PAULUS’ SYNDEKATALOG I 2. TIM. 3:
Gjelder ikke tilstander i menigheten eller i verden
men Israel når Den store Trengsel kommer!

Jan Lilleby

Da Paulus skrev det andre brevet til Timoteus, hadde ennå ikke menighetens tid tikket inn. Han drev fortsatt med sin forkynnelse til Israel og proselyttene, og tilbød dem Tusenårsriket i Israel med Jesus som konge ved hans komme fra himmelen. Det ble skrevet omkring år 58-59 e. Kr. før hans sjøreise til Rom. Mest sannsynlig.

Derfor vil jeg her tidlig i artikkelen behandle dette med 2. Tim. og bevise at det er skrevet til Israels sak, kongeriket som skulle opprettes med Jesus som konge, men adressert til Timoteus. Timoteus var jøde (hadde jødisk mor og gresk far, og var omskåret).

Det er i dette brevet at vi finner ‘Syndekatalogen’ i kapittel 3.

Det følgende avsnittet er også en separat artikkel du finner på nettstedet, og har derfor tittel:

 

2. TIM. ER, I LIKHET MED 1. TIM., ET BREV SKREVET
I LYS AV DEN NYE PAKT TIL ISRAEL

Jeg må sende min takk til noen venner i Grace Bible Church, Virginia, USA, for å ha gjort meg bedre oppmerksom på at 2. Tim. er et brev skrevet før Paulus fikk åpenbart hemmeligheten om menighetens tidsalder. Det var fremdeles Israel med proselytter som var det publikum apostelen betjente da brevet ble skrevet.

Selv om altså 2. Tim. brev ikke er i lys av menighetens tid (slik som Efeserne/Kolosserne) vil jeg allikevel foreløpig holde en rekke av Paulus’ formaninger om ‘rett lære’ osv. i akt. For i alle tidshusholdninger så er det slik at man bør irettesette for feil lære om Gud, eventuelt Kristus, og ikke la det skli ut i noen økumenisk læreblanding. Dette sier seg jo selv, ikke sant?

Men brevets hovedinnhold avslører at det er snakk om det håp som de messianske forsamlingene hadde i hele tidsrommet med Apostelgjerningene (32 til 62 e. Kr.) – nemlig det forventete Guds Kongerike i Israel med Jesu tilbakekomst som kongen deres.

Årsaken til at jeg ikke har vært våken nok til å kunne se dette tidligere, er at jeg har nok altfor lett akseptert det munnhell at brevet var det siste som Paulus skrev; i og med at man mente at hans ord til Timoteus om en forventet «bortgang» (Norsk Bibel, 1988) betød at han forventet å møte døden ved henrettelse. For var det det siste brevet, måtte jo ‘hemmeligheten’ ligge til grunn for brevet, og ikke Den nye Pakt til Israel. Ren logikk.

I Norsk Bibel 1988 er ordet bortgang (2 Tim. 4, 6) et ord som er brukt i forbindelse med når noen dør. Men i engelske bibler er det oversatt med ‘departure’ og ‘release’ løslatelse – som heller peker på avgang – avreise i vanlig forstand. Paulus forventet at hans ankesak innfor Nero ville gi ham frikjennelse, slik at han kunne reise fra Rom om han så ønsket. Og fri ble han.

2. Tim. 4, 6 har et annet ord som også gir en form for misvisende veiledning som fører tankene vekk fra dette at Paulus egentlig snakker om sin frikjennelse, «..For jeg blir alt ofret…».

I engelske bibler brukes ordet «poured out» – som betyr øst ut, og peker dermed på drikkofferet. Paulus brukte altså ikke bildet på et slaktoffer (med tanke på en snarlig død) men på drikkoffer, og dette peker hen på hele hans tjeneste: Hans liv var ett eneste drikkoffer for Gud, i det at apostelen hadde viet hele sitt liv til tjeneste for ham.

Hvis Paulus forventet en henrettelse, og ikke å bli sluppet fri, hvorfor ville han ha Timoteus til å komme fort…og ha med seg viktige eiendeler som Paulus hadde bruk for i sin videre tjeneste?

2. Tim. 4, 13:
«Når du kommer, så ta med den KAPPEN (samme som vinterfrakk) som jeg lot være igjen hos Karpus i Troas. Ta også med BØKENE, særlig SKINNBØKENE.»

Ingen fange som forventet en romersk halshogging, ville trenge eller ønske de nevnte ting slik Paulus gav uttrykk for.

Det er tydelig fra romersk histories mørke skygger, at når det var avsagt en dødsdom, så ble oftest den dømte tatt straks med til bøddelen uten unødige forsinkelser. Den som husker Salome-intrigen med Herodes og døperen Johannes, vil også huske at da Salome (på sin mors påbud) ba om å få døperens hode på et fat, så gikk dette grimme ønsket i oppfyllelse uten opphold. Dette var ikke et innfall som Herodes tok seg til, på utsiden av romersk lov og praksis. Det var ordinær praksis. Johannes var alt i fengsel og dødsdom var i farta, og kongens sjalu kone benyttet seg av dette på en nokså ondskapsfull måte. Hun hevnet seg slik på Johannes, som hadde irettesatt kongen for hans horeliv! (Han hadde stjålet sin bror Filips kone, og derfor refset Johannes ham). Matt. 14, 1-11.

Det er sikkert at Paulus ikke hadde døden i tankene da han ba Timoteus om å komme med vinterfrakken, bøkene, og særlig skinnbøkene. De sistnevnte var Toraen (Moses) selvfølgelig.

Det er beklagelig at jeg ikke gransket litt nøyere rundt disse ting tidligere…men nå er jeg i allfall i farta, og kan dele dette med leseren. Jeg tror ikke jeg er av de som holder noe tilbake, men jeg prøver å dele med meg så sant jeg har noe bra å lære fram.

Det er tross alt viktig å holde fra hverandre skriv som er rettet til oss, menighetens husholdning (Ef. 3, 2) og ikke sammenblande vår troslære med den messianske tiden som fant sted i Apostelgjerningene år 32-62, der det bare var Israel og proselytter som ble tilbudt det jordiske Kongeriket med Jesu komme i apostlenes levetid. Altså det nasjonale jødiske evangelium forkynt bare for Israel og dets proselytter. Om et jordisk kongerike med sete i Jerusalem og Jesus som regent.

Jeg vil ta oss igjennom noen viktige eksempler som viser at 2. Tim. hører hjemme blant de jødiske messianske skriv, og ikke har noen formell kopling til menigheten. Som alt nevnt, det har bare koplinger til oss i generell betydning, for eksempel i spørsmål om å holde seriøs ren lære, og dette som i alle tidshusholdninger er gjeldende: Den troende må alltid forsvare Gudstroen og irettesette for vranglære og det som slikt fører med seg.

Hele tankerekken som i århundrer har bygd seg opp som en akseptert idé innen kristenheten om Paulus som ble halshugget er UTEN BEVIS i Bibelen! Det er grunnet bare på menneskelige (katolske) legender og fabler. Man har påstått at Paulus ble fengslet i Neros masse-arrestasjoner av romere etter bybrannen i 64, men Bibelen er helt taus om dette. Vi kan ikke feste lit til menneskelige antakelser. Ingen vet hvordan Paulus døde, eller når han døde. Vi tvinges til å la dette ligge ubesvart. Vi har bare brevenes eget innhold å holde oss til.

PAULUS OG DE JØDISKE FORFEDRE

Allerede i vers 3 finner vi et tydelig signal om den samme lære som han framsa i Apg. 13, 32 om at de forkynte det evangelium som gjaldt løftet gitt Israels forfedre….løftet om en ny pakt og med kongeriket på jord.

«Jeg takker Gud, som jeg FRA MINE FORFEDRE AV tjener med en ren samvittighet, når jeg stadig minnes deg i mine bønner, natt og dag.»

Referansen blir her altså den samme som han forkynte for galaterne (jøder og proselytt-grekere) i år 43 da han var i Galatia med Barnabas. Løftet gitt til Israels forfedre…som Paulus ennå på samvittighetsfullt vis forkynte. Ergo hadde ikke Paulus fått seg åpenbart den hemmelighet som menighetens husholdning utgjorde, slik vi kjenner fra Ef. 3, 1-9.

PAULUS GJØR JESU LÆRE FRA EVANGELIENE
TIL SIN LÆRE I 2. TIM. 1, 8

«Skam deg derfor ikke ved vår HERRES vitnesbyrd (forkynnelse) eller VED MEG, hans fange, men lid ondt sammen med meg for evangeliet i Guds kraft!»

Her ser vi tydelig at Paulus gjør felles sak med den forkynnelse som Jesus førte i sin jordiske tjeneste, Den nye Pakt til Israel i Jesu blod, som inneholdt løftet om et Kongerike med Jesus som regent i Jerusalem.

PAULUS VENTET JESU KOMME

Referansen til en viss dag i framtiden, slik vi ser i 2. Tim. 1, 12 peker mot dagen da Jesus skal komme synlig og opprette Tusenårsriket for Israel:

«…å bevare den skatt som er betrodd meg, til DAGEN KOMMER.»

Samme referanse finner vi også i 2. Tim. 2, 12:

«Holder vi ut, skal vi også HERSKE SAMMEN MED HAM. Fornekter vi, skal også han fornekte oss.»

Dette er helt i tråd med det ord Jesus gav disiplene før korsfestelsen, om at de ved kongerikets opprettelse med hans gjenkomst, skulle sitte på tolv troner og dømme (styre) Israels tolv stammer i Tusenårsriket. Mens vi, menigheten, ikke er lovt å være i dette rike på jord og styre med Kristus, men vi er plassert i det himmelske der oppe, i herlighet hos Kristus (Kol. 3, 1-4).

VED HANS KOMME OG HANS RIKE

Paulus fortsetter å peke på det forventete Guds Kongerike i Israel, og selv om jeg nå gjør et hopp i lesingen, så er det bare for å peke på denne konstante faktor i hans brev: Håpet var Kongeriket, og ikke himmelen der oppe hos Kristus!

2. Tim. 4, 1 sier mye:

«Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og VED HANS KOMME (til jord) OG HANS RIKE (på jord).»

Alle de formaningene vi for øvrig møter i både kapittel 3 og 4 om kommende frafall og åndelig dekadens – har å gjøre – ikke med menigheten – men med et Israel som i framtiden vil falle som offer for den antikristelige forførelsen, slik vi finner i 2. Tess. 2 ff.

Jeg kunne kommentere flere andre forhold innen 2. Timoteus brev, men vil la dette være nå.

Jeg oppfordrer alle Apg.-28 troende til å innse at vi finner menighets-læren bare i Efeserne og Kolosserne, i forhold til den åpenbarte hemmelighet som Paulus ble gitt like før han skrev de to lærebrevene. Filemon er jo et brev som ble skrevet i lys av dette, men ikke inneholder spesifikk troslære.

Se også min ferske artikkel om Titusbrevet (under kategori «Spesielle bibelemner»).

 

SLÅENDE LIKHET MELLOM 2. TIM. 3 OG
ÅPENBARINGSBOKENS BESKRIVELSER

Vi skal gjøre skrittvis sammenligning mellom Åpenbaringsboken og 2. Tim. 3 med dens ‘Syndekatalog’.

Ikke misforstå: Selvsagt er mye av ondskapen vi leser om i 2. Tim. 3 å se der ute i den generelle verden, uavhengig av etnisitet. En kan finne en mengde likheter og skremmende aktualitet i folkelivet som utspiller seg, og det er derfor lett å tro at Paulus profeterte om verden og dens mange problemer og menneskehetens forverring hva gjelder etikk og moral.

Men mitt poeng og min retorikk her er, – profeterte Paulus konkret med tanke på Israel og den kommende trengselstiden – som først Jesus advarte imot i Matt. 24 – eller var det om verden for øvrig? Hele menneskeheten?

Da må jeg svare: Han pekte på ondskapen til Israel og deres kristushat, kristusforkastelse, kristusforakt, kristusbespottelse, ondartet hardnakket vantro og alt det som vondt er. Paulus hadde allerede i årevis erfart hard forfølgelse fra den vantro jødedommen. I Ef. 5, 6 stempler han disse som ‘Vantroens barn’! Dette til tross, et stykke inn i framtiden skal disse vantro jødiske person-gruppene forverre seg og bli verre enn noensinne tidligere – «For menneskene skal DA være…» – underforstått – det sklir helt ut, og tar former og proporsjoner en vanskelig kunne forestille seg da Paulus sa dette for cirka 1960 år siden. Faktisk tror jeg at ordene fra 2. Tess. 2, 9-12 om at Gud overgir de vantro jøder i trengselstiden til dom og ødeleggelse…de har tråkket over streken…og det finnes ingen vei tilbake, er akkurat om det samme som nevnes i 2. Tim. 3:

«Den lovløse (Antikrist) kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. 10: Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. 11: DERFOR SENDER GUD DEM KRAFTIG VILLFARELSE så de skal tro løgnen, 12: for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten.»

Paulus’ profetier om jødenes forverring og dekadens falne i ugudelighet og synd slik de aldri før hadde gjort, er også helt overensstemmende med hva Jesus lærte i Matt. 12 og tilfellet med den besatte som ble fri, der Jesus bruker hendelsen til å profetere at demonen som fór ut av mannen vil komme tilbake igjen (mannen liknes med det framtidige Israel!) – og i dette tar den med seg syv andre demoner verre enn den selv, og de går inn og ‘og bor der’. Jesus pekte mot en framtidig forverring/utglidning i jødedommen i Israel. Se egen artikkel om dette på nettsiden. Dette fikk sin start da Israel kuppet landet i 1948 med FNs velsignelse. Ved Antikristens framståelse som en (falsk) jødisk leder og messias kommer alle disse gruelige ting over jødene. De har i historien selv sådd frøene, men i endetiden skal de høste fruktene av deres villfarelser og kristushat!

Ovenfor har jeg allerede vist til det faktum at 2. Tim i sin helhet er myntet på Israel og nasjonens anliggender idet Paulus ennå forkynte til dem om Messias Jesus og hans komme fra himmelen så snart Israel hadde omvendt seg. Han forkynte det nasjonale jødiske evangeliet om kongeriket i Israel. For evangeliet om den frie nåde ved tro, det internasjonale evangeliet ut i alle nasjoner, var ennå ikke åpenbart for apostelen. Dette kom ikke før han skrev Efeserne/Kolosserne i år 62 e. Kr. i Rom. Han taler om at ‘hemmeligheten’ blir åpenbart ham. Ref. Ef. 3, 1-9.

Det ville dermed være absurd at han plutselig og uten forklaring bare begynner å tale om en masse vanskeligheter som skulle ramme kristenheten og verden, slik vi kjenner den i dag.

Nei, han talte om den falne kristusforaktende jødedom, for hvilken det ventet en straff i framtiden.

2. Tim. 3, 1 setter tonen:

«Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider».

Så begynner Paulus å liste konkret opp, med en profets nøyaktighet, hva disse vanskelighetene bestod av.

Uttrykket ‘De siste dager’ er et begrep som har å gjøre med det som vil skje i trengselstiden nevnt. Det rammer Israel og ikke verden i alminnelighet. De siste dager, er de dagene da Gud tar oppgjør med Israel for å renske dem for ugresset: De kristushatende jøder. De skal få sin straff og Herren skal hamle opp med ugudelige elementer og slik rense seg et folk og en nasjon som kan representere ham overfor verden for øvrig. Det er de to profetene i Åp. 11 som utfører denne strenge oppgaven, – de er Elias og Moses.

Selve begrepet ‘De siste dager’ har intet å gjøre med menigheten, det er ikke menigheten som skal straffes og rensket for utøy. Vi tror jo på Jesus og er derfor frelst. Uten gjerninger, det er en Guds gave, Ef. 2, 8.

Allikevel er det en sannhet i at menigheten, etter å ha eksistert snart i 2000 år på jord, lakker og lir på tiden og skal snart tas inn i det himmelske hos Kristus, Kol. 3, 1-4. Vi skal åpenbares med ham i herlighet i det himmelske. Men det er allikevel altså ikke ‘De siste dager’ som sådan. De siste dager gjelder bare Israel.

Vers 2 fortsetter:

«For menneskene (jødene, Israel) skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre (menes: mot forfedrene i jødedommen, og profetene med deres lære), utakknemlige uten aktelse for det hellige.»

SPOTTENDE: Se Åp. 16, 9 og 11

«Og menneskene (i Israel) brant i svær hete, og spottet Guds navn, han som har makt over disse plager. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære.»

«De spottet himmelens Gud for sine piner og for sine byller, men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger.»

Peter beklager og profeterer om denne kommende spotten:

2 Pet. 2, 12: «…de spotter det de ikke kjenner..»

2 Pet. 3, 3: «Dette skal dere først og fremst vite, at i DE SISTE DAGER skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster.»

Esek. 36, 23: Herren skal hevne seg på den ugudelige jødedom som har spottet og baktalt Jesu navn i hele den tid de har vært i utlendighet siden år 70 e. Kr.:

«Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget (spottet, forhånet) blant folkene, det SOM DERE (Jøder) har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren (Kristus), når jeg helliger meg på dere for deres øyne.»

Denne hevn for blasfemi, som jødedommen har stått for, blir utført i og med Den store Trengsel som kommer. Og nasjonene i verden skal forstå at det da er Herren som holder oppgjør med Israel og straffer dem!

At disse jødene er uten aktelse for det hellige og overser forfedrenes tro og lære, framgår jo allerede av det jeg har tatt frem.

EGENKJÆRLIGE, PENGEKJÆRE, SKRYTENDE, OVERMODIGE:

Se Åp. 17-18 og Guds svære straffedom over Babylon skjøgen, Israel, med dens by Jerusalem.

Skipsredere vil stå om bord på sine skip (antakelig i containerhavna i Haifa) og se røyken fra brannen i Jerusalem…og deres klagerop er ikke over alle menneskene som dør, men over RIKDOMMENE, PENGER GODS OG GULL som går tapt for dem. Åp. 18, 16-19 gir oss hvilken grisk karakter som rådet, selv da de måtte se rikdommene gå opp i flammer og røyk:

«Ve, ve den store by (Jerusalem)! Du som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og som lyste av gull og edelstener og perler – at så stor en rikdom er ødelagt i én time! 17: Hver styrmann og hver skipsfører og alle sjøfolk og alle dem som ferdes på havet (Middelhavet), stod langt borte (Haifa er 150 km fra Jerusalem), 18: og de ropte da de så røken av hennes (Jerusalems) brann, og sa: Hvem er lik den store by?(De var ennå skrytende og overmodige). 19: De strødde støv på sine hoder (gammel jødisk sørgeskikk som får renessanse i endetiden når det fjerde tempel reises) og ropte med gråt og sorg, og sa: Ve, ve, den store by (Jerusalem), hvor alle som har skip i sjøen, er blitt rike av hennes kostbarheter. For på én time er den lagt øde.»

Dette er en tydelig søkkrik ‘overklasse’ av forretningsmenn og skipsredere med base i Jerusalem. Ser vi i Åp. 8, 8-9 finner vi at de har alt opplevd å få en tredjedel av skipsflåten ødelagt når en asteroide slår ned i Middelhavet og skaper enorme tsunamier. Derfor er det sannsynlig at rederne har latt øvrige flåte bli liggende i havna i Haifa av frykt for flere katastrofer. Herren slår altså til i en full-skala straffedom og senker skipene i havet, men tar også og ødelegger hele forretningsimperiet ved å svi av deler av Jerusalem, inkludert deres rikmanns-aktiva.

Åp. 18, 11-15 lister opp de utsøkte varesortene, og merkelig nok finner vi også listet opp «..treller og menneskesjeler..» i vers 15. De har tatt seg den frihet og gjeninnført åpent slaveri igjen. Sjekker du den amerikanske slaveri-handelen i historien, vil det framkomme at jødiske forretningsfolk stod bakom dette, sammen med amerikanske og andre.

2. Tim. 3, 3 fortsetter:

«Uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode».

Finnes det noe konkret i Åpenbaringsboken som bekrefter dette?

Det nærmeste jeg tror jeg kommer, må vel være det grusomme klimaks i Israels mørke historie: Åp. 13 og Antikrists ugudelige overtak av makten i Israel. Da vil majoriteten av folket følge denne falske messias, og la seg rive med i den rusen av ondskap og ugudelighet. De tar på seg dyrets merke i pannen eller i hånd, – men de som ikke gjør det blir forfulgt og drept. De får ikke verken kjøpe eller selge – de sulter i hjel.

Og allerede ser vi fysiske bevis på et slikt kommende terrorsystem i Israel: Den 7 meter høye betongmuren som er oppført. Målet er at den skal lukkes helt en dag, med sterkt bevoktede porter og sikkerhetssystem, og vi vet at en mur har to sider: Den er i dag tiltenkt å beskytte Israel mot fiender utenfra, men en dag snart så vil den fungere som et hinder for israelere og holde dem innesperret under Antikristens terrorsystem. De vil ikke makte å bryte igjennom muren når tiden kommer for oppfyllelse av Åp. 13 og tvangssystemet med dyrets merke. Et terrorsystem som faktisk vil overgå Sovjet og tiden med jernteppet, på langt nær. Ondskap og undertrykkelse i system – og med deres nye leder Antikrist – en mann som offentlig taler bespottelser mot Gud. Og tvinger dem til heller å tilbe ham selv som Gud, i det han setter seg i tempelet som snart vil bli bygget i Jerusalem (2.Tess. 2, 4).

2. Tim. 3, 4 sier rett på sak:

«Svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud».

Åp. 13, 4-6 samt de vers som er nevnt tidligere, viser et Israel helt på bunn av skalaen hva gjelder moral og respekt for det hellige, man kan nesten ikke tro det man her leser:

«De tilbad dragen (djevelen), fordi den hadde gitt dyret (Antikrist) makt. Og de tilbad dyret og sa: Hvem er lik dyret og hvem kan stride mot det?»

5: Det ble gitt det (dyret, Antikrist) en munn som talte store og bespottelige ord. Og det ble gitt det makt til å holde på i førtito måneder.

6: Det åpnet sin munn til spott mot Gud – til å spotte hans navn og bolig og dem som bor i himmelen.»

Vers 7 viser at denne Antikrist som jødene da har tatt imot som deres messias, begynner å drepe de hellige (de messianske Jesus-troende jøder)…ikke bare jøder i Israel, men enhver som opponerer mot dyret i Israel, uansett etnisitet.

Så, selv om det nok finnes ugudelige mennesker i verden som sådan, jøde eller hedning, så er det allikevel ikke disse Paulus tenkte på da han profeterte det han skrev til Timoteus om endetiden. Det var trengselstiden som skal komme i Israel.

Paulus sin påpeking av at de ugudelige i dette endetidsbildet i Israel skal bli offentlig avslørt som dårer (2. Tim. 3, 9), vil skje når Jesus kommer fra himmelen med stor kraft og sine mektige englehærer og oppretter kongeriket i Israel.

Da skal ikke bare de som er nevnt i 2. Tim. 3 bli avslørt og stå igjen med ‘Svarte-Petter’ – men all ugudelighet og kristusforakt og ateistisk hovmod i verden vil bli lagt flatt mot jorden og opphøre helt!

«..men deres dårskap skal bli åpenbar for alle…».




GRATIS BOK:
Den falske ENDETIDSLÆREN
om et globalt Harmageddon

 

INNHOLDSFORTEGNELSE

KAPITTEL 1 Den meget mangelfulle oversettelse av Bibelen i emnet

KAPITTEL 2 Mose uttalelse av forbannelsen inneholder trengselstiden

KAPITTEL 3 Hva med skrekkvisjonene fra predikanter om atomkrig?

KAPITTEL 4 Den falske koplingen mot endetidstegnene og Jesu gjenkomst

KAPITTEL 5 Den falske læren om menighetens opprykkelse til himmelen

KAPITTEL 6 Falsklæren om at Antikrist skal herske i hele verden

KAPITTEL 7 Hva er hendelsenes riktige rekkefølge?

INTRODUKSJON

Opprinnelig versjon ble skrevet i august 2007 – denne er
noe revidert desember 2017

I denne boken skal vi få se, ved ugjendrivelige bibelbevis, at fabelen innen kristenheten om at hele verden skal rammes av ”Harmageddon” og atomkrig, er helt og holdent falsk.

Hendelsen nettopp nå i desember 2017 med Nobels Fredspris gitt til anti-atomvåpen organisasjonen ICAN gjør atom-skrekken dagsaktuell igjen, sammen med den stadige sabelraslingen fra Nord-Korea og trusler om å sende atomraketter mot USA, i en tenkt forsvarssituasjon. Derfor ville jeg legge ut min bok fra 2007 påny, og denne gang er den gratis og i Word format.

Fantasien om hva som skal komme over hele verden i den trengselstid som Jesus talte om i Matt. 24, synes å være uten grenser. Alt fra svære asteroider som faller ned (se malurt-stjernen i Åp. 8, 8-11) og forgifter hele verden, til 25 kilos hagl som faller fra himmelen og knuser alt det treffer (Åp. 16, 21).

Jeg leste nylig en slik typisk ”pinselære” (ofte finner vi at det er innen pinsekarismatiske kretser at katastrofe-forkynnelse om endetiden er utbredt, særlig blant USA’s predikanter) – på internett, skrevet av en kjendispastor fra California. Han maler ut for sine skrekkslagne lesere:

”Forestill deg når 25 kilos hagl regner fra himmelen! Bilen din blir knust, og taket på huset ditt blir sprettet åpent som om det var av papir. Og tenk deg Sierra Nevada fjellene når de synker ned til under havnivå!”.

Hele denne artikkelen fra den amerikanske predikanten er proppfull av ”Harmageddon” skrekkvyer, utalt i Herrens navn, og det skal bl. a. ramme Amerika og California med full tyngde. Ja, hele verden.

Hvilken løgn, og hvilken fullstendig falsk og misforstått utlegning av bibelprofetiene. Mye av denne falske forkynnelse har fått sitt groteske uttrykk gjennom ”Latt tilbake”- bokserien som ble gitt ut på Rex Forlag (pinsebevegelsen).

Jeg vil benytte denne lille boken til å prøve å rette opp mye av den helt feilaktige og unødig spekulative ”endetidsforkynnelsen” som har herjet med intetanende oppriktige gode kristne i mange tiår.

Selv har jeg holdt store radioserier (mange av dem utgitt som kassettserier og solgt i hele Norge) om Jesu gjenkomst og de forskjellige scenarioer som dette skulle innebære for verden og for menigheten. Men jeg tok feil – for jeg baserte mye av min oppfatning av bibelprofetiene på klassisk og nyere ”pinselære” – selv om jeg aldri har hatt det syn at trengselstiden som Jesus talte om i Matt. 24 skulle ramme hele verden totalt.

Leseren vil dermed også – håper jeg – forstå at i denne boken må jeg relatere mye til hva pinsekarismatisk forkynnelse har fremført av feilaktig endetidsforkynnelse. Jeg vil prøve å rette opp alt dette, så langt det er mulig for et menneske og som en bibelleser.

Jeg slipper allerede her i min innledning ”egget” ned i kurven, – og som jeg i bokens kapitler vil klekke ut for leseren: Trengselskatastrofene er i Bibelen profetert som det som skal ramme det vantro og ugudelige Israel i endetiden like før Jesu synlige gjenkomst!

Han rådet tilhørerne i denne tid, ikke til å fly opp i Sierra Nevada i California, Dovre og Jotunheimen i Norge, Himalaya i Nepal eller Rocky Mountains i nordvestre USA. Han talte bare om Judeas fjellandskap og ødemarker.

Trengselen vil ikke ramme verden, men den rammer det antikristelige ugudelige Israel!

Mye av dette har jeg alt pekt på i mine tre bøker om Israel, men i denne boken skal vi se mer omfattende på dette.

KAPITTEL 1:

DEN MEGET MANGELFULLE OVERSETTELSEN
AV BIBELEN OM EMNET

Det har i særlig grad gått ut over den vanlige bibelleser, at bibelen dessverre er svært mangelfull i dens oversettelse i emner der det burde vært presisert hva eksakt det menes i den sammenheng som gitte utrykk og betegnelser står i.

Profesjonelle bibellærere er litt bedre skodd, da man ofte disponerer hjelpebøker med gresk grunntekst etc. Men selv ikke slike har unnsluppet den helt feilaktige forståelse av endetidsprofetiene.

Hva gjelder slike ting, vil jeg gjerne først ta opp det katastrofalt feilaktige prinsipp som bibelkomiteene/redaksjonene har brukt når de har oversatt det greske ordet KOSMOS.

De har tillatt at man bruker det greske ordet KOSMOS uten at en presiserer hvilket kosmos, eller hvilken del av kosmos. Man bruker kosmos som underlag til å skrive ”Verden” – uten å presisere at for eksempel Jesus talte om ISRAEL KUN.

Den samme feilaktige forståelse har oppstått når man leser misjonsbefalingen:

”Gå ut i ALL VERDEN (kosmos, olam, aion mv.) – og forkynn Guds Rike….” Her talte ikke Jesus om verden utenfor Israel. Det bevises også i Apg. 11, der hedningers omvendelse til Jesus som Messias, kom som et sjokk på den da åtte år gamle messianske menigheten i Judea og Jerusalem! De var sjokka av at andre enn jødene fikk Den Hellige Ånd.

Grunnen var at apostlene aldri hadde tatt inn den feilaktige oversettelsen av NT som vi lider av.

De visste med hundre prosent sikkerhet at Jesu misjonsbefaling bare var snakk om Israel med dets småprovinser under herodianernes styre. Omvendelsen av

Kornelius i Apg. 10 og hans venner, BRØT med misjonsbefalingen om at Ordet bare var sendt til Israels land og deres jøder og proselytter (Apg.10, 36-37).

Derfor måtte Jesus åpenbare dette i den visjon han gav Peter på taket av garverens hus i Joppe. Jesus talte i misjonsbefalingen om den DEL AV OLAM/AION/KOSMOS som var aktuell for det oppdrag han påla disiplene:

”Gå ut i hele Israels land!”

Først i Ef. 3, 8-9 (30 år etter Jesu oppstandelse) i år 62, møter vi budskapet om at et evangelium skal forkynnes FOR ALLE MENNESKER PÅ HELE JORDEN, det kosmos som da var aktuelt.

Gjennom Paulus ble det gitt et forkynneroppdrag til menigheten som omfatter alle mennesker over alt, inkludert også den individuelle jøde. Kongerikets opprettelse og tilbud var avlyst på grunn av Israels ulydighet (Apg. 28, 25-28).

Før var det bare til Israel (kosmos) under Peters ledelse, og til diasporajødene i Romerriket (kosmos) utenfor Israel – under Paulus’ ledelse. Med den feilaktige bruk av kosmos i oversettelser har man blitt snytt for riktig forståelse av både hvilket evangelium vi skal ha i vår tid (nådens evangelium, ikke evangeliet om det jordiske Kongeriket i Israel) og dette som denne bok handler om: Endetidens katastrofer. Noe som ikke rammer hele verden, men bare Israel (kosmos) for deres svære antikristelige ugudelighet i endetiden.

JESUS OG LÆREN OM ENDETIDEN OG TRENGSELEN

Når så Jesus oversettes fra sine taler om endetiden, blir hans tale om ISRAEL KUN, gjort om til å være ”Verden” eller ”All jorden”, ”Hele verden”, osv. Og dermed har den menneskelige fornuft og ufornuft kommet imellom det uforfalskede opprinnelige Guds Ord og oss troende som skal ha dette Ordet forkynt til oss. Og det har blitt – ikke lenger Guds Ord som sådan – men en tolking eventuelt feiltolking av Guds Ord! Det er mange slike feiltolkinger/oversettelser i norske bibler og andre nasjoners, og det er den troende som må lide for disse feilene. Mange unødige og uheldige misforståelser oppstår og mange feilkonklusjoner trekkes av de troende.

Følgende har jeg funnet som sitat fra et bibelleksikon:

”Begrepet ”Verden” (Kosmos) har forskjellige betydninger alt etter sammenhengen. Det kan bety innbegrepet ”Alt det skapte” – med tanke på jorden og menneskeheten. (Ill. Bibelleksikon, side 244-245mv.).

Samme leksikon skriver om tilsvarende begrep i Det gamle Testamente: ”Ordet ”Verden” er fra hebraisk ordet ’æræs – som betyr jord, jorden. På hebraisk finnes ikke noe enkeltord som tilsvarer vårt ”Verden” som rom eller sted. I senjødisk tid ble det vanlig å betegne hebr. olam : Evighet, tidsalder, verdenstid (for å betegne verden – påvirket av det greske aion og kôsmos).”

Selv om bibelleksikoner klart påpeker den sannhet at bl.a. kôsmos ikke kan stå alene, men må tillegges sammenhengen ved forklaring – så utelater allikevel oversetterne slik forklaring i de aller fleste tilfeller der bibelpersonlighetene i NT lærer om verden, Israel, hedningenasjoner, Romerriket, etc. Det er uforståelig at man har tillatt slik vaghet å bli fremtredende i våre bibeloversettelser.

Denne feilaktige prinsippanvendelsen har dermed medført at mye av det Jesus og apostlene sa, blir fordreid – og man tilegner deres advarsler og profetier om endetiden å gjelde hele verden i stedet for bare Israel, slik det var meningen.

Dette har ført så langt ut i grøften at man antar at Åpenbaringsboken i dens skrekkvyer om katastrofer i endetiden, taler om at katastrofene kommer over hele jorden bokstavelig talt, – og til alle land.

Et godt eksempel for å illustrere hva jeg taler om her, er det vi leser i Åp. 6, 15-17 om mennesker som ber fjellene falle over seg for å skjule dem fra Guds store vredesdom:

”Kongene på jorden og stormennene og hærførerne og de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, gjemte seg i hulene og mellom berghamrene. 16: Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. 17: For deres store vredesdag er kommet, og hvem kan bli stående?”

Uttrykket ”på jorden” i vers 15 – er feil oversatt. Det skulle stå ”I landet”, det vil si, i ISRAEL. Fra gresk finnes bare kôsmos som grunnlag, og det ordet kan aldri stå alene, men det må påpekes tydelig hvilken del av kosmos, akkurat slik og bibelleksikon sier.

Vi må forklare Bibelen med Bibelen – for selv om vi ofte faller i slike fallgroper som her påvist, kan vi ofte finne bibelsteder der det blir presisert hvorvidt en gitt hendelse eller profeti gjelder ”Hele verden” eller kun Israels land. Slik er det med dette eksempelet. Jesus på vei til sin korsfestelse, talte om nøyaktig disse samme ting – mennesker som i endetiden ved hans gjenkomst skal be fjellene falle over seg. Og han sier nøyaktig hvem og hvor det er tale om dette, som han senere gav Johannes å skrive ned i Åpenbaringsboken.

Luk. 23, 28-31 både tidfester, stedfester og utpeker hvilken gruppe mennesker:

”Men Jesus vendte seg om til dem (som gråt over ham) og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og DERES BARN (de påfølgende slekter i jødedommen). 29: For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die. 30: Da skal de BEGYNNE Å SI TIL FJELLENE: FALL OVER OSS! – OG TIL HAUGENE: Skjul oss! 31: For gjør de slik med det grønne tre, hva skal så skje med det tørre?”

Dager kommer, sa Jesus, – og han mente de trengselsdagene som han og refereres av Matteus med profetiene i kapittel 24, der han råder de som var gravide og hadde diebarn, til å fly opp i Judeas fjell og ødemarker. De skulle og be til Jehova om at trengselen ikke måtte skje på vinteren. Det er disse barna etter den jødedom som korsfestet Jesus, som blir de som roper til fjellene om å falle over dem, og haugene til å skjule dem. Jesus beviser at det er ISRAEL det tales om, og ikke hele verden. Bibellesere har misforstått disse skrekkscenene fra Åpenbaringsboken kraftig, da de er delvis eller helt villedet av de mangelfulle oversettelsene av ordene kosmos, olam og aion. Samtidig er deres evner til å fritt tolke Bibelen bundet opp mot lojalitetskravet som ethvert trossamfunn dessverre har fremsatt: En må knytte sin samvittighet opp mot trossamfunnets ”rette lære”. Man er i realiteten ikke fri til å lese Bibelen på helt objektivt grunnlag, – man styres inn i en viss forståelse under ”læreparaplyen” som hviler over trossamfunnets virksomheter og møter.

Både Jesus, og Moses før hans tid, peker på at ulykkene og krigene og de overnaturlige domshandlingene (som vi bl.a. leser om i Åpenbaringsboken) – dreier seg om ISRAEL på grunn av at de er en antikristelig og fallen nasjon som hater Kristus og ikke ville høre på ”den profet som Gud skal oppreise av deres brødre, «en lik meg» – slik Moses profeterte i 5. Mos. 18ff., og som Peter viste til i sin annen offentlige tale til Israel etter pinsedag, Apg. 3, 22-23.

Da Jesus anbefalte en flukt opp i Judeas høyland og ødemark, så mente han eksakt dette.

Han mente ikke alle jordens fjell i alle jordens land som har fjell og ødemark. Han talte ikke om nordmenn som burde flykte opp i Dovre og Rondane, eller amerikanere som burde flykte opp i sine store fjellandskaper i de forskjellige statene. Han talte om et lite landområde, som ikke er totalt sett større enn Hedmark fylke! Men dette har spekulative og helt ubalanserte og ureflekterte ”pinseforkynnere” og andre vekkelsespredikanter fått til å bli HELE VERDEN. Ingen kan slippe unna trengselen, alle vil bli rammet.

Mange såkalte vekkelsespredikanter ynder i stor stil å bruke slike ”endetidstrusler” mot den intetanende tilhører og ufrelst, som skremsel til å søke Gud. ”Kom til Jesus før det er for sent!” – hører vi de fanatiske og helt uvitende vekkelsesforkynnerne våre rope ut i sine kampanjer. Disse bringer ofte kristen forkynnelse og evangelisering i et helt unødig vanry blant ikke-troende. Skylda for at mange mennesker i samfunnet avviser kristen vekkelsesforkynnelse hviler ikke på disse til dels forskrekkede tilhørere, men på den uforsvarlige forkynnelsen der underliggende trusler om en endetidskatastrofe er til stede som skremsler.

Det er ikke skremsler om katastrofer som bringer folk til tro, det er forkynnelsen av Kristus og den nådefrelse han gir den som tror. Jeg skulle gjerne her likt å ta frem konkrete galskaper som amerikanske vekkelsespredikanter presterte etter orkanen Katarina rammet New Orleans – med at katastrofen var et ”endetidstegn” og en begynnelse på apokalypsen i Åpenbaringsboken, men plassen tillater ikke dette. De galskapene i læremessig forstand som enkelte predikanter i den sammenhengen frembar i media i USA, trengs det nok mer enn bare ord til for å formidle leseren.

Det ene var verre enn det andre, og har bidratt til å sette kristen forkynnelse i USA i et enda større vanry enn det som var tidligere.

KAPITTEL 2:

MOSE UTTALELSE AV FORBANNELSEN I 5. MOS. 28
INNEHOLDER JØDENES TRENGSELSTID

Dette kapittelet vil jeg særlig anbefale leseren å studere ekstra godt med Bibelen på bordet.

Emnet er helt forbigått av den allmenne kristenhet, og i alt for liten grad lært ut.

Les om Mose og Arons straffetegn mot Farao i 2. Mos. 7-11 – og les deretter igjennom Åp. 6, 8, 9, 15 og 16 kapitler – det er om de plager som rammer Israel og som viser likheten med de Egyptiske plager i 2. Mos. Mye av dette vil du straks lese nedenfor, men vær vis: Gjennomgå disse ting selv, og denne forbigåtte lærdom vil feste seg bedre.

Hva gjelder Moses, så vil vi snart se at denne store Guds profet også var den første til å klart profetere om det vi kaller ”Den store Trengsel”. Dette er i overveldende grad uteblitt i pinsekarismatikkens endetidslære. Det er omtrent helt oversett.

Hans profeti er innbakt i den forbannelse som skulle ramme et ugudelig antikristelig Israel i endetiden, som ennå ikke har omvendt seg til Kristus. Dette har jeg omtalt mye i mine tre bøker om Israel (anbefaler disse bøkene om du ikke har lest dem) – og vil her repetere en god del av denne sannhet. Den store trengsel, som vi finner i Matt. 24 og i Åpenbaringsboken, blir av Moses fremsatt som KLIMAKS I FORBANNELSEN – det endelige bunnivået i Israels totale historie: De har gitt seg til djevelen (ved å innsette Antikrist) og de fornekter og spotter Kristus i største delen av denne trengselstiden, i den grad at Moses må konstatere:

Om så Israel var tallrike som alle himmelens stjerner, så skal det bli bare en liten rest tilbake! (5. Mos. 28, 62).

Sakarja 13 og 14 stadfester Mose uhyggelige domsprofeti, og sier i Sak. 13, 8:

”I hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, BARE EN TREDJEDEL SKAL BLI SPART.”

Vi skal se nærmere på de koplinger som vi kan gjøre direkte mellom Mose ord i 5. Mos. 28 og de visjoner Gud gav Johannes med Åpenbaringsboken. Leseren vil fort lære at Mose profeti er akkurat det samme vi kan lese i både Matt. 24 – og i en særlig grad (på grunn av utallige detaljer) i Åpenbaringsboken, når vi leser om brytingen av de syv segl, blåsingen av de syv domsenglers basuner og tømmingen av de syv vredeskåler ved ytterligere syv domsengler; for de viser at de egyptiske plager som Moses spådde skulle falle over Israel for deres ugudelighet, er nettopp de vi leser om i ”De tre syvere” i Åpenbaringsboken.

Vann blir til blod, det bryter ut pestbyller, det kommer et ”Egyptisk mørke”, ild og jordskjelv, haglstormer, forgifting av vann, overnaturlig pine i 5 måneder ved fryktelige ”aliens” med brodder (fra rommet) leser vi om; regnet utestenges i tre og et halvt år, etc. Jamfører vi med det som skjedde med Egypt på Mose tid, så ser vi kanskje litt klarere:

Farao trasset imot Mose påbud, og ville ikke la seg overbevise da Mose stav ble til en slange. Han fikk sine to trollmenn – Jannes og Jambres – til å kopiere dette underet. Men legg merke til detaljen i dette, 2. Mos. 7, 8-9:

”Herren sa til Moses og Aron: Når Farao taler til dere og sier: La meg få se et under av dere! – da skal du si til Aron: Ta din stav og kast den ned foran Farao! – da skal den bli til en slange.”

Var det ikke Jesus som sa, med tanke på den fariseiske jødedom: Uten at dere får se tegn og under, vil dere ikke tro? Og er det ikke Paulus i sin profeti om endetiden og vanskelighetene i 2. Tim. 3 – som minner oss om Jannes og Jambres (bilder på den frafalne babylonske/ egyptiske jødedom) – slike typer som en ser avspeile seg i vantroens barn, den frafalne jødedommen som menigheten konfronterer?

Så husker vi kanskje at de to slangene som trollmennene Jannes og Jambres fikk til, de ble slukt opp av Arons, og han tok opp slangen – som igjen ble til den opprinnelige staven. Allikevel ser vi at Farao forble forherdet, og ville ikke tro – enda det var han som hadde bedt om et under (underforstått: Da ville han tro).

Nå, venner – hvem i bibelhistorien minner dette oss om? Er det ikke nettopp den fariseiske ondskapsfulle jødedommen som er kjent for denne trassen? De lover på forhånd, at dersom de bare får se et under – ja DA skal de tro, og bli lydige.

Men likesom Jesus og apostlene gjorde under på under i en samlet tidsperiode på godt over tretti år, sammenhengende, så ville ikke Israels nasjon tro. Deres trass ble til blindhet og de var åndelig døve. De verken så eller hørte, slik dommen i Jes. 6 lyder. Gud måtte overgi dem til ødeleggelsen.

Når så Gud i endetiden sender ned Moses og Elias (Åp.11ff) og lar disse øse ut straffetegn av mange slag, som til forveksling er nesten helt likt det som skjedde under den forherdete Farao – så er det nettopp fordi Gud Allmektig med dette sammenligner den frafalne onde jødedom i endetiden med denne faraotrassen og ugudeligheten. Gud selv, har stemplet den ny-fariseismen vi ser i endetiden med dette negative faraostemplet – og vi vet hvordan det gikk ham og hans hær: De gikk under i havet. Det samme skjer med det trassige Israel, de går under i ”Den store trengsels hav” – og bare en tredjedel av troende jøder vil overleve ihht. Sak. 13, 8.

Johannes hadde et reelt hold i sannheten, da han skrev i Åp. 11, 8 at Jerusalem stemples som lik Egypt (med sin trass og vantro) og Sodoma (med sin urenhet og perversjon) – begge deler passer på den frafalne jødedommen – av Paulus kalt vantroens barn – som hånd i hanske.

Talmud, som er ny-fariseismens lærebok – den samme læreform som eksisterte i muntlige overleveringer på Jesu tid – legitimerer bl.a. pedofili, utført overfor små barn av begge kjønn!

Fariseisk rabbinisme har denne urene satanboken, som også er full av bespottelser mot både Jesus og Maria, – alt står i Talmud som er deres ledestjerne.

Sodomastemplingen passer like godt som egyptstemplingen, de er skyldige i all verdens urenhet og synd. Vi skal ikke drive fysisk forfølgelse mot noen, verken jøde eller hedning. Men kristenheten bør gjøre alt som står i dens makt for å slå flat ned mot jorden all denne falske bespottelige og urene læren fra Talmud, og fra Kabbala! Vi bør la det være et konstant åndelig Apg. 19, 19 bokbål…som minner oss alle om at denne trolldomssynd er vår fiende, og ikke venn!

Når Jesus har kommet tilbake – så kan jeg garantere at det også vil bli et fysisk bokbål av tusener av Talmud og Zohar (Kabbala) bøker…som vil få Apg. 19, 19 til bare å se ut som en misforståelse! I Tusenårsriket skal det bli som i Apg. 19, 20:

”Slik hadde Herrens ord stor framgang og fikk makt.”

Dette var Lukas’ konklusjon ETTER at bokbålet var foretatt, vel å merke.

Vi ser også stadfestet i Åpenbaringsboken at de som lider straff i trengselstiden, den falne jødedom og det antikristelige regimet – drev med denne kabbala-trolldom, med illegale drap av opponenter, og horeri antakelig inkludert pedofili og homofili:

Åp. 9, 20-21: ”Men resten av menneskene, de som ikke ble drept ved disse plager, omvendte seg likevel ikke fra sine henders verk, så de sluttet å tilbe de onde ånder og avgudsbildene av gull og sølv og kobber, av stein og tre – de som verken kan se eller høre eller gå. Og de omvendte seg ikke fra sine mord eller fra sine trolldomskunster eller fra sitt horeliv eller fra sine tyverier.”

Åp. 18, 23: Her brennes Jerusalem av Antikrist og de ti kongene: ”Lys av lampe skal ikke mer skinne i deg. Røst av brudgom og brud skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og alle folk ble ført vill ved din trolldom.”

Åp. 21, 8: Her ser vi samme slags frafalne og uomvendte fariseiske jøder lide samme avvisning fra Gud, når Det nye Jerusalem trer frem – ”Men de feige og vantro og vanhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere (falsklærere) – deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.”

Åp. 22, 15 – gjentar dette – det er for å viske ut enhver tvil om hva som venter slike:

”Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og taler løgn.”

Dette er samme falske og frafalne babylonske fariseiske jødedom, som Paulus alltid advarte de kristne imot! Paulus ville ikke at vi skal bli delaktige i deres synder og denne straffen vi leser i Åpenbaringsboken. Derfor advarte han: Gjør ikke felles sak med slike – vend deg bort fra dem – refs dem heller (Ef. 5, 7-9; 2. Tim. 3, 5).
Det første Moses gjorde etter slangetegnet, var å slå Nilen og innsjøer til blod. Dette ”blodtegn” blir antakelig det han kommer til å åpne med når han kommer i endetiden. Samtidig kommer Elias, og han stenger himmelen for regn (Åp. 11, 6).

En kombinasjon faktisk, av slike straffereaksjoner som Elias iverksatte som profet overfor Jesabel og Akab, og de straffetegn som ble utøst over Farao ved Aron og Moses. Og som tillegges dessuten hærstyrkers angrep mot Israel – som kulminerer på Megiddo sletten i nordre Israel, ”Han samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon” (Åp. 16, 16).

Under utgangen av Egypt så var det Faraos hærer som angrep emigrantene i landskapet like ved Rødehavet. I endetiden slipper Herren løs flere hedningenasjoners hærstyrker (partnerne til Antikrist, antakelig EU unionens hær?) for å tukte Israel til å rope på Herren og omvende seg. Men vi leser igjen og igjen i Åpenbaringsboken at ”De spottet Gud for disse plager, og ville ikke omvende seg”.

Dette er også det typiske ved den babylonske jødedommen, de er kristusbespottere i stor stil, og kristushatere, så vel som kristendomshatere.

Spotten i Åpenbaringsbokens dommer, kommer ikke fra hedningenasjonenes folk, men fra det babylonske uomvendte frafalne antikristelige jødefolket samlet imot Kristus i Israels land.

Men underligst av alt: Vi finner altså at Moses, sammen med Elias – er direkte involvert og tilstede i Israel idet de nettopp blir brukt av Gud til å kaste straffetegn og plager over den ugudelige nasjonen i trengselstidens første halvdel, som er tre og et halvt år, 1260 dager som det står i Åp. 11. Dette er også et bibelsk konsept som nesten helt og holdent er oversett og har uteblitt i pinsekarismatikkens syn på hendelsene i endetiden. De har ikke klart å kople disse hendelsene konkret med Israel, men mener at hele verden rammes.

VREDEN BLIR IKKE RETTET MOT HEDNINGEVERDEN
MEN MOT DET KRISTUSHATENDE ISRAEL

Den klassiske vekkelsesforkynnelsen har feilaktig rettet inn den vredesdom som ses i Åpenbaringsboken, MOT VERDENS HEDNINGER, ateister, ugudelige og alle som har opponert mot kristen forkynnelse. Verden skal rammes av dommen fordi den er full av synd. Halvsprø vekkelsesevangelister har ropt ut i USA: ”Om ikke Gud dømmer San Francisco, (for dens fylde av homofile) må Gud be Sodoma og Gomorra om unnskyldning.” Men dommen som leses i Matt. 24 og Åpenbaringsboken, er ikke innrettet mot verdens mange nasjoner, med deres mange forskjellige hedningefolk – hvorav ikke alle har hørt om Jesus, – men dommen er over det ugudelige babylonske vantro Israel. Det Israel som har vendt seg bort fra Gud Jehova og Kristus.

Paulus sa om dette vantro Israel, slik alt er nevnt – det han ofte kalte for vantroens barn:

”…for det er jo på grunn av disse ting (Israels synd) at GUDS VREDE KOMMER OVER VANTROENS BARN. Gjør derfor ikke felles sak med dem!” Ef. 5, 6-7.

”…og vente på hans Sønn fra himlene – han som Gud oppvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer (over Israels vantro).” 1. Tess. 1, 10.

Selvsagt holdes ikke syndere og vantro blant hedningefolk for rettferdige. De vil også bli dømt i sin tur. Som Paulus sa til Romerne i Rom. 2, den som gjør det onde skal bli straffet, både jøde først og så greker. Den som gjør det gode, han skal få høste liv, ære og lønn, både jøde først og så greker. Men den store trengselstid er ikke rettet inn mot slike hedningegrupper, den har Israel som målgruppe. Det er for Israels skyld at trengselen kommer, den er en integrert del av den mosaiske forbannelsen fra 5. Mos. 28 slik jeg har vist til – og den oppfylles ikke helt før trengselstiden er over.

Selv om det er slik at Gud skal straffe de hedningenasjonenes hærstyrker som prøver å knuse Israel, så er dette ikke verden i alminnelighet, men det er de hærer som løp med Antikrist idet han prøver å knuse Israel som ikke vil bøye seg for ham. Herren anklager disse for den synd at de delte Israels land mellom seg i trengselstiden. Disse blir utslettet ved Jesu komme, og samtidig gripes Antikrist og Den falske Profet, og de kastes i ildsjøen som brenner med ild og svovel, Åp. 19.

Det må være helt klart at forbannelsen uttalt av Moses ikke var mot hedningenasjoner, men mot det ulydige frafalne Israel. Det vil si, slik Israel ville bli i endetiden – noe Moses forutså i sin profetiske utrustning for å lede Israel videre mot fremtiden.

Lik Paulus og Peter, så hadde Moses en konstant kamp imot vantro og opprørske elementer blant Israels stammer i tiden før de gikk over Jordan under Josva. En kamp som samtlige profeter i Bibelen ”arvet” – fordi landet jo i alle tider var opprørske og ulydige da Herren kom med sin tiltale til dem. Denne ulydighet fikk en foreløpig kulminasjon da de korsfestet Jesus, og igjen da de endelig avslo tilbudet om Kongeriket på jord, i Rom da Paulus for siste gang talte fra Gud til Israel. Og Israel ble vist bort fra Gud fra dette momentet av (Apg. 28, 25-28).

Det endte med Israels totale ødeleggelse i år 70 under Rom, og Mose profeti ble oppfylt: Herren skal sende dere tilbake til Egypt, på slaveskip. Gud annullerer og reverserer Israel tilbake til 0-punktet, som var slaveriet i Egypt. De siste ord i 5. Mos. 28.

Men ordene om at de skulle rammes av alle slags skrekkplager og egyptiske plager, pekte ikke på tiden under apostlene i Apostelgjerningene, eller mot romernes krig år 70 – men tiden som Jesus viste Johannes ved Åpenbaringsboken: Tiden da en ulydig nasjon ved egen kraft igjen hadde samlet seg (imot Guds vilje) i landområdene de hadde før romerne drev dem ut – til en tid da de skulle begå den største synd mot Gud noensinne: Å innsette en falsk ugudelig messias. Dette er Antikrist slik Bibelen advarer om. Det vil bli jødenes største overtramp i historien, om vi ser bort fra selve drapet på Jesus.

5. MOSEBOK 28 OG ÅPENBARINGSBOKEN
TALER OM DE SAMME PLAGER FOR ISRAEL

La oss se litt på alle de plager Moses profeterte over Israel for denne tiden, tiden med ”Den store trengsel” (se også Matt. 24ff): 5. Mos. 28, 21-22 og 27-29:

”Herren skal la pest henge fast ved deg til han har utryddet deg av det land du kommer inn i og skal ta i eie. 22: Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse og verk, med tørke og kornbrann og rust, og de skal forfølge deg til du går til grunne. 27: Herren skal slå deg med EGYPTS BYLLER, med svulster og med skabb og med utslett som ikke kan leges. 28: Herren skal slå deg med vanvidd og med blindhet og med forvirring av ditt sinn. 29: Du skal famle deg fram midt på dagen, som den blinde famler seg fram i mørket. Du skal ingen lykke ha på dine veier, og du skal bare bli undertrykt og utplyndret alle dager. Og det skal ikke være noen som frelser.”

Sammenlign dette med Åpenbaringsboken. Moses spådde tørke, kornbrann og rust, og det finner vi i Åp. 8, 7:

”…og det kom hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet ned på jorden (landet, Israel). Tredjedelen av jorden (Israel) ble oppbrent, og tredjedelen av trærne ble oppbrent, og ALT GRØNT GRESS (inkludert slikt som korn, etc.) ble oppbrent.”

Egypts byller leser vi om i Åp. 16, 2 idet den første vredeskål tømmes over Israel:

”Og den første gikk av sted og tømte sin skål utover jorden (landet, Israel). Da kom EN OND OG FARLIG BYLL på de mennesker som hadde dyrets merke og som tilbad dets bilde.”

Det er ingen tvil om at dette er straffedommer over Israel, for i vers 6 i samme kapittel leser vi om forfølgelsen som var av profetene: ”For blod av hellige og av profeter har de utøst, og blod gav du dem å drikke. De er det verd.” Dette på grunn av at blod ble nå gjort av de vann som er i Israel og i havet ved kysten.

Dette tegnet og denne straffedom husker vi da Moses skulle tukte Farao til å la Israel slippe ut av Egypt. Nilen ble slått til blod. Men her, i trengselstiden, er alle Egypts plager vendt mot den ugudelige nasjonen som har latt Antikrist sette sitt merke (Dette er Israels flaggstjerne, den okkulte ”Remfans stjerne” heksagrammet, se mine bøker om Israel) i deres panner.

I den okkulte verden har heksagrammet tallverdien 666! Det er ikke tallet 666 som blir satt i pannene, men et merke, et logo – som og Bibelen klart sier, Åp. 13ff.

Den blindhet og det mørke som rammer nasjonen i trengselen, leste vi om i vers 28 og 29. Dette mørke står det om flere steder i Åpenbaringsboken, men la oss se på Åp. 16, 10:

”Den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone (Antikrists trone i et tredje jødisk tempel i fremtiden). Og dets rike (hele Israels rike under Antikrist) BLE FORMØRKET, OG DE TYGGET SINE TUNGER I PINE.”

Vi husker vel alle sammen å ha lest om det ”Egyptiske mørke” som rammet landet under Faraos tid? Her vendes denne type overnaturlige pinens mørke, mot det antikristelige Israel i trengselstiden. Det var så bekmørkt i Egypt at ingen torde å bevege seg, verken dyr eller mennesker, så lenge som mørket varte.

Herren selv kalte dette mørke for ”..et mørke som er så tett at en kan ta på det” (2. Mos. 10, 21). Det varte i tre dager – profetisk for det mørke som skal kastes på Israel når de er underlagt Antikrist.

Her er det passende å klippe inn et gløtt av de to profetene i Åp. 11, om hvilke det står i vers 6:

”De har makt til å lukke himmelen, så det ikke faller regn i de dager de er profeter (1260 dager= 3 ½ år). Og de har makt over vannene, til å gjøre dem til blod, og til å slå jorden (landet, Israel) med ALLE SLAGS PLAGER så ofte de vil.”

Dette er Elias og Moses som sammen virker for å omvende det antikristelige Israel til Kristus gjennom svære skremmende plager og katastrofer. Hvis noen prøver å stoppe dem, faller det ild fra himmelen på deres ord, slik som da det kom ild på Elias’ ord der på Karmel i konfrontasjonen.

I og med at Moses på en måte har ”satt scenen” for endetidens plager som straff imot Israel, er det at disse plager relaterer til det som rammet Egypt og Farao da Moses skulle lede Israel ut.

Egyptiske byller, egyptisk mørke, egyptisk pest og sykdommer og død, ja selv de egyptiske haglstormene kommer og mye annet. Mose forbannelse er helt i takt og pakt med hva som Åpenbaringsboken utmaler av redsler over det antikristelige Israel i endetiden. De har utøst blodet av uskyldige hellige og profeter i all tid, og nå kommer oppgjørets dag, Herrens dag: Den store trengsel for Jakob, Israel, Guds gjenstridige folk. Et folk som samlet seg ulovlig i Palestina i 1948 med støtte av FN; og helt imot Guds vilje, som var å ha dem spredt inntil Gud sender ned Elias. (Underforstått: Egentlig må Elias komme fordi Gud forutså jødedommens ugudelighet i endetiden, og at de ville stjele seg landet tilbake. Landet kan jo i hht. Bibelen, ikke bli bebodd lovlig av jødene FØR de alle har akseptert Jesus som deres Messias).

5. Mos. 28, 59-62 samstemmer både med Åpenbaringsboken og med Sakarja 13, vi ser at det gjelder Israels antikristelige opprør mot Herren:

”….da skal Herren sende UHØRTE PLAGER over deg og uhørte plager over din ætt, store og vedholdende plager og onde langvarige sykdommer. 60: Han skal la ALLE EGYPTS SYKDOMMER , som du gruer for, komme over deg, og de skal henge ved deg. 61: Alle andre sykdommer og alle andre plager, som det ikke står skrevet noe om i denne lovens bok, skal Herren la komme over deg, til du er ødelagt. 62: Bare en liten flokk skal bli igjen av dere (dette har ikke tidligere skjedd i hele verdenshistorien!) – dere som var så tallrike som himmelens stjerner – fordi du ikke hørte på Herrens (Kristus), din Guds røst.”

I Åp. 11, 6 leste vi at de to profetene hadde makt til å slå Israel MED ALLE SLAGS PLAGER.

Disse plagene er det som Moses omtalte i 5. Mos. 28, 61: Plager som ikke var skrevet i Mose Tora. De er bare nevnt i Åpenbaringsboken. Det er plager som vi finner i ”De tre syvere” som jeg tidligere nevnte.

Det kommer bl.a. fryktelige ”aliens” fra rommet (djevelens falne engler og vanskapninger, fra avgrunnens brønn= verdensrommet) og Johannes skrev om disse i Åp. 9:

” Ut av røken kom det gresshopper på jorden (landet, Israel). Det ble gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har. Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe annet grønt, heller ikke noe tre, men bare de mennesker som ikke hadde Guds segl på sine panner. Det ble ikke gitt gresshoppene å drepe dem, men å pine dem i fem måneder. Og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske. I de dager skal folk søke døden, men de skal ikke finne den. De skal stunde etter å dø, men døden skal fly fra dem. Gresshoppenes skikkelse var likesom hester, rustet til krig. På hodene hadde de likesom kroner (hjelm) lik gull. De hadde hår som kvinnehår, og tennene deres var som løvetenner. Og deres ansikt var som menneskers ansikt. De hadde brynjer likesom jernbrynjer. Og lyden av vingene deres (falne engler) var som lyden av vogner når mange hester løper til strid. De har haler med brodder som skorpioner, og i halene ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder.” Åp. 9, 2-10.

De kom ned i en svær UFO (kalt en ”stjerne som var falt fra himmelen” v. 1) – overnaturlige romvesener under en stor fallen engel kalt Abaddon. Dette går under Åp. 11, 6 og de to vitner som hadde makt til å slå Israel med alle slags plager, så ofte som de selv måtte ønske å gjøre det.

I Åp. 12, 7-9 ser vi ”Trinn 2” i dette: Da støter engelen Mikael ned Satan og hans hær av UFOs og falne engler fra rommet, og de kommer ned hit og viser seg særlig i Israel. Om denne voldsomme hendelse står det:

”Men vé jorden (Israel) og havet (Middelhavsområdet)! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.”

Ikke bare de aliens-uhyrene vi leste om i Åp. 9 kommer, med skorpionbrodder og vinger og løvetenner, men hele Satans hær med stort og smått, og de kommer for å bakke opp Antikrist, og folk vil skrike av redsel og gru for det som kommer over ”jorderiket” – Israel!

Da kommer det ”slike plager som det ikke er skrevet om i denne lovens bok”, som Moses uttalte det.

Den store trengsel og Harmageddon kommer ikke over hele jordkloden, det er helt avgjort. Det er en stor misforståelse innen mye av den kristne vekkelsesforkynnelsen i vår tid. Trengselen er i Israel, og for Israels ugudelighets skyld. Trengselstiden oppfyller Mose straffeprofeti over Israel.

Da Moses utløste Herrens straffeplager over Egypt for cirka 3500 år siden, så rammet intet av disse plager noe land utenfor. Faktisk så lot Gud området Gosen (Nildeltaet) holdes helt isolert fra de plager som ellers falt over resten av Egypt! Verken Europas nasjoner, Amerika, de øvrige afrikanske landområder og andre – ble berørt av plagene. Det rammet bare Egypt for dets motstand mot Guds bestemmelser med å ta Israel ut.

Likesom Moses selv stod midt i trengselsplagene over Egypt (men han fikk gå tilbake til ørkenen før Gud iverksatte det) – slik vil Moses også være tilstede i Israel når denne samme type trengsel, ja faktisk en verre type trengsel, rammer det ugudelige babylonske Israel. Det rammer ikke Norge, Sverige, Danmark eller andre land. Bare i form av frykt…over å høre om det som skjer i Israel.

Gud fri alle våre ellers så Jesus-elskende pinsepredikanter og andre som steller med profetordet, fra å forgripe seg overfor menighetene ved å komme med helt feilslått utlegning som strider mot Bibelens sunne ord. Vi må snarest få satt på alle bremser – slik at menighetene kan bli spart for disse helt feilaktige skrekkvyene som mange har presentert fra talerstolene. Det er uverdig av oss som er betrodd nådefrelsen og himmelen, å være skremselsprofeter, når Gud ikke har kalt noen av oss til å være slike. Jeg ber til Gud at alle som leser dette, må ta min formaning riktig opp, og forstå at jeg vil alle de troendes aller beste,- vi må gjøre som Paulus sier i 2. Tim. 2, 15: Fordele Guds ord rett, og ikke blande Israel og menigheten i vår forkynnelse. Heller ikke blande Israels land, med andre land utenfor Israel.

KAPITTEL 3:

HVA MED SKREKKVISJONENE SOM PREDIKANTER
FREMSETTER OM EN STOR ATOMKATASTROFE?

I dette kapittel vil jeg forsøke å ta frem det Bibelen først og fremst sier om endetiden – dernest vil jeg trekke inn mine egne personlige argumenter.

Det er svært mye, både fra Bibelen og fra logikk og resonnement, som taler for at det aldri vil komme noen total ”Nuclear Holocaust” – en utslettelse av hele menneskeheten, eller store deler av menneskeheten gjennom en atomkrig.

Jeg vil ikke fordømme, tross min uenighet i saken, slike gode kristne og evangeliserende kjendispredikanter som avdøde Aril Edvardsen og hans kolleger som står i felles syn hva gjelder bibelprofetiene. Jeg tenker da på deres integritet som offentlige personer, ja, som frelste troende Jesus-elskende kristne. Jeg vil bare avspeile noe på de lærebegreper som føres i pennen, mot hva jeg mener må være det riktige bildet slik Bibelen fremstiller saken.
Han var jo, ved sin sterke offentlige tilstedeværelse gjennom Troens Bevis magasin, møtekampanjer og diverse opptredener i flere TV-media, ganske kjent nettopp for sine utredninger om sitt bibelsyn på endetiden. Hans magasin (månedlig utgivelse) har ofte hatt lange artikler om det som bekymrer store deler av verdens vitenskapsmenn: Hva med atomtrusselen?

Og han la frem sitt syn på disse ting, og det heller mye over mot pinsebevegelsens syn på endetiden: Det kan komme atomkrig. I tillegg mente Edvardsen at det SKAL KOMME atomangrep mot visse nasjoner, ut fra en konkret bibeltolking i profetiene. En av de bibelpassuser som ofte ble repetert i hans endetidsartikler, er skrekkvyene som kunne bety at det blir en fryktelig atomutveksling mellom Russland og USA. De ord fra Bibelen som ofte brukes for å forsvare denne tesen, er ordene fra Esekiels russerprofetier i Esek. 39, 6:

”Og jeg vil sende ild mot Magog og mot dem som bor trygt på øyene, og de skal kjenne at jeg er Herren.”

Ordene fra Jesaja om at jorden skal rystes og svinge som en hengekøye, og det blir bare få mennesker igjen, legges til russerprofetiene – og forsterker skrekkvisjonen. Se bl.a. Jes. 24, 1-6 mv.

Dette synet deles av mange flere enn Edvardsen. Jeg mener at her har man vært litt for snar med konklusjoner. Og det finnes svært mange kristne varianter av hvordan en skal plassere russerprofetiene fra Esekiel.

Det er til og med diskutabelt i kristenheten hvorvidt de taler om endetid FØR Jesu gjenkomst for å starte Tusenårsriket, eller om de peker hen mot det vi leser i Åp. 20, 7-9 om det sataninspirerte Gog-Magog verdensvide (antakelig bare i betydning: Midtøsten og Israel) opprøret mot Jesu kongestyre når de tusen år for Riket er til ende. Det er svært mange spor i Skriften som kan tyde på at russerprofetiene er det som skal skje idet Satan slippes løs igjen etter 1000 år i Abyss-fengselet.

Personlig mener jeg at Esek. 38 taler om etter, og Esek. 39 taler om før. (Jeg skal belyse dette nærmere nedenfor.)

Det har alltid vært store diskusjoner mellom de som har satt seg godt inn i bibelprofetiene, særlig de profetiene som man mener dekkes under tidsrommet som Jesus kalte ”Den store trengsel”. De kjente russerprofetiene er blant disse, og man mener på den ene siden at de taler om det som skjer like før Harmageddonslaget i Åp. 16, 16. Og andre igjen, i tillegg til det jeg nettopp skrev ovenfor, om satanopprøret etter rikets tid, har det syn at Gog-krigen i Esek. 38-39 er inkludert i selve Harmageddonslaget i Åp. 16 mv. Andre igjen, mener at disse profetier alt ble oppfylt i gammel tid under kriger mot Israel – noe jeg selv mener må tilhøre spekulasjonens verden, mer enn sannsynlighetens.

For meg er det to muligheter som trer mest frem i dette bildet: 1. Det kan være at det gjelder det som skjer under satanopprøret i Åp. 20, 7-9. 2. Det vil være en del av det totale Harmageddonslaget i Åp. 16, antakelig tidlig i slaget. Men, jeg mener at begge disse ting er riktig, idet det er et før og et etter i Esek. 38 og 39.

Et stort flertall av pinserelaterte bibeltolkere i inn – og utland, står på ideen om at den ild som sendes mot Gog og Magog, er et atomangrep fra USA. USA tilsvarer da det som benevnes som ”..de som bor trygt på øyene”.

Og dermed har man ved ren bibeltolking fremsatt et skrekkscenario som betyr: Den tredje verdenskrig, i all dens gru. Megadød og megalidelser, London, Moskva, Paris, New York og Los Angeles går opp i flammer idet hydrogenbombene på flere millioner tonn TNT eksploderer og jevner alt med jorden. Det utmales – ikke minst i amerikanske predikanters beregninger, under støtte fra vitenskapens egne tall, hvordan bare én hydrogenbombe på et par megatonn, er nok til å sprenge og brenne alt innen en radius av 20 kilometer fra nullpunktet. For ikke å snakke om når mange bruker ”Worst Case” tallmagi, og maler ut hva som vil skje når en 20 megatonns bombe eksploderer: Alt innen en radius på 50 kilometer tar fyr, og alt innen 30 kilometer blir sprengt og knust til pinneved. Man klarer ikke som vekkelsespredikanter å moderere seg og ta visse forbehold om feiltolkinger av Skriften – men øser på med skrekkvyer for at tilhørere i kampanjer skal søke Gud og bli kristne.

Jeg vil ikke påstå at Edvardsen sa at dette helt 100% sikkert SKULLE skje. Han regnes jo av de fleste å ha vært en lærd og sindig kristen, som dessuten visste å anvende moderasjon i mange saker.

Men selv om vi forkynner med en moderat vinkling, så er frøet alt sådd: De fleste tilhørere ser uansett foran seg en kommende grusom atomkrig som rammer verden i den store trengselstiden, og vil naturligvis derfor også advare dem mot det som kan komme. Dette har lett for å prege endetidsforkynnelsen….det er vanskelig å komme utenom tanken om en atomkrig i den store trengsel, og at det også kunne berøre Skandinavia.

Når dette er sagt – må jeg skynde meg å si: Det ligger derfor i forkynnelsen også det håp at det nettopp fra slik en grusom trengselstid er at pinsekarismatiske forkynnere mener at menighetens folk vil bli reddet gjennom det man ofte kaller for ”Opprykkelsen”. Jeg kommer tilbake til dette i et senere kapittel. Med andre ord: Endetidsforkynnelsen tilbyr en frelse bort fra atomkrig og all annen gru. En annen sak, er at det også er en utbredt misforståelse rundt Paulus’ lære om en opprykkelse av troende….som jeg skal behandle i et senere kapittel som sagt.

ESEKIEL 39, 6 OG ET EVENTUELT
ATOM HOLOCAUST MED USA OG RUSSLAND
SOM HOVEDSTRIDENDE

Jeg har i forrige kapittel bevist med Bibelens eget ord i mange sekvenser og vinklinger, at det er bare Israels land i endetiden som er gjenstand for all straff og trengsel, slik det fremgår av profetene og i Matt. 24 samt Åpenbaringsboken. Likeså fra Paulus der han taler om disse ting.

Dersom en skulle tenke seg at det virkelig er en atomutveksling som uttrykkes i Esek. 39, 6 mellom Russland og USA, så har man brutt imot det som Bibelen alt beviser: Trengselstiden gjelder Israel og deres ugudelighet som Antikrists tilbedere.

Det står faktisk at det er Herren selv som sender ild mot Gog og Magog – om nå dette skulle være Russland. Det er ikke noen tvil om at Gud selv – eventuelt også gjennom et profetmandat gitt Elias og Moses – helt uavhengig av noe verdslig krigsmaskineri, kan sende ild i ubegrensete mengder mot den nasjon han er mektig vred på. Han må ikke avvente at en atommakt skal avfyre sine raketter! Da undervurderer vi Gud Allmektig, mer enn det som sundt er. Han ødela Sodoma og Gomorra ved ild som falt. Ild falt over Elias’ karmeloffer og fortærte til og med steinene som lå under Elias’ offeroppsats. Åp. 11 forklarer for oss at det går ild ut fra de to profetenes munn og fortærer deres motstandere; Gud sendte lynild og haglsteiner i mengder over Egypt på Mose ord – hele landet ble slått til pinneved, som om en 1000-megatonn bombe skulle ha eksplodert.

Gud har ikke behov for menneskelig militærmakt for å sende ild mot Gog og Magog, eller mot ”De som bor trygt på øyene” – som sannsynligvis er Kypros og Kreta, etc. – øyer i nærheten av Israels kyster, der ugudelige befinner seg som Herren vil straffe.

Man har vedrørende Esek. 39, 6 – via leksikoner og diverse grammatikalske irrganger, klart å få det til at dette kan være USA – det er jo et kontinent helt omgitt av hav. Men her blir vi offer for ren menneskelig tolking på flere måter. Både Grønland, England, Island, Irland, Madagaskar, Kypros, Kreta, Sardinia, Korsika, Sicilia…er øyer, og i tillegg finnes et utall av andre øyer i nær sagt alle verdenshav vi kan nevne. Hvorfor velge et så stort kontinent som Nord Amerika eventuelt Syd Amerika og kalle dette for øy? Det er jo størrelsen som må få komme inn her og avgjøre. Det er urimelig og ulogisk å kalle USA for en øy. USA er en nasjon, som deler plassen med Canada, Mexico og alle land på det amerikanske kontinentet. USA er en nasjon av mange stater, en republikk – og det er fjernt fra all bibellogikk å kalle USA for en øy. Jeg er redd for at på dette felt har mange predikanter latt fantasien få vinger og rakettmotor, og har fløyet av sted fortere enn mennesket klarer å resonnere. Jeg vil på det sterkeste dermed fraråde en slik tolking. Russland er en nasjon og USA er en nasjon, ikke en øy.

Dessuten står dette i flertall i Esek. 39, 6 – øyene. Da får vi enda større problemer: Menes det alle øyer i hele verden? Eller er det Grønland? Madagaskar? Storbritannia?

Spekulasjonen blir enda villere, jo mer vi går inn fra en slik ubibelsk vinkel.

SANNSYNLIGHETEN FOR AT RUSSERPROFETIENE
ER DET SAMME SOM SATANOPPRØRET I ÅP. 20

La oss studere hva Bibelen sier der Gog og Magog nevnes som krigførere mot Herrens folk. Esekiel 38 og 39 vil vi se på i porsjoner.

Først Esek. 38, 2-7:

”Menneskesønn! Vend ditt ansikt mot Gog i Magogs land, fyrsten over Ros, Mesek og Tubal og profeter mot ham! 3: Du skal si: Så sier Herren Herren: Se, jeg er imot deg, Gog, fyrste over Ros, Mesek og Tubal! 4: Jeg vil vende deg om og legge kroker i dine kjever og føre deg ut med hele din hær, hester og ryttere, alle sammen prektig kledd, en stor skare med store og små skjold, alle sammen med sverd i hånd. 5: Persia, Etiopia og Libya er med dem, alle sammen med skjold og hjelm. 6: Gomer og alle dets skarer, Togarmafolket i det ytterste Norden og alle dets skarer, mange folkeslag er med deg. 7: Rust deg og gjør deg ferdig, du og alle dine skarer, som har samlet seg hos deg. Du skal være deres vokter.”

Her ser vi HVILKE FOLKEGRUPPER som konkret skal starte en storkrig mot Israels land. Det synes som om det er Gog i Magogs land som er sjefen i dette. Det er denne gruppen som Herren skal legge kroker i kjevene på og føre dem ned til Israel, der de skal bli straffet av Herren.

Men hvorfor? Gud har aldri i historien bare gjøvet løs på folk, for å drepe dem. De må først ha overtrådt all tidsfrist som gis for omvendelse. De må ha stått i lang tids opprørsposisjon mot Herren og hans rettferdige styre, før en slik reaksjon kan bli iverksatt som det vi leser i russerprofetiene i Esek. 38. Man antar som sikkert at ”Gog” er en person, ikke en nasjon; og Magog er denne lederens nasjon – oftest antatt å være Russland av bibeltolkere fra mange trosretninger. Det er ikke helt avgjort at det er Russland. Mange mener at det er diverse arabiske land.

Det aller merkeligste i mine anmerkninger her, er at vi finner ikke Gog eller Magog nevnt i Åpenbaringsboken, som noen som er i eksistens FØR Jesu gjenkomst! Tenk over dette. Men derimot finner vi Gog og Magog nevnt tydelig ved navn og som en stor samlet hær, som drar mot Jerusalem ETTER at Tusenårsriket er over! (Jeg kommer også nedenfor inn på flere nyanseringer om dette…gi meg litt tid).

La oss lese Åp. 20, 7-9:

”Og når de tusen år er til ende, skal Satan løses fra sitt fengsel. 8: Og han skal gå ut og forføre folkeslagene ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid. Og tallet på dem er som havets sand. 9: Og de dro opp over den vide jord og omringet de helliges leir (Israels land) og den elskede stad (Jerusalem). Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem.”

Sammenlign dette med Esek.38, 8-12 – og vi finner likhet på likhet med Åp. 20:

”Når LANG TID ER GÅTT (etter Tusenårsriket!) skal du bli mønstret. Ved ÅRENES ENDE (tidsalderens ende, etter Tusenårsrikets tidsalder, hebr. olam) skal du komme til et land SOM ER UTFRIDD FRA SVERDET (det ble helt slutt på all krig – våpnene ble smidd om til høstredskaper). Dets folk er samlet fra mange folkeslag, opp på Israels fjell, som stadig hadde ligget øde. Men nå er det ført ut fra folkene (Israel ble samlet ved Jesu gjenkomst for Riket) og de bor der trygt alle sammen (under Herrens regime fra Jerusalem, Jesus styrer hedningene med jernstav). 9: Dit skal du dra opp. Som en storm skal du komme, som en sky skal du være til å skjule landet, du (Gog) og alle dine skarer og mange folkeslag med deg (folkeslagene ved jordens fire hjørner). 10: Så sier Herren Herren: På den dag skal tanker stige opp i ditt hjerte, og du skal tenke ut en ond plan (Satan inspirerer dette, for nå er han sluppet løs) 11: og si: Jeg vil dra opp mot et land med åpne byer, jeg vil komme over fredelige folk (Israel kan aldri bli fredelige folk, før Jesus har kommet med Riket!) som bor trygt (de kan bare bo trygt når Jesus styrer verden fra Jerusalem!), som alle sammen bor uten murer og verken har bom eller porter – 12: for å rane og røve (all rikdom og velstand som er bygget opp gjennom Rikets tid i Israel) og ta hærfang, for å vende din hånd mot ruiner som er bygd opp igjen (etter den store trengselstiden før Rikets tid) og et folk som er SANKET SAMMEN (se Matt. 24, 30-31 ved Jesu gjenkomst) fra folkene, som har samlet seg fe og gods, som bor på jordens navle.”

I mine øyne kan det ikke være tvil om at det er russerprofetiene i Esek. 38 spesielt, som oppfylles idet vi leser om Satans løslatelse i Åp. 20 og hans plan med å forføre store folkeskarer til krig mot Israel og Kongeriket der Jesus er kongen.

Jeg har stukket mine korte anmerkinger inn som parenteser i sitatene ovenfor, slik at det fremgår en stadig forklaring av sammenhengen til Åp. 20.

Jeg vil i tillegg bemerke følgende: Når vi leser Esek. 38 om at HERREN (ikke Satan) legger kroker i kjevene på Gog i Magogs land, så er dette indirekte, nemlig ved at Jesus beslutter å la Satan slippe fri, for å prøve disse opprørske folkene utenfor Israels kongerike. Slike folkeslag som under Jesu styring, har måttet lide mang en tukt. Jesu jernstav og strenghet for å holde jorden fri for krig og elendighet, har allikevel gitt den bivirkning (syndens natur er jo i mennesket så lenge det lever) at mange folk har vært ulydige, omtrent som en hund som stadig gjør det dens herre befaler, men under knurr og motstand.

Når så Satan slippes løs etter Rikets tid, tar han tak i denne utbredte misnøyen – som for øvrig er grunnløs – og Herren lar Satan være disse krokene som hukes fast i Gog, og dermed samler folkene seg til krig mot kongeriket i Israel. Her ser vi et eksempel på det som og Paulus lærte korinterne: Når synden er moden, så føder den død. Syndens lønn er døden. Jesus vil ha en avslutning én gang for alle, over den nå tusen år lange knurringen og misnøyen og ulydigheten mot hans lover (som er en stor synd mot Herren), og de skal få sin undergang i henhold til den opprørske ånd og vantro de har vist i Rikets tid. De vil bare få høste det de har sådd – det er død og undergang.

Land som viser ulydighet i Rikets tid, og ikke vil sende representanter til løvhyttefesten årlig i Jerusalem, opplever at Herren avstenger alt regn over slike nasjoner! Sakarjas profetier (Kap. 14) om riket. Mange slike land vil dermed bli kraftig tilbakesatt for deres ulydighet – og i stedet for å omvende seg fra dette, fortsetter de år om annet å friste Herren. Her i Åp. 20 er det slutt – nå sender han dommen, ved å tillate at Satan farer inn i lederne og fremdriver en ny Stalin, eller en ny despot uansett hvem han likner på i verdenshistorien.

Beskrivelsen av Israel i Esekiel 38 om et 1. Åpent land, 2. Ingen murer eller porter, 3. Beriket med masse krøtter og fe, 4. Fredelige, i motsetning til krigingen før og under trengselstiden, 5. De bor som trygge folk: Jesus har skapt denne guddommelige tryggheten i Israel ved sitt nærvær, og 6: De må ha umåtelig rikdom i hele samfunnet, for Gog ønsker å rane og plyndre – stemmer helt med det profetene har forespeilet for Israel i Tusenårsriket. Israel skal hvile ut som rike, trygge, sikre, og gudfryktige i all velstand under deres gode hyrde: Jesus Kristus. Noe som langt fra er tilfelle, om vi prøver å flytte dette til før etableringen av Riket.

Det finnes ingen reell mulighet for at disse velstands- og fredsfaktorene kan være tilstede for Israel før og under trengselstiden.

Gog og Magog og alle de skarer som gir seg i lag med dem under Satans fristelse etter tusenårsrikets slutt, sies å skulle dra mot Israel og omringe Jerusalem ”NÅR LANG TID ER GÅTT” – altså et stykke tid som står som i særklasse. Det er bare Tusenårsriket dette kan bety, for det taler jo om det som en lang SAMMENHENGENDE tidsperiode eller tidsalder.

Tusenårsriket blir ikke avbrutt av noen forstyrrende elementer i hele denne perioden på tusen år, og dette er det Esekiel har profetert om i det 38. kapittel, som ikke bør forveksles med den Goghær som ses i kap. 39.

Jeg viste også til at Israel var ”ført ut fra folkene” – noe som bare kan tilskrives det vi leser som messianske løfter gitt det troende Israel i Matt. 24, 30-31 om at Jesus og hans engler SAMLER ALLE DE TROENDE ved sitt komme fra himmelen (Jesu parusia) og tar alle troende jøder i hele verden med seg til Israel og oppretter Riket. Paulus taler om det samme til tessalonikerne:

”Vedrørende vår Herre Jesu Kristi komme (parusia) OG VÅR SAMLING MED HAM…” (2. Tess. 2 mv.).

Leser vi Sakarja 13 og 14, ser vi samme sak. Det er den rest av troende jøder (en tredjedel av nasjonen) som overlever trengselstiden, og blir kalt Guds folk av Herren. Sak. 14, 11:

”Og folket skal bo der, det skal aldri mer lyses i bann (Mose forbannelse), Jerusalem skal ligge der TRYGT.”

Mens i russerprofetiene Esek. 38 legger vi merke til at Rikets opprettelse eller Jesu komme ikke nevnes overhodet. Hvorfor? For Riket har vart i tusen år allerede, og Herren har ikke nødig å komme: Han har vært tilstede blant dem i tusen år. Derfor er ikke disse ting nevnt – men bare dommen over Gog og hans opprørskumpaner som blir dømt når Herren lar ild falle over Gog og Magog. De som holder med og støtter Gog i hans svære krig mot Herren etter Rikets tid.

Ser vi hos de andre profeter, både Sakarja som alt er nevnt, og alle de andre – så ser vi at de alltid taler, i overvekt, om det som skal skje ved Jesu komme som ”Herrens dag” – den dag da han redder det troende Israel og dømmer de hærer som går mot Israel (Antikrists medløpere).

ESEKIEL 39 – DET SOM SKJER FØR RIKETS TID

Men i russerprofetiene i kap. 38 er uttrykket ”Herrens dag” helt fraværende Hadde Esek. 38 talt om Jesu gjenkomst og Harmageddon, ville vi ha lest betegnelsen for den tiden: Herrens dag.

Mens i det 39. kapittel antydes det noe som er lik uttrykket ”Herrens dag”, i vers 8, ”på den dag”. Mange bibellærere i USA særlig, mener at Esek. 38 er én krig, og Esek. 39 er en annen. Dette er jeg stort sett enig i, så langt i løpet. Den i Esek. 38 er etter Tusenårsriket og samstemmer med Åp. 20ff, mens den i Esek. 39 er før Riket og idet Riket er ved å bli opprettet for Israel ved Herrens komme.

Sakarjas 13. kapittel begynner med ”Herrens dag” , og fortsetter ”På den dag” – og taler dermed om den dag da Jesus kommer fra himmelen. Og samme ser vi i det 14. kapittel. ”På den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem – da skal Herren bli konge over hele jorden”, osv. Men intet av dette nevnes i Esekiel 38. Bare at Herren skal dømme de folkeslag som angriper landet, de som – etter lang tid var gått (tusen år) – hadde sittet i landet trygge og sikre under Jesu herredømme og velsignelser, uten murer, uten porter, og uten bommer, utfridd fra sverdet (Harmageddon) og sanket sammen fra folkene.

Esekiel 38, 22 stemmer overens helt med Åp. 20, 9 – der vi ser at ild faller og sluttligen fortærer goghærene:

”Jeg vil gå i rette med ham med pest og med blod, og med et skyllregn og haglsteiner. Ild og svovel vil jeg la regne ned over ham og hans skarer og over de mange folkeslag som er med ham.”

Mye av det samme som rammet antikristhærene, hvoriblant Gog også deltok, i Harmageddon, kommer også over Gog og hans hærer etter Rikets tid. Men det som virker mest viktig, for Johannes som skrev Åpenbaringsboken, – er at det blir ilden som fortærer og gjør helt slutt på goghærene og deres satanopprør.

Men i Esek. 39 finner vi at Israel skal rydde opp etter Gog og antikristhærene fra Harmageddon, og brenne våpen og materiell i syv år etter krigens slutt. Men i kap. 38, ser vi at Gog og hærene blir helt fortært idet ild faller fra himmelen, fra Gud Allmektig.

Dette er to forskjellige hendelser! Det er to forskjellige dommer og straff.

I Åp. 20, 10 ser vi dommen over djevelen:

”Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret (Antikrist) og den falske profet var. Og de skal pines dag og natt i all evighet.”

En slik dom kunne ikke Herren komme med før etter at Tusenårsrikets ordninger har testet og prøvd lydigheten og troen hos verdens folkeslag. Men det er jo én ting å være fristet når Satan er løs, og noe annet mens han er bundet. I Rikets tid er han bundet, og det er bare den vanlige nedarvede trass og synd i menneskene som fører til opprør og motstand mot et guddommelig regime. Men når dette har pågått over lang, lang tid, setter Herren en sluttstrek, både for disse og for Satan selv. Tusenårsriket er samtidig både en velsignelse for jordens folk, Israel først – og test for troen til folkene, Israel først, så hedninger.

I Esekiel 38, samt Åp. 20 – finner vi at spesielle hedningenasjoner er nevnt ved navn, og de blir strengt dømt av Herren til undergang idet tusenårsrikets ordning skal avsluttes. Det er den nye himmel med den nye jord, og Det nye Jerusalem fra himmelen som nå står for døren.

Det er en annen ting at Esek. 39, går tilbake til dagen før tusenårsriket ble opprettet, se vers 8:

”Se, det kommer! Det skjer sier Herren Herren. Det er dagen som jeg har talt om.”

Men Esek. 38 taler helt opplagt om tiden etter at Riket er utløpt. Profeten trekker sammenligninger mellom det før, og det etter Riket – begge deler er en advarsel i og med at Esekiel jo levde før Rikets tid, og talte refsende til jødene i Babylons utlendighet.

I vers 27 i kap. 39, ser vi at det snakkes om at de SKAL føres tilbake fra folkene. Men i Kap. 38, vers 8 ER DE ALT FØRT TILBAKE.

Det er to forskjellige hendelser. Det er bortimot samme folkeslag som får en straff og ødeleggelse FØR Riket, som etter Riket.

Vi må altså skille på det som hender før og det som hender etter. Bare de folkeslag som gjør opprør etter Rikets tid, blir nøyaktig nevnt ved sine navn – men de i Esek. 39, før rikets tid, men som deltar i Harmageddon, er uteblitt ved de respektive navn. Det er bare Gog som nevnes! Altså en mye mindre hær. Men hæren i opprøret i Åp. 20, er en hær ”tallrik som havets sand” slik Esekiel får tilsagt seg av Herren. Når vi får med oss disse viktige detaljene, faller også alle brikker lettere på plass – og vi kan se at det er to forskjellige store historiske hendelser som beskrives i de to ”russerkapitlene” Esek. 38 og 39.

Her har jeg gitt en noenlunde grovskisse over disse forhold. Jeg oppfordrer den enkelte leser til selv å studere disse ting med Bibelen i hånd.

Uansett: Det er ikke snakk om at det må være en atomutveksling som finner sted i Esek. 39, 6 – det er nok Herren selv som står bak slik ild, akkurat slik han gjorde da han tuktet Egypt under Mose tid. Og for all del: Det er ikke hele verden som blir angrepet gjennom den store trengselstiden som Jesus profeterte, – det er bare Israel og Antikrists hærstyrker sammen med hærer fra Gog (Russland?) som får unngjelde. Det blir ingen verdenskrig med atom-holocaust. Bibelen gir ingen konkret udiskutabel støtte for dette utbredte syn på endetiden.

Gud må fortsatt velsigne i Kristus alle kjære troende kollegaer i og utenfor pinsekarismatikken, og deres velkjente og trofaste Jesus-lojale ledere – men de må ikke bli støtt eller fornærmet ved at jeg og andre som meg, tar opp til overveielse all den inngrodde forståelse som oftest råder grunnen når vi diskuterer endetiden og dens profeterte trengsler. Vi behøver alle hverandre – og da må vi også ta imot konstruktiv kritikk eller granskende vurderinger av flere detaljer i læren. Dette er det jeg mener å gjøre med dette lille heftet. Min bønn til Gud er faktisk at dette heftet må bli til hjelp, støtte og opplysning for alle troende i alle leiere som har lagt seg bibelprofetiene på hjerte.

ATOMSKREKKEN:

VI GLEMMER AT OGSÅ NASJONERS LEDERE
ER DØDSREDDE….DE GJØR NESTEN PÅ SEG AV
SKREKK VED TANKEN PÅ ATOMKRIG

Visste du at hele ideen om atomnedrustning som ble avtalt i Salt 1 og Salt 2 traktatene, går ut på en nedrustningsidé, der hver atommakt (kun) skal ha evnen til å gjengjelde mot eventuelt atomangrep, slik at ingen av partene vil kunne vinne et slikt angrep?

Dette er hva hele atomstyrken i en atomnasjon hviler på: Vissheten om at ingen noensinne vil være så gal og hasardiøs at han ”trykker på knappen” og sender atomraketter mot et land som har atomvåpen. Det vil bety den sikre undergang av BEGGE PARTER. Atomvåpen er laget KUN for avskrekkingseffekten. De duger ikke til noe annet. Det er utenkelig at et land, stort eller lite, vil ønske å slette seg selv ut ved å angripe for eksempel USA, eller angripe Russland. De er dødsdømte før de har trykket på knappen – det er overlagt selvmord.

Dette har i 60 år holdt i allfall største del av den vestlige verden fri for storkrig. Ingen tør komme bort i knappen. Ja vel, man frykter atomterrorisme der koffert-ladninger på cirka 5 kilotonn sprenges i en by, og volder svære skader. Men dette er ikke dermed verdenskrig i samme forstand som hvis USA og Russland, eventuelt også med Kina involvert – fyrer løs med alt de har.

Personlig er jeg av den oppfatning at atomkrig er umuliggjort slik at ingen med vilje noensinne tør trykke på knappen. Atomvåpenet er lagt dødt av seg selv. Det er for farlig, det er for uoversiktlig, det er en utenkelig hasard å sette i gang slikt.

Hvilken nasjon på jord ville tjene noe på å prøve å utslette rått en annen nasjon? Hvis Russland utslettet USA, ville Russland og resten av verden dødd av sult, og av radioaktiv forgiftning – dessuten ville vær og vind komme helt ut av balanse med risk for ny istid. Tross alt: Menneskets selvoppholdelsesdrifter er vesentlig større enn menneskets ofte ustyrlige sinne og panikk.

Selvoppholdelsesdriften går alltid av med seieren i slike affærer som vi nå diskuterer.

President Nikita Krutsjev for Sovjet Unionen, blabbet med munnen sin og dasket med skohælen i FNs talerstol under cubakrisen i 1964 – og mente å fleipe da han sa: ”Vi kan jo slenge av gårde en ladning på 2 megatonn mot New York”, når de diskuterte risken for å utløse atomkrig ved våpenplasseringen på Cubas militære baser. Han visste da han sa dette, at ingen innvidd militær eller politiker ville ta hans ord på alvor. Men verken Krutsjev eller noen annen våget å sende noen atomladning av gårde. Det var mer en ordkrig, enn fare for reell atomkrig, – vær sikker!

Den som trykker på knappen mot USA, kan regne seg selv død, sammen med sin egen nasjon, før han trykker på knappen.

Det finnes ikke noe sted å gjemme seg, når en bombe på 20 megatonn (tusen ganger større enn nagasakibomben på 20 kt) eksploderer. Moskva og samtlige nabobyer ville forsvinne i løpet av 7 sekunder! Slippes bare én slik over Oslofjorden på høyde med Drammen, blir alle byene rundt fjorden brent og ødelagt fra Lillestrøm i nord til Larvik i sør, eller til Halden på andre siden av fjorden mot svenskegrensen.

Det er ingen steder å gjemme seg, dersom en verdensvid atom holocaust bryter løs. Når militære ledere hele året igjennom ajourføres vedrørende nasjonens atomvåpen, og de brifer gjennom et data-styrt ”lissom”-program der krig simuleres, så skjelver de alle sammen i buksene – alle forstår at det er nytteløst å trykke på knappen. Det vil smelle i ens egen by bare få minutter etter at knappen er trykket. Man regner ca. 20 minutter for en rakett til å krysse Atlanterhavets strekning.

Om våpenet er på plass i en satellitt over jorden, går det bare ti minutter. En er helt sjanseløs.
En annen og viktigere faktor i dette: Gud Herren vil aldri tillate at dette skjer – av den enkle grunn at da finnes det ingen mulighet for bibelprofetienes mange detaljer til å bli rettelig oppfylt. En kan ikke med ens beste forstand, tro og innsikt se for seg at Jesus sendes tilbake til jorden, og lander i en grushaug…med radioaktiv forgiftning, alle planter ødelagt og uspiselig.

Megadød i mange nasjoner og ødeleggelse av natur og byer, samt muligheten for et blomstrende samfunnsliv både i og utenfor Israel, vil være spolert for all overskuelig fremtid. Gud har før stoppet despoter som drev land mot avgrunnen. Det samme ville han gjøre dersom et hvilket som helst annet av jordens folkeslag ville prøve å utrydde et annet folk. Gud hadde overstyrt fra sin høye himmel, og stoppet det hele før noen alt for stor skade hadde oppstått.

Men allikevel vil jeg som en kristen si: Be til Gud at det aldri må slippes løs slike ting som de fryktelige atomvåpnene. Ikke mot noe folk eller noen nasjon. Det er en trussel enn så lenge, men vi må allikevel ikke gjøre trussel om til holocaustprofetier, når ikke Bibelen gir noen støtte for slikt!

Som jeg skrev innledningsvis vedrørende bl.a. Jes. 24, 1-6 at ”jorden skal tømmes” for folk – er helt galt oversatt: Det er ikke jordkloden, men landet, det vil si Israel, som det er tale om. Jesaja talte straffeprofetier mot det ulydige Israel gjentatte ganger. Kristenhetens oversettelse av bibelskriftene er ofte helt katastrofal. Det leder til store misforståelser.

KAPITTEL 4:

DEN FALSKE KOPLINGEN MOT DET MAN KALLER
ENDETIDSTEGNENE FOR JESU GJENKOMST

Under tiden med apostlenes liv og virke, slik vi og kan lese om i Apostelgjerningene – en bibelhistorikk som dekker fra år 32 til år 62 – fra pinsedag med Peter og de andre, til Paulus i Apg. 28 er i Rom år 62 og for siste gang taler og tilbyr jødene Kongeriket på jord – så var det én ting som var meget fremtredende i all apostolisk lære og forkynnelse: JESU GJENKOMST BLE FREMSATT SOM IMMANENT. Den var overhengende, og den ville komme så fort HELE ISRAELS FOLK hadde akseptert Jesus som deres Messias. Jesus talte ikke til disiplene om noen gjenkomst 2000 år frem i tid. Det var sitt overhengende komme for Israel og Riket han lærte dem om! Det var bare Israel som var de som dette budskapet var utsendt til. Med deres ”fremmede iblant dem”, det vil si proselyttene (Apg. 10, 36). ”Det ord som han sendte til ISRAELS BARN….” sa Peter. Dette ordet TIL ISRAEL var det som lød fra og med pinsedag. Men i Kornelius’ hus, begynte en æra der Gud ville begynne å ta ny-omvendte proselytter inn i den messianske menighet – som før hadde bare vært for jøder med deres trad. omskårne proselytter. Gud ville la hedninger legges til Rikets forsamling, for at det uomvendte Israel skulle gjøres sinte og sjalu, og vende om til Jesus. Den samme metode som senere også ble betrodd til Paulus.

All lære i de apostelbrever som ble skrevet i denne tidsperioden fra år 32 til 62, inneholder 1. Tilbudet til Israels folk om ved tro på Jesus dermed også få ham tilbake fra himmelen i deres levetid. 2. Det jordiske Kongerikets tilbud som var frelseshåpet for alle Jesus-troende i denne tiden, både ”jøde først, så greker”. 3. Denne tjenesten med apostlenes misjonering innen Israel og i Romerrikets utenlandske provinser (Britannia, Romannia, Gallia og Germannia definitivt unntatt) og som var i ærend av den lære som utgjøres av Den nye Pakt for Israel (se bl.a. Hebr. 9, 15 og 2. Kor. 3, 6-11). Forutsetningen var i Den nye Pakt, at Gud ved Messias skulle gi Israel Den Hellige Ånd slik at Guds bud ble skrevet inn i deres hjerte, og virket at de gjorde etter det. Se og Jer. 31, 31-34. Men skal vel menighetens folk ha Ånden, slik at vi overholder Mose (Guds) lov og gjør etter den? Nei, sier Paulus, – Mose lov og dens forskrifter er nå helt avskaffet (Ef. 2, 15).

Menigheten er ikke under den nye pakt for Israel, men under den frie nåden fra hemmeligheten åpenbart i Ef. 3, 1-9! Vi skal ikke forkynne ”Ordet om korset” – det var for å gi Israel syndeanger, men vi skal forkynne ”Evangeliet om Kristi uransaklige rikdom” – det nådeevangelium som er koplet HELT UTENOM LOVENS BUD.

I Ef. 2, 8 er egne gjerninger blitt utelukket.

I det tidsrom som beskrives både i de fire evangelier og i Apostelgjerningene, var ennå ikke menigheten åpenbart og i operasjon. Det fantes bare det Jesus-troende ”Guds Israel”, som Paulus begynte å kalle de messianske troende med deres proselytter (Gal. 6, 16).

Menigheten var det ingen av de troende som visste om. Den var ennå en hemmelighet bevart i Gud alene, holdt skjult fra før han skapte verden. Paulus’ tjeneste i hele tiden med Apostelgjerningene var for Den nye Pakt og å tilby Israel Kongeriket på jord! I slutten av Apostelgjerningene finner vi Paulus ennå som en som er der FOR ISRAELS HÅPS SKYLD (Apg. 28, 20). Menigheten i Kristus i himmelen, var ennå ikke åpenbart for noe menneske. Denne hemmelighet ble åpenbart den dag da Gud kom til Paulus i Rom år 62, og viste ham at Israel nå var bortstøtt fra Gud for deres store vantro og ulydighet. Menigheten ble dermed etablert gjennom at Paulus skrev sine omskolerings-brev til Efeserne og Kolosserne. Bare disse skriv uttrykker Guds ord til og om menigheten, som tidligere hadde vært en skjult hemmelighet (Ef. 3, 1-9).

Paulus måtte nå be dem komme bort fra den tidligere læren om Kongerikets opprettelse ved Jesu snare komme til jord. Og begynte fra og med Efeserne å påpeke at frelseshåpet ikke var Kongeriket, slik han tidligerehadde lært. Nei, nå var de troende, på grunn av Israels fall og Rikets utsettelse, satt med Kristus i himmelen der han sitter ved Guds høyre hånd. Håpet var ikke lenger på jorden, ved et tenkt kongerike, men i himmelen hos Kristus (Kol. 3, 1-4).

I disse vers i Kolosserbrevet er det kontrasten mellom det tidligere lovte Kongeriket på jord og den nå nye posisjonen i Kristus i himmelen, som fremtrer. Paulus poengterer at de troende snarest må GLEMME det forrige tilbudet om Riket, og nå heller feste blikket på de himmelske ting – de troendes nye håp med Kristus i herlighet.

I og med at Jesu immanente komme, sammen med tilbudet om Riket og læren om Den nye Pakt var for Israel – så ble alt det som var lovt Israel lagt på is, sammen med nasjonen.

De mistet sin prioritering fra Gud som en nasjon satt over alle andre nasjoner (jøde først, så greker proselytt) – og i stedet gav Gud at alle verdens folk var satt helt likt, det vil si: Israel nedgradert til hedningenasjoners status, og dermed i troen på Kristus skapte han ”de to, til ett nytt menneske” idet skilleveggen med loven og paktene, ble revet. Mose lov ble avskaffet for den tidshusholdning som menigheten virker i. Menigheten virker ikke ”i stedet for” Israel, men heller ”i mangel av” Israel. Se Kol. 3, 11 samt Ef. 2, 14-15.

Dermed er ikke lenger Jesu komme immanent. Den muligheten opphørte idet Gud skjøv Israel bort fra sitt åsyn i år 62 da Paulus var i Rom (Apg. 28, 25-28) – og er lagt på is inntil Gud sender ned Elias. Det bibelske komme som faktisk er immanent i menighetens tid, er Elias’ komme, ikke Jesu! For Gud kan avslutte menighetens tid når som helst. Det finnes ingen gitte tegn som først må oppfylles. Menigheten tas bort samme dag som Gud straks etter (antakelig på timen) sender ned Elias.

Det finnes ingen bibelsk mulighet for at man lovlig kan stå frem i menighetens tid og love ”Jesus kommer snart”. Det er gått snart 2000 år siden dette var mulig. Gud tilbyr ikke Kongeriket i vår tid, og dermed heller ikke Jesu gjenkomst – han tilbyr å arve himmelen med Kristus – slik han utmaler i Efeserne og Kolosserne grundig. (Jeg vil omtale den feilaktige opprykkelses-læren i senere kapittel).

Budskapet, og et ekte tilbud om å få Jesus ned fra himmelen til Israel og opprette det profeterte Kongeriket, kan ikke skje før Gud gjenopptar kontakten med Israel, idet han sender ned Elias etter like før å ha tatt menigheten inn i himmelen hos Kristus. Om så alle jøder i hele verden på én gang mottok Kristus i dag, så ville det ennå være stumt fra himmelen. De er satt ut av gudskontakt og velsignelsen, de valgte forbannelsen og må lide inntil Gud avslutter menighetens tid på jord, og sender ned Elias. Det finnes ingen spesielle tegn vi skulle se etter, eller noen forvarsel om menighetens inngang i himmelen ved dens avslutning. Men Paulus har gitt oss en antydning av et tegn, som jeg snart kommer tilbake til.

Menighetens tidshusholdning har intet å gjøre med den som var under apostlene før år 62.

Dette var bare for Israel og proselytter. Men fra og med Efeserbrevet i år 62, fikk vi nådens husholdning og menigheten – og det frie internasjonale evangelium gitt til alle mennesker som tror på lik linje, ingen over – ingen under. Paulus selv kalte dette for ”..husholdningen med den Guds nåde….som er meg gitt for dere…” i Efeserbrevet.

Dersom vi ikke fordeler Guds ord riktig i disse betraktningene, gripes den troende av saksforvirring og forveksler løfter gitt Israel for Kongeriket, med løfter gitt menigheten for himmelen! Selv flere av våre mest kjente pastorer, bibellærere og evangelister gjør denne vanefeilen…nedarvet gjennom mange års fastmuring av vedtatte lærebegreper i de fleste trossamfunn, men som ikke egentlig er tro mot Bibelen og sannhetens ord. Man slurver stort med å fordele Guds ord riktig (2. Tim.2, 15).

Menigheten er aldri blitt koplet i NT med Jesu gjenkomst til Israel. Det er derimot bare ”Guds Israel” – de troende jøder og proselytter som ble tilbudt Riket, som skal få Jesu komme for dem og for Riket. De læreinstrukser gitt det troende Israel, før menigheten ble åpenbart i 62, vil igjen komme til anvendelse for den forkynnelse som igjen skal lyde etter at menigheten er inntatt i himmelen. Da vil vi igjen få et ”Guds Israel” slik det var under apostlene, og det er disse vi ser i Åp. 7 og 14, de 144000 av de tolv stammene. Da blir igjen Jesu komme IMMANENT. Da blir igjen Kongeriket tilbudt Guds Israel, og – endelig – da vil Jesus komme på himmelens skyer og lande i Jerusalem og opprette det Riket som var lovt, men som hadde blitt utsatt i mange år fordi Israel ble bortstøtt i år 62 ved Paulus i Rom.

Hvis man i vår tid med menigheten prøver å kople opp mot Jesu komme for å gi verden tusenårsriket, så har den troende latt seg kople inn mot et frelseshåp som ikke har noe med himmelen å gjøre. Han har blitt koplet opp mot håpet om Israels messianske Kongerike med tusen år på jorden. Dette budskap som apostlene holdt fram, var bare et nasjonalt privat evangelium. Dessverre er det en svær forvirring blant de fleste trossamfunn i vår tid, fordi man nettopp har drevet slik en feilkopling i mange tiår. Det har blitt en avmektig vanelære og en arvetro som medlemmer av det gitte trossamfunn blindt følger. Han tar for gitt at alt er riktig, uten selv å være i stand til en objektiv vurdering med Bibelen i hånd. Trossamfunnet bestemmer hva som skal tros og ikke det enkelte medlem.

Det guddommelige prinsippet med (Berøa-prinsippet) å selv sjekke Ordet om dette som sies er rett, blir lite praktisert av den allmenne bibelleser.

Når man så bruker tegn i GT og NT som taler om tilstander på jord som har med det som skal skje før Jesus kommer for Riket, så har man begynt å håpe på tegnsoppfyllelser som ikke lenger er relevante, fordi det er bare for Israel og ikke for menigheten.

Tegn, slik GT og Åpenbaringsboken taler om for Israel, vil ikke komme i virksomhet før Gud har avsluttet menighetens tid på jord, og sendt ned Elias. Menigheten vil dermed aldri få skue noen av de profettegn som skal gå forut for Jesu komme, – for det første alvorlige tegnet er Elias’ nedstigning fra himmelen til Israel – det første som skjer ETTER at menigheten er avsluttet.

Den kopling som i desennier er blitt gjort mot dette med ”endetidstegnene” – er en avsporet og falsk forkynnelse (NB: personene som forkynner er ikke nødvendigvis falske kristne!), som kommer av uvitenhet og urede i bibel-systematikken, og sammenblanding av to frelseshåp som man totalt kan finne i NT: På den ene siden, Israels håp med å få Riket og deres Messiaskonge; på den andre siden, menigheten, hemmeligheten, som bare er lovt et himmelsk frelseshåp med Kristus direkte i det himmelske. Vi skal ikke komme opp til himmelen ved fysisk oppstandelse eller en påfølgende opprykkelse: Vi skal bare plutselig forsvinne uten noe forvarsel, og tas overnaturlig rett inn i det himmelske hos Kristus. De som var døde, får ikke noen jordisk, men en himmelsk oppstandelse som ingen mennesker på jord vil kunne bevitne synlig. Se Kol. 3, 4. Vi skal åpenbares med Kristus i det himmelske. Vi har ingen løfter om å gå her nede på jorden i et tusenårsrike.

Heller ikke noe løfte om å rykkes opp til himmelen, for siden å sendes ned igjen til jorden i tusenårsriket. Begge deler er feil. Jeg kommer tilbake til dette i eget kapittel, som sagt.

De fleste endetidstegnene, sa Jesus, var av den art at de ville komme som synlige tegn i selve trengselstiden, og ikke lang tid før – med unntak av Elias’ komme (Matt. 17, 11; Mal. 4ff).

Det er ved Jesu komme at folkene skal se mektige ting og skremmende tegn i sol, måne og stjerner, og på jorden skal folk engste seg i Israel når hav og brenninger bruser (j.fr. Mose anvendelse av egyptiske plager etc. slik jeg viste til ovenfor) – med andre ord: De fleste tegn blir synlige like før Jesus viser seg over Israel i makt og kraft. Bare få tegn gis i god tid. Men absolutt INGEN TEGN AV SLIKE TING blir gitt menigheten – vi blir uten forvarsel av noe slag ”åpenbart med Kristus i herlighet”. Men en form for ”antydet tegn” vil vi ha, som alt er forutsagt av Paulus…

PAULUS’ VARSLER TIL MENIGHETEN OM ENDETIDEN

Dersom menigheten skal se seg om etter gitte tegn som bekrefter at det nærmer seg tiden for endetidens store hendelser, – det vil si: At menigheten skal tas inn i himmelen plutselig, – så har vi gjennom Paulus fått ”antydet” et tegn som peker på en gjenoppstått ond satanisk fariseisk jødedom som har tatt seg falske lærere i hopetall, slike som vi alle må vende oss bort ifra, og vi må ikke gjøre felles sak med slike (2. Tim. 3, 5 og Ef. 5, 7-9).

Paulus forutså den djevelske religion i den babylonske jødedommen (konkret: Talmud med dens Jesus-spott og Zohar med sin kabbala trolldom), som sterkest kommer til uttrykk gjennom sionismens virke og etableringen av et ugudelig uomvendt trassig Israel i Palestina.

Overskriften vi har fått å sette på endetiden for menigheten er: ”Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider,…for da skal menneskene være…”, og vi får så Paulus’ syndekatalog, som egentlig peker mot den vantro fariseiske jødedom som har gjenoppstått som en maktfaktor i endetiden.

Det er ikke vanlige mennesker i verden han taler om, heller ikke vriene mennesker i menighetene: Det er den kristushatende talmudiske fariseiske organiserte jødedommen, og nå representert ved en ulovlig nasjon i Palestina, som spotter Kristus og hater all kristendom. (Se mine omfattende tre Israel-bøker om dette, med massevis av beviser).

Paulus’ karakteristikk og stempling av disse er klart et jødisk type stempel: ”De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft.” Jødedommen fremtrer nettopp som slike – med gudsfrykt, der de går med bøker og bønnesedler i synagogene og ved klagemuren i Jerusalem. Det ser jo så fromt ut! Men disse samme babylonsk kulturelle jøder (de var lenger i Babylon enn de var i Israel!) fornekter gudsfryktens kraft: Jesus Kristus. Paulus’ formaning og profeti er koplet mot en Jesus-hatende fariseisk jødedom i endetiden, og disse skal menigheten vende seg fra. De vil være den gruppe eller type ”troende” som står bak endetidens fleste vanskeligheter og bråk.

I Ef. 5 formaner han oss som kristne, til ikke å gjøre felles sak med disse. Med andre ord, ikke drive noen form for samarbeide eller støtte. REFS DEM HELLER, sier Paulus strengt.

Jesu tale til de messianske jøder før hans korsfestelse var, vedrørende endetid for Israel: ”Når dere ser disse ting, da…” osv., – men Paulus’ tale til menigheten, og som ikke har noe med Riket i Israel å gjøre, var ”Vend dere bort fra den fariseiske jødedom – de har skinn av gudsfrykt men fornekter Jesus Kristus, kraften i gudsfrykten”.

Paulus selv, koplet denne ugudelige jødedom opp mot de to trollmennene til Farao, som stod Moses imot – Jannes og Jambres. Denne kopling mot en form for trolldomssynd og falsklære i endetiden, finner vi særlig i den babylonske jødiske Zohar bokverket med sine 5 bind, ofte bare kalt Kabbala. Et regelrett satanbokverk med astrologi og tallmagi med mer. (Igjen: Se mine tre Israel-bøker om dette).

Det skader kristenhetens virksomhet og dens renommé, når dårlig opplærte evangelister står og skriker i vekkelsesmøtene: ”Jesus kommer snart, er du rede?!!” De fleste av vanlige ikke-kristne mennesker ryster på hodet av slike plumpe uttalelser. De er jo heller ikke sanne, men man har drevet med falsk endetids- og gjenkomst forkynnelse så lenge, at man klarer rett og slett ikke å stoppe opp. Man makter ikke å forstå at det var bare mens Gud tilbød Israel Kongeriket under apostlenes tid, at man kunne si ”Maran Ata”, Jesus kommer snart (1. Kor. 16, 22).

Men i vår tid blir dette en ufrivillig parodi, for Jesus har vært fraværende i snart 2000 år! Kristne dumheter på dette området må vi snart få slutt på, det skader kristentroens anseelse å tale fra Bibelen ute av sammenhengen.

La oss heller forkynne Paulus’ frie internasjonale nådeevangelium for verden rundt oss og oppmuntre alle til troen på Kristus ved den frie nåde – evangeliet om Kristi uransaklige rikdom i det himmelske.

DET PÅSTÅTTE TEGN PÅ JESU SNARE KOMME:
STATEN ISRAEL ER TILBAKE SIDEN 1948

Dette er en av de største tabbene som er fremsatt innen kristen forkynnelse. Den som vil lære å forstå nærmere hva det er som gjelder for det moderne Israel, så skaff deg mine tre bøker om Israel-emnet, du kjøper dem som Pdf-format som blir sendt deg i email. Disse bøkene burde vært lest av hele kristenheten!

En av de mange gode kristne bibellærere i USA, Rev. John R. Rice – som også skriver mye på internett – forteller om da han fikk en forespørsel fra det kristne magasinet ”Christian Victory Magazine” til å komme med en konklusjon vedrørende endetidstegn og staten Israels opprettelse, slik han selv skriver:

”Redaktøren, Mr. Meldau, skrev til meg og til et tjuetall andre bibellærere som var kjent i USA, og ba oss forfatte en felles uttalelse om et bibelemne som skulle få oppslag i magasinets neste utgivelse.

Det var følgende: Er Israels etablering av sin nasjon i Palestina det samme som det Bibelen nevner som ”fikentreet som skyter knopper” – Jesu profeti i Matt. 24, 32-33 og dermed tegn på Jesu snare komme? Jeg var glad for å kunne gi mitt syn på dette, sammen med alle de andre som symposiumet var satt sammen av – for den samlede konklusjonen ble at Israels etablering i Palestina IKKE var det samme som ”fikentreet som skyter knopper”!

Tidspunktet for ”fikentreets” knoppskyting er idet den store trengsel skal avsluttes. Jesus sa: Etter de dagers trengsel (v. 29). Lignelsen peker helt avgjort på det som skjer etter at trengselstiden er over.» – –

Rev. Rice skriver dessuten også følgende:

«Vi må skille mellom dette med vår tids innvandring av gudløse jøder i Palestina, uomvendte og uten synd-anger, drevet av menneskelige mål og hensikter – og det som Jesus profeterte om at Israel skal samles og etableres ved hans gjenkomst, på en mirakuløs måte ved englers hjelp.»

Jeg gjør John R. Rice sine ord til mine. Dette er jeg helt enig i – Israel, av Jesus liknet med et fikentre som skal få knopper før sommeren (sommeren er tusenårsriket), blir ikke fruktbærende før ved Jesu komme. Det er ikke noe tegn på det Israel som finnes i tiden før gjenkomsten.

Israel i vår tid er tvers igjennom ugudelig og frafallen fra alt vi forbinder med sann gudsfrykt – og slike – sier Paulus, skal vi vende oss fra, og ikke ha felles sak med dem.

Menigheten – slik jeg nyss skrev ovenfor – sitter igjen bare med ett slags tegn: Det skal i endetiden komme vanskelige tider, på grunn av de ugudelige vantro babylon-jødene som har samlet seg imot Kristus og all kristendom. De er Jesus-bespottere. Jødiske barn i Israel læres opp i skolene, at dersom de går forbi en kristen kirke eller bedehus, så skal en from god ”troende” jøde spytte mot inngangsdøren eller på trappen inn! Det anses som en bonus om man klarer å treffe ”midt i blinken” – det kristne korset.

I USA særlig, er flere større jødisk-amerikanske kristushatende lobbyer virksomme (de jobber mot senatet og kongressen og de mange lovgivende komiteene) for å endre lover slik at Bibelen skal bli forandret (man vil ha bort alt som taler om at jøder stod bak korsfestelsen av Jesus og forfølgelser av Jesus-troende) – og man vil renske det amerikanske samfunn fra å holde åpne bønnemøter på ungdomsskolene og universitetene. Ikke vil de heller ha kristne bibelsitater på vegger eller andre symboler i offentlige rom. En av disse lobbyene, B’Nai – B’Rit ledes av en Abe Foxman, en riktig ugudelig babylon-jøde bosatt i USA. Han er stadig aktiv for å få kongressen til å vedta særlover som vil virke slik at da kan jøder anklage kristne for hets, om de taler om Jesus og korset osv.

Det er bare tidsspørsmål før liknende tilstander når frem til Skandinavia. Man vil ha Det nye Testamente bannlyst og gjort ulovlig til bruk i det offentlige rom!

Det er ikke sufferne som står bak, – ikke en gang humanetikerne (mange humanetikere har en respektfylt holdning til at det skulle finnes en Skaper…de er dog uenig i kristen forkynnelse og praksis, som vi jo vet om) – men det er den jødiske lobby. (Jeg vet ingenting om de ca. 800 norske jøder i synagogen i Oslo,
og om disse på noen måte driver antikristelig lobby virksomhet i stil med B’Nai B’rit og Foxman).

Det som staten Israels opprettelse har bidratt med hittil, er at den bekrefter ved sitt kristushat, at den definitivt er plattformen for han som Bibelen kaller Antikrist, som kommer og skal være Israels ”messias” i endetiden. Disse er det som vil stå bak de vanskelighetene Paulus advarte imot, så vi kan jo regne Israel med som et ”tegn” på den måten. Det skulle være tydelig og gjennomsiktig for alle. Vanskelighetene skal oppstå før selve Antikrist kommer, og mens ennå menigheten finnes på jorden og kan bevitne dette. Hvilke – av alle grupper – er det som er vår tids store bråkmakere, om ikke nettopp sionistjødedommen? Det er deres nærvær som har provosert arabernes og palestinernes hevngjerrighet, og startet den onde spiral av hat, mord, opptøyer og hevn i Midtøsten. De som utad har skinn av gudsfrykt, men som fornekter Kristus, – selve kraften i gudsfrykten.

KAPITTEL 5:

DEN FALSKE LÆREN OM AT MENIGHETEN
SKAL OPPRYKKES TIL HIMMELEN

Jeg har omtalt den falske forkynnelsen om menighetens opprykkelse i nesten alle mine bøker. Men jeg finner at en god ting ikke kan repeteres for mye. Dermed synes jeg at dette emnet også hører spesielt godt med i denne lille boken, der vi jo tar opp endetidens tegn etc. i en bredere ramme.

Jeg vil prøve å ta de første ting først, og synes det er riktig da å gå rett på hvilken læreoppfatning som er rådende i største del av kristenheten i denne saken.

Dette er hovedpunktene som er gjennomgående med i nesten all form for forkynnelse fra pinsekarismatiske predikanter i og utenfor selve pinsebevegelsen:

A: Det læres med støtte i 1. Tess. 4ff og 1. Kor. 15ff at menigheten er lovt å skulle opprykkes ”Ved den siste basun” opp i skyer, opp i luften for der å møte Herren – og deretter farer man opp sammen med Jesus til selve himmelen der man skal oppholde seg mens en trengselstid raser på jorden, muligens med atomkrig mot slutten av denne tiden.

B: Det læres (med noe variasjon) at de troende i tiden før dette skjer, må sørge for spesielt å ”Være rede” – og man tolker i visse trossamfunn inn Jesu lignelse om de 10 jomfruer, at de som ”Er rede” blir rykket opp, mens de dårlige troende skal bli ”Latt tilbake” – dette kommer for eksempel veldig tydelig frem i den pinserelaterte store bokserien, i Norge utgitt på Rex Forlag, og som av de fleste er kjent som ”Latt tilbake serien”. Man tolker i denne sammenheng betegnelsen om de fem dårlige jomfruene, som slike som likner ”kirke-kristne” som bare er navnkristne og summariske uinteresserte medlemmer i diverse kirker og trossamfunn – også gjeldene bl.a. pinsebevegelsens medlemmer. Man må være ”en brennende kristen for å sikre at man blir med i opprykkelsen”. Det at lampene slukner hos de fem dårlige jomfruer, kan bety at de ikke er nok fylt med Den Helleige Ånd etc.

C: Tidsrommet der den troende skal oppholde seg i himmelen, er beregnet til å være syv år – den tid som trengselstiden totalt skal vare, ut fra bl.a. den profetiske telling av dager og år som vi finner i Dan. 9 med de sytti åruker – og der den tidsintervallet mellom den 69. og 70. åruke, er den ”parentes” av tid der menigheten opererer, nådetiden. Den syttiende åruken (7 kalenderår) tilsvarer trengselstiden på jord. Menighetens opprykkelse må derfor komme FØR den syttiende åruke slår inn.

D: Når den syttiende åruke i Dan. 9 er utløpt, kommer Jesus ned fra himmelen og stopper ødeleggelsene i trengselens Harmageddon – og har da med seg bl.a. menigheten ned til jord, der de skal herske med Kristus i tusen år. Menigheten males dermed ut som en trosgruppe som skal først opp til Guds øverste himmel med Kristus, deretter returnere til jord for å delta i Guds Kongerike og styre med Kristus i verdensregjeringen hans ut fra Israel og Jerusalem.

E: Det må tillegges også at idet opprykkelsen skal skje, så vil alle de som døde i troen før denne tid, gjenoppstå fra graven (1. Kor. 15ff) og bli overkledd med et super-legeme, og disse gjenoppståtte døde vil rykkes opp sammen med de som var i live når det skjer.

Flere av disse detaljene blir diskutert og debattert i en viss grad i kristenheten, men her har vi det grove bildet som viser den ”gjeldende læren” som er knyttet til håpet om at menigheten skal rykkes opp til himmelen før trengselstiden.

Dermed vil vi ta en gjennomgang av disse hovedpunktene for å granske hva Bibelen lærer, og hvordan man skal fordele Guds ord riktig i saken, slik at vi ikke gripes av saksforvirring.

Punkt A:

Opprykkelse av menigheten til himmelen før en trengselstid kommer over jorden, og en samtidig oppstandelse av de som var døde i tro på Kristus.

I flere av mine korte uttalelser i emnet ovenfor, har jeg anslått tonen allerede: En opprykkelse for menigheten er utelukket, ganske enkelt fordi disse ord aldri er gitt til, eller lovt til menighetens troende og den husholdning menighetens troende lever i. Paulus lærte frem disse bibelske vyer for den messianske menigheten i tiden med Apostelgjerningene, tiden da ”Guds Israel” ble tilbudt Kongeriket, og lovt en Jesu gjenkomst ved Israels totale aksept – som skulle innebære Herrens komme for å opprette Riket. Det fantes ikke noe som hette menigheten i vår forstand, – bare det vantro Israel og det troende ”Guds Israel”, de om hvilke Paulus sa: Bare den troende jøde, er en virkelig jøde. Bare den som har Abrahams tro er Abrahams barn. Det gjaldt ikke lenger bare med en fysisk omskjærelse, men hjertets omskjærelse ved tro. Det var på den tiden ”jøde først, så greker”.

Hedningen kunne bli velsignet med Israel. Uten Israel var det ikke mulig å få frelse, de måtte bli som jøder for å bli velsignet ihht. Skriftens ord. Dette var før Gud åpenbarte menighetens tid. Derfor finner vi også at denne tilbudstiden med Kongeriket, hadde Tusenårsriket som frelseshåp. Mens i menighetens tid finner vi bare himmelen der oppe hos Kristus, som frelseshåp (Ef. 1-2-3).

Opprykkelsen er ikke bare feiltolket til å gjelde menighetens husholdning, den er i det hele tatt feiltolket også i seg selv, uansett hvilken trosgruppe vi omtaler: Det er ikke en opprykkelse som tar de troende opp til himmelen: Den tar de troende med NED igjen direkte til Israel og eventuelt Jerusalem, som er sentrum i Kongeriket som skal komme.

Dette bevises kraftig ved selve den greske grunnteksten, som har på gresk parusia som kjerneord for å uttrykke det som skjer i opprykkelsen: Parusia er brukt der det tales om JESU KOMME NED TIL JORD for å sitte her og styre. Ordet betyr aldri å rykkes opp til himmelen, men uttrykker Jesu nærvær på jorden, med sine troende her nede.

Når Paulus lærer om disse ting i 1. Tess. 4 og 1. Kor. 15 så finner vi parusia, som brukes hele tiden når han peker på Jesu komme til jord. Og det er i dette parusia, at han sier at de troende først skal rykkes opp, dog sammen med disse som i nesten samme øyeblikket gjenreises fra de døde – og begge disse grupper ikles/ overkles et super-legeme som man skal ha for å leve i Kongeriket på jorden i tusen år. Det dødelige skal bli oppslukt av det udødlige, sa Paulus, og da oppfylles det profetord som sier: Død hvor er din brodd? Død hvor er din seier? Gud være takk – døden er oppslukt til seier! Han peker på at denne hendelse er åpenbart i profetordet, noe som gjør det umulig at det kunne gjelde menigheten: Menigheten var aldri å finne i GT – det var en skjult hemmelighet i Gud fra før verden ble til! (Ef. 3, 1-9).

Men den frelsesgruppe som skal bli tatt opp i en opprykkelse og få legemet forvandlet, er Guds Israel, og deres frelse var alt åpenbart i GT, og ingen hemmelighet slik det nå var med menighetens ordninger ved Paulus.

Jesus og Paulus var samstemte i saken når apostelen tjente for Kongeriket – de talte begge om hans gjenkomst på samme måte:

JESUS: ”Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte (Jesus troende jøder) fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen”, Matt. 24,

PAULUS: ”..brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham….”, 2. Tess. 2, 1.

Paulus visste at det var den samme SAMLING HOS KRISTUS VED HANS SYNLIGE KOMME FOR RIKET, det gjaldt, og som var allerede fremlært før Jesus gikk til korset, slik vi finner i Matt. 24 der han taler om sitt SYNLIGE ”PARUSIA” KOMME NED TIL JORDEN.

Verken Jesu ord fra Matteus 24, eller Paulus’ ord fra 2. Tess. 2 har noe å gjøre med en såkalt ”hemmelig opprykkelse av menigheten”, slik dette formuleres av pinsekarismatikkens evangelister og pastorer.

Dette var tale om Jesu parusia: Hans fysiske komme ned til jorden for å bli her i tusen år med sitt styre. Det er altså totalt, i dobbelt forstand, feiltolking av hva opprykkelsen innebærer. Man har trodd i all enfold at de som rykkes opp skal lande oppe i himmelen.

Men i realiteten er opprykkelsen bare for å samle og føre alle Jesus-troende for Kongeriket, ned i Israels land ved etableringen av det lovte Kongeriket! Og menigheten er ikke i det hele tatt verken lovt opprykkelse i skyer, opp i luften, eller å fare til himmelen via dette. Den skal enkelt og greit bare uforvarende tas like inn i det himmelske med Kristus, idet Gud avslutter menighetens tidsalder. Menigheten skal ikke høre høye røster, basunklang, bli løftet opp av Guds engler, høre Jesu bydende røst ved den siste basun etc. Dette var ting som bare hører det troende Israel til, i den tid da ikke menigheten er å finne på jord. Det gjaldt den gang før menighetens tid, – vi leser om dette i Apostelgjerningene. Og det skal igjen bli lovlig anvendbart idet menighetens tid opphører, og Gud kaller på ny frem Israel.

Det er i dette ærendet vi finner at både Jesus og Paulus lærte at troende skal rykkes opp ved en basun som lyder, ved englers hjelp og medvirken – med ”høyt rop og ved den siste basun” lærte Paulus til tessalonikerne – da skulle alt dette skje at Jesus skal SAMLE de troende, kalt utvalgte, og føre disse ned til Israel der de alle lander. Filip fikk en liten ”reminder” – han ble rykket opp av Guds kraft, og ført omtrent 40 kilometer nordover, til Cæsarea, etter episoden med hoffmannens dåp i Apg. 8.

Slik skrev Paulus til Tessalonikerne, 1. Tess. 4, 14-18:

”For så sant vi tror at Jesus døde og oppstod, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn (døde), sammen med ham. 15: For dette sier vi dere med et ord av Herren (ord: Det er GT Paulus her viser til): Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. 16: For Herren selv skal komme ned (parusia, gresk) fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. 17: Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren (i Kongeriket på jord, ref. parusia). 18: Trøst da hverandre med disse ord.”

Alle de ord Paulus her har skrevet ligger under det overklingende ord og uttrykk, parusia på gresk, som betyr: Å være tilstede i egen person. Det er dette som avstenger enhver mulighet for at noe av dette gjelder en bokstavelig talt himmelferd med landing i himmelen. Det er bare tale om at Herren og de han rykker opp med seg, sammen skal landes ned i Israel og der leve i Kongeriket. I denne sak har pinsekarismatikken med alle dens forgreininger tatt 100% feil i sine utlegninger. Menigheten er ikke involvert overhodet.

Det er samme støtte for dette å finne i 1. Kor. 15ff. Det er unødig å ta de ord opp i detalj – for der er også parusia brukt, og vi vet at det har å gjøre med etableringen av Kongeriket på jord, det som var lovt det Israel som ville ta imot Messias. Paulus bare dveler noe mer ved de dødes oppstandelse opp fra gravene, før han kopler dette med overkledningen med et super-legeme for å gå inn i Kongeriket på jord og leve der i tusen år. La meg også få skyte inn i sammenhengen dette underlige og ubibelske begrepet som i allfall hos pinsevennene kalles for Paradis. Dette er en lære som skulle godtgjøre at de som er døde i Kristus, befinner seg i en himmelsk slags tilstand som kalles Paradis, uten noe eget legeme, og venter på å kalles ned til lufthimmelen ved Jesu opprykkelse av menigheten og via dette endelig fare opp til himmelen ikledd et nytt superlegeme.

La meg f. eks. sitere fra pinsepredikant Willy H. Torps bok ”Framtiden i profetisk lys” utgitt på Rex Forlag – ISBN nummeret er 82-7388-780-4 for de som vil søke i biblioteker. Torp var kjent som en habil og stødig Jesus-elskende pinsepredikant som var høyt respektert i menighetene og også utenfor bevegelsen. Jeg kan ikke tenke annet enn at Torp hadde en integritet som aldri fortjente å bli tatt under tvil. Hans bok vil jeg vel karakterisere som et meget godt snitt og uttrykk for hva hovedstrømmen av pinselærere stort sett forkynner, lærer og tror. Hans bok er således representativ å sitere fra hva gjelder troen på en mellomtilstand for de som døde i kristustroen:

Fra side 107 – under avsnittet ”Jesus kommer – hva skjer?”:

”Derfor oppfatter vi at over Jerusalem skal det store samlingspunkt bli når Jesus kommer i luften. Hans signal når først og fremst inn til Paradis, der hvor alle de døde i Kristus er. Uttrykket – døde i Kristus – betyr ikke at de er livløse i Paradis. Ingen mennesker er livløse eller ubevisste der de er bak død og grav. Å, nei, de er lys våkne alle som ved Guds nåde er samlet der i deres oppholdsted som er Paradis. Apostelen henviser til en opplevelse for fjorten år siden. Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale. 2. Kor.12, 1-4. – – – Menighetens største antall er i Paradis, og de venter på den store Kristi dag. Av hvilken grunn kan det være? De er der uten legeme, derfor ser de fram til dagen da de skal få sitt nye herlighetslegeme.”

Dessverre er det ikke slik. I NTs verden, finner vi bare at det er demonene som kan finnes uten legeme – aldri vanlige døde troende – ikke i noen tidsperiode i bibelhistorien.

Jesu ord på korset til den troende røveren: ”Sannelig sier jeg deg, i dag skal du være med meg i Paradis” – er blitt helt feil oversatt.

Dette blir vanskelig hørt i kristenheten, nettopp fordi trossamfunnene beskytter seg selv og sin læreoppfatning ved en ”gjerdets skillevegg” – bevegelsens lærevedtak og tradisjon. Denne settes over Bibelens eget ord i mange saker. Ikke i teorien eller ”på papiret”, men når man konfronterer en bevegelse for å ha ført feil bibellære, så praktiserer man å tviholde på bevegelsens lære, framfor å være åpne for at noen kunne ha rett imot bevegelsens fastlagte tolkinger.

Nemlig: Jesus sa ikke det vi tenker at han sa. Setningen er feil oversatt. Det skal stå: Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis (…når jeg kommer i mitt Rike, dvs. ved sitt komme til Israel for å starte Kongeriket) – noe som ofte er sammenlignet med et jordisk Paradis!

Edens hage er et bilde på hvordan det stort sett vil bli i Tusenårsrikets tid….det er Riket som er Paradis i Jesu ord til røveren! Det er på jorden, ikke i himmelen. Røverens ord blir ofte glemt: ”Jesus, kom meg i hu NÅR DU KOMMER I DITT RIKE”. Dette rike er ikke det oppe i himmelen, men det Kongerike som røveren hadde hørt at Jesus og hans disipler hadde forkynt her nede på jord, i Israel, før røveren ble arrestert, og både han og Jesus korsfestet. Jesus svarte selvsagt i den samme ramme av åndelighet og forståelse som røveren hadde ment med sitt spørsmål. Røveren skal, fordi han trodde, oppleve sin oppstandelse idet hans liv vil bli (nå, etter at Israels Kongerikes tilbud ble lagt vekk pga. jødenes ondskap) åpenbart med Kristus i herlighet i henhold til det løfte menigheten har (Kol. 3, 4).

Det er under menighetens anliggende alle de døde kristustroende vil få sin oppvekking i det himmelske.

Paulus ville heller være hos Kristus – ja, selvsagt. Han kunne godt tenke seg at opprykkelsen alt skulle vært overstått, og han var blitt ikledt dette lovte super-legeme som var lovt de som ble tilbudt Kongeriket. Men han ville heller tross dette, óg mene det var nødvendig å ennå en stund betjene de troende i tiden. Paulus’ ord om et himmelsk Paradis er også riktig, fordi der hvor Jesus er, er det absolutt berettiget å kalle stedet et Paradis. Paulus kom ikke inn i dette ”paradis” som død – han var levende, og han visste ikke selv om han var i eller utenfor sitt legeme. Men dette er i vår tid ved Faderens høyre hånd i de øverste himler. Det er dit menigheten blir tatt rett inn når tiden for menigheten er omme. Det er helt ubibelsk å si at en død kristen er i en form for liv og ved en bevissthet i et paradis, uten legeme. Et menneske kan ikke være i eksistens uten noen form for konkret legeme. Her kommer ordet fra en av profetene heller til anvendelse: ”Den døde kjenner ingenting”. Dette er i noen engelske bibler også oversatt: ”The dead knows nothing”, de døde vet ingenting. Job 14, 10 sier:

”Men når en mann dør, så ligger han der. Når et menneske oppgir ånden, hvor er han da?”

1. Tim. 6, 16 sier alt: ”Han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit…”. Bare Gud har et uavbrutt liv!

Hvorfor? For det å være død, er å være helt borte og egentlig ikke være i eksistens. Men, jo, man ”eksisterer” som død – en som ikke har noe bevisst liv eller legeme i døden, – han ”eksisterer” i Guds hjerte og tanker, og én dag skal enhver troende som er død bli vekket opp av Gud til den form for tilværelse som hører med til dette menneskes sfære: Liv og herlighet med Kristus i himmelen, men ingen vantro oppvekkes igjen, og er fortapt på grunn av kristusfornektelse og vantro til tross for at frelsen er blitt bekjentgjort for ham. Det er derfor at Bibelen så ofte bruker – rettelig – ordet ”innsovnet”, ”hensovet” osv. Job 7, 21 er realistisk:

”…for nå må jeg legge meg i støvet. Når de leter etter meg, er jeg ikke mer.”

Den døde kristne betraktes av Gud som en som sover – fordi Gud en dag skal vekke ham. Hvis man sover, så har man absolutt ikke noe bevisst liv. Man kan maksimalt henfalle til drøm eller mareritt, eller man har ingen av delene, men bare sover godt. Lignelse med søvn er rettelig også i forhold til å dø, fordi det er jo den Allmektige Gud Herren vi snakker om. Så hvis det nå skulle finnes et Paradis, slik pinselæren innestår for, – da har vi foran oss et regulært soverom!

I 1. Kor. 15 lærer Paulus om at det skjer oppstandelse/opprykkelse/overkledning ved den siste basun, og det er den basunen Paulus og kunne lese om i Åpenbaringsboken (boken ble skrevet da Johannes var i sin beste alder i år 40, mens den gale Caligula var keiser og hadde sendt mange jøder til steinbruddene på Patmos. Han skulle ha stein for å lage ”gudestatuer” av seg selv for å sette opp i de forskjellige provinsene, også i Judea og templet i Jerusalem. Han ble styrtet i år 41 ved Claudius, som løslot fanger fra Patmos. Historien om Johannes som eldgammel er helt feil vedr. Patmos) om de syv basuner. Når vi leser om den siste av disse så står det om Kongerikets opprettelse og at Messias Jesus er den som skal regjere:

”Og den sjuende engel blåste i basunen. Og høye røster ble hørt i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet (gresk: aion, som er tidsalderen med tusenårsriket)”. Åp. 11, 15.

Dette er veldig overens med 1. Kor. 15 – der Paulus nevner bydende rop (høye røster) og den siste basun. Det er verdt å merke seg at Åp. 1, 1 viser også tydelig at boken var skrevet direkte til apostlene, Guds tjenere og Johannes’ medtjenere. Disse var nesten døde alle sammen på den tid man tradisjonelt mener at Johannes skrev Åpenbaringsboken, cirka år 97-99 e. Kr. Men denne feiltesen har uteglemt den romerske historie, som forteller at keiserne ikke lot eldgamle skrøpelige svake menn slite i steinbruddene, men de tok for seg av godt arbeidsføre menn – nettopp fordi at hensikten var å bli kvitt tidspress. Det måtte gå raskt. De skulle ha finere stein bl.a. til deres sykelige opptatthet rundt seg selv og den prakt de lot sine hus og palasser oppføres med. Dette i tillegg det helt essensielle som jeg nevnte med at Åpenbaringsboken hadde adressater som skulle lese verket: Apostlene og de messianske forsamlingenes eldsteledere!

Som nevnt, de fleste var døde på den tid som man tillegger Johannes å ha skrevet boken. Boken er en bok skrevet for Guds Israel med deres proselytter, og ingenting i den har noe med menighetens tid å gjøre. Det er Israel og atter Israel.

Den taler om Israels gjenopprettelse og ”ny-fødsel” gjennom trengselsveene og under Antikrists terror. Som blir avbrutt når Jesus kommer for å redde den rest av jøder som har overlevd trengselen, og ”…holdt ut inntil enden…”.

Punkt B:

Dette å måtte være rede, og at bare de som er det vil  bli tatt med til himmelen.

En slik lære er ren elitisme og et klasseskille blant troende i vår tid, når det anvendes slik det dessverre blir gjort. Man får – stikk i strid med nådeevangeliet – et ”Vi” og ”Dem”.

Vi som har fikset det og sikret oss, og dem – disse forsofne uinteresserte slappe frafalne kristne som ikke er fylt med Ånden osv. Det er om å gjøre å finnes i fullt arbeide (et lovisk sinn faktisk) for Kristus når han skal rykke menigheten opp, ellers vil man bli latt tilbake og må gjennomgå trengselen og atomkrigen! Dette er en farlig, avsporet, deprimerende, diskriminerende elitelære som ikke skulle ha noen plass i menighetens husholdning med den frie nåden. Det fremsettes faktisk som om troen ikke er nok.

Man må ha noe mer enn bare den tro som gjorde at Gud satte oss med Kristus i det himmelske.

Og slike tilleggskrav er komplett ubibelsk. Det er helt ufattelig at ellers så sindige predikanter, tillater slikt sludder å få feste seg i en.

Stakkars alle kristne som i oppriktighet har gått på en slik smell, og levd i årevis under denne terror-ideen: Jeg kan gå glipp av himmelen dersom jeg ikke er på topp når Jesus kommer! Det er en helt misforstått tanke hele ideen om opprykkelsen – og misforståelsen og forkludringen av Guds ord blir komplett når slik vrang forståelse får lov å feste seg i kristen lære. Jeg gir det et stort FY! – det fortjener denne avsporete og falske trusselen. Kast alle ”Latt tilbake” bøkene. Det er verdiløse endetidsfabler, selv om forfatterne i USA har blitt rike på å spre villfarelsene sine.

En slik elitelære er helt fraværende når vi leser Paulus’ lære til menigheten i Efeserne og Kolosserne – der er det Gud i Kristus som i sin overveldende godhet til oss har velsignet oss allerede med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus Jesus, vi er hans arvinger til himmelen og til pris for hans herlighet i Jesus Kristus – vi har fått fylden av Kristus, han som fyller alt i alle – vi er satt med Kristus i himmelen – vi var til og med utvalgt i Kristus før Gud la verdens grunnvoller. Vi er beseglet med den Hellige Ånd alt idet vi kom til tro, og Ånden er pantet og innseglet (billetten) på vår arv og frelse i himmelen.

Vi bes riktignok holde oss fra denne verdens typiske urenheter og leve gudfryktig i den nåværende verden, – men det er Guds NÅDE som gjør jobben, ikke våre flotte anstrengelser. Vi bes ikke ta oss sammen, for å være rede. Paulus ber ikke sine tilhørere i menighetens tid om spesielt å være rede, men han sier i Kol. 1, 23 bl.a. :

”…om dere bare BLIR VED I TROEN, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir…”

Det er essensen av det vi må ivareta: Vi tar vare på troen på Kristus, og lar oss ikke bevege bort fra denne troen. Med andre ord, vi går ikke bort etter å ha snudd på femøringen og blitt ateistiske humanetikere osv. Dermed er vi alltid frelst uansett ytre omstendigheter. Et frelst liv er et rede liv.

Og en dag skal vi åpenbares med Kristus i himmelen, plutselig tas vi rett inn hos ham (Kol. 3, 4).

Punkt C:

Tidsrommet og tiden for opprykkelse er knyttet til profetier om Israel og særlig de 70 åruker i Dan. 9.

Dette punkt kan jeg bare behandle ganske kort, fordi det jo kan stemme, selve tidsberegningen/tidsfordelingen. Trengselen vil vare i den 70. åruken, som ender med at Herren kommer. De sytti åruker var gitt for å peke på at det messianske Riket skulle komme etter at en rekke detaljer om Jerusalems gjenoppbygging i tiden var foretatt etter det babylonske fangenskapet. Daniel ble brukt for at jødene skulle bli bevisste på at de skulle dra hjem etter 70 års utlendighet. Men midt oppe i alt dette, kommer Herrens engel og legger ut endetiden for Daniel og lar Israel slik få telle opp sytti åruker ( 70×7 år=490 år) som skulle løpe før Riket kom.

Mens de øvrige åruker ramses opp fortløpende, lar Daniel den syttiende åruken bli stående for seg selv.

Det er fordi at man fikk Messias’ død i slutten av den 69. åruken (påsken år 32) når man tellet opp år fra og med at Kyros ba jødene dra tilbake. Man mener at denne befaling om å bygge Jerusalems mur ble lest opp i år 445, men det diskuteres. Dette ble oppfylt som vi leser i Esras bok og Nehemja. Jødene kom i tre puljer (aliaer).

Bare 10% av babylon-fangene reiste hjem, de resterende overveldende 90% var ulydige mot Guds vilje – og derfor kom de under risiko for full utslettelse slik vi leser om tre generasjoner senere: Esters bok og nesten-katastrofen med Hamans komplott. (Gud måtte overstyre alt fra himmelen, slik han gjør i vår tid med de ulydige jødene – mens de lider forbannelsen i 5. Mos. 28).

Men i og med at den syttiende åruke står for seg selv, alene, så betyr dette at det er et tidsglipp mellom disse to siste årukene – og dette tilsvarer den tid som menigheten er i virksomhet. Den dag menigheten tas ut av tiden, begynner den syttiende ”alene-uken” – som er syv år før Messias Jesus kommer fra himmelen, – og den begynner med at Elias kommer ned og kaller opp Israel, i det ærend å tilby dem Kongeriket via den trengselstid og straffedommer som er profetert og som jeg alt har omtalt.

Det er bare det faktum, at alle ting i GT er utenfor menighetens anliggende. Vi finner ikke menigheten selv, eller bilder og eventuelt profetier om menighetens ve og vel behandlet i GTs skrifter. Det var holdt hemmelig fra før Gud skapte verden – og ble ikke åpenbart før Israel ble satt tilside av Gud gjennom Paulus’ embete i år 62 i Rom, Apg. 28, 25-28.

Det ble slik at bare Paulus ble gitt hovedansvar for å få kunngjort denne nye nådegunst til alle mennesker. Alt før denne tiden (år 62) var kun for Israels Kongerike under Den nye Pakt i Jesu blod – en pakt som skulle avløse Den gamle Pakt, sinaipakten som Paulus kalte ”bokstaven som slår i hjel” og ”dødens tjeneste”. Den nye pakt for Israel skulle forløse dem fra synder begått da de ennå hadde vært under den gamle pakten og Mose lov: Kristus oppfylte lovens krav og gav de troende Ånden slik at Guds lov nå ble oppfylt ved Åndens iboende kraft (Rom. 8, 4; og 3, 31; Apg. 13, 38-39).

Dette var profetert av Jer. 31, 31-34, og Hebr. 9, 15 stadfester at det faktisk var denne pakten som var gitt de troende i jødedommen under apostlenes tid.

Hebreerbrevet antyder at pakten så tidlig, faktisk før selve Kongeriket var en realitet, var å anse som ”..en forsmak på den kommende tidsalders (gr. Aion) krefter” (Hebr. 6, 5). Da vet vi og at dette aldri kunne ha vært menigheten – for vi har aldri levd under noen av Israels pakter, borgerrett eller forordninger og bud. Vi var uten Gud og uten håp, vi var gjort ville helt siden fallet ved Babels tårn og det opprør for hvilket Gud måtte spre verden ut i mange tungemål (Ef. 2, 12).

Før åpenbaringen av hemmeligheten kom til Paulus i år 62, hadde han vært hele sin frelste tid ”Tjener for en ny pakt” (2. Kor. 3, 6-11). Den nye pakt kunne aldri være for menigheten, for den var gitt – sier Hebr. 9, 15 – for å FORLØSE ISRAEL FRA OVERTREDELSER GJORT DA DE VAR UNDER DEN GAMLE. Vi hedninger var på utsiden av gjerdets vegg!

Når vi blander løfter og ordninger gitt spesielt til Israel for Kongeriket, med nådetiden for menigheten – hemmeligheten som var skjult fra før Gud skapte noe – så er resultatet mye forvirring, misforståelser og dessverre direkte vranglære og helt feil disponering av evangeliet i forhold til hva dets innhold er for den troende.

Punkt D:

At menigheten skal tilbake til jorden etter syv år i himmelen, for å være med Kristus i tusenårsrikets tid.

Dette har jeg stort sett berørt i og med alt jeg har sagt til nå – for jeg har vist tydelig fra Bibelen at opprykkelsen er feil forstått – man har gått glipp av den realitet som det greske ord parusia står for, og som Paulus bare brukte i omtale av Jesu synlige komme for å stifte Kongeriket i Israel.

Opprykkelsen gjelder dermed så absolutt ikke noen ferd inn til himmelen, den gjelder kun at Jesus samler alle troende jøder og proselytter som har overlevd trengselstiden, tar dem med fra hele jordens fire vindretninger og lander alle ned i Israel samtidig med seg selv. Englene er med og utfører denne samling av de utvalgte. Det går knapt an å misforstå noe bibelbegrep så grundig og gjennomført, slik som i tilfellet med opprykkelsen. Det er så langt bort fra realitetene som man bare kunne komme. Bibellæren blir en total katastrofe den tid man ikke makter å skille Israel fra menighetens ting. Israel skal inn i Kongeriket på jord, men menigheten skal inn i himmelen – og dette siste er selvsagt en større giv enn det jordiske. Jesus lovte sine troende venner i Israel at de skulle være regnet som ”salige, for dere skal arve jorden”, og talte om Kongeriket for Israel. Ikke himmelen.

Punkt E:

At de som oppstår og opprykkes i hht. 1. Kor. 15 skal få et super-legeme og gå inn i Riket (ikke i himmelen) og leve i tusen år der.

Dette er i og for seg helt riktig – men det gjelder altså ikke menighetens troende. Vi skal ikke inn i Riket, men til den høyeste himmel der Kristus er. Det er ikke noe som heter Kristi komme for menigheten, men det er menighetens komme til Kristus.

Mange, ja de aller fleste, er uten god nok kunnskap og innsikt i hva det innebærer å være i Tusenårsriket.

Man har tatt så alt for lett på dette, og er helt utenfor evne til å trekke rette konklusjoner. Rikets ordninger og tilstand innbefatter mange ting som ikke noen av oss er vant til å forholde oss til:

I Riket skal folk oppleve at menneskets dager blir som treets, slik Jesaja profeterte. Om en person dør som synder, så er han å regne som ung dersom han dør 100 år gammel.

Riket er ikke en evighetstilstand med himmelske legemer. Det er samme klasse legeme som menneskene før vannflommen, og noen også etter flommen opplevde. De levde i opp til 969 år (Metusalem) – og etter flommen ebbet den jevne levetid ut. Moses ble 120 år, og Abraham, som levde 430 år tidligere, ble omkring 175 år. Ikke verst når vi tenker på hans strevsomme ferd i ødemarkene frem til Kanaan – og så tilbake til Karan, for å finne en kone for Isak etter å ha begravd Sara i Hebron i Kanaans land.

Syndearven har tatt så kraftig på og reversert menneskets levetid i hht. Guds vilje. Men dette skal stilles inn på ny (NB: Jeg tror dette blir en spesiell velsignelse bare for Israel og ikke i hele verden), og det skjer ved at Gud lar et super-legeme – en mirakelforvandling – finne sted slik at folk i Riket vil leve hele Rikets tid. Å dø som 100-åring er en straff for vedholdt synd og trass mot Herrens bud.

Da forstår vi og at det ikke er et evighetslegeme Paulus taler om i 1. Tess. 4 og 1. Kor. 15, men maks et legeme som har beregningsvarighet til omkring 1000 år.

Og dersom noen overtrer budene for alvorlig, kan Gud fjerne den overnaturlige faktor, og dermed dør man som en synder allerede som 100 åring, – på den tid er det å dø ”som en ungdom”.

Profetene som har talt om livet i rikets tid – forteller at ingen skal oppleve krybbedød og død av diebarn, og de skal få se alle sine barn, barnebarn, oldebarn og tipp og tipp tipp olderbarn osv. – leve opp. Det blir et Kongerike der det blir alminnelig med dynastier: Storfamilier, som alle lever under Kristi beskyttelse og tilstedeværelse. Kanskje vil da overhodene i slike storfamilier bli mindre konger over sine landområder innen Rikets domene – og dermed forklares også dette at Kristus i Riket skal være kongers konge, og herrers herre (1. Tim. 6, 15).

Jeg tror personlig at det er først og fremst innen jødedommen at det vil være underkonger (Herrer, eller på engelsk, Lords).

Som da igjen på Kristi vegne administrerer ut Rikets justisvesen og samfunnsreguleringer osv. – beskatning og politi etc. etc. – og alltid vil Kristus selv i Jerusalem være den som har sluttordet i alle saker og avgjørelser. Han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med pust fra sine lepper (Jes. 11, 4).

Det blir som da Peter talte ord på Åndens inspirasjon, og Saffira og Ananias døde i tur og orden for synd og opprør og pengegriskhet (Apg. 5ff). Intet vil unnslippe hans skarpe øyne og ingen vil klare å sno seg unna den rettmessige straff for overtredelsene.

Men den som omvender seg og bekjenner sine feil, vil bli spart og må sone mildere straff enn den som lyver imot Herren og dør. Dersom Ananias hadde bekjent sin grove synd da Peter konfronterte ham, ville han antakelig fått leve – dog under en eller annen form for bot, eventuelt en midlertidig utestengelse slik som da Paulus overgav grove syndere til Satan, for at de skulle erkjenne og omvende seg. Men Ananias løy for Den Hellige Ånd, og døde øyeblikkelig.

Det blir som i Jes. 12, 6 – folket vil tiljuble Jesus av hjertet, og hele nasjonen vil fryde seg og si ”Stor er Israels Hellige (Jesus) midt iblant dere!” I stedet for slik det er i vår tid: De forbanner og spotter og taler styggheter imot Jesus Kristus. I pakt med deres to løgnbøker (to bokverker) Talmud og Zohar.

Da anser jeg emnet med opprykkelsen for å være belyst godt nok, til at leseren må forstå at denne lære er ubibelsk. Menigheten skal ikke opprykkes. Den skal heller ikke oppstå fra gravene og ikles et super-legeme og gå inn i Kongeriket. Menigheten har de himmelske løfter, og følger Paulus’ råd til seg: Ha ditt sinn vendt mot det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd i himmelen, og ikke til det som er på jorden. Menigheten skal bli åpenbart med Kristus i herlighet, i himmelen. Den får en himmelsk oppstandelse og et himmelsk evig liv. Kol. 3, 1-4.

KAPITTEL 6:

FALSKLÆREN OM AT
ANTIKRIST SKAL HERSKE I HELE VERDEN

Nettopp fordi man i kristen endetidsforkynnelse ikke har maktet å forstå at trengselstiden gjelder Israel på grunn av deres forkastelse og hat mot Kristus, så har man drasset med seg personen Antikrist som en som skal herske og terrorisere hele verden.

Man har glemt at Bibelen kun sier at han skal gis overmakt i en periode – over ”de hellige” – det er de messianske martyrer i den store trengsel i Israel. De har glemt at Bibelen sier at Antikrist (som er en falsk messias for jødene) ikke skal sitte i FN, eller i Kongressen, eller i Det britiske Underhuset, eller Buckingham Palace – men han skal ta seg til rette og sette seg i templet i Jerusalem. Det tredje tempel som skal bygges opp av babylon-jødene (sionistene) der de vil innsette sin Kabbala-messias.

Den samme slags messias som de tre astrologene trodde var blitt født i Betlehem; for å se om jesusbarnet var denne lederen de hadde ”sett i stjernene”. Vismennene tok helt feil – det var ikke kabbala-messias (Antikrist) som den fariseiske jødedom hadde ventet på, men det var Guds Sønn – som kom og fordømte hele fariseismen med all dens trolldom, stjernetyding, og satanisk råtten gudelære.

Den falske jødedommen, den som var frafallen fra Gud Jehova og fra Moses og Toraen, ble den bevegelsen som stod bak korsfestelsen av Jesus.

Den fikk sin renessanse for alvor, da FN utdelte Israels mandat i 1948, der gudløse og antikristelige sionister kunne befeste sin posisjon, og samle seg mot Guds vilje, og imot Kristus som en nasjon. Denne Ny-fariseismen – basert på babylonfariseernes lære i Talmud og Zohar – er det som er i ferd med å legge siste hånd på Antkrists plattform, slik at han snart kan tre frem og sette seg i et nybygget tredje tempel i Jerusalem.

Noenår gjenstår…men det går imot den tiden, det er ikke mulig å reversere dette.

Den allerede nevnte bokserien som en normalt kaller for ”Latt tilbake” – fra Rex Forlag, er jo opprinnelig forfattet av to amerikanske pinsepredikanter, Tim LaHaye og Jerry B. Jenkins. Flere av utgivelsene er oversatt av Oddvar Nilsen (redaktør for Korsets Seier, pinsebevegelsens hovedorgan og ukeavis).

Bøkene er gjennomsyret av det jeg kaller en ”salig antikristforvirring” – man fremsetter hendelsene i et globalt perspektiv, og som ikke minst involverer USA – og nettopp derfor er flere av hovedpersonene amerikanere.

Hele bokserien hviler på en helt sviktende grunnmur: Falsklæren om at 1. Antikrist skal regjere i hele verden i trengselstiden. 2. Trengselstiden kommer til hele verden – med fare for full atomkrig. 3. Serien lærer at det skal finnes kristne i menigheten som på grunn av dårlig livsførsel etc. blitt latt tilbake i trengselen, mens ”eliten” av troende blir rykket opp før trengselen.

Og igjen vil jeg si: Stakkars alle kristne som tror på dette avsindige hjernespinnet! Alt er en oppdiktning basert på helt feilslått bibellesing og feilslåtte profetiske beregninger. I tillegg er det innsneket – bevisst eller ubevisst – mye jødisk mystisisme, for eksempel en slags engel som de kaller for Anis – og de har med på sin side en troende rabbiner, Tsion (avledet fra sion) som fremstilles som en helt. Antikrist selv, har fått fantasinavnet Nicolae Carpahtia – og regjerer verden ut fra Ny-Babylon koplet også mot Bagdad i Irak.

Det hele er en salig røre….javel: Det er lov, mener man blant forfattere, å la fantasien løpe løpsk i frihetens og det frie ords navn. Men når man lar den løpe fritt i Herrens navn, da sier jeg stopp.

Dette må man la seg tøyle vekk fra. Den vanlige kristne bibelleser vil la seg rive med, uten å tenke at det hele er en komplett villfarelse. Ved å tro på sprøytet i ”Latt tilbake” serien, blir man helt ubevisst sin egen åndelige terrorist. Man tar inn all verdens skrekkscener, forfølgelser, atomkrig og død. Og verst av alt: Oppriktige pinsevenner og andre kristne tror på sprøytet. De verken kan eller vil innse at alt sammen er en menneskelig science fiction fremstilling, helt ute av kurs. Bokserien ble også til en film i USA, der Nicolas Cage spiller helterollen.

Men i USA finnes det mange kristne innen samfunnene som har gått ut på nettet og i mange kristne TV-kanaler, og protestert mot vrøvlet som fremsettes i bokserien.

Bare bruk søkeordet Left Behind – og du får opp en masse motforestillinger til denne serien. Noen er ganske beske og litt hatske, andre er mer avmålte og sindige, – men de fleste tar skarp avstand fra endetidspekulasjonene som fremsettes.

Hva sier Bibelen om Antikrist – skal han regjere hele verden i en gitt periode?

ANTIKRIST I JESU LÆRE

Jesus taler om en antikrist-messias som skal komme til den babylonske fariseismen, og bli akseptert. Han relaterer denne falske messias til seg selv, på den måten at det vil være en forførelse bort fra den sanne messias: Jesus Kristus.

Joh. 5, 39-43 (refs av fariseerklassen) :

”Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg. 40: Men dere vil ikke komme til meg for å få liv. 41: Jeg tar ikke imot ære fra mennesker. 42: Men jeg kjenner dere og vet at dere ikke har kjærligheten til Gud i dere. 43: Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Kommer en annen i sitt eget navn, ham vil dere ta imot!”

Den messias-konge som fariseerne ventet, var den som var fremsatt i Zohar-overleveringene, en verdensleder av mystisk opprinnelse som skal lede den overhøye superrasen, jødene, i et globalt herredømme idet overrasen skal utrydde alle hedninger, for de er bare dyr.

Den som har litt innsikt i Talmud, men særlig Zohar (Kabbala) vet om dette. Moses og profetene talte om en kommende Messias konge – den rette Messias, Jesus. Men i Talmud og særlig Zohar, finner man en falsk messias: Det er Antikrist. Dette er den messias Jesus talte om da han refset fariseerne.

I Joh. 10, 7-11 fremsetter Jesus i sin lignelse – seg selv som døren, det vil si den gode hyrden, Messias, – og dernest advarer han mot den onde hyrde, Antikrist:

” Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene. 8: Alle de (falske messiaser) som er kommet før meg, er tyver og røvere. Men fårene hørte ikke på dem. 9: Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde. 10: Tyven (Antikrist) kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de (Israels troende) skal ha liv og ha overflod. 11: Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.”

Ikke bare taler han om at det kommer en tyv som dreper og ødelegger – en falsk hyrde og messias – men han viser her til det jordiske Kongeriket som var lovt ved profetene. Og hvem er det Antikrist kommer for å stjele (bort fra Gud) – annet enn jødene, innen Israel? Og hvem er det som skal bli myrdet og ødelagt? Jo, jødene, særlig de som tror Jesus i trengselstiden. Blir dette i hele verden? Nei, det blir innen Israel, der Antikrist vil sette seg i templet og begynne rå forfølgelse mot de jødene som tror at Jesus er Messias, og prøve å drepe dem.

De nekter å ta på seg merket i pannen (Remfans stjerne, heksagrammet som er i Israels flagg – som har okkult tallverdi 666), og det blir mange, minst de 144000 vi ser i Åp. 7 og 14. Anktikrist vil prøve å brenne Jerusalem, OG LYKKES – se Åp. 17 og 18ff. Han vender seg mot Israel, som er Babylon den store skjøgen i endetiden, og særlig Jerusalem og vil sammen med sine ti partnere ødelegge Israel og Jerusalem fordi jødene begynner å protestere mot budet om å tilbe ham i templet (se også 2. Tess. 2 ff).

Det er under den ekstreme ugudeligheten i Antikrists regjeringstid i Israel, at Guds Ånd stempler Jerusalem for å være ”Egypt og Sodoma” – Åp. 11, 8. Vi vet at dette er Jerusalem, for det står at det var der Jesus ble korsfestet.

ANTIKRIST I DANIELS LÆRE

Om denne drapsbølgen mot de troende jøder er det at Daniel fikk lære av engelen, i Dan. 8, 23-25 – som forteller:

”I den siste tid av deres herredømme (det sionistiske fariseiske Israel som ble etablert 1948), når overtrederne har fylt sine synders mål (frafallet og hatet mot Kristus), skal det stå fram en konge med frekt ansikt og kyndig i onde råd (Antikrist). 24: Hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft. Han skal gjøre fryktelig stor skade og ha framgang med alt han foretar seg. Mektige fyrster og de helliges folk (de Jesus-troende jøder) skal han ødelegge. 25: Fordi han er klok (slu, listig), skal hans svikefulle framferd lykkes for ham. Han skal opphøye seg i sitt hjerte. Mange skal han ødelegge i deres trygghet. Ja, mot fyrstenes fyrste (Jesus Kristus), skal han sette seg opp, men uten menneskehånd skal han bli knust (se Dan. 2, 44; 1.Tess. 5, 3).

I Dan. 9, 27 – i forbindelse med profetien om de sytti årukene som jeg alt har nevnt, så ser vi at trengselstiden rammer Israel, og ikke hele verden. Antikrist gjør en pakt med Israel for ”en uke”, som er de samme syv år som trengselstiden totalt vil bli. Men han setter seg i det tredje tempel, et fariseisk sionist tempel, og avbryter den gjenopptatte dyreofringen, og forlanger nå å bli tilbedt som Gud. Paulus’ ord i 2. Tess. 2, 4 blir oppfylt.

Når kristenheten i vår tid, særlig sionistene blant oss, leser om dette nye tempel, blir de glade: De tror det er positivt at jøder ofrer slakt i et nytt tempel – og forstår ikke at dette er en antikristelig handling. Jesus er jo det ene gyldige syndoffer, og han har avskaffet slik dyreofring som var i tiden før hans komme. Å ofre kjøtt for å gjøre Gud tilfreds i vår tid, er en hån mot Jesus som gav seg selv for oss.

Dan. 9, 27: ”Han skal stadfeste en pakt med mange for én uke. Midt i uken (etter 3 ½ år) skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen.”

Dette siste, er når Jesus i Åp. 19 kommer fra himmelen og dreper denne ødeleggeren, Antikrist, og de hærer som er med ham i Harmageddon.

Antikrist blir så visst ikke en som farter rundt i verden for å styre i alle land, eller som evner å ta makten i alle land ut fra Jerusalem. Han blir knust av Herrens komme fra himmelen før han eventuelt kommer så langt. Daniels fremstilling av Antikrist, er et scenario som kun dreier seg om Jerusalem med templet og Israels land i endetiden, der store deler av nasjonen er i vantro og ulydighet, slik vi leste i Dan. 8, 23 – og at Gud på den tid vil la ”overtrederne fylle sine synders mål” – dette er de samme som Paulus alltid kalte vantroens barn, de som skulle bli rammet av Guds vrede.

Dette er når de to tredjedeler av jødene i Israel blir utryddet av Guds dom, og bare en tredjedel overlever: De som kom til tro på Jesus i trengselstiden (Sak. 13, 8).

KAPITTEL 7:

HVA ER HENDELSENES RIKTIGE REKKEFØLGE?

Mange troende kristne ville kanskje ønske seg et programskriv eller en agenda over det Gud skal utføre i hele endetiden – særlig i forhold til mens menigheten ennå er i tiden og ikke tatt hjem i himmelen med Kristus.

Jeg vil prøve så langt min kunnskap rekker, å dekke dette aspektet på en lettfattelig måte. Dette betinger at leseren nå har bitt seg merke i alt jeg har påvist om de forskjellige tema og avklaringer om endetiden generelt, inkludert også dette siste emnet med opprykkelse og oppstandelse osv.

Men la meg bare si at bortsett fra at Paulus advarer om en tid der det blir ”vanskelige tider” – med et skjelende strengt blikk over mot en gjenoppstått kristushatende jødedom, en ny-fariseisme – så finnes det ingen andre spesielle tegn i tiden å følge. Det står ingen profetiske skilt oppslått langs veien enn dette ene tegnet, med at det vil bli vanskelige tider.

Den frafalne jødedom vil stå bak det meste av bråket og uroen i verden. Dette fordi den har samlet seg imot Kristus i form av sionismens ugudelige uomvendte Israel – en nasjon med en av verdens farligste militærmaskineri.

Den er en uttalt plattform for den kommende Antikrist – det er de fleste oppegående predikanter klar over – og følger også Israel med argusøyne nettopp av den grunn. Ikke minst Youtube har endeløst med krasse video-innslag om dette!

Slik vil den hovedsaklige rekkefølge i hendelsene bli:

1. Israel og araberlandenes konflikt vil stadig ha tilspissning av forskjellige konflikter, og menigheten vil hver dag via TV-media og andre ting være vitne til at Paulus’ ord om ”vanskelige tider” blir mer og mer aktuelt, også som profeti. (Paulus ber menigheten ikke ha noe med vantroens barn å gjøre). Mitt håp er at menigheten skal bli mer og mer klar over dens egenart, og at de er forpliktet på Paulus’ lære og ingen andre, Efeserbrevet og Kolosserne særlig. Ettersom menigheten ser disse uroligheter, er det mitt håp at den blir mer og mer klar over at vi må høre på Paulus, det var han som gav oss oppdraget fra Gud.

2. Når Gud Allmektig ser at det er kommet så langt i utviklingen av Israel som Antikrists plattform for å bli deres messias, tar han menigheten plutselig inn i himmelen uten noen spesiell foranledning. Det er forgjeves å gjette på årstall og slikt, – men jeg tillot meg en tid tilbake å skrive en lengre artikkel der tidsaspektet tas fram, basert på Hos. 6 og de tre profetiske dagene.

3. Når menigheten er ute av tiden og i himmelen hos Kristus, er det ikke lenger noen fri nåde å finne på jord – og intet nådeevangelium og budskap. I det samme, antakelig på timen, kommer Elias ned over Jerusalem i Herrens gloende ildvogn (min personlige mening kun), slik han ble tatt opp i sin tid. Gud har igjen begynt å tale til Israel – og menigheten får ikke være vitne til disse ting, for den er i sikkerhet i himmelen hos Kristus. Med én gang lukker Elias himmelen for regn over Israel og en 3 ½ år lang tørkeperiode begynner. Han begynner også å kalle frem skaren fra de tolv stammer, de 144000 som vi ser i Åp. 7 – og forutsier at Moses skal straks komme og slå landet med egyptiske straffeplager slik Moses advarte i 5. Mos. 28.

4. Elias’ ord oppfylles, og Moses stiger ned og begynner å kaste sine tegn imot det antikristelige babylonske Israel, som også truer begge profetene med å drepe dem. Mange mennesker opplever at det faller lynild fra en klar blå himmel, og dreper alle de som på profetenes ord skal vekk for deres onde hats skyld. Se Åp. 11 ff. En blanding av frykt og hat bygger seg opp i et Israel som nå har fått sin nye messias (Antikrist) som leder. Han har bygget opp et tredje tempel og anses å være messias blant annet av den grunn også. De to profeter forkynner Jesus som rett Messias. Det er derfor vreden mot dem tiltar – men folk er redd dem for tegnenes skyld.

5. Etter hvert vil skaren med de nye evangelistene/disiplene for Kongeriket bli synlig i Israel – de 144000 vil dominere samfunnslivet med deres Kristus forkynnelse, der de varsler alt det apostlene og Åpenbaringsboken taler om. Det skjer samtidig med at stadige straffetegn i hht. de syv segl, de syv basuner og de syv vredeskåler oppfylles med store dommer og plager. Vann blir slått til blod av Moses, og folket (mest de som i mellomtiden har tatt Antikrists merke i pannen, Remfans stjerne, heksagrammet som alt finnes i Israels flagg) spotter Gud for alle de plagene som nå faller på den forherdete nasjonen.

6. Etter at profetenes virke er omme, de 1260 dagene (3 ½ år) i Åp. 11, så tillater Gud at de blir drept på en av hovedgatene i Jerusalem – og det er Antikrist som utfører dette. Han setter seg i templet og forfølger nå Israel til å bøye seg for ham som deres Gud – men mange begynner å stå imot Antikrist, påvirket av kristusforkynnelsen til de 144000 og de to vitnene. Nasjonen jubler når de ser at straffeprofetene er døde, og sender hverandre gaver og jubler og fester. Men etter 3 dager lar Gud disse to bli oppreist fra de døde, synlig for all verden i TV – og de rykkes opp i skyer og inn i himmelen.

7. Et svært jordskjelv ryster byen og 10% av byen jevnes med jorden, og 7000 ugudelige mennesker dør. Da begynner israelerne endelig å frykte Jehova, og gir ham ære. Tidligere har de bare spottet, men nå er frykten kommet, og de vil etter hvert begynne å rope på fjellene om å skjule dem for Lammets og Guds vrede – slik Jesus forutsa da han var påvei til Golgata, og som han også viste Johannes i Åp. 6, 16.

8. Nå begynner de også å skjelve og grue seg for all den straff som kommer over ”jorderiket” Israel – og hav og brenninger bruser. Selv om Moses og Elias er døde og oppstandne og tatt opp til himmelen, vil deres plagetegn fortsette i deres fravær etter Guds vilje. Det verste plage- og straffetegn er det som står i Åp. 17 og 18: Israel, som er Babylon den store skjøge, og mor til stygghetene og skjøgene på jord, skal bli brent og ødelagt med ild. Gud inngir nå i Antikrists hjerte samt de ti kongene som er med ham, å brenne og ødelegge Israel og Jerusalem. Mange jøder er hittil blitt martyrer for Kristi Kongerike, og de påventer hva Gud skal gjøre for å hevne drapene av dem. Nå skal Israel, den store skjøgen, få dobbelt igjen for sine drap og synder, og fordi hun utøste alt hellig blod så langt tilbake i tid som fra Abels blod. Jesu dom blir utført, og himmelen bryter ut i jubel der oppe når Herren og hans engler, ser den dom som rammer den ugudelige skjøgen, det babylonske fariseiske Israel i endetiden.

9. Men det blir uenighet mellom Antikrist og hans partnere og Gud lar de ugudelige hærene samles på Harmageddon sletten i Nord Israel, for et dommens krigsslag (Åp. 16, 16). Israel er i ferd med å gå under på grunn av hærenes våpenkraft, og Jesus kommer ned fra himmelen slik han lovte (Matt. 24ff og Åp. 19 og 20) og avbryter krigen, og redder en troende rest av Israel som utgjør en tredjedel av opprinnelig folketall. To tredjedeler er utryddet for deres antikristelige tro og liv, og den lille rest vil bli de første til å gå inn i det Kongerike som Jesus nå oppretter (se Sak. 13 og 14).

10. Nå, ved Herrens komme, skjer alt det som Paulus lærte om i 1. Tess.4 og 1. Kor. 15: De døde i troen, som døde i den syvårsperioden som Israel var i trengsel, oppstår og ikles et super-legeme og sammen med de troende som levde mens Jesus kom ned, blir de rykket opp i skyer og ved englers hjelp, og landet ned i Israel. (Her tas et forbehold: I Åp. 20, 4 ser vi at martyrene fra trengselstiden gjenoppstår og blir medregenter til kristus. Men intet sies om noen eventuelt opprykkede troende). Troende fra alle land, som i trengselstiden trodde Kristus, er med i dette veldige skuet. Abraham og alle de store lederne opp gjennom Israels tid, vil komme fra de døde på Jesu ord – og sitte til bords med Herren i det nye Kongeriket i Jerusalem. Verden vil forundres, og en ny gudsfrykt er i ferd med å innta hele verden: Jesus selv er kommet!

Det blir verdensfred i tusen år, med senter i Jerusalem – og Israels troende fylles med Den Hellige Ånd og lever ut velsignelsene i Den nye Pakt i Jer. 31, 31-34, Hebr. 9, 15. Satan er fengslet i Abyss-avgrunnen i disse tusen år (Åp. 20, 1-3).

Her vil jeg stoppe, og ikke trekke inn for mange smådetaljer. Men dette skulle holde for å visenoenlunde den rekkefølge av hendelser som er avspeilet i Matt. 24, 2. Tess. 2 og Åpenbaringsboken. Alt skjer mens menigheten har sin nye tilstedeværelse i himmelen, der den ble tatt inn like før Gud sendte ned Elias.




ISRAEL MED JERUSALEM
er Babylon Skjøgen i Åp. 17

Av Jan Lilleby

I N N L E D N I N G

Hvor mange kristne har såpass kunnskap i Bibelen at de forstår de ting som Gud lot komme over Israel på grunn av ulydighet mot Herren?

Jeg kan svare direkte på det: Svært få blant kristenheten – og til deres skam – har kunnskap i Ordet hva gjelder Israel og deres såkalte ‘Hellige Land’.

Verken landet eller deres innbyggere i vår tid, helt siden romerne kastet dem ut i år 70 e. Kr. etter Guds beslutning, er å betrakte som hellige.

Dette er én av grunnene til at Åp. 17 så bistert og på Herrens vegne, kaller Israel i endetiden for ‘Babylon den store skjøgen’. Hun er så dypt sunken, hun som en gang var Herrens hustru.

Jer. 31, 32: «…den pakt med meg som de brøt, enda jeg var DERES EKTEMANN, sier Herren.»
Landet ble vanhelliget på grunn av ulydighet mot Jesus og apostlene

Når Guds eget Ord sier at landet skulle utspy dets ulydige innbyggere ved ulydighet og avgudsdyrkelse – så forstår vi at landet er således blitt vanhelliget ved denne ulydigheten. Jes. 24, 5 taler rett ut om dette forhold:

«Jorden (les:Landet, Israel….for det er dette som er sammenhengen i Jes. 24) er vanhelliget under dem som bor på den. For de har krenket lovene (Mose lov), overtrådt budet, brutt den evige pakt (Sinai pakten).» Hele Jes. 24 samsvarer med Åp. og de syv segl, syv basuner og syv vredeskåler, kort sagt trengselstiden som kommer i Israel. Det såkalte ‘Hellige Land’ opphører å være hellig idet vi ser disse forhold om frafall for Israel.

3. Mos.18, 25-28 forteller at ikke bare jødene skulle straffes ved slik ulydighet og bli kastet ut, men også proselytter blant dem, i Bibelen kalt for ‘De fremmede blant dere’.

«25: Landet ble urent, og jeg straffer det for dets misgjerning, så landet spyr ut sine innbyggere. 26: Men dere skal holde mine lover og mine bud og ikke gjøre noen av disse motbydelige gjerninger. Verken den innfødte eller den fremmede som bor blant dere skal gjøre slikt. 27: For alle disse motbydelige gjerninger har landets innbyggere gjort, de som var der før dere. 29: Hver den som gjør noen av alle disse motbydelige gjerninger, skal bli utryddet av sitt folk – hver og en som gjør slikt.»

Dette strenge budord for jødedommen og deres proselytter ble videreført i en senere messias-profeti ved Moses, i 5. Mos. 18, 18-19 taler om å skulle bli utryddet av sitt folk – dersom folket ikke tok imot denne Messias. Profetien blir repetert og klartolket av Peter i hans annen tale etter pinsedag, i Apg. 3, 22-23:

«Moses har jo sagt: En profet likesom meg (Jesus), skal Herren deres Gud oppreise dere av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier dere. 23: Men det skal skje, hver sjel som ikke hører (ikke vil tro) denne profet, han skal utryddes av folket.»

Jødene fikk samme dom og straff ved ikke å motta Jesus som nasjon, som de fikk som i tidligere tider drev avgudsdyrkelse og unevnelige synder, som jeg viste til fra 3. Mos. 18!

Paulus siterte jødedommen denne dom og straff fra Jes. 6, i Apg. 28, 25-28 – spes. vers 27..der det vises til at de ikke ville omvende seg og tro Jesus, som nasjon.

Jødene vanhelliget landet ved deres vantro, og pådro seg dermed samme straff som de tidligere avgudsdyrkere og syndere gjorde, og for hvilket de alle ble drevet ut av landet. Først i år 721 f. Kr. under Sankerib, som deporterte mange fra de ti stammene i Nord-Riket, og fylte deres byer med hedningefolk fra de fønikiske landskapene rundt om. Slik skaptes ‘Samaritaner-problemet’ (j.fr. Joh. 4ff). Noen desennier senere ble Syd-Riket på Jeremias’ tid deportert til Babylon, i 586 til 597 (tre puljer) f.Kr. – og enda en gang hadde landet utspydd sine innbyggere for deres motstand mot Herren. De vanhelliget landet, og dermed ble dets innbyggere utspydd i hht. 3. Mos. 18.

70 år deretter, ble de gitt muligheten til å komme tilbake, men historien viser også at jødene var ulydige ‘den andre veien’ like mye som de var ulydige da de ble deportert – bare ti prosent av jødene returnerte til Israel, fordelt på tre ‘Aliaer’. Denne ulydigheten mot å returnere når Herren i sin nåde gav dem tillatelse ved Kyrios’ edikt, kom over dem som en straff på Esters tid (150-160 år senere) da de med nød og neppe og ved politiske intriger fikk avverget et stort holocaust.

Man kunne jo tenke at med disse tre harde episodene i jødedommens liv i Israel, så skulle det være slutt – men den gang ei!

Bibelen viser oss at landet lå nede i vanhelligelse i alle de periodene der man hadde jødene landsforvist. Landet var blitt vanhelliget av deres egne synder, og var således ikke lenger å betrakte som ‘Det Hellige Land’.

Babylon kallenavnet er, nettopp – fra jødenes liv i Babylon.

Som en følgeskade av utlendigheten i Babylon og at de var ulydige mot Herren da han ba dem reise tilbake under Kyrios’ edikt, ble 90 prosent av jødedommen tilbake i Babylon, med den følge at deres liv, tro og kultur ble gjennomsyret av hedningenes okkultisme, trolldom, avgudsdyrkelse og hedonisme for øvrig. I en slik grad at det ut av dette kom to spesielle onde lære-systemer: Fariseismen oppstod, en falsklære-sekt som omtolket Mose lov til eget maktmisbruk. De overtok ulovlig det levittiske prestedømme og innsatte seg selv som prester og dommere – noe som skulle vise seg å bli Herrens verste fiender på jord. Det var disse som korsfestet Jesus. Det andre, var at man fikk en kvasi-jødisk trolldomsform og magi, den såkalte ‘Kabbala’ eller Zohar som læren ble kalt. Satanisme/okkultisme/astrologi iblandet jødekultur.

Israels Talmud religion er fra Babylonkulturen og ikke fra Bibelen,
og denne falske religion var det Jesus refset

Det er slike trolldomsbøker (Kabbala) vi ser blir brent på bål i Efesus i Apg. 19, 17-19. Siden, omkring år 500 e. Kr., ble Talmud læren (fariseismen) nedskrevet i et bokverk, og i dette finner vi mange onde lærer, slikt som f.eks. at Jesus var en trollmann født av en skjøge, Maria, i samkvem med en romersk soldat…og at han (Jesus) brenner i helvete i kokende ekskrementer! Den babylonske fariseismen, som er samme lære som fantes i muntlig form på Jesu tid, lever i beste velgående i vår tid gjennom Talmud – og 80% av innbyggerne i Israel er talmud-troende, og bifaller spotten imot Jesus. De holder seg også mye til Kabbala læren, som egentlig er magi og trolldom i en jødisk-kulturell blanding. Både Talmud og Kabbala må ses på som Anti-Bibler, så absolutt.

Katastrofen da romerne ødela Israel i år 70, var
Guds og Kristi hevnoppgjør mot Babylon fariseismens drap

Landet utspydde jødene i år 70 gjennom deres opprør mot romerne, og de har vært spredt siden den gang og valgte forbannelsen (5. Mos. 28ff) i stedet for velsignelsen: Kristus.

Hvis de ikke ville høre på den Messias som Gud sendte dem, skulle de bli utryddet sa Moses, og Peter gjentok den profetiske advarselen. Ulykken var et faktum da romerne, på samme kalenderdag som da Nebukadnesar deporterte dem i år 597, den 10. september, ødela nasjonen i år 70. Dette var den siste av de tre puljer med deportasjoner fra Nebukadnesar.

I Jesu profetiske lignelse om det fruktløse fikentreet i Luk. 13, ser vi at Herren la til et ekstra nådeår (som tilsvarte den livslengde Jesu tjeneste utgjorde, drøyt tretti år) – for gartnerne – apostlene – til å spa opp jordsmonnet og tilføre gjødsel i håp om at treet, Israel, ville begynne å bære frukt, det vil si: Komme til tro på Jesus som nasjon. Men etter tretti år under apostlenes tjeneste, var det slutt, og nasjonen falt fra Gud helt og holdent slik vi leser i Apg. 28, 25-28 – de ville ikke omvende seg. Dette ble Guds endelige konklusjon om dem. Likeså profeterte Jesus i lignelsesform i Matt. 22, 7 om at kongen (liknelsen om Kongens utsendinger: Apostlene) at kongen (Kristus) ble vred da han så at hans utsendinger ble mishandlet og drept, og skulle sende sine hærer (romerne) for å drepe disse morderne (fariseerne) og sette ild på deres by (Jerusalem) – se bilde her. Dette skjedde som hevn for aposteldrapene i år 70.

jerusalem burningLandet skulle nå igjen, for tredje gang i deres historie, utspy dem, og det skulle bli ødelagt. Paulus siterte de vantro jødene i Rom fra Jes. 6 – og fariseerne visste at vers 11-12, som Paulus ikke siterte, var ord om Israels ødeleggelse og at dette ville bli resultatet av den åndelige blindhet og døvhet som Jes. 6 advarte imot:
«Hvor lenge Herre? Og han sa: Til byene er ødelagt og folketomme og husene uten mennesker, og LANDET ER ØDELAGT OG BLITT TIL EN ØRKEN. Herren skal drive menneskene langt bort (dette skjedde i romerkrigen), og tomheten bli stor i landet.» BILDE: David Roberts, 1850, oljemaleri av Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. Kr. Brenningen av tempelet.

Landet utspydde sine innbyggere for de hadde lukket øyne og ører for budskapet om Jesus!

Siden den gang er det helt ubibelsk å kalle landet for ‘Det Hellige Land’. Det skulle heller kalles ‘Det vanhelligete Land’ – for ‘…landet er vanhelliget under dem som bor i det…’

Men det venter en enda strengere dom i nær framtid: Den store Trengsel for Israel, en trengselstid som det ikke har vært maken til i historien, og som heller ikke siden skal overgås av noen ny trengsel (Matt.24, 21).

Den synd de skal straffes for kan ses på som en følgeskade av deres straff ved at romerne spredte nasjonen ut i verden i år 70.  Men husk også: Gjennom denne renselsen og prøvelsen, skal det komme et hundre prosent Jesus-troende Israel, og de går inn i Tusenårsriket og har Jesus som konge! Gud slår, men etterpå så leger han, sier Bibelen i forbindelse med Israel.

Men altså merk deg: Guds aksjon mot endetidens Israel er ikke mot et alminnelig land, men mot et babylonsk fordervet frafallent folk som opprinnelig var utvalgt som en Guds tjener på jord (j.fr. 2. Mos. 19, 5-6) – og de ville ikke omvende seg og motta nåde i den periode da Gud sendte dem apostlene, i årene 32 til 62 e. Kr.

Den store Trengsel, den verste straffeaksjon noensinne i Israel!

Esek. 36 viser den hevnens dag og den straffens dom som rammer Israel i endetiden, idet de igjen har samlet seg som en nasjon etter spredningen i år 70. Det er Babylon-skjøgen som skal få sin dom, og i Åp. 18 finner vi at denne dom skjenkes fra Herrens vredesbeger i DOBBEL DOSE! Vers 6: «Gi henne igjen (dette er også hevn) som hun har gitt! Gjengjeld henne dobbelt etter hennes gjerninger! Skjenk henne dobbelt i det beger hun selv har fylt!».

Gud jaget dem ut av landet i år 70 som en straff for at de ikke tok imot Kristus i de tretti år som apostlene tilbød dem kongeriket og Jesus som konge. Gud sendte ‘sine hærer og drepte disse morderne (som hadde drept mange av Jesu tjenere) og satte ild på deres by’ – se Matt. 22, 7 og lignelsen om kongens utsendinger – som jeg nevnte ovenfor.

Man skulle trodd at en slik straff (og jødedommens rabbinere undrer seg ennå over denne svære ulykken!) ville tjene til at jødedommen ville gå i seg selv, erkjenne sin synd og vende seg til Jesus i anger og omvendelse. Men det som kan ses i verdenshistorien etter år 70, er det motsatte. En vedvarende trass og et glødende tiltakende kristus-hat og kristendomsforakt uten sidestykke. Selv deres lærebok, Talmud, er preget av dette hatet mot Kristus – med de nevnte bespottelsene mot Jesus.

De har altså benyttet tiden fra år 70 og til nå, cirka 1945 år, til å vanære Herrens navn blant de mennesker og land som de har bodd iblant siden spredningen. Og så har vi naive og lite bibelkyndige troende – kristen-sionistene særlig – som støtter denne type falne jødedom, og ikke vil la Bibelen ha siste ordet i saken. Tenk at kristne altså støtter det samme Israel som blir avslørt i Esek. 36 som notoriske Kristus-bespottere? Det er et slikt lavmål i kristenhetens historie at jeg har vanskeligheter med å sette ord på det!

Sten Sørensen, redaktør i Troens Bevis magasin, sier blant annet i sin leder-artikkel i bladets juli-utgave 2015: «Israel og menigheten hører sammen». Ja, dette var jo opplysende. Troens Bevis og dermed Sarons Dal mener altså at menigheten hører sammen og har felles sak med Babylon, den store skjøge! Du kan lese en separat artikkel av undertegnede her på nettsiden, der jeg sier det motsatte: Israel og menigheten hører ikke sammen! Så må jeg jo nå nødvendigvis spørre: Synes de tusenvis av møtebesøkende og støttepartnere hos Sarons Dal at menigheten hører sammen med Bibelens Babylon-skjøgen? Klikk i venstre marg på emne-tittel ‘Israel’ og artikkelen vil komme opp, og klikk da på denne igjen.

Esek. 36, taler rett ut om disse forhold, og dette viser oss samtidig at kristen-sionismen ikke har noen lovlig sak som Gud eventuelt skulle bifalle. Tvert imot, de velsigner disse som Gud har forbannet og som Gud derfor skal sende den store endetidsstraffen imot.

Esek. 36, 19 viser oss straffen som kom i år 70:

«Jeg spredte dem blant folkene (ikke i Babylon, for Babylon var bare ett folk), og de ble spredt omkring i landene. Etter deres ferd og etter deres gjerninger DØMTE JEG DEM.»

Landet utspydde jødene fordi de vanhelliget det ved sin ulydighet mot Kristus, og de ble drept og spredt i stort antall. Siden ble de også tatt under romer-pisken i og med Bar Kokhba opprøret i år 135 da Hadrian var keiser. I Jesu lignelse i Luk. 13, finner vi at Herren tydelig sa om jødene og deres vantro, at de ikke skulle få oppta landet og UTARME JORDEN, vers7.

Dette er en sannhet som kristen-sionistene bevisst lukker øynene for: Jødene fikk ikke lenger lov å oppta Israels land, når de ikke ville tro på Kristus.

Jesus sa: Hogg det ned! Han hadde ikke funnet frukt (tro) på dette dårlige fikentreet Israel i de tre årene han var i offentlig tjeneste blant dem. Guds og Kristi krav var at hele nasjonen skulle omvende seg. Dette ble også apostlenes budskap til nasjonen, Apg. 2, 36-38. Hele Israels folk, sa Peter.

Men de fikk som nevnt tillagt ett ekstra ‘nådeår’ – som er den tjenesten vi leser om i Apostelgjerningenes 30 års historie. Men de ville ikke omvende seg – og treet ble hugget ned av den romerske krigsøksen i år 70.

Esek. 36, 20 gir oss den fortsettende historikken om de spredte og dømte jødene:

«Da de kom til de folk som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn (Jesus Kristus), og det ble sagt om dem: Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land!»

Den vandrende jøde – er blitt et stemplende begrep om den jødedom som forlot Gud og Kristus og ikke ville ta imot det evangelium om Kongeriket som apostlene tilbød dem. Og mange av verdens ledere i historien har bemerket dette…se, disse jødene, som har blitt forjaget og landløse, enda de var Guds eget folk!

Men hva skal så skje med den jødedom som i århundrene etter år 70 har drevet med å spotte og vanære Jesu navn blant oss hedninger?

Esek. 36, 23 forteller om den trengselstid som kommer, som en straff fra Herren fordi jødedommen i den tid som er gått siden år 70 (denne tiden har vi hatt menigheten på jord, en ordning som kom med Paulus idet Israel falt) – har brukt sine krefter på å vanhellige og vanære Jesu navn blant de nasjoner de ble spredt til.

«Jeg vil hellige mitt store navn (Kristus), som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere (jødene) har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren, når jeg helliger meg på dere for deres øyne.»

Her taler Ordet om en svær straff som kommer over den jødedom som ulovlig har tatt seg tilbake til det land de en gang ble utkastet fra, Palestina, nå kalt Israel. Herren forutså denne ytterligere ulydighet og opprør mot hans rettferdige dom som rammet dem i år 70 – og dermed blir dette en straff som blir selve klimakset i all straffe-behandling av Israel i historien. Jesus sa at det aldri siden skulle komme noe liknende enn dette som skal ramme dem i endetiden.

Hedningeverden skal med forskrekkelse og ærefrykt for den levende Gud, fra utsiden sitte og se hvordan Herren helliger sitt vanærete navn, mot disse som har vanæret det: Jødedommen.

De har selv i deres overmot tenkt: Ja, bare vi får stjålet oss tilbake til Palestina og får vårt eget land, da er vi trygge. Men de har i overmot og i deres vanhelligelse av både landet og av Herrens navn, Kristus, glemt at det vil vanke straff fra himmelen! De kan skyte og bombe Gaza og alle naboene i Midt-Østen, men Herrens lange arm skal nå dem fra himmelen, og straffen vil bli så hard at bare en tredjedel skal overleve, Sak. 13, 8; 5. Mos. 28, 62.

Moses kalte den store straffen i endetiden for en dom som skulle la det bare bli få mennesker tilbake:

«Bare en liten flokk skal bli igjen av dere – dere som var så tallrike som himmelens stjerner – fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst», 5. Mos. 28, 62. Sak. 13, 8 samstemmer.

Moses kalte trengslene som skulle ramme dem i dette, for ‘Alle Egyptens sykdommer som du frykter for’. Disse ting er det som er omskrevet i Åp. fra kap. 6 og de syv segl, basuner og vredeskåler, og de tre veene. Likesom Egypt ble rammet av ødeleggende overnaturlige plager og katastrofer, hagl og ild – men landene rundt Egypt ikke ble rammet av det – slik skal dette ramme Israel, men ikke landene rundt dem. Verden skal med frykt se hvordan straff og plager og dom regner ned over det kristus-hatende talmud-troende Israel i endetidens trengsel. Dette svære straffeoppgjøret mellom Kristus og Israel i endetiden blir bestyrt av Guds to store krigsgeneraler, nemlig Moses og Elias (Åp. 11 ff.). De var gitt å slå Israel med alle slags plager så ofte som de ville – og om noen prøvde å stoppe dem faller det ild på deres ord (kommando), og fiendene blir fortært.

Det er ganske utrolig at kristen-sionismen ikke vil forstå at det finnes alvorlige konsekvenser å være under Guds forbannelse, slik Israel har vært i hele tidsrommet siden år 70. De kan ikke makte å stjele seg inn under Herrens velsignelse igjen, før de har blitt renset og ydmyket/straffet gjennom den store trengselstiden som kommer. Esek. 36, 25 forteller oss at Israel har vært å regne som URENE og VANHELLIGE og totalt underkjent av Herren og i full unåde. For han sier om dem:

«Og jeg vil stenke rent vann på dere (Guds ord), så dere skal bli rene. Fra ALLE DERES URENHETER og fra alle deres motbydelige AVGUDER (en av disse vil være Antikrist!) vil jeg rense dere.»

Så det er ikke tvil om at Israel er under forbannelse i dag for deres Kristus-hat. Noe som er avskyelig i Guds øyne. Og så treffer jeg på ved enkelte anledninger, evangelister og pastorer over nettet, som har et så fattig bibelsyn, og et slikt lavmål av bibelkunnskap, at de ikke klarer å fatte dette som Bibelen tydelig avslører om Israel og deres ugudelighet. Israels/jødedommens ondskap og kristushat strekker seg over nesten 2 millennier, og så tror disse at Israel hele tiden har lidt urettmessig og at Gud har gitt dem landet tilbake i sin velvillige nåde. Nærmest som en trøst etter at Hitler og nazistene herjet med dem i den 2. verdenskrig. De forstår så lite i Bibelen at jeg er forundret over at slike overhodet slipper til på en talerstol! Ikke bare er det nær null kunnskap om Israel, men de forstår ikke engang kristenhetens egenart og det evangelium vi er satt til å forvalte.

Hva er det jødedommen holder på med i vår tid?

Den holder på med det som Esek. 36 forteller: De vanhelliger og spotter og taler ille om Kristus blant de folk og land som de bor hos.

I tidsrommet mellom straffen og ødeleggelsen av Israel i år 70 og til Den store Trengsel, ser vi ikke i Bibelen eller i historien – noe Israel som er uskyldig. Nei, de framstilles i Skriften som en gruppe vantro Jesus-hatere som har vært i et konstant hatforhold og opprør mot Gud! Jødeforfølgelsene i nazitiden gir dem ingen fribillett i forhold til den synd som Gud holder dem ansvarlig for.

Dette vil omsider føre katastrofen over dem, og ingen kristen-sionist med deres vranglære om Israel, kan avverge dette. Tidsbildet og åndstilstanden som er beskrevet om Israel i Esek. 36 – er NÅ – like mye som i nær fremtid. Og allikevel har vi altså slike fenomen som kristen-sionismen som liksom skal ‘velsigne Israel’ hjelpe dem osv. – og de forstår ikke i deres bibelblindhet at de er medvirkende til den onde gjerning Israel utfører i dag – de vanærer Kristus. Kristen-sionismen med dens kristen-sionister vil bli holdt medskyldige av Herren!

Så tar vi en nærmere gjennomgang av Israel som er Babylon, den store skjøgen i Åp. 17.

Israels historie vitner om en skjøges liv!

Det gamle Testamente er full av vitnesbyrd ved profetene om at Israel har vært en notorisk åndelig horkvinne, og Israel kjennes som en nasjon som var notorisk ulydig mot Herren deres Gud. Dette lover ikke godt når vi skal se nærmere på en del nøkkel ord og hendelser.

esekiel 37Det er kanskje Esekiel som sterkest ble brukt av Herren til å tale refs mot Israels avgudsdyrkelse, noe Herren betegnet som åndelig hor. Her et maleri av Esekiel som refset det bortførte Israel i Babylon. Det forestiller synet der de døde ben i dalen får kjøtt på og blir levende….Esek. 37.

Esek. 16 har mye om Israels åndelige hor…og la oss merke oss at det var nettopp Esekiel, opprinnelig én av prestene (han var altså en levitt) – som ble utvalgt til en profettjeneste der han i særdeleshet skulle refse og tilrettevise de deporterte jødene han var sammen med og bortført til Babylon!

Mange innen kristenheten har holdt, og holder fremdeles pavekirken for å være Babylon skjøgen i Åp. 17. Men det er nok ikke dette kirkesystem som er skjøgen.

Pavekirken kan liknes med et barn som har opptrådt ulydig mot sine foreldre, men aldri som en hustru som har blitt en horkvinne. Israel var betegnet som å være hustru til Herren Gud Jehova, det vil si Kristus i effekt. Jo, pavekirken har bedrevet mye ondt i historien, det er sikkert. Men bare Israel har hatt et ekteskapelig forhold til Gud, nemlig ved de pakter som var inngått.

Jer. 31, 32 er betegnende: « (Om den nye pakt) Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakt med meg som de brøt, enda JEG VAR DERES EKTEMANN, sier Herren.»

Esek. 16, 8 viser oss Herrens ‘forelskelse’ i sin tilkommende:

«Da gikk jeg forbi deg og så deg. Og se, din tid var kommet, elskovens tid. Jeg bredte min kappe over deg og skjulte din nakenhet. Og jeg tilsverget deg troskap og sluttet en pakt (Sinai pakten) med deg, sier Herren Herren, og du ble min.»

Så følger vers der Gud beskriver sin fortsatte kjærlighet og omsorg over sin hustru. Under David og Salomo kom Israels høydepunkt – og vers 14 sier om dette:

«Ditt navn kom ut blant folkene på grunn av din skjønnhet. For den var fullkommen på grunn av de herlige prydelser som jeg hadde kledd deg i, sier Herren Herren.»

Men så begynte Israels skjønnhet å falme: Herrens ektehustru begynte å skjele mot andre ‘elskere’ – på grunn av religiøst hovmod:

Esek. 16, 15-16:

«Men du stolte på din skjønnhet og drev hor i tillit til ditt store navn. Du UTØSTE DITT HOR over hver den som gikk forbi, han fikk nyte din skjønnhet. 16: Du tok dine klær og gjorde deg brokete telt på offerhaugene og drev (åndelig) hor der. Slikt må ikke hende og ikke skje.»

Dette bringer automatisk tankene hen på det som hendte under kong Akab og Jesabels tid, og som Elias ble sendt til for å få slutt på Baal dyrkingen i Israel, 1. Kong. 17 og 18 – et profetisk varselskudd som peker hen mot endetidens trengsel og straff mot Israel. Jesabel her som et bilde på falne Israel, Babylon skjøgen, som i endetiden finner seg en elsker som ikke er Herren, men en ‘Akab’ som er Antikrist. En falsk messias som søker å ta Kristi plass hos jødene.

Det var Kristus som var Israels opprinnelige ektemann og brudgom. Jesus selv omtalte seg nettopp som Israels rette brudgom, j.fr. Matteusevangeliet. Og fornærmet selvsagt skjøgereligionen som fariseerne representerte – og de visste bare så alt for godt om det Esekiel 16 sa om Israels utroskap mot Herren Herren.
Esek. 16, 17-19 viser en sterk anklage mot den okkulte Baal dyrkingen:

«Du tok dine prektige smykker, mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt deg, og gjorde deg mannfolkbilder og drev hor med dem (avgudene). 18: Du tok dine fargerike klær og dekket dem med, og min olje og min røkelse satte du fram for dem. 19: Mitt brød, som jeg hadde gitt deg, det fine melet og oljen og honningen som jeg gav deg å spise, det satte du fram for dem til en velbehagelig duft. Så vidt gikk det, sier Herren Herren. Du tok dine sønner og dine døtre, som du hadde født meg, og ofret dem til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor, siden du slaktet mine barn? Du gav dem bort og lot dem gå gjennom ilden for dem.»

Jer.3, 3 og Åp. 17, 5 vitner om den samme skjøgen og bruker samme betegnelser:

«Derfor ble regnbygene holdt tilbake, og senregnet falt ikke, men du hadde en horkvinnes panne, du ville ikke skamme deg.»   Og Åp. 17, 5: «På hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden (landet).»

Jes. 1, 21 sier om Jerusalem:  «Å, at den er blitt en horkvinne, den trofaste byen…»

Intet av dette kan sies om pavekirken – unntatt det rent ytre fenomenet at pavekirken har kopiert mye av tilbedelsesformen og ‘kristnet’ dette: Røkelse, altere, presteklær med den høye huen, flott utsmykning av kirkebyggene og liknende. Katolsk gudsdyrkelse har kopiert dette ytre vesen helt fra romertiden med den innflytelsen som lå over romerne via hellenismen. De kristne keiserne fra og med Konstantin den Store (ca. år 312 e. Kr.) ‘lånte’ mye av den ytre klesprakt og andre detaljer fra den romerske avgudsdyrkelsen. Allikevel kommer ikke noe av dette inn på og konkurrerer med det forferdelige frafall som foregikk slik det er beskrevet i Esekiel 16 med Israel. Det er Israel som er den originale religiøse skjøge i Bibelen, og ikke noen av de kirkesystemene som oppstod i menighetens tidshusholdning etter apostlenes død.

Babylonismen hva gjelder Israel finner vi i Esek. 16, 29:

«Du drev stadig hor, helt bort til kremmerlandet Kaldea (siden kalt Babylon – samme område som Abraham og Sara kom fra). Men heller ikke da ble du mett.»

Herren uttrykker sin skuffelse og vrede mot sin frafalne utro hustru Israel slik:

«Hvor vissent ditt hjerte var! Sier Herren Herren. Du gjorde alt dette, slikt som bare en skamløs skjøge gjør.»

Esekiel måtte tilslutt bøte med livet. Israel i utlendigheten holdt ikke ut å høre profetens refs. Han sa tingene slik Herren påla ham:

Esek. 16, 36-41 er streng tale….

«Så sier Herren Herren: Fordi du har ødslet med din urenhet og avdekket din nakenhet, når du drev hor med dine elskere, og for alle dine motbydelige avguders skyld, som du gav dem, 37: se, derfor samler jeg alle dine elskere, som likte deg så godt, og alle dem du elsket, og likeså alle dem du hatet – jeg vil samle dem mot dem fra alle kanter og avdekke din nakenhet for dem, så de får se hele din nakenhet. 38: Jeg vil dømme deg slik de kvinner blir dømt som driver hor og utøser blod. Jeg vil gjøre deg til bare blod ved min harme og nidkjærhet. 39: Jeg vil gi deg i deres hånd, og de skal rive din hvelving og bryte ned dine offerhauger, og dra dine klær av deg, og ta dine prektige smykker og la deg ligge der naken og bar. 40: De skal føre en folkeskare fram mot deg og steine deg og hogge deg i stykker med sine sverd. 41: De skal brenne opp dine hus med ild og holde dom over deg for mange kvinners øyne. Jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mer gi horelønn.»

Dette stemmer med den dom vi leser om Babylon skjøgen i Åp. 17 og 18 i den store trengselstiden som kommer i Israel.

Det er betegnende hva Herren sa til Esekiel da han skulle til å sende ham ut, først om Israels notoriske ulydighet, og dernest for at de skulle vite at en profet (med advarsler!) hadde vært hos dem, Esek. 2, 3-5:

«Han (Herren) sa til meg: Menneskesønn! Jeg sender deg til Israels barn, til hedningene, til opprørerne som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har VÆRT TROLØSE mot meg helt til denne dag. 4: Til barna MED DE FREKKE ANSIKTER og hårde hjerter sender jeg deg. Og du skal si til dem: Så sier Herren Herren. 5: Enten de hører eller lar det være – for en gjenstridig ætt er de – så skal de vite at en profet har vært midt i blant dem.»

I de påfølgende versene tilbake i Esek. 16, etter vers 41 – får vi en likhet og samsvarighet med Åp. 11, 8 der Jerusalem blir kalt «Sodoma og Egypt» på grunn av det antikristelige frafall. Esek. 16, 46-57 viser at Israels åndelige horeliv var verre enn det som både Sodoma og Samaria hadde utvist. Likeså var hun verre enn Syria. Skjøgen Israel, var verre enn de omkringliggende hedningnasjonene – og Herren taler til dem ved Esekiel at ved Israels store synder, er de andre landene å anse som rettferdiggjort i forhold! Hvilken attest å få fra Herren.

Det er fastslått i historien, at størstedelen av Israels folk ble babylonere, for omtrent 90 prosent av dem tok ikke veien tilbake til Israel under de tre ‘Aliaer’ under Ezra og Nehemja. Dette nevnte jeg i introduksjonen. Den religion som i dag er Israels offisielle religion er Talmud, altså den babylonske Talmud, samme lære som Jesus konfronterte og refset!

Tilslutt i denne artikkelen, la meg minne om at Babylon den store skjøgen, ses i Åp. 17, 9 som stedfestet til en by med 7 høyder eller berg. Noen har påstått at det er Roma, men den har flere enn bare syv høyder. Mens Jerusalem har akkurat syv høyder. Det kan bare være Jerusalem, også kalt Den store byen, der hvor deres Herre ble korsfestet (de to profetenes Herre i Åp. 11,8). Dette er Åpenbaringsbokens måte å si oss at Babylon/skjøgen egentlig er likt med Jerusalem…Talmud-religionens hovedstad i endetiden.

Det er i de siste årene oppstått et tredje alternativ til hva eller hvem Babylon i Åp. 17 kan være: Det er blitt gjenoppbygget (delvis) på basis av gamle ruiner, byen der Nebukadnesar holdt til, som lå noen få mil syd for Bagdad, og omtrent 360 kilometer vest for Basra. Og rundt dette faktum at Saddam Hussein fikk satt i gang denne gjenoppbyggingen, har bibeltolkere fra diverse trossamfunn – hovedsakelig i USA – kommet med sine Babylon-teorier.

Likeså, er et fjerde alternativ kommet fram i søkelyset: At USA skal være Babylon, og dette er det mange Youtube videoer om, dersom du orker å se disse. Men Babylon sies jo flere steder, og særlig i Åpenbaringsboken, skal ha drept profetene og Jesu vitner. Dette utelukker USA komplett. USA eksisterte faktisk ikke da disse profetdrapene skjedde!  Og Jesus sa personlig om dette med Jerusalem (Babylon skjøgen i Åp. 17 mm) at  «…ingen profet kan dø utenfor Jerusalem», Luk. 13, 33.

Men teoriene er lett å motbevise i forhold til Åpenbaringsbokens ord om Babylon.

I Åp. 18 ser vi blant annet at sjømenn og redere står om bord på sine skip og jamrer seg fordi de ser at Babylon-skjøgen er i brann. Nærmeste naturlige havneby i forhold til Jerusalem er Haifa. Nå er den blitt en stor utbygd containerhavn i Israel. Fra Haifa til Jerusalem i luftlinje er det 150 kilometer, og sistnevnte ligger som kjent på cirka 800 meter over havet, noe som gjør det fullt mulig å kunne stå i Haifa og se mot syd-øst at en røyksøyle stiger opp der Jerusalem befinner seg.

Men om det brant i det gamle Babylon i Irak, like syd for Bagdad, er det ikke noen mulighet for å kunne se noen røyksøyle – for det er 850 kilometer unna! Det ville vært som å stå på kaia i Oslo og se røyken fra en svær brann i Trondheim. Og heller ikke om man stod på skip i den persiske gulf, nær byen Basra, ville man kunne se om det brant i det gamle Babylon, som ligger 380 kilometer unna. Det ville vært som om man stod på kaia i Oslo og så sydover mot noen kilometer forbi Kristiansand – det ville vært komplett umulig å se en brann i denne byen eller like forbi, helt opp til Oslo.

Hvis det gjaldt en brann i det gamle men gjenoppbygde Babylon i Irak, så er det ingen havn i hele Midt-Østen hvorfra man kunne observere brannen! Og enda verre ville det være å skulle prøve å observere, dersom USA var Babylon Skjøgen som blir brent, brann sett fra skip som ligger ved Israels kyster…cirka 5000 km borte!

Avsindige amerikanske predikanter prøver å skremme USAs befolkning til å ‘bli kristne’ slik at de kan unnfly denne påståtte katastrofen (atomkrig, tror de) når Gud brenner opp Babylon Skjøgen. Det er helt spinnvilt det som mange amerikanske pastorer og ‘eksperter’ får seg til å si i sine prekener og videoer.

Faktum er at det er bare Jerusalem som man kan – på en skyfri dag – observere noen stor røyksøyle, fra det være seg Tel Aviv eller Haifa. Sjøfolkene er jo normalt godt utdannet i kartlesing og navigasjon, og kan med letthet fastslå at det er Jerusalem som brenner.

Åp. 18, 17-19 er en øyenvitne-skildring og er dermed uten mystikk/symbolikk:

«Hver styrmann og hver skipsfører og alle sjøfolk, og hver den som ferdes på havet (Middelhavet), stod langt borte, 18: og de ropte da de så røken av hennes (Babylon) brann, og sa: Hvem er lik DEN STORE BY? (Merk: Dette uttrykk «den store by» kjenner vi igjen fra Åp. 11, 8 der det står at dette var der Herren ble korsfestet, Jerusalem. Og i Åp. 18, 2 ser vi nevnt «Babylon den store») – 19: De strødde støv på sine hoder og ropte med gråt og sorg, og sa: Ve, ve den store by, hvor alle som har skip i sjøen, er blitt rike av hennes kostbarheter. For på én time er den lagt øde.» (NB: Uttrykket én time, er her ment som en dag/døgn).

Dermed kan vi være sikre på at et gjenoppbygget gamle-Babylon ikke er det Babylon som Åp. 17 og 18 omtaler, og som vi ser blir dømt av Gud.

Tilslutt la meg påpeke enda en detalj som er avslørende: Åp. 18, 19 viser en religiøs praksis som uten tvil lar oss forstå at vi har for oss jødedommen! Og dessuten, på denne tiden i trengselen i Israel, er det et gjenreist tempel med dertil hørende ritualer som blir holdt fram. På strøing av støv jord og aske på ens hode, slik som med disse skipsrederne, er et rituelt uttrykk for sorg og anger…de tilkjennegir derved at de har blitt straffet på grunn av deres griskhet etter penger, rikdom og makt.

Et tidlig liknende eksempel fra jødisk bibelhistorie finner vi i Josva 7, der Akan i grådighet stjeler av det bannlyste godset hebreerne tok fra Jerikos erobring. Om dette står det i vers 1: «DA BLE HERRENS VREDE OPPTENT MOT ISRAELS BARN.» Og på grunn av dette lot Herren hebreerne tape for hæren til Ai, øst for Betel. Da var det at Josva ble grepet av sorg og forferdelse, han skjønte at noe var galt, og vi leser i vers 6:

«Da sønderrev Josva sine klær og falt ned på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark. Der ble han liggende helt til om kvelden, både han og Israels eldste. OG DE STRØDDE STØV PÅ SITT HODE.»

I Job 2, 12 ser vi Jobs tre venner gjøre dette i sorg over det som hadde rammet ham: «..da brast de i gråt og sønderrev kappene sine, OG DE KASTET STØV OPP MOT HIMMELEN SÅ DET FALT NED OVER HODET PÅ DEM.»

Et siste eksempel nevner jeg fra Klag. 2, 10: «Sions datters eldste sitter tause på jorden. DE HAR STRØDD STØV PÅ HODET….»

Det er altså uten tvil at disse skremte skipsrederne i Åp. 18 er jøder/israelere, og de står i enten Haifa eller Tel Aviv og ser røken fra brannen i Jerusalem, omtrent 150 km unna. Babylon, den store skjøgen, er helt udiskutabelt Israel med sin hovedstad Jerusalem først og fremst i dette scenariet!

For en mer omfattende detaljert behandling av hele Babylon-temaet anbefaler jeg min bok «Israel – skjøgen som Gud sendte i eksil» – og er i Pdf-format. Tilsvarer en 105 siders pocketbok.

Den koster bare Kr. 40,- og gir deg stort innsyn i saken. Den viser også hvordan det har seg at Dyrets merke i Åp. 13, er faktisk Israels Davidsstjerne i deres flagg! Denne stjernen er samme som Stefanus refset jødene for i Apg. 7, 43 «Remfans stjerne». Du bare emailer til post@gracepano.com og bestiller boken. Du betaler deretter beløpet i nettbank, og boken vil bli emailet til deg. Kontonummer vil bli oppgitt i tilsvaret.




OPPRYKKELSEN: Skal den kristne menighet rykkes opp
til himmelen og møte Jesus i luften?

Av Jan Lilleby

Store deler av kristenheten tror at det vil bli slik, basert på Paulus’ ord i 1. Tess. 4. Populært kalt for «Opprykkelsen» i de fleste kristne kretser. Det står slik:

«For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. 17: Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.» 1. Tess. 4, 16-17.

Jeg skal forklare saken mer nøyaktig gjennom denne artikkelen, men allerede nå slippe ‘egget’ i korgen:

rapture-of-the-churchPaulus sitt uttrykk «…vi som lever..» i vers 17, er ikke i betydningen «oss, vi som er i menigheten».

Det er snakk om jødedommen. Det er de jødiske messianske troende samt deres proselytter (kalt ofte for grekere i Apostelgjerningene) som er «vi» i disse skriftordene.

Skiller vi ikke på dette, farer vi vill. Vi farer ikke vill i frelsen, men vill i evangeliets innhold og løfter.

Menighetens tid fantes ikke engang påbegynt på den tiden som er rapportert i Apostelgjerningene – en bibeldel som omfatter årene 32 til 62 e. Kr. – derav vet vi at Tessaloniker-epistlene ble skrevet i tidsrommet 54 – 56 e. Kr. På denne tiden forkynte Paulus og hans medarbeidere bare Den nye Pakt til Israels hus, og Mose lov var gjeldende da den gikk hånd-i-hånd med forkynnelsen av Den nye Pakt, Rom. 3, 31. Paulus kalte dette budskapet for «Evangeliet om det løfte som ble gitt til fedrene» – Apg. 13, 32.

Ingen kjente til noe fritt nåde-evangelium ved tro alene, der himmelen oppe hos Gud var frelseshåpet. Nei, på den tiden forkyntes det bare håpet om et tusenårig kongerike i Israel som skulle styres av Messias-kongen Jesus Kristus ved hans komme så snart Israel hadde omvendt seg til ham og tatt vanndåpen, Apg. 2, 38 mv. Noe løfte om en evig himmel (gresk, epiuranos) finner vi ikke i denne tiden. Dette dukker ikke opp før etter at Apostelgjerningene er lukket i år 62, og vi åpner Efeserbrevet samt Kolosserne.

Vi skal ta en skrittvis gjennomgang omkring dette som har med at Gud en dag skal ta sin menighet inn i himmelen hos seg. For det skal han. Denne hendelse er ikke beskrevet verken i 1. Kor. 15 eller i 1. Tess. 4. Vi må til Kolosserne 3, 1-4. Og i Ef. 4, 30. Men vi tar dette gradvis.

OPPRYKKELSEN I 1. TESS. 4 ER ALDRI GITT
TIL OSS SOM NOEN DEL AV FRELSESHÅPET.

Dersom vi ikke lærer oss å inndele Bibelen riktig hva gjelder tros- og frelseslære, vil vi fare vill hva gjelder selve innholdet i evangeliet gitt til oss.

Vi er helt nødt til å klargjøre hva som er lovt til oss, Kristi legeme, av Paulus også kalt «Ett nytt menneske» i Ef. 2, 15. I Kol. 1, 18 læres det at Jesus er «…hodet for legemet, som er menigheten…».

I NT skriftene (unntatt Efeserne og Kolosserne) er all troslære/frelseslære basert på apostlenes forkynnelse til Israel om Den nye Pakt i Jesu blod. Denne forkynnelse var hele tiden med Jesu immanente (overhengende) komme i siktet. Han skulle komme tilbake fra himmelen i det samme øyeblikk som Gud anså Israel (nasjonalt) som omvendt til Jesus Kristus og viste lydighet til apostlenes lære, blant annet vanndåpen. Dette framgår helt tydelig av Peters to prekener referert i Apg. 2 og 3. Den nye Pakt var jo helt klart basert på Jesu offerdød på korset, og som blir omtalt i deres forkynnelse:

Apg. 2, 38: «Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den hellige Ånds gave.»

Peters ‘pinsetale’ kulminerte med disse ord, etter først å ha gjennomgått profetenes ord om Messias, og jødenes ugjerning da de lot korsfeste Jesus, og at Jesus deretter hadde oppstått fra de døde. Apg. 2, 1-37.

I vers 39 sier Peter det samme som siden Paulus også sa til jødene, da han pekte på løftet gitt til fedrene (Abraham, Isak og Jakob – om et kongerike med Messias) – «For løftet tilhører dere og deres barn (det er kun jødene!) og alle dem som er langt borte (jøder i diasporaen), så mange som Herren vår Gud kaller til seg.»

Paulus om det samme, fra Apg. 13, 32 og 38-39:

«Og vi forkynner dere evangeliet om det løftet som ble gitt til fedrene. Dette har Gud oppfylt for oss, deres (fedrenes) barn, da han oppreiste Jesus.»

«Derfor skal dere vite, brødre, at ved ham forkynnes syndenes forlatelse for dere. Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham (Jesus) en hver som tror.»

Dette illustrerer klart for oss at det er Gud som handler med sitt eget separerte/segregerte/utvalgte eiendomsfolk: Israel.

Vit da at da Paulus sa «…derfor skal dere vite, brødre…» – kort sagt uttrykk som VI, OSS, DERE, FEDRENE, BARN, ikke har noe med hedning verdenen å gjøre, men uttrykkene gjelder EKSKLUSIVT JØDEDOMMEN slik det var i aposteltiden, før Israel hadde falt fra Gud. Gud hadde IKKE noe folk ute hos oss hedninger, bare Israel hadde denne status.

Vi i vår tid, kan IKKE lese oss selv inn som rette personer/mottakere av slike løfter og ordninger som var gitt av Gud for Israel!

Paulus sin lære i alle brev, unntatt Efeserne og Kolosserne, har bare å gjøre med jødenes frelse i form av det forventede messianske kongerike på jord, og som skulle opprettes ved Jesu komme fra himmelen når Israel eventuelt hadde omvendt seg som nasjon. Men dette skjedde aldri. Deres fall fra Gud som nasjon, illustreres ved Paulus’ ord referert i Apg. 28, 25-28 og skal bli tatt opp senere i artikkelen.

Men i hele tiden med Apostelgjerningene forkyntes Den nye Pakt for Israel, hvorav Jesu immanente komme alltid ble holdt fram samt krav om omvendelse og vanndåp.

I den tidlige tiden var det Peter som ledet an, og han var gitt å gå til Israel innen landets grensemerker. Deretter sendte Gud ut Paulus til Israel i romerriket, UTENFOR Israels egne grenser og lot ham også henvende seg til grekerne/proselyttene som var samlet med jødene i deres synagoger rundt om. Vi har klar referanse til dette i Gal. 2, 7-8:

«Tvert imot: De så at jeg (Paulus) var blitt betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne. 8: For han som gav Peter kraft til aposteltjeneste blant de omskårne (jødene, Israel),han gav også meg kraft til det blant hedningene.»

Merk: Proselytter hos jødene og i den messianske menighet i aposteltiden, må aldri forveksles med oss regulære hedninger, troende eller ikke. At Gud tillot proselytter å komme inn, betyr aldri at det Gud hadde gitt den messianske menigheten, var også gitt fritt ut i hele verden! Nei, Guds tilsideholdelse av Israel var ved makt i hele tiden med Apostelgjerningene.

Det fantes intet fritt nåde-evangelium slik vi kjenner det. Dette evangelium ble ikke etablert før etter at Israel var falt fra Gud i Apg. 28, se vers 27 om deres motvillighet til å omvende seg. Paulus var den siste som talte til Israel fra Gud, og da de ikke ville omvende seg som nasjon (de 11 synagogene i Rom fikk det endelige ultimatum, gjeldene for hele nasjonen) anså Gud nasjonen som helt frafallen og avbrøt all kontakt med dem, og de mistet alle rettighetene og velsignelsene Gud hadde gitt dem i paktene. Noen år deretter kom ødeleggelsen over dem. De ble ødelagt og spredt i verden.

Alle brev, unntatt som nevnt Efeserne/Kolosserne – der troslære og frelseslære holdes fram, var lære til Israel basert på Den nye Pakt til Israels hus og Judas hus.

Tessalonikerne 1 og 2 har aldri vært adressert til oss, menigheten Kristi legeme, og blir heller aldri gyldig lære for oss. Frelseshåpet i brev vedrørende Den nye Pakt, var og er det framtidige messianske tusenårsriket der Jesus skal være konge og hans trone på Sion i Jerusalem. Denne forkynnelse ble helt avbrutt av Herren da Paulus fremsatte Guds ultimatum til Israel den gang i Rom, år 60-62. Det var Paulus som talte de siste ordene fra Gud til Israel, og de lød slik:

Apg. 28, 27-28: «For dette folks hjerte (Israel) er blitt sløvt, deres ører er blitt tunghørte og sine øyne har de lukket igjen så de ikke skal se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet, OG IKKE OMVENDE SEG, SÅ JEG KAN FÅ LEGE DEM (LANDET). 28: Så skal dere da vite at denne Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de skal høre.»

Apg. 28, 29.31 viser oss at Paulus ble i Rom i 2 år og fremdeles prøvde å tale til Israel, men uten at de omvendte seg. Vers 31 viser at Paulus forkynte det tusenårige kongerike for Israel til siste slutt. Men mellom dette punktet i år 62 og til Efeserbrevet ble skrevet samme år, hadde Paulus fått en HELT NY ÅPENBARING: Den frie nåden for alle mennesker, for jødene ansås nå å være falt fra Gud som nasjon.

Som jeg skrev innledningsvis ovenfor, ordene om en framtidig opprykkelse sammen med en oppstandelse av døde ved Jesu komme, er ikke adressert til oss.

I Efeserne og Kolosserne – de eneste skriv i Bibelen med troslære for menigheten Kristi legeme – er helt fritt for lære eller noe løfte om en framtid i et tusenårsrike på jord. Det er bare Israel som har et slikt løfte i skriftene.

I disse to lærebrevene bruker Paulus det greske ordet epiuranos – for å beskrive hvilket frelseshåp vi er gitt av Gud. Det betyr Himlene over himlene, altså helt overjordisk og er den himmel der Kristus nå sitter ved Guds høyre hånd.

SELVE FORSTÅELSEN AV OPPRYKKELSEN
SLIK DET LESES I 1. TESS. 4 ER HELT FEILAKTIG

La meg forklare for leseren at selve opprykkelses-begrepet er feilaktig oppfattet av de fleste bibeltolkere, uavhengig av hvorvidt opprykkelsen skulle gjelde menigheten eller noen annen gruppe troende. Begrepet er blitt forvrengt over en rekke år med misforståelser.

Opprykkelses-læren blir holdt fram på den måten at den skal oppfattes som en ren himmel-reise. Jesus skal komme ned synlig i lufthimmelen og overnaturlig rykke opp til seg alle som tror på ham, etter først å ha oppvekket de troende som har rukket å dø og ligge i sine graver. Og disse skal da sammen tas opp til himmelen og skal for alltid være bosatt i himmelen.

Men virkelighetens ‘opprykkelse’ er slik:

Jesus kommer ned til jorden for å ta over og etablere det lovte tusenårsriket i Israel (gresk, parusia: Betyr tilstedeværelse, komme) og i dette momentet samler han sammen alle de messianske troende både jøder og deres proselytter som har overlevd trengselstiden (den store trengsel i Israel, jfr. Åpenbaringsboken) ved å rykke disse opp til seg der han kommer i skyene, for deretter å lande disse ned i Israel/Jerusalem, for de skal være med Herren i hans kongerike som hans medregenter/regjeringsmedlemmer. Se ref. i Åp. 20, 4 om martyrer fra trengselstiden, og i slutten av verset konkluderer Johannes… «Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.»

Disse var nok de samme som i Åp. 7: De 144 000 jødiske stammevise utvalgte til å tjene Gud i trengselstiden. Her sies intet om noen opprykkelse overhodet, bare oppstandelse. Det er sannsynlig å forstå dette dithen at ingen opprykkelse vil finne sted, for det Paulus omskrev i 1. Tess. 4 var antakelig slik det skulle skje hvis Jesu gjenkomst skjedde i apostlenes levetid! Åp. 20, 4 taler om forhold i Israel og Jesu medregenter/regjering på jord i tusenårsriket. Ikke oppe i himmelen.

Opprykkelsen, ei heller oppstandelsen av graver på jord, er aldri noe som er tiltenkt å skulle hente mennesker opp fra jorden og plassere dem i himmelen der oppe hos Gud. Det råder total misforståelse omkring dette.

Når vi så i tillegg er gitt å vite ut fra Bibelen, at dette profeterte og lovte tusenårige kongeriket i Israel med Jesus som konge, bare er lovt Israel, så er alle andre automatisk utelukket fra denne sfæren.

Dan. 2, 44 er klar på at bare Israel er gitt å utgjøre et slikt kongerike:

«Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. DETTE RIKET SKAL IKKE BLI OVERGITT TIL NOE ANNET FOLK (ENN JØDENE). DET SKAL KNUSE OG GJØRE ENDE PÅ ALLE DE ANDRE RIKENE, MEN SELV SKAL DET STÅ FAST I EVIGHET.»

Vi, menigheten, er ikke gitt noe landløfte og skal ikke ‘arve landet’ og bli medlemmer i tusenårsriket i Israel. Vi har et helt annet frelseshåp: Himmelen over himlene, der oppe hos Gud. Bare Paulus fikk denne åpenbaringen, for oss.

Vi må også få inn det faktum at den profeterte ‘Store Trengsel’ (Jfr. Matt. 24, 21-22) – tiden da Israel skal gjennomgå en utrenskning fra Guds side, som ender opp med en frelst rest av landet med 1/3-del jfr. Sak. 13, 8, – ikke er en aksjon som rammer hele verden. Det rammer kun Israels land på grunn av deres opphopete synder og ugudelighet i tidene ute hos oss hedningefolk siden spredningen i år 70. Herren skal hevne seg på dem og avkreve dem bot for å ha trampet på Jesu navn og talt ille om ham, slik Esek. 36, 23 uttrykkelig lærer:

«Jeg vil hellige mitt store navn (Jesus Kristus), som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere (jøder) har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne (hedningnasjonene blir vitner til Guds avstraffelse av Israel!) at jeg er Herren, sier Herren Herren (Jesus Kristus), når jeg helliger meg på dere (Israel) for deres øyne.»

Paulus bruker det samme uttrykk som Jesus brukte (englene skal samle de troende) – og skrev i 2. Tess. 2, 1:

«Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme (parusia) og VÅR SAMLING HOS HAM…..»

JESUS i Matt. 24, 31: «Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og DE SKAL SAMLE HANS UTVALGTE….».

HVA SLAGS HIMMELFERD ER LOVT
TIL OSS, MENIGHETEN UNDER NÅDEEVANGELIET?

Før vi går inn i detaljer i dette, la det være helt uomtvistelig klart: Det er bare Efeserne og Kolosserne som inneholder tros- og frelseslære skrevet spesielt til menigheten. Alle andre epistler i NT som har troslære, var gjeldende Israel og Den nye Pakt som Gud tilbød dem gjennom apostlenes virksomhet gjengitt i Apostelgjerningene som utgjør en tidsperiode på 30 år.

Derfor finner vi ikke noe om oppstandelse, opprykkelse, tusenårsrike, Jesu fysiske komme, trengselstid osv. i disse lærebrev til oss.

Nevnelse av apostler og profeter og annet i Ef. 4, 11 er kun i definitiv fortid; det finnes ikke lenger og det er passé.

Grunnen er enkel: Israel var falt fra Gud da Paulus skrev Efeserne i år 62, og Den nye Pakt til dem samt alt vedrørende nådegaver og mirakler var dermed tilbakekalt og ute av effekt. Fra da av var det bare det nye evangeliet fra Paulus som gjaldt: Den frie nåden fra Gud ved tro på Kristus, ikke av gjerninger, men det er en Guds gave (Ef. 2, 8).

Dette nye frelsesevangelium kom til ved at Gud (se Ef. 3, 1-9) åpenbarte Paulus en hemmelighet ikke tidligere åpenbart noe menneske; nemlig at han nå tillot hedningeverden å ha en direkte-frelse hos Gud (ikke lenger bare proselytter!) og at vi hedninger i troen dermed hører til ‘legemet’ – altså den totale troende menighet der Kristus nå er hode og øverste pastor. Skilleveggen mellom jødedom og hedningeverden er revet ned og Israel er satt ned på vårt nivå og er ikke lenger hode for nasjonene. De er bare én av mange nasjoner. Ef. 3, 11; Ef. 2, 14-15.

Det er i allfall to spesifikke bibelsteder som gir oss en pekepinn på hva Gud vil gjøre for menigheten, og at dette vil skje på én gitt kalenderdag ikke så langt inn i framtiden.

Først finner vi Paulus’ ord i Ef. 4, 30:

«Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag.»

Med andre ord, det er en gitt dag – bare Gud vet hvilken dag dette er – i framtiden der den kristne nådefrelste menighet kommer inn i sluttfrelsen og tas inn i det himmelske, der Kristus nå er hos Gud. Bruken av akkurat dette uttrykket peker jo opplagt på en dag som er lenge forventet og ønsket, og vi som troende vil oppleve det som en forløsning…ENDELIG nå er vi fremme!

Så har vi de kjente formaningene i Kol. 3, 1-4 som taler om himmelen der oppe i motsetning til det jordiske her nede:

«Er dere da oppreist med Kristus så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2: La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 3: Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 4: Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet.»

Jeg kan ikke si at dette ikke kan være noe i likhet med det som har å gjøre med opprykkelsen i 1. Tess. 4 – at de troende skal tas like opp til himmelen, kanskje omgitt av skyer, jfr. Jesu himmelfart i Apg.1, 9-10.

Men jeg tror ut fra det vi nettopp har lest i Kol. 3, at det heller kan være en overnaturlig overførsel inn i den himmelske dimensjon ved Guds kraft og makt.

Ikke tenk vertikalt eller horisontalt med vanlig jordisk bevegelsesmønster. Dette er heller et suverent overnaturlig inngrep av Gud, og kan antakelig sammenliknes rent opplevelsesmessig som om du plutselig bare befinner deg i det himmelske. Ingen lang reise gjennom verdensrommet eller liknende. Heller ikke nevnes noe om at engler skal samle oss og ta oss opp i luft-himmelen, slik det vil være med de troende jøder som overlever trengselstiden slik jeg har nevnt.

Det vil ikke være noen fysisk jordisk oppstandelse av døde opp fra gravene, men de som har dødd i troen de vil bare oppleve at de befinner seg i himmelen idet Gud oppvekker de der hos seg.

Bruken av uttrykket «…åpenbares med ham i herlighet» er en betegnelse som kan knyttes til himmelen der oppe og ikke det jordiske.

Det vil være ulogisk og uforståelig at Paulus formaner oss her i dette liv til å ha vårt sinn innrettet mot det himmelske der Kristus er hos Gud, og så for deretter at Gud lar oss åpenbares med Kristus i vår sluttfrelse her nede på jorden! Så det er helt klart at det er en ren himmelfrelse vi har i vente, og ikke en jordisk.

I dette jeg nå har påpekt, så er det innbygget en genial ‘bonus’ for den troende kristne som har avgått ved døden før Gud gjennomfører sluttfrelsen for hele den kristne menighet.

Når vi dør så er vi virkelig døde. Vi våkner ikke opp en dag, døde. Vi er derimot helt borte og har ingen opplevelser eller noen form for liv. Det vil være som om man ikke var født. Bibelen kaller det ofte for en søvn.
Denne perioden da en kristen er i dødens favn, vil oppleves som om INGEN TID HAR PASSERT fra han døde og til han står frelst hos Gud i det himmelske.

Det blir som om man i dødsøyeblikket går ubemerket rett inn i det himmelske, som om man ikke hadde dødd. Om det går bortimot 2000 år for de tidlige kristne i dødens favn, eller for en nåtidig kristen som kanskje ligger død i to år – ingen av dem vil ha følelse av at noe er skjedd mellom det at de var i live på jorden og det at de plutselig står i himmelen. Kan du se dette? Gud frelser oss på en helt suveren måte, og nesten helt umulig å forstå for våre begrensete hjerner og sinn.

Den som dør i troen, vil ikke merke at årene har gått. Han vil bare kunne føle på dette dersom han blir fortalt i himmelen, at det er gått så og så mange år siden han døde. Men slike undringer og tankebilder vil nok ikke ta så mye plass, blendet som man vil bli av den himmelske herligheten der oppe. Alt annet blir ganske så ubetydelig mot dette! Ingen vil lengte tilbake til jorden og livet her nede, det er helt sikkert.

FOR AT LESEREN SKAL KUNNE FÅ ET
INNTRYKK AV HVA STORE DELER AV
KRISTENHETEN LÆRER, SÅ SE DENNE
VIDEO FRA JOHN ANKERBERG SHOW.

Mine kommentarer til det disse tre bibel-teologene holder fram er begrenset til noen få av uttalelsene de kommer med, siden jeg allerede har behandlet det meste som kan sies om dette med feil forståelse av 1. Tess. 4 og ‘Opprykkelsen’. Videoen er på engelsk, men jeg regner med at de fleste vil forstå språket.

Vi møter tre, i USA, meget kjente bibellærde kristen-ledere. De taler til store forsamlinger, har skrevet en rekke bøker og bibelkommentarer og kan ses ofte i kristne TV-media i Amerika. De hører ikke til noen ekstreme falsk-lære sekter, og jeg holder dem for å være solide og fine kristne bibelpredikanter. Men selv troende av dette kaliberet kan glippe litt hva gjelder slike emner som hører inn under Bibelens lære om Jesu gjenkomst. På fagspråket: Eskatologi.

Vi møter Dr. Ed Hindson, professor ved Liberty Universitet, Dr. Mark Hitchcock, professor ved Dallas Theological Seminary og pastor for ‘Faith Bible Church’, samt Dr. Ron Rhodes, lærer ved Dallas Theological Seminary.

John Ankerberg, Talk-Show verten, sier at disse tre er noen av de mest bibellærde teologene i hele USA, så de er altså ikke hvem-som-helst.

MINE BEMERKNINGER:

Dr. Hitchcock mener at Joh. 14, 1-3 der Jesus taler om at det i hans Fars hus finnes mange rom, taler om himmelen der oppe hos Gud.

Dette er ikke riktig konklusjon. Jesus taler jo om sitt komme tilbake til jord, og da skal hans apostler og alle de andre messianske troende jøder bli bosatt i tempel-komplekset i Jerusalem, der de skal tjene som medregenter i Jesu kongedømme. Her må vi også ta med at dette tempelet er ikke det som var i aposteltiden (og ble ødelagt i år 70), men det nye tempelet som ses i Esek. 40-48 der det blir nøye beskrevet. Det er tidenes mest fabelaktige tempel for Herren, og det er i dette at Jesus selv og hans medregenter skal holde hus i tusenårsriket.

Dessverre så tar Hitchcock og hans øvrige kollegaer feil når de påstår at Jesus talte om himmelen der oppe. Jeg har ikke plass til detaljert gjennomgang her om Esek. 40-48 men les det i din Bibel! I Esek. 41, 6 finner vi at det listes opp en mengde med siderom (kontorer? Leilighets-komplekser?) – «Siderommene lå det ene over det andre i tre etasjer, tretti i hver etasje…». Dette er bare en seksjon av det enorme tempelet, og har altså 90 rom fordelt over tre etasjer! Det er dette Jesus snakket om, da han sa «I min Fars hus er det mange rom», Joh. 14, 2.

Dette er, slik Jesus sa det den gangen i form av billedlig tale, allikevel her på jorden og ikke oppe i himmelen. Han sa jo: Jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Dette kunne peke på himmelen der oppe. Men det var billedtale for at Jesus skulle gå (bort) – altså dø, og slik sone synden, slik at han siden, når han kom tilbake, kunne ta disiplene til seg i tempelet. Men siden Jesus IKKE kom i apostlenes levetid, blir ikke dette realiteter for disiplene som fulgte Jesus den gang. De ble i stedet fanget opp av den frie nåden som Gud åpenbarte i år 62 for Paulus – og både Paulus og alle de øvrige troende fra denne tiden, vil forenes med menigheten – altså oss – idet Gud oppvekker dem fra de døde direkte oppe i himmelen! Men de som da vil fylle rommene som blir bygget i det millennenistiske tempelet i Esek. 40-48 det er disse som jeg henviste fra Åp. 20, 4 – de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.

Dr. Ron Rhodes nevner 1. Tess. 1, 9-10 – og jeg viser versene siden jeg ikke har gjort det ovenfor:

«For de forteller selv om den inngang vi fikk hos dere. Dere omvendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud. 10: Og vente på hans Sønn fra himlene – han som Gud oppvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer.» (Paulus henvendte seg her til grekerne, proselytter).

Feilaktig hevder da Rhodes at opprykkelsen i 1. Tess. 4 er en separat hendelse der Jesus ikke kommer ned til jorden, men bare til skyene og rykker de troende opp til seg, underforstått – for å ta de opp til himmelen. Men Paulus’ bruk av det greske ordet parusia er helt klart bare anvendbart for å påpeke at Jesus kommer fysisk ned på jord for å være tilstede der hos sine troende. Parusia-ordet kan ikke brukes om at Jesus formodentlig skulle bare komme ned til lufthimmelen.

Som alt nevnt tidligere, Jesus kommer helt ned til jorden (parusia) men på sin vei hit så stanser han opp i lufthimmelen/skyene og samler opp alle messianske troende jøder og proselytter i Israel og forflytter disse ved englers hjelp, ned til Israel/Jerusalem. Dette er ikke en verdensvid operasjon, men det skjer lokalt bare i Israel – et område ikke større en Hedmark fylke!

Alle tre professorene i TV-programmet vist ovenfor, lider av den samme store general-tabben: De innser ikke at det er Paulus sin omtale av den troende jødedom og dens proselytter som er klientene i dette scenariet. Ikke menigheten. Og har man fått dette galt, ja da blir alt det øvrige i denne utlegningen av Bibelen galt.

Dr. Ed Hindson gjør i intervjuet et poeng av at man ikke venter på Antikrists komme, men på Jesu gjenkomst. Det nevnes at det ikke finnes noe spesielt tegn som går forut for dette med opprykkelsen i 1. Tess. 4. Men begge disse uttalelsene er også helt feil.

I 2. Tess. 1, 10 taler han om dagen da Jesus kommer (parusia) for å vise seg herlig i alle sine hellige. I samme brev kapittel 2, vers 3 sier Paulus klart at det er et tegn som først må oppfylles FØR Herrens komme kan skje, nemlig Israels frafall fra Gud samt den påfølgende framståelsen av Antikrist:

«La ingen bedra dere på noe vis! For først må FRAFALLET KOMME (det kom i år 62 e. Kr., jfr. Apg. 28, 25-28) – og SYNDENS MENNESKE (Antikrist) åpenbares, FORTAPELSENS SØNN.»

Begge Tessalonikerbrevene der det tales om Jesu komme, taler bare om hans komme HELT NED TIL JORD, og det finnes ingen bibelsk ‘opprykkelse’ der hensikten skulle være å hente kristne opp til himmelen bort fra jorden. Dette er en menneskeskapt vinkling og fordreining som ikke finner noen støtte i Bibelen.

Ingen av bibelprofessorene vil forstå at Jesu immanente (overhengene) komme kun var i effekt i tiden med Apostelgjerningene. Det var jo fordi de messianske jødene og deres proselytter ikke kunne vite dagen for hans komme, at det ble ansett som overhengende. Nemlig: Gud skulle sende ned Jesus til dem SÅ SNART HAN ANSÅ AT ISRAEL HADDE OMVENDT SEG TIL HAM. Men denne nasjonale omvendelsen fant aldri sted. Det gikk galt med Israel, og ultimatumet ble framsatt av Paulus på Guds vegne, slik vi leser av Apg. 28, 25-28 særlig vers 27: De ville IKKE omvende seg så Herren kunne lege landet.

Samtlige tre bibelprofessorer i programmet anser at opprykkelsen skal være en redningsaksjon (henviser til 1. Tess. 1, 10 han som frir oss fra vreden) for å ta menigheten opp fra jorden før en verdensvid krig og katastrofe kommer i endetiden. Dette er riv ruskende galt. Det er bare Israel som får denne katastrofen over seg.

Men det er helt klart at denne katastrofen ikke er annet enn at Gud holder et sluttoppgjør med den frafalne sionistiske nasjonen Israel, og tukter dem og rensker dem for ugudelige elementer og slik skaper en Kristus-troende nasjon som skal være med Kristus i tusenårsriket ved hans gjenkomst.

Jer. 30, 7 kaller spesifikt trengselstiden ved navn, og sier:

«Ve! Stor er den dagen, det er ingen som den. EN TRENGSELSTID ER DET FOR JAKOB. Men han skal bli frelst fra den.»

Jakob ble gitt et nytt navn etter møtet med Herrens engel, som slo hans hofteledd i ulage: Israel. Dagen som nevnes her, er de syv årene med trengsel og utrenskninger i Israel gjennom overnaturlige tegn og plager. Jeremias skrev: Det er ingen som den. Det samme som Jesus også sa om trengselstiden: «For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå…» Matt. 24, 21.

Det er altså ikke noen verdensvid krig eller atom-katastrofe eller at det skal regne meteorer over hele verden, slik en ofte ser i de vanvittige forsøplende Hollywood-produksjonene, alle deres forvrengte katastrofefilmer som de liker å skremme publikum med.

Det er Israel som skal tas i et oppgjør med Gud og Kristus.

MENIGHETEN SKAL TAS TIL HIMMELEN
PÅ GRUNN AV AT GUD AVSLUTTER TIDSHUSHOLDNINGEN
MED NÅDEEVANGELIET OG GJENOPPTAR SITT
PROFETISKE PROGRAM FOR ISRAEL OG KONGERIKET

Som nevnt tidligere, Esek. 36, 23 mv. forespeiler tydelig at hedningenasjonene skal være som vitner til hvordan Gud hamler opp med det ugudelige sionistiske Jesus-foraktende Israel, på grunn av deres onde ferd og bespottelser mot Herren i århundrene som er løpt siden de ble spredt i verden!

Da vet vi at det ikke er verden som rammes av en trengsels-katastrofe, men Israel! Det er Israel som har spottet Jesus og motarbeidet kristenheten på mange måter, ikke verden. Selv om det finnes diverse ateister og humanister i verden, så er de stort sett ikke sammenlignbare med Israel, som jo en gang var Guds utvalgte nasjon. De hadde en pakt med Gud som de brøt. Og de avviste tilbudet om en ny pakt da apostlene stod fram. Det påfaller Israel et mye større ansvar nettopp derfor, og de må ta konsekvensene av sin onde framferd og får straffen som rammer dem i Den store Trengselstiden.

I Åp. 19 og videre, ser vi at Jesus kommer fra himmelen ETTER at alle plagene og straffetegnene har rammet Israel og herjet dem i nær 7 jødiske år (á 360 dager). Det er et Israel som ligger nede og er i ferd med å bli totalt utslettet som får oppleve at Kristus kommer ned med sine englehærer for å redde den rest av troende jøder som ennå er i live og har holdt ut. Dette er helt i tråd med Jesu ord i Matt. 24, 22:

«Og dersom ikke de dager ble forkortet (avbrutt, stoppet), da ville intet kjød bli frelst (reddet fra trengselsplagene)! Men for de utvalgtes skyld (den troende rest av jødene, se Sak. 13, 8 som gir oss 1/3-del jøder reddet) skal de dager bli forkortet (stoppet).»

Det er i det Jesus kommer for å ende trengselstiden og redde den overlevende tredjedel av troende jøder, at han ut fra Paulus’ lære i 1. Tess. 4 skal rykke disse opp i skylaget til seg, og lande dem trygt i Israel/Jerusalem.

Allikevel, så gjentar jeg at det er mulig at i dette scenario vil det kanskje IKKE bli noen opprykkelse, nettopp fordi Åp. 20, 4 ikke nevner annet enn at «..og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.»

Det synes som om dette med opprykkelse opp i skyer for å møte Jesus, BARE var dersom han kom tilbake i apostlenes levetid. Dette kan ikke fastslåes helt hundre prosent, så tanken må stå helt åpen som en fri tolking og ikke noen bastant fastslåelse av Bibelen.

Uansett så gjelder opprykkelse eller ingen opprykkelse – bare den troende jødedom som overlever den store trengselstiden som Åpenbaringsboken dreier seg om i hovedsak.




Israel i bibelprofetiene:
Er det bare solskinn og framgang?

Av Jan Lilleby

moses-red-sea

For å gi et hint om hva det går ut på – trenger vi egentlig bare å lese 5. Mos. 28!

Der taler Guds største profet i Det gamle Testamente, Moses, om at Israel må velge.

Ville de velge velsignelsen eller forbannelsen?

Dette var de to alternativene som Gud ved Mose’ tjeneste la framfor Israels folk. Det ville vært ‘solskinn og framgang’ om de valgte velsignelsen, men mørke og undergang om de valgte forbannelsen. I det nevnte bibel kapittel utgjør seksten femte-deler hva som ville skje under forbannelsen og bare fire femte-deler under velsignelsen. Moses visste, da han jo var en Guds profet, at Israel ville vende seg imot Gud og Kristus.

Jammen, kan noen være så dumme at de da velger det sistnevnte…og lar velsignelsen fare? Vil mange spørre.

Ja, dessverre, historien vitner klart om dette bistre faktum. Israel valgte bort Jesus Kristus (velsignelsen) i tiden med apostlene, og Apostelgjerningenes historie vitner om at Israel falt fra Gud som nasjon, og forbannelsen og ødeleggelsen derav, ble kastet over dem. Hele verden vet om dette som skjedde i år 70 e. Kr. da romerne knuste nasjonen.

Sluttkonklusjonen om Israels endelikt ligger i Apg. 28, 27:

«De ville ikke omvende seg så jeg (Herren) kunne lege dem (landet).»

Paulus siterte fra Jes. 6 om Israels åndelige blindhet, døvhet og uforstand. De forkastet Kristus da han kom til dem og tilbød dem en ny pakt (Jer. 31, 31-34).

I Bibelen finner vi ingen apostel eller profet som har talt til Israel etter dette, som skjedde i år 60 e. Kr. da Paulus møtte lederne for de 11 synagogene i Rom.

Himmelen har vært og er fremdeles helt tyst, og Israel er ennå ute i spredningen i verden. Bare 35% av jødedommen er i Israel. Dette forteller oss en del.

En av forbannelsene som nevnes er jo at ‘Himmelen over ditt hode skal være som kobber, og jorden under deg som jern’!

De lider altså av det som falt over dem da forbannelsen i 5. Mos. 28 ble effektuert.

VELSIGNELSEN:

5. Mos. 28, 1-14 – hovedbetingelse for denne velsignelse var at de i alle ting ‘Hørte på Herrens, deres Guds røst’ og de måtte akte på alle hans bud og lover i lydighet. Vers 1 og 2….

3: Velsignet være du i byen, og velsignet være du på marken!

4: Velsignet være din livs frukt (barn) og frukten av din jord og frukten av ditt fe, det som faller av ditt storfe, og det som faller av ditt småfe.

5: Velsignet være din kurv og ditt deigtrau!

6: Velsignet være du i din inngang, og velsignet være du i din utgang!

7: Herren skal la dine fiender som reiser seg mot deg, ligge under for deg. På én vei skal de dra ut mot deg, og på sju veier skal de flykte for deg.

8: Herren skal byde velsignelsen være hos deg i dine låver og følge deg i alt det du tar deg fore. Han skal velsigne deg i det land Herren din Gud gir deg.

9: Herren skal gjøre deg til et hellig folk for seg, som han har lovt deg med ed, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veier.

10: Og alle folk på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn, og de skal frykte deg.

11: Herren skal gi deg overflod av alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt kveg og av frukten av din jord i det land som Herren med ed lovte dine fedre å gi deg.

12: Herren skal lukke opp for deg sitt rike forrådshus, himmelen, og gi ditt land regn i rette tid, og han skal velsigne alt dine henders arbeid. Du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av noen.

13: Herren skal gjøre deg til hode og ikke til hale. Du skal alltid være ovenpå og aldri ligge under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg i dag byder deg å ta vare på og holde,

14: og såfremt du ikke viker av fra noen av de ord jeg legger fram for dere i dag, verken til høyre eller til venstre, så du følger andre guder og dyrker dem.

FORBANNELSEN:

5. Mos. 28, 15-68 gir oss bister og skjebnesvanger lesning, ikke minst på grunn av Mose’ innstendige utlegning av innholdet i hver av de nevnte forbannelser/ulykker/katastrofer/elendigheter som de innebærer for Israel. Forbannelsen gis Israel i omtrent 80% flere vers enn velsignelsen – bare for å kaste inn litt skoleregning!

15: Men dersom du ikke hører på Herrens, din Guds røst, og ikke akter vel på å holde alle hans bud og hans lover, som jeg gir deg i dag, da skal alle disse forbannelser komme over deg og nå deg:

Min bemerkning: De påfølgende vers med deres beskrivelser av en lang rekke forbannelser/ulykker/katastrofer og plager fikk sin oppfyllelse opp gjennom bibelhistorien. Vi kan lese om det i de fleste profetbøkene i Bibelen. Men en rekke profeterte ulykker/katastrofer blir ikke oppfylt før Israel kastes inn i Den store Trengselstiden beskrevet i Åpenbaringsboken. Det er en erkesynd hos de såkalte kristensionistene i vår tid, at de nesten bare framhever ‘Lykkeprofetiene’ for Israel, slik vi leste fra ‘Velsignelsen’ ovenfor. De underslår bevisst at svær ulykke og straff skulle ramme jødedommen for dens provoserende synd imot Gud Herren, og ikke minst mot Jesus Kristus, slik vi kan lese i Apostelgjerningene. Den straff som rammet dem i år 70 e. Kr. har ikke Herren tatt bort fra dem pr. dags dato. Derfor er kristensionismen bygget på løgn og falsk bibeltolking, siden de ikke vil bøye seg for Bibelen og hva den sier om Israels ulydige folk.

16: Forbannet være du i byen, og forbannet være du på marken!

17: Forbannet være din kurv og ditt deigtrau!

18: Forbannet være ditt livs frukt (barn/etterkommere) og din jords frukt, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!

19: Forbannet være du i din inngang, og forbannet være du i din utgang!

20: Herren skal sende forbannelse, forvirring og trussel mot deg i alt det du rekker din hånd ut til og tar deg fore, inntil du blir ødelagt og går i hast til grunne for dine onde gjerningers skyld, fordi du forlot meg.

21: Herren skal la pest henge fast ved deg til han har utryddet deg av det land du kommer inn i og skal ta i eie.

22: Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse og verk, med tørke og kornbrann og rust, og de skal forfølge deg til du går til grunne.

23: Himmelen over ditt hode skal være som kobber, og jorden under deg som jern.

24: Herren skal la støv og sand være det regn han gir ditt land. Det skal komme ned over deg fra himmelen til du blir ødelagt.

25: Herren skal la deg ligge under for dine fiender: På én vei skal du dra ut mot dem, og på sju veier skal du flykte fra dem. Du skal bli mishandlet av alle jordens riker.

26: Dine døde kropper skal bli til føde for alle himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal jage dem bort.

27: Herren skal slå deg med Egypts byller, med svulster og med skabb og med utslett som ikke kan leges.

28: Herren skal slå deg med vanvidd og med blindhet og med forvirring av ditt sinn.

29: Du skal famle deg fram midt på dagen, som den blinde famler seg fram i mørket. Du skal ingen lykke ha på dine veier, og du skal bare bli undertrykt og utplyndret alle dager. Og det skal ikke være noen som frelser.

30: Du skal trolove deg med en kvinne, og en annen mann skal ligge med henne. Du skal bygge et hus og ikke bo i det. Du skal plante en vingård og ikke ta den i bruk.

31: Din okse skal bli slaktet for dine øyne, og du skal ikke ete av den. Ditt esel skal bli røvet mens du ser på, og ikke komme tilbake til deg. Ditt småfe skal gis til dine fiender, og ingen skal hjelpe deg.

32: Dine sønner og dine døtre skal overgis til et fremmed folk. Dine øyne skal se det og vansmekte av lengsel etter dem hele dagen, og din hånd skal være maktesløs. (Tenk på bortførelsen til Babylon på Jeremias sin tid, min bemerkn.)

33: Frukten av din jord og av alt ditt arbeid skal fortæres av folk du ikke kjenner. Du skal bare bli undertrykt og mishandlet alle dager.

34: Du skal bli vanvittig av det syn som dine øyne må se.

35: Herren skal slå deg på knær og lår med onde byller som ikke kan leges, fra fotsåle til isse.

36: Herren skal føre deg og din konge, som du setter over deg, bort til et folk som verken du eller dine fedre har kjent. Der skal du dyrke andre guder, stokk og stein.

37: Du skal bli til et skremsel, til et ordspråk og en spott blant alle de folk Herren fører deg til.

(Det er tydelig at Mose ord i denne lange utlegning, ikke var slikt som kunne skje – dersom, hvis, såfremt – men det skulle skje fordi han visste om at de ville sette seg opp imot Herren! Min bemerkn.)

38: Du skal føre mye såkorn ut på marken, men lite skal du samle inn, for gresshoppen skal ete det opp.

39: Vingårder skal du plante og dyrke, men vin skal du ikke drikke og ikke kunne lagre, for makk skal ete den opp.

40: Oliventrær skal du ha i hele ditt land, men du skal ikke salve deg med olje, for ditt oljetre skal kaste karten av.

41: Sønner og døtre skal du få, men du skal ikke beholde dem, for de skal gå i fangenskap.

42: Alle dine trær og all din jords frukt skal gresshoppen ta i eie.

43: Den fremmede som bor i ditt land, skal stige opp over deg, høyere og høyere, men du skal synke dypere og dypere.

44: Han skal låne til deg, men du skal ikke kunne låne til ham. Han skal være hode, og du skal være hale.

45: Alle disse forbannelser skal komme over deg og forfølge deg og nå deg til du blir ødelagt, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst, og ikke tok vare på hans bud og hans lover, som han gav deg.

46: De skal være til et tegn og et under som skal henge ved deg og din ætt til evig tid.

(De resterende versene omhandler romertiden og ødeleggelsen av Israel i år 70, samt tiden som ligger foran: Den store Trengsel, som vil ende med Jesu gjenkomst. Min bemerkn.).

47: Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og av hjertens lyst, enda du hadde overflod på alt,

48: så skal du tjene dine fiender, som Herren skal sende mot deg, i hunger og tørst og i nakenhet og i mangel på alt. (Her kommer romerriket, min bemerkn.) Han skal legge et jernåk på din hals, til han har ødelagt deg.

49: Herren skal føre over deg et folk langt borte fra, fra jordens ende. Det er et folk som kommer flyvende lik en ørn, et folk med et språk du ikke forstår. (Dette vil hende i Den store Trengselstid, ref. Åp.)

50: Det er et folk med hårdt ansikt, som ikke akter den gamle og ikke har medynk med den unge.

51: Det eter opp frukten av ditt fe og frukten av din jord, til du blir ødelagt. Det levner deg verken korn eller most eller olje, heller ikke det som faller av ditt storfe, eller det som fødes av ditt småfe, til de har gjort ende på deg.

52: De kringsetter deg i alle dine byer, inntil dine høye og faste murer, som du satte din lit til, faller i hele ditt land, det som Herren din Gud har gitt deg.

53: (Dette skjedde under beleiringen av Jerusalem i 66-70 e. Kr., min bemerkn.) Da skal du ete ditt livs frukt, kjøttet av dine sønner og dine døtre (Josefus vitner om dette i sine bøker om Den jødiske Krig) – som Herren din Gud har gitt deg. Så stor er den trengsel og angst, som din fiende skal føre over deg.

Versene 54 til 57 omhandler også denne kannibalisme og er uhyggelig lesning.

58: Dersom du ikke gir akt på å holde alle ordene i denne lov, de som står skrevet i denne boken – dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn: Herren din Gud,

59: da skal Herren sende uhørte plager over deg og uhørte plager over din ætt, store og vedholdende plager og onde og langvarige sykdommer.

60: Han skal la alle Egypts sykdommer, som du gruer for, komme over deg, og de skal henge ved deg.

61: Alle andre sykdommer og alle andre plager, som det ikke står skrevet noe om i denne lovens bok, skal Herren la komme over deg, til du er ødelagt. (Vers 58 til 61 er i Den store Trengsel, og anses som en straffeaksjon som Gud sender mot sionist-Israel i endetiden for dens svære bespottelser av Kristus. Se også Esek. 36, 23 mv., min bemerkn.).

62: (Når Den store Trengsel er over, så blir bare noen få jøder igjen…) Bare en liten flokk skal bli igjen av dere – dere som var så tallrike som himmelens stjerner – fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst. (Se også Sak. 13, 8 om en tre-del overlevende).

63: Likesom Herren gledet seg ved å gjøre vel mot dere og gjøre dere tallrike, slik skal Herren glede seg ved å forderve dere og ødelegge dere. Dere skal rykkes opp av det land du kommer inn i og skal ta i eie.

64: (Dette skjedde da romerne spredte jøde i år 70 e. Kr.) – Herren skal sprede deg blant alle folkene fra jordens ene ende til den andre. Der skal du dyrke andre guder, som verken du eller dine fedre har kjent, stokk og stein.

65: Blant disse folk skal du aldri ha ro. Der skal ingen hvile være for din fot. Herren skal der gi deg et bevende hjerte og uttærte øyne og en vansmektende sjel.

66: Ditt liv skal henge i et hår. Du skal engstes natt og dag og aldri være sikker på ditt liv.

67: Om morgenen skal du si: Var det bare kveld! Og om kvelden skal du si: Var det bare morgen! – for den angst du kjenner i ditt hjerte, og for det syn du ser med dine øyne.

68: (Dette skjedde i år 70 da romerne ødela Israel. Josefus vitner om det i sine bøker) – Herren skal føre deg tilbake til Egypt på skip, den vei som jeg sa deg at du aldri mer skulle få se. Der skal dere bli budt ut til dine fiender som treller og trellkvinner, men det er ingen som kjøper.

Beklager folkens, men den sukkersøte svadaen som ofte blir servert fra kristensionistenes side, om ‘Gud som har gitt dem landet tilbake’ osv. – holder ikke mål mot Bibelens virkelighet og hvordan tingene vil gå nå framover i Midt-Østen.

Israel vil ikke kunne bli regnet som noen Guds nasjon igjen, før Jesus har kommet tilbake fra himmelen og opprettet det lovte tusenårige fredsriket, der han selv skal være konge. Israel skal først renskes opp ved at Gud sender over dem Den store Trengselstiden, ref. Matt. 24 og Åpenbaringsboken.

VELSIGNELSEN VAR DET SAMME SOM
Å MOTTA JESUS MESSIAS

Peters andre tale etter Pinsedag i Apg. 3, 22-24 avslører for oss sannheten i det å velge velsignelsen (for Israel) – nemlig at de ville høre på, tro på, og ta imot Jesus Messias når han en gang kom til dem. Peter henviser til hva Moses profeterte om dette i 5. Mos. 18, 15-20, og peker – lik Moses gjorde – på at dersom de ikke etterkommer dette, så skulle Gud ødelegge Israel, – ergo: De ville ved fornektelsen av Jesus derav velge seg forbannelsen og dermed den undergang vi nå kan lære om i historiebøkene. Romerriket knuste Israel i år 70 e. Kr. Peters formaning var som følger:

«Moses har jo sagt: En profet likesom meg, skal Herren deres Gud oppreise dere av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier dere. 23: Men det skal skje, hver (jødisk) sjel som ikke hører denne profet, han skal utryddes av folket (dvs. Israel skal bli ødelagt). 24: Alle profetene fra Samuel av og senere, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.»

Vi trenger bare å repetere vers 62 fra ovenfor, i 5. Mos. 28 – som omhandler den straff som er klimakset i forbannelsen. Den straffen traff Israel i år 70, men den kommer annen (og da den endelige) gang når Den store Trengselstid for Israel inntreffer i nær framtid:

«Bare en liten flokk skal bli igjen av dere, – dere som var så tallrike som himmelens stjerner – fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst.»

Sak. 13, 8 bekrefter Mose’ profeti med en viss tallfesting:

«I hele landet (Israel), sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal bli spart.»

ÅRSAKEN TIL AT DE ØDELEGGES FOR ANDRE GANG
ER AT ISRAEL I DERES LANGE UTLENDIGHET HOS
HEDNINGENASJONENE, HAR SPOTTET OG TRAMPET
PÅ HERRENS NAVN, JESUS KRISTUS

Det finnes en alvorlig grunn til at Israel blir ødelagt og straffet for andre gangen. Og denne finner vi omtalt i Esekiel 36.

Da de ble ødelagt i år 70 var det på grunn av deres stivbeinte trass imot apostlenes forkynnelse og ikke ville omvende seg til tro slik at Jesus kunne komme tilbake fra himmelen i deres levetid. De forfulgte og drepte flere av Herrens tjenere den gangen, omtalt i Apostelgjerningene. Jesus advarte og profeterte om Israels ødeleggelse i sine to lignelser, – om Kongens sendebud i Matt. 22, og om det fruktløse fikentreet i Lukas 13. I Matt. 22, 7 ble kongens hær (romerne) sendt ut for å drepe og ødelegge de som hadde gått løs på Herrens sendebud, og mordernes by – Jerusalem – brent ned. I Luk. 13 ble treet hugget ned (Israel) fordi det ikke fikk frukt, selv etter et ekstra gitt ‘nådeår’ tillagt…apostlenes forkynnelse til Israel i de tretti år med Apostelgjerningenes historie. Apg. 28, 27 sier at de ville ikke omvende seg så jeg Herren kunne lege landet. Fra dette punkt i bibelhistorien var det at Israel hadde sitt endelige og ennå pågående frafall fra Gud Jehova.

Men i Esek. 36 er en av de viktigste årsakene til at Herren sender Den store Trengsel imot Israel, dette at de som et folk i utlendighet har spottet og drevet regelrett blasfemi mot Herrens navn, som jo er Jesus Kristus.

Esek. 36, 23 er et kjernevers i denne sammenheng:

«Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som DERE (Israel) har vanhelliget blant dem. Og folkene (nasjonene i verden) skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren, når jeg helliger meg på dere for deres (folkenes) øyne.»

Men fra vers 24 ser vi i Bibelen, at ETTER at denne straffeaksjon er gjennomført fordi de hadde tråkket på og bespottet Jesu navn i alle deres år ute hos oss hedninger siden deres spredning i år 70 med romerhæren – så vil det komme en gjenopprettelse av Israel, basert på den lille rest som har overlevd straffeaksjonen. Tredjedelen som nevnes i Sak. 13, 8. Den nye Pakt til Israel blir så effektuert, de gis en ny Ånd og et nytt hjerte..åndelig talt. Og Ånden i dem vil gjøre det slik at de deretter makter å holde Guds lov, som da blir gjeninnført, og gjøre slik loven sier. Dermed får de så lov til å beholde landet og vil være Jesu presteskap og tjenere i gjennom hele Tusenårsrikets virketid.

Åpenbaringsboken 20, 4 viser oss denne lille rest av messianske troende jøder i Israel, og som vekkes opp fra de døde (de var martyrer mange av dem) ved Jesu komme fra himmelen slik 1. Kor. 15 lærer, og skal regjere med Kristus på jord:

«Jeg så troner og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler (martyrene fra trengselstiden som var drept av Antikrist) som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket (ref. Åp. 13ff) på sin panne eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.»

Men i og med at vi tydelig nå lærer, ved bl.a. Esekiel 36, at Israel og jødedommen som sådan – i deres fall fra Gud i ulydighet, er ennå under forbannelsen, – at de altså IKKE kan anses som gjenopprettet. De utfører jo ennå, men du leser disse linjer, den spott og vanhelligelse av Jesu navn som Esekiel sier at Herren skal straffe dem for – innfor hele verden til å beskue. Dersom de nå lever ut denne uhyggelige bespottelsessynd (Talmud som er Israels religion, har mange spottord om både Jesus og Maria mv.) og dermed antikristelige holdning og sinnelag, så forstår vi at det faktisk ER UMULIG AT GUD PÅ NOE TIDSPUNKT ALT HAR GJENOPPRETTET ISRAEL, eller gitt dem landet tilbake.

Nasjonens eksistens i vår tid, siden FN-mandatet i 1948, er helt ulovlig og egenmektig sett med Guds øyne. Kristensionismen har bommet fullstendig i deres totale misforståelse av Bibelen og hvordan det har seg med Israel.

Se min artikkel her på nettsiden – «Jesus forutså at jødene skulle stjele tilbake landet de først ble kastet ut av!»

Jesus taler om dette i Matt. 12 og bruker tilfellet med den demonbesatte mannen som blir befridd, som utgangspunkt. Det er helt sjokkerende. Artikkelen er veldig klargjørende; den viser dessuten at Jesus egentlig ‘demoniserer’ den moderne sionismen fullstendig gjennom dette.




DOMMEDAG:
Hva er egentlig det for noe?

Av Jan Lilleby

Jjudgment_day Feara, hvordan skal man begynne å nøste opp i all forvirringen om dette med ‘dommedag’ ?

Jeg kan ikke annet enn å legge merke til at i vår tid…og ganske lenge nå, blir vi overøst med alle slags dommedag-scenarier i form av Hollywood filmer som tar for seg temaet. Vi begynner nesten å bli sløve på dette, og det preller av mer eller mindre.

Verdens generelle oppfatning av ‘dommedag’ er at da bryter det ut atomkrig og det blir ‘Harmageddon’ – for å trekke inn ett av bibelbegrepene de fleste husker.

Tar man en liten titt på internett og alle dets former for behandling av dette skremme-scenariet så er det jo ingen ende på all elendigheten.

Verden husker ennå den beryktete Jehovas Vitners vanvittige ‘forutsigelse’ om at dommedag og verdens undergang skulle inntreffe i 1975. Det skjedde ikke, og tusener av ‘Vitner’ hoppet av fra denne vranglære sekten.

De siste tjue årene har Hollywood nærmest eksplodert av dommedags-filmer i alle tenkelige og utenkelige varianter.
terminator-2-judgment-dayHvem husker ikke ‘Independence Day’ med digre UFOs som begynte å svi av verdensbyer, i kjent Hollywood stil? Siden fikk vi ‘Knowing’ der verden brenner opp og går under fordi jorden kommer inn i en bane som tar den for nærme solen (eller var det solen som gikk amok?). Og ser vi i dag på en av ‘Terminator’-filmene med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen, får vi jo latteranfall av det utrolige overspillet og alle leketøys-effektene som Hollywood brukte den gangen…i gamle dager.

I 2010-2011 kom katastrofefilmen ‘2012’ – om verdens undergang ved en stor verdensomfattende vannflom a la Noah. Og om hvordan styrtrike pengemoguler hadde hemmelig bygget flere moderne ‘Arker’ i Asia, dit de ble fløyet og kunne gå om bord og bli reddet.

Og nå senest litt ut i 2016: En ‘Independence Day 2’ (se også egen artikkel om dette) – der et nytt attakk fra digre UFOs kommer og skal sprenge verden i filler. Men jødiske vitenskapsmenn redder selvfølgelig igjen, for ‘nte gang, verden og alt blir bare fryd og amen.

På YouTube er det endeløst med vanvittige dommedags-advarsler og forutsigelser – totalt sprøtt og ubibelsk.

judgement_day_billboardEn forutsigelse ved hjelp av astrologi, gikk på 24. september 2015. Før dette, var det en som ble slått opp på store reklametavler i USA, som forkynte 21. mai 2011 som dommedag. Sektmedlemmer gikk med kopier av reklameoppslaget i plakatform på fortauene i flere byer og bar seg og holdt på.

De ble selvsagt til latter…og jeg kan jo bare tenke meg hvem som står bak slik elendig reklame for bibeltro, djevelen. Jesus kalte ham for ‘Far til løgnen’.

Hvor langt all denne dommedags-troen er kommet i Norge og innen norsk kristenhet (og utenfor?) – har jeg nok ingen full oversikt over.

Men denne artikkelen vil forhåpentligvis bidra til å avklare en rekke viktige spørsmål i saken. Nemlig hva Bibelen sier om dette med ‘dommedag’ og hva som ligger i dette svært så misbrukte og misforståtte begrepet.

Harmageddon begrepet

I Bibelen er dette begrepet eller navnet å finne i Åp. 16,16 (ref. til vers 14) :

«Og han samlet dem (krigshærene i vers 14) på det sted som på hebraisk heter Harmageddon».

Dette er en slette ikke langt fra Golan høydene som heter Megiddo. Den er omkring 28 km lang og 15 km på det bredeste. Omtrent samme flatemål som Manhattan i New York, USA. At alle verdens krigshærer kunne finne plass på et slikt lite område til å krige, er ganske enkelt umulig!

I Åp. 16, 14 som jeg også viste til, tales det om «…kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag.»

Dette er på religiøst folkemunne pakket sammen til ‘Judgment Day’ på engelsk, og til ‘Dommedag’ på norsk.

Når det i kristenheten nevnes generelt ‘Dommedag’ er dette med tanke på versene her, og er det samme som Harmageddon.

megiddo sletten med Golan i horisontenVers 14 lider av grov oversettelses feil i mange bibler. De nevnte kongene i hele verden, er ikke i hele verden i vår forstand – men i hele landet, det vil si Israel der dette jo skjer når den tid kommer. Ordet verden er fra det greske cosmos og uttrykket blir brukt om hverandre om både land, steder, områder og i noen få tilfeller, hele verden også utenfor Israel. Men det må tolkes i den sammenheng det gjelder: Her er dette den store trengselstiden i Israel, som er profetert av Jesus i Matt. 24, 21. Harmageddon sletten ligger i Israel. BILDE: Sett fra Megiddo i dag, – og i det fjerne skimtes Golan (Galilea) høydene. Det meste er jordbruk og utmark.

Kanskje mange husker katastrofe-filmen «Armageddon» – der astronauter (Bruce Willis har helterollen) blir sendt opp med atombomber for å sprenge en svær asteroide som er på vei mot jorden? Tittelen blir brukt om slikt asteroidenedslag, selvsagt helt utenfor bibelsk forståelse av hva egentlig Harmageddon er!

Tanken om global atomkrig blir i mange miljøer, også innen kristenheten, regnet som et Harmageddon.

Særlig amerikanske pinsepredikanter topper listene i denne sammenheng og kommer med alle slags vanvittige vyer og dommedags-profetier i hytt og pine. Til skam for kristennavnet. Men også norske ivrige predikanter holder på et misforstått dommedags-scenario i sine diverse møter og foredrag.

Israels land tilsvarer bare et landområde på størrelse med Hedmark fylke, i underkant av 28 000 kv-km. Og på grunn av gedigen feillesning av Bibelen blir dette lille landområdet omgjort til å bli ‘Hele verden’.

Harmageddon begrepet er på langt nær i ferd med å bli sin egen religiøse parodi på katastrofe paranoia…og verden flirer bare av det hele.

Jeg skal ikke påstå at en ny storkrig ikke kan komme. Ingen vet noe sikkert om dette, unntatt Gud og Kristus. Men Harmageddon er og forblir et scenario som vil begrense seg til Israels land. Uansett hva avsporete dommedags-profeter kan finne på å lire ut av seg.

Enden på inneværende tidshusholdning

I tidligere tider, som vi kan lese om i Bibelen, holdt Gud en dom med straff over de som hadde pådratt seg dette ved ugudelighet, for hver av de husholdningene som har vært. De fleste kristne forkynnere vet en del om disse ting.

Da Adam og Eva falt i synd i Eden, avlyste Gud det vi nå kaller ‘Uskyldens tidshusholdning’ ved å forjage dem. En Herrens engel ble satt til å skremme de vekk fra inngangen til Eden, og han holdt et flammende sverd. Adam og Eva var ment å skulle leve evig, men de fikk nå dødsstraff. Men de fikk leve i over 900 år før denne straffen ble virkeliggjort. Det er holdt sannsynlig at de forble Gudfryktige og ikke siden gjorde noe opprør imot Herren. Med andre ord: De ble frelst.

Ved å gjøre dette, skapte dermed Gud en ny tidshusholdning: Samvittighetens tidshusholdning. Denne ble stanset idet Gud sendte en stor vannflom over Midt-Østen.

Gud holdt dom på grunn av økende ugudelighet – mest gjennom de såkalte ‘Kjempene’ som omtales i historien om Noah. Det oppstod hybrid-mennesker (halvt engler, halvt mennesker) ved at falne engler tok seg koner hos vanlige mennesker og fikk barn med disse. På hebraisk kalles disse barna nefilim, som betyr fallen…underforstått å være en fremmed gen-art og ikke et rent vanlig menneske! Kjempe-ættene ble dermed utslettet i hovedsak, men noen berget seg, for i Josvas bok finner vi flere etterkommere av disse i Kaanan og Gud beordret ham til å utslette disse når de tok landet. Goliat og hans brødre var av slik nefilim kjempe-ætt – og dermed hybride mennesker. De ble utrolig store, og farlige.

Men tiden fra Noah og til Babels tårn kalles ‘Menneskets tidshusholdning’.

Flere husholdninger fulgte, men jeg vil ikke bruke for mye plass nå på dette. Men Gud begynte tidshusholdninger, og han avslutter dem med dom.

I vår tid, helt siden Paulus fikk åpenbart nådeevangeliet da han var i Rom år 62 (Apg. 28, 25-31) har det vært hva vi godt kan kalle ‘Nådens tidshusholdning’ – en ordning der frelsen er helt fri og gratis og ikke tilknyttet noen pakt med Gud. Kun fri nåde ved tro på Kristus og uten Mose lov, slik Paulus poengterer i Efeserne og Kolosserne.

Se flere av mine artikler der jeg skriver om hva evangeliet går ut på – det vi fikk ved Paulus, hedningenes apostel.

Men inneværende nådes-husholdning skal avsluttes. Det skjer når Israels synde-register renner over og Gud ikke lenger kan tåle deres svære ugudelighet og jesushat. Dette er slettes ikke lenge til. J.fr. Dan. 8, 23.

Dette fordi at da Israel falt i år 62 (Apg. 28, 25-28) kuttet Gud all kontakt med nasjonen og sendte dem inn i ødeleggelsen under romerne. De ble spredt for all verden i år 70 e. Kr. Det ble menighetens tidshusholdning, ofte kalt ‘Nådens tidshusholdning’ – der ikke lenger Mose lov og noen av høytidene og seremonilovene lenger var gyldige (Ef. 2, 15). Det var bare krav om individuell tro på Kristus, og et menneske blir frelst ved dette – uten å framvise gjerninger eller overholdelse av slikt vi ser innen jødedommen (Ef. 2, 8). I nådens husholdning er etnisk tilhørighet helt irrelevant. Alle som tror Kristus blir frelst.

Dette (nåde-husholdningen) opphører den dag da Kristus kommer til jorden igjen like etter den nevnte trengselstiden i Israel, som ender med Harmageddon slaget nord i Israel. Det opphører antakelig litt før dette, nemlig i det moment da Gud sender ned Moses og Elias (Åp. 11ff) for å starte trengselstiden med plager og domstegn over Israel.

Da skal nåværende tidsalder/husholdning opphøre ved at menigheten tas rett inn i himmelen på overnaturlig/guddommelig vis som er nevnt i Kol. 3, 1-4 – vi skal åpenbares med Kristus, i det himmelske hos Gud.
De som innen kristne rekker har gått bort før dette skjer, blir gjenvekket til livet oppe i himmelen hos Kristus. De skal ikke oppstå fra gravstedene ute på kirkegårdene eller hvor det ellers måtte være døde kropper/rester fra mennesker som i sin tid trodde Kristus. Paulus sin lære i 1. Kor. 15 og 1. Tess. 4 om oppstandelse gjaldt bare det troende Israel som ble tilbudt Den nye Pakt av apostlene. Dette har intet å gjøre med Kol. 3, 1-4 der vi troende tas rett inn i det himmelske uten at våre døde kropper oppstår av jorden. Menigheten er helt og holdent relatert til himmelen kun. Vi har et himmelsk håp, og skal ikke inn i noe jordisk Tusenårsrike slik som Israel ble lovt.

Det er altså IKKE dommedag eller Harmageddon den dag da menigheten hentes til himmelen. Dommen kommer ikke over verden i det hele tatt!

Det er sionist-Israel – jesushatere og spottere som de fleste er – som blir tatt hånd om av Herren i form av plager, tegn og død i den 7-års perioden som Bibelen kaller Den store Trengsel. Ut av denne trengselstiden skal 2/3-deler av sionist-Israel dø for deres ugudelighets skyld (de omvender seg ikke), og bare 1/3-del overlever, fordi de omvender seg. Se Sak. 13, 8 mv. Se også 5. Mos. 28, 62 om at bare en liten flokk blir tilbake.

Apostlene i deres skrifter brukte uttrykket om tidshusholdningens slutt, og kalte dette for endens tid. Altså enden på eksisterende ordninger, og et nytt styresetts komme som erstatter det forrige.

Går vi fram til etter at Tusenårsriket er over i Åp. 20, 7-11 – finner vi at Gud igjen holder en dom: Denne gang knuser han et opprør imot Jerusalem og Jesu kongedømme, et opprør som Satan har fått i stand, og det faller ild fra himmelen og ødelegger dem alle. Og enda en ny tidshusholdning innføres som avløser Tusenårsriket. Les om dette selv.

Apostlene tenkte på at Israel skulle bli gjenreist – og gå inn i det profeterte Tusenårsriket (Apg. 1, 6) – det ville bli enden på det daværende Israel (under romersk styre) og bli fritt fra romerne og få Jesus som Messias-kongen som skulle regjere fra Sion høyden og templet. Peter skrev i ett av sine brev, ..oss til hvilke de siste tider er kommet. Daniel brukte uttrykket mot endens tid. Engelen som kom til Daniel for å forklare ham et syn om trengselstiden som kommer i Israel, brukte følgende ord: «..for synet sikter til den TID SOM ER FASTSATT FOR ENDEN» (Dan. 8, 19). Altså ‘endetid’ kan vi kalle det. Det er enden på trengselstiden som her omtales, og som da blir fulgt av en ny tid: Tusenårsriket der Jesus skal styre i Israel i fred og harmoni.

Det er altså ikke snakk om at jorden møter sin ende og går under, blir brent opp av solen, eller revner etter en gigantisk asteroide treff, eller slike ting. Slikt er bare menneskelig oppspinn og fiksjon og tøv. Det kommer aldri til å skje.

Men mange helsprø predikanter og sekter, samt de helt vanvittige katastrofefilmene fra det jødiske jesushatende Hollywood, bruker slike vyer i sine omtaler av en fremtidig dom fra Gud. Eventuelt naturkatastrofer der Gud får skylda.

De synes å ha en forkjærlighet for at verden generelt skal leve i angst og krigsfrykt og katastrofe-paranoia. Selv om de alle betaler sin TV-lisens eller kinobillett for å se slike filmer.




JESUS FORUTSÅ AT JØDENE SKULLE
STJELE TILBAKE LANDET
DE FØRST BLE KASTET UT AV!

JESU FORUTSIGELSE TAR HELT LIVET

AV KRISTENSIONISMEN!

murdersNår vi leser igjennom det Jesus sa og gjorde i evangeliene, finner vi at han ofte profeterte om Israels framtid. Ofte i lignelsesform.

Bilde: Netanyahu – leder for en demonisk morder nasjon og som skal bli dømt!

Jesus profeterte om at han skulle bli forrådt av én av sine egne disipler. Han profeterte om at disiplene skulle bli forfulgt og flere drept. Han profeterte om Jerusalems og landets undergang i år 70 og at tempelet skulle bli nedrevet stein for stein…ja en hel lang rekke med profetier omkring Israel og jødedommen i framtiden. Og han gav sin apostel Johannes en hel serie med profetiske åpenbaringer om nasjonens framtid både plusser og minuser, ved Åpenbaringsboken. Boken er adressert til Herrens apostler leser vi (Åp. 1, 1- merk: I engelsk oversettelse sies det ofte bondservants, der det i norsk står «sine tjenere» – og dette peker på apostlene og ikke den vanlige troende!).
Mye er alt gått i oppfyllelse av det Jesus forutsa i sin jordiske tjenestetid!

Men kristenheten har vært verdensmestere i å vrangtolke mye av det. I tillegg har de også latt være å tolke det eller omtale det. De har hatt og fremdeles har alt for dårlig kunnskap i Guds Ord, og dermed blir det mye haltende og ufullstendig hva gjelder ting som har med Israel å gjøre.

Feilaktig forståelse av mange profetier i Bibelen, har vært med og skapt den like feilaktige vranglæren kristensionismen.

De vil ha det til at Israels opprettelse av deres stat i 1948, gjennom FN-mandatet, er en oppfyllelse av Guds løfte til dem om å eie landet. De har ikke fått med seg at ordet de ofte siterer om at «Israel ble til på én dag» ikke viser til 14. mai 1948 og FN, men til Herrens dag da Jesus kommer med flammende ild for å straffe ugudelighet hos det vantro jødefolket (Jes. 66, 7-8 og 15). Man må lese vers 15 for å se at vers 7-8 er i sammenheng med når Israel er blitt til på én dag: Herrens kommes dag. Dette bare for å gi et konkret, men også et viktig eksempel på hvordan kristensionister jukseleser seg forbi de viktigste veiskiltene i bibelordet om Israel, og rasker i hop sitt eget drømmebilde som er helt borte i veggene galt.

De tar for eksempel vers 10 i kapittelet (om Israel og velsignelser)…og leser dette ut av sammenhengen, og tar ikke med at Herrens dag er den dag da sionismen/Israel skal straffes – OG DERETTER bli gjenopprettet, ved at en overlevende tredjedel (Sak. 13, 8) får gå med Kristus inn i Tusenårsriket som er lovt. De må altså FØRST GJENNOM TRENGSELENS RENSELSE som nasjon, deretter Kongeriket med herligheten.

Men kristensionismen krasjer fullstendig med Jesu egne profetiske ord. Han talte om disse ting riktignok i lignelsesform, men med utgangspunkt i en virkelig hendelse der og da: Mannen i Matt. 12 som ble befridd fra en demon, og satt fri.

Dette skal vi nå gå igjennom. Jeg har tatt med denne sannheten i et av kapitlene i min nye bok «Jødedommens økende ondskap i verdenshistorien» – og tittelen avspeiler nettopp dette faktum:

Jesus profeterte om at jødene skulle ulovlig ta tilbake det landet som Herren hadde jaget dem ut av i år 70 – og dette skulle føre til at landet ble verre enn det var da det ble kastet ut under romernes angrep!

Hans bruk av mannen som ble befridd fra en demon, ble bevisst og med full hensikt gjort av Jesus til å forutsi at Israel skulle stjele tilbake landet ulovlig.

Grunnen til at vi i dag kan fastslå dette, er jo nettopp dette at profetien er blitt oppfylt, og er blitt historie som vi alle kan forholde oss til.

Men før Israel i form av sionismen oppstod, ville vi ikke være i stand til å forstå Matt. 12 og lignelsen Jesus drar av opptrinnet med den demonbesatte mannen som var både blind og stum.

Men legg merke til at det var fariseerne som tok opp ‘demon-temaet’ – idet de anklaget Jesus for å ha utdrevet demonen ved kraften fra Be’elsebub, de onde ånders fyrste!

I denne korte disputten så lærer vi den utrolige hardpakkete dumskapen som den gang (og nå!) red fariseerne..såpass at de ikke hørte hva de egentlig selv sa..men bare blabbet ubetenksomt i vei. Akkurat slik vi hører de utrolig dumme talmudister og sionister i vår egen tid. Men Jesus bare tok dem elegant fatt, og fikk dem ned på jorda igjen, som følger:

«Dersom nå Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående?» V. 26.

Jesus sa mer enn dette, men jeg ville bare vise selve dumskapen som kan gripe religiøse vranglærte og fanatiske mennesker, slik som fariseerne. Det blir bare så utrolig vassent, tøvete og komplett nonsens!

For ytterligere å gi et bilde på dumheten hos fariseerne: Tenk deg at brannvesenet i en by har nettopp slukket en stor brann i et hus. Huset er ødelagt og slukkingen kunne ikke redde huset, men de hindret i allfall brannen i å spre seg til andre hus i nabolaget. Så dukker plutselig politiet opp, og angriper brannkorpset med følgende anklage: «Det er ved hjelp av ild at dere har slukket brannen! Så vi arresterer dere alle sammen!»

Matteus 12 og den demonbesatte: Et bilde på Israel

Vær oppmerksom på vesentlighetene i hele denne historien – som gjør desto mere ut av seg enn ved andre typer demonbesettelser: Mannen var BLIND OG STUM. Matt. 12, 22.

Hvem passer dette best på, om ikke det vantro Israel? Paulus siterte Jes. 6 om denne blindhet i Apg. 28, 25-28 – og det ble de siste ordene i hele Bibelen der Herren taler til Israel ved en profet! Israel forble i sin blindhet (og døvhet og stumhet….de skulle jo ikke minst tale Guds ord til verden, men forble stumme fordi de hverken hørte eller så at Jesus var Messias).

Vers 28 i Matt. 12 er megetsigende:

«Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere.»

En metafor Jesus, i situasjonen her, gav med tanke på at han skulle ta et oppgjør med den vantro jødedom i endetiden, da han skulle kaste ut alt urent – altså alle vantro sionist-jøder skulle tas, slik han drev ut den onde ånd av mannen her. Hele talen i Matt. 12 er MED TANKE PÅ DET FRAMTIDIGE ISRAEL OG OPPGJØRET HERREN SKAL TA MED DEM! Dette at opprettelsen av Guds rike, Tusenårsriket, kommer ved at Jesus renser/driver ut ‘den onde ånd’ med dens blindhet og stumhet og vantro, slik at landet blir legitimt i Guds øyne.

Det er slående og øyenåpnende for oss at Jesus benyttet dette tilfellet med en demonbesatt mann som grunnlaget for en slik metafor. Og dette er nok ikke tilfeldigheter.

Ser vi på hvordan Israel har til stjålet seg landet i moderne tid, må vi ha i tankene at dette er en form for galskap/besettelse og opprør mot han som kastet dem ut i år 70: Jesus Kristus. Se lignelsen om ‘Kongens utsendinger’ Matt. 22, 7. (Blir forklart av meg nedenfor).

deadly_star Solomons sealMatt. 12, 43-45 er riktignok med utgangspunkt i hva som skjedde med den demonbesatte mannen, men allikevel taler Jesus nå i teksten HELT OG HOLDENT OM ISRAEL. Bilde: Israels symbol, Remfans stjerne! Okkult djevelskap og samfunn med onde ånder! (Apg. 7, 43). Okkult tallverdi av heksagrammet er 666.

Jesus forlater selve den ‘private’ mannen der han står befridd, og legger ut om hva som – i metaforisk bilde – vil skje videre, fordi det nå er Israel han har i tankene. Jesus ser inn i framtiden:

«Når den urene ånd har forlatt et menneske, flakker den om i tørre trakter og leter etter et hvilested, men finner det ikke.» Vers 43.

Wow! For et blinktreff av Jesus…da han påpekte jødedommens hvileløse søken i alle år siden 70 e. Kr. og den store diasporaen!

Moses: «Og du skal ingen hvile ha for din fot, og ditt liv skal henge på et hår» (5. Mos. 28, 65-66).

Her må vi merke oss følgende: Jesus sier ikke at alle onde ånder søker i tørre trakter etter et hvilested, men at denne ene spesielle demon (det vantro Israel!) i metaforisk mening gjør dette. Det lar seg lett bevise ved Matt. 8….

Husk i denne sammenheng tilfellet i Matt. 8, 28-32 om de to besatte som holdt til i gravene i Gadarener distriktet, og så kraftig besatte at de i villskapen gjorde at ingen torde gå forbi der de holdt til. Jesus drev ut demonene av dem, og de fór ut og besatte da en svineflokk – som igjen styrtet seg ut i innsjøen. Altså det motsatte av ‘tørre trakter’ i Matt. 12, 43. Dermed er det klart at ‘tørre trakter’ i Matt. 12, 43 ikke er noe som enhver demon søker etter. Og dette bestyrker den sannhet at det Jesus talte om ikke var en ‘demon’ – men han talte altså om Israel i framtiden, der de skulle søke etter et hvilested etter å ha blitt drevet ut av landet Israel!

Uttrykket ‘tørre trakter’ – kunne like gjerne vært oversatt med ‘steder man ikke trives og ikke finner hvile’.

Tilbakevending til landet – til tross for å ha blitt utdrevet i år 70

«Da sier den (demonen): Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg gikk ut av. Når den så kommer dit, finner den det ledig, feid og pyntet.» Vers 44.

Det ut drevne forjagete Israel (av Jesus kalt for demonen, ved pronomenet den) i diasporaen fant ut dette i slutten av 1800-tallet, og Theodor Herzl i samarbeide med Rotschild dynastiet fant ut at ‘her er det ledig og feid og pyntet’ – (hedningefolk palestinere/araberstammer mv hadde holdt landet i stand og drev sine fredelige liv der) – så det ble begynt med å kjøpe seg inn i dette ‘Israelske huset’ (kjøpe opp landparseller) som var feid, ledig og pyntet.

Legg merke til at Jesus i sin profetiske metaforikk IKKE framstiller det som om det var Gud som talte først, for at Israel dermed skulle vende tilbake til huset, men den, ‘demonen Israel’, sier TIL SEG SELV (!) ‘Jeg vil vende tilbake’. Gud har altså ikke talt om at Israel skal vende tilbake – i denne nevnte situasjonen, nemlig utdrivelsen i år 70. Jødisk storkapital står bak hele den sionistiske demoniske idé! Sionismen ble dermed født og dens ideologiske far og profet var Herzl, journalist i Wien, som de fleste vet.

En annen viktig hendelse som bestyrker dette, er Jesu ord til tilskuerne langs veien opp til korsfestelsen i Luk. 23, 27-31 og som blir gjentatt i Åp. 6, 16 og som dermed beviser for oss at Jesus pekte mot det som skulle skje i Den store Trengsel i endetiden – og som pr. dags dato ennå ikke har inntruffet:

«…men Jesus vendte seg om til dem (de gråtende kvinnene) og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og deres barn. 29: For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die. 30: Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! – og til haugene: Skjul oss! 31: For gjør de slik med det grønne tre, hva skal så skje med det tørre?»

Denne straff og hevnakt fra Gud fordi de korsfestet Guds Messias, det grønne tre, og siden ikke omvendte seg i de tretti år med apostlenes forkynnelse, er ennå ikke blitt oppfylt. Den skjedde ikke da Israel ble ødelagt i år 70 – og i og med at denne samme profeti og advarsel blir mer nøye utlagt i Åp. 6, 15-16 så forstår vi alle dette:

 «Kongene på jorden (de ti guvernørene i Israel, Åp. 17, 12-13) og stormennene og hærførerne og de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, gjemte seg i hulene og mellom berghamrene. 16: Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. 17: For deres store vredesdag er kommet, og hvem kan da bli stående?». Leser vi versene før disse, ser vi at asteroider/meteoritter faller fra himmelen over Israel og skaper store katastrofer! (vers 12-14, åpningen av det sjette segl).

Det finnes ingen vitnesbyrd å spore – ikke engang i Josefus sitt verk ‘Den jødiske Krig’ – om at Israels befolkning med smått og stort – fra lederskap til treller – noen gang anerkjente Jesus og ba om å bli skjult fra hans vrede SOM SITTER PÅ TRONEN (de forstår her at Jesus sitter på tronen hos Gud, noe som til dags dato er helt uhørt i den allmenne jødedom). Jødene vil ikke engang lese i Det nye Testamente. De som roper om at fjellene skal falle over dem, vet også at det er blitt den endelige store Herrens hevndag…noe de ikke ville ha visst om ikke de først hadde hørt på de to vitnene i Åp. 11 som kommer for å utløse disse domshandlinger og som også profeterer om dem før de inntreffer, én for én. De to vitnene var aldri å høre eller se i Israel da romerne knuste nasjonen i år 70.

Ergo, metaforen brukt av Jesus i Matt. 12 om den demonbesatte blinde og stumme mann, nemlig som bilde på Israel, var akkurat dette: 1. Da mannen først ble fri demonen, henviser til utdrivelsen av Israel fra landet i år 70. 2. Jesu påpekelse av at denne ‘demonen Israel’ finner ut at det nå var feid, ryddet og pyntet i huset Israel, var i historisk tid da Theodor Herzl og Rothschild dynastiet satte i gang for å stjele tilbake landet i slutten av 1800-tallet, og når alt lå til rette for det – like etter 2. verdenskrig, så tok ‘demonen Israel’ med seg syv andre demoner (her er khazarene, som ikke en gang er ekte jøder) og de gikk inn i huset og bodde der, OG DET SISTE NÅVÆRENDE ISRAEL BLE VERRE ENN DET FØRSTE, det som ble drevet ut av romerne i år 70!

Har leseren forstått sammenhengen her nå? Det «siste» som blir påpekt av Jesus, kunne altså ikke skjedd på samme tid som den gang da Israel ble utdrevet av romerne – men vil først skje når Den store Trengsel kommer over nasjonen, det ulovlige demonisk onde Israel vi i dag ser, og som har verdens verste ondartete vranglære-religion, Babylon-Talmud. Der Jesus blir hånet og spottet, likeså Maria. Så her er det absolutt ikke rom for tolkning. Disse ord er rene fakta – og det er Jesus som forutsa dette, ikke Jan Lilleby eller noen annen bibellærer.

Vers 45 er slående og ubestridelig:

Jesus forteller – så spiss ørene…..
«Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første. Slik skal det også gå med denne onde slekt.» vers 45.

Jada, du leste riktig! Israel skulle bli sju ganger verre etter at de bosatte seg i sitt ulovlige land, det de først ble ‘demon-utdrevet fra’ i år 70 ved romerne. Bruken av uttrykket «Denne onde slekt» går på jødedommen i sin helhet til enhver tid dersom de ennå finnes som ikke-troende i forhold til Jesus Messias, og ikke bare den daværende generasjonen som hørte Jesus tale dette! Slik jeg nå nettopp har påpekt ved ord fra Åp. 6.

Jeg har ofte kalt den falne talmudiske fariseiske jødedommen for Herrens verste fiender på jord. Disse ord har jeg i behold og står uimotsagt: Jesus og jeg er her absolutt enige, og nettopp derfor får det vantro Israel betegnelsen «Denne onde slekt». Peter gav samme betegnelse om dem i sin tale i Apg. 2. Paulus gav samme omtale i 1. Tess. 2, 14-16. Stefanus gav samme omtale i Apg. 7: Dere står alltid Den Hellige Ånd imot! I Bibelen er det dermed bare én person som anses som en enda verre fiende enn selv de onde vantro jødene: Satan.

Paulus må også tas med her – for han lærte lik Jesus at tilstandene med jødedommen skulle forverres i endetiden. Det er fra dette at NT inneholder Paulus sin berømte syndekatalog i 2. Tim. 3, 1-9 – og som dermed også blir en vesentlig påminnelse om Jesu ord i Matt. 12, 45.

Paulus påpeker en rekke deprimerende detaljer omkring jødenes forverring i verden. Vel var det ille nok i apostelens samtid, og han led forfølgelse og motstand fra dem nesten uten opphold. Men i dette skriftstedet snakker han om en opptrapping og forverring, dette til tross:

«Men dette skal du vite at i de siste dager skal DET KOMME VANSKELIGE TIDER. (Jamfør med Jesus i Matt. 12, 45: «…blir det SISTE VERRE ENN DET FØRSTE. Slik skal det også gå med denne onde slekt.») 2: For menneskene (jødedommen) skal da være egenkjærlige, PENGEKJÆRE (selve erkesynden innen verdensjødedommen med sin ågervirksomhet), skrytende, overmodige, SPOTTENDE (Talmud er full av spott mot Jesus), ulydige mot foreldre (de vil ikke høre på Abraham, Isak eller Jakob, deres forfedre i tro), utakknemlige, uten aktelse for det hellige, 3: Uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende (Her kan vi med én gang sette inn ‘New York Times’ – verdens største avis og jødisk eid – med sin konstante baktalelse av all kristendom og en pådriver av sionistisk krigskonspirasjon), svikefulle, oppfarende (jødedommens media-løgner og holocaust-svindel med klaging, syting og sinne), oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. 5: De har skinn av gudsfrykt (verden tror de akter på Gud Jehova, men de har et falskt ytre, de tror på Talmud i stedet) men de fornekter dens kraft (de fornekter Jesus). Slike skal du vende deg fra. 6: Til dem hører også de som sniker seg inn i husene og fanger kvinnfolk som er nedtynget av synder og drives av mange slags lyster, 7: Som alltid vil lære (andre) men aldri kan komme til sannhets erkjennelse. 8: Som Jannes og Jambres stod Moses imot (Faraos trollmenn, som hadde kraft fra Satan), slik står også disse sannheten (Jesus Kristus) imot. De er fordervet i sitt sinn og holder ikke mål i troen. (Paulus stempler dem som evig fortapt!) 9: Men de skal ikke ha mer framgang, for deres dårskap skal bli åpenbar for alle (sionismen blir avslørt som ond), slik det også gikk med de to jeg nevnte.»

menachem begin polish askenasy Jew terroristDet var starten på denne forverringen, som skjedde da Herzl og de øvrige sionistlederne fikk i stand de politiske komplottene som førte til at ‘syv ånder, verre enn den selv’ gikk inn og bodde der – og det ble verre enn da den ene demon bodde der. Og forverringen utvikler seg ennå i skrivende stund.

Skaff deg min nyeste bok (Desember 2015) – «Jødedommens økende ondskap i verdenshistorien» – se reklameoppslag på websiden. Kun Kr. 50,- og den sendes deg som email i Word format. Da vil du se hvor rett Jesus hadde da han klart sa fra at den vantro jødedom skulle bli syv ganger verre. Bilde: Begins demonisk inspirerte rasisme som setter Israel opp som et herskende herrefolk som skal ha verdens folk som slaver! Jesus skal stoppe denne galskapen! (Åp. 19-20).

Det er ikke plass i denne artikkel til å ta med noen utfyllende avhandling om khazarene, (som jeg alt har antydet ovenfor) de øst-russiske hedningefolk på kong Bulans tid omkring år 720 e. Kr. – som fikk innført ved tvang talmudismen som deres nasjonale religion, altså den jødisk-babylonske læren som fariseerne førte og som Jesus refset og fordømte.

khazars book coverDet er mye mulig at dette med Jesu ord «…tok med seg syv andre ånder verre enn den selv» peker nettopp mot dette at det i Israel i vår tid (dette er historiske fakta) er khazarenes etterkommere, de som kalles for Askenasy-jøder – som hovedsakelig bebodde de tidligere polske områder og dets nabo land, – som har fylt opp Israel. De er ikke jøder i rase, men bare ved at de ble tvangsomvendt til talmudismen. BILDE: Arthur Koestlers verk om khazarene og deres konvertering til talmudismen tidlig på 700-tallet. Kan kjøpes på Amazon.com. Meget interessant, og antatt beste bok i saken. Khazar kongedømmet gikk under i krigen mot Djengis Khan.

Det blir av eksperter påpekt at bare rundt 3-4% av Israels befolkning er jøder etter Abraham. Personlig har jeg ved noen anledninger i mine skriv innestått for cirka 10% – men korrigerer dette herved.

Så slike som Begin, og Ben Gurion, og Netanyahu, og mange andre, kommer fra hedninge-forfedre, khazarer, som aldri hadde satt sin fot i Israels land. Dermed lyver de oss rett opp i ansiktet når de sier at de bare vil «…ha tilbake det landet som Gud opprinnelig gav deres fedre…». Hele kristensionismen er totalt ruinert for sannhetsgehalt, da det ikke engang er jøder som de støtter, men rene hedninger som gjennom religion i nedarvet versjon, falskelig har trodd om seg selv at de kan regnes som jøder. Dette må være meget pinlig for en hver 1024px-Chasarenkristensionist, og bør føre til at de vender sionismen ryggen omgående. De har jo faktisk vært med og støttet «De syv andre demonene, verre enn den første». Det er også slik det går når man verken kjenner Guds Ord og heller ikke historiske fakta i saken.

I Nasjonalbiblioteket i Washington D.C. finnes det flere bevarte historiske verker som beviser dette med khazarenes konvertering under kong Bulan. Men det virker som om jødedommen har prøvd alt de kan for å holde slike bistre sannheter vekk fra offentlig viten og innsyn. Ben Gurion ble en gang stilt spørsmålet: «Hvem er da en jøde?» – og han svarte: «Alle som kaller seg for jøde er en jøde. For det koster så mye å være det». Hvilket vanvittig svar å gi på et så seriøst spørsmål, og av en såkalt statsmann. BILDE: Khazaria kart slik det var på kong Bulans tid.

Boken min («Jødedommens økende ondskap i verdenshistorien») gir deg en grim oversikt over de mest markante framstikkende ondskapene og komplottene som sionismen/jødedommen (med deres khazar infiltrering som søkes dysset ned) har stått bak og fremdeles står bak i verden i vår tid – helt tilbake fra før Kristus stod fram faktisk.

Dermed tok Jesus livet av sionismen – i god tid før den oppstod

Med sin metaforiske bruk av den demon-befridde mannen i Matt. 12, så finner vi at Jesus intet mindre enn tar livet fullstendig av sionismen og dermed også kristensionismen. Som Jesus antyder: Den er demonisk og helt ondartet! Sionismen er et tyveri og en tilsnikelse, lik demonen som tok med seg syv andre ånder og inntok ‘huset’ igjen på egen lyst og begjær. Ikke fordi Gud Herren skulle ha tillatt eller befalt det!

Hvis dette ikke var slik, da ville vi fra Jesu side fått høre at Israel en dag i framtiden ville ta seg tilbake til landet, lovlig, til tross for at de opprinnelig var forjaget derfra av romerne. Men verken Jesus eller noen av hans apostler har noen slik lære. Derimot lærer Bibelen at Israel bare får tilbake dette landet ETTER at Jesus er kommet tilbake fra himmelen. Ved at de sier «Velsignet være ham som kommer i Herrens navn» (Matt. 23, 38-39).

Vers 38 i henvisningen sier klart at Israels hus skal ligge øde – ergo, ubebodd (underforstått: Bebodd, men helt ulovlig!) – inntil hele nasjonen påkaller Jesus Kristus og hilser ham i Herrens navn. For som nevnt, i metaforen med demonen og mannen, så ligger det jo klart i sakens natur og framstilling, at den utdrevne demon TILSNIKER SEG tilbakevendingen til huset sitt, og i samme tilsnikelse tar med seg syv andre ånder (khazar-jødene?) verre enn den selv. Det ligger et udiskutabelt FORBUD og FY SKAM over denne handlingen i og med at Jesus har demonutdrivelse som basis for hele historien.

Man kan ikke gå imot Jesu lære her, og nekte å innse at Israel i vår tid er et ulovlig foretak – uten og samtidig komme i opposisjon til Herren selv! Så kristensionister må herved omvende seg snarest, og fra bekjenne seg noen sionistisk lære og holdning. Du velger vel å tro Jesus, gjør du ikke? Jeg tilbyr ledig spalteplass her i min webside til de som seriøst vil avkrefte sin kristensionisme! Tekst skal vi enkelt bli enige om. Ta kontakt!

Flag condamnedKristne menigheter i Skandinavia og verden ellers: Støt fra dere all form for kontakt med sionister og kristensionister. Få de bort fra medlemslistene, og gå heller ut og advar mot dette uvesenet som Jesus har demonisert med rette!

Ef. 5, 11: «Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger men refs dem heller».
Ef. 5, 7: «Gjør derfor ikke felles sak med dem (jødedommen, vers 6)!»

Hva foranlediget det som skjedde ved ødeleggelsen i år 70?

Det som faktisk lå bak selve utdrivelsen av Israel i fra landet i år 70, blir forklart av Jesus i hans to lignelser, en i Matt. 22 om «Kongens utsendinger» og en i Luk. 13 om «Det fruktløse fikentre» – som vi også kan kalle det tørre fikentre, se Luk. 23,31 som alt er sitert ovenfor.

De to nevnte lignelser gir oss to forskjellige grunner til at Herren lot romerne drive dem ut i år 70: I Matt. 22 finner vi at det var på grunn av at fariseerne forfulgte og drepte flere av apostelmenighetens troende, og i Luk. 13 oppgis det at det var fordi Jesus i de tre år han hadde forkynt i Israel, ennå ikke fant noe frukt (=tro på Jesus) på fikentreet.

Matt. 22, 1-7 om «Kongens utsendinger»:

«…3: Han sendte sine tjenere ut for å kalle de innbudte til bryllupet. Men de ville ikke komme. 4: Da sendte han andre tjenere ut, og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet! 5: Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin åker og en til sin handel. 6: Men andre la hånd på hans tjenere, de mishandlet dem og slo dem i hjel. 7: Da ble kongen harm, han sendte ut sine krigshærer og drepte disse morderne og satte ild på byen deres.»

De i vers 3 var da han utsendte sine disipler til Israels byer og tettsteder, mens han ennå ikke hadde møtt korsfestelsen (ref. Luk. 10, 1-16). Om dette sa han: De som forkaster dere, forkaster meg! De i vers 4 var da han utsendte dem etter sin oppstandelse og før sin himmelfart, og som ble iverksatt fra og med da Den Hellige Ånd kom på Pinsefestens dag i Apg. 2.

Det var dette som faktisk skjedde i år 70: Kongens krigshærer (romerne, styrt inn av Gud) tok Israel og deres fariseiske lederskap (morderne) og det endte med at hærene svidde av byen deres, Jerusalem.

Kongen (Jesus Kristus) BLE HARM sies det i lignelsen. Dermed vet vi også at handlingen i år 70 var en hevnakt fra Herrens side, for drapene på mange innen apostelmenigheten. Jakob, Herrens bror, var én, Stefanus en annen, og det ble gjort forsøk på å drepe Peter men han ble reddet av engelen. Paulus ble forsøkt drept flere ganger. Og i år 64 ble apostelen Jakob, bror til Johannes og daværende leder av Jerusalem-menigheten, drept av Sanhedrin rådet, og menigheten flyktet opp til byen Pella. I år 66 begynte opprøret mot romerne. Men ikke bare det, – Herren ville ikke la et TØRT FRUKTLØST TRE, det vantro Israel, oppta landet til ingen nytte og utsuge jordsmonnet!

Les bare:

Luk. 13, 6-9 om Israel, det «Fruktløse fikentreet»:

«En mann hadde et fikentre plantet i sin vingård. Og han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen. 7: Han sa da til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg nå kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men ikke funnet noe. Hogg det ned. Hvorfor skal det stå her og utarme jorden? 8: Men han svarte og sa til ham: Herre, la det få stå også dette året, til jeg får spadd opp rundt det og gjødslet det. 9: Kanskje bærer det da frukt neste år. Gjør det ikke det, så får du hogge det ned.»

Jesu tjeneste i Israel var nettopp tre år, slik lignelsen sier. Men nasjonen ville ikke tro ham som en samlet nasjon. Bare en minoritet trodde, slik vi også kan lese oss til i evangeliene og i Apostelgjerningene. Israel sa rett og slett nei til Jesus inntil siste slutt.

Det var i historien apostlene som fylte rollen som vingårdsmannen i lignelsen, han som ba eieren om å gi treet enda ett år (i realiteten et ekstra nådeår, ref. Jes. 61, 2) – og som ble de 30 årene med Apostelgjerningenes historikk. Boken ble lukket i år 62, da Paulus var i Rom med sin ankesak for keiser Nero. Og siden hører vi ikke mer om apostlenes forkynnertjeneste til Israel, men Paulus kommer opp med et helt nytt evangelium i Efeserbrevet og Kolosserne: Den frie nådefrelsen ved tro alene på Kristus. Israel er derfra ansett som frafalne helt fra Gud idet Apostelgjerningene lukkes. Paulus siterer dem Jes. 6 som en sluttdom. Dette ekstra nådeåret for om mulig å få fikentreet til å gi frukt, var dessverre helt forgjeves. Og ikke lenge deretter kom den romerske stridsøksen og hogg treet ned!

Dermed var metaforen med Matt. 12 og utdrivelsen av den demon som holdt mannen blind og stum oppfylt. Nå gjenstod bare den del av metaforen som var at demonen…etter en lang tid…søkte seg tilbake til huset han ble drevet ut av, og tok med seg syv andre som var verre enn den selv, – og det siste skulle bli verre med mannen (Israels hus) enn det første. Dette skjedde som nevnt da sionismen ble organisert gjennom blant andre Theodor Herzl og Rotschild dynastiet, og vi må i vår tid fremdeles forholde oss til dette at en pågående forverring er i utvikling.

Menigheten på jord venter nå bare på at Israels syndemål skal bli fullt, (Dan. 8, 23 mv) og så vil Gud avslutte menighetens tidshusholdning, og gjenoppta sitt forhold med Israel, som ble avbrutt i år 62. Da kommer Moses og Elias med straffen, for gjennom dette å gjenopprette nasjonen som en Jesus-troende nasjon.




Tenker vi kristne nok på det himmelske
ikke minst avreisedagen?

Av Jan Lilleby

  Spørsmålet er veldig retorisk…og svaret ligger alt i luften, uten at jeg dømmer noen: Nei – vi tenker nok ikke så altfor mye på det himmelske. Det har naturlige årsaker: Vi bor tross alt her nede på jorden, og det tenderer mot at livet her ofte overskygger tankene og realitetene ved at en himmel der oppe venter oss. Det er ikke virkelighetsflukt å tenke mye på det himmelske. For en kristen er dette helt naturlig. Eller – det bør i det minste være slik.

PAULUS TIL MENIGHETEN:

«Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd». (Kol. 3, 1).
Jeg har skrevet en del om dette i en tidligere artikkel, som ligger her på nettstedet.

Likeså har jeg skrevet en artikkel der jeg behandler selve tidsaspektet – altså når kan vi forvente at menigheten tas inn i det himmelske? For én dag, nemlig, vil dette skje. Vi skal tas inn i herlighet hos Kristus, slik Paulus skrev:

«La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde (for verden her nede)- og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, DA (her har vi endelig dagen da vi skal tas inn) skal også dere åpenbares med ham i herlighet.» (Kol. 3, 2-4).

TIDSASPEKTET:

space imageJesu egen omtale av sitt annet komme til de troende var i lys av at han skulle komme ned igjen til Israel i apostlenes levetid. Det skulle skje ved at Israel først omvendte seg, hele folket, og tok vanndåpen – slik Peter la fram for nasjonen i Jerusalem på Pinsedag i Apg. 2 da Hellig Ånden kom over dem som vi kan lese.

Om dette komme var det at Herren formante dem om IKKE å spekulere på tidsaspektet. Fordi dette ‘komme’ var så absolutt betinget. Betinget av at Israel først måtte framstå som omvendte til tro på Messias Jesus. Apostelhistoriens 30 år med forkynnelse om Kongeriket og Jesu annet komme, vitner om at nasjonen forble uomvendt i forhold til kravet som Kristus hadde gitt dem.

Men om Jesu ultimate komme (for komme skal han, selv om Israel nektet å omvende seg) – taler profetene. Den av disse som har det mest detaljerte og rett-på-sak tidspunktet for Jesu annet komme, er uten tvil Hosea, profeten som Gud sendte til å formane Nord-Riket med de ti stammene.

For en nøyaktig og ganske velreferert bibelsk utlegning om dette, se egen separat artikkel kalt «De to Jesu gjenkomster som omtales i Det nye Testamente».

Når vi – kort fortalt – skal beramme tiden eller en omtrentlig tids-oppfatning om når menighetens tid på jord opphører og vi tas inn i det himmelske, så finnes slik info nedlagt i Hosea 6, 2 – der det tales om de ‘tre profetiske dager’ – det vil si: Hver dag er på ett tusen år. Slik står det: (NB: Slutten av 5. kapittel viser at det er Israel som er ‘oss’)

«Han vil gjøre oss (Israel) levende etter to dager (to tusen år). På den tredje dag (da Tusenårsriket etableres ved Jesu annet komme) vil han oppreise oss, og vi skal leve for hans åsyn.»

Med andre ord, profeten sier dermed også at det må ha vært en dag forut for dette, da Israel ansees som å ha avgått ved døden som nasjon! Å bli gjort LEVENDE ETTER TO DAGER (to tusen år) er det samme som å si, at etter to tusen år som falne fra Gud (døde i Guds øyne) skal nasjonen igjen bli en nasjon som helt igjennom blir å regne som Guds helt og fullt. De blir som nasjon igjen talerør for alt Guds anliggende med menneskeheten.

De er ikke ennå kommet dit igjen, da dette målet ikke kan nås uten at Jesus er kommet igjen fra himmelen.

Men for at de skal komme tilbake til denne status de hadde før de falt fra (de falt fra slik en leser i Apg. 28, 25-28 – særlig vers 27: De ville ikke omvende seg), så må menigheten – oss frie troende – tas BORT slik at det derfra blir bare Israel på jord som taler fra Gud og som betjener verden som Guds innsatte lovlige presteskap. Det er bare oss, menigheten, som er lovt himmelen der oppe. Israel i Tusenårsriket, skal som vi skjønner være Guds prester på jorden.

Det er altså to helt forskjellige kallstyper.

Da finner jeg at det finnes to reelle alternativer for når tid en kan forvente at menighetens tid er forbi og vi blir tatt inn i himmelen:

ALT. 1. Gud regner Israels død å ha inntruffet i år 62, da Paulus gav dem den dom som vi leser i Apg. 28, 25-28 – hentet fra Jes. 6.

ALT. 2. Eller, Gud regner Israels død å ha inntruffet da nasjonen ble fysisk ødelagt i romernes gjennombrudd i år 70 e. Kr. og Jerusalem og tempelet ble ødelagt og brent.

Dersom det er alternativ 1, da har vi cirka 2026 som det året da menigheten tas inn i himmelen overnaturlig. Regnet korrekt ut fra jødisk kalender med 360-dagers år. For vi vet også fra Bibelen at Gud skal sende ned den ekte Elias sammen med Moses (Åp. 11ff) for å drive Israel til omvendelse gjennom en profetert trengselstid, kalt Jacobs trengsel – Israel skal tvinges til å omvende seg gjennom svære domshandlinger slik en leser av Åpenbaringsboken. Faktisk bare 11 år til i skrivende stund!

Dersom det er alternativ 2, da har vi 8 år til å legge inn – og dette vil da bli år 2034….ikke for Jesu komme, men for Elias’ komme og Mose, som jo skal komme FØR Herrens dag – dagen da Jesus kommer til jorden igjen. Jesu komme vil skje 7 jødiske år fra det at Elias/Moses i Åp. 11, kommer for å vekke opp Israel ‘fra de døde’ – åndelig talt. Altså, det blir da 19 år til, (nå er det 2015) som også egentlig er en kort tid tatt i betraktning at menigheten har vært her i snart to tusen år.

Uansett: Begge alternativ gir oss en meget kort tidsperiode – der forventningen til DAGEN vi reiser hjem bør øke for hver dag! Ikke i hysteriske former, men i stille takknemlighet over at vi ikke skal måtte vente i ‘nye århundrer’ for at målet skal oppleves for oss troende.

Når vi i samme åndedrett tar en titt på dagens verdensbilde med all krig nød og uro mange steder, så kan i allfall undertegnede klare å tenke seg at det jo er på høy tid å sette sluttstrek, slik at Jesu komme kan skje og verden bli satt i orden og komme inn under Guds direktestyring, ved Jesus Kristus, han som er gitt all makt i himmel og på jord.

Hvorfor ikke flere prester, pastorer og predikanter holder dette tydeligere fram i deres møter og virksomheter har jeg ikke noen klar formening om. Siden Paulus ber oss spesifikt om å holde dette oppe og i høy kurs, så burde vel vi kristne ta fram disse ting i en mere bestemt form og forkynnelse?

VERDENSSITUASJONEN

Akkurat nå (høsten 2015) har vi fått over oss den enorme flyktningekatastrofen ved syrere og andre som strømmer panikkslagne opp igjennom flere europeiske land. Unge, eldre, enslige så vel som familier med barn…de bare søker et nytt hjemland der de eventuelt kan finne fred fra krig og opprør, bomber og granater.

netanyahu_ISISDe vet ikke om de noen gang kan reise hjem igjen…og absolutt ikke når dette kan skje. Det som det ondskapsfulle sionist-Israel står bak, det må altså vi nordmenn og andre folk ta utgiftene med…vi blir påtvunget en kjempemessig bølge av flyktninger, og hvor skal det ende? Det er opplagt at vi på den ene siden bør hjelpe, men på den annen side så kan vi ikke bare glatt gi bort Norge til fremmede, hvor trengende de enn måtte være. Det må gå en grense. Israel kan jo ta inn de flyktningestrømmene som de selv har provosert fram ved sitt skitne kyniske spill! Da kunne Netanyahu og kabinettet hans fått smake sin egen medisin. Disse samvittighetsløse bandittene og morderne.

Har noen lagt merke til en underlig ting? Når hører vi om at eksempelvis ISIS morderne har attakkert i Israel? Har de stormet inn i Tel Aviv? Jerusalem? Haifa? Nei, alle andre steder der de herjer – men aldri i Israel.

Ytterst påtakelig og avslørende.

ISIS fake army in NEW trucksOg hvorfra har de fått splitter nytt utstyr (bilder på nettet viser nye Toyota pick-up biler, mange med nye maskingeværer montert på lasteplanet) – hvor får de alt utstyret fra? Plutselig poppet de opp på verdensarenaen ut fra det store intet. Med svarte flagg/slagord, og maskerte i svarte klær (visste du at i muslimsk tro, skal man ikke kle seg i svarte klær være seg Jihad eller andre offentlige ærend) ? Her har falsknerne bommet helt. Utstyret kommer fra kontaktene som forsyner Israel med våpen, og det er i første ledd USA og deres leverandører. Hvor oppmerksom er TV-2 sin kvinnelige journalist Mah-Rukh Ali som utga en bok (Trusselen fra IS) nylig, på at ISIS er en Israel/USA/CIA svindel og plott? At de er en klassisk Mossad/CIA  ‘Rent-A-Mob’?

De som leser mine forskjellige innlegg omkring dette, har kanskje notert min avsløring (og det finnes det mengder av stoff om på internett!) om at det er Israel/Mossad i samarbeide med forbyterligaen/snikmorderne CIA som har konstruert en ‘Rent-A-Mob’ morderbande, ISIS – som skal kaste dårlig lys imot muslimene og få verden til å anse muslimer som demoniske. John McCain, formann i USAs forsvarskommité (en forferdelig krigshisser, hatet av millioner av rettskafne amerikanere), innrømmet åpent i TV intervju at det var USA som hadde trent opp den syriske ordinære opprørshæren for å styrte Assad. Disse er skyld i at flyktningstrømmen har eksplodert. I tillegg har vi ISIS.

Med falske iscenesatte ISIS halshogginger (de er filmet i studios og bilder er manipulerte, for ingen er virkeligStudio der jukse- halshogging ble filmet halshugget!) setter dette panikk i mange mennesker i Midt-Østen. Assads regime har ikke skylda for at Mossad/CIA driver konspirasjoner og mord av sivile for å omstyrte landet til egen fordel. Den sionistiske jødedommen står bak dette og mye annet ondt. Når skal dette få en ende?

Putin har endelig gått inn med russiske fly attakker og sprengt ISIS stillinger så vel som opprørernes. Putin vil ikke være med på agendaen til New World Order, som tabbet seg ut i Irak…da det viste seg at masseødeleggelsesvåpen ikke fantes hos Saddam Husseins regime. Drapet/hengingen av Saddam var et simpelt NWO rovmord og et overgrep mot både menneskerettigheter og alminnelig moral. Det samme kan sies om Gadaffi og drapet på ham. USAs moralkodeks er kaputt, den eksisterer ikke.

Se ikke minst på den skandaløse ondskapsfulle tortur som drives på Guantanamo, Cuba. Bare en uopphørlig grådighet til å dominere og overta land i Midt-Østen, for så endelig å la Israel ta over en vakker dag. Alle vet vel nå at USA styres i praksis ikke av president og kongress, men av den jødiske sionistiske lobbyen, som i likhet med under 2. verdenskrig dirigerer politikken og militærets agenda. Sjekk internett, som overflommes av riktig info om dette. Når skal galskapen og Israels/USAs herjinger bli stoppet? Israel er jo som musen som holder elefanten i øret og dirigerer denne. Det er vanvittig.

DET BLIR JESU GJENKOMST SOM UTFRIR VERDEN FRA DET ONDE

secon advent ChristDette får en bråstopp idet Jesus Kristus kommer fra himmelen med dunder og brak:

«Men dere som lider trengsel, SKAL HAN GI RO sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. (Engler med krigsmakt, OBS) – HAN KOMMER MED FLAMMENDE ILD og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium.» (2. Tess. 1, 7-8).

JESUS SA OM DET SAMME: «Da skal Menneskesønnens tegn (korset?) vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.» (Matt. 24, 30).

I tiden før dette som Paulus skriver om her, er det at vi finner de to profetene i Åp. 11 – som er Elias og Moses. De har i årene før Jesus kommer, tuktet og plagestraffet det sionistiske Israel slik at de er nærmest slått flate til bakken…og når Jesus kommer, setter han inn dødsstøtet mot alle som hater ham og som ikke vil høre evangeliet. Tålmodigheten er slutt, og verdens onde veier skal stoppes på alle fronter. (Se min bok «Moses og Elias kommer med hevnens dag» – den er til gratis nedlasting).

Jesus kommer til å komme BARE SOM DOMMER OG FRELSER og ikke lenger slik han var første gang, der han påtok seg lidelser og forsakelser og ble hengt på et kors, som et offerlam for all synd.

Nå er han HEVNEREN (se Esek. 36, 23 mv.), og DOMMEREN, og også tar han den overordnete rolle som BØDDEL sammen med sine veldige krigsengler…og all ugudelighet skal få seg et slag som de aldri hadde forestilt seg. All kristusspott blitt stoppet, all ateisme og oppkjeftighet fra både jøder og hedninger, bråstopper. Alle som har spottet, forbannet og omtalt Gud og Kristus på en råtten/nedsettende måte, vil få tidenes største baksmell. Det er ‘Payback Time’ mine venner.

Han dreper først Antikrist og Den falske Profet (Åp. 19), deretter disses hærstyrker som prøver å skyte mot dem…og det blir bare en tredjedel overlevende. To tredjedeler blir drept av Herrens domsengler og Ham selv i dette forrykende scenario. Det blir kanskje så mye som 8 millioner drepte i dette siste slaget, dersom 3 tredjedeler utgjør 12 mill. I dag er Israel cirka 7,2 mill. Det blir himmelens fugle-horder som rydder bort (spiser opp) likene, etter at Herrens engel kaller dem til åstedene i Israel (Åp. 19, 17-18).

«I hele landet (Israel) sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal bli spart.» (Sak. 13, 8)

«Bare en liten flokk skal bli igjen av dere – dere som var så tallrike som himmelens stjerner – fordi du ikke hørte på Herrens (Kristus), din Guds røst.» (5. Mos. 28, 62).

SIONISMEN – DET MORDERISKE KONSPIRATIVE ISRAEL FÅR EN BRÅ DØD.

Holocaust-bløffen blir lagt i grav like fort. Og all annen ugudelighet fra den falne talmud-jødedommen og deres hang og besettelse med løgner får sin brå død, og det blir helt tyst fra den kanten! Jesus og hans engler kommer til å knuse all vantro jødedom i HELE VERDEN, inkludert disse i USA. Bare de som omvender seg blir spart.

Herren kommer til å rydde opp og omkalfatre enhver nasjon som lar seg styre av sine svorne fiender, den talmudiske jødedom og de som støtter disse igjen.

Ingen kan slippe unna Herrens skarpe blikk og viten om alle ting. Han skal slå hedningene med jernstav og den ugudelige skal han drepe med sin munns ord, sier profetene.

Verden vil kunne se mange av disse fantastiske englene fra Gud, i det de skal oppholde seg mye ved tempelområdet. Jesus sa om dette:

«Og dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen» (Joh. 1, 52) – underforstått, når Jesus regjerer ut fra Sion, tempelberget. Antakelig synlig også ved de TV media som får lov å sende fra Jerusalem. Tiden vil vise dette, men interessant er det.

Grunnen er jo åpenbar: Englene er jo en himmelsk overmenneskelig tjener-gruppe vi stort sett bare kjenner fra Bibelen. Men som vi aldri selv har sett i aksjon. For at verden skal holdes i sjakk og ha en ærefrykt for Kristus og hans regjering, behager det Gud å la hans engler sees (daglig?) i området, og slik holde uroelementer fra å forgripe seg på den ene eller andre måten. Folk vil være skrekkslåtte ved tanken om at en av disse englene skulle sette i gang noen straffeaksjon. Folk forstår at de har overnaturlig makt når de blir sett dalende ned eller flyende opp.

Men det som står igjen når alt er over, er et nytt Israel som lyder Kristus og regjerer med ham i Guds Tusenårsrike på jord (Åp. 20, 4-5).

Med andre ord, det er nok etter min vurdering ingen verdslig politisk- eller militær makt som klarer å sette ondskapen på plass og få slutt på opprør, kriger og det svære flyktningproblemet.

Den endelige avslutning vil kun være mulig idet Kristus en dag kommer tilbake slik jeg har forespeilet ovenfor i hht. Bibelens lære.




Vedrørende boken om Moses og Elias:
Guds inngrep i solsystemet i bibelhistorien

Av Jan Lilleby

Cover Moses og EliasMitt bokhefte om Moses og Elias som kommer for å straffe, men også for å få Israel gjenopprettet som en nasjon for Gud, viser til mange store og skremmende inngrep i himmelrommet:

Asteroider, egyptisk mørke, forgiftning av vannkilder ved meteoritter, svære tsunamier eller flodbølger i Middelhavet på grunn av asteroide nedslag, reduksjon av sollyset, stor og farlig økning av solbestrålingen en periode….ja implikasjonene er mange.

Denne artikkelen vil omhandle konkret hva Gud i tidligere tider utførte, da han gjorde sine forskjellige inngrep i solsystemet for enten å straffe eller velsigne visse mennesker og grupper omtalt i Bibelen.

Vi har den «Lange dagen» til Josva i år 1398 f.Kr. (Jos. 10, 9-13).

«Pelegs dager» i cirka år 2669 – 2436 f. Kr. da jorden ble ‘inndelt’ (1. Mos.10, 25)

«Den tredje dag» i skapelsesberetningen da havet ble ‘skilt’ fra landjorden (1. Mos. 1, 9-10).

«Noahs dager» omkring år 3200 f. Kr. og vann flommen (1.Mos.7, 17; 8, 14).

«Kong Hiskias’ dager» år 704 f. Kr. da solskyggen gikk 10 trinn tilbake (2. Kong. 20, 8-11; Jes. 38, 7-8).

Det som har skjedd i gammel tid, var at Herren og hans engler ved deres inngrep lot jordens vinkel i forhold til nord og sydpolene, bli endret en del grader.

«Verktøyet» til å få til slike inngrep, var å la asteroider treffe jorden. Man fikk da hva vitenskapen og forskerne kaller ‘Pole Shifts’ – altså en om gradering av den stillingen polene hadde. Noen ganger til det bedre, andre ganger til straff.

Slike bestemte og beregnete inngrep har vært Guds og hans englers verktøy helt fra skapelsens dager.

Dette verktøyet er det vi ser i Åpenbaringsboken brukt i flere omganger, både fram og tilbake – for å bringe de virkningene vi leser om i de syv segl, syv trumpeter, syv vredeskåler og de tre ve-ropene, og det begynner i Åp. 6ff.

I Kol. 1, 17 finner vi en mystisk omtale av Kristi makt i hans guddommelighet og tidløshet som peker hen på alt det skapte – både det som kan ses og det som ikke kan ses:

«Han er før alle ting, og alt består ved ham.»

Og Johannes samstemmer, Joh. 1, 3:

«Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.»

Det er denne Kristi mystiske tilstedeværelse som Paulus også refererte til da han skrev om ham i omtale av Moses og hebreerne i Sinai, 1. Kor. 10, 4:

«…og de drakk alle av den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og Klippen var Kristus.»

Det var denne åndelige Klippen, Kristus, som fikk Rødehavet til å dele seg, og som lot mat ‘regne fra himmelen’, som lot deres klær holdes nye og uslitte i 40 år i ørkenen, som lot en ildsøyle lyse i leiren om natten, og en skystøtte stå hos dem om dagen…og mange andre overnaturlige fenomener.

Salmisten – idet han ved sine ord hen speiler Kristus og hans styring og inngrep i skaperverket, sier på hans vegne – at ‘han var verksmester hos sin Far’…altså Kristus var den som utførte alt Guds skaperverk. Ordet «Verksmester» avspeiler en smed…som jo bruker ilden til å forme jernet, og deretter vannet til å kjølne, eventuelt herde det som ble smidd. Jorden ble til ut av Guds Ord og gjennom ILD, og smeden, Kristus, tok så og lot dette kjølnes i vann (og ergo, is) og ved dette ble jorden formet slik den nå er. Kristus og englene har krefter og makt over alt det skapte, både det synlige og det usynlige.

Den ateistiske delen av vitenskapen prøver å gi alle slike hendelser en ‘vitenskapelig forklaring’ der Gud ikke er inne bildet. Det ville altså inntruffet enten Gud fantes eller ikke. Problemet med disse er at de bare griper fatt i det som deres fattige hjerne (det vil si: Deres forutinntatte og formørkete sinn!) kan makte å forklare på menneskelig vis, men hopper elegant over en mengde uløste mysterier i skaperverket…og erstatter forklaringer i logikk, med uvisse pseudo-teologiske teorier, som de vet aldri vil la seg kunne forklare.

Santorini kartFor eksempel prøver man å tilskrive at hebreerne kunne vade over Rødehavet, til det gigantiske utbruddet av vulkanen Thira (uttales Fira på gresk); i dag med en hovedstad på 3500 innbyggere, som er oppkalt etter vulkanens opprinnelige navn Thira, (nå Santorini) ikke langt fra Kreta cirka 1500 f. Kr. – og at det var en kjempe-tsunami som skyllet mot det østlige Middelhavet – med den effekt at havet trakk seg tilbake på grunn av bølgedannelsen langt ute til havs og gav hebreerne tid nok til å gå over…hvor etter vannet vendte tilbake når bølgen traff landmassene, og slik druknet egypter-hæren. BILDE: Thira, nå kalt Santorini.

Dette er en typisk haltende og hjemmesnekret forklaring, som prøver å frata Gud den makt han har over naturen både på jorden og i verdensrommet.

Bibelen sier klart at vannet stod som en murvegg på begge sider av hebreerne, og de gikk over på det tørre. Herren sendte en sterk østenvind. 2. Mos. 14, 21-22.

Det rare var at havet ikke delte seg før Moses rakte sin stav ut over det! Litt av en timing spør du meg, dersom det var naturkrefter som rådet og ikke Gud Herren.

Her hopper også den såkalte vitenskapen (ateistisk som den da er) over det faktum at en overnaturlig skystøtte stilte seg og ble stående mellom hebreerne og egypterhæren slik at ingen torde angripe dem. Og om natten ble den en ildsøyle. Hvor er vitenskapens fantastiske «forklaring» (bortforklaring!) på dette? Da kommer alltid det utrolig dumme «myte-begrepet» på banen. Kjekt å ha når intet annet duger.

Og det samme prinsipp, med bare å finne en delvis «forklaring» på slike ting i Bibelen, brukes tvert i alle slike tilfeller….for å prøve å påpeke at dette hadde skjedd uansett, Gud eller ikke Gud. Det hele blir barnslig og patetisk!
Selv om verktøyet i Moses’ tilfelle ikke var pol-skiftning men inngrep i vindforhold, samt et direkte under (vann stod som en mur på hver side av hebreerne) – så er det pol-skiftning som har vært det viktigste verktøyet i forhold til omtalte inngrep listet opp ovenfor.

Jeg vil omtale noen inngrep som fant sted, der mennesker var vitne til disse.

La oss begynne med kong Hiskia og hans bylle-sykdom i 2. Kong. 20, 6-11. Profeten Jesaja ble sendt til kongen, først for å fortelle at han skulle dø. Men Hiskia ba til Herren og gråt, og da lot Gud profeten gå tilbake til ham og gi ham et tegn på at Gud skulle legge 15 år til hans alder:

«Og jeg vil legge femten år til din alder. Jeg vil redde deg og denne byen av assyrerkongens hånd. Jeg vil verne denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids (Kristus) skyld. 7: Jesaja sa: hent en fikenkake! Så hentet de en fikenkake og la den på byllen, og da frisknet han til. 8: Og Hiskia sa til Jesaja: Hva skal jeg ha til tegn på at Herren vil helbrede meg, så jeg kan gå opp til Herrens hus i overmorgen? 9: Jesaja svarte: Dette gir Herren deg til tegn på at Herren vil holde det han har lovt: Skal skyggen gå ti trinn fram, eller skal den gå ti trinn tilbake? 10: Hiskia sa: Det er en lett sak for skyggen å strekke seg ti trinn fram. Nei, skyggen skal gå ti trinn tilbake! 11: Da ropte profeten Jesaja til Herren, og han lot skyggen gå tilbake de trinn som den hadde gått ned på Akas’ trapp – ti trinn.»

Det diskuteres blant teologer om hvorvidt trappen var et stort sol-ur, eller bare en vanlig brukstrapp – Bibelen sier ikke spesifikt at det var et sol-ur. Men uansett vil trappen ha full gyldig verdi som en måling av hvorvidt solskyggen hadde gått fram eller tilbake.

Denne trappen blir brukt også derfor – sett fra Herrens side – som et bilde på at Herren ‘Trekker tiden tilbake til seg, oppover trappetrinnene’.

Den forklaring som gjelder selve pol-skiftningen i dette scenariet, er som følger:

Den såkalte ‘Nord polen’ lå den gang (704 f. Kr.) like vest for Hudson bukten i Kanada. Se www.museum.state.il.us/exhibits/ice¬_ages/index.html for grafisk is-diagram. Du kan avlese isen som trakk seg tilbake i pol-skiftet og fram til nåværende posisjon. Det skjedde rask nok til at ikke det ble skapt spor i jordskorpen mens den skiftet. Da pol-skiftningen var utført, så beveget Israel seg omkring 24 grader, i breddegradene (latitude).

For at solskyggen hos Hiskia og trappen han henviste, skulle gå umiddelbart og synlig raskt, ble dette gjort på bare noen få timer i reell klokketid.

Path of the Pole BOK covSe også boken til Charles Hapgood, «The Path of the Pole», og hans forklaring som beskriverAn asteroid plunges towards the Earth … relax. It (probably) won't actually happen. hvordan polene kan skifte sted dersom jorden blir truffet av meteoritter/asteroider. Legg merke til at asteroiden IKKE dumper rett ned, men kommer gjennom atmosfæren i cirka 40 graders vinkel, i en fart nær 30 000 km i timen!   Bilde, høyre.

Merk at Gud ikke siden har stilt solskyggen tilbake – den ble der. NB: Hapgood blir referert til i katastrofefilmen «2012» og at en ny stor flom kommer over verden. Men de jødiske Hollywood mogulene, samt den jødiske regisør Steven Spielberg siterer Hapgoods verk totalt ute av sammenheng for ved dette å skape ‘vitenskapelig troverdighet’ rundt de elleville og helt bort-i-natta sinnsyke fantasiene som farer over filmlerrettet! Believe me folks! Bibelen sier det motsatte av «2012»: Det skal ALDRI MER komme en stor vannflom som den på Noas tid.

(Urolige og panikkslagne amerikanere hadde ringt ned telefonlinjen til NASA for å forsikre seg mot at filmens katastrofe-budskap ikke var virkelig. Dette ble skrevet om i mange større aviser. Hollywood ble tvunget til å forsikre offentligheten om at hele filmen bare var en fantasi, et eventyr).

Det var på denne tiden (kong Hiskia i Israel) at Mammutene (store elefantdyr med svære støttenner funnet under islag) ble nedfrosset og bevart. Polene skiftet på bare noen få timer, og gjorde at Mammutene i Sibir ble nedfrosset i ekstrem kulde.

TrollfjordenDet er enkelte websteder som beviser at det ikke var dannelse av isbreer som gjorde at man eksempelvis fikk de store innsjøene i USA (Great Lakes) – landmasser som beveger seg mot ekvator blir «strukket» mens masser som beveger seg mot polene blir komprimert. Strekking lager kløfter og forsenkninger, mens land som komprimeres danner bakketopper, skråninger og fjelltopper. Denne effekten er mest synlig langs ekvator, men fortsetter helt opp til polene nord/syd. Det som påpekes som bevis for at det ikke var isbreer som skapte de store innsjøene i USA, motbeviser ikke isbreene, men viser hvordan det fantes isbreer – pluss – derpå en rask endring i is kappens posisjon. BILDE: Trollfjorden, er formet ut fra store ismasser som har smeltet og slipt ned i jordskorpen over lengre tid. Og alle fjell og fjorder selvsagt.

I 2 Krøn. 32, 31 finner vi babylonske stjernetydere (astrologer) som ble sendt til Hiskia for å utspørre ham om mirakelet med solskyggens stilling satt tilbake. Den kunne altså konstateres utenfor Israel – det kunne derfor ikke være et lokalt «fenomen». Det hadde intet med eklipsen i jordens bane å gjøre. Som noen tror.

«Men da sendemennene kom fra Babels fyrster, som sendte bud til ham om det underfulle tegn som var skjedd i landet….»

Gud gjorde et under, ved at han ved nøyaktig beregning sørget for et meteortreff som var akkurat nok til å dra solskyggen ti streker/trinn opp Akas trapp.

Josva og den forlengete dagen i Jos. 10, 12-13 – er en av de klareste fortellingene om en pol-skiftning som finnes.

«På den dagen da Herren gav amorittene i Israels barns hånd, talte Josva til Herren, han sa så hele Israel hørte det: Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal! 13: Og solen stod stille, og månen ble stående inntil folket hadde fått hevn over sine fiender. Står det ikke så i «Den rettskafnes bok»: Solen ble stående midt på himmelen og drygde nesten en hel dag, før den gikk ned.»

Her finner vi at solskyggen ble «frosset» i nesten tolv timer hvis en skal forstå Bibelens ord bokstavelig. Den stod på middagspunktet stille og tilla dagen ekstra ti-tolv timer. Helt ekstremt.

I Josvas dager befant Nordpolen seg ute i havet, like utenfor nordlige del av Norge. På denne tiden dekket pol-kappen store deler av Nord-Europa. Beviser på bre dannelser er funnet mange steder. Men effekten av denne pol-beliggenheten spredte seg helt ned til Egypt der det ofte var regnvær. Det gamle kongerikets historikker forteller at regnmengder økte og økte med årene. Det er alminnelig nevnt at under istiden, så vokste pol-kappene mye, og dekket store deler av Kanada og Nord-Europa. En indikasjon på at polene beveget seg, i stedet for at hele verden ble kaldere, er at det ikke var noen is-kappe i Alaska, mens kontinentale is-kapper dekket området med de store innsjøene i USA.

Denne «Lange dagen» i Josvas tilfelle, kan bedre forklares dersom en tenker seg at Josva satte seg om bord på en 747-Jumbo jet i Europa og fløy vestover til USA. Josva hadde ingen slik jet, men grunnen han stod på beveget seg mot vest. I forhold til solens stilling. Dagen ble mye lengre enn normalt. Jerusalem på Josvas tid, var på en breddegrad ekvivalent til det London er i vår tid. Josvas krigsslag begynte ved daggry og fortsetter ut hele den forlengete dagen. Den startet med en marsj på 33 kilometer om natten, og enda begynte ikke slaget før etter at de hadde forfulgt amorittene i 132 kilometer. Det tilsvarer avstanden mellom Tønsberg og Hønefoss via Tyrifjordens nord-østlige side. Da nevnes det at det falt steiner fra himmelen over amorittene (ikke hagl). Gud regnet meteoritter over dem og drepte mange av dem. (Jos. 10, 9-14).

Disse steinene var meteoritter i slike mengder at de bidro til å forskyve pol-posisjonen slik at dagen ble unaturlig lang. På hebraisk er det eben, og på gresk litos. Det betyr stener.

Jorden skiftet altså ikke bane, men polene ble «flyttet» i forhold til solen som jorden sirkler rundt. Effekten ble som det jeg skrev vedrørende å fly fra øst mot vest i jetfly.

Flyttingen av Nordpolen den gang var dermed fra havet utenfor Norge og vestover til like vest for Hudson bukten i Kanada. Selve det dype fjordlandskapet i Norge – er resultatet av denne polen i Nord-Europa på Josvas tid. Isens bevegelser slipte ned fjellgrunnen og laget store kløfter, som siden ble det vi kaller fjorder da isen var helt borte. Det er samme prosess som det som skjer i dag med Grønland.

Josvas lange dag var sent på året, og det skjedde etter at Mose lov hadde blitt opplest på Gerasim fjellet og på Ebal. Dette var i oktober måned.

Etter pol-skiftningen under Josva, endte Jerusalem opp på breddegrad like nær ekvator!

Det finnes historiske bevis på at de britiske øyer på den tiden, ennå led av ettervirkninger fra denne istiden i Nord-Europa.

I vår tid dekkes 70% av jordens overflate av vann, og med gjennomsnittlig dybde på 8 km. Da jorden ble dannet, fantes det ikke tørt land. Jorden bestod av kun hav og atter hav…med store dybder.

Hvordan oppstod så det tørre land?

Svar: En lang serie med hyppige pol-skiftninger!

Om jorden den gang hadde samme hastighet og tyngdekraft som den har i dag, ville det bety en heving av havbunnen med cirka 40 km. Hvis havbunnen (skorpen) sprakk opp, ville det vært en høyde-økning av havbunnen på cirka 20 km for hvert pol-skifte.

1.Mos. 1, 1-2 forteller at Herrens Ånd svevde «…over vannene». Dette var bokstavelig slik, for det var ikke noe tørt land å sveve over enda!

Gud lot da jorden gjennomgå en lang rekke pol-skift for at havbunnen skulle reise seg mange steder rundt kloden. 1. Mos. 1, 9-10.

Pol-skiftningen var i en lang syklus på flere hundre ganger – Herren lot jorden i dens bane stadig flytte sin pol, helt til den mengde land han ønsket skulle komme til syne, var klart.

På grunn av at jorden er 40 km videre ved ekvator enn ved polene, så kan hvert pol-skift maksimalt åpne opp (heve) 40 km med havbunn, og komprimere kontinentene 40 km.

Når vi vet disse ting om at det tar mange hundre og kanskje tusenvis av pol-skift, forstår vi at den tredje dagen i skapelsen måtte ha vart i en rekke år, for vi har ikke solen og planetene i system før den fjerde dag kommer. Det er jo fra og med dette at vi kan inndele tiden riktig, dagens og nattens lengde osv.

Så – altså på Josvas lange dag, fortsatte jorden å dreie i aksen, og å turnere rundt solen slik vi har delt opp med 24 timers døgn. Jorden stod altså ikke stille den dagen Gud stoppet solen midt på himmelen. Det som skjedde var at en ekstra tørn ble lagt på kloden (midlertidig) slik at pol-punktet flyttet vestover fra havet utenfor Norge og til Hudson bukten i Kanada. Samtidig ble Israel flyttet nærmere ekvator slik at dagene normalt jo er lengre på vinterstid.

En annen side av dette – når vi jo har en helt annen jordklode og totalbefolkning i våre dager – er at dersom pol-skiftning skulle skje, vil f.eks. folk i USA oppleve at det blir en lang 20 timers natt, dersom ‘Josvas lange dag’ i Israel skulle gjøres i reprise! Hva ville uvitende og sjokkerte mennesker i USA tenke dersom solen en dag ikke stod opp, men natten fortsatte? Eller motsatt, slik det kan se ut for trengselstidens del i Israel: Det faller et stort mørke (les: mørke av lang varighet) på dyrets (Antikrists) trone, og rike (som da er Israels land), og de tygget sine tunger i angst og pine (kvaler) Åp.16, 10.

Da Josvas lange dag inntraff, var USA i et nattemørke som varte omkring 20 timer, og på Hawaii var det en soloppgang som varte like lenge.

Dette betyr at for folkene i USA, når dette nevnte mørket kommer over Israel, vil det være som å få dagen forlenget…de vil skrekkslåtte stirre opp mot himmelen og se at solen ikke beveger seg! Det betyr også at land øst for Israel vil berøres av det samme nattemørke, og de blir like forskrekket og skremt.

Husker dere fra Bibelen at langfredag, ved Jesu korsfestelse, kom det jordskjelv og det ble belgmørkt i flere timer? Dette var ikke noen såkalt solformørkelse…for dette var en pol-skiftning gjort av Gud, og det var konstant mørkt i Israel og Midt-Østen, som det står – «…det var nå omkring den sjette time (middagshøyden). Da ble det mørke over hele landet helt til den niende time (kl. 15.oo på ettermiddagen). Luk. 23, 44. Og Matt. 27, 46 nevner det samme. Ikke bare én skiftning, men flere – for å gi raskt skifte som bare varte i tre timer. Altså flere store asteroider slo ned på jorden i en slik rekkefølge at det matchet og var «timet» av Gud til å understreke alvoret med at Israel korsfestet sin Messias.

Disse to hendelsene med at Nordpolen ble flyttet til Hudson bukten og Israel kom nærmere ekvator, kombinert, bidro til at dagen ble dobbelt så lang på Josvas ‘lange dag’.

Hab. 3, 11 nevner denne hendelsen også – at sol og måne stoppet.

Vi kan spekulere på Jesu profetier om Den store Trengselstid i Israel i endetiden, da han sa:

«Det skal vise seg tegn i sol, måne og stjerner….» – Kan det være at Gud i forbindelse med plagene i Åpenbaringsboken og ved hjelp fra asteroide nedslag vil forårsake enda flere pol-skift? Jeg tror bestemt at slik vil det bli!

For en kort periode skal folk i Israel bli brent av sterk sol-hete (Åp. 16, 8-9).

Vi leser også i Åp. 16, 17-21 om når den syvende vredeskålen tømmes over Israel i trengselstiden – så får vi asteroider, evnt. meteoritt nedslag – og «stener» vil igjen regne fra himmelen slik det var da Josva tok amorittene ved Guds hjelp.

Det er oversatt til hagl i Åp. 16, 21 – men som i Josvas tilfelle (hebr. eben) er det mest riktig å skrive «stener». De nevnes med en vekt som tilsvarer vårt metriske system, med 25 kilo. Og når disse faller fra stor høyde, har de en fart på nær 700-800 kilometer i timen, noe som gir dem en bombeliknende sprengkraft når de treffer. Dette er omtrent samme fart som en pistol-kule har når man skyter med en 38-kaliber. Et vanlig jet passasjerfly har en hastighet på maks 900 km/t, til sammenligning.

Og mengdene i Åp. 16, 21 må være enorme – for i vers 20 leser vi om øyer i Middelhavet samt fjelltopper i området:
«Hver en øy vek bort, og fjell ble ikke funnet.»

Altså en pol-skiftning der landmasser som øyer (de er jo i realiteten å regne som fjelltopper, hensatt i vannet), samt fjelltopper på landjorden, synker ned på grunn av skiftningen. (Det er fra denne bibelpasus at «2012»-filmen har hentet ideen til de svære scenene, der en ser at hele Los Angeles sprekker opp og jorden bølger opp og ned, hus raser sammen osv. Men ingen slik effekt er mulig i virkelighetens verden!)

Altså asteroider/meteoritter forårsaker via pol-skift en strekking av landmasser ved Middelhavet, slik at det oppstår store forsenkninger. Det er ikke slik med Gud at disse enorme ‘tegn i sol, måne og stjerner’, og som inkluderer asteroide-nedslag og meteoritt-regn, skulle ramme helt uskyldige mennesker. Gud maktet å ramme bare de ugudelige amorittene på Josvas tid, og Josva og hans styrker ble ikke truffet, enda de var like ved. Jeg tror at samme nøyaktige beregning fra Guds side vil være rådende i stor grad i det Bibelen kaller for Den store Trengsel for Israel.

Denne gang blir det ikke slik det var under Josva, til velsignelse for Israel, men det blir som en straff mot Israel, og de rammes av det Moses kalte «Egyptiske plager» og «Alle Egypts sykdommer, til du er ødelagt!» (5. Mos. 28ff). Moses profeterte om den ‘Hevnens dag fra Gud’ som Jes. 61, 2 også taler om. Da Herren sender sine to profeter Elias og Moses for å tukte Israel fra å vanære Kristi navn (se også Esek. 36, 23). Og gjennom denne harde tukten skal et nytt og da gudfryktig Kristus-troende Israel stå igjen frelst, og Jesus kommer fra himmelen!

Det er mange teorier rundt dette med Noahs vann flom – så jeg finner ikke plass til noen detaljert omtale her. Det er ikke helt sikkert at det var pol-skift involvert i vann flommen. Men det kan heller ikke utelukkes.

Men at det var et svært inngrep i jordens beskaffenhet er helt sikkert. Flommen var avgrenset til rundt Middelhavet og det var i hovedsak landmassene mellom dette og den Persiske Gulf som ble rammet. Den kunne være lokal rett og slett fordi at området ikke bare ble bombardert med enorme vannmasser ovenfra, men det sank ned – slik at summen av dette var nok til at vanndybden rakk over Ararat fjellet i Tyrkia, slik beretningen taler om. Se min gratis-bok «Tallenes tale» på nettsiden, der jeg bl.a. tar en detaljert gjennomgang vedrørende Noah og flommen!

Pelegs dager vil jeg ikke omtale i artikkelen. Men det går i korthet ut på at landmasser ble kløvet for å skille mellom visse folkegrupper etc. Ett av disse kløftene mener man oppsto der man i vår tid har Rødehavet. Men dette har nok preg av teori mere en sikre fakta.

Se for øvrig min plansje-oppstilling nedenfor vedrørende tidsepokene – menigheten ble klemt imellom tiden med Kongeriket tilbudt Israel ved Herrens apostler – og tiden da Den store Trengsel og Israels gjenopprettelse tar til!
Plansje tidshusholdninger




Esekiel 36: Herren Jesus Kristus skal hellige sitt navn
og hevne den spott
som jødedommen bedriver!

 

DEL 1

Av Jan Lilleby

Esek 36 23 BILDEEsekiel 36 gir oss først basis i Israels ødeleggelse og deportasjon til Babylon..og i samme åndedrett pekes det hen mot framtidens oppreisning – vers 1 til 16; og så påpekes verdenspredningen i 70 e.Kr., vers 18-19, for så å peke inn i framtiden der vi ser først en hevnens tid og en straffedom ramme Israel, etterfulgt av en glansfull oppreisning: Tusenårsriket med Jesus Messias som Israels konge i Jerusalem og landet underlagt ham i Den nye Pakt som da vil være rådende.

Den hevnens tid som omtales i vers 23, er Den store Trengselstiden som er profetert om Israel hos Jeremias, Daniel, Matteus 24 og Åpenbaringsboken.

Referansen til framtidsvyene er først og fremst det som skjedde da Israel ble ødelagt i år 70.
Esek. 36, 18-19:

«Da utøste jeg min harme over dem på grunn av det blod som de hadde utøst over landet, og fordi de hadde gjort det urent med sine motbydelige avguder.»

Disse ord i vers 18 stemmer helt med de to lignelsene som Jesus profeterte imot det vantro fariseiske Israel, Matt. 22, 7 om Kongens utsendinger (apostlene) for hvis skyld han ville sende sine hærer (Romerne!) og drepe de som hadde myrdet utsendingene, og å avslutte denne dom med å brenne ned Jerusalem. Det var akkurat slik det gikk i år 70, etter nesten fire års opprør grunnet at falske messiaser stod fram og oppildnet til motstand mot romerne. De stod fram og pekte på seg selv som ‘messias’ – og det er disse som Esek. Kalte for ‘motbydelige avguder’ i vers 17 – altså de var falske messiaser, og dertil antikristelige. Likeså Luk. 13 og lignelsen om det fruktløse fikentreet, et bilde på det Kristus-fornektende Israel: Det skulle bli hugget ned, men først etter at et ekstra nådeår (tilsv. Jesu livslengde ca. 30 år) var innvilget ‘treet’ – for å prøve å gjødsle og pleie det. Jesu ord var: ‘Hugg det ned, for det bare står her og utsuger jorden (landet) til ingen nytte’. Slik gikk det, for i år 70 hugget den romerske stridsøks ned treet, Israel. Gud tillot ikke dette ulydige folket å oppta landet til ingen nytte.

De skulle være Kristi folk og tjenere, men fornektet Kristus og ville ikke høre på apostlene slik at hele nasjonen omvendte seg, som var kravet fra Kristus! Det er akkurat dette som Apostelgjerningenes bok forteller om. Tretti år som Kristus i sin nåde gav Israel som frist til å omvende seg og ta imot ham som deres konge og leder.

Vers 19:
«Jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt omkring i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.»

Denne profeti har intet å gjøre med bortførelsen til Babylon. For her sies det at de ble spredt omkring i landene, og han spredte dem blant folkene. Babylon var bare ett slikt land, og ett slikt folk. Så det er klart at fra vers 18 til 23 ses tiden fra år 70 og den etterfølgende lange tid i verdensspredningen, helt fram til at hevnens dag kommer fra Kristus fordi de har brukt tiden til å spotte og vanære Jesu navn.

Store deler – ja, majoriteten av kristenheten i dag vet intet om disse forhold i det monn at de skulle helt forstå hva som egentlig lå bak ødeleggelsen i år 70. Særlig kristen-sionistene er totalt blanke for kunnskap og forståelse av disse forhold. Det viser deres helgale israel-fanatisme til fulle.

Ble Israels nasjon advart mot det som ville komme dersom de fornektet Jesus som Messias?

Ja, absolutt! Jesus var den første til å peke på den ødeleggelse som skulle komme, hvis de ikke omvendte seg i tro til ham. Deretter de ledende apostlene Peter og Paulus, samt Johannes.

Men den aller første i Bibelen til konkret å advare om kommende dom og trengsel i denne forbindelse (pga. Kristus-fornektelse) var selvsagt Moses.

Jesus sa: ‘Hadde dere trodd Moses, da hadde dere trodd meg. For det er om meg han har skrevet’.

Peter henviste til Mose ord da han holdt sin annen tale, etter pinsedagen, i Apg. 3, 22-23:

«Moses har jo sagt (ref. 5. Mos. 18ff): En profet likesom meg (Jesus), skal Herren deres Gud oppreise dere av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier dere. 23: Men det skal skje, hver sjel (av jødene) som IKKE hører denne profet, han skal utryddes av folket.»

Dette er bare to av de bibelversene som stadig hoppes over når man leser NT, for de peker i all pinlighet på det faktum at det var for Jesus-fornektelsen fra jødenes side at dommen rammet dem i år 70! Og dette vil ikke verken Statskirkens unnfalne presteskap eller de fleste frikirkepastorene i Norge, som er like vasstrukne, si noe om. De er inne i en konstant frykt eller usikkerhet for hva menigheten vil si dersom man går kristen-sionismen imot.

De skylder som regel på at romerne var antisemitter, noe som ikke i det hele tatt er sant. De var verdensherskere, og ethvert opprør uavhengig av hvilken etnisk eller religiøs gruppe som stod bak, ble møtt resolutt med sverdet. Se evnt. Apg. 10 og romer-centurionen Kornelius og hans fromhet og ærbødighet overfor apostlene og Israels Gud og Kristus. Se også høvedsmannen som kom for Jesus og bad om helbredelse for sin tjener: Han hadde bygget jødene en synagoge i ærefrykt for Gud Allmektig.

Men Moses sa mer enn det jeg refererte fra 5. Mos. 18 og som Peter nevnte i sin tale: Moses profeterte at jødene skulle bli RETURNERT SOM SLAVER tilbake der de kom fra, Egypt! Nasjonen fullstendig avlyst og annullert! Verset nedenfor viser antikkens foreløpige bunnivå for Israel – hele nasjonsprosjektet helt fjernet og utvisket.

5. Mos. 28, 68:
«Herren skal føre deg tilbake til Egypt på skip, den vei som jeg sa deg at du aldri mer skulle få se. Der skal dere bli budt ut til dine fiender som treller og trellkvinner, men det er ingen som kjøper.» (Se også Hos. 8,13 som bekrefter Mose ord).

Josefus’ bokverk om ‘Den jødiske krig’ forteller nettopp om disse ting. Alle mannlige (med sine eventuelle koner) over 17 år i alder, ble deportert på skip og frambudt i slavemarkedet i Alexandria omkring år 70-72. Noen av dem ble også sendt til Rom for å kastes for de ville dyr i Gladiator-turneringene der. Slave-markedet i Egypt kollapset helt, og ingen ville kjøpe. Dermed ble de fleste løslatt og måtte drive omkring selv…og fant seg veien rundt i sydeuropeiske steder og i nabolandene.

Esekiel var opprinnelig med i det levittiske presteskiftet, men ble utvalgt til å tjene som Herrens profet og refse de ulydige jødene i Babylon. Men Gud lot altså profeten få se hva som ville skje med Israel på grunn av Kristus-fornektelsen. Både det i år 70 og det som ennå ikke har skjedd: Den store Trengsel, som kommer i endetiden etter at menighetens tid er avsluttet på jord, og Gud sender Elias og Moses (se Åp. 11ff) for å administrere denne straffetiden i Israel og sende plagetegnene og straffedommene over nasjonen.

Se min bok om disse ting, som ligger til gratis nedlasting her på nettsiden. Tittel er «Mose og Elias kommer med Hevnens dag». Se også oppfølger-artikkel der jeg forklarer hvordan straffetegnene i Åpenbaringsboken er mulige rent planetarisk og om pol-forskyvning. Tittel: «Vedrørende bokheftet om Moses og Elias: Gud har flere ganger i bibelhistorien utført inngrep i vårt solsystem.» Ligger sortert under kategori for Bibel profetier.

Det som skjedde i år 70, var fordi Israels lederskap drepte og plaget apostlene og deres forsamlinger. Anklagen var at 1. De hadde utøst blod (av uskyldige) i Israel. 2. De hadde tatt ved tro på deres antikristelige rabbinere, av Herren regnet som ‘Motbydelige avguder’ – slike som stod fram og startet opprøret i år 66 ved å forføre jødene til å følge seg.

Men det som skal skje i Den store Trengsel, er en hevn-straff for å gjøre Jesu navn hellig igjen hos jødedommen, etter å ha blitt vanhelliget og bespottet av dem gjennom århundrene som har løpt. Når denne straff er gjennomført, ved at Elias og Moses kommer og kaster disse straffedommene på dem, skal Herren selv komme fra himmelen og opprette Tusenårsriket i Israel, og dermed får man Israels virkelige og legale oppreisning/gjenreisning. Se Apg. 1, 3-6.

Esek. 36, 23:
«Jeg vil hellige mitt store navn (Jesus Kristus), som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere (jødedommen) har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren, når jeg helliger meg på dere (Israel) for deres øyne.»

Veldig klar tale! BILDE: Jøde i New York demonstrerer imot sionismen.

end of zionismDette må kristen-sionismen forklare seg om når de prøver seg i norske kirker og bedehus, med sine rosenrøde løgner om Israel. Da skal det bli interessant å høre på, hva?

Men verken Leif A. Wellerop, eller Arvid Bentsen (tidligere IKAJ-predikant), er kjent for å ha noen særlig innsikt i Guds ord. Tvert imot. Og Wellerop er dessuten kjent for å være preterist, og som mener at den store trengsel fant sted i år 70!

Slike bibelord som Esek 36, har uteblitt helt fra alle taler og foredrag som de to har holdt opp til dags dato. Dette gir totalt stryk i forhold til å kunne Bibelen på godkjent vis.

Wellerop gav klart uttrykk for sitt preterist-standpunkt i en avis-disputt (leserbrev spalter) mot Aril Edvardsen da det ble uro på grunn av sistnevntes berømmelige håndhilsning med Yassir Arafat, for noen år siden. Han beskyldte på en dum måte Edvardsen for å drive forføring av kristenfolket! Edvardsen på sin side, sa derimot klart i fra at dagens Israel er en tydelig plattform for en kommende Antikrist! Dette kan man heller ikke høre noe om fra de to kristensionistenes side. De forkynner med andre ord bare en vinklet sionistisk israelpositiv versjon. Har de mistet objektiviteten, da har de også mistet all troverdighet, og de har intet på en kristen talerstol og gjøre.

Nei, herr Bentsen, du skulle ikke bare hoppet av fra IKAJ i september 2012 – du skulle tatt full sats og hoppet loddrett vekk fra hele den forbannede løgn og falsklære som kristensionismen utgjør.

Herren kommer aldri til å frelse noen som helst som er medløpere til sine verste fiender på jord, det kristushatende og spottende sionist Israel.

Johannes skrev tydelig at medløpere med de jødiske vantro gir fordømmelse bort fra Kristus som straff! Man blir medskyldig i deres ONDE GJERNINGER (2. Joh. 10-11).

Jødene er i dag Talmud-troende, altså de fører IKKE den lære som Johannes og apostlene forfektet. De er fordømt av Gud. Likeså deres medløpere, de som «…hilser ham velkommen..». Tenk at disse norske frontnavnene i kristen sionisme ikke engang kan det enkleste bibelord? Og slike sitter de tanketomme forsamlingsmedlemmene i Norge og lytter til??

Denne bespottelsen nevnt ovenfor i Esek. 36 (i engelske Bibler står ‘Blasphemed the Holy Name of the Lord’) – altså det som i norske bibler skrives som vanhelliget, blir i engelske sagt rett fram: De driver ren bespottelse/blasfemi av Jesu navn. Dette er sant, for i Talmud skriftene finner vi Jesus omtalt som en bastard (horesønn) – et barn av Miriam (Maria) fordi hun hadde samkvem med en romersk soldat. Jesus kokes nå i ekskrementer i helvete, i hht. Talmud, som er den offisielle israelske religion i dag. Talmud er fariseismen systematisert i skriftlig form, første gang utgitt omkring år 500 e. Kr. i Babylon. Derfor kalles den for den babylonske Talmud.

Denne kommende straffedom (Den store Trengsel) i Israel, vil sette ærefrykt i verdens nasjoner som blir vitne til dette. Og ikke minst jøder som bor utenfor Israel, slike som den store kontingenten i New York og Brooklyn, USA.

De vil forstå, alle verdensledere og deres folk, at det er Gud Herren som har sendt slike plager og slik en svær ulykke over Israel. Over hele verden har de mange nasjonene observert og lagt merke til jødenes notoriske hang til å spotte og tale nedsettende om Jesus og den kristne troen for øvrig. Vi leser i Åpenbaringsboken om at de spottet Gud flere ganger for de straffeplager som rammet nasjonen i trengselstiden. Dette synes å være så inngrodd hos jødene at de fortsetter, også når de vet at det er Gud som kaster plagene på dem! Det er blitt notorisk gjennom århundrene.

Har de spottet Jesus, ja da har de også spottet oss som tror på Jesus. Nasjonene vil lett forstå at det er Herrens hevndag som er kommet, når media og TV rapporterer om svære katastrofer og naturtegn som rammer Israel.
Ordet i Esek. 36, 23 om at folkene skal kjenne at jeg er Herren, vil bli oppfylt – og aviser og TV media vil være fylt med stoff fra denne tidsperioden med domshandlinger mot Israel.

Fra Esek. 36, 24 til 38 vises så den gjenreisning som blir det straffedømte landet til gode, når en tredjedel av nasjonen står igjen som en troende skare overlevende (Sak. 13, 8; 5. Mos.28, 62) – og de kan glede seg over at Jesus er kommet tilbake og det blir fred og framgang. Men IKKE FØR.

Det er ikke en Herrens nasjon vi ser i dag i Israel. Det er en antikristelig stat som har tatt seg til rette, og for hvilken det hoper seg opp vrede fra himmelen som vil bli utløst når Gud sender ned Elias, Åp. 11 og Matt. 17, 11. Mal. 4ff. Elias (og Moses) skal komme før Jesus kommer tilbake. De to profetene starter trengselstiden, og Jesus kommer og avslutter den og redder en rest av troende jøder.

Vi må nok kvitte oss med det rosenrøde drømmebildet som kristensionismen maler for oss i vår tid. Sannheten er ganske det motsatte!

DEL 2

Esekiel 36 gir oss hovedgrunnen til at Herren sender Den store Trengsel. Det er Jesus Kristus som kommer til å tukte det falne Talmud-troende jødiske folk i Israel og straffe dem for at de drev bespottelse av hans navn i tidene siden år 70 da de ble spredt i all verden. Se Esek. 36, 23 særlig. Dette er grundig omtalt i Del 1 ovenfor.

Men det er allikevel flere ting knyttet til Den store Trengsel, ikke bare at den kommer på grunn av spott mot Jesu navn.

Paulus taler om at jødene i trengselstiden skal bli overgitt til ‘urettferdighetens forførelse’ (Antikrist som kommer).

Daniel skrev om at denne antikristelige forførelse kommer fordi da har syndemålet modnet helt og blitt fullt….Dan. 8, 23.

Disse ting går sammen med det faktum som hevdes av Esekiel om en tid da Herren hevner bespottelsen av hans navn.

Paulus først, 2. Tess. 2, 9-12…der scenariet er midt i den omtalte trengsels- og domstiden i Israel:

9: «Den lovløse (Antikrist) kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. 10: Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. 11: Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, 12: for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten.»

Hva er det vi ser her?

Her ser vi at i Den store Trengsel i Israel, så er det mulig å velge side: De kunne velge å tro sannheten – at Jesus er den riktige Messias for Israel (dette er det de to vitnene i Åp. 11 vil forkynne til dem) – og således komme i de troendes rekker og bli frelst. Men nei, Paulus taler profetisk her og åpenbarer at jødedommen i Israel på den tid vil sette seg imot forkynnelse av sannheten, at Jesus er Messias. For når denne Antikrist framstår, så sier han at det er ham selv som er Messias, og ikke Jesus. Og dette vil majoriteten av jødene falle for…de tar ikke imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst, som vi leste ovenfor.

Når Herren ser dette skje, så tennes hans hevnende vrede opp enda mer…hvorfor Paulus skrev: Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen.

Legg merke til rekkefølgen: Først viser jødene ringeakt overfor de to vitnene i Åp. 11 (Moses og Elias) og vil ikke tro på dem. Og først deretter sender Gud villfarelse over dem. Med andre ord: Det er jødenes valg, ikke Guds!

Det er den samme ansvarsrekke som da Israel ble ødelagt i år 70: Det var jødene, i sin vantro mot Jesus, som lot falske messiaser framstå hos seg og dra folket etter seg i opprør mot Romerriket – og deretter ble de utsatt for den totale ødeleggelse og krig. De kan skylde seg selv for det som skjedde i år 70, og de vil igjen kunne skylde seg selv i endetiden for den antrikristelige ulykken som kommer i og med Den store Trengsel.

Således er det da jødedommen selv, gjennom sin vantro mot Jesus, som fører ulykken og dommen og ødeleggelsen over seg. Det er de som gjør valget!

I dette bildet er det slik 2. Tess. 2, 12 sier: Det er bare de som ikke har trodd sannheten (Jesus som Messias) som blir dømt til fortapelse og undergang.

Så har vi Daniel 8. Engelen Gabriel ble gitt å tyde for Daniel de syner han hadde om denne framtidige Antikrist som skulle komme og forføre Israel inn i ulykke.

I den sammenheng er det et viktig uttrykk vi bør ha med oss, uttrykket ‘fylt sine synders mål’.

Dette er ikke bare et uttrykk, men det er også et ubrytelig prinsipp hos Gud: Før han dømmer noen til fortapelse eller annen form for alvorlig straff, vil han ikke dømme før vedkommendes syndemål er fullt.

Dan. 8, 23 sier om dette:

«I den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har fylt sine synders mål, skal det stå fram en konge (Antikrist!) med frekt ansikt og kyndig i onde råd.»

Overtrederne her, er den frafalne jødedommen…de som ikke tror Jesus Kristus.

Sammenhengen i Dan. 8 er at engelen viser ham hva som skal skje i endetiden (vers 26: ‘det sikter til en fjern framtid’) – og det er i forbindelse med Den store Trengsel at dette skjer. Det samme som Paulus er inne på i 2. Tess. 2 og som jeg siterte.

Her har vi også hovedgrunnen til at tiden vi nå er inne i – menighetens tidshusholdning med den frie nådefrelsen – løper så lenge og synes å dra så langt ut. Den cirka 2000 år lange tiden som har løpt er fordi Gud avventer jødedommens fulle modning i synden til dom!

Denne dom vil få sitt utløp i og med Den store Trengsel, og som vi kan lese om i Åpenbaringsboken, særlig der det omhandler de tre ‘syvere’ – de syv segl, syv basuner og syv vredeskåler.

Engelens ord til Daniel i Dan. 8, 19 er klargjørende:

«Og han sa: Se, jeg vil nå kunngjøre deg hva som skal skje i vredens siste tid. For synet sikter til den tid som er fastsatt for enden.»

Det er derfor ingen tvil om at det her er snakk om Den store Trengsel – en hendelse som ikke ligger så alt for langt inn i framtiden.

Dermed kan vi av disse ting nå utlede at den dom og straff som treffer Israel i endetiden ikke er en uforholdsmessig rå hevnakt bare fordi jødene har spottet Jesu navn i tidene. Nei, det er helt klart at det også er fordi de løper på seg en full modning i synden til dom, rett og slett for deres vantro, fornektelse og hat mot Jesus Kristus.

Salmisten skrev om dette: ‘De hatet meg uten årsak’ – jødenes Jesus-hat er grunnløst og kan aldri noensinne unnskyldes eller forbigås i stillhet. Det vil komme en full konfrontasjon og et like fullt oppgjør!

Jeremia skrev om trengselstiden, og kalte den for ‘En trengselstid for Jakob’ Jer. 30, 7.

I samme kapittel omtales Den store Trengsel på forskjellig vis. I vers 15 uttrykker han årsaken til trengselstiden i generelle vendinger:

«Hvorfor skriker du over din skade, over at din smerte er ubotelig? Fordi din misgjerning er stor og dine synder tallrike, har jeg gjort dette mot deg.»

Jakob, av alle, har utlagt for oss hva det ligger i å leve ut synden:
«…men når synden er fullmoden, føder den død.»

Den store Trengsel i Israel kommer fordi jødedommen blir fullmodent i synden.

Og kristensionistene som støtter og løper med den falne Talmudiske jødedommen, mens den er i denne modning-til-dom situasjonen, vil bli dømt til samme fortapelse som disse de har støttet og løpt sammen med. Slik jeg siterte fra 2. Joh. 10-11.