Den kristnes tro er riktig, men allikevel
kan det være feilaktig innhold
i mange anliggender!

Av Jan Lilleby

Dette skal jeg utdype nærmere i denne artikkelen. Det vil ikke være plass nok til å ta med absolutt alt-og-alle-ting her. Da ville artikkelen blitt til en tykk murstein av en bok!

Dersom leserne har satt seg inn i mye av mitt materiale her på nettsiden, både artikler og bøker, så vil man muligens ha lagt merke til at jeg vektlegger særlig én bestemt bibel-sannhet fremfor mange andre sannheter:

Det bibelske faktum at det er bare Paulus som ble betrodd å åpenbare det vi regner som det frie nåde-evangeliet til alle mennesker på jord. Altså det ‘Internasjonale evangelium’ om en fri nådefrelse ved troen på Jesus Kristus, Guds Sønn. Jeg synes Paulus mesterlig formulerte dette i Ef. 2, 8:

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.»

Det er altså ved tro på Kristus at man er frelst. Dermed er ikke krav til stor bibel-kunnskap inne i bildet for at man skal kunne regne seg som frelst, en Kristustroende. På den annen side: Man bør selvsagt følge den generelle bibelske formaning man ofte finner i Det nye Testamente, om å tilegne seg kunnskap – etter at man er blitt en kristen troende. Dette er så selvfølgelig at det ikke er nødvendig å nevne det egentlig.

Det er allikevel et faktum, at kunnskap i seg selv frelser ikke. Men vår tro på Kristus gir frelse, og det er gitt som en gave av Gud.

At det bare var Paulus som fikk åpenbart dette frie gratis frelsesevangelium framgår tydelig av Ef. 3,1-9 som jeg regner som selve hoved-deklarasjonen omkring denne bibelsannheten. Der skrev Paulus at:

Vers 1 – Han var blitt Jesu Kristi fange for oss hedningers skyld.

Vers 2 – Han var gitt av Gud en ny (tids) husholdning for oss hedninger.

Vers 3 – Han fikk åpenbart av Gud en skjult bibelsannhet, en hemmelighet, ja faktisk selve Hemmeligheten (i bestemt éntalls form). Dermed er denne hemmelighet noe nytt, og ikke tidligere lagt fram i noen bibelskrift.

Vers 4 – Ved å lese i hans utlegning om dette, lærer vi om Paulus sin innsikt i denne frelsen.

Vers 5 og 6 – Denne hemmeligheten var IKKE TIDLIGERE kjent blant mennesker, at vi hedninger nå heretter var ved troen å regne som medarvinger i løftet om frelse gitt ved Jesus Kristus.

Vers 7 – Paulus var den eneste apostel som fikk denne åpenbaringen og oppdraget med å kunngjøre nyheten for alle.

Vers 8 – Han kaller dette nåde-evangelium for ‘Evangeliet om Kristi uransakelige rikdom’.

Vers 9 – Han sier der følgende oppsummering: «…og å opplyse ALLE om hvordan (tids) husholdningen er med DENNE hemmelighet som har vært SKJULT FRA EVIGE TIDER I GUD, han som skapte alt ved Jesus Kristus».

I Ef. 2, 14-15 finner vi at Kristus ved sin korsdød rev ned gjerdet/fiendskapet mellom jøde og hedning, slik at den troende jøde og den troende hedning nå er å regne samlet som «Ett nytt menneske». Det er ikke lenger ‘Jøde først, så greker’ slik det var i tidene før Paulus skrev dette i år 62 i Rom, mens han var i varetekt.

Før var Israel satt over nasjonene og skilt ut ved alle lover og forskrifter vi kan lese ikke minst i Mose-bøkene. De var helliget som nasjon og var talerøret Gud skulle bruke til å velsigne/hjelpe de øvrige nasjoner på jord. Men de ville ikke omvende seg (Apg. 28, 27) og ble dermed skilt fra Gud og deres åndelige fall ble et faktum.

Fra og med Efeserbrevet, og like etterpå – Kolosserbrevet, var ikke lenger Israel først, men var falne i Guds øyne og satt ned i nivå til kun å bli regnet som en nasjon blant alle andre, og på lik linje uten særprivilegier.

Med andre ord: Israel er som nasjon regnet som helt fallen fra Gud i hele den perioden som menigheten («Ett nytt menneske»), Kristi legeme, er Guds talerør på jorden med det frie internasjonale nådeevangeliet.

Før dette ble et faktum – altså i tiden før Paulus skrev Efeserbrevet i år 62 – fantes det intet særlig evangelium som skulle tilbys verden utenfor jødedommen. Apostlene forkynte kun det de hadde blitt gitt av Herren, nemlig Guds Kongerike på jord (i Israel) der Jesus skulle komme igjen og innta tronen så snart Israel hadde omvendt seg som respons på apostlenes forkynnelse og formaninger. De forkynte bare det vi kan kalle for ‘Evangeliet om Guds Kongerike for Israel’. Paulus brukte også uttrykket ‘Evangeliet om det løfte som ble gitt til fedrene’ i Apg. 13, 32. Dette evangeliet var ikke noen hemmelighet, det var å finne i mange bibelskrifter fra profetene, og var for lengst åpenbart for alle og enhver.

Spenningsfeltet mellom de to typer evangelium

Det er nettopp i type-forskjellene mellom disse to evangelier at man finner kristenheten i både Norge og i alle land der kristen forkynnelse har satt rot.

Det er funnet sted en stor og uheldig forveksling innen de troendes rekker, og man har ikke maktet helt å holde den skillelinje som Gud gjennom Paulus egentlig har gitt oss i Skriften.

Man leser ut fra disse to evangelietypene som om de var ett og samme budskap, ett og samme frelseshåp.

Allikevel: Jeg poengterer tydelig for enhver at selve Kristus-troen innen kristenheten er riktig, tross denne sammenblanding av evangelier, det ene var altså BARE TIL ISRAEL (og eventuelle proselytter) i aposteltiden, budskapet om Guds Kongerike som skulle bli opprettet med Jesus som kongen i Jerusalem, og det andre var det nye frie nådeevangeliet i internasjonal setting, gitt ved Paulus for alle mennesker.

At man i mangel av innsikt og kunnskap om de distinkte forskjellene på disse to evangelier i Det nye Testamente kommer i skade for å blande det Gud lovte Israel i gamle tider, med det Gud nå hadde lovt gjennom Paulus i den nye åpenbaringen gitt ham – vil ikke nødvendigvis frata den troende kristne hans frelse. Men en slik kristen vil nok lide en del av at han ikke har blitt satt inn i disse ting og ikke forstår egentlig hva nådeevangeliet fra Paulus innebærer. Noe som ikke i tidligere tider var blitt åpenbart, men hadde vært skjult i Gud selv. (Ef. 3, 1-9 som poengtert ovenfor).

Men som antydet tidlig i artikkelen, det er ikke kunnskap som frelser oss, men troen alene – uten gjerninger/prestasjoner – det er Guds gave (Ef. 2, 8).

Derfor går ikke min bibelutlegning her på nettsiden på å gjøre den kristne troende leser usikker på frelsen, selv om hans syn på mange detaljer i Bibelen ikke helt er i linje med Paulus’ nådeevangelium, eller at man tror at de fire evangelier – Matteus, Markus, Lukas og Johannes – handler om vår frie nådefrelse. Vi kan være veldig uenige i sak og i detalj, men enhver kristen (jeg tenker på slike som ikke er lurt inn i spesielle vranglærekulter som Jehovas Vitner, Mormonerne, Scientologene og andre) er å regnes som frelst. Til og med grasrot-katolikker kan være frelst til tross for at pavekirken hevder at bønn til Jomfru Maria er bibelsk…for de tror tross alt at Jesus er Guds Sønn og døde på korset for våre synder. Men skulle jeg ta feil i akkurat denne observasjonen, ja vel, da er det allikevel Gud som har det siste ordet i enhver sak.

Katolikkene har lagt til Maria-kultus i sin forkynnelse, og dette er selvsagt helt ubibelsk. De har også dessverre tatt inn såkalt helgendyrkelse og dødsmesser. Alt er ubibelsk sammenlignet med Paulus sitt nådeevangelium.

Men hva med andre kirkesamfunn? Er de plettfrie?

Dessverre, nei, det er mye som er blitt tillagt det rene ekte nådeevangeliet gitt oss ved den åpenbaring vår apostel Paulus kom med.

Praksiser som ikke hører med i Paulus sitt evangelium

Skal jeg nevne de viktigste avvikelsene, blir det følgende liste, og det er snakk om ting som Gud ikke har pålagt eller gitt menigheten å praktisere. Mye er drasset med i kristenheten fra tiden med Guds Kongerikes forkynnelse til Israel:

1 – Vanndåp i enhver form. Noen samfunn har barnedåp av spedbarn, andre døper voksne troende.

2 – Dåp i Den Hellige Ånd. Se Apg. 2 og Åndens komme over disiplene under jødenes pinsefeiring, der det viste seg tunger av ild på deres hoder og lyden av en stormvind og at de alle ble gitt overnaturlig evne til å tale i tungemål de ikke selv normalt kunne tale.

3 – Åndelige mirakelgaver operert gjennom håndspålegging for helbredelse av sykdommer og utkastelse (exorsisme) av onde ånder. Likeså profeti, tungetale i kristne møter (særlig finnes dette i pinsekarismatiske miljøer), kunnskaps-tale, testing av åndskrefter, kraftige gjerninger (oppvekkelse av døde samt straffetegn) – jamfør hva Paulus lærte i de messianske forsamlinger i tiden da bare Kongerikets nasjonale evangelium ble forkynt for jøder og proselytter, 1. Kor. 12-14 kapitler. Fra og med Efeserne/Kolosserne finner vi ikke noen slik lære og praksis i Bibelen. Brevene ble skrevet i år 62 e. Kr. Det finnes ingen skrifter som overskriver det Paulus lærte, så hans ord er det siste som Gud overhodet har talt til oss mennesker – og alt talt før dette i tid, må føye seg og bli korrigert etter det siste som Gud åpenbarte ved Paulus.

4 – Såkalt konfirmasjon av unge troende i de trossamfunn som praktiserer barnedåp. De skal som unge voksne bekrefte (konfirmere) at de fremdeles står i troen. Andre samfunn enn disse praktiserer også en form for konfirmasjon, men da i en mer uformell setting, eksempelvis hos Pinsebevegelsen og beslektede miljøer.

5 – Offentlig bekjennelse av synd for å kunne komme inn i Kristus-troen.

6 – Nattverden – Herrens minnemåltid for å minnes Jesu død, opprinnelig bare ilagt den messianske forsamling i aposteltiden til overholdelse.

Skulle du være å finne innen trossamfunn som praktiserer disse ting, så vit at det er feil i forhold til nåde-evangeliet. Gud og Kristus har ikke pålagt noen slik praksis i troen i nådeevangeliets tidshusholdning.

Du synder ikke ved å være i noe slikt trossamfunn og samtykke i slik praksis.

Jeg hører selv til tider på eksempelvis Youtube innlegg der fine evangeliserende taler og bibellære fremsettes av kunnskapssterke predikanter og evangelister fra både baptistene, metodistene, pinsevennene, ja til og med statskirkelige talere og andre. Jeg ville ikke gått glipp av noe av dette. Kristen god forkynnelse og lære kommer fra alle ekte kristne trossamfunn, og bør lyttes til. Samlet sett så står kristenheten for en helt fenomenal kunnskap og rikdom i troen som ingen av oss kan overse eller tenke at vi kan være foruten! Alle kristne forkynnere er like viktige og er med og utfyller utbredelsen av evangeliet i verden på en fantastisk bra måte. La oss bare stå på alt vi kan makte.

Du er som en kristen like frelst som enhver annen troende kristen i denne verden. Men det ville være bedre for den troende å få slippe slike pålegg og menighetsmessige påbud/praksis som jeg har nevnt ovenfor. Mye av dette kan oppleves som unødvendige byrder for mange om ikke for alle.

Frelsen er faktisk bokstavelig talt fri, den er gratis, og Gud krever ingen særlig handling eller noen form for bud-overholdelse av oss, annet enn at vi skal tro Kristus. Ef. 2, 8. Dog formaner jo Paulus oss imot all synd, men dette er ikke bud og lov – det er formaninger som faktisk faller helt naturlig for enhver kristen. Vi ønsker å tekkes Gud, gjør vi ikke? Se f.eks. Ef. 5, 5. Om man var en tyv og kjeltring før, eller en avgudsdyrker eller ekteskapsbryter, så er det naturlig å slutte med slikt idet man tar til tro på Kristus.

Ved tro har vi fått frelse fra all synd – fortid, nåtid og framtid. Frelsen er helt komplett.

Ønsker du å få en bedre innføring i nådeevangeliet enn du mener at du allerede har, så anbefaler jeg særlig to bøker her på min nettside:

«Paulus – den eneste apostel Gud sendte til oss hedninger», og «Apostelgjerningene – historien om Israels fall fra Gud».




EFESERBREVET 4, 11-12: Apostler og profeter ble gitt bare én gang,
og har ikke siden forekommet i kristenheten

Av Jan Lilleby

Efeserne 4 omfatter en rekke viktige bibelaspekter for den kristne troende.

Disse skal jeg ikke behandle i denne artikkelen. Her vil jeg bare avklare en misforståelse som sitter langt, langt inne i store deler av frikirkeligheten – og kanskje også en del innen høykirkeligheten.

Det går på hva som står i Ef. 4, 11-12:

«Han (Kristus) er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, 12: for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme.»

Vel og merke, så står versene i sammenheng fra vers 7 til 15. Det handler om Kristi legeme, eller som vi sier – menigheten, Kristi kropp.

Fra de greske grunntekster er det gitt at en skal kun forstå Paulus’ ord her slik:

På ett bestemt tidspunkt i historien gav Gud noen til apostler, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Disse gavene ble ikke gitt om igjen etter denne ene gangen, og de fortsatte ikke å eksistere. De ble gitt kun én gang, og én gang kun.

Altså – disse nevnte tjenestegavene i Ef. 4, 11-12 ble ikke reprodusert ved at Gud stadig fulgte opp og utvalgte/utsendte nye apostler, profeter, hyrder og lærere. Han brukte bare de vi kan lese om i Det nye Testamente, først og fremst lærer vi der at Paulus var nøkkelpersonen, og Gud lot sin åpenbaring om menighetstiden komme ved ham, hedningenes lærer, hedningenes apostel.

BARE Paulus finnes å ha blitt betrodd lære om menigheten, Kristi legeme, der det ikke lenger er forskjell på jøde og hedning, men de er satt likt i troen på Kristus. Peter hadde ingen tjeneste for Kristi legeme, men han ble bare sendt til Israel (de omskårne) i tiden før deres fall (Gal.2, 7). Peter forkynte kun det nasjonale jødiske evangeliet om Kongeriket på jord, mens Paulus mot slutten av sin tjeneste (etter først å ha forkynt Kongeriket for jødedommen ute i provinsene) ble gitt å introdusere det nye internasjonale frie nådeevangeliet som hadde himmelen oppe hos Kristus som frelseshåp.

Dette finner vi ikke før Efeserbrevet/Kolosserbrevet. I tiden før menigheten, så omtalte Paulus de to grupper slik, «jøde først, så greker» – Rom. 1, 16.

Men fordi Israel falt fra Gud som nasjon i Apg. 28, 25-28 omkring år 60-62 da Paulus var fengslet i Rom, ble det i vakuumet etter nasjonens fall introdusert en ny frelses-åpenbaring ved ham: Den frie nådefrelsen ved tro på Kristus, og ikke lenger noen prioritet på jøden. Gjerdets skillevegg (Ef. 2, 14-15) ble revet ned og jøde og hedning stod likt i troen, og kongerikets håp var utsatt, men et nytt håp var gitt: Himmelen der oppe hos Kristus (gresk: Epiuranos). Kongeriket på jord for Israel med Jesus som konge ble utsatt fordi de falt fra Gud og ville ikke omvende seg nasjonalt (se Apg. 28, 27).

Ef. 3, 1-9 taler om at Paulus fikk åpenbart en hemmelighet ikke tidligere åpenbart noen: Den frie internasjonale menighet, som hadde vært holdt hemmelig i Gud selv fra før han skapte verden! Ingen av profetene i GT visste om det, og ingen av apostlene, – inntil Paulus fikk dette åpenbart av Kristus etter at Israel falt fra Gud i Apg. 28, 25-28.

I dette nye håpet, med himmelen der oppe og ikke kongeriket her nede, var dermed forkynnelsen om Den nye Pakt til Israel avsluttet for denne gang, og lagt til side for så å skulle bli tatt fram igjen når Den store Trengsel kommer (Matt. 24, 14).
Israel ble ødelagt i år 70, fordi nasjonens ledere drepte og forfulgte den messianske forsamlingen både i Jerusalem og Judea. Jesus hadde profetert om denne straffen i Matt. 22, 7 mv. – og også i lignelsen om fikentreet i Lukas 13.

Det Ef. 4, 11-12 taler om er at menighetens tidshusholdning ble startet etter at Gud først hadde brukt sine apostler og profeter med fler, til å grunnfeste forsamlingene i det nye håpet. Håpet om det jordiske tusenårige kongeriket hadde blitt gitt opp, og håpet om himmelen der oppe hadde nå fylt vakuumet.

Overivrige pinsevenner og karismatiske kristne vil gjerne tviholde på mirakler, tegn og under, samt tungetale og profeti slik en ser ved apostlenes virksomhet i de 30 årene med Apostelgjerningene. De mener at dette fremdeles gjelder og er i operasjon i vår tid.

Men Ef. 4, 11-12 utelukker denne feilaktige tolkingen av Guds ord, for det er udiskutabelt skrevet i bestemt en-gangs form, gitt bare én gang og ikke flere gjentatte ganger opp gjennom generasjonene som kom etter disse!

At enkelte personer kaller seg ‘Apostel’ eller ‘Profet’, eller mer alminnelig i vår tid: Evangelist eller hyrde (pastor) eller lærer, gjør dem ikke dermed til slike tjenestegaver i bibelsk forstand – og i besittelse av overnaturlige mirakelgaver.

Vi må bare skille på disse i Bibelen, som var under en særskilt kraft og nåde til å utføre undere fra Gud, og oss vanlige kristne i dag som egentlig kun har frivillig tiltatt oss en form for tjeneste i evangeliets ærend.

Vi går ut og fram i verden og prøver å lære ut og forkynne nådefrelsen, men vi kan ikke utføre tegn og under slik som disse i Bibelen var gitt. De i Bibelen var utvalgt personlig av Gud/Kristus og utrustet deretter. Men vi er ikke som sådan sendt ut av Gud, men bare selv valgt å tjene ham ved evangeliet.

Dette er ingen liten ting, selv om ikke tegn og under er oss gitt. Men vi er nødt til å underlegge oss det Guds ord sier, slik det ble gitt ved Paulus.

For en enda mer grundig forklaring om dette og mye annet, så anbefaler jeg min bok «Apostelgjerningene: Historien om Israels fall fra Gud» – du bare emailer meg og den sendes som Word-bok for Kr. 50,- som du overfører.  Se eget annonse-oppslag om boken på nettsiden her.




JEHOVAS VITNER: Deres okkulte røtter

 

 

INTRO

Jeg tar opp i denne artikkelen en tråd fra min bok

«Jehovas Vitner: Helvete på jord», nemlig det faktum at

Charles Taze Russell var Frimurer og Templar Ridder i

33. grad. Dette betyr at han var helt innvidd i deres sataniske

hemmeligheter og brorskap.

Dette skal vi se nærmere på her – så bered deg på et sjokk hvis

du har vært uvitende i disse ting. Den okkulte grunnvollen

som Jehovas Vitner er tuftet på, blir forsøkt holdt unna vitnene,

særlig grasrota innen kulten.​​ 

 

De har blitt rundlurt av​​ de smarte​​ lederne!

------------------------------------------------------------

 

Jehovas Vitners okkulte røtter

Av Jan Lilleby

 

Her ser du et bilde av den ‘gud’ som frimurerne og templar ridderne tilber i sine sammenkomster. Det er et satanbilde med det velkjente oksehodet, kalt for Baphomet i den engelsktalende verden. Det antas at det er den samme som Baal omtalt i Bibelen.

Charles Taze Russel var altså en avgudsdyrker av verste slaget. I tillegg til dette hemmelige brorskaps-båndet innen frimurerne, med dets sataniske demoniske sfære og ritualer, var han frekk nok til å stå fram som en kristen i og med stiftelsen av Watchtower Society.

Kan det ligge en skjult agenda bak organisasjonen?

Ja, helt definitivt! Det er beviser for at Russell var finansiert av ingen ringere enn Rotschild dynastiet, de store jødiske finansfolkene som også stod bak sionismens etablering i Palestina.​​ Som også i nyere tid finansierte det store justis komplekset i Jerusalem, der en også kan se de mange innbygde frimurer-symbolene, ikke minst pyramiden med det alt-seende​​ Horus​​ øyet i toppen, og mye annet. Israels høyesterett er blant de institusjoner som holder til der.

David J. Stewart ved Jesus-is-savior.com sier følgende:

«Stifterne av begge trossamfunnene, mormonerne og Jehovas Vitner, kom fra Illuminati blodslinje. Charles Taze Russell, som stiftet Watchtower Society (Jehovas Vitner), var av Illuminati Russell blodslinje, som også startet den beryktede «Skull And Bones Society» ved Yale Universitetet. Charles Russell var en satanist, en pedofil i henhold til hans kone, og en venn av Rothschild familien. Det var virkelig Rothschild som finansierte oppstarten av Jehovas Vitner sammen med noen Illuminati bank eiere. Bidrag​​ ble​​ gitt gjennom det Rothschild styrte B’nai B’rith. Dette ble bevist i en rettsak i 1922….»

De fleste opplysningene jeg har hentet fra internett finner du i følgende web sider:

thewatchtowerfiles.com ​​ - ved avhopper Dough Shields, USA

Jesus-is-savior.com – ved David J. Stewart, USA

neirr.org – ved Eric Francke, ​​ USA

I tillegg til disse finnes det​​ en hel lang rekke med websider laget av avhoppere fra vitnene.​​ 

 

På de fleste Watchtower magasinene fra den tidlige tiden, samt i hans bok-serier «Studies in The Scriptures»​​ (jeg vet ikke om de norske utgavene også har de okkulte frimurer symbolene?)​​ hadde Russel, og siden også Rutherford,​​ plassert logo for den egyptiske solguden Horus på forsiden.​​ Senere også kalt Ra.​​ Det er en rund sol-sirkel med vinger på hver side. I gammel egyptisk ikonologi er det falkevinger som illustreres – se bildet her.

Men i frimurer-symbolikken er det​​ blitt stilisert til bare en sirkel med vinger på hver​​ side.​​ Vingene er blitt rette, og ikke buet som de var i original.​​ Her et bilde av Russells bok​​ «The Divine Plan of The Ages»​​ - der du ser solgud merket i midten av omslaget.

Dette var ikke noen tilfeldig bruk av symboler for designens og utseendes skyld, det var knyttet helt opp mot Russells egentlige religion: Frimurer-kulten og satanismen innen denne kulten!​​ 

PYRAMIDOLOGI I RUSSELLS PROFETIER

 

Vi skal se at Russells besettelse med årstallet «1914» - brukt om igjen og om igjen opp gjennom årtier, kommer av hans religiøse overtro på pyramidologi, kombinert med samme overtro på numerologi.

Det var aldri Bibelen som var grunnlaget for hans profetiske uttalelser om årstall for Jesu gjenkomst eller for Harmageddon og verdens undergang. Det var hans pyramide religion og okkulte besettelse av tall-symbolikk og tallmessige «trylleformler».

I Charles Taze Russells bok «Thy Kingdom Come» - hadde han lånt et logo fra Rosenkorsordenen slik den var avbildet i Piazzi Smyths bok​​ «Life And Work at​​ The Great Pyramid».​​ Dette logo har både et kors og en krans sammen, slik at det blir riktig enten man sier «Rosenkrans» eller «Rosenkors» for å betegne denne frimurer-ordenen. Logoet ser du her, og dette finnes på svært mange av Russells bøker og blader opp gjennom tidene. Se venstre hjørne øverst. På høyre side ser du Templar logoet, en ridder rustning med hyrdestav, spyd og krigsøks.​​ Altså ikke-kristne symboler som bare brukes i hemmelig ordensvesen verden over. Rosenkransordenen bruker også solguden med vingene, som beskrevet.

Et utdrag av påskriften utenpå gravminne pyramiden ved Russels grav utenfor Pittsburg: Watchtower Bible And Tract Society, står det på engelsk. Det er ikke til å misforstå.

Det er Russell selv som ville ha denne pyramiden som minne – for dette var hans virkelige religion,​​ den okkulte babylonske frimurer religion i flere varianter.

Sataniske symboler i direkte opposisjon med Jesus Kristus.

Russell, i sin bok «Thy Kingdom Come» utgitt i 1890 (3.opplag), går han til verks med detaljerte beregninger/opplysninger om pyramidens nøyaktige mål på innsiden, for å prøve å bevise at pyramiden var inspirert av Gud som et ‘vitne’ for Bibelen, og dessuten for å åpenbare dagen for Kristi gjenkomst. Her ser du et diagram som var tatt inn i 1904-utgaven.

Russell refererte til en bok av Piazzi Smyth, som nevnt ovenfor, hva gjaldt diagrammet og dets oppmålinger. I samme boken (Thy Kingdom Come) inkluderte Russell et brev fra Smyth der han bifaller Russell for hans arbeid​​ med dette. Angående målene i pyramiden sa Russell følgende:

«Så hvis vi måler baklengs ned den første oppadstigende passasjen​​ til den krysser inngangspassasjen, får vi en fiksert dato å sette for den nedadgående passasjen. Dette målet er på 1542 tommer (Inches), og indikerer årstallet 1542 f. Kr, som dato ved dette punktet. Deretter måles nedad inngangspassasjen fra dette punkt, for å finne avstanden til gravens inngang, som representerer den store trengsel og ødeleggelse som denne tidsalder skal avsluttes med, når ondskapen skal fjernes fra makten,​​ ser vi at det blir 3416 tommer, som symboliserer 3416 år fra datoen ovenfor, 1542 f. Kr. Denne beregning viser etter Kristus (AD). 1874 som markerer begynnelsen på den store trengsel; for 1542 f.Kr. pluss 1874 år e. Kr. blir 3416 år. Slik vitner pyramiden at slutten av 1874 e. Kr.​​ var den kronologiske begynnelsen på den store trengselstiden som det ikke før hadde vært, og heller ikke siden skulle bli. Så vi ser da at dette ‘Vitne’ (Pyramiden) sammenfaller/bekrefter Bibelens vitnesbyrd om dette emnet…»

Men Russell jukset med målene for å få tilpasset dem til hans egne tall, idet han​​ tok bort 45 tommer (pyramide-tommer) av målene i gang passasjen. Han skrev 3416 tommer, mens i Smyths diagram står det 3461 tommer. Som den juksemaker og falskprofet han var, er mistanken helt berettiget at han beregnet det med vilje, og ikke ved en glipp.

OPPRINNELSEN TIL 1914 ÅRSTALLET

 

Senere reviderte Russell sine tall og beregninger. Dette framgår av hans 1910 utgave av boken. Og HER FÅR VI ENDELIG DET FØRSTE​​ OFFENTLIGE BEVISET PÅ AT​​ RUSSELLS FASTFROSNE ÅRSTALL 1914​​ (for Kristi gjenkomst) – IKKE ER FRA BIBELEN, MEN FRA HANS VANVITTIGE​​ OKKULTE​​ PYRAMIDE OVERTRO.​​ 

Jeg siterer Russell:

«…når ondskapen blir fjernet fra makten, får vi dette til å bli​​ 3457 tommer, som symboliserer 3457 år regnet fra datoen ovenfor, 1542 f. Kr.​​ Denne beregning viser e. Kr. (AD). 1915 markerer starten på trengselstiden; fordi 1542 f. Kr. pluss 1915 e. Kr. blir 3457 år. Slik vitner pyramiden at slutten på 1914​​ blir begynnelsen på trengselstiden som det ikke før har vært og heller ikke skal komme maken til siden. Og slik ser vi at dette ‘Vitne’ bekrefter Bibelens vitnesbyrd i denne sak…»

Det store magiske tallet innen Jehovas Vitner, året 1914, er som en hellig ku for dem. De gjør hvilke vanvittige bortforklaring​​ krumspring​​ som helst,​​ for å kunne tviholde på dette.​​ 

De lukker øynene for det faktum at ALLE profetier vitnene har framsatt i alle år siden starten mens Russell levde, er løgn. Ingen av profetiene ble oppfylt.​​ 

Verken har det kommet noe Harmageddon, ei heller Kristi annet komme. De lever i en konstant atmosfære av løgn og forfalskning av Bibelen og Guds profetiske ord.​​ Den verste løgnprofeti hittil var den om at verdens ende skulle komme​​ på den 4. oktober 1975, i hht. Nathan Homer Knorr, den daværende leder for kulten.​​ Over en million vitner forlot kulten. Noen spede tilløp til endetids-profetier har vært siden, men har vært ganske lavmælte.

Charles Taze Russell gikk til sin grav i den tro at Den store Pyramide (Giza, Egypt) var en «Bibel av sten», bygget som et vitne på den kronologi han framsatte om Kristi komme.​​ Graven har en pyramide kopi i liten skala like ved siden av, med påskrifter slik jeg har vist ovenfor.

En kan bare konkludere med at Russell fabrikkerte sine årstall av fri fantasi/overtro, og​​ fusket med selve målene​​ han påstod var å finne i pyramiden, etter det Smyth hadde oppgitt. Russell var og forble en løgner til sin død. Og dagens vitner opprettholder hans løgner, og dyrker dem som sannheter fra Gud. Kan det bli verre enn dette?

Selv om lederne i Jehovas Vitner forsvarer 1914 teorien og at Kristus kom usynlig, så prøver de allikevel å holde Russells pyramide overtro og​​ fiksing av tall skjult fra grasrota.​​ De har kanskje begynt å oppdage at Russells underlige fantasier ikke henger på greip?

Man kan derfor fastslå at vitnenes tro​​ er basert på okkultisme og frimurersk​​ Illuminati​​ satanisme. Dette rimer også veldig godt med at de​​ frambærer løgn på​​ løgn​​ og vil aldri gi seg. Jesus kalte​​ Satan for løgnens far, og Satans barn var fariseerklassen på Jesu tid, som løy og forfalsket Guds ord slik det​​ var opprinnelig gitt ved Moses (Matt. 23 ff).​​ Fariseerne var besatt av regler og bud for å kunne herske over folket, og de tyranniserte nasjonen på denne måten.​​ 

 

SIR ISAAC NEWTONS SKRIFTER BLE

DELVIS PLAGIERT AV RUSSELL

Avhopper​​ Dough Shields​​ påpeker en stor sannsynlighet for at Charles Taze Russell stjal mye av Newtons ideer og okkulte lære (han var et​​ medlem i Rosenkrans ordenen)​​ og jeg siterer fra hans artikkel i thewatchtowerfiles.com/occult:

«Vær forberedt på å få bakoversveis, for jeg fikk i allfall det!

Jeg drev en del studier på nettet og kom over en Wikipedia artikkel om Sir Isaac Newton. Jeg syntes at hans biografi var veldig interessant allerede, men da fikk jeg se noe jeg ikke tidligere hadde notert meg.

Han var en fanatisk bibel-student. Ikke bare leste han daglig, men han var inne i den villfarelse at han selv var én av noen få menn som var gitt evnen til å tolke Bibelen og dens profetier, spesielt bibelsk kronologi.

Virker dette kjent?

Det er en slående likhet her, som vil lede visse mennesker til å tro at Charles Taze Russell (stifter av Jehovas Vitner) hadde studert Newtons​​ utgitte​​ skrifter​​ og derfra stjålet (plagiert, min bemerkn.) Newtons ord og ideer og utgitt dem som sine egne​​ i «Studier i Skriftene». Selvfølgelig – dette kunne jo aldri ha skjedd. (Hvis du la merke til min sarkasme så får du en ekstra gullstjerne!)

Visste du at Newton var medlem i Rosenkrans Ordenen?

De legger en stor vekt på dette med egyptiske guder (se den bevingede globen på bokcoveret til Russells «Studier i Skriftene», og du vil se på sol-guden Ra, og de er også ganske eksentriske hva gjelder pyramider).

I deres bok «The Rosencrucian Forum» utgitt i 1930, blir deres frilufts tempel (Eng.: Open Air Temple) beskrevet i detalj. Fra side 144 leser vi:

«Dette frilufts tempel blir laget av sten og betong, i form og fasong som en replika av ett av Egypts templer, og faktisk holder frem arkitekturen og designen og dekoren​​ fra de to templer mest tilknyttet vår innvielse for to år siden. Først​​ ser vi en replika av den store portalen (Eng.: Pylon) i templet i Karnac, med dets​​ bevingede globe​​ over inngangen.»​​ 

Legg merke til den slående likheten med emblemet på «Studier i Skriftene» og det moderne emblemet for Rosenkrans Ordenen.

Jeg syntes det var interessant at det i hans bok «The Rosencrucians: Their Rites and Mysteries Volume I» Hargrave Jennings siterer fra Piazzi Smyths bok «Life and Work at the Great Pyramid». Hva jeg syntes var så interessant var at Smyth blir også sitert av Cherles Taze Russell i hans bok: «Thy Kingdom Come».

Leserne vil allerede ha sett en del på disse fakta, fra ovenfor i artikkelen her.

 

Jehovas Vitner ligner mistenkelig mye på fariseerne fra Jesu tid!​​ Det virker faktisk som om Satan har maktet å skape en​​ replika av fariseismen, med hedningefolk som råmateriale og ikke jøder.​​ 

Jehovas Vitner og Vakttårnet er dannet​​ (inspirert)​​ av djevelen med det formål å herje med og forstyrre kristenheten og skape vanry over Jesu navn og kristentroen/kristenheten, for å hindre folk fra å komme til tro på det ekte frie nådeevangeliet gitt oss gjennom hedningenes apostel, Paulus.

 

JEHOVAS VITNER HYKLER NÅR DE FORDØMMER

KRISTENHETEN – FOR SELV ER KULTEN EN

VANHELLIG DATTER AV DEN KATOLSKE KIRKEN

 

Watchtower Society brukte katolske kirke ressurser​​ for å lage sin «New World Translation» bibel ​​ (Jeg nevner dette i min bok «Jehovas Vitner: Helvete på jord»). For bibeltolkerne Westcott og Hort var faktisk to satanister og var med og stiftet Hermes Club, og de var medlemmer av den kjente russiske heksen Madame Blavatskys teosofiske kult.

Dr. Bill Grady sa det helt riktig i sin bok​​ «Final Authority» -

«Westcott og Hort var et par ufrelste liberalere hvis åpne Vatikan-sympatier gjorde dem til de ideelle Jesuitt agenter – i det skjulte.»

«For å ta tilbake sin tapte ‘markeds-andel’, skapte Roma en elite paramilitær gestapo-avdeling, som ville få Himmlers SS til å se ut som en søndagsskole i​​ sammenligning…og fyrte opp under det historikere kalte en mot-reformasjon. Den beryktede Jesuitt ordenen ble stiftet av Ignatius De Loyola i 1534.»

«De er den mest militante grenen av pavemakten til denne dag. Deres målsetting var å ta tilbake de som hadde forlatt katolisismen og å angripe troverdigheten til Textus Receptus. De ville bruke hvilke metoder som helst for å ta tilbake kontrollen inkludert konfiskering, forræderi, tortur og drap. Jesuitter vil ikke la seg stoppe av noe i å prøve å underlegge hele verden for Vatikanet. Jesuittenes plott var å trekke til seg protestantene, tilbake til Roma. De visste de ikke kunne få tilbake noen inn under det katolske åket all den tid sanne troende holdt seg til det ekte bibel-manuskriptet.​​ Jesuittene håpet å kunne inn snike den pro-katolske bibelteksten kalt Jeromes Vulgate. Dette ville få protestantiske lærde til å tro at vår tekst var upålitelig, uleselig og ikke vel lært nok. Var de bare blitt programmert, så ville de lærde angripe den feilfrie teksten, men de trodde at de gjorde Gud en tjeneste.»

Westcott og Hort brukte to forkastede katolske kilde tekster (Sinaitikus og Vatikanus) for å lage deres forkastede bibel. Nestle og New World Translation fra Jehovas Vitner, skrevet av Senior Jesuitter Jose Maria Bover og A. Merkz, fulgte Westcott og Hort.

Johannes Greber, som står bak oversettelsen​​ av​​ (NT)​​ Jehovas Vitners falske bibel, New World Translation, var likeså en mann med okkult tilknytning. Han var katolsk og hans kone var et spiritistisk medium. Greber tok imot budskap fra ‘åndene’ gjennom sin kone, og lot dette avgjøre hva han skulle skrive i sin oversetting av NT. ​​ Jeg nevnte dette i min bok «Jehovas Vitner: Helvete på jord».

Men i dette anliggende, så finner vi at vitnene driver med tåkeprat, eller som det sies på engelsk: Double-Talk. De er både for og imot…på samme tid, eller innenfor samme tidsramme. Bare les videre:

I​​ Watchtower​​ bladet den 15. februar 1956, gikk vitnene kraftig ut og advarte mot Johannes Greber, og hans demoniske forbindelse i spiritismen. Og alle i vitnene sa amen, og tok avstand fra Greber.

Men bare fem år senere, i 1961, så blir han uten forvarsel plutselig omtalt i rosende form som en pålitelig oversetter av NT som ble brukt i deres NWT bibel! ​​ Tåkeprat og villedning av leserne av​​ Watchtower.​​ Hva skulle man tro?

De nøyde seg ikke med bare denne ku-vendingen, nei, på nytt gjør de en brå ku-vending. I​​ Watchtower​​ bladet/boken den 15. oktober 1977 advarer de igjen mot all spiritisme, som noe som går imot Gud,​​ og derfor må vitnene ta avstand fra alt slikt! Og likevel, Greber og hans oversettelse gjort i spiritistisk ånd, får fremdeles stå urørt i deres NWT bibel. Snakk om bløff og tåkeprat!

Forklaringen på dette er at deres lederskap i New York (de har tilhold nå i et nytt senter i Warwick) – praktiserer en ondsinnet fordekt lære/ideologi: De kaller det for «Justified Lying» ​​ og «Theocratic War Strategy» - rettferdiggjort løgn og teokratisk krigs strategi. De mener å si at dette støttes av Bibelen, men det gjør det ikke. Løgn er løgn. Paulus formante: Tal sannhet med hverandre!

Dersom da​​ du eller​​ jeg går til en av lederne og sier at oversetteren av NT i deres New World Translation bibel, Johannes Greber, var en spiritist og okkultist og oversatte etter hva åndene sa til ham, så vil de bare riste på hodet og si: Det stemmer. Vi oppdaget dette, og derfor kan du lese i​​ Watchtower​​ fra 15. februar 1956 at vi tar sterk avstand fra ham og fordømmer dette. De unnlater da elegant å nevne for deg at de​​ gjør en ku-vending først i 1961, og så tilbake igjen i 1977 over samme sak. Vitnene er fanget i