ De aller yngste skrivene –​​ utenom lære-brevene​​ – er selvsagt de fire historie skrivene fra Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

I Ef. 1 ser vi at vi troende er blitt​​ velsignet​​ med ALL ÅNDELIG VELSIGNELSE i himmelen i Kristus.

Gud​​ har satt oss over​​ og​​ inn i​​ sin​​ elskede Sønns rike​​ i det himmelske.

Kolosserbrevet ble på Paulus sin ordre​​ opplest i Laodikea-menigheten.​​ 

De var kommet inn under den frie nådefrelsen, og det ventet ikke noen som helst straffe-oppgjør med Herren på grunn av lunkenhet ​​ etcetera, slik som i Åp. 3,14-22. Nådeevangeliet umuliggjorde at de synder/feil/mangler/etc som påpekes i de syv sendebrev kunne forholdes for den kristne troende flokk. Dette nåde-evangelium kom med Paulus fra og med cirka år 62-63 e. Kr. da Paulus var i romersk fengsel, etter at han først hadde blitt frikjent i ankeretten under Nero.

Kolosserbrevet/Efeserbrevet stenger også helt for muligheten til at de syv menighetene i Åp. 1-4 skulle bli gjenreist i endetiden og dermed komme inn over kristenheten.​​ De syv menighetene hadde kun en nå-tid betydning i samme tidsperiode som apostlene virket, og har intet å gjøre med endetiden der vi finner Den store Trengsel for Israel.

De nevnte syv byene fra antikkens Tyrkia vil aldri bli gjenreist, inkludert både Efesus og Laodikea, og heller ikke kan man tenke at Herrens ord i de syv brevene noen gang kunne gjøres gjeldende for kristenhetens troende. De var​​ bare skrevet til de jødiske messianske troende i Romerriket, og hadde med Israels håp å gjøre og det lovte tusenårige kongeriket som en dag skal komme.

Nei, nåde-evangeliets tid vil vare og vil herske helt fram til at Den store Trengsel faller over Israel idet Gud sender ned Elias og Moses (se Åp. 11) for å profetere for Israel om de kommende plager og straffedommer. Disse finner vi i Åpenbaringsboken fra det 6. kapittel – som de syv segl, syv basuner og syv vredeskåler og de tre vé ropene.

​​ 

​​ 

Utdrag hentet fra Stuart Allens bok

«Gods’ Word Written»

Av Jan Lilleby

Stuart Allen var Charles Welchs’ etterfølger, og har skrevet en rekke fine hefter og bøker – de fleste ligger ute på nettet.

Jeg vil i denne artikkelen bruke den delen av Allens bok der han omtaler profetiene i Bibelen angående Jesus Kristus –​​ og hvordan de ble alle oppfylt i det samme døgnet, i påsken.

Det er undertegnede som har oversatt fra engelsk.

Fra avsnittet på side 4, markert som pkt. 3 –​​ «Profetiene som bevis»​​ -​​ som følger:

«En av de mest bemerkelses-verdige ting ved Bibelen er måten den blinker  ​​ ​​​​ ut framtidige hendelser og framhever disse med bestemthet og med absolutt nøyaktighet. Det er én ting å tale på en​​ generell​​ måte om framtiden, og holde mulighetene åpne for justeringer underveis dersom det svinger litt frem og tilbake; det er noe​​ ganske annet​​ å sette dem fram med en detaljert beskrivelse og allikevel være helt presis i forutsigelsene. For eksempel så kunne vi profetert​​ og sagt at​​ i​​ de neste sommer-månedene med juni, juli og august, så vil det komme regn noen steder på de britiske øyene. Dette ville vært en ganske sikker ‘profeti’ fordi vi talte i så generelle former. Det ville vært uvanlig hvis det i England, Wales eller Skottland var null regn i en tre måneders periode. Men om vi ser for oss at vi sa at på den 12. august neste år ville komme styrtregn kl. 10.30 på vårt hjemsted, men intet annet sted i landet, så hadde vi gjort forutsigelsen så definitiv, og mangedoblet​​ sjansene for å ta feil så mye, at det ville vært helt usedvanlig oppsiktsvekkende hvis det faktisk skjedde.

Bibelprofetiene er så definitive/nøyaktige​​ som dette,​​ men de har aldri tatt feil,​​ ikke en eneste én har slått feil eller kommer til å slå feil. La oss se litt​​ på Jesu fødsel. Lenge før det​​ hendte,​​ hadde en profet i Det gamle Testamente​​ forutsagt hans fødsel, og ikke på en vag utydelig måte – ved å​​ si at det skulle skje ett eller annet sted i Østen, men at det skulle finne sted i den lille ubetydelige landsbyen i Palestina kalt Betlehem (Mika 5, 2). Hvordan kunne han vite dette? Det var umulig å innhente slik kunnskap fra menneskelige kilder siden han skrev det​​ århundrer før det skjedde,​​ men Peter forsikrer oss at​​ ‘Profetier ble ikke fra gammelt av talt etter menneskets vilje,​​ Guds hellige menn talte drevet av Den Hellige Ånd’ (2 Pet. 1, 21). Profetier i Skriften er Gud ved Den Hellige Ånd som skriver historien på forskudd.

Tar vi for oss korsfestelsen, så ble forutsigelsene om dette mer og mer bemerkelsesverdige. Følgende er G.T. profetier sammenliknet med N.T. oppfyllelsen av disse:

• ​​ Herrens disipler skulle fornekte ham.

Profeti: Sakarja 13, 7,

«Sverd! Våkn opp mot min hyrde, mot den mann som er min neste! Sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden og fårene skal spredes. Og jeg vil igjen ta meg av de små.»

OPPFYLLELSE: Mark. 14, 27,

«Og Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal spredes.»

• ​​ Han skulle være stum innfor sine anklagere.

Profeti: Jesaja 53, 7,

«Han ble mishandlet og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn.»

OPPFYLLELSE: Matt.​​ 27, 12-14,

«Og mens yppersteprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ingen ting. Da sier Pilatus til ham: Hører du ikke alt det de vitner imot deg? Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret.»

• ​​ Han skulle bli såret og slått.

Profeti: Jesaja 53, 5,

«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.»

OPPFYLLELSE:​​ Matt. 27, 26 og 30,

«..lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes…Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet.»

• ​​ Hans hender og føtter skulle bli gjennomboret.

Profeti: Salme 22, 17,

«For hunder omringer meg, de ondes hop kringsetter meg. De har gjennomboret mine hender og mine føtter.»

OPPFYLLELSE: Lukas 23, 33,

«Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side.»

• ​​ Ingen av hans ben skulle bli brukket.

Profeti: 2. Mos. 12, 46,

«I ett hus skal det (lammet) etes, du skal ikke la noe av kjøttet komme utenfor huset. Dere skal ikke bryte noe ben på det.»

OPPFYLLELSE: Joh. 19, 31-36,

«Det var beredelsesdagen. For at ikke de døde legemer skulle bli hengende på korset sabbaten over – for denne sabbat var stor – bad jødene Pilatus om at deres ben måtte brytes og deres legemer tatt ned. Soldatene kom da og brøt benene på den første og den andre som var korsfestet sammen med ham. Men da de kom til Jesus, så de at han allerede var død, og de brøt ikke hans ben. Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann. Og den som har sett det, har vitnet om det og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han taler sant, for at også dere skal tro. For dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham.»

• ​​ Han skulle bli​​ korsfestet sammen med forbrytere.

Profeti: Jesaja 53, 12,

«..og ble regnet blant overtrederne».

OPPFYLLELSE: Mark. 15, 27-28,

«Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høyre og en på hans venstre side. Og Skriften ble oppfylt, som sier: Og han ble regnet blant ugjerningsmenn.»

• ​​ Han skulle be for sine forfølgere.

Profeti: Jesaja 53, 12,

«..han som bar manges synd, og han bad for overtredere.»

OPPFYLLELSE: ​​ Lukas 23, 34,

«Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.»

• ​​ Folket skulle gjøre narr av ham.

Profeti: Salme 22, 7-8,

«Men jeg er en orm og ikke et menneske, jeg er spottet av mennesker og foraktet av folk. Alle som ser meg, spotter meg, vrenger munnen og rister på hodet.»

OPPFYLLELSE: ​​ Matt. 27, 41-43,

«På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde​​ og de eldste, og sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham! Han har satt sin litt til Gud, la nå Gud fri ham om han har behag i ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn.»

• ​​ Hans klær skulle tas og hans kappe skulle loddes ut.

Profeti: Salme 22, 19,

«De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kjortel.»

OPPFYLLELSE: Joh. 19, 23-24,

«Da nå soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de hans klær og delte dem i fire deler, en del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men kjortelen​​ var vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! – for at Skriften skulle bli oppfylt, som sier: De delte mine klær mellom seg, og kastet lodd om min kjortel. Soldatene gjorde da dette.»

• Hans rop fra korset.

Profeti: Salme 22, 2,

«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?».

OPPFYLLELSE: Matt. 27, 46,

«Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst:​​ Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

• De gav ham galle å ete, eddik å drikke.

Profeti: Salme 69, 22,

«De gav meg galle å ete, og for min tørst gav de meg eddik å drikke.»

OPPFYLLELSE: Matt. 27, 34,

«De gav han da vin blandet med galle, men da han hadde smakt det, ville han ikke drikke.»

• Hans legeme skulle bli gjennomstunget.

Profeti: Sak. 12, 10,

«..og da skal de skue opp til meg​​ (Jehova, v. 8)​​ som de har gjennomstunget, og de skal sørge».

OPPFYLLELSE: ​​ Joh. 19, 34-37,

«..men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann.»

• Hans hjerte skulle knuses.

Profeti: Salme 22, 15,

«Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller seg at. Mitt hjerte er som voks, smeltet inne i meg.»

OPPFYLLELSE: ​​ Joh. 19, 34,

«Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann.»

• Han skulle legges i en rik manns grav.

Profeti: Jesaja 53, 9,

«De gav ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn.»

OPPFYLLELSE: ​​ Matt. 27, 57-60,

«Men da det var blitt kveld, kom en rik mann fra Arimatea, som hette Josef. Han var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og bad om å få​​ Jesu legeme. Da befalte Pilatus at det skulle gis ham. Josef tok da legemet og svøpte det i rent linklede, og la det i sin nye grav, som han hadde hogd ut i berget. Så rullet han en stor stein for inngangen til graven, og gikk bort.»

Nå skal vi huske på at disse profetiene listet opp ovenfor, ble skrevet cirka 1000​​ -​​ til 500 år​​ før disse hendelsene fant sted.​​ Og at de alle hendte​​ bokstavelig,​​ og ikke på noen figurativ måte, helt nøyaktig slik det var sagt av forfatterne av Det gamle Testamente, og samtlige profetier (14 i tallet) ble​​ oppfylt i ett og det samme 24-timers døgn, i påsken.​​ Videre finner vi at Salme 22 beskriver ganske levende dette med en framtidig korsfestelse. Denne form for henrettelse kom ikke før​​ etter flere århundrer, ved Romerriket. Hvordan kunne da forfatter av denne salmen​​ vite om dette? Og hvordan kan de ovennevnte 14 profetier bli forklart?​​ Ikke ved tilfeldighet, for ingen frisk oppegående person kunne forestille seg at alle disse tilfellene var ren gjetning og flaks som bokstavelig ble oppfylt på én og samme dag! Det blir da en konklusjon som ikke er til å unngå: At Bibelen er hva den hevder å være, -​​ den er Guds Ord. Ikke å undre seg over at Peter da sa:​​ 

«Og desto fastere har vi​​ det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på…» (1 Pet. 1, 19).»

Så langt mitt utdrag fra Stuart Allens bok.

​​  

Av Jan Lilleby

Med denne Del 3 så avslutter jeg serien.

 ​​ ​​ ​​​​ De to vitnene i Åp. 11 og historien som fortelles beviser at det alt sammen skjer i Israel og Jerusalem – det er intet av disse ting som skjer ute i verden, for eksempel New York, London, Paris, Brussel, Berlin, Oslo etc.

Den store trengselstiden i Israel, finner sted ….i Israel selvsagt.

Vi skal se litt på de to vitnene i Åp. 11, men før det,​​ så la meg sitere Jesus.

I Matt. 24,​​ 15-22​​ profeterer han at det vil komme en uhørt trengselstid i Israel,​​ det er ikke til å misforstå i og med hans​​ geografiske angivelser​​ i denne profetien:

«Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted (dette er i det tredje tempel i endetiden da Antikrist setter opp sin bildestøtte der, min bemerkn.)​​ –Forstå det, enhver som leser! – 16: Da må​​ de​​ som er i Judea, flykte opp i fjellene.​​ 17: Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset. 18: Den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. 19: Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager. 20: Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. 21:​​ For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli!​​ 22:Og dersom ikke de dager ble forkortet, da ville intet kjød bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.»

Israels kanskje mest kjente distrikt utenom Jerusalem by, må vel være Judea.​​ Selve uttrykket ‘Jøde’ kommer fra dette. Opprinnelig ‘Judeere’ – men​​ som over tid​​ formet seg, og ble til​​ jøde, jødene ​​​​ osv.​​ 

Jesus sier i sin advarsel om den kommende trengselen, at de som er i Judea må flykte opp i fjellene, det vil si i Judeas ødemark.​​ Ikke opp i Rocky Mountains i USA, ikke opp i Jotunheimen i Norge og heller ikke opp i Himalaya massivet i Nepal. Dette skjer i Israel, og dermed basta.

Faktisk finner vi jo at Jesus, på sin vei opp til Golgata og korsfestelsen, stopper opp og taler til de gråtende tilskuerne, Luk. 23, 28-31, og dermed igjen stedfester han eksakt​​ hvor trengselstiden vil komme:

«..Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og deres barn. 29: For se, dager kommer da​​ de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die. 30: Da skal de begynne å si (jødene og deres barn/etterkommere) til fjellene: Fall over oss! – og til haugene:​​ Skjul oss! ​​ 31: For gjør de slik (korsfester) med det grønne tre, hva skal så skje med det tørre (Israel).» ​​​​ 

Det synlige signalet som disse flyktningene skal speide etter, før de flykter, er om denne falske messias-skikkelsen kalt i Bibelen for Antikrist – har fått reist opp en​​ bildestøtte av seg selv​​ og satt den inne i tempel hallen!

Jesus henviste her til hva Daniel hadde profetert om dette.

Åp. 13, 14-15 taler om en falsk profet som støtter opp om Antikrist:

«Det (den falske profet) forfører dem som bor på jorden, på grunn av de tegn som ble gitt det å gjøre for dyrets (Antikrists) øyne. Og det sier til dem som bor på jorden, at de​​ skal gjøre et bilde av det dyr som fikk sverdhogget og ble levende igjen.​​ 15: Og det fikk makt til å gi dyrets bilde (dette er en bildestøtte) livsånde, så at dyrets bilde til og med kunne tale, og gjøre så​​ at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes.» ​​ ​​​​ 

Støtten gis talens bruk ved​​ Satan-magi​​ – det er absolutt helt overnaturlig, og har intet å gjøre med TV-media og annen høyteknologi. Verden har nok ikke sett maken til dette noen gang.​​ 

Dan. 12, 11 taler om at det i forbindelse med reising av denne Antikrist-bildestøtten sammenfaller med at offer-ritualene i det​​ tredje tempel i Jerusalem​​ blir avbrutt – ja, avskaffet.

Dan. 9, 27 peker på at denne avbrytelse av offer-ritualene i det tredje tempel, skjer i midten av den 70. åruken – altså midt i den 7-årige trengselstiden – og da er det ennå tre og et halvt år igjen av trengselstiden. Da er det at de som Jesus talte om i Matt. 24 som måtte flykte opp i fjellene i Judea, blir forfulgt av Antikrist. Han skal da innføre​​ sitt tvangssystem med å merke Israels innbyggere med sitt logo (som er heksagrammet i Israels flagg, magisk verdi er 666). Da er trengselstiden på sitt verste.​​ Men altså, for ‘nte gang: Det er i Israel og ikke i New York, Los Angeles, Paris eller London.

Både Daniels bok og Åpenbaringsboken taler tydelig​​ om​​ at denne trengselstiden IKKE er noen andre steder enn i Israel.​​ Jeg bare gjentar igjen: Det greske ordet brukt til å oversette til «Verden»​​ kosmos, skulle vært oversatt til «Landet» der det tales om hendelsene og Antikrist i Åp. 13. Ja, de fleste andre bibelvers vi finner i Åpenbaringsboken.

Dette er ikke en trengsel som skjer i verdens nasjoner.​​ Det er snakk om​​ Israels prøvelser og​​ plager​​ fordi Gud hevner den onde spotten som jødedommen i all tid har drevet i dens tid ute i nasjonene de har bodd blant, - se Esek. 36, 19-23 som taler om dette. Kristus skal​​ hevne bespottelsen av sitt navn​​ og straffe de​​ ugudelige Talmud-jødene for sine onde gjerninger. Dette vil skje i og med den store trengselstiden.​​ 

Det er en ren løgn​​ – bevisst eller ubevisst -​​ den som ofte kommer fra amerikanske predikanter (men også norske) om at trengselstiden kommer over hele verden pga.​​ at​​ verden er ugudelig og syndefull.

Nei, sier Bibelen – trengselstiden vil komme over Israel for det var de som var Herrens betrodde tjenere i tidene før – men de havnet i avgudsdyrkelse og nektet også å høre på Jesu apostler, men drepte dem i stedet.

De liksom nekter å tro at straffen som inngår i den store trengselstiden, og beskrevet i Åpenbaringsboken, skulle være mot Israel, de som har lidd så mye ondt fra 2. verdenskrig og det såkalte ‘Holocaust’.​​ 

De har derfor i sin forvirring adressert denne trengselstiden til å gjelde verden,​​ noe som er helt feil.

Moses visste om jødedommens fall og ugudelighet i endetiden, og sa i 5. Mos. 28, 62:

«Bare en liten flokk skal bli igjen av dere – dere som var så tallrike som himmelens stjerner​​ – fordi du ikke hørte på Herren (Kristus) din Guds røst.»

Det blir bare en liten flokk igjen idet Jesus kommer ned fra himmelen og avbryter trengselstiden.​​ Disse ting nevnte jeg i de foregående artiklene i serien.

Sak. 13, 8 tallfester​​ dette til en​​ tredjedel overlevende. Hvis de er 9 mill. innbyggere slik det er i skrivende stund​​ 2021, så blir det altså bare 3 mill. overlevende, og to tredjedeler omkommer i denne straffetiden i Israel som er en straff som Gud Herren står bak, fullt og helt.​​ Det er et hårreisende tall. Men det var to tredjedeler av Israel som omkom den gang i år 66-70 da Rom knuste nasjonen. Det er altså ikke noe nytt. Det skal skje igjen på grunn av Israels vedholdte bespottelse av Kristus.

Sakarja 13 er helt og holdent om Guds handling overfor Israel.​​ Den store trengselstiden som kommer, vil være det virkelige ‘Holocaust’ mot den vantro jødedommen – og det er Gud Herren selv som sender disse prøvelsene over Israel. Og det har i Bibelens profetier blitt tydelig oppgitt hvorfor.​​ 

Alt sammen​​ kan tilbakespores til den store grunnfeilen/synden​​ i jødedommen: De avviste Jesus da han kom til dem den​​ første gangen, men​​ de tar imot en annen ‘messias’​​ – Antikrist – og må derfor lide straffen og følgene av dette feilgrepet, se Joh. 5,​​ 43 og Joh. 10,10.​​ Gjorde de slik mot det grønne tre (Jesus) hvordan skal det da gå med det tørre? (Jesu ord​​ på vei opp til Golgata –​​ jeg nevnte dette ovenfor.)

Så, Jesus, Moses,​​ Daniel,​​ Sakarja – pluss en rekke andre bibelpersonligheter og profeter, stedfester disse​​ straffehandlingene i endetiden til Israels land​​ og intet annet.​​ 

Jer. 30, 7 taler om at Israel er de som skal få denne straffen:

«Ve! Stor er den dagen, det er ingen som den. En trengselstid er det for Jacob (Israel). Men han skal bli frelst fra den.»

Her profeterte Jeremia det​​ samme som Jesus i Matt. 24, 21-22.

DE TO VITNENE I ÅP. 11 – MOSES OG ELIAS

Også disse og måten de omtales på i Åpenbaringsboken 11. kapittel, viser oss at dette skjer ikke ute i all verden – men det skjer i Israel, i selveste Jerusalem.

Hvordan amerikanske endetids-forkynnere​​ kan vri dette til å være noe​​ som er en del av en verdens-omfattende​​ trengselstid, det er meg ubegripelig.​​ De kan sitere «fra gresk tekst» så mye de ønsker, men det hjelper lite når de ikke har forstand til å oversette​​ kosmos​​ med «Landet» eller «Nasjonen» Israel - som er det opplagte valget en oversetter av gresk må ta. ​​​​ BILDE: Moses og Elias viser seg med Jesus på Tabor fjellet.​​ Matt. 17ff.

Åp. 11, 3 introduserer de to​​ vitnene​​ slik:

«Og jeg vil gi mine to vitner å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk.»

I verset før har Johannes fått se templets forgård – et tempel som er i Jerusalem. Dermed så har vi fått en​​ steds-angivelse​​ der vi vil finne vitnene i deres ærend, med å profetere straffedommer og plager imot Israel samt å formane folket til å tro på Jesus som deres rette Messias.​​ 

De begynner å kalle​​ i sine prekener​​ Jesus for​​ Lammet​​ – og dette må nok skyldes at Moses særlig visste at​​ påskelammet​​ da Israel skulle befris fra Egypt, var et​​ forbilde på Messias, som var Jesus Kristus. Moses minner dem om at Jesus er selveste Guds Lam. De får befestet dette navnet på Jesus så sterk at folket, når plagene begynner å herje med nasjonen, roper til fjellene om å skjule dem for​​ Lammets vrede​​ (Åp. 6, 16). Vi finner at det er​​ Lammet​​ som bryter de syv segl, basuner og skåler i Åp.​​ kap.​​ 6-14.​​ Vi kan eksempelvis ikke finne at Peter brukte​​ uttrykket ‘Lammet’ i sine prekener, når han talte om Jesus. Heller ikke Paulus. Det​​ er​​ først i Åpenbaringsboken vi får dette kallenavnet opp som en konstant faktor for Jesus Kristus.

Jeg er sikker på at det er Moses og Elias som benytter seg av dette kallenavnet for Kristus i deres forkynnelse og profetier, Lammet. Han døde som et lyteløst lam på korset for all verdens synd.

Åp. 11, 7-8​​ viser oss de to vitnenes død, og deres lik ligger da på en av gatene i Jerusalem i tre dager:​​ (dette skjer etter at de har profetert i 3 og et halvt år, som er første halvdel av trengselstiden) -

«Og når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret​​ (Antikrist)​​ som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem. 8: Og likene deres skal ligge på gaten i den store byen (Jerusalem), den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt,​​ der hvor deres Herre ble korsfestet.»

Da de var i live tjente de innen Israels land, og IKKE ute i verden. De hadde ikke store ‘Vekkelses-kampanjer’ i New York, Los Angeles, Paris, London eller andre metropoler – nei, hele deres fokus var på Israel.​​ Og rammen er at den store trengselstiden i Israel er i gang.

De talte med​​ refsende ord​​ og antakelig toppet dette​​ av​​ med å stemple Jerusalem som et moderne​​ syndens​​ ‘Sodoma’ og et avgudsdyrkende ‘Egypt’ – og som fikk raseriet hos​​ Antikrist til å fosse over, og han dreper dem. Gud tillater dette, slik at han også i neste sekvens kan​​ bevise for all verden​​ at disse vitnene var sendt av Gud, for han oppvekker dem fra de døde og rykker dem opp til himmelen mens jødene ser på, forskrekket:

Åp. 11, 9-12:

«I tre dager og en halv ser mennesker fra alle folk, stammer og tungemål på likene deres,​​ og de tillater ikke at likene blir lagt i grav.​​ (Her bryter jødene imot budet om at døde skal begraves samme dag ihht. lov om dette, min bemerkn.)- 10: Og de som bor på jorden, skal glede seg over dem og fryde seg, og de skal sende gaver til hverandre, fordi disse to profetene var til plage for dem som bor på jorden (jorden: Israels land). 11: Og etter tre dager og en halv, kom det livsånde fra Gud i dem, og de reiste seg opp på sine føtter.​​ Og​​ stor frykt falt på dem som så dem.​​ 12:​​ Og de hørte en høy røst fra himmelen som sa til dem: Stig opp hit! Og de steg opp til himmelen i skyen, mens deres fiender så dem.»

Vi kan bare bruke fantasien om hvorvidt disse scenarier blir sendt over TV-media. Vi vet ikke sikkert, men det er ikke utenkelig. Det er tydelig at folket gir de to vitnene skylden for at det har kommet så svære katastrofer over Israel, asteroide nedslag, vann gjort om til blod, haglstener fra himmelen, ja alt det vi kan lese i Åp. om de syv segl, syv basuner og syv vredeskåler – det ene verre enn​​ det andre. De to vitnene profeterte om slike kommende plager før de skjedde. Ikke noe rart i at folk i Israel feirer deres død og sender hverandre gaver!

Hvis vi sammenlikner hendelsen med Jesus og hans disipler da han ble tatt opp til himmelen like før pinsedagen i Apg. 1, 9 – så var dette IKKE i en full offentlig ramme. Det var bare sammen med en begrenset flokk troende på Oljeberget – det var ikke nede i Jerusalems gater. Det var omkring 500 troende som var vitne til Jesu himmelfart.​​ Det kan også være at disse 500 var samlet​​ før​​ himmelfarten da han jo var hos dem i hele 40 dager (1. Kor. 15, 6).

Dette​​ begrenset seg​​ etter hvert​​ nedad til omkring 120 troende som var samlet på Øvre Salen i Jerusalem da pinsedagen kom – som var søndag 20. juni i år 28 e. Kr. (korrigert sammenliknet med DKK som forskjøv Jesu fødselsdag 4-6 år). Pinsedag skulle være 7 uker etter 14. Nisan, påsken, i hht. Mose lov.​​ Påsken i år 28 var vår onsdag 28. april. Jesu oppstandelse var lørdag 1. mai (like før solnedgang som var kl. 19.19 den kvelden – han lå i graven fra onsdag kveld til lørdag kveld, altså tre dager og tre netter slik skriften sier.

Det skjedde i Israel i år 28, og når den store trengselstiden kommer snart, så skjer også den i Israels land og intet annet sted.

Hvordan amerikanske og norske og andre lands diverse evangelister og predikanter kan havne så langt ute i grøften med sitt bibelsyn, at de tenker om disse endetids-hendelsene at de skulle skje over ‘hele verden’ – katastrofer og elendighet som skal plage hele verden i syv år, er meg en gåte.

Bibelen forteller oss at alt sammen kun finner sted i Israel, og grunngis i Bibelen med at de straffes på grunn av en lang vedvarende bespottelse av Jesu navn (Esek. 36, 19-23) og at de ikke bare valgte bort Jesus som deres Messias, men de valgte seg en falsk ‘messias’, Antikrist, og må bøte for slike synder.​​ Jeg kan ikke annet enn å gjenta disse fakta, sorry!

I Åpenbaringsboken finner vi, i tiden etter de to vitnenes død, at Israels befolkning​​ allikevel​​ spotter Gud​​ for de plagene som blir kastet på dem idet de to vitnene profeterte​​ slike ting mot dem.​​ Ref.​​ Åp. 16, 9.

Men da de to dør, og deretter rykkes opp til himmelen som i Åp. 11, 12 så finner vi for første gang at befolkningen begynner å få​​ ærefrykt for Gud​​ og kommer på andre tankebaner. Kan det virkelig være at Jesus er vår Messias?

Åp. 11, 13:

«I samme stund (mens de to vitnene tas opp til himmelen) kom det et stort jordskjelv. Tiendedelen av byen falt i grus, og sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet.​​ Resten av folket ble forferdet og gav himmelens Gud ære.»

Med disse hendelsene så er altså halve trengselstiden overstått, og siste halvdel blir påbegynt.

Resten av Åpenbaringsboken handler også om Israel – trengselstiden blir ikke utvidet til å gjelde hele verden.

De mange​​ amerikanske og nordiske endetids-forkynnerne får nok bare holde på som de vil, men Bibelen lar seg ikke rokke: Trengselstiden kommer bare til Israel, for bare Israel er det blitt profetert at​​ de​​ skal bli plaget og​​ tuktet med slik trengsel., Mose ord,​​ Jesu ord, og​​ apostlenes ord – står fast.

Av Jan Lilleby

I​​ den første artikkelen (Del 1) så hadde jeg en ganske omfattende gjennomgang av dette temaet vedrørende vage eller feilaktige oversettelser av visse ord og uttrykk i Bibelen.

Vi så spesielt grundig på Åpenbaringsbokens kapittel 13 og profetiene om dyret, han som er Bibelens Antikrist.

Når jeg igjen velger å ta opp emnet, ved denne Del 2 artikkel, så vil jeg vise leseren at Bibelen selv – og i samme kapittel – viser at denne Antikrist ikke skal herske over hele jorden, ei heller skjer de beskrevne hendelsene i kap. 13 over ‘hele jorden’.​​ Til tross for uriktig og mangelfull oversettelse kan en allikevel finne riktig forståelse – men, et stort men: Det er slitsomt å måtte finne den ‘røde tråden’ og nøste dette riktig opp. ​​ Med min hjelp her, så har jeg i allfall prøvd å peke leseren inn på rett vei, håper jeg.

Jeg gjentar​​ noe​​ for ordens skyld, ved​​ det jeg påpekte i første artikkel del, nemlig at Åpenbaringsboken beskriver en stor trengselstid som finner sted i Israels land i endens tid. I kapittel 11 så finner vi det tredje tempel, som Johannes blir bedt av Herren i synet på Patmos, om å måle opp. Dette tempel vil stå der templet alltid står, i Jerusalem.​​ Denne trengselstiden var det Jesus talte om i Matt. 24, 21:

«For da skal det bli​​ en trengsel så stor​​ som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli!»

Det første og det annet tempel stod der. Det første ble​​ ødelagt av Babylon-riket og det andre ble ødelagt av Romer-riket i år 70 e. Kr.

Det tredje tempel skal bygges om ikke så lang tid slik jeg forstår Bibelen. Og det er dette tempel som vil bli ødelagt i den store trengselstiden som kommer i Israel.

Det fjerde templet som kommer er​​ det vi ser i Esek. 47 – og dette vil bli det som Jesus skal sitte​​ i​​ som regent og yppersteprest sammen med sine tjenere utvalgt til dette (se Åp. 20, 4).​​ Bibellesere kaller dette for ‘Tusenårsriket’.

ÅPENBARINGSBOKEN 13 OG DEN FORTLØPENDE HANDLING

Åp. 13: 1 –

«Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder. På sine horn hadde det ti kroner. Og på sine hoder hadde det spottenavn.»

Åp. 13, 2 –

«Dyret jeg så lignet en leopard, og det hadde føtter som en bjørn, og munnen var som munnen på en løve. Og dragen (Satan) gav det sin kraft og sin trone og stor makt.»

Åp. 13, 3 –

«Og jeg så et av dyrets hoder likesom såret til døden, men det dødelige sår ble legt.​​ Og all jorden undret seg og fulgte etter dyret.»

Åp. 13, 4 –

«De tilbad dragen (Satan), fordi den hadde gitt dyret (Antikrist) makt. Og de tilbad dyret og​​ sa: Hvem er lik dyret og hvem kan stride mot det?»

Åp. 13, 5 –

«Det ble gitt det en munn som talte store og bespottelige ord. Og det ble gitt det makt til å holde på i førtito måneder.»

Disse fem versene viser følgende viktige hendelser:

1 – Gud bruker et bilde på en leopard som har elementer av bjørn og løve i seg…i Daniels bok er leoparden bilde på det greske riket i historien, bjørn på det Medio-Persiske og løve​​ på​​ det Babyloniske riket. ​​ Av disse stor-rikene var det​​ det Babylonske (løve)​​ og det greske (leopard) som​​ negativt​​ angikk​​ Israel.​​ Mens det Medio-Persiske var en positiv faktor siden dets​​ konge Kyros jo gav jødene rett til hjemreise i 458 f. Kr.​​ 

Men selve dette ‘totale dyr’ med sine spesielle ting, er bilde på den kommende Antikrists ondskap og kraft. Han er et menneske, ja, men har på grunn av koplingen til dragen (Satan) en særdeles ondskap og ødeleggende makt ved seg. I en slik grad at vers 2 sier at Antikrist ikke bare får kraft fra Satan, men han får selve Satans trone! Han vil ha samme hersker-kraft til onde gjerninger som Satan har vært alene om.

2 - ​​ I vers 3 ser vi at​​ ‘all jorden undret seg og fulgte etter dyret’,​​ fordi de hadde bevitnet et helbredelses-under, da ett av dyrets hoder først ble dødelig såret men så plutselig helbredet fra dette.

Legg merke til selve rapporteringen her: Johannes beskriver først dødssåret og helbredelsen, og​​ deretter​​ at folk fulgte etter dyret – altså Antikrist.​​ 

Dette forteller oss tydelig at det er mennesker til​​ stede, -​​ et sted​​ der Antikrist er tilstede, og ser disse ting på nært hold. De er​​ LOKALE​​ vitner til det som skjer. Og det er IKKE alle mennesker på jord som er til stede og ser dette, men tydeligvis en forsamling av mennesker i Israel, antakelig i Jerusalem.​​ Kan det være på tempelplassen? Eller like utenfor Knesset?

Derfor når vers 3 sier at ALL JORDEN fulgte etter dyret, så er dette helt feil.​​ Bare de som bevitnet dette og var til​​ stede​​ DER DET SKJEDDE, nemlig i Israel, de fulgte etter dyret, Antikrist.​​ 

Og de kom med tilrop og lovprisning i hans nærvær. De bokstavelig talt gikk Antikrist i fotsporene og fulgte etter mannen der han beveget seg blant folket i Jerusalem…mye likt det vi finner i evangeliene at folket​​ fot-fulgte​​ Jesus på grunn av hans mirakler og undere. Dermed avviser Bibelens​​ egen fortelling den skakkjørte idéen om at Antikrist skal tilbes og beundres av hele verdens befolkning og bli deres hersker.​​ 

Johannes beskriver altså en LOKAL bevegelse, en tilhengerskare som følger tett etter denne mannen kalt Antikrist. De håper​​ jo – i deres uvitenhet -​​ at han skal være Guds virkelige ‘Messias’ – for de jødiske folkene som følger etter ham er jo beviselig folk som aldri har trodd at Jesus er rette person.

Hele det 13. kapittel i Åpenbaringsboken kunne med fordel ha vært mye bedre oversatt. Men​​ selv om vi lar den dårlige og misvisende oversettelsen bli stående,​​ så skjønner vi ved nærmere gransking at meningen med ordene der ikke er så flatt likefrem som en først kunne tro. All jorden, all verden, alle mennesker osv. er slettes ikke i vår forstand slik vi i moderne tid legger det an.​​ Det er en lokal beskrivelse som sier at alle menneskene tilstede i hendelsen i Israel, de fulgte etter dyret – de dyrket og nærmest tilbad denne nye imponerende leder og politiker.

Åp. 13, 5 – Antikrist ble gitt 42 måneder til å holde på med sin maktmisbruk i Israel i den store trengselstiden. Nettopp dette verset peker rett tilbake til Åp. 11, 2-3 – der først Johannes får høre at byen (forgården utenfor templet) skal tråkkes ned av hedninger i 42 måneder. Dette er de samme 42 måneder som Åp. 13, 5 viser​​ ved​​ at Antikrist skal herje i Israel, særlig i Jerusalem. Dette utgjør 3 og ett halvt år.​​ Vi lærer at denne Antikrist vil tale store og​​ bespottelige ord –​​ ergo forstår vi at denne spottende holdningen nok må være rettet mot Kristus, men det framgår i Bibelen at Antikrist også skal spotte og opphøye seg overfor alt som kalles guddom, slik som i 2 Tess. 2, 4:

«Han er den som står imot (Gud) og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud.»

Og igjen så får vi som en bonus på kjøpet, at dette finner sted ikke der ute i verden et sted….nei, dette foregår i Israel og da i Jerusalem hvor det tredje tempel vil være reist.

I samme åndedrett​​ i Åp. 11 så​​ får Johannes vite at de to profetene (de er​​ Moses og Elias) skal virke og profetere (plager og tegn) i​​ 1260 dager, som også utgjør 3 og ett halvt år. Til sammen blir de​​ 1260 dagene​​ og de​​ 42 månedene​​ den samlede​​ syvårige​​ trengselstiden i Israel, før Jesus skal komme fra himmelen og avbryte ødeleggelsene.​​ Det er de nevnte 1260 dagene som er den første halvdel av de syv trengselsårene, og de 42 måneder er den siste.

At Åp. 13 har​​ Israel og særlig Jerusalem​​ som det sted der de beskrevne hendelsene finner sted, er hevet over tvil.​​ Disse ting i Åp. 13​​ hender slettes ikke over hele jorden – det er helt sikkert!

At all jorden (les: landets innbyggere) følger etter denne Antikrist, som ved Satans makt utfører store mirakler (sammen med Den falske profet) er i betydningen, selvfølgelig, av at​​ hans beundrere og tilhengere i tusenvis følger etter ham​​ der han til enhver tid befinner seg.​​ 

Mye likt dette vi ofte ser ved store rocke-stjerner/rocke-band​​ når de viser seg offentlig. Og hele stedet/byen/området kommer i bevegelse og skaper kaotiske forhold…mennesker som fekter og gestikulerer og skriker høyt for å få oppmerksomhet fra sitt idol! Som det står i vers 4: Og de tilbad dyret (Antikrist) og sa,​​ hvem er lik dyret, og hvem kan stride mot det? ​​​​ Disse ordene er å regne som hilsningsord og opp skryting av ham de dyrker.​​ Det står også at disse hysteriske tilhengerne tilbad – ikke bare dyret, Antikrist,​​ men selve Satan!​​ ​​ Tenk igjennom dette.​​ Vers 6 sier like frem:​​ «Det åpnet sin munn til spott mot Gud – til å spotte hans navn og bolig og dem som bor i himmelen.»

Avslutningsvis vil jeg ta med Åp. 13, 7-8 som jeg også var innom i artikkel DEL 1:

«Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige (de Jesus-troende jødene) og seire over dem. Det ble gitt det makt over hver stamme (de 12 stammene) og hvert folk og hvert tungemål (jøder fra alle de land de var spredt til – men som befant seg i Israel i disse hendelsene)​​ og hvert folkeslag. – 8: Alle som bor på jorden (i Israel) skal tilbe det, hver den som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt.»

Her ser vi at Antikrists makt IKKE var gitt over hele verden, men over Israels stammefolk. Men makten er innskrenket til å gjelde innenfor Israels grenser,​​ selvsagt. Jeg nevnte jo i første artikkel Del 1 at det allerede er i​​ ferd med å fullføres en 7 meter høy betongmur rundt Israel – og denne skal Antikrist bruke for å ta kontroll over alle landets innbyggere.

Men selv i en slik framstilling – «Alle som bor på jorden (landet) skal tilbe det» -så er ikke dette ment bokstavelig ALLE. Hvorfor kan jeg si dette?

Jo, i vers 4 i Åp. 20, finner vi en gruppe messianske troende som beskrives som slike som ble henrettet, men oppvakt igjen fra de døde ved Jesu gjenkomst. Og om disse står det:

«…og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som IKKE HADDE TILBEDT dyret eller dets bilde, og som IKKE HADDE TATT MERKET på sin panne eller hånd…»

Derfor, Johannes’ ord om at ‘Alle skal tilbe det’ – det går vel så mye på at det i denne fasen av trengselstiden er blitt offentlig befalt av Antikrist AT ALLE skal tilbe ham og lyde ham ved å ta hans merke på sin kropp. Men altså, IKKE ALLE vil underlegge seg Antikrist, så dermed ser vi at det ikke er slik at bokstavelig ALLE skal følge ham og tilbe ham. Det vil finnes de som ALDRI vil følge ham!

Kjære predikanter både her i Norge og i utlandet – om dere leser dette: Vis nå litt interesse og god bibelsk tro og forstand på Guds Ord, ved at ingen av dere heretter taler usant om disse ting. Hold deg til Bibelens ord, og ikke bare far lettvint over kapitler og vers i en forutinntatt mening. Tenk igjennom hva du taler om, og husk at andre troende og kanskje​​ intetanende kristne kan bli revet med av usannheter​​ som måtte komme fra deg! ​​ Takk for oppmerksomhet!

Av Jan Lilleby

INTRODUKSJON

Leseren kan gjerne se på denne artikkelen som en fortsettelse av min artikkel​​ «Mangelfull oversettelse av​​ Bibelen gjør at man misforstår dette med Antikrist og verdensmakt!».

Jeg henviste litt til blant andre Leiv O. Holstads siste bok​​ «Profetisk Verdenshistorie – Endetidstegn i lys av Daniels bok»​​ - og vil her ta opp et annet aspekt fra den samme boken. Dette fordi Holstad,​​ dessverre, var av dem som led under​​ feilaktige bibeloversettelser, i beste fall mangelfulle og vage oversettelser.​​ 

Jeg påpekte i min første​​ ovennevnte​​ artikkel om visse gjentakelses-feil, særlig vedrørende Åpenbaringsbokens kapittel 13 om Antikrist og at «hele verden» skulle tilbe og følge etter ham,​​ dyret som han kalles i boken. Men​​ Holstad behandlet emnet om Joels åndsutgytelses-profeti i sin bok også. Han​​ har der samme feilaktig forståelse med seg i dette, og da blir det hele ganske feil. Holstad tar opp Joels profeti på side 243-244.

-------------------------------------------------------------------------------------

UTTRYKKET «ALT KJØD» I JOEL 3, 1 ER BARE ISRAEL!

Likesom det i Åp. 13 vedrørende Antikrist er feil oversettelse der det står «All verden» (tilbad og fulgte etter dyret, Antikrist) – så​​ er det feil oversatt i Joels bok der det i kapittel 3 vers 1 står «Over alt kjød» i forbindelse med at Gud skal utgyte sin Hellige Ånd.​​ Det skulle vært oversatt «alle​​ troende​​ i nasjonen Israel».​​ 

Vi ser at på pinsedag i Apg. 2 så var det de TROENDE JØDER på Øvre Salen, cirka 120 i tallet, som Den Hellige Ånd falt på med tegn og under og profeti og tunger – ikke ufrelste mennesker ute i verden! Nå må vi holde oss til Bibelens virkelige sammenheng når vi leser, og ikke bli revet med av fantasier og gjetninger.​​ Det er dette som blir forklart av Peter idet han peker på Joel 3, som​​ vi skal se. Det har å gjøre med​​ Israel​​ idet nasjonen går inn i Tusenårsriket. Apostlene virket for å få Israel til å ta imot Jesus, slik at Gud​​ ved​​ nasjonens omvendelse kunne sende Jesus i deres levetid. Dette avspeiler seg tydelig i Peters annen tale etter pinsedagen, se Apg. 3,19-21 om husvalelsens dager.

Sitat fra Leiv O. Holstads bok,​​ side 243:​​ Han mente at Gog​​ krigen skulle komme​​ før selve trengselstiden på 7 år, noe jeg er uenig i…

«Deretter – altså etter denne krigen (Gog krigen i Esek. 38-39), som er beskrevet i det andre kapittelet i Joels bok,​​ vil Gud øse ut sin Ånd over alle mennesker på jorda.»

Slik jeg viste til at det var​​ folket i Israel som nasjon​​ som Åpenbaringsboken og dette med Antikrist gjaldt, og ikke hele verden, slik er det også med Joels profeti om en åndsutgytelse. Det er aldeles ikke snakk om​​ hele verden,​​ eller som Holstad uttrykte det…alle mennesker på jorda,​​ men en utgytelse av Guds Ånd over​​ nasjonen Israel​​ ETTER at den store trengselstiden er over og Jesus har kommet ned fra himmelen og stiftet «Tusenårsriket».

En av de første i norsk kristenhet som hadde dette temaet oppe i sin virksomhet, var Aril Edvardsen, stifteren av «Sarons Dal». Det virker som Holstad nok kan ha arvet​​ mye av​​ Edvardsens syn på dette.​​ Edvardsen, i sin tur, han hadde lånt sitt ‘bibelsyn’ i eskatologi fra flere kjente amerikanske predikanter. De hadde alle fullstendig feil.

Hele kristenheten – uansett trossamfunn – er mer eller mindre preget av å lide under​​ mangelfull bibeloversettelse, og særlig gjelder dette innen eskatologiske temaer. Men også andre temaer lider.

PETERS PINSETALE I APG. 2 OG JOELS PROFETI

Både Aril Edvardsen​​ i sin tid, og nå sist Leiv O. Holstad i sin bok nevnt, relaterte dette med Joel 3 og en kommende åndsutgytelse i den forstand som man mest finner innen pinsebevegelsen og pinsekarismatiske kretser.​​ Utgytelsen av Den Hellige Ånd som det henvises til, er jo som kjent i​​ pinseforstand​​ noe som vil innbefatte tunger, profeti, syner og åpenbaringer, og ikke minst mirakler.

De tenker at Gud taler om​​ menigheten, i vår forstand av emnet, uten å gjøre riktig skille på HVEM budskapet egentlig er rettet til. Det var faktisk rettet til​​ Israel og ingen andre.

JOEL 3, 1: ​​​​ (Norsk Bibel 1988) –

«Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner».

Peters tale sier om dette: ​​​​ (Apg. 2 ff)​​ NOTER HVEM PETER TALER TIL:​​ 

«Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem».

«…la dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord! For disse er ikke drukne, slik som dere mener. Det er jo bare den tredje time på dagen (kl. 09.oo cirka)! Men dette er det som er sagt ved profeten Joel: Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres (jødenes) sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord…..»

Peter talte ikke dette til menigheten, men til det som var​​ Israels folk​​ den gangen.

Du finner ikke menigheten i det hele tatt, før du kommer til Paulus’ to siste skriv, Efeser brevet og Kolosser brevet, skrevet omkring 62-63 borti 30 år etter pinsedag i Apostelgjerningene 2.

Peter hadde aldri blitt bedt av Gud om å ta en tjeneste blant hedning nasjonene, j.fr. Gal. 2, 7-8 som lærer at Peter kun var kalt til å forkynne for «de omskårne», altså jødene, Israels folk. ​​ Hedningene skulle bli betjent av Paulus viser det seg.​​ 

Da så Peter talte i Apg. 2 slik sitert, så var han altså kun i ærend av å forkynne for «de omskårne» - Israels folk. ​​ Se vers 22 også: «Israelittiske menn, hør disse ord!».​​ Det finnes ingen tvil, for Peters referanse til delvis oppfyllelse av Joel 3 idet Den Hellige Ånd falt over de 120 messianske troende på Øvre Salen​​ hvor det viste seg tunger av ild over hver enkelt, og lyden av et stormvær, samt at alle brøt ut i tunger og samlet sett talte i 13-14 språk slik at alle jødene fra fjern og nær forstod det som ble sagt –​​ alt sammen var til og for Israel og deres innbyggere.

Derfor kan vi ikke i vår tid flatt bare lese oss selv inn i Joels åndsutgytelses-profeti slik folk fra pinseretningene gjør innen kristenheten, vi må skille riktig her og forstå at​​ det var Israel som ble adressert i Peters tale, likesom det var opprinnelig​​ Israel som Joel en gang talte til og om.

BARE IDÉEN OM EN FRAMTIDIG ÅNDSUTGYTELSE OVER

ALLE​​ MENNESKENE I​​ HELE​​ VERDEN ER ABSURD!

Etter at apostlene​​ døde og ble borte​​ – så har det blitt omkring en​​ milliard troende​​ kristne på jorden.

Paulus kom med nådeevangeliets tidshusholdning, Kristi legeme, også av apostelen kalt for «Ett nytt menneske» (Ef. 2, 14-15) omkring år 63 da Israel nettopp hadde falt ifra Gud som nasjon. De framstilles av Lukas i Apg. 28, 25-28 som Kristus-fornektere som ikke ville omvende seg. Vers 27 viser at Gud anså deres mangel på omvendelse (så Gud kunne lege landet, altså gjenopprette dem)​​ som deres​​ endelige beslutning, og brøt dermed kontakten med dem. Det var Paulus som leverte dem Guds domsslutning,​​ da han siterte Jes. 6​​ og siden den gang har ingen profet talt til Israel på Guds vegne. Nasjonen ble ødelagt og spredt i år 70 e. Kr.

Apg. 28, 28 er en profeti fra Paulus som vi allerede kan se som oppfylt:

«Så skal dere (jødiske ledere) vite at denne Guds frelse (evangeliet) er blitt sendt til hedningene, og​​ de skal høre.»​​ ​​ Underforstått: De skal høre​​ evangeliet og så ta imot og tro​​ på Kristus!

Når en person kommer til troen så lærer Paulus i Efeserne og Kolosserne, at personen får Den Hellige Ånd MED ÉN GANG idet han trer inn i de troendes rekker. Noen Åndsdåp finnes ikke lenger, ei heller tunger og profeti. Dette opphørte med apostlenes bortgang.​​ Ef. 1, 13-14 viser at vi fikk Den Hellige Ånd ved troen og som fungerer som et pant på den arv vi har fått av Gud, og som et innsegl (billett) til himmel-arven. Paulus nevner aldri noen Åndsdåp, tunger, profeti, mirakelgaver, demonutdrivelser mv. i sine to eneste skriv der det er skrevet direkte til menigheten, altså Efeserne og Kolosserne. I disse lærebrev er Mose lov avskaffet, og jøde og hedning er i troen satt på likt nivå i Kristus, og skilleveggen dem i mellom (fiendskapet) er falt bort. Israel er deretter å regne som bare én av nasjonene i verden, og de er ikke lenger satt over nasjonene.

De som tar imot evangeliet gjør det fordi det​​ blir forkynt dem, og ALDRI fordi at Gud velger og «utgyte sin Ånd over dem».

Det er ren falsklære å hevde at ufrelste mennesker skal i framtiden bli frelst ved at Gud bare sender en utgytelse av Den Hellige Ånd over verden. Nei, vi må lese Bibelen!

Paulus lærte helt klart at skulle man bli frelst, så måtte Kristus​​ først forkynnes​​ slik at folk kunne få noe å tro på, altså evangeliet, og han HEVDET ALDRI AT GUD SKULLE SENDE SIN ÅND UT OVER VERDEN FOR Å FÅ MENNESKER FRELST!

Når man så tar seg den frihet og hevder at Joel 3 er en profeti om at Gud skal frelse mennesker «på egen hånd» - uten noen forkynnelse av evangelister – og få​​ dem frelst ved å sende Den Hellige Ånd, så skjønner vi at dette er totalt revet ut av den sammenheng det står i Bibelen.

Men når vi ser for oss den virkelighet som det skal bli i Israel ved Jesu gjenkomst idet Herren avbryter trengselstiden (Åp. 19-20) så forstår vi at den jødiske rest av troende i Israel, de som ikke lot seg forføre av Antikrist, men heller trodde på Jesus, de vil oppleve å få Den Hellige Ånd slik Joel beskrev og som Peter la ut om for tilhørerne på pinsedag i Apg. 2.​​ – Og de får Den Hellige Ånd fordi de allerede finnes å ha tatt ved troen på Jesus mens trengselstiden raste.

Mangelfull oversettelse av Bibelen

gjør​​ at man misforstår

dette med Antikrist og verdensmakt!

Av Jan Lilleby

Jeg har i flere av mine artikler og bøker kommet nærmere inn på det beklagelige faktum at Bibelen i mange tilfeller viser seg å være feilaktig, ja, helt misvisende oversatt.

Denne gang vil jeg sette søkelyset på dette problemet, da jeg igjen ble​​ påminnet om det da jeg nylig​​ leste​​ Leiv​​ O. Holstads nyeste bok​​ «Profetisk Verdenshistorie»​​ - undertittel «Endetidstegn i lys av Daniels bok». Første opplag utgitt på Hermon Forlag 2019, andre opplag i 2020. ISBN: 978-82-302-1528-9.

Boken virker meget tettskrevet – forfatteren har jo også uttrykt at den er produkt av borti 20 års studier og arbeid. Den ble altså ikke til over natten.​​ Og hadde det ikke vært for min kone, som gav meg boken i bursdagsgave i august 2021, så hadde jeg nok dessverre ennå vært uvitende om den. Jeg er ikke flink til å søke i bokmarkedet etter materiell. Men min kone er nok litt skarpere på det enn meg.

Første gang undertegnede var gjort oppmerksom på Leiv​​ O. Holstad,​​ som en forkynner,​​ var da sistnevnte besøkte pinsemenigheten Betania i Tønsberg en gang på tidlig 2000-tallet (mener jeg å huske), da pastor i menigheten var Osvald Instebø. Holstad hadde da et tema i møtene som gikk på dette med Jesu gjenkomst, og var innom diverse ting i den forbindelse. (I dag har menigheten navnet Tønsberg Pinsekirke​​ Betania).​​ Jeg tror jeg overvar to møtekvelder om jeg kan huske riktig.​​ 

Leiv​​ O. Holstad​​ ble​​ jo kjent innen kristenheten for å ha startet ‘Marita Stiftelsen’ til hjelp for de som var blitt rusavhengige. Det vakte sorgtung oppmerksomhet da han dessverre døde av kreftsykdom i 2020, bare 68 år gammel.

Hans​​ bok virker meget godt gjennomarbeidet og fint satt opp hva gjelder systematikk og inndelinger med henvisninger/fotnoter hele veien. Et vell av nyttig informasjon for alle bibel-interesserte uansett ens tilhørighet i respektive trossamfunn.​​ Han har også lagt inn​​ tenkte samtaler​​ mellom de personer som framstilles i Daniels bok samt en rekke fine detaljer som gjør lesingen interessant.

Jeg nevner denne boken, mest på grunn av at Holstad synes å​​ ha vært​​ av den kategori​​ kristne som antok​​ bibelsynet om at Antikrist vil komme og ta over hele verden, og undertvinge den til å ta på seg ‘Dyrets merke’ slik en kan lese om i Åp. 13 mv.​​ 

Han beskrev sine standpunkter og forsvarte​​ dette bibelsynet med en rekke argumenter, og som jeg jo kjenner igjen særlig fra det jeg har lest og hørt fra de​​ mest kjente​​ amerikanske forkynnere​​ opp gjennom årene​​ som har eskatologi som sitt spesielle felt.​​ 

En av de mest​​ kjente blant disse er Hal Lindsey, for ikke å snakke om de to forfatterne av ‘Left Behind’ bokserien (utgitt på Rex Forlag under tittel ‘Latt Tilbake’),​​ Tim LaHaye og Jerry B. Jenkins. Lindsey driver egen YouTube kanal og kan ses og høres der for de som vil sjekke ut forkynnelsen.​​ Lindsey har et vell av bokutgivelser og han ble vel mest kjent for boken ‘Late​​ Great​​ Planet Earth’.​​ Han har daglige nyhets-programmer i bibelsk eskatologi og anses som en kapasitet ikke bare i amerikansk kristenhet, men mange steder verden over. Men som sagt, han er kjent også for å ha den overbevisningen at Antikrist vil komme som en diktator for en ‘One World Government’ – og alt han sier over YouTube kanalen og ellers i TV-media og bøker, er preget av dette.

Felles for alle​​ som hevder at Antikrist kommer som verdenshersker, er at de etter hva jeg kan se i​​ Bibelen, lider av å ha vært​​ ført bak lyset ved tvilsomme oversettelser​​ av en rekke bibelske begreper og uttrykk.

Man kan være en lysende​​ og intelligent​​ kristen, og ha både troen og frelsen helt i orden med Gud, men​​ allikevel komme i et uføre hva gjelder visse temaer og begreper i Bibelen.​​ 

Eskatologi er kanskje den største​​ fallgruven​​ en bibelforkynner kan havne i dersom vedkommende er uvitende om de mangelfulle oversettelsene som råder markedet.​​ Flertallet, om ikke alle​​ oversettelsene,​​ lider av mange feilaktige bruk av ord. Det synes som om oversettere skulle ha brukt feil ord fordi de ikke har oversikt over dette med Guds tidshusholdninger (?)

Men også andre begreper har fallgruver​​ i seg – for eksempel dette med «Misjonsbefalingen»​​ og de tolv apostlers virke i den tidlige​​ jødisk-messianske perioden beskrevet i Apostelgjerningene. Du kan lese min forklaring om disse forhold i min artikkelserie (4 deler) om misjonsbefalingen her på nettsiden. Grunnet feilaktig/mangelfull oversettelse er hele dette bibel-begrepet blitt totalt misforstått.​​ Jeg​​ kommer​​ bare litt innpå dette temaet nedenfor, slik at du har en​​ «appetizer». ​​​​ 

Men nå, altså – dette med Antikrist og​​ et eventuelt​​ verdensherredømme.

Det er så til de grader trist, synes jeg, at eksempelvis den fine og vel gjennomarbeidete boken til Holstad ble​​ belemret med en rekke misforståelser som kaster skygger over hans arbeider. Hans ettermæle​​ fortjener ikke å​​ lide av dette. Men sagt er sagt, og skrevet er skrevet.​​ Jeg​​ anbefaler hans bok​​ uansett dette med hvorvidt Antikrist ble antatt av forfatteren​​ som en kommende verdenshersker eller ikke. De divergerende synspunkt forkynnere har om visse detaljer i eskatologisk lære, rokker jo ikke ved deres integritet som ekte troende kristne.​​ 

EKSEMPLER PÅ FEILAKTIGE OVERSETTELSER

Feilaktige og mangelfulle oversettelser finner man gjennom hele Bibelen.

Jeg er nødt til å begrense min gjennomgang i disse ting, så ikke denne tiltenkte artikkel skulle begynne å likne et lite leksikon.

For å komme inn i​​ problematikken vil jeg ta mykt​​ utgangspunkt i hvordan den generelle​​ begreps-verden​​ var i bibelsk tid.​​ 

Var alt som ble sagt og skrevet​​ fullstendig og helt gjennomført bokstavelig?​​ 

Det viser seg at det ikke er​​ slik. Det kan faktisk variere også, helt avhengig av hva det til enhver tid er snakk om. Sammenhengen​​ som​​ ting er sagt i eller nedskrevet, kan ha​​ alt å si​​ for riktig forståelse.

Vi kan begynne med Paulus.

Da han eksempelvis skrev sitt aller siste skriv, Kolosserbrevet, så var dette omkring år 63 e. Kr. – og mange bibelhistorikere og teologer i verden mener at det skjedde​​ etter​​ at Paulus var fengslet for andre gang.​​ Dette tror jeg er riktig.

Vi merker oss en ganske så bastant og sterk påstand fra Paulus’ side i Kol. 1, 23:

«….og evangeliet har dere hørt, det er blitt forkynt for​​ hver skapning under himmelen​​ , og for det er jeg, Paulus, blitt tjener.»

Var dette en helt bokstavelig framstilling fra Paulus’ side?

Svar: Nei, slettes ikke!

Det er​​ bevist gjennom historien​​ og​​ ved​​ visse skrifter/dokumenter – ett er jo Snorre Sturlasons saga. I kapittel 73 kan en lese om at Olav Tryggvason (den ene av de tre såkalte «kristningskongene») sendte en prest, navnet var Tangbrand, til Island i 997 e. Kr. med ordre om å kristne landet.​​ 

Leksikon påstår at kristningen foregikk i Norge fra​​ omkring​​ 850​​ e. Kr.

De tre kongene var Håkon Adalsteinsfostre 935 – 960, Olav Tryggvason 995 – 999 og Olav Haraldsson 1015 – 1025. Den sistnevnte gjorde kristendommen til Norges​​ offisielle​​ religion omkring år 1020.

Den kristenforkynnelsen som fant sted var av​​ katolsk opphav, selvsagt.

Før den katolske forkynnelsen/evangelium nådde Norden, så vet vi at folket stort sett trodde på avgudene Tor og Odin. Dette lærer man om fra de tidligste skole-​​ klassetrinnene.

Her har vi dermed en utmerket begreps-beskrivelse av hvordan visse ord og uttrykk lett kunne misforstås…nemlig at Paulus skulle ha påstått at evangeliet alt hadde gått​​ hele jordkloden rundt ​​ - til alle, absolutt alle mennesker på hele kloden​​ – for det er jo det vi kan lese oss til i Kolosserbrevet.

Løy derfor Paulus om sin virksomhet og forkynnelsen av evangeliet? ​​ Nei, så visst ikke. Det er bare det at​​ begreps-forståelsen​​ til de mennesker som levde og virket i år 63 i det som nå er sydlige Tyrkia, 1958 år etterpå, var annerledes enn måten vi taler/tenker​​ på.

Paulus: Hver skapning under himmelen?

Dette kan bare forklares med at Paulus må ha talt om, skrevet om, at evangeliet hadde blitt forkynt til alle mennesker han hadde​​ rukket å komme til i tjenesten sin​​ – det var blitt forkynt til alle​​ de​​ fremmøtte​​ mennesker​​ som hadde hørt ham tale.​​ Det kunne​​ i prinsipp​​ ligne for eksempel, en opprømt mann som kommer fra en 80-års bursdag og sier: Det var så fint altså, og​​ alle menneskene var så begeistret​​ og glade….men han snakker ikke om alle mennesker i​​ hele verden, bare alle de som hadde​​ deltatt i jubileums-festen.

Evangeliet​​ var ikke kommet til Norge, Island, Sverige ​​ etc. før nesten 1000 år etter Jesu fødsel. Hva med Amerika, Australia, Russland, Kina, Japan…???

Hver skapning under himmelen?

Bokstav-forståelse av Bibelen må være bare ved at man​​ først​​ har forbeholdt seg å forstå selve​​ sammenhengen​​ – og aldri rått bare ta ett hvert ord for riktig.

I Daniels bok 2, 44​​ finner vi en omtale, av det vi i​​ kristenheten opp gjennom årene​​ bare kaller for Tusenårsriket​​ – altså et millennium på jord, der en finner at Jesus Kristus skal regjere i Israel ut fra tempelhøyden. Men selv om vi vet at det er snakk om tusen års velde, så bruker Det gamle Testamente evighets-begrepet om disse tusen år:

«Og i disse kongers dager vil himmelens Gud​​ opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges.​​ Dette rike skal ikke bli overgitt til noe annet folk (Israel, jødene). Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet.»

Til betenkelig kontrast finner vi Jesu åpenbaring gitt til sin tjener Johannes på Patmos – som omtaler det øyeblikk da det nevnte riket blir endelig opprettet, Åp. 20, 4:

«Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld, og​​ de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde (Antikrist), og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller høyre hånd (ref. Åp. 13). Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i​​ TUSEN ÅR.»​​ 

Her beskrives de martyrer​​ i trengselstiden i Israel som ikke hadde tatt ved tilbedelse av Antikrist og tatt på seg dyrets merke i panne eller hånd. De trodde heller på Jesus,​​ som de tydeligvis også forkynte ut for Israel i trengselstiden​​ (jeg mener at de må være av de 144 000 stamme-jødene som nevnes i Åp. 7 og 14)​​ og for dette så ble de drept av Antikrist ved halshogging. De blir reist opp fra de døde ved Jesu komme ned til Israel, slik vi leste.

Og de (antallet nevnes ikke, men det kan være et visst​​ utvalg/antall​​ siden det jo er snakk om en regjerings stab) ble gitt å styre og dømme sammen med Kristus.

Dette krever også at jeg siterer hva Jesus lovte Peter og de elleve, Matt. 19,​​ 27-28:

«Da tok Peter til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal da vi få? - - - Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg til dere: I gjenfødelsen – når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone – da skal også dere som har fulgt meg,​​ sitte på tolv troner og dømme (les: styre, geleide) Israels tolv stammer.»

Åp. 20 og Matt. 19 om at visse troende som fulgte Kristus her på jord skulle sitte og styre sammen med ham i TUSEN ÅR – taler om nettopp dette. De to skriftstedene taler om samme sak.​​ Jesu bruk av ordet​​ gjenfødelsen​​ er med tanke​​ på at Israel, gjennom de syv årene med trengselstid (Matt. 24) som nasjon skulle bli gjenfødt, altså det blir en helt​​ ny nasjon.

Allikevel er det skjedd en vesentlig forandring, særlig med hensyn til HVEM som skal styre med Kristus.

Betød dette at Jesus bløffet Peter og de elleve da han talte til dem om å sitte på tolv troner og dømme Israels stammer fra og med hans gjenkomst fra himmelen?

Nei, på ingen måte!

Igjen må vi ta frem en rett bedømmelse av​​ begreps-forståelsen​​ – som i dette tilfelle var betinget av flere forhold som skulle slå inn med tid og stunder.

Forklaringen er egentlig enkel: Peter og de elleve ville ha fått dette løftet oppfylt, DERSOM Jesus hadde kommet tilbake i apostlenes levetid.

Men hans gjenkomst var helt betinget av at Israel som nasjon hadde tatt imot ham​​ først​​ som deres Messias konge, hele nasjonen, alle som én.​​ 

Peter nevner dette i sin pinsetale,​​ samt i hans annen tale,​​ og fra første stund av formante han​​ Israels folk og nasjon​​ til å omvende seg til ham som de nå hadde korsfestet, slik at Herren kunne komme fra himmelen med​​ husvalelsens tider: Gjenopprettelsen av Israel som rett nasjon for Gud i henhold til Davidspakten mv.​​ (Apg. 3, 19-21). ​​ 

Peter pekte på at skulle Jesus komme tilbake, da måtte de​​ først alle sammen​​ omvende seg og tro på ham! ​​ 

Men dette gjorde dem ikke.​​ Omkring 5000 pluss kvinner og barn, var kommet til troen den tidlige tiden i Judea og Jerusalem, så det virker som en anselig folkemengde troende. Men det er langt i fra Israels totale innbygger antall. Tretti år senere, mot slutten av Apostelgjerningenes fortelling, var det antatt et sted mellom 40-​​ til 50-tusen troende i Jerusalem og Judea. Et anselig antall dette også – men ennå bare en minoritet av Jesus-troende, og ikke nok i Herrens øyne til å kunne konkludere med at nå er Israel frelst – hele nasjonen – så Jesus kan komme fra himmelen.

Det gikk galt, for Apostelgjerningene avsluttes med Paulus i Rom, og der den​​ ledende elite i jødedommen som da ble en endestasjon​​ for Guds tilbud om å få kongeriket på jord, IKKE ville omvende seg, men de avviste Jesus på nasjonens vegne, og Gud brøt da med Israel. De falt fra som nasjon.​​ 

Apg. 28, 27 viser at de​​ ‘ikke ville omvende seg, så Herren kunne lege nasjonen.’​​ 

Dette framstår som en​​ endelig konklusjon​​ sett fra Guds side. Israel ble her gitt​​ opp av Gud på grunn av vedholdt​​ vantro. Og Paulus var den siste som talte til det offisielle Israel på Guds vegne.​​ Fallet resulterte i at Gud ved Paulus’​​ tjeneste, opprettet en ny tidshusholdning: Den med Guds frie nådeevangelium og​​ hemmeligheten,​​ menigheten Kristi Legeme, Ef. 3, 1-9. ​​​​ 

Menighetens tid kom​​ altså​​ ikke før​​ etter​​ at Apostelgjerningene ble lukket! Omkring år 62-63. Og bare Efeserbrevet og Kolosserbrevet har troslære for menighetens husholdning.

Så Peter og de elleve får ikke sitte på troner og styre i tusenårsriket, men det blir i stedet de beskrevne martyrene i Åp. 20, 4 som skal styre.​​ 

Det er disse som levde (og nylig hadde blitt avrettet ved halshogging) i den tid da trengselstiden i Israel raste, som får en umiddelbar oppstandelse så de kan være med Kristus i kongeriket her på jord.​​ 

Alle troende som fantes i nytestamentlig tid, ble automatisk medregnet inn i Kristi Legeme og ble således en del av menigheten, til tross for at de opprinnelig – før Paulus fikk åpenbart den nye tidshusholdningen (se Ef. 3, 1-9) – var troende jøder og proselytter som tok til tro på Guds Kongerike for Israel. Deres håp var altså opprinnelig Tusenårsriket, for det var dette alle apostlene talte om.​​ 

Atter et eksempel på at vi må ta​​ forbehold om bokstavelig forståelse​​ av ord og uttrykk i Bibelen, både Det gamle- ​​ og Det nye Testamente.

Uttrykket ‘evighet’ i Bibelen er grunnet på det greske​​ Aion,​​ som betyr​​ tidshusholdning, tidsperiode, en viss begrenset epoke.​​ 

Da Jesus talte om evigheten i mange sammenhenger, evig liv, aldri i evighet fortapes, osv. så var hele tiden med hans tjeneste i Israel under den forståelsen at han​​ talte om sitt kommende kongerike, det vi nå kaller Tusenårsriket, og ikke i betydningen av ‘uendelig tid’.​​ Løftet gitt Israel ved profetene, var og er alltid dette med et Kongerike på jord. Ikke i himmelen!​​ Israels håp om Riket må ikke forveksles med menighetens håp, som er himmelen der nå Kristus sitter ved Guds høyre hånd. Paulus brukte uttrykket fra gresk​​ Epiuranos​​ som betyr «Himmelen over himlene». Det er også derfor Paulus formaner i Kol. 3, 1-4 at vi troende skal ha vårt sinn innrettet mot det som er der oppe, i himmelen og ikke ting her på jorden.

Bare menigheten, Kristi Legeme slik Paulus lærer,​​ har himmelen oppe hos Gud​​ (Epiuranos)​​ som frelseshåp. Mens Israel hadde Kongeriket på jord som sitt håp.

De eksempler jeg ovenfor har tatt frem, er jo ikke noe som direkte er feil oversetting.​​ Kanskje​​ aion​​ er ansett å være i vippe-posisjon, at det kan bety både uendelig tid og en begrenset tidsperiode. Men fordi vi har mange tilfeller der Bibelen forklarer Bibelen, så avklares dette herved​​ med​​ at vi jamfører Åp. 20, 4 med Dan. 2, 44.​​ Det​​ bare viser at det ofte er​​ feil forståelse grunnet mangel på jamføring​​ av bibel-begrepene, og så om ikke dette var nok – så kommer da på​​ toppen av dette​​ feil oversettelse fra gresk/arameisk.​​ (Bare Matteus evangeliet var skrevet opprinnelig på arameisk); ordet aion på gresk, har omtrent samme mening som olam på arameisk, og olam blir oversatt med «verdenstid»​​ i diverse bibelleksika.

FEILAKTIGE OVERSETTELSER I BIBELPROFETIENE

Det finnes såkalte gjengangere i hvilke ord og uttrykk som oftest faller inn under kategorien feilaktig/mangelfull oversetting. Disse er:

Evighet, evig liv, all verden, hele jorden, alle mennesker, og flere andre liknende erke-begreper om tid og sted og folk.

Ett eksempel på feilaktig forståelse/oversettelse av evighets-begrepet var jo ovenfor, vedrørende Dan. 2, 44 om tusenårsriket.​​ 

I Åp. 20, 7 og ut kapittelet ser vi​​ AVSLUTNINGEN på tusenårsriket. Og Åp. 21 åpner med å vise en ny himmel og en ny jord!​​ Riket varer ikke evig slik Dan. 2, 44 sier. Bare tusen år.

ANTIKRIST OG DYRETS MERKE

Jeg skal ikke gjennomgå hele Åp. 13 – som taler om Antikrist, kalt dyret, og om den falske profet, kalt det annet dyr.

Men vers 8 er et utmerket eksempel på feil oversettelse;​​ mangelfull​​ oversettelse hvis jeg skulle vise mildhet:

«Alle som bor p