Kategori: Spesielle Bibelemner

Ikke Jesu gjenkomst, men

menighetens hjemkomst!

JAN LILLEBY

Dersom man ikke har fått med seg riktig inndeling av Bibelens ord – altså hva som er skrevet til hvem – da vil vi være helt hjelpeløst forvirret og ligge under for den totale uvitenhet i vesentlige bibelske anliggender.

Slik som eksempelvis dette med Jesu gjenkomst til jorden slik han selv la det frem.

Da Jesus, og siden også apostlene, nevnte dette med hans annet komme, så var dette ord og lære som ble talt til og om Israel som nasjon. Jesus skulle komme igjen fra himmelen og starte opp det lovte ‘Tusenårsriket’ for Israel, og han selv skulle være konge og styre landet fra Sion.

Profetene i G.T. profeterte om dette kommende riket i Israel, som skulle styres av Messias (Gresk: Kristos), og skulle vare i 1000 år (se eksempelvis Åp. 20, 4).

Han skal altså komme tilbake fra himmelen og ‘lande’ i Israel. Ikke i Norge, Sverige, England, Frankrike, Tyskland, Spania, USA, Australia, Kina, Japan…men der nede i Midtøsten, hvor Israel pr. dato bare utgjør et landstykke som er på størrelse med Hedmark fylke, ca. 29 000 kvadrat km.

Om dette sa han et siste advarende ord til sine landsmenn like før korsfestelsen: Heretter skal dere ikke se meg før dere hilser meg med ‘Velsignet være ham som kommer i Herrens navn’ (Lukas 13, 35) – Norsk Bibels nett versjon:

«Se, huset deres skal bli overlatt tomt til dere. Sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke se meg før den tiden kommer da dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!»

Dette er fra Salme 118, 26 – påskesalmen….og som kan antyde at Jesu gjenkomst til Israel vil være i påsken – for denne salmen synges hver påske i jødedommens synagoger. De venter jo på deres ‘messias’ ennå, og de vil ikke akseptere at han faktisk kom til dem og talte til dem i over tre år fra 24-28 e. Kr.

De kommer nå snart til å få et grimt besøk, ikke av Messias, Jesus, men det blir han som ‘Kommer i sitt eget navn’ – han som jødene kommer til å ta imot, i Bibelen kalt for Antikrist og Dyret. Ref. Joh. 5, 44:

«Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.»

Åp. 13, 4:

«De tilba dragen (Satan), fordi den hadde gitt dyret makt. Og de tilba dyret og sa: Hvem er lik dyret (Antikrist) og hvem kan stride mot det?»

Og idet Jesus faktisk kommer ned fra himmelen like etter at en svær syv-års trengselstid har herjet i Israel, der Antikrist terroriserer dem, så kommer han i et parade-opptog som ikke er sett maken til i historien.

Om dette sa Jesus, Mat. 24, 30:

«Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.»

Åp. 19, hele kapittelet vitner om dette i flere detaljer, og her er et utdrag:

11Og jeg så himmelen åpnet - og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet.

12 Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv.

13 Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.

14 Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.

15 Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedning folkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin.

16 På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre.

Vers 14, hærene i himmelen fulgte ham – dette er englehærer i tusentall.

Fra NASB bibelen (amerikansk overs.) – står det:

“14 And the armies which are in heaven, clothed in fine linen, white and clean, were following Him on white horses”

Dermed synes det at dette kan bare være englene: De betegnes som slike som ER (alltid) i himmelen. Det er altså ikke opprinnelige mennesker hentet opp dit fra jorden, og som deretter kommer ned igjen sammen med Jesus.

Paulus, fra tiden før han fikk åpenbart hemmeligheten med menigheten, skrev til tessalonikerne, 2 Tess. 1, 6-8:

«6For det er i sannhet rettferdig av Gud å gi trengsel til gjengjeld for dem som fører trengsel over dere,

7 men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler.

8 Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium.»

Paulus avklarer enhver tvil om at englene følger Jesus når han kommer fra himmelen. Uttrykket …makts engler… (gresk: angelos dunamis) tyder på at disse er av typen krigsengler. J.fr. Elisa og Gehasi der Gud åpenbarer for Gehasi (Elisas tjener) en svær englehær som omringet fiendehærene. 2 Kong. 6, 17-20.

Vi ser jo også i Åp. 19-20 at Guds fiender – både Den falske Profet og Antikrist med deres hærstyrker – de blir knust. Det er derfor logisk at Jesus har med seg mektige krigs-engler ved sitt annet komme.

Poenget her: Jesu gjenkomst er ikke noe som har med menigheten å gjøre. Det har bare med Israels nasjon å gjøre idet han kommer rett etter den nevnte trengselstiden.

Begrepet som har sneket seg inn i kristenheten, dette med at ‘Jesus kommer og frelser oss’ – er helt feil. Det er satt på hodet, for Jesus kommer ikke til menigheten, men til Israel.

Men i tiden før denne omtalte trengselstiden begynner i Israel (se Matt. 24, 21-23) skal menigheten, Jesu Kristi troende forsamling i hele verden bli tatt overnaturlig rett inn i det himmelske, som det er forespeilet i Kol. 3, 1-4:

«1Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.

2 La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.

3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.

4 Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet.»

Særlig vers 4 er det som viser oss menighetens hjemkomst. Vi skal åpenbares med Kristus i herlighet i himmelen (gresk, epiuranos). Dette er i den over-høye himmel, der Kristus nå sitter ved Faderens høyre hånd over all makt og myndighet og over et hvert navn (Ef. 1, 20-23).

Dette må aldri forveksles med Paulus’ ord til tessalonikerne i 1 Tess. 4, om en såkalt ‘opprykkelse i skyer, opp i luften for å møte Herren’. Dette var noe Paulus tok fram for dem idet han beskrev en eventuell gjenkomst (gresk, parusia) i apostlenes levetid. Da skulle de troende møte Kristus i skyene idet han var i ferd med å lande i Israel og Jerusalem. Det er dette parusia ordet mener. De skulle hentes opp og deretter landes ned i Jerusalem – de skulle ‘samles med Kristus’ slik Paulus refererte i 2 Tess. 2, 1:

«Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham:»

Samlingen ville vært her på jorden, i aposteltiden, og ikke oppe i himmelen. Det er ytterst viktig å ha for oss den greske grunnteksten, ellers så blir vi lurt trill rundt. Se for øvrig min artikkel om dette med ‘Opprykkelsen’ – som er en veldig misforstått lære-dille innen kristenheten. Artikkelen heter «Læren om opprykkelsen: Den var ferskvare og den er derfor ikke lenger gyldig!»

MENIGHETEN TAS INN I DET HIMMELSKE

Vi blir hentet inn i det himmelske idet Gud avslutter nådetiden, tiden med det frie nådeevangeliet på jord, og vender seg til Israel igjen – etter to tusen års stillhet, og sender ned Moses og Elias (Åp. 11ff) for å starte den nevnte store trengselstiden i landet. Israel skal tvinges i kne for Jesus og gjennom trengselen renses for all oppsetsighet og vantro, og bli Jesus-troende jøder.

Noe av årsaken til at Gud sender en straffetid over Israel, er fordi jødene i deres utlendighet i verden har benyttet tiden til å spotte Jesu navn, Herrens navn, slik vi leser av Esek. 36, 19-23:

«19Jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt omkring i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.

20 Da de kom til de folkene som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn, og det ble sagt om dem: Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land!

21 Det gjorde meg ondt for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de folkene som de var kommet til.

22 Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Herren: Ikke for deres skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant de folkene som dere er kommet til.

23 Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren, når jeg helliger meg på dere for deres øyne.»

Særlig vers 23 er klarttalende: Israel blir straffet på grunn av deres spott av Herrens store navn, og det er Jesu navn!

Og verdens nasjoner (gresk: etnos) – folkene – vil lære at det er Gud Herren som sender denne straffedommen over Israel. De skal skjelvende og i ærefrykt for Gud observere (uten selv å bli rammet av ulykken) hvordan det kan gå når man er stor i kjeften og setter seg overmodig opp imot Herren Jesus Kristus, Guds veldige Sønn.

Nasjonene blir altså skrekkslåtte vitner til denne trengselen i Israel, men blir ikke selv rammet av noen av disse plagene (Åp. 6 mv.) – de syv segl, de syv basuner og de syv vredeskåler, pluss de tre ve-rop. Asteroider faller over det indre Middelhavet og slynger svære tsunamier mot Israels kystlinje (Åp. 8ff.), brennende stener hagler over landet fra himmelen, vann blir gjort til blod, og himmelen blir stengt for regn, og mye annet fryktelig vil komme. (MERK: Det er allikevel mulig at følgeskader vil inntreffe, idet at visse naboland kan oppleve noen av disse ting…men på betraktelig avstand. Bølger kan jo komme til å skylle inn over både Tyrkia og Egypt for eksempel. Men vil bare gi mindre skadeomfang).

Jesus advarte Israel om disse ting, Lukas 21, 25-26:

«25Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser.

26 Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes.» (NB: jorden= Israel, landet)

Grunnen til at folk i Israel gripes av redsel og gru, det er fordi de blir forhånds-varslet av de to profetene i Åp. 11, Moses og Elias, og vil vite at …i morgen vil det kommer flodbølger mot Tel Aviv og Haifa og hele kystlinjen, så kom dere unna derfra nå med én gang!....en kan tenke seg noe av hva vitnene vil profetere. De vil altså varsle/advare (slik Moses gjorde da Gud sendte landeplagene i Egypt) innbyggerne så de kan søke dekning….men nevner da hva det er som vil komme over landet. Det blir virkelig skrekk og gru og panikk-angst.

De faller rett og slett i avmakt. De gir opp og bare kaster seg ned der de står.

ISRAEL ER IKKE DET SAMME SOM MENIGHETEN

På grunn av at kristenheten ikke har fått med seg den rette inndelingen av Bibelens ord – noe som ble gjort offentlig kjent for første gang i nyere tid ved E. W. Bullinger, prest i Den anglikanske Kirken under biskopen av Canterbury i slutten av 1800-tallet (se egen omtale om Bullinger i en artikkel skrevet av undertegnede) – så har kristenheten som følge av dette lidd kunnskaps-mangel og mange misforståelser i bibellæren.

Bullinger kunngjorde sitt bibelsyn om forskjellen på Israel og menigheten i bokform samt i diverse artikler. Han ble assistert av sin yngre medhjelper, Charles Welch, som i Bullingers ettertid drev dette arbeidet videre og ekspanderte dette. Du finner egne websider om det. Jeg støtter og fremmer selvsagt Bullingers bibelsyn helt og fullt. Det var Bullinger som åpnet porten for en riktigere bibelforståelse i nyere tid!

I korthet går Bullinger/Welch sitt bibelsyn og bibelsystem ut på at Apostelgjerningene og de fire evangelier er skriv som var kun i forbindelse med Israel som nasjon, jødefolket og deres Gudsforhold. Mens skriv som ble utarbeidet i ettertid av disse, ved Paulus, er det som gjelder menigheten – Kristi legeme. Dette framgår av Efeserbrevet og Kolosserbrevet i hovedsak.

Israel var på grunn av Mose lov segregert i forhold til verdens nasjoner, men da menighetens tid ble kunngjort for første gang, så finner man at Mose lov var blitt annullert og avskaffet i sin helhet, slik Paulus skrev i Ef. 2, 14-15 samt Kol. 2, 14.

Israel var gjennom profetene lovt å skulle bli et kongerike der en Messias (salvet konge) skulle styre nasjonen. Dette var det Jesus kom og kunngjorde slik vi leser i de fire evangelier og Apostelgjerningene. Men Israel fornektet Jesus som deres Messias, og ville ikke ta imot ham som en nasjon. Dette endelige avgjorte øyeblikket da nasjonen var å anse som falt fra Gud, finner vi dermed i Apg. 28, 25-28 – i konfrontasjonen mellom Paulus og Sanhedrin rådet i Roma i årene 60-62 e. Kr.

Det ble brudd – og i årene 66-70 gjorde Israel opprør, og den 10. september år 70 ble Jerusalem inntatt og ødelagt og tempelet brent og revet og plyndret. Jesu ord gikk i oppfyllelse (Lukas 21, 5-6). Likeså Jesu profetiske lignelse om ‘Kongesønnens bryllup’ i Mat. 22, 7: Kongen ble vred og sendte sine soldater og drepte de som hadde myrdet hans utsendinger (apostlene).

Men fra og med år 62-63 (noen mener 64, etter Romas brann) skrev Paulus fra sitt fengsel i Roma de to menighetsbrevene, Efeserne og Kolosserne, der han for første og eneste gang dokumenterer den ferske åpenbaringen Gud nettopp hadde gitt ham, at nå var Mose lov fjernet og skilleveggen mellom jøde og hedning dermed tatt vekk, og hele verdens folk kunne nå bli frelst ved tro på Jesus Kristus, uten noen pakter eller lov og forpliktelser. Det ble et fritt nådeevangelium, slik vi har den dag i dag. Den individuelle jøde kan nå bli frelst sammen med den individuelle hedning, ved at de tror Jesus Kristus. Men den jødiske nasjon, den eksisterer ikke lenger i Guds øyne. Dagens Israel er der på grunn av deres egenmektige tyveri av landet, riktignok støttet av FN. Gud anser ikke landet å være sitt land, sin nasjon, slik som i bibelsk tid. De er å anses som kronisk frafalne fra Gud Jehova.

I disse to Paulus sine brev finnes ikke noen forskrifter/seremonielle ordninger slik som vanndåp, åndsdåp, nattverd, syndsbekjennelse, håndspålegging av syke for helbredelse/mirakler, og heller ikke finner vi Jesu gjenkomst i disse to brev. Og ikke finner vi noe om et messiansk jordisk kongerike i Israel som skal komme.

Menigheten er en himmelsk skapning, vi er allerede i metaforisk forstand satt i himmelen hos Kristus og gitt all åndelig velsignelse (Ef. 1, 1) -

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.»

Merk at han HAR VELSIGNET OSS allerede. I Kristus og med Kristus.

Som troende er vi å anse (metaforisk, men allikevel helt sant) som «Skjult med Kristus i Gud» (Kol. 3, 3).

Paulus, hedningenes apostel, ble den som var betrodd å forkynne nådeevangeliet for hedning verden. Peter og de elleve ble aldri sendt til oss hedninger, bare til Israel, de omskårne (Gal. 2, 7-8).

Åtte, ni år, etter pinsedag i Apg. 2, så finner vi Peter i Apg. 10 i Kornelius’ hus, hos hedninger i Cæsarea, etter at Kristus FØRST måtte overtale sin ledende apostel om at det ikke lenger var galt å ha samfunn med hedninger! Apg. 10, 10-16. Peter fikk et syn fordi han aldri hadde gått til hedninger og hatt samfunn med disse. Det var imot Mose lov, og hedninger i den tiden var ansett som ‘urene hunder’ – de var forbudt inntrede i tempel området.

Israel var altså segregerte som folk i hele tiden rapportert i Apostelgjerningene, men fra og med Efeserbrevet og Kolosserne i år 63 (evnt. 64) var denne segregasjon opphevet: Mose lov var fjernet for alltid, og de to fiendene, jødene og hedningene, var nå gjort til ‘ett nytt menneske’ i Jesu Kristi korsfestelse og ved troen på ham. Det var ikke lenger ‘Jøde først, så greker’ (Rom. 1, 16). Nå var jødene/Israel satt på lik linje som nasjonene, og var blitt til en nasjon blant nasjonene. Som hedninger, altså!

Her er IKKE hedning eller jøde, men Kristus er alt og i alle, skrev Paulus i Kol. 3, 11:

«Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri - Kristus er alt og i alle.»

Menighetens tid finner vi bare i det at Israel er i frafall som nasjon, og ikke lenger Guds folk på jord framfor andre folk.

Men profetene har forespeilet altså at Israel skal bli gjeninnsatt (ved den nevnte trengselstiden på syv år) – og ved Jesu gjenkomst bli Guds nasjon på jorden framfor alle andre nasjoner. Da vil hilsningsordene fra Gabriel til Maria bli oppfylt, Jesus skal bli konge over Jakobs hus, Israel i Tusenårsriket (Lukas 1, 31-33).

Gracepano.com

NY GRATIS BOK AV JAN LILLEBY:

«Menighetens himmelske kall»

Dette er boken for alle kristne som vil ha

kunnskap om vårt store framtidshåp, der

oppe hos Kristus i det himmelske.

Du vil her lære og forstå at Bibelens ny-

testamente rommer to forskjellige kall.

Det ene var for Israel, og det andre er

for oss, menigheten av kristne. Viktig!

BOKEN VIL BLI SENDT TIL DEG VED EMAIL KUN – og den er helt gratis. Den er på 87 sider A4 ut av printeren.

Husk å oppgi om du ønsker den i Word-format eller som PDF.

Jeg anbefaler boken i alle kristne sammenhenger, og gjerne i bibelgrupper så vel som i menighetene rundt om.

EMAIL: post@gracepano.com

Lykke til med dine bibelstudier!

LEDEREN FOR AZUSA STREET,

CHARLES FOX PARHAM,

HOPPET AV HELE GALSKAPEN!

JAN LILLEBY

Mye av hendelsene fra 1906 – 1913 i Azusa Street vekkelsen i Los Angeles, er feid ‘under teppet’ – for Pinsebevegelsen, både her hjemme og ute i verden, ønsker ikke å bli stemplet av disse fakta og dermed få det til å se ut som den galskapen det virkelig var da det hendte! Det var fullstendig kaos og helt vanvittige og ubibelske ting som fant sted…i så stor grad at Parham hoppet av, og startet en møteserie ikke langt unna.

Som en oppfølger til min tidligere artikkel om Azusa Street (skrevet av K.B. Napier, ikke av undertegnede) – så vil jeg følge opp med mer detaljer, og tar da frem lederen i den tidlige fasen av ‘vekkelsen’, Charles Fox Parham.

Da har jeg sakset følgende opplysninger fra Wikipedias webside:

(Oversatt fra engelsk av undertegnede)

«Innen oktober 1906, var Charles Parham invitert som forkynner i en serie møter i lokalet i Azusa Street, men ble fort uønsket der.

Da han ankom lokalet, så reagerte han på den utpregete ‘raseblandingen’ der. Han var forferdet over at de sorte folkene ikke var på sine egne steder, og klarte ikke å fordøye at hvite folk ‘imiterte grove negeraktige oppførsler kjent fra sydstatene, og som de påstod var av Den Hellige Ånd.’ Parham banet seg vei i folkemengden der, gikk opp på talerstolen og talte ut en irettesettende formaning: «Gud har vondt i magen!» Han fortsatte med å forklare at Gud ikke ville tolerere slik dyreaktige tilløp (eng. animalism). Da det ble klart at majoriteten av Azusa Street Mission ikke aksepterte Parhams lederskap, så forlot han virksomheten og ble fulgt av cirka tre hundre troende, og startet en vekkelseskampanje i nærheten ved å leie ‘Womens Christian Temperance Union Building.

KRITIKK I PRESSEN

I et skeptisk forside oppslag i Los Angeles Times, kalt «Weird Babel of Tongues» (Underlig Tunge Babbel) – forsøkte journalisten å beskrive det han så der, og som snart skulle bli kalt ‘Azusa Street Vekkelsen’. «Pese ut merkelige ytringer og fremsi lyder og uttrykk som det virket som at ingen normale mennesker kunne forstå», begynte hans historie, «den nyeste religiøse sekten har startet i Los Angeles.» En annen avisreporter i september 1906 beskrev det som skjedde med følgende ord:

«Vanærende raseblanding…de skriker og lager dyrelyder (eng. howling) hele dagen og inn i natten. De løper, hopper, skjelver over hele seg, roper ut så mye som stemmen holder, virvler rundt og rundt i sirkler, faller ut av ringen og ned på det sagflisstrødde gulvet mens de rykker og vrir seg, sparkende og rullende over hele gulvet. Noen av dem slukner helt og rører seg ikke før det har gått timer – som om de har avgått ved døden. Disse folkene ser ut som om de er helt gale, mentalt avsporet eller under en trolldomsmakt. De hevder å være fulle av ånden. De har en énøyet, analfabetisk neger (eng. negro) predikant (dette var William J. Seymour, se bilde) som står på knærne det meste av tiden med hodet skjult av trekasser. Han taler ikke så mye, men til tider kan man høre ham rope ‘omvend deg’…og han regnes da likesom å være leder for det hele. De synger om igjen og om igjen sangen «The Comforter Has Come» (norsk: Den Hellige Ånd (trøsteren) har kommet).

Møtedeltakerne var ofte beskrevet som ‘Holy Rollers’, ‘Holy Jumpers’, ‘Tangled Tonguers’ og ‘Holy Ghosters’. Raporter ble utgitt i media over hele USA og mange steder i verden for øvrig, om de merkelige hendelsene i Los Angeles.»

Så langt Wikipedia.

Min kommentar er at Charles Parham – den opprinnelige lederen for vekkelsesmøtene – gjorde rett i å ta til motmæle i denne utrolige forvirringen. Han forstod straks at dette var ikke noe som Gud hadde sendt!

Den samme Wikipedia infoen påpeker også at kristne ledere fra mange trossamfunn var kritiske til alt dette, og mente at vekkelsen var hyper-emosjonell, misbrukte Bibelens ord og hadde mistet fokus på Kristus ved å overdrive dette med Den Hellige Ånd. I løpet av kort tid så advarte mange predikanter de kristne og ba de holde seg vekk fra Azusa vekkelsen. Noen faktisk ringte til politiet for at de skulle stenge ned bygningen. Her ses en faksimile av avisens oppslag.

I andre kilder som kan leses på nettet, blir det pekt på at det var mye innslag av folk som drev med spiritisme og sannsigeri, og at slike tok til orde i vekkelsen…det var en salig røre det hele.

All pinse-karismatikk i vår tid har utgangspunkt og basis fra det som skjedde i Azusa Street 1906 – 1913. Løgnen om at Gud hadde gjenopplivet tungetalen fra Apg. 2 med mirakler, tegn og helbredelser ble ført inn her til lands av Thomas Ball Barratt, stifter/leder for Pinsebevegelsen i Norge i sin tid. Han var i New York i 1906. Men hadde Barratt vært tilstede i Azusa Street, så kan det hende at han hadde tatt beina fatt og rømt fra det hele! Hvem vet?

Det har blitt avlet fram utallige vranglære-sekter, slike som ‘Word of Faith’ (trosbevegelsen), og før denne kom Latter Rain bevegelsen, Helbredelses bevegelsen (T.L. Osborn, William Branham, Oral Roberts, A.A. Allen m. fl.) og endeløse nye tilløp til samme villfarelser som i Azusa Street; og i Norge har det vel en tid også vært innslag av Hillsong bevegelsen, og ikke minst New Apostolic Restoration (NAR). Det ene verre enn det andre. Jeg advarer leserne imot disse villfarelsene.

Gracepano.com

JESUS: «BE OM HVA DERE VIL»:

SANT ELLER IKKE?

JAN LILLEBY

Joh. 15, 7 – Norsk Bibels nettversjon - (gjelder alle sitater):

«Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.»

Dette er ett av de mest misforståtte og misbrukte bibelvers i Det nye Testamente. Dermed er du advart.

Et slikt utsagn fra Jesus Kristus, gitt til de tolv disiplene før han ble korsfestet, det er blitt brukt…og blir fremdeles brukt…til å fremme den beryktete ‘Framgangs-teologien’ som kom her til lands med slike som hadde gått på bibelskole hos falsklæreren Kenneth Hagin Sr. på 80-tallet. Både Åge Åleskjær og Ulf Ekman gikk på bibelskole der – Rhema Bible Church i Tulsa, Oklahoma, USA.

Og en horde av andre pastorer fulgte deres eksempel og reiste til USA for å bli indoktrinert med denne uhyrlige forvridde ‘Prosperity’ læren. Det var slik den såkalte trosbevegelsen vokste fram i Skandinavia på 80 og 90 tallet, og varte helt inn i 2000 årene. Noen rester av dette eksisterer i dag…og går vel nesten på kunstig åndedrett, mest synlig i TV Visjon Norge og dets leder Jan Kåre Hanvold. Han er også en ‘copy-cat’ som henter inspirasjon fra durkdrevne amerikanske falsklærere.

Verken de amerikanske ‘idolene’ eller deres tilhengere, av hvilke jeg har nevnt noen få ved navn, har noen gang lært å inndele Guds Ord riktig. De leser seg selv inn i nær sagt alt som står i Bibelen – bare det har positivt og ikke minst materielt sett løfterike vyer om rikdom og ære her på jord.

De løsriver enkelt-vers fra selve sammenhengen og har laget sin egen drømme-versjon av evangeliet, som avviker sterkt fra Paulus’ ekte nådeevangelium.

De ville bli stor-predikanter og pastorer som ville ha store menigheter…og det skulle de bli, ved å i likhet med løgneren Kenneth Hagin Sr. (se separat artikkel om hans utrolige løgner og falsklære, her på nettsiden) vrenge og vri på Bibelen ved å bruke bibelvers helt ute av den virkelige sammenhengen. Hele menigheter holdes som gisler og slaver under deres helt falske ‘mirakel-forkynnelse’.

JESU LØFTER GITT TIL BARE DE TOLV ELLER TIL

HELE DEN GLOBALE VERDEN?

Det er her man finner selve navet, selve kjernen ved all bibelforståelse: Er de positive løftene fra Jesus gitt BARE til de tolv og de som skulle komme til troen ved de tolv, eller er det gitt alle – hvilken-som-helst-kristen i hele verden?

For å komme direkte til et svar på dette kjernepunktet, så må jeg sitere fra Matt. 15, 24:

«Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus!»

Og i Joh. 21, 15-17 sier Jesus til Peter at han skal ta seg av (de fortapte) får av Israels hus: Fø mine lam! Vokt mine får! Fø mine får! Samme tjeneste som Jesus sa han var sendt til Israel for å utføre. Bare Israels hus var apostlenes tjeneste for. Derfor finner vi aldri Peter og de elleve utenfor Israel overhodet.

Og Paulus i Rom. 15, 8:

«For jeg sier: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sannferdighets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene.» (De omskårne, det er Israel).

De tre sitatene viser oss tydelig at Jesus, idet han stod fram i Israel før korsfestelsen (og hans ord er også gyldig etter korsfestelsen, se Rom. 15, 8) – IKKE TALTE TIL HELE VERDEN!

Han talte EKSKLUSIVT bare til de tolv, men underforstått også dermed alle de som apostlene omvendte til tro på Jesus, som det framgår av Apostelgjerningene. Etter tiden med Apostelgjerningene i år 60 e. Kr. er alle Jesu løfter til Israel falt bort. Landet frafalt helt som Guds nasjon på grunn av at de ikke omvendte seg nasjonalt, men i stedet forfulgte og drepte apostlene og deres forsamlinger; Matt. 22, 7: Jesus profeterte om dette i sin lignelse om ‘Kongesønnens Bryllup’ – kongen ble vred da de innbudte drepte utsendingene (apostlene) og han sendte sine soldater og drepte forfølgerne og brente ned deres by, som var Jerusalem. Roms hærer gjorde dette i år 70.

Jesus var IKKE sendt som lærer for hele verden, men bare til Guds eget eiendomsfolk Israel. Dermed basta.

Det er derfor vi kan lese fra Apg. 9, 15 at for å gi hele verdens hedninger evangeliet, ble Paulus utvalgt av Jesus til å utføre den tjenesten. Paulus skulle sendes til tre grupper, - og vi vet at de 12 apostler aldri var sendt ut til hedningene, men bare til Israels barn. Paulus skulle også inkludere hedninger. Bare Paulus fikk hedningene inkludert som oppdrag:

«Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn.»

Paulus’ tjeneste til hedningeverden gjentas i Apg. 22, 21 og i 23, 11:

«Men han sa til meg: Dra ut! For jeg vil sende deg til hedningefolk langt borte.

Men natten etter sto Herren for ham og sa: Vær frimodig! Likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, slik er det nødvendig at du også vitner i Roma.»

Det blir ren katastrofe når man stjeler til seg løfter bare gitt til Israel ved apostlene, og anvender dette på menigheten i vår tid, etter at Israel (år 70 e. Kr.) ble utradert som nasjon for Gud.

DET ER BEVIST I BIBELEN AT IKKE ALLE FIKK DET DE BA OM

Et slående eksempel – og som jeg har nevnt i andre artikler også – er det som hendte Peter og Jacob i Apg. 12 da Herodes Agrippa I forfulgte forsamlingen av troende messianske jøder i Jerusalem under påsken i år 44 e. Kr.

PETER: Han ble utfridd fra fengsel ved at Gud sendte en engel som førte ham ut om natten, Apg. 12, 5-11:

« I mellomtiden ble Peter holdt i fengselet. Men det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten.

6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og det sto vaktmenn utenfor dørene og voktet fengselet.

7 Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: Skynd deg og stå opp! Og lenkene falt av hans hender.

8 Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og ta skoene på! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg, og følg meg!

9 Han gikk da ut og fulgte ham. Han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, men trodde at han så et syn.

10 De gikk forbi både den første og den andre vakten, og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut, og fortsatte én gate til endes, og plutselig forsvant engelen for ham.

11 Da kom Peter til seg selv og sa: Nå vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd, og fra alt det som jødefolket har gått og ventet på.»

(Legg merke til at Peter ikke her var forfulgt av hedningene ute i verden. Nei, han var i år 44 – altså hele 16 år etter pinsedag i Apg. 2 – fremdeles i Israel! Han var ikke ute i Romerriket og misjonerte! Det var folket i Israel som ventet på hans død.)

I denne sammenhengen får vi vite at de troende hadde holdt bønn for Peter (vers 5) – og det er tydelig at det behaget Herren å sende sin engel for å befri Peter. Det er ingen tvil om at Herodes hadde i tankene å henrette ham, slik han hadde gjort med Jacob (vers 2).

Men hadde ikke menigheten også bedt for Jacob? Jeg påstår ja.

Så, her ser vi at menigheten ikke fikk JA da de ba om at Jacob skulle bli reddet, han ble avlivet av kongen selv ved bruk av sverdet.

Peter derimot, han valgte Gud å spare og sendte dermed sin engel og reddet ham.

«Be om hva dere vil» slik Jesus sa før han gikk til korset, var ikke engang noe løfte som apostlene bokstavelig talt fikk innvilget i hvert tilfelle. Gud valgte å la Jacob dø som martyr. Det ligger i sakens natur, at Jesus mente nok det han sa til dem, men at det ville være unntak fra dette. Han hadde jo tidligere advart dem alle at de skulle bli forfulgt! Kan leseren huske dette? Joh. 16, 1-3:

« Dette har jeg talt til dere for at dere ikke skal ta anstøt.

2 De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse.

3 Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg.»

Fariseerne og Saddukeerne, leder eliten i Jerusalem og Israel, trodde at de tjente Gud Jehova ved å drepe ‘vranglærerne’ med Peter og Jacob i spissen for sistnevnte.

Framgangs-teologien (Word of Faith) i pinsekarismatiske menigheter om å få velstand og rikdom og makt synes IKKE Å HA GJALDT APOSTLENE I DET HELE TATT. Ingen av dem fikk velstand, slik det tolkes i vår tid, med stor bankkonto, digert hus, tre luksusbiler, hytte ved sjøen, svær inntektsbringende bedrift med mange ansatte, millioninntekter på aksjespekulasjon, egen TV stasjon som leketøy for å preke sine udugelige evangelier, osv. Det går et slengord om dette, …da evangeliet kom til Europa ble det gjort til en religion, men da det kom til Amerika ble det gjort til et forretning foretak! Jeg kan så legge til dette, - at da forretnings foretakene i Amerika ble importert til Norge, så ble evangeliet et forretnings foretak her også.

Peter oppsummerte det, nesten uvitende om at han nok talte på alle apostlenes vegne, i Apg. 3, 6: «Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har…».

JESU LØFTE OM Å STYRE ISRAELS TOLV STAMMER

Også Jesu løfte om at de tolv skulle få sitte og styre Israels tolv stammer, var egentlig ikke helt bokstavelig. For dette var helt avhengig av at Israel som nasjon måtte først omvende seg til Jesus og hans gjenkomst dermed bli et faktum (Matt. 19, 28).

Dette skjedde ikke, Israel falt fra Gud som nasjon og de ble ødelagt i år 70 av romerhærene til Vespasian.

Men dette løfte er dermed ‘glidd’ videre inn i framtiden, til den dag da Jesus kommer fra himmelen. Da skal de som gjennomgikk den store trengselstiden i Israel (Matt. 24, 21-22) reises opp fra de døde (de døde i trengselstiden) og Åp. 20, 4 sier om disse:

«Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.»

De troende jøder som døde i trengselen fordi de forkynte Jesus som Messias til dem, de blir oppreist fra de døde og vil få regjeringsmakt sammen med Kristus i ‘Tusenårsriket’.

Ingen av de opprinnelige tolv apostler fikk dette løftet om å styre Israels tolv stammer oppfylt. Det kunne bare ha skjedd dersom Jesus hadde kommet tilbake i apostlenes levetid. Løfter gis ofte under visse betingelser!

I stedet er alle de troende fra og med Jesus stod fram i år 25 til og med den dag da Gud avslutter evangeliets nådetid med å la ‘Forløsningens dag’ ankomme, slike som tas inn i det himmelske der Kristus nå sitter ved Guds høyre hånd i den over-høye himmel, Ef. 4, 30. Kol. 3, 1-4.

De får noe som er mye større enn å være regjerings-medlem her på jord (Israel) – de får arve himmelen der oppe med Kristus, slik alle troende kristne er lovt.

INGEN LØFTER OM MIRAKLER, TEGN OG UNDER GJELDER OSS

Vi har ovenfor sett at Jesus bare talte sine løfter om mirakler og helbredelser til Israels jødiske innbyggere. Siden ble det gitt adgang også for proselytter (grekerne) ved Paulus’ tjeneste i tiden med Apostelgjerningene år 28-62 e. Kr.

Men aldri var slike mirakel-løfter gjort gyldig over hele verden til en hvilken-som-helst kristen troende. Løftene gjaldt kun eksklusivt til Guds eget eiendomsfolk, Israel, og BARE i tiden med apostlene. Etter deres død i det første århundret så finnes verken apostler, profeter, mirakuløse nådegaver eller annet i samme sjanger. Det ble helt tyst fra himmelen, og vi fikk i stedet den frie nådefrelsens tidshusholdning, med Paulus som den Gud brukte til å etablere dette.

Ef. 3, 1-9 er selve nåde-evangeliets deklarasjon – gitt ved åpenbaring til ham – og vi kan ikke overhodet finne mirakel-løfter og tegn i verken Efeserne eller Kolosserne, som er de eneste skriv i Bibelen som er for menighetens husholdning. Bare i disse finner vi nådeevangeliet: (Ef. 3, 1-9) -

« Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger -

2 så sant dere har hørt om husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere.

3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet*, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.

4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristus-mysteriet.

5 Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden:

6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.

7 For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft.

8 Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom,

9 og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med dette mysteriet* som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus.»

Karismatikerne og alle som hevder tegn, under og mirakler i vår tid, gjør alle den kjempefeilen at de bruker de fire historiske skrivene Matteus, Markus, Lukas og Johannes’ evangelier som om de er troslære til menigheten. Samme gjør de også med Apostelgjerningene, som også bare er en ren historiebok og ikke har noen troslære. Bare Paulus ble hedningenes apostel og lærer, ikke Kristus. Det er Kristus slik Paulus legger ham frem, som er den Kristus vi bes om å tro til frelse.

Ef. 2, 8-9:

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.

9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.»

Gracepano.com

Kan menighetens tidshusholdning

bli avsluttet tidligere enn

dagen da Israels trengselstid starter?

Av Jan Lilleby

Bemerk, at jeg med denne artikkel ikke ‘profeterer’

noen eksakt dag osv. for når Gud henter

menigheten inn til seg!

Det synes helt klart at menigheten IKKE vil være på jord når dagen kommer at Den store Trengsel (Matt. 24, 21-22) for Israel starter opp, med sine syv år med overnaturlige katastrofer og inngrep fra Gud for å få Israel til å akseptere Jesus som Messias.

Menighetens tid startet idet at Israels fall var et faktum, slik det framgår av Apg. 28, 25-28 – der Paulus måtte bryte med Sanhedrin rådet i Roma fordi de ikke alle ville akseptere Jesus som Messias. Jerusalem og Israel var allerede på randen til å bli gitt opp fra Guds side, men han lot Paulus sendes til Roma våren år 60, etter å ha forlist med skip på Malta (Apg. 27-28). Romerske vaktstyrker reddet Paulus fra den vanvittige religiøse mobben ved tempelet og fikk tatt ham ned til Cæsarea om natten i et oppbud på 470 centurioner!

Roma-møtet med de elleve synagogelederne der, ble en «Siste skanse» for Israel til å akseptere Jesus nasjonalt, slik det var Guds vilje at de skulle. Men disse lederne splittet seg, da noen holdt med Paulus og andre var imot. Dermed ble det fra Guds side tatt som en nasjonal endelig benektelse av Jesus som Messias, og Israel var fra dette tidspunkt å anse som åndelig frafalne fra Gud.

Paulus’ ord i Apg. 28, 28 er megetsigende:

«Så skal dere da vite at denne Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de skal høre.»

Gud var fra dette tidspunktet, rent åndelig talt, ferdig med å tale til Israel, hans gamle eiendomsfolk. Paulus var den siste Herrens apostel/profet som talte til Israel på oppdrag fra Gud Herren. Etter Paulus så finner vi ingen annen autorisert røst som henvender seg til Israel – det er helt tyst fra himmelen, og slik har det vært helt siden år 60 da bruddet kom.

Apg. 28, 29-31 vitner at Paulus prøvde å få de stivbeinte jødiske lederne i Roma til å høre, men det rapporteres intet fra Lukas (som skrev Apostelgjerningene) at det ble noen nye omvendelser hos dem.

I historisk tidslinje, etter Apostelgjerningene, så er det at vi finner Efeserbrevet og Kolosserbrevet der vi for første gang finner Paulus sitt nye nådeevangelium og læren som dette evangelium er tuftet på.

Det er arketypisk at Paulus i Ef. 3, 1 – etter først å ha uttrykt sin begeistring over efesernes tro på Kristus – gir oss et sikkert ord om sin nye tjeneste. Tidligere var han utsendt for å tale til Israel i Romerrikets provinser, men plutselig i år 63 da Efeserbrevet ble skrevet, sier han:

«Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, DERE HEDNINGER.»

Nå var det ikke lenger Paulus i tjeneste for kongerikets evangelium, dette at Israel ved Jesu gjenkomst skulle opprette kongeriket for dem med Jesus som konge, - nei dette var blitt lagt på is inn i en fjern framtid….nå var han BLITT (gjort til) en tjener/fange for at vi hedninger skulle få et nådeevangelium. I dette evangelium er ikke frelseshåpet et kongerike på jord, slik som med Israel, nei, det er oss gitt en nådefrelse som har himmelen oppe hos Kristus som frelseshåp (gresk: Epiuranos).

Hans uttrykk «Jesu Kristi fange» henviser til at han ble fengslet for annen gang, men da ikke i et leid husrom slik som da han ankom i år 60, men etter å ha vært i frihet en kort stund, og så blitt fengslet og satt i regulært fengsel i Roma. De fleste teologer og bibelkyndige er enige om dette.

Men da han talte til Sanhedrin i Roma år 60 (Apg. 28, 20) påpekte han tydelig for dem at «…det er for Israels håps skyld jeg bærer denne lenke.» Vi hedninger var ikke inne i bildet enda – han talte til jødenes ledere for at Israel skulle omvende seg og få Jesus tilbake fra himmelen og det lovte kongeriket etablert. Det stod og falt med hvilken avgjørelse Israel tok, ved sine ledere i Roma! De valgte feil og dermed falt Israel stygt.

Men altså, fra Efeserbrevet/Kolosserbrevet (skrevet i samme tid) presenteres det i verden et nytt evangelium, der frelsen er fri, den har ingen pakts forhold til Gud, men vi har en fri frelse som gis oss idet vi kommer til tro på Kristus, og det avkreves ingen ritualer for rensing slik det var i jødedommen og Mose lov, nei, Mose lov var nå avskaffet (Ef. 2, 14-15) og skilleveggen mellom hedning og jøde revet ned, for de to var ved nådetroen gjort til «Ett nytt Menneske». Ef. 2, 8-9 er tydelige:

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger (som foreskrevet i Mose lov), for at ikke noen skal rose seg.»

RETT FORSTÅELSE AV TIDSSKIFTET I APOSTELGJERNINGENE

Det er tydelig at dette møtet i Roma våren år 60 var et faktum. Og det var i den anledning at Gud måtte ta farvel med Israel, de ble regnet som helt frafalne fra ham fordi de ikke ville omvende seg, ALLE SAMMEN. Dette var et krav fra Gud. Nasjonen måtte motta Jesus, alle sammen. Når de så hadde gjort dette, skulle Gud sende Jesus ned til Israel igjen og kongeriket bli etablert j.fr. Peters taler i Apg. 2 og 3 – «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse INNTIL DE TIDER da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.»

Peter talte ikke om noen gjenopprettelse av Israel langt inne i en fjern framtid, nei, han talte ut ifra at gjenopprettelsen av Israel som kongedømme skulle skje ved nasjonens fulle omvendelse!

Og Paulus og møtet i Roma ble endestasjonen for Israel, og siste frist til og faktisk omvende seg nasjonalt.

Til historien hører det med at Flavius Josefus nevner at den romerske guvernøren Festus ble syk (omkring år 63, da Paulus skrev Efeserbrevet) og reiste til Roma for å bli hjulpet. Dette fikk presteskapet i Jerusalem til å gripe til overmot. I Festus sitt sykefravær (han døde i Roma og kom aldri tilbake) så våget Ananias II (ypperstepresten, han som slo Paulus i ansiktet) å arrestere Jacob og eldstelederne i den messianske menigheten der, og fikk dem steinet til døde.

I frykt for denne forfølgelsen flyktet de øvrige medlemmene opp til Pella, og bare noen få ble igjen i Jerusalem. Så timingen med at Paulus hadde sitt møte med Israels ledere i Roma, samtidig som forfølgelsen og mordene i Jerusalem skjedde, var ganske i ledtog med Herren og hans plan. Både den onde gjerning mot menigheten i Jerusalem, samt fornektelsen av Jesus ved Sanhedrin i Roma fikk Gud til å forkaste Israel. Det ble helt slutt på apostlenes forkynnelse til Israel om kongeriket. Men i stedet kom Paulus’ frie nådeevangelium fram og han etablerte dette evangeliet lenge før det fantes ‘trykte’ utgitte evangelier i markedet. Matteus kom i år 80, Markus i 83, Johannes i 90-92, og Lukas kom antakelig i år 73, men det diskuteres også om det kom i 62. Det ble Paulus sitt nådeevangelium som ble dominerende i provinsene, men dessverre finnes det ikke beviser for at hans evangelium nådde frem til Jerusalem og Israel, før romerne ødela landet.

Men først omkring år 66 – nesten 6 år etter at Paulus hadde konfrontert lederne i Roma – og at Israel åndelig sett falt fra Gud – ble opprøret mot Romerriket satt i gang i Jerusalem og spredte seg rundt om i flere fraksjoner innen Israels grenser. Og det hele endte i år 70, nesten 10 år etter at Israel var å anse som falne i Guds øyne! Det er historisk kjent at opprøret begynte fordi det var to rabbier der som begge påstod at de var Guds Messias, og de fikk oppildnet til å gjøre revolt.

Dermed får man ut av dette, i forhold til tidsaspektet med de 10 år, et inntrykk av at det ikke er noe sylskarpt grenseskille mellom de to aktuelle tidshusholdningene: På den ene siden tiden med apostlene og deres forkynnelse av det Messianske tusenårsriket for Israel med Jesus som konge i Jerusalem, og på den andre siden, Israel som frafallent fra Gud og dermed et nytt type evangelium for frelse, nå ikke bare til Israel og proselytter, men til hele verden fritt – det vi har den dag i dag, nådeevangeliet ved tro uten gjerninger (uten Mose lov).

Den skrevne læren kom ikke før omkring år 63 ved Paulus, mens den muntlige forkynnelsen sikkert begynte med én gang i år 61-62.

Allikevel, Israel ble ikke straks ødelagt av Romerne slik Jesus hadde profetert i Matt. 22, 7 om kongens utsendinger som ble drept, og at Gud sendte sine hærer for å drepe de som hadde drept hans utsendinger (apostlene) og å svi av deres by, Jerusalem. Det gikk flere år faktisk!

Ja – vi fikk en ny tidshusholdning ved Paulus i år 62-63 da han gikk offentlig ut med evangelielæren vi leser i Efeserne/Kolosserne. Se Ef. 3, 1-4. Den frie nådefrelsen med himmelen som frelseshåp.

Men ennå stod jødenes tempel der, ennå var det jødedommen som rådde innen Israel selv om Gud anså dem som frafalne.

Det var altså to «lærer» som rådde grunnen: 1. Jødedommen med sin mosaiske Tora og som ennå ventet på en Messias, og de trodde ikke at Jesus var ham. 2. De forjagete messianske Jesus-troende jøder som flyktet til Pella og andre steder på grunn av Ananias IIs forfølgelse av dem. Det frie nådeevangeliet nådde aldri fram til Jerusalem, og antakelig ikke heller til Israel i det hele tatt. Vi finner ingen skrifter som kan bevise dette.

Men i og med at Paulus satte i gang med det nye nådeevangeliet, IKKE i Israel, men i Lille Asia (det nåværende sydlige Tyrkia) så var det altså å regne som en ny tidshusholdning som var startet opp, og den forrige avsluttet. Men ikke med sylskarpe skillelinjer. Læremessig var det sylskarpt, for i jødedommen var Moses deres læremester, men for oss kristne troende hedninger var det nå Paulus som var læreren, og han erklærerte Mose lov som avskaffet! Det var sannelig skarpt nok skille spør du meg.

VIL DET VÆRE SAMME FORHOLD I DET

MENIGHETENS TID TAR SLUTT?

Jeg synes selv at dette spørsmålet er godt. Men jeg kan ikke garantere at svaret vil være like godt…jeg er bare et vanlig menneske som tror på Jesus Kristus, og ikke noen allvitende apostel eller profet.

Men vi har jo Bibelen, og vi har den faktiske historien også.

Hvis du leser min artikkel om «Daniels sytti åruker» (er lagt ut her i både norsk og engelsk språk) så har jeg der lagt fram bibelske beviser på vår tidsramme for når menighetens tid tar slutt og når deretter Den store Trengsel for Israel starter opp.

Rammen er særlig basert på Hoseas 6 og hans profeti om de 3 dagene, som ikke er vanlige dager, men de er tre tusen år. Tidsrammen fremsettes om Israel, at de etter 2 dager (to tusen år) skal bli gjenopplivet (nasjonen skal igjen bli Guds nasjon), og på den tredje dag, da skal de leve for Herrens åsyn – altså i tusenårsriket.

Jeg kaller dette for «Hoseas klokken» - for det går på en eksakt tidsangivelse.

Fra når regner vi at Israel døde som nasjon? Jo, selvsagt, det var i september år 70 da de ble utslettet og spredt, ja, de ble sendt tilbake til Egypt på slaveskip ihht. 5. Mos. 28, 68. Josefus bevitner dette i sin bok «Jødenes krig».

Regner vi så 2000 år ut fra jødisk kalender (ett år er 360 dager) så kommer vi til år 2041 for Jesu gjenkomst – altså da Israel gjenopplives som nasjon (etter at en trengselstid er overstått, med syv år). Dernest må vi trekke fra de syv årene med trengsel i Israel, fordi menigheten ikke er inne i denne – og da kommer vi til år 2034 for tiden da menigheten har avsluttet sitt virke på jord, og er tatt til himmelen.

Dernest kommer det et «men» - men kan vi ta dette som en sylskarp skillelinje tidsmessig…altså i positiv retning?

Jeg mener nå nei.

Det er ikke gitt helt hundre prosent at Gud gjør det slik at menigheten tas inn i det himmelske (se Kol. 3, 1-3 om at vi skal åpenbares med Kristus i herlighet) den selvsamme dagen som han starter opp trengselstiden i Israel.

Det kan være snakk om en tidsglidning i positiv forstand: Gud kan finne på å ta menigheten inn i sin himmelske verden FØR dagen med Israels trengsel starter opp. Ja, det blir et tidsskille når trengselstiden starter, slik at nådeevangeliets tid ikke lenger er gyldig for frelse, - men tidsskillet kan allikevel innebære at det ikke umiddelbart blir framholdt noen erstattende frelsesforkynnelse med fri nåde. Hvorfor?

Fordi Guds profetiske program med å gjenreise Israel som en nasjon for seg, IKKE begynner med et nådebudskap men med doms budskap: Omvend dere til Jesus, for hvis ikke skal det komme ….og så får de høre Elias og Moses (se Åp. 11) forkynne for dem straffedommer med svære plager og katastrofer. Meteorer/asteroider faller på dem, vann gjøres til blod, himmelen stenges for regn, ja unevnelige skrekk tegn kommer over dem slik vi leser fra Åpenbaringsboken 6 og fremover.

Men i og med at Gud etter all sannsynlighet tar menigheten inn til seg i god tid før domstiden begynner i Israel, så vil dette være det siste ord fra oss kristne: Vår forsvinning fra verden i en slik gigantisk skala det her er snakk om, vil være en sjokk-vekker for alle som ikke har villet tro det kristne budskap om frelse ved troen på Jesus Kristus! Dette vil skake og ryste verden i lengre tid, og media blir fulle av teorier og bortforklaringer…om hvordan det har seg med at nær en milliard mennesker bare er blitt borte over natten.

Kolosserne 3, 1-4 blir oppfylt, idet vi skal bli åpenbart med Kristus i den himmelske herlighet. Det kommer plutselig og uten noe om-og-men. De som tidligere hadde rukket å dø i troen, de gjenvekkes til liv i det himmelske den samme dag. Paulus kalte dette for «forløsningens dag» -Ef. 4, 30.

Hva har skjedd?

Mens verden diskuterer og undrer seg over disse ting – så med ett – får de høre om at to profeter er dukket opp i Israel, de påstår å være Moses og Elias kommet fra den himmelske verden for å omvende Israel til Jesus Kristus! Åp. 11.

Hva må min konklusjon om dette bli?

Den blir at vår himmelfrelse lovt oss ved vår apostel Paulus, hedningenes apostel, kan komme tidligere til oss enn den tidsutregningen som jeg viste til ovenfor, med Hoseas-klokken. Jeg mener at vi senest vil bli tatt inn i det himmelske omkring år 2034. Men det kan altså komme tidligere enn dette!

Dette er godt nytt for alle oss kristne – jeg er helt for at det kan bli tidligere enn senere!

Vi skal ikke dermed gripes av hysterisk glede og i forfjamselsen og entusiasmen over at vi straks vil befinne oss i den himmelske verden, rote med våre privatliv…selge unna og slutte med alt mulig og så videre. Nei, vi kan ha en gledes full forventning om en snarlig inngang til det himmelske, til forløsningens dag, og allikevel leve og komme-og-gå til og fra jobb eller de ting vi sysler med. Men husk nå også at i manges øyne er år 2034 ut fra Hoseas 6 en nokså kort tid dersom kalkylen er riktig. Tolv år igjen på jord er ikke mye. Og om dette kortes ned – kanskje til 9 år, eller til 5 år ?? – ja, uansett taler vi nå om en svært så kort tid. Det er nå i skrivende stund september 2022.

Vi er ikke nødt til å foreta oss noe på grunn av at himmelen er nær forestående. Gud tar seg av oss troende på en så fabelaktig måte at vi knapt er i stand til å fatte dette. Nådefrelsen har slike dimensjoner at det er bare å gi seg over.

Paulus bruker ingen konkrete detalj-beskrivelser av Guds metode idet han tar oss inn i det himmelske. Det kan rett og slett være at vi bare i et hundredels sekund plutselig står i det himmelske – og vi vil forstå dette i det samme øyeblikk. Ingenting å være engstelige for. Eller, om det skulle behage Gud, kan han sende ut engler som geleider oss over i den himmelske verden og som kommuniserer med oss idet det finner sted. Vi vet ikke. Men vi vet at alle ting er i Guds hender – som er de aller beste hender å være i. Vi ser fram til forløsningens dag alle oss troende kristne.

Vel uansett, tiden vil selv vise hva det blir til!

Gracepano.com

TO ‘DILLER’ I KRISTENHETEN:

Å BE FOR SYKE, OG Å BE MED

FOLK TIL FRELSE.

JAN LILLEBY

I hele min tid som en troende kristen har jeg sett og hørt hvordan det i kristenheten har utviklet seg til minst to markante ‘Diller’ – den ene er dette med å ‘Be for syke til helbredelse’, og det andre ‘Å be med folk til frelse’.

Ingen av disse to magiske formlene er basert på Bibelens ord. For Bibelen viser med all tydelig overbevisning at vi mennesker ikke er i stand til verken å be folk fri fra sykdommer, eller å be dem inn i frelsen.

Det hele er bare et opparbeidet og falsk ‘munnhell’ – antakelig oppkommet fra diverse ubetenkte predikanter, over mange desennier.

Jeg vet ikke hvor mange kristne møter – etter prekenene – da syke ble invitert fram til forbønn, som jeg overvar. Det er mange. Ingen har blitt helbredet de gangene jeg har vært til stede. Og heller har jeg ikke hørt eller sett andre bli helbredet. Det er ikke forbudt ved lov å be for syke mennesker. Men denne virksomheten er nok dessverre basert på en ganske mangelfull oppfatning av Bibelens lære om slikt.

APOSTELGJERNINGENE SOM FASIT

Siden jeg har nevnt bønn for syke først, så ser vi litt på det.

Da tar jeg fatt med én gang og sier rett fram: Det finnes ingen bønn for syke i hele Apostelgjerningenes historikk!

Gullmedalje til den som kan finne bare ett eneste tilfelle der én eller fler av apostlene ‘Ber for syke’!

NB: Vi har historien om Paulus på Malta, da han helbredet de syke der – Apg. 28, 8-9…da han først ba for Publius’ syke far, deretter la hendene på ham og helbredet ham:

«Nettopp da lå far til Publius meget syk av feber og dysenteri. Paulus gikk da inn til ham og ba og la hendene på ham og helbredet ham.

9 Da dette var skjedd, kom også andre der på øya som var syke, og ble helbredet.»

Dette er eneste gang en apostel rapporteres å ha bedt for en syk. Men da må jeg si: Vi kan aldri la et unntak gjøres om til en ‘ny normal’! Slik også den andre veien, da Peters skygge (Apg. 5) virket helbredelse for de syke i Jerusalem. Dette ble aldri en ‘ny normal’, men forble et unntak. Dermed står det fast, at ‘bønn for syke’ ikke var noe som apostlene gjorde i tjenesten – det skjedde bare som et unntak, og attpåtil i en meget spesiell situasjon, for Paulus og flere hundre andre var skipbrudne på Malta og i nød og trengsel på grunn av dette. Paulus arrangerte ikke noe møte og annonserte: ‘Kom til møte i kveld, for der skal det være bønn for syke’.

At apostlene helbredet syke og befridde demon-besatte mennesker er hevet over enhver tvil. Denne bibeldelen er fylt med detaljer om hva Gud utførte gjennom apostlenes tjeneste i den tiden, år 28 – 62 e. Kr.

Men det sies intet om at de ba for de syke, unntatt dette jeg nevnte med Paulus på Malta.

De fulgte Jesu befaling til dem, og Jesus sa ikke til dem at de skulle ‘be for syke’.

Markus 16, 17-18, (Norsk Bibels nett versjon) -

«Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål.

18 De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.»

Jeg har understreket siste del av vers 18, der vi ser at Jesus ba dem om å LEGGE HENDENE PÅ DE SYKE…for at de i hht. Jesu løfte skulle bli helbredet.

De som påstår i vår tid at de ‘Ber for syke’ – vil nok kanskje protestere mot meg og si: Jammen, vi legger jo også hender på dem når vi ber! ??

Da kan jeg bare svare at vi finner i Apostelgjerningene at de la hendene på dem (i normale tilfeller) – men vi finner ikke et eneste ord fra Lukas, han som skrev historien, om at de ba for dem om helbredelse. Som om bønn skulle kunne gi helbredelse.

Jesus helt klart ga dem oppdraget, dette at de skulle bruke håndspålegging.

Ser vi i Apg. 3, 1-8, finner vi Peter idet han helbreder en som var født lam:

«Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende.

2 Og en mann som hadde vært lam fra mors liv av, ble båret dit. Hver dag la de ham ved den tempeldøren som kalles Den fagre, for at han skulle be dem som gikk inn i templet, om almisse.

3 Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, ba han om en almisse.

4 Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!

5 Han så da oppmerksomt på dem i håp om å få noe av dem.

6 Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!

7 Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler,

8 og han sprang opp og sto og gikk omkring. Og han fulgte dem inn i templet, hvor han gikk omkring og sprang og lovpriste Gud».

Jeg har gitt fremhevet tekst i vers 6 og 7. Kan noen se om eventuelt Peter her ba for den syke? Jeg kan ikke. Han gav den syke hva han hadde (sier Peter) – og så grep han den lamme i hånden og dro ham opp. I samme øyeblikk ble mannen komplett helbredet og spratt opp! Uten at noen bad for ham til helbredelse.

I Apg. 5, 12-16 går Gud enda lenger i å helbrede syke: Han lar Peters skygge bli brukt med helbredende kraft…

«12 Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang.

13 Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem.

14 Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner.

15 Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på tepper og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.

16 Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder. Og alle ble helbredet.»

Peter trengte her ikke engang å legge hendene på noen. Det var alt for tett med folk som var syke, og de lå på bårer langs den smale veien opp til tempelet. Så for å spare både de syke og Peter, så lot Gud helbredelser skje slik. Men fremdeles finner vi ikke at noen av apostlene ba for de syke og fikk dem helbredet ved bønnen som sådan.

Èn eneste gang kan vi finne en form for bønn, der også eventuelle syke var medregnet, og det ser vi i Apg. 4, 29-31 der de er i felles bønn etter reprimanden fra Sanhedrin på grunn av helbredelsen av den lamme i kapittel 3:

«Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,

30 idet du rekker din hånd ut så helbredelse og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn.

31 Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.»

Jeg har fremhevet i vers 30…der de ses å være i felles bønn, menigheten og apostlene, og de ber Gud om å fortsette å virke helbredelser blant annet. Men alle skjønner vi vel at dette ikke er samme som vår tids feilaktige drømmere av noen evangelister, som ber for syke til helbredelse?

Les selv igjennom resten av Apostelgjerningenes historikk. Du vil slettes ikke finne noen enkelt-apostel eller evangelister som ’Ber for syke til helbredelse’.

Og nå snakker vi jo om den tiden da nådegaver i Den Hellige Ånd var virksomme i de troendes rekker, ved apostlene, slik Paulus skrev i 1. Kor. 12-14.

Enda mer ubibelsk er det da å bedrive slik falsk ‘Bønn for syke’ i vår tid, for nå er for lengst disse mirakel-gavene opphørt og borte. Det stoppet med apostlenes bortgang – senest. Antakelig stoppet det allerede i år 60, da Israel (Sanhedrin i Roma) avviste Paulus’ forkynnelse da han hadde en konfrontasjon, Apg. 28, 25-28. Israel ble regnet frafallen som nasjon for Gud fra og med denne hendelsen i år 60. Gud brøt helt med nasjonen, og i år 70 ble de helt ødelagt og spredt ved romerhærens overmakt. Jerusalem og tempelet ble brent.

Jeg tar med evangelisten Filips virksomhet som et siste eksempel i dette med å ‘Be for syke’ – fra Apg. 8, 5-8:

«5 Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.

6 De ga alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegnene han gjorde.

7 For det var mange som hadde urene ånder, og de for ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet.

8 Og det ble stor glede der i byen.»

Heller ikke Filip kan ses som en som ‘Ba for syke’. I stedet gjorde han store tegn og under: Lamme mennesker ble helbredet, demon-besatte ble fridd ut og vanføre ble friske.

Når vi snakker om bønn, så finner vi dette ikke før Filip blir besøkt av Peter og Johannes som kommer ham til hjelp. De ville legge hendene på de nye troende slik at de kunne bli fylt med Den Hellige Ånd. Apg. 8, 14-17:

«Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.

15 De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd.

16 For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn.

17 Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.»

Her ser vi at de ba for dem. Ikke til helbredelse, for det hadde allerede Filip utført der, men for at Gud skulle sende Den Hellige Ånd. Og Ånden ble da formidlet ved apostlenes håndspålegging.

Å BE MED FOLK TIL FRELSE

Ikke i noen av de fire evangelie-historiene finner vi at Jesus befalte sine apostler om å ‘Be med folk til frelse’.

Ikke i Paulus’ skriv finner vi noe slikt. Derimot oppfordrer han i flere av brevene de troende om å be for andre troende.

Han sågar ba sine medarbeidere om å be for ham selv, - ikke til frelse, men at Gud skulle åpne dører slik at evangeliet kunne slippe til ved hans forkynnelse, Kol. 4, 2-4:

«Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud.

3 Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi mysterium*. For det er for dets skyld jeg er i lenker.

4 Be om at jeg kan åpenbare det ved å tale som jeg bør.»

Intet av Paulus sin formaning og ønske om forbønn her har å gjøre med virksomheten vi ser i vår tid, der evangelister skal ‘Be med folk til frelse’.

Du finner ikke noen slik virksomhet i Bibelen. Men hvordan kan det ha seg at kristne predikanter/evangelister/pastorer driver en praksis som ikke har rot i Bibelen, Guds Ord? Respekterer dem Bibelens ord i det hele tatt?

FRELSE ER GITT OSS VED TRO ALENE, OG IKKE BØNN

Bønn er noe vi begynner å praktisere fra den stund at vi er kommet TIL TROEN, for da blir det naturlig og rett å henvende seg til Gud slik.

Bibelen er full av formaningsord om dette.

Bønn er for troende, ikke for vantro.

Den vantro skal ta til troen når han hører, eventuelt leser ordet om nådefrelsen gitt i Jesus Kristus.

Troen går foran bønnen i rang!

Troen er først, deretter tar vi til og vi ber til Gud og takker ham i Jesu Kristi navn.

Ef. 2, 8-9 er absolutt favoritt vers i denne sammenheng:

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.

9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.»

Klarere kan det ikke sies. Av nåde er vi frelst, VED TRO (Ikke ved bønn).

Når vi så er frelst idet vi har kommet til tro på Jesus, da er bønn i denne sammenheng irrelevant. Bussen har alt kjørt. Vi er frelst allerede, og ingen bønn om frelse trengs.

Frelsen er en gave som gis av Gud på grunn av at vi har trodd Jesus Kristus.

Evangelister som ubetenkt driver på med å ‘Be med folk til frelse’ de villeder de ferske troende med at man må be for å bli frelst. De skulle heller vektlegge at frelsen gis oss i samme øyeblikk vi har troen i vårt sinn og hjerte. Du er øyeblikkelig frelst i samme øyeblikk du tror Jesus bevisst.

Det kreves ingen ytre handling fra den nye troende – han er frelst UTEN GJERNINGER. Man kan ikke arbeide seg opp gunst hos Gud ved å gjøre masse godt. Vi gjør så mye godt vi kan, ETTER at vi har kommet til troen, for i troen er vi allerede frelst. Det er enkelt og ukomplisert egentlig.

Gracepano.com

TEGN, UNDER OG MIRAKLER:

DETTE HØRTE BARE ISRAEL TIL!

JAN LILLEBY

Jeg har poengtert dette i veldig mange artikler – at tegn, under, mirakler og Den Hellige Ånds nådegaver i det hele tatt, IKKE noen gang har vært gitt til alle verdens folk, i alle verdens land. Det var bare gitt Israel for at dette folket skulle ha beviser og slik kunne tro apostlenes budskap om Jesus. De var TEGN og ikke veldedighet egentlig. Helbredelsene ble brukt av Gud som TEGN.

Peters helbredelse av den lamme tigger ved tempelporten var et TEGN. Apg. 3, 1-9. Hele kapittelet er myntet eksklusivt på Israel og Guds løfter til denne nasjonen. Les det selv i din Bibel. TEGN…utført av apostlene for Israel til å kunne ta til troen på Jesus. Vers 12: «Israelittiske menn! Hvorfor er dere forundret over dette?...».

Likeså da mengder av syke og lidende ble øyeblikkelig helbredet bare Peters skygge traff dem idet han gikk forbi, på vei til tempelet - Apg. 5, 12-15. TEGN overfor Israel!

Bibelen beviser at den erkeløgnen som ble lansert i hendelsene i Azusa Street i 1906-1913, Los Angeles, - med såkalt tungetale, profeti og helbredelser…var nå noe som var kommet tilbake etter over 1800 års stillhet, var ren bløff. Drømmerier fremsatt av løgnaktige predikanter.

Denne tidlige ‘Pinsebevegelsen’ brukte et slagord i sin trykksak den gang, ‘Pentecost Has Come’. Se bildet.

Man kan ikke bruke uttrykket ‘Tilbake’ hvis det viser seg at det aldri noen sinne har vært å finne iblant kristne menigheter i verden etter at apostlene forsvant i det første århundre. Nådegavene (se 1. Kor. 12-14) var altså BARE for at Israel skulle ha bevis for at apostlene talte fra Gud. Pinsefestens dag i Apg. 2 var BARE for jødene, altså Israel. Det var en årlig hellig fest, på norsk kalt ‘Ukenes Fest’, og ble feiret på den 50. dag etter påsken (7 sabbatsuker, pluss én dag= 50).

Den som er litt kjent i Bibelen vil vite at Pinse var befalt av Gud gjennom Mose Lov og forskrifter. Det er en ren jødisk høytid, - men den ble AVSKAFFET idet at Kristus lot hele Mose Lov og bud bli korsfestet med ham. Det var bare det at dette var hemmeligholdt i hele tiden med Apostelgjerningene. Men åpenbart gjennom Paulus’ lære til menigheten i Efeserne og Kolosserne.

Den nå 118 år gamle ‘pinseløgnen’ fra Azusa Street vekkelsen blir jo avslørt som bløff direkte! Gud ‘søplet’ hele Loven og dermed også ALLE HØYTIDENE i Bibelen inkludert pinsen.

Ef. 2, 14-15: (Norsk Bibels web versjon)

«14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød

15 avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,»

Kol. 2, 14:

«14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.»

Loven ble altså kastet, søplet, utslettet, i år 63 e. Kr. da Paulus fikk åpenbart at den var allerede tatt med da Jesus ble korsfestet. Loven døde for alltid da Jesus døde.

Vi finner intet ord om at Loven oppstod med Jesus. Den er for alltid død og forsvunnet helt! Jesus oppstod helt alene, uten at loven ble tatt med i oppstandelsen.

Og så kom altså uvitende og lite bibelkyndige troende i Los Angles i 1906 og løgnaktig påstod at Pinsedag var kommet. Det er helt skandale at noen kristen overhodet har akseptert slikt sludder, slik løgn. Denne løgnen ble Pinsebevegelsen basert på, og Thomas Ball Barratt tok denne med seg fra USA da han kom hjem igjen til Norge i 1906, idet han påstod å ha fått tungetale gaven blant annet. De tror på løgnen den dag i dag, ja – hva mere er – de rent ut forsvarer løgnen som om den er en gullforgylt sannhet. Eller skal vi si ‘Gullkalv’? Vi mennesker har en tendens til å opphøye oss selv og prøver å dekke over feil og mangler, bak en form for mental forgylling. Man gjør noe som i utgangspunktet var ren menneskelig gjetning og fabrikasjon, om til en bibelsannhet.

Det er helt komplett umulig at Gud noen gang skulle ha sendt en gjentakelse av den Pinsedag vi ser i Apg. 2. For han hadde allerede avskaffet pinsen, påsken, og alle andre festdager i tiden da apostlene levde i det første århundret.

Kol. 2, 16:

« La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!»

I bare dette ene verset fra Paulus, så ryker hele Pinsebevegelsens falske ide om pinse og tungetale rett i grøfta! Høytidene er AVSKAFFET. Likeså ryker blant andre, Adventistene rett i grøfta med sin falske sabbats overholdelse og en rekke matbud og annet. Det er en skandale at man ikke engang makter å lese hva Paulus sier rett fram! Loven er utslettet, - men allikevel skal troende komme med en lære som sier rett imot apostelen Paulus, slik han gav for menigheten.

Med Ef. 4, 5 vedrørende dåp i vann, slik baptist-bevegelsen ble kjent for, så ryker også de rett i grøfta læremessig. Den ene dåp i Ef. 4, 5 er en dåp som utføres av Gud i Ånden…den blir gjort uten menneskelig inngripen, idet den troende første gang kommer til tro på Jesus. Gud døper ham til Kristi kors-død.

Kol. 2, 11-12:

« I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse,

12 idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft - han som reiste Kristus opp fra de døde.»

Paulus setter likhetstegn ved Guds inngrep idet han døper oss i Kristi død: Det er som en omskjærelse som IKKE ER GJORT MED (Menneskers) HENDER, men av Gud.

NÅDEGAVENE VAR TEGN GITT FOR ISRAEL KUN

Men jeg skal gi dem alle den trøst at selve frelsen ved tro på Jesus, den er i god behold. Gud støter ingen bort, selv om man kan ta grovt feil i bibellesningen. Men det er en skandale allikevel, dette at man går Paulus’ sunne lære i Efeserne og Kolosserne rett imot, og danner et sektvesen basert på slik en skakkjørt læreform.

I hele tiden med Apostelgjerningene finner vi ikke menigheten overhodet. Den ble ikke til før Apostelgjerningene ble lukket den gang Paulus var fengslet i Roma. Det skal ikke legges skjul på at det var E. W. Bullinger, prest i Den anglikanske kirken i London området, og ekspert i bibelsk gresk språk (Kings College), som var den første som stod fram mot slutten av det 19. århundre med å bevise at menigheten ikke kom til før Apostelgjerningene var lukket. Han ble en kristen portåpner til en korrekt bibelforståelse og ditto bibelsystematikk (rett inndeling av Bibelen). Han mottok Erkebiskopen av Canterburys æres diplom for sin innsats i tjenesten, kalt «Doctor of Divinity». Bullinger døde i 1913, og ble etterfulgt av Charles Welch, og likeså av Stuart Allen og andre etter ham. Du finner mye av deres arbeider på nettet. De troende i Los Angeles og ellers, skulle hørt på disse skarpskodde bibel-lærde den gang, og heller avvist all falsk ‘pinselære’ som kom fra Azusa Street i 1906. Men folk (i deres dårskap og uvitenhet), lik T.B. Barratt, gikk på limpinnen og omfavnet pinseløgnen og ville heller ha ‘tegn, under, mirakler og tungetale’.

Det er bevist i de tre sitatene her i min plakett, at A: Tegnene var gitt for Israel. Merk at Paulus viser til hva Mose Loven sa, - og vi vet at denne aldri var gitt for andre enn Israel. B: Samtidig bevises også at alle miraklene var TEGN, og ikke bare tungetalen, Mark. 16, 20 og Apg. 14, 3. C: Kanskje det mest sviende faktum ligger i dette at TEGNENE var utført ved apostlenes tjeneste eksklusivt? Og vi vet at de alle forsvant innen det første århundret. Dette er helt udiskutabelt. For at ideen om tegn, under, mirakler, tungetale, skal holde stikk – så avhenger det helt av at det finnes ekte Bibel-apostler som har blitt utvalgt og innsatt særskilt av Kristus slik det var med de tretten vi leser om i Apostelgjerningene. Slike finnes ikke i tiden etter at Paulus døde, og Johannes som den siste.

DET ER MISTENKELIG TYST FRA KRISTENHETEN

Til dags dato har jeg ennå ikke møtt noen eller hørt noe fra de respektive trossamfunns ledere og predikanter (inkludert Den norske Kirke) der de motsier min undervisning og korrigering av disse feilaktige læresetningene deres. Det er helt tyst. Har de ikke noe å komme med? Det ser for meg ut som om de er stumme fordi de vet at min undervisning er helt bibelsk og følger Paulus sin norm og bibelsystematikk! Så vidt jeg kjenner til, så er min nettside og undervisning i disse ting den eneste i hele Skandinavia (!) – og jeg begynte dette i 2004.

Jeg stiller opp i hvilket som helst kristent forum som vil debattere/diskutere med meg. Eneste betingelse for min eventuelle deltakelse er at det skal være Bibelen som grunnlag, og ikke de forskjellige sekt-lærer som finnes. Jeg vil ikke sitte og høre på hva en debattant syns om ting. Menneskelig synsing er det nok av. Bibelen som grunnlag er et must. Er min utfordring alt for uoverstigelig for det gode selskap?

TROENDE I APOSTELGJERNINGENES TID HOLDT LOVEN

Alle troende levde og overholdt Mose Lov og forskrifter slik vi tydelig ser gjennom hele Apostelgjerningene og i brever skrevet i samme tidsrom 28 – 62 e. Kr. Jamføring med Apg. 21, 20 beviser dette: Brødrene i Jerusalem hilste Paulus da han kom til pinsen i år 58, med følgende gode ord:

«..du ser, bror, at mange tusen blant jødene er kommet til troen (på Jesus), og alle er de nidkjære for loven.»

Likeså ser vi i Rom. 3, 31 at Mose Loven var gyldig i tiden med de messianske menighetene i Romerriket:

«Opphever vi så loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven.»

I Amplified Bible står det mer intenst formulert:

“Do we then nullify the Law by this faith [making the Law of no effect, overthrowing it]? Certainly not! On the contrary, we confirm and establish and uphold the Law [since it convicts us all of sin, pointing to the need for salvation)”

Ikke bare bekreftet de Mose Lov, men de aktivt drev og opprettholdt og etablere den! Kan dette sies tydeligere?

Lovens avskaffelse og utslettelse ble ikke åpenbart før Jesus viste det til Paulus i tiden like etter Israels fall fra Gud i Apg. 28, 25-28. Dette ble endestasjon for nasjonen Israel. Og i år 70 ble den utslettet av romerhærene.

Ef. 3, 1-9 viser oss at Paulus fikk nådeevangeliet som en særskilt åpenbaring: