Kan​​ menighetens tidshusholdning

bli avsluttet tidligere enn

dagen da Israels trengselstid starter?

Av Jan Lilleby

Bemerk, at jeg med denne artikkel ikke ‘profeterer’

noen eksakt dag ​​ osv. for når Gud henter

menigheten inn til seg!

​​ Det synes helt klart at menigheten IKKE vil være på jord når dagen kommer at Den store Trengsel (Matt. 24, 21-22) for Israel starter opp, med sine syv år​​ med overnaturlige katastrofer og inngrep fra Gud for å få Israel til å akseptere Jesus som Messias.

Menighetens tid startet​​ idet at Israels fall var et faktum, slik det framgår av Apg. 28, 25-28 – der Paulus måtte bryte med Sanhedrin rådet i Roma fordi de ikke alle ville akseptere Jesus som Messias. Jerusalem og Israel var allerede på randen til å bli gitt opp fra Guds side, men han lot Paulus sendes til Roma våren år 60, etter å ha forlist med skip på Malta (Apg. 27-28). Romerske vaktstyrker reddet Paulus fra den vanvittige religiøse mobben ved tempelet og fikk tatt ham ned til Cæsarea om natten i et oppbud på 470 centurioner!

Roma-møtet med de elleve synagogelederne der,​​ ble en «Siste skanse» for Israel til å akseptere Jesus nasjonalt, slik det var Guds vilje at de skulle. Men disse lederne splittet seg, da noen holdt med Paulus og andre var imot. Dermed ble det fra Guds side tatt som en​​ nasjonal endelig benektelse av Jesus som Messias, og Israel var fra dette tidspunkt å anse som åndelig frafalne fra Gud.

Paulus’ ord i Apg. 28, 28 er megetsigende:

«Så skal dere da vite at denne Guds frelse​​ er blitt sendt til hedningene, og de skal høre.»

Gud var fra dette tidspunktet, rent åndelig talt, ferdig med å tale til Israel, hans gamle eiendomsfolk. Paulus var den siste Herrens apostel/profet som talte til Israel på oppdrag fra Gud Herren. Etter Paulus så finner vi ingen annen autorisert røst som henvender seg til Israel – det er helt tyst fra himmelen, og slik har det vært helt siden år 60 da bruddet kom.

Apg. 28, 29-31 vitner at Paulus prøvde å få de stivbeinte jødiske lederne i Roma til å høre, men det rapporteres intet fra Lukas (som skrev Apostelgjerningene) at det ble noen nye omvendelser hos dem.

I historisk tidslinje,​​ etter Apostelgjerningene,​​ så er det at vi finner Efeserbrevet og Kolosserbrevet der vi for første gang finner Paulus sitt nye nådeevangelium og læren som dette evangelium er tuftet på.

Det er arketypisk at Paulus i Ef.​​ 3, 1 – etter først å ha uttrykt sin begeistring over efesernes tro på Kristus – gir oss et sikkert ord om sin nye tjeneste. Tidligere var han utsendt for å tale til Israel i Romerrikets provinser, men plutselig i år 63 da Efeserbrevet ble skrevet, sier han:

«Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus,​​ som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, DERE HEDNINGER.»

Nå var det ikke lenger Paulus i tjeneste for kongerikets evangelium, dette at Israel ved Jesu gjenkomst skulle opprette kongeriket for dem med Jesus som konge, - nei dette var blitt lagt på is inn i en fjern framtid….nå var han BLITT (gjort til) en tjener/fange for at vi hedninger skulle få et nådeevangelium. I dette evangelium er ikke frelseshåpet et kongerike på jord, slik som med Israel, nei, det er oss gitt en nådefrelse som har himmelen oppe hos Kristus som frelseshåp (gresk:​​ Epiuranos).​​ 

Hans uttrykk​​ «Jesu Kristi fange»​​ henviser til at han ble fengslet for annen gang, men da ikke i et leid husrom slik som da han ankom i år 60, men etter å ha vært i frihet en kort stund, og så blitt fengslet og satt i regulært fengsel i Roma.​​ De fleste teologer og bibelkyndige er enige om dette.

Men da han talte til Sanhedrin i Roma år 60 (Apg. 28, 20) påpekte han tydelig for dem at​​ «…det er for Israels håps skyld jeg bærer denne lenke.» ​​​​ Vi hedninger var ikke inne i bildet enda – han talte til​​ jødenes ledere​​ for at Israel skulle omvende seg og få Jesus tilbake fra himmelen og det lovte kongeriket etablert.​​ Det stod og falt med hvilken avgjørelse Israel tok, ved sine ledere i Roma! ​​ De valgte feil og dermed falt Israel stygt.

Men altså, fra Efeserbrevet/Kolosserbrevet (skrevet i samme tid) presenteres det i​​ verden et nytt evangelium, der frelsen er fri, den har ingen pakts​​ forhold til Gud, men vi har en fri frelse som gis oss idet vi kommer til tro på Kristus, og det avkreves ingen ritualer for rensing slik det var i jødedommen og Mose lov, nei, Mose lov var nå avskaffet​​ (Ef. 2, 14-15)​​ og skilleveggen mellom hedning og jøde revet ned, for de to var ved nådetroen gjort til «Ett nytt Menneske». Ef. 2, 8-9 er tydelige:

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger (som foreskrevet i Mose lov), for at ikke noen skal rose seg.»

RETT FORSTÅELSE AV TIDSSKIFTET I APOSTELGJERNINGENE

Det er tydelig at dette møtet i Roma våren år 60 var et faktum. Og det var i den anledning at Gud måtte ta farvel med Israel, de ble regnet som helt frafalne fra ham fordi de ikke ville omvende seg, ALLE SAMMEN. Dette var et krav fra Gud. Nasjonen måtte motta Jesus, alle sammen. Når de så hadde gjort dette, skulle Gud sende Jesus ned til Israel igjen og kongeriket bli etablert j.fr. Peters taler i Apg. 2 og 3 –​​ «Fatt da et annet sinn​​ og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet,​​ for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,​​ og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus,​​ ham som​​ himmelen skal huse INNTIL​​ DE TIDER da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.»​​ 

Peter talte ikke om noen gjenopprettelse av Israel langt inne i en fjern framtid, nei, han talte ut ifra at gjenopprettelsen av Israel som kongedømme skulle skje ved nasjonens fulle omvendelse!​​ 

Og Paulus og møtet i Roma ble endestasjonen​​ for Israel, og siste frist til og​​ faktisk omvende seg nasjonalt.

Til historien hører det med at Flavius Josefus nevner at den romerske guvernøren Festus​​ ble syk (omkring år 63, da Paulus skrev Efeserbrevet) og reiste til Roma for å bli hjulpet. Dette fikk presteskapet i Jerusalem til å gripe til overmot. I Festus sitt sykefravær (han døde i Roma og kom aldri tilbake) så våget Ananias II (ypperstepresten, han som slo Paulus i ansiktet) å arrestere Jacob og eldstelederne i den messianske menigheten der, og fikk dem steinet til døde.​​ 

I frykt for denne forfølgelsen flyktet de øvrige medlemmene opp til Pella, og bare noen få ble igjen i Jerusalem. Så timingen med at Paulus​​ hadde​​ sitt møte med Israels ledere​​ i Roma,​​ samtidig som forfølgelsen og mordene i Jerusalem skjedde,​​ var ganske i ledtog med Herren og hans plan.​​ Både den onde gjerning​​ mot menigheten i Jerusalem, samt fornektelsen av Jesus ved Sanhedrin i Roma fikk Gud til å forkaste Israel. Det ble helt slutt på apostlenes forkynnelse til Israel om kongeriket. Men i stedet kom Paulus’ frie nådeevangelium fram og han etablerte dette evangeliet lenge før det fantes​​ ‘trykte’​​ utgitte evangelier i markedet. Matteus kom i år 80, Markus i 83, Johannes i 90-92, og Lukas kom antakelig i år 73, men det diskuteres også om det kom i 62. Det ble Paulus sitt nådeevangelium som ble dominerende i provinsene, men dessverre finnes det ikke beviser for at hans evangelium nådde frem til Jerusalem og Israel, før romerne ødela landet.

Men først omkring år 66 – nesten 6 år etter at Paulus hadde konfrontert lederne i Roma – og at Israel åndelig sett falt fra Gud – ble opprøret mot Romerriket satt i gang i Jerusalem og spredte seg rundt om i flere fraksjoner innen Israels grenser. Og det hele endte i år 70, nesten 10 år etter at Israel var å anse som falne i Guds øyne! Det er historisk kjent at opprøret begynte fordi det var to rabbier der som begge påstod at de var Guds Messias, og de fikk oppildnet til å gjøre revolt.

Dermed får​​ man​​ ut av dette, i forhold til tidsaspektet med de 10 år, et inntrykk av at det​​ ikke er noe sylskarpt grenseskille​​ mellom de to aktuelle tidshusholdningene: På den ene siden tiden med apostlene og deres forkynnelse av det Messianske tusenårsriket for Israel med Jesus som konge i Jerusalem, og på den andre siden, Israel som frafallent fra Gud og dermed et nytt type evangelium for frelse, nå ikke bare til Israel og proselytter, men til hele verden fritt – det vi har den dag i dag, nådeevangeliet ved tro uten gjerninger (uten Mose lov).

Den skrevne læren kom ikke før omkring år 63 ved Paulus, mens den muntlige forkynnelsen sikkert begynte med én gang i år 61-62.​​ 

Allikevel, Israel ble ikke straks ødelagt av Romerne slik Jesus hadde profetert i Matt. 22, 7 om kongens utsendinger som ble drept, og at Gud sendte sine hærer for å drepe de som hadde drept hans utsendinger (apostlene) og å svi av deres by, Jerusalem. Det gikk flere år faktisk!

Ja – vi fikk en ny tidshusholdning ved Paulus i år 62-63 da han gikk offentlig ut med evangelielæren vi leser i Efeserne/Kolosserne.​​ Se Ef. 3, 1-4.​​ Den frie nådefrelsen med himmelen som frelseshåp.​​ 

Men ennå stod jødenes tempel der, ennå var det jødedommen som rådde innen Israel selv om Gud anså dem som frafalne.​​ 

Det var altså to «lærer» som rådde grunnen:​​ 1.​​ Jødedommen​​ med sin mosaiske Tora og som ennå ventet på en Messias, og de trodde ikke at Jesus var ham.​​ 2.​​ De forjagete messianske Jesus-troende jøder som flyktet til Pella og andre steder på grunn av Ananias IIs forfølgelse av dem. Det frie nådeevangeliet nådde aldri​​ fram til Jerusalem, og antakelig ikke heller til Israel i det hele tatt.​​ Vi finner ingen skrifter som kan bevise dette.

Men i og med at Paulus satte i gang med det nye nådeevangeliet, IKKE i Israel, men i​​ Lille Asia​​ (det nåværende sydlige Tyrkia) så var det altså å regne som en ny tidshusholdning som var startet opp, og den forrige avsluttet. Men ikke med sylskarpe skillelinjer. Læremessig var det sylskarpt, for i jødedommen var Moses deres læremester, men for oss kristne troende hedninger var det nå Paulus som var læreren, og han erklærerte Mose lov som avskaffet! Det var sannelig skarpt nok skille spør du meg.

VIL DET VÆRE SAMME FORHOLD I DET​​ 

MENIGHETENS TID TAR SLUTT?

Jeg synes selv at dette spørsmålet er godt. Men jeg kan ikke garantere at svaret vil være like godt…jeg er bare et vanlig menneske som tror på Jesus Kristus, og ikke noen allvitende apostel eller profet.

Men vi har jo Bibelen, og vi har den faktiske historien også.

Hvis du leser min artikkel om «Daniels sytti åruker» (er lagt ut her i både norsk og engelsk språk) så har jeg der lagt fram bibelske beviser på vår tidsramme for når menighetens tid tar slutt og når deretter Den store Trengsel for Israel starter opp.

Rammen er særlig basert på​​ Hoseas 6 og hans profeti om de 3 dagene, som ikke er vanlige dager, men de er tre tusen år. Tidsrammen fremsettes om Israel, at de etter 2 dager (to tusen år) skal bli gjenopplivet (nasjonen skal igjen bli Guds nasjon), og på den tredje dag, da skal de leve for Herrens åsyn – altså i tusenårsriket.

Jeg kaller dette for «Hoseas klokken» - for det går på en eksakt tidsangivelse.

Fra når regner vi at Israel døde som nasjon? Jo, selvsagt, det var i​​ september​​ år 70 da de ble utslettet og spredt, ja, de ble sendt tilbake til Egypt på slaveskip ihht. 5. Mos. 28, 68. Josefus bevitner dette i sin bok «Jødenes krig».

Regner vi så 2000 år ut fra jødisk kalender (ett år er 360 dager) så kommer vi til år 2041 for Jesu gjenkomst – altså da Israel gjenopplives som nasjon (etter at en trengselstid er overstått, med syv år). Dernest må vi trekke fra de syv årene med​​ trengsel i Israel, fordi menigheten ikke er inne i denne – og da kommer vi til år 2034 for tiden da menigheten har avsluttet sitt virke på jord, og er tatt til himmelen.

Dernest kommer det et «men»​​ - men kan vi ta dette som en sylskarp skillelinje tidsmessig…altså i positiv retning?

Jeg mener nå nei.​​ 

Det er​​ ikke gitt helt hundre prosent​​ at Gud gjør det slik at menigheten tas inn i det himmelske (se Kol. 3, 1-3 om at vi skal åpenbares med Kristus i herlighet) den selvsamme dagen som han starter opp trengselstiden i Israel.

Det kan være snakk om en tidsglidning i positiv forstand: Gud kan finne på å ta menigheten inn i sin himmelske verden​​ FØR dagen med Israels trengsel​​ starter opp. Ja, det blir et tidsskille når trengselstiden starter, slik at nådeevangeliets tid ikke lenger er gyldig for frelse, - men tidsskillet kan allikevel innebære at det ikke umiddelbart blir framholdt noen erstattende frelsesforkynnelse med fri nåde. Hvorfor?

Fordi Guds profetiske program med å gjenreise Israel som en nasjon for seg, IKKE begynner med et nådebudskap men med doms​​ budskap: Omvend dere til Jesus, for hvis ikke skal det komme ….og så får de høre Elias og Moses (se Åp. 11) forkynne for dem​​ straffedommer med svære plager og katastrofer. Meteorer/asteroider faller på dem, vann gjøres til blod, himmelen stenges for regn, ja unevnelige skrekk tegn kommer over dem slik vi leser fra Åpenbaringsboken 6 og fremover.

Men i og med at Gud etter all sannsynlighet tar menigheten inn til seg i god tid før domstiden begynner i Israel, så vil dette være det siste ord fra oss kristne: Vår forsvinning fra verden i en slik gigantisk skala det her er snakk om, vil være en sjokk-vekker for alle som ikke har villet tro det kristne budskap om frelse ved troen på Jesus Kristus! Dette vil skake og ryste verden i lengre tid, og media blir fulle av teorier og bortforklaringer…om hvordan det har seg med at nær en​​ milliard mennesker​​ bare er blitt borte over natten.​​ 

Kolosserne 3, 1-4 blir oppfylt, idet vi skal bli åpenbart med Kristus i den himmelske herlighet. Det kommer plutselig og uten noe om-og-men. De som tidligere hadde rukket å dø​​ i troen, de gjenvekkes til liv i det himmelske den samme dag. Paulus kalte dette for​​ «forløsningens dag» -Ef. 4, 30.

Hva har skjedd?

Mens verden diskuterer og undrer seg over disse ting – så med ett – får de høre om at​​ to profeter​​ er dukket opp i Israel, de påstår å være Moses og Elias​​ kommet fra den himmelske verden for å omvende Israel til Jesus Kristus! Åp. 11.

Hva må min konklusjon om dette bli?

Den blir at vår himmelfrelse lovt oss ved vår apostel Paulus, hedningenes apostel, kan​​ komme tidligere​​ til oss​​ enn den tidsutregningen som jeg viste til ovenfor, med Hoseas-klokken. Jeg mener at vi senest vil bli tatt inn i det himmelske omkring år 2034. Men det kan altså komme​​ tidligere​​ enn dette!

Dette er godt nytt for alle oss kristne – jeg er​​ helt for​​ at det kan bli tidligere enn senere!

Vi skal ikke dermed gripes av hysterisk glede og i forfjamselsen og entusiasmen over at vi straks vil befinne oss i den himmelske verden, rote med våre privatliv…selge unna og slutte med alt mulig og så videre. Nei, vi kan ha en gledes​​ full forventning om en snarlig inngang til det himmelske, til​​ forløsningens dag,​​ og allikevel leve og komme-og-gå til og fra jobb eller de ting vi sysler med. Men husk nå også at i manges øyne er år 2034 ut fra Hoseas 6 en nokså kort tid dersom kalkylen er riktig. Tolv år igjen på jord er ikke mye. Og om dette kortes ned – kanskje til 9 år, eller til 5 år ?? – ja, uansett taler vi nå om en svært så kort tid.​​ Det er nå i skrivende stund september 2022.

Vi er ikke nødt til å foreta oss noe på grunn av at himmelen er nær forestående. Gud tar seg av oss troende på en så fabelaktig måte at vi knapt er i stand til å fatte dette. Nådefrelsen har slike dimensjoner at det er bare å gi seg over.​​ 

Paulus bruker ingen konkrete detalj-beskrivelser av​​ Guds metode​​ idet han tar oss inn i det himmelske. Det kan rett og slett være at vi bare i et hundredels sekund plutselig står i det himmelske – og vi vil forstå dette i det samme øyeblikk. Ingenting å være engstelige for. Eller, om det skulle behage Gud, kan han sende ut engler som geleider oss over i den himmelske verden og som kommuniserer med oss idet det finner sted. Vi vet ikke. Men vi vet at alle ting er i Guds hender – som er de aller beste hender å være i. Vi ser fram til forløsningens dag alle oss troende kristne.

Vel uansett, tiden vil selv vise hva det blir til!

Gracepano.com

TO ‘DILLER’ I KRISTENHETEN:

Å BE FOR SYKE, OG​​ Å​​ BE MED

FOLK TIL FRELSE.

JAN LILLEBY

 ​​​​ I​​ hele min tid som en troende kristen har jeg sett og hørt hvordan det i kristenheten har utviklet seg til minst to markante ‘Diller’ – den ene er dette med å​​ ‘Be for syke til helbredelse’, og det andre​​ ‘Å be med folk til frelse’.

Ingen av disse to magiske formlene er basert på Bibelens ord. For Bibelen viser med all tydelig overbevisning at vi mennesker ikke er i stand til verken å be folk fri fra sykdommer, eller å be dem inn i frelsen.

Det hele er bare et opparbeidet og falsk ‘munnhell’ – antakelig oppkommet fra diverse ubetenkte predikanter, over mange desennier.

Jeg vet ikke hvor mange kristne møter – etter prekenene – da syke ble invitert fram til forbønn, som jeg overvar. Det er mange. Ingen har blitt helbredet de gangene jeg har vært til stede. Og heller har jeg ikke hørt eller sett andre bli helbredet. Det er ikke forbudt ved lov å be for syke mennesker. Men denne virksomheten er nok dessverre basert på en ganske​​ mangelfull oppfatning​​ av Bibelens lære om slikt.

APOSTELGJERNINGENE SOM FASIT

Siden jeg har nevnt bønn for syke først, så​​ ser vi​​ litt på det.

Da tar jeg fatt med én gang og sier rett fram: Det finnes ingen bønn for syke i hele Apostelgjerningenes historikk!

Gullmedalje til den som kan finne bare ett eneste tilfelle der én eller fler av apostlene ‘Ber for syke’!

NB:​​ Vi har historien om Paulus på Malta, da han helbredet de syke der – Apg. 28,​​ 8-9…da han​​ først ba​​ for Publius’ syke far, deretter la hendene på ham og helbredet ham:

«Nettopp da lå far til Publius meget syk av feber og dysenteri. Paulus gikk da inn til ham og ba og la hendene på ham og helbredet ham.

9 Da dette var skjedd, kom også andre der på øya som var syke, og ble helbredet.»

Dette er​​ eneste gang en apostel rapporteres å ha bedt for en syk. Men da må jeg si: Vi kan aldri la et​​ unntak​​ gjøres om til en ‘ny normal’! ​​ Slik også den andre veien, da Peters skygge (Apg. 5) virket helbredelse for de syke i Jerusalem. Dette ble aldri en ‘ny normal’, men forble et unntak. Dermed står det fast, at ‘bønn for syke’ ikke var noe som apostlene gjorde i tjenesten – det skjedde bare som et unntak, og attpåtil i en​​ meget spesiell situasjon, for Paulus og flere hundre andre var skipbrudne på Malta og i nød og trengsel på grunn av dette.​​ Paulus arrangerte ikke noe møte og annonserte: ‘Kom til møte i kveld, for der skal det være bønn for syke’.

At apostlene​​ helbredet syke​​ og befridde demon-besatte mennesker er hevet over enhver tvil. Denne bibeldelen er fylt med detaljer om hva Gud utførte gjennom apostlenes tjeneste i den tiden, år 28 – 62 e. Kr.

Men det sies intet om at​​ de ba​​ for de syke, unntatt dette jeg nevnte med Paulus på Malta.​​ 

De fulgte Jesu befaling til dem, og Jesus sa ikke til dem at de skulle ‘be for syke’.

Markus 16, 17-18, ​​ (Norsk Bibels nett versjon) -

«Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål.

18 De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem.​​ På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.»

Jeg har understreket siste del av vers 18, der vi ser at Jesus ba dem​​ om​​ å LEGGE HENDENE PÅ DE SYKE…for at de i hht. Jesu løfte skulle bli helbredet.

De som påstår i vår tid at de ‘Ber for syke’ – vil nok kanskje protestere mot meg og si:​​ Jammen, vi legger jo også hender på dem når vi ber! ??

Da kan jeg bare svare at vi finner i Apostelgjerningene at de la hendene på​​ dem​​ (i normale tilfeller) – men vi finner ikke et eneste ord fra Lukas, han som skrev historien, om at de​​ ba for dem​​ om helbredelse. Som om bønn skulle kunne gi helbredelse.

Jesus helt klart ga dem oppdraget, dette at de skulle bruke håndspålegging.

Ser vi i Apg. 3, 1-8, finner vi Peter idet han helbreder en som var født lam:

 «Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende.

2 Og en mann som hadde vært lam fra mors liv av, ble båret dit. Hver dag la de ham ved den tempeldøren som kalles Den fagre, for at han skulle be dem som gikk inn i templet, om almisse.

3 Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, ba han om en almisse.

4 Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!

5 Han så da oppmerksomt på dem i håp om å få noe av dem.

6 Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!

7 Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler,

8 og han sprang opp og sto og gikk omkring. Og han fulgte dem inn i templet, hvor han gikk omkring og sprang og lovpriste Gud».

Jeg har gitt fremhevet tekst i vers 6 og 7. Kan noen se om eventuelt​​ Peter her ba for den syke? ​​ Jeg kan ikke. ​​ Han gav den syke hva han hadde (sier Peter) – og så grep han den lamme i hånden og dro ham opp. I samme øyeblikk ble mannen komplett helbredet og spratt opp! Uten at noen bad for ham til helbredelse.

I Apg. 5, 12-16 ​​​​ går Gud enda lenger i å helbrede syke: Han lar Peters skygge bli brukt med helbredende kraft…

«12 Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang.

13 Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem.

14 Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner.

15 Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på tepper og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.

16 Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder. Og alle ble helbredet.»

Peter trengte her ikke engang å legge hendene på noen. Det var alt for tett med folk som var syke, og de lå på bårer langs den smale veien opp til tempelet. Så for å spare både de syke​​ og​​ Peter, så lot Gud helbredelser skje slik. Men fremdeles finner vi​​ ikke at noen av apostlene ba for de syke​​ og fikk dem helbredet ved bønnen som sådan.

Èn eneste gang kan vi finne en​​ form for bønn, der også eventuelle syke var medregnet, og det ser vi i Apg. 4, 29-31 der de er i felles bønn etter reprimanden fra Sanhedrin på grunn av helbredelsen av den lamme i kapittel 3:

«Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,

30 idet du rekker din hånd ut så​​ helbredelse og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn.

31 Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.»

Jeg har fremhevet i vers 30…der de ses å være i​​ felles bønn, menigheten og apostlene, og de ber Gud om å fortsette å virke helbredelser blant annet. Men alle skjønner vi vel at dette ikke er samme som vår tids feilaktige drømmere av noen evangelister, som ber for syke til helbredelse?

Les selv igjennom resten av Apostelgjerningenes historikk. Du vil slettes ikke finne noen enkelt-apostel eller evangelister som ’Ber for syke til helbredelse’.

Og nå snakker vi jo om den tiden da nådegaver i Den Hellige Ånd var virksomme i de troendes rekker, ved apostlene, slik Paulus skrev i 1. Kor. 12-14.

Enda mer ubibelsk er det da å​​ bedrive slik falsk ‘Bønn for syke’ i vår tid, for nå er for lengst disse mirakel-gavene opphørt og borte. Det stoppet med apostlenes bortgang – senest. Antakelig stoppet det​​ allerede​​ i år 60, da Israel (Sanhedrin i Roma) avviste Paulus’ forkynnelse da han hadde en konfrontasjon, Apg. 28, 25-28. Israel ble regnet frafallen som nasjon for Gud fra og med denne hendelsen i år 60.​​ Gud brøt helt med nasjonen, og i år 70 ble de helt ødelagt og spredt ved romerhærens overmakt. Jerusalem og tempelet ble brent.

Jeg tar med evangelisten Filips virksomhet som et siste eksempel i dette med å ‘Be for syke’ – fra Apg. 8, 5-8:

«5 Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.

6 De ga alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegnene han gjorde.

7 For det var mange som hadde urene ånder, og de for ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet.

8 Og det ble stor glede der i byen.»

Heller ikke Filip kan ses som en som ‘Ba for syke’. I stedet gjorde han store tegn og under: Lamme mennesker ble helbredet, demon-besatte ble fridd ut og vanføre ble friske.

Når vi snakker om bønn, så finner vi dette ikke før Filip blir besøkt av Peter og Johannes som kommer ham til hjelp. De ville​​ legge hendene på de nye troende slik at de kunne bli fylt med Den Hellige Ånd. Apg. 8, 14-17:

«Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.

15 De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd.

16 For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn.

17 Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.»

Her ser vi at de ba for dem. Ikke til helbredelse, for det hadde allerede Filip utført der, men for at Gud skulle sende Den Hellige Ånd. Og Ånden ble da formidlet ved apostlenes håndspålegging.

Å BE MED FOLK TIL FRELSE

Ikke i noen av de fire evangelie-historiene finner vi at Jesus befalte sine apostler om å ‘Be med​​ folk til frelse’.

Ikke i Paulus’ skriv finner vi noe slikt. Derimot oppfordrer han i flere av brevene de troende om å be for andre troende.

Han sågar ba sine medarbeidere om å be for ham selv, - ikke til frelse, men at Gud skulle åpne dører slik at evangeliet kunne slippe til ved hans forkynnelse, Kol. 4, 2-4:

«Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud.

3 Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi mysterium*. For det er for dets skyld jeg er i lenker.

4 Be om​​ at jeg kan åpenbare det ved å tale som jeg bør.»

Intet av Paulus sin formaning og ønske om forbønn her har å gjøre med virksomheten vi ser i vår tid, der evangelister skal ‘Be med folk til frelse’.

Du finner ikke noen slik virksomhet i Bibelen. Men hvordan kan det ha seg at kristne predikanter/evangelister/pastorer driver en praksis som ikke har rot i Bibelen, Guds Ord?​​ Respekterer dem Bibelens ord i det hele tatt?

FRELSE ER GITT OSS VED TRO ALENE, OG IKKE BØNN

Bønn er noe vi begynner å praktisere​​ fra den stund at vi er kommet TIL TROEN, for da blir det naturlig og rett å henvende seg til Gud slik.

Bibelen er full av formaningsord om dette.

Bønn er for troende, ikke for vantro.

Den vantro skal ta til troen når han hører, eventuelt leser ordet om nådefrelsen gitt i Jesus Kristus.

Troen går foran bønnen i rang!

Troen er først,​​ deretter​​ tar vi til og vi ber til Gud og takker ham i Jesu Kristi navn.

Ef. 2, 8-9 er absolutt​​ favoritt vers i denne sammenheng:

 «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.

9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.»

Klarere kan det ikke sies. Av nåde er vi frelst, VED TRO (Ikke ved bønn).

Når vi så er frelst idet vi har kommet til tro på Jesus, da er bønn i denne sammenheng irrelevant. Bussen har alt kjørt. Vi er​​ frelst allerede, og ingen bønn om frelse trengs.

Frelsen er en gave som gis av Gud på grunn av at vi har trodd Jesus Kristus.

Evangelister som ubetenkt driver på med å ‘Be med folk til frelse’ de villeder de ferske troende med at man må be for å bli frelst. De skulle heller vektlegge at frelsen gis oss i samme øyeblikk vi har​​ troen i vårt sinn og hjerte. Du er øyeblikkelig frelst i samme øyeblikk du tror Jesus bevisst.

Det kreves ingen ytre handling fra den nye troende – han er frelst UTEN GJERNINGER. Man kan ikke arbeide seg opp gunst hos Gud ved å gjøre masse godt. Vi gjør så mye godt vi kan, ETTER at vi har kommet til troen, for i troen er vi allerede frelst. Det er enkelt og ukomplisert egentlig.

Gracepano.com

TEGN, UNDER OG MIRAKLER:

DETTE HØRTE BARE ISRAEL TIL!

JAN LILLEBY

 ​​​​ Jeg har poengtert dette i veldig mange artikler – at tegn, under, mirakler og Den Hellige Ånds nådegaver i det hele​​ tatt, IKKE noen gang har vært gitt til​​ alle verdens folk, i alle verdens land. Det var bare gitt Israel for at dette folket skulle ha beviser og slik kunne tro apostlenes budskap om Jesus. De var TEGN og ikke veldedighet egentlig. Helbredelsene ble brukt​​ av Gud som TEGN.

Peters helbredelse av den lamme tigger ved tempelporten var et TEGN. Apg. 3, 1-9. Hele kapittelet er myntet eksklusivt på Israel og Guds løfter til denne nasjonen. Les det selv i din Bibel. TEGN…utført av apostlene for Israel til å kunne ta til troen på Jesus. Vers 12:​​ «Israelittiske menn! Hvorfor er dere forundret over dette?...».

Likeså da mengder av syke og lidende ble øyeblikkelig helbredet bare Peters skygge traff dem idet han gikk forbi, på vei til tempelet ​​ - Apg. 5, 12-15. TEGN overfor Israel!

Bibelen beviser at den​​ erkeløgnen​​ som ble lansert i hendelsene i Azusa Street i 1906-1913, Los Angeles, - med såkalt tungetale, profeti og helbredelser…var nå noe som var​​ kommet tilbake​​ etter over 1800 års stillhet, var ren bløff. Drømmerier fremsatt av løgnaktige predikanter.

Denne​​ tidlige ‘Pinsebevegelsen’ brukte et slagord i sin trykksak den gang,​​ ‘Pentecost Has Come’. ​​ Se bildet.

Man kan ikke bruke uttrykket ‘Tilbake’ hvis det viser seg at det aldri noen sinne har vært å finne iblant kristne menigheter i verden etter at apostlene forsvant i det første århundre. Nådegavene (se 1. Kor. 12-14) var altså BARE for at Israel skulle ha bevis for at apostlene talte fra Gud. Pinsefestens dag i Apg. 2 var BARE for jødene, altså Israel. Det var en årlig hellig fest, på norsk kalt ‘Ukenes Fest’, og ble feiret på den 50. dag etter påsken (7 sabbatsuker, pluss én dag= 50).

Den som er litt kjent i Bibelen vil vite at Pinse var befalt av Gud gjennom Mose Lov og forskrifter. Det er en ren jødisk høytid, -​​ men den ble AVSKAFFET idet at Kristus lot hele Mose Lov og bud bli korsfestet med ham. Det var bare det at dette var hemmeligholdt i hele tiden med Apostelgjerningene. Men åpenbart gjennom Paulus’ lære til menigheten i Efeserne og Kolosserne.

Den nå 118 år​​ gamle ‘pinseløgnen’ fra Azusa Street vekkelsen blir jo avslørt som bløff direkte! ​​ Gud ‘søplet’ hele Loven og dermed også ALLE HØYTIDENE i Bibelen inkludert pinsen.

Ef. 2, 14-15: ​​ (Norsk Bibels web versjon)

«14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød

15 avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,»

Kol. 2, 14:

«14 Han​​ utslettet skyldbrevet​​ mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.»

Loven ble altså kastet, søplet, utslettet, i år 63 e. Kr. da ​​ Paulus fikk åpenbart at den var allerede tatt med da Jesus ble korsfestet. Loven døde for alltid da Jesus døde.

Vi finner intet ord om at Loven oppstod med Jesus. Den er for alltid død og forsvunnet helt! Jesus oppstod helt alene, uten at loven ble tatt med i oppstandelsen.

Og så kom altså uvitende og lite bibelkyndige troende i Los​​ Angles i 1906 og løgnaktig påstod at Pinsedag var kommet. Det er helt skandale at noen kristen overhodet har akseptert slikt sludder, slik løgn. Denne løgnen ble Pinsebevegelsen basert på, og​​ Thomas Ball Barratt​​ tok denne med seg fra USA da han kom hjem igjen til Norge i 1906, idet han påstod å ha fått tungetale gaven blant annet. De tror på løgnen den dag i dag, ja – hva mere er – de rent ut forsvarer løgnen som om den er en gullforgylt sannhet. Eller skal vi si ‘Gullkalv’? Vi mennesker har en tendens til​​ å opphøye oss selv og prøver å dekke over feil og mangler, bak en form for mental forgylling. Man gjør noe som i utgangspunktet var ren menneskelig gjetning og fabrikasjon, om til en bibelsannhet.

Det er helt komplett umulig at Gud noen gang skulle ha sendt en gjentakelse av den Pinsedag vi ser i Apg. 2. For han hadde allerede avskaffet pinsen, påsken, og alle andre festdager i tiden da apostlene levde i det første århundret.

Kol. 2, 16:

« La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med​​ hensyn til høytider​​ eller nymånedager eller sabbat!»

I bare dette ene verset fra Paulus, så ryker hele Pinsebevegelsens falske ide om pinse og tungetale rett i grøfta! Høytidene er AVSKAFFET. ​​ Likeså ryker blant andre, Adventistene rett i grøfta med sin falske sabbats overholdelse og en rekke matbud og annet. Det er en skandale at man ikke engang makter å lese hva Paulus sier rett fram! Loven er utslettet, - men allikevel skal troende komme med en lære som sier rett imot apostelen Paulus, slik han gav for menigheten.

Med Ef. 4, 5 vedrørende dåp i vann, slik baptist-bevegelsen ble kjent for, så ryker også de rett i grøfta læremessig. Den ene dåp i Ef. 4, 5 er en dåp som utføres av Gud i Ånden…den blir gjort uten menneskelig inngripen, idet den troende første gang kommer til tro på Jesus. Gud døper ham til Kristi kors-død.

Kol. 2, 11-12:

« I ham er dere også blitt omskåret med en​​ omskjærelse som ikke er gjort med hender,​​ ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse,

12 idet dere ble begravet​​ med ham i dåpen,​​ og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft - han som reiste Kristus opp fra de døde.»

Paulus setter likhetstegn ved Guds inngrep idet han døper oss i Kristi død: Det er som en omskjærelse som IKKE ER GJORT MED (Menneskers) HENDER, men av Gud.

NÅDEGAVENE VAR​​ TEGN​​ GITT FOR ISRAEL KUN

Men jeg skal gi dem alle den trøst at selve​​ frelsen ved tro på Jesus, den er i god behold. Gud støter ingen bort, selv om man kan ta grovt feil i bibellesningen. Men det er en​​ skandale allikevel, dette at man går Paulus’ sunne lære i Efeserne og Kolosserne rett imot, og danner et sektvesen basert på slik en skakkjørt læreform.

I hele tiden med Apostelgjerningene finner vi ikke menigheten overhodet. Den ble ikke til før Apostelgjerningene ble lukket den gang Paulus var fengslet i Roma. Det skal ikke legges skjul på at det var E. W. Bullinger, prest i Den anglikanske kirken i​​ London området, og ekspert i bibelsk gresk språk (Kings​​ College), som var den første som stod fram mot slutten av det 19. århundre med å bevise at menigheten ikke kom til før Apostelgjerningene var lukket. Han ble en kristen portåpner til en korrekt bibelforståelse og ditto bibelsystematikk (rett inndeling av Bibelen). Han mottok​​ Erkebiskopen av Canterburys​​ æres diplom for sin innsats​​ i tjenesten, kalt «Doctor of Divinity». Bullinger døde i 1913, og ble etterfulgt av Charles Welch, og likeså av Stuart Allen og andre etter ham. Du finner mye av deres arbeider på nettet. De troende i Los Angeles og ellers, skulle hørt på disse skarpskodde​​ bibel-lærde den gang, og heller avvist all falsk ‘pinselære’ som kom fra Azusa Street i 1906. Men folk (i deres dårskap og uvitenhet), lik T.B. Barratt, gikk på limpinnen og omfavnet pinseløgnen og ville heller ha ‘tegn, under, mirakler og tungetale’.

Det​​ er bevist i de tre sitatene her i min plakett, at​​ A:​​ Tegnene var gitt for Israel. Merk at Paulus viser til hva​​ Mose Loven​​ sa, - og vi vet at denne aldri var gitt for andre enn Israel. ​​ B:​​ Samtidig bevises også at​​ alle miraklene​​ var TEGN, og ikke bare tungetalen, Mark. 16, 20 og Apg. 14, 3.​​ C:​​ Kanskje det mest sviende faktum ligger i dette at TEGNENE var utført ved apostlenes tjeneste eksklusivt? Og vi vet at de alle forsvant innen det første århundret. Dette er helt udiskutabelt. For at ideen om tegn, under, mirakler, tungetale, skal holde stikk – så avhenger det helt av at det finnes ekte Bibel-apostler som har blitt utvalgt og innsatt særskilt av Kristus slik det var med de tretten vi leser om i Apostelgjerningene. Slike finnes ikke i tiden etter at Paulus døde, og Johannes som den siste.

DET ER MISTENKELIG TYST FRA KRISTENHETEN

Til dags dato har jeg ennå ikke møtt noen eller hørt noe fra de respektive trossamfunns ledere og predikanter (inkludert Den norske Kirke) der de motsier min undervisning og korrigering av disse feilaktige læresetningene deres. Det er helt tyst. Har de ikke noe å komme med? Det ser for meg ut som om de er stumme fordi de vet at min undervisning er helt bibelsk og følger Paulus sin norm og bibelsystematikk! Så vidt jeg kjenner til,​​ så er min nettside og undervisning i disse ting den eneste i hele Skandinavia (!) – og jeg begynte dette i 2004.

Jeg stiller opp i hvilket som helst kristent forum som vil debattere/diskutere med meg. Eneste betingelse for min eventuelle deltakelse er at det skal være Bibelen som grunnlag, og ikke de forskjellige sekt-lærer som finnes. Jeg vil ikke sitte og høre på hva en debattant​​ syns​​ om ting. Menneskelig synsing er det nok av. Bibelen som grunnlag er et must. Er min utfordring alt for uoverstigelig for det gode selskap?

TROENDE I APOSTELGJERNINGENES TID HOLDT LOVEN

Alle troende levde og overholdt Mose Lov og forskrifter slik vi tydelig ser gjennom hele Apostelgjerningene og i brever skrevet i samme tidsrom 28 – 62 e. Kr. ​​ Jamføring med Apg. 21, 20 beviser dette: Brødrene i Jerusalem hilste Paulus da han kom til pinsen i år 58, med følgende gode ord:

«..du ser, bror, at mange tusen blant jødene er kommet til troen (på Jesus),​​ og alle er de nidkjære for loven.»

Likeså ser vi i Rom. 3, 31 at Mose Loven var gyldig i tiden med de messianske menighetene i Romerriket:

«Opphever vi så loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven.»

I Amplified Bible står det mer intenst formulert:​​ 

“Do we then nullify the Law by this faith [making the Law of no effect,​​ overthrowing it]? Certainly not! On the contrary, we confirm​​ and​​ establish​​ and​​ uphold the Law​​ [since it convicts us all of sin, pointing to the need for salvation)”

Ikke bare bekreftet de Mose Lov, men de aktivt drev og opprettholdt og etablere den! ​​ Kan dette sies tydeligere?

Lovens avskaffelse og utslettelse ble ikke åpenbart før Jesus viste det til Paulus i tiden like etter Israels fall fra Gud i Apg. 28, 25-28. Dette ble endestasjon for nasjonen Israel. Og i år 70 ble den utslettet av romerhærene.

Ef.​​ 3, 1-9 viser oss at Paulus fikk nådeevangeliet som en​​ særskilt åpenbaring:

« Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger -

2 så sant dere har hørt om​​ husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere.

3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet*, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.

4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristus-mysteriet.

5 Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden:

6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.

7 For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft.

8 Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom,

9 og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med dette mysteriet*​​ som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus.»

TOTAL MANGEL PÅ SELVKRITIKK OG YDMYKHET

I STORE DELER AV KRISTENHETEN

Jeg har alt brukt det ladete ordet ‘Skandale’ om disse feilgrep i troen. De finnes i en særlig grad innen​​ all pinse-karismatisk virksomhet. Men dessverre også i klassiske samfunn som Baptistene, Adventistene og flere andre. Man har gjort den kjempetabben å åpne munnen og kommet med høylytte stolte tros-erklæringer om…det være seg…tungetale, mirakler, vanndåp,​​ sabbat-overholdelse, og mye annet, men UTEN Å HA VIRKELIG STUDERT BIBELEN GODT NOK. Det er bare ren menneskelig fri fabrikasjon av et lære vær.

Hvordan kan Pinsebevegelsen bare late som om pinsefeiring er gyldig, når Bibelen klart viser at denne høytid ble avskaffet i år 63 da Paulus åpenbarte dette i Efeserbrevet og Kolosserbrevet? ​​ Mose Lov ble avskaffet, og dermed alt som var befalt av høytider nevnt i denne!

Lov-overholdelsen som vi ser av Apostelgjerningene, var bare fordi Gud lot dette være en​​ hemmelighet…inntil han åpenbarte det for Paulus i år 63 da han fikk oppgaven med å gå ut med nådeevangeliet til verden. Det var en del av hemmeligheten han viser til i Ef. 3, 1-9 sitert ovenfor.

Fordi Israel falt fra Gud (åndelig) i år 60 under konfrontasjon med​​ Paulus i Apg. 28, 25-28, lot Gud dermed oppdraget ved å la apostlene tilby nasjonen Guds Kongerike på jord, opphøre helt. Likeså alle disse tegnene og underne og helbredelsene. Gud lot dette avsluttes helt! Det er aldri gitt videre til oss, menigheten. Vårt kall er himmelen der oppe hos Kristus, og dette er vårt tegn og under! Vi finner ingen TEGN á la det vi ser i Apostelgjerningene, lært fram av Paulus i verken Efeserne eller Kolosserne. Israel var falt, og deres tegn falt bort med dem.

I ETTERTIDEN INN​​ I VÅR TID, FINNER MAN INGEN MIRAKLER

Det er bare et faktum: I ettertid av apostlene og helt inn i vår tid, kan man ikke finne ett eneste virkelig sant og bibelsk mirakel eller undergjerning.

Det finnes derimot en hel hær av svindlere der ute, særlig i USA, som driver og svindler med ‘mirakler’ – se mine øvrige artikler om disse triste ting. All ‘mirakel-tro’ og såkalt ‘Bønn for syke’ er total svindel og bedrag uten unntak. Gud gjør rett og slett ikke mirakler for oss troende i ettertid av apostlenes i det​​ første århundret. Også i Norge finnes det en del mirakel-svindlere…jeg har skrevet kilometervis med artikler om dette. De har disse amerikanske TV-evangelistene og healerne som idoler og forbilder, og serverer deres ferdigtygde løgner til oss norske kristne over deres TV-kanaler her. Og i møter rundt om. Sjekk min nettside.

Vi trenger ikke mirakler, tegn og under for å kunne tro Jesus Kristus.

Det var bare noe som Gud lot følge apostlene på grunn av Israels notoriske hardhet og vantro opp gjennom tidene. Vi​​ ser dette tydelig i de gammeltestamentlige skriftene.

Jes. 6, 9-10 er betegnende for denne uheldige trend i jødedommen, og både Jesus og Paulus i tur og orden, siterte fra Jesaja 6 da de tok for seg Israels vantro.

Dette var de siste doms ordene som ble​​ talt av en Guds profet og apostel, Paulus, overfor Israel i Roma år 60:

«Og han sa: Gå av sted og si til dette folket: Hør og hør, men forstå ikke! Se og se, men skjønn ikke!

10 Gjør hjertet sløvt i dette folket, gjør ørene tunghørte og klin øynene til,​​ for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene, og slik at hjertet ikke skal forstå og omvende seg, så det kan bli leget».

Men i Apg. 28, 28 sier Paulus noe merkelig:

«Så skal dere da vite at denne Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de​​ skal​​ høre.»

Ser du at det er forskjell på hva profetene talte til Israel og hva Paulus sa om oss hedninger?

Til jødene sa Gud, ved Jesaja, at Israel ikke ville se og ikke ville høre. Vers 9. Men om oss hedninger sa Paulus i Apg. 28, 28 – at vi skulle HØRE. Vi​​ hedninger skulle ikke gis mirakuløse tegn for at vi skulle kunne tro Jesus!

Denne tydelige forskjellen mellom Israel og oss hedninger kan ikke bety annet enn at vi var slike som IKKE BLE GITT Å SE…det vil si, se mirakler og tegn. Men Israel skulle​​ både se​​ tegn og høre forkynnelse​​ om Kristus. Og allikevel ville de stå imot, inntil ulykken rammet nasjonen i år 70. Med romerhærens ødeleggelse av Israel, ble Jes. 6, 11-12 oppfylt:​​ 

 «Da spurte jeg: Hvor lenge, Herre? Og han sa: Til byene er ødelagt og folketomme, og husene uten mennesker, og landet er ødelagt og blitt til en ørken.

12 Herren skal drive menneskene langt bort, og tomheten blir stor i landet.»

Gracepano.com

APOSTELEN​​ PAULUS’

LÆRE OM​​ JESU KRISTI

​​ GUDDOMMELIGHET

JAN LILLEBY

 ​​​​ Dersom du ønsker virkelig å få vite​​ eksakt​​ hvilken stilling eller posisjon Jesus har innen Guddommen, så kommer vi aldri utenom Paulus sine to skriv – Efeserne og Kolosserne.

I Kolosserne finner vi at det var inn​​ sneket en del​​ jødiske filosofiske ideer, som prøvde å dra de troendes oppmerksomhet hen til denne falske filosofiske retningen.​​ (Se min fulle utlegning av hele kolosser-brevet her på nettsiden!).

I den forbindelse er det at Paulus gir sin​​ utlegning av Kristi status, og vi får faktisk lære mer om Kristus enn det som kan leses ut av de historiske skrivene som de fire evangeliene er. Paulus hadde en​​ direkte-åpenbaring av Kristus​​ gjentatte ganger. Hans lære om Kristus kommer direkte fra Kristus selv!

Paulus bruker dermed Jesu enorme Guddommelige egenskaper og maktposisjon til å formane de troende​​ vekk fra den falske jødiske filosofiske bevegelsen​​ som forstyrret kolosser-menigheten​​ i troen.​​ Denne sektens lære​​ ble kalt for​​ «Våre Fedres Filosofi» - og den var også kalt «Den jødiske Filosofi» (Philo, 10 f. Kr. – 50 e. Kr. var opphavsmann til dette).​​ Det er særlig i Kol. 2, 8 mv. at hans formaninger mot sekten kommer fram. Det er fra dette kapittel at vi finner de velkjente ordene ‘I ham’ og ‘I Kristus’ i en repetitiv form. Han påminner de troende om alt det vi allerede har i Kristus, og dermed er annen tanke og filosofi helt overflødig og nytteløst.​​ Han avviser det som noe menneskelig barnslig sludder, og som ikke har sannheten i seg på noen måte. Kol. 2, 8 er tone-angivende:

«8 Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus.»

Ved dette så beviste Paulus for dem at det var​​ helt unødvendig​​ å ta inn slik filosofi, når de allerede hadde med Jesus Kristus å gjøre, og dermed hadde alt en kan vente og ha fra Gud i troen!

KOLOSSERBREVET​​ 1, EN KRISTUSPARADE

Hva gjelder Jesu maktposisjon hos Gud, så er disse kapitlene​​ 1 og 2​​ selve parade manifestet om Kristus.​​ Jeg tar bare for meg fra kapittel 1 her.

Jehovas Vitner​​ med deres falske bibel ‘New World Translation’ – har fjernet/endret​​ med vilje de typiske vers som peker direkte på Kristus som en med evig status hos Gud. De har med sin falske bibeloversettelse prøvd å forminske Jesus…og så drar de da fram Gud Jehova som den vi skal ha og gjøre med.

Tittelen i deres norske menighets-navn, ‘Jehovas Vitner’ er helt misvisende: I Det nye Testamente finner vi bare at disiplene var kalt som JESU VITNER!

Jehovas Vitner, som begrep, finnes ikke i Bibelen i det hele tatt. (Se min gratis bok om JV bevegelsen her på nettstedet. Der viser jeg hvilke vers osv. som de har forandret/fjernet fra Bibelen).​​ Troende har forlatt JV menigheter pga. min bok! Takk Gud.

(Jehovas Vitner er en av de verste vranglære sekter en finner i verden. De har intens konkurranse i dette ‘faget’ fra både Adventistene og Mormonerne og andre.)

Men Paulus går den andre veien – du vet, han som​​ Gud utvalgte​​ til å være vår (hedningenes) apostel – og gjør​​ da​​ Kristus stor og mektig.

Paulus sier tydelig i brevene: Be til Gud og takk ham i Jesu Kristi navn.​​ 

Det nytter ikke å bare be og si: Å Gud, kan du hjelpe meg? Nei, du må framlegge din bønn i JESU NAVN! Hele Guds fylde bor i ham.

Kol. 1,15-20 er en eksplosjon av kunnskap om Kristus, og som ikke finnes å lese i verken Matteus, Markus, Lukas eller Johannes’​​ historiske​​ evangelier:​​  

«15Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning.

16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham.

17 Han er før alle ting, og alt består ved ham.

18 Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste.

19 For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham,

20 og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, - ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene.»

Vi må merke oss vers 17 spesielt:

Jesus er FØR ALLE TING, og alt BESTÅR VED HAM.

Wow! Dette er ikke småtterier. Hvis Jesus er før alle ting, da er han faktisk fra evighet av – og til evighet.

Alt er skapt ved Jesus, og skapt til ham!

Disse åpenbarings-ordene kom direkte til Paulus fra Kristus selv. Det var ikke noe som Paulus tolket inn i sin lære fra Mose-bøkene eller andre skrifter. Det ble gitt ham person-til-person- i nærvær av Jesus Kristus.

Unntaksvis så er det bare vers 15 her som kan gjenkjennes fra de fire evangelier, fordi Jesus selv sa at den som har sett ham,​​ har sett Faderen, - samt at han uttalte til fariseerne i en disputt at han​​ var før Abraham.

Utover dette så er Paulus sine parade-ord om Kristus helt ferskvare da han skrev brevet i år 63 e. Kr. i fengselet i Roma.

Etter å ha lest og lært seg hva Paulus legger ut om Jesus, så bør alle opponenter og vranglærere​​ lukke sin munn, når de så mye som bare ymter på at Jesus ikke er selve sjefen!

Alt er skapt ved Jesus.

Han er fra evighet av, dermed var han før Abraham.

Alle ting – alt det skapte – består ved ham. Universet ville kollapset​​ om ikke Kristus opprettholdt dette.

Hele Guds fylde (skapermakt og all type​​ makt) er gitt Kristus. Det framgår ikke helt tydelig av evangeliene​​ hva​​ dette innebærer, men han sa etter sin oppstandelse: Meg er gitt ALL MAKT I HIMMEL OG PÅ JORD (Matt. 28,​​ 18). Paulus utlegger dette for​​ oss​​ på en helt korrekt måte.

Dette er ikke ord som skal forstås som om denne makten ble gitt ham idet han oppstod. Den var gitt ham helt fra evigheten av. Han hadde denne makten før han ble korsfestet, men han fornedret seg selv og tok en tjeners skikkelse på seg,​​ og han ble Guds offerlam. Men det ble ikke åpenbart i verden før Jesus kom til oss synlig, selvsagt.

Det er denne Kristus, i all sin makt og velde, som er HODE FOR MENIGHETEN.

Venner i troen: Det er litt av en sjef/Hode/leder vi har. Det er den samme person som holder hele universet oppe og innehar alt som Gud har i seg av kraft og evner.

Menigheten som Jesus er selve sjefen for, eller som Paulus sa, Hodet, har et helt spesielt kall: Vi er kalt til å komme opp til himmelen der Kristus nå sitter ved Faderens høyre hånd.

Kol. 3, 1-4 sier avsluttende om dette:

«1 Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.

2 La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.

3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.

4 Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet.»

Vi skal hentes opp/inn til himmelen, der vi skal åpenbares med ham i herlighet og kraft. Dette himmelhåpet finnes ikke i noen deler av Det nye Testamente, UNNTATT Efeserbrevet og Kolosserbrevet. Paulus’ evangelium om nådefrelsen ble gitt ham i åpenbaringsform, og må aldri forveksles med de fire historie​​ skrivene - ​​ Matteus, Markus, Lukas og Johannes’ evangelier. I disse skriv finnes bare håpet gitt Israel i aposteltiden (se Apostelgjerningene) om Guds Kongerike i Israel ved Jesu gjenkomst. Jesus skulle være konge i det riket.​​ Dette håpet er lagt på is, for på grunn av deres vantro mot Jesus, så ble Israel ødelagt av Romerriket i år 70 e. Kr. Det er etter deres fall (som åndelig talt skjedde da de kranglet med Paulus i Apg. 28, 25-28 i år 60) at Gud fant å ville åpenbare for Paulus dette nådeevangeliet om himmelfrelsen gitt oss. Det var en hemmelighet skjult i Gud i tidene før dette (Ef. 3, 1-9).

(Peter og de elleve forkynte bare evangeliet om Guds Kongerike på jord, mens bare Paulus fikk oppgaven med å forkynne det​​ avløsende​​ evangeliet: Nådeevangeliet om himmelfrelsen. Dette er helt forskjellige evangelier som ikke må forveksles. Men dessverre er det i kristenheten grovt forvekslet og blandet​​ sammen i en åndelig mølje. Jeg er én av flere bibellærere som prøver å rette opp dette ved å forklare forskjellen på de to evangelie-typene.)

Paulus var ute i ‘markedet’ med sitt nådeevangelium om det himmelske håpet cirka​​ 20 år FØR de fire historie skrivene​​ (evangeliene) var gitt ut som trykte bøker (trykte: De var håndskrevet og ditto kopierte, og gitt ut anonymt. Navn på dem kom ikke før cirka år 200 e. Kr.).

Dermed kan vi aldri lese inn de fire evangelier i Paulus’ lære i Efeserne/Kolosserne, på en overordnet måte. Nei, de er​​ underordnet og overkjørt​​ av Paulus hva gjelder troslære. Se mine andre artikler her på nettsiden om dette. Du kan velge og vrake blant opplysende artikler i saken!

Det gamle Testamente har intet med menigheten å​​ gjøre. Bland ikke dette inn i skrivene til Paulus for menighetens tidshusholdning. I vår tid er Mose lov og bud ugyldig i enhver form. Dette ble kastet i søpla og utslettet av Kristus selv, Kol. 2, 14; Ef. 2, 14-15. Mose lov er i dag bare et museums-dokument og som en finner i bibler i verden. Loven har for øvrig aldri vært forholdt til oss hedninger, men bare til Israel.

Gracepano.com

TANKER OM HIMMELEN

OG HVILKEN FORSKJELL​​ 

DETTE VIL VÆRE FRA VÅRT

NÅVÆRENDE JORDISKE LIV

JAN LILLEBY

 ​​​​ Det er komplett umulig og i det hele tatt å prøve en form for sammenlikning!

Våre tanker og evner vil ikke strekke til hva gjelder å forstå den himmelske framtid som er gitt til alle kristne troende.

Dette visste Paulus, og derfor skrev han følgende i Ef. 4, 30:

«Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag.»

Det hele er så stort og uforståelig menneskelig sett, at Paulus sier at Gud har gitt den troende en garanti: Den Hellige Ånd, som er i oss inntil dagen er der at vi tas inn i himmelen! Det kommer en dag der framme, ‘Forløsningens dag’. Da legges alt det jordiske bak oss, og vi entrer himmelen i all dens herlighet.

Men la meg remse opp litt…for da vil vi kanskje få et glimt av himmelens enorme dimensjoner og form for liv i den evighet som vi skal gå inn i…..det er aldeles gigantisk og uforklarlig, og helt uforståelig!

Uttrykket ‘himmelen’ slik Paulus skrev dette i gresk, er ‘Epiuranus’, og som betyr ‘Den overhøye himmelen over himlene’. En himmel som er høyere enn himlene, og hvor nå Kristus sitter ved sin Fars høyre hånd i makt og herlighet.

Hvor er da himmelen?

Den er UTENFOR/OVENFOR det synlige fysiske univers.​​ Og er dermed i en ny og for oss​​ uforståelig dimensjon. Man kan ikke komme dit ved å reise med​​ raketter og romskip. Bare Gud allmektig kan hente oss inn dit, ved sin overhøye makt.

Kol. 3, 1-4 er Paulus’ ord om at vi troende en dag skal ‘Åpenbares med Kristus i herlighet’ – altså i den himmelske herlighet….der oppe hvor han nå er, i en overhøy dimensjon utenfor/ovenfor universet.

Ingen vitenskap på jord makter å definere hva og hvordan dette er.

Tar vi en kort jamføring med tilstandene der oppe hos Gud og Kristus, får vi et innblikk om et evig liv som vi med våre begrensede hjerner ikke er i​​ stand til å forstå. Men Bibelen ber oss ikke om å forstå, - nei, vi bes om å TRO Jesus Kristus.

Ef. 2, 8-9:  ​​​​ (Norsk Bibels​​ nett versj.) –

«​​ 8 For av nåde er dere frelst,​​ ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.»

DE HIMMELSKE VELSIGNELSER I ET HIMMELSK LIV

# Vi skal leve i all evighet – det tar aldri slutt. Det er irrelevant å ha klokke.

#​​ Det finnes ikke sykdom og smerter og plager i noen form, vi får et evig legeme

# Ingen vil mangle noe og ingen vil ha lidelser, savn, uforutsette problemer ​​ osv

# Man er heller ikke ‘arbeidsløs’ – det vil være visse aktiviteter og virksomheter

# Vi må ikke opp om morgenen og ‘gå på jobb’ – for alt er fullkomment i Gud

# Jordiske følelser og oppfatninger finnes ikke: Vi kjeder oss ikke, vi blir ikke sinte og legger andre for hat. Vi har ingen psykologiske prøvelser, redsel, angst, paranoia, depresjon, og lignende negative sjelelige/åndelige lidelser

# Alle er søkk-rike og vi har alt som en kan ha i relasjon til at vi er hos Gud

# Antakelig er vi ikke i behov av hvile og søvn, ingen blir slitne, trette, leie, eller sitter og kjeder seg. Alt i himmelen er ubeskrivelig flott, lyst, behagelig, oppmuntrende, positivt, gledelig, hyggelig, man ‘druknes’ i Guds nærhets kraft og liv…helt ubeskrivelig og helt hinsides all jordisk begrensning

# Vi sitter ikke i noe venteværelse i et digert rom og stirrer inn i en hvit vegg og bare tar imot beskjeder og ordrer fra Gud Herren. Nei, det er et virkelig liv og det er virkelige normale omgivelser osv som vil være gjeldende. Himmelen er​​ ikke et evig rom med sterile hvit-gråe sykehus vegger. Jeg tror det er vakre landskaper og overdådige fargespill. Hvis musikk finnes så vil denne være av en over-vakker harmoni.​​ 

Da Jesus ble født så sier evangliet at hyrdene så engler og hørte deres sang, ergo de har musikalske gaver i himmelen (Luk. 2, 12-15 - «​​ Og​​ dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.​​ 13 Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:​​ 14 Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.​​ 15 Og det skjedde, da englene var fart opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss.»)

# Og slik kan en holde på å trekke inn hva himmelen innebærer sett i forhold til de jordiske prøvelser, lidelser, og mange behov som vi må dekke inn her nede. Listen er gigantisk….

Alt jordisk som har negativt fortegn, er blåst helt bort. Alt er over-herlig. Ingen død, sykdom, lidelser, fattigdom, ​​ etcetera….alt er bokstavelig talt himmelsk.

Denne himmel fås altså IKKE ved kunnskap eller vitenskap. Den gis bare til de som tror Jesus Kristus.

Nådeevangeliet om det himmelske kallet, det finner vi bare belært oss ved Paulus sine to skriv til menigheten, Efeserbrevet og Kolosserbrevet.​​ Frelsen framstår der som en ren gave gitt oss av Gud ved troen på hans Sønn Jesus Kristus.

Gracepano.com

HELBREDELSER OG MIRAKLER:

DETTE KAN VI IKKE FINNE VAR UTFØRT

I APOSTELGJERNINGENE BLANT PRIVATE

REGULÆRE MEDLEMMER I FORSAMLINGEN!

DEL II

JAN LILLEBY

 ​​​​ I​​ denne Del II i artikkel-serien vil vi se at det var faktisk apostlene som ble ‘Guds bønnesvar’ – i de tilfeller der det gjelder helbredelse og mirakler, ja, endog oppvekkelse av døde troende!

Mange ulærte kristne bare farer over stokk og stein, i jakten på mirakler som skal befri dem fra sykdommene deres. De saumfarer ‘markedet’ der menigheter praktiserer det ubibelske foretak med å ‘be for syke’.

De går bare sjelden igjennom hva Bibelen har å si om dette, og bare bruker sine egne gjetninger koplet sammen med vranglæren om Guddommelig helbredelse, og håper at det én dag der framme skal befri dem.

Selvsagt har jeg sympati med alle som lider på denne måten. Det er derfor jeg skriver artikler som vil hjelpe troende å bli kvitt falske forhåpninger og selvbedrag.​​ 

TILFELLET MED TABITA SOM PETER REISTE OPP

FRA DE DØDE

Apg. 9, 36-42: ​​​​ (Norsk Bibels nett-versjon) -

36 I Jaffa var det en kvinne som var disippel. Hun hette Tabita, på gresk Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger, og hun ga mange almisser.

37 Men det skjedde nettopp i disse dagene at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne på en sal ovenpå.

38 Da Lod​​ (Lydda)​​ ligger i nærheten av Jaffa, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba: Kom hit til oss uten å nøle!

39 Peter sto da opp og gikk med dem. Da han kom fram, førte de ham opp på salen, der alle enkene sto gråtende rundt ham. De viste ham kapper og ytterkapper som Dorkas hadde laget mens hun var blant dem.

40 Men Peter sendte dem alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: Tabita, stå opp! Hun slo opp sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

41 Så rakte han henne hånden og reiste henne opp. Og han kalte inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem.

42 Dette ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren.

Her ser vi en messiansk menighet i aposteltiden – jøder og deres eventuelle proselytter. En av deres medlemmer var rammet av en farlig sykdom og døde. Det var den flittige og godt likte kvinnen Tabita, og hennes død gjorde​​ at det var stor sorg der i Jaffa...vi ser i vers 39 at enkene gråt over henne og ikke visste sine arme råd.

Det står ikke skrevet spesifikt, men det kan vel ikke være tvil om at hun måtte ha vært under forbønn i menigheten.​​ Vi kan ta dette for gitt.

(Jakobs brev formaner den troende jøde at han skal tilkalle seg menighetens eldste (lederne) som da skulle be over ham og salve ham med olje,​​ om han var syk og han skulle bli frisk! Han skulle​​ også​​ bekjenne synder, og​​ dermed ville han bli tilgitt​​ (Jak. 5, 14-16).

Det er mulig at det ikke ennå var ordnet med noen eldste-leder i Jaffa – og derfor tilkalte de Peter.​​ Og – dersom det fantes eldste-ledere der, så er det sannsynlig at de uansett hadde tilkalt Peter. Det var ikke noen dagligdags hendelse at en død ble vakt opp til live igjen! De forstod nok å verdsette at Jesus Kristus hadde gitt apostlene sine en særskilt kraft til å utføre undere, og som ikke var gitt noen hvem-som-helst i forsamlingene. ​​ Hva lærte Paulus om dette?

1Kor. 12,​​ 29-30:

29 Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger?

30 Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?

Om menigheten hadde hatt Dorkas (Tabita) i forbønn, så er det tydelig at hun ikke ble helbredet ved forbønnen i form av et øyeblikkelig mirakel. ​​ Og hun døde.

Men de visste råd:​​ Vi tilkaller oss Herrens apostel, Peter, og han vil kunne reise henne opp!

Og det gjorde han, slik vi leste ovenfor.

I dette tilfellet valgte Herren å la Peter bli deres bønnesvar. Herren gjorde intet mirakel på direkten – nei, de MÅTTE GÅ VEIEN OM EN APOSTEL for å få dette mirakelet.

Peter og oppvekkelsen av Tabita, kan likne en del på Jesu’ oppvekkelse av Lasarus. Tabita kunne – teoretisk – ha blitt helbredet av Gud slik at hun ikke skulle dø. Det samme med Lasarus, han kunne ha blitt helbredet og ikke dø av sykdommen. Men her kommer vi til​​ hvor viktig​​ det var for Gud å gi jødene store TEGN. Ikke bare helbredelser. Lasarus’ oppvekkelse skapte furore i områdene da det skjedde; likeså Peter i Jaffa: Vers 42: Underet ble kjent over hele Jaffa, OG MANGE KOM TIL TRO PÅ HERREN.

Markus 16, 20 understreker viktigheten av TEGN:

«Herren virket med og stadfestet Ordet ved de TEGN som fulgte med.»

Dette prinsippet finner vi gjennomgående i hele Apostelgjerningenes historie.​​ 

Som jeg alt har lært i den første del av artikkel-serien, så utførte ikke Gud noe mirakel eller helbredelser direkte med de vanlige troende, som eventuelt ba til Gud i sine hjem. Han lot apostlene og deres medarbeidere/lederskap utføre tjenesten med å få de syke helbredet mirakuløst!

I vår tid finnes ingen slike inspirerte​​ -​​ av Gud utkalte​​ -​​ tjenestegaver,​​ -​​ det finnes bare ordinære vanlige troende kristne. Og menighetens tidshusholdning har ikke blitt utrustet med nådegaver til mirakler/tegn/under/helbredelser. Det forsvant da apostlene ble borte.

Take it or leave it!

Gracepano.com

DE TO TYPER EVANGELIER I NT:

Evangeliet om Guds Kongerike

på jord, og evangeliet ​​ om

nådefrelsen.

DEL II

JAN LILLEBY

I denne DEL II i artikkel-serien om de to typer evangelier​​ 

som er å finne i Det nye Testamente, vil vi se​​ litt​​ på hva​​ 

Jesus selv sa i denne forbindelse.

 ​​​​ Det er særlig i Jesu egne ord og taler at vi finner at de fleste kristne trossamfunn på en skandaløs måte har brukt, og fremdeles bruker de fire evangelier (Matteus, Markus, Lukas, Johannes) som om de skulle være troslære til menighetens tidshusholdning.​​ Disse fire skrivene er kun å regne som bibelhistoriske – selv om det finnes referater fra både Jesus og hans disipler/apostler mv. i disse. De fire evangelier samt Apostelgjerningene kan aldri brukes som troslære i noen form. De referater som finnes i dem, peker bare på hva​​ Jesus og apostlene talte​​ (og gjorde)​​ ​​ eksklusivt​​ overfor​​ Israels troende og deres proselytter.​​ BILDE: E. W. Bullinger.

Realiteten er at Jesu ord og lære var bare (i eksklusiv betydning) talt og fram​​ lært til nasjonen Israel!

Oss utenforstående hedninger var ikke​​ i​​ Jesu forsamling/tilhørere i den tiden. Bare Israel og jødedommen var Herrens flokk. Det var til disse han var utsendt​​ for​​ å frelse og til å lære opp i Herrens vei.

Frelse: Jesus talte bare til dem om den type frelse som skulle komme dersom de tok imot ham – hele nasjonen – og han skulle da opprette det tusenårige Kongeriket i Israel og være konge i dette riket, Dan. 2, 44 – Åp. 20,4, Luk. 1, 32-33.

Matt. 15, 24:

«Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus!»

Paulus samstemmer med dette, Rom. 15, 8:

«For jeg sier: Kristus er blitt en tjener for de​​ omskårne​​ for Guds sannferdighets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene.»

De ‘omskårne’ – det var Israels messianske troende jøder.

HERRENS BØNN ​​ ‘FADER VÅR’

Selv om en kan høre denne bønnen bli framført unisont i Den norske Kirkes gudstjenester, som en del av deres liturgi,​​ har ikke Jesu bønn noe og gjøre med troslære for menigheten.

Både ham selv, samt hans apostel​​ til hedningene, Paulus, tydelig sa ifra om at han bare var sendt som lærer til Israel!

Jesus, derimot,​​ utvalgte og​​ utsendte Paulus (Apg. 9 ff),​​ som den eneste apostel til oss hedninger – selv om han også tidlig i tjenesten talte til jødene og til kongelige (Apg. 9, 15).

‘Fader Vår’ var en bønn som Jesus tok fram for og vise disiplene hva de skulle​​ være fokusert på.​​ Matt. 6, 9-13 (Norsk Bibel nett-versjon) -

«9 Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.

10 Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden.

11 Gi oss i dag vårt daglige brød.

12 Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.

13 Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen».

Det​​ trengs bare en liten ‘dash’ med bibelforståelse, så vet vi at denne bønnen intet har og gjøre med menighetens tid, og nådefrelsen!

Det vil være logisk å tenke at innholdet i bønnen er realistiske og at det er mulig å få bønnen besvart med et JA.

Vers 10: Komme ditt rike. Skje din vilje som i himmelen så og på jorden:

Menigheten har intet løfte om et Kongerike her på jorden! Bare Israel er gitt slike løfter/profetier i Bibelen ved profetene, samt ved Jesus.

Om menigheten fastslår Paulus for oss alle, at vi allerede er tatt hånd om av Gud:

Ef. 1, 3-14:

«​​ 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som​​ har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.

4 For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet

5 har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd,

6 til pris for sin nådes herlighet, som han ga oss i Den Elskede.

7 I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.

8 Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand,

9 da han kunngjorde oss sin viljes mysterium*, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv,

10 om et frelseshushold i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden.

11 I ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som setter alt i verk etter sin viljes råd,

12 for at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som forut hadde håpet på Kristus.

13 I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt,

14 han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet.»

I​​ Fader Vår​​ finner vi ingen slik frelse omtalt. Hos vår lærer og apostel, Paulus, finner vi at de himmelske​​ frelsesgoder ALLEREDE ER GITT OSS i tro på Kristus.​​ Vi trenger ikke å be om dette – for Gud har​​ allerede gitt oss​​ det i troen på Kristus. Punktum.

I​​ Fader Vår​​ finner vi ikke Den Hellige Ånd som er vårt innsegl i frelsen og ‘Pantet på vår arv’.

Fader Vår​​ er bare i forbindelse med DET JORDISKE ISRAELITTISKE KONGERIKET som skal komme med Jesu gjenkomst der i nær framtid.

Paulus’ ord til oss, menigheten, taler om​​ himmelske evige Guddommelige velsignelser gitt oss i Kristus.

Det er rent nonsens når visse trossamfunn vil ha en til å be Fader Vår – en bønn som intet har og gjøre med menigheten, og den frelsen vi troende har blitt gitt allerede i Kristus. ​​ Fader Vår var bare fram lært til Israels troende, representert ved disiplene.

De tørre fakta var at disiplene i tiden fram til Jesu korsfestelse i påsken år 28, var helt blanke hva gjaldt kunnskap om de ting som hadde med kongeriket å gjøre. De hadde ingen riktig oppfatning verken av Jesu korsfestelse, Jesu oppstandelse,​​ eller​​ alt dette som profetene hadde lært om i Skriften.

Etter sin oppstandelse finner vi så at Jesus opplot deres forstand slik at de kunne forstå skriftene, Luk. 24, 44-45:

44 Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.

45 Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.

​​ Jesus erfarte at hans disipler med nød og neppe klarte å tro det de opplevde ….de var helt i villrede, Luk. 24, 36-43:

«36 Mens de talte om dette, sto han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!

37 Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så.

38 Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i hjertene deres?

39 Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.

40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.

41 Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?

42 De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake.

43 Og han tok det og spiste det mens de så på.»

Det er tydelig at​​ Fader Vår​​ bønnen nok ikke hadde gitt dem noen særlig hjelp til å forstå noe som helst. Men, så var jo​​ Fader Vår​​ heller ikke ment å skulle være noen hjelp i troen.​​ Det hadde bare å​​ gjøre med Kongeriket her på jorden – i Israel.

Og dette skal altså deler av kristenheten​​ ofte​​ måtte overhøre…når det messes og bekjennes fra kirkene i deres gudstjenester landet over. Ting som ikke har noe å gjøre med himmel-frelsen der oppe, slik sitert fra Efeserbrevet ovenfor.

Det er ytterst viktig å kunne vite at det i NT finnes ikke bare ett evangelium, - men det er to.​​ 

Det ene er om Guds løfter til sitt eiendomsfolk Israel om et framtidig tusenårig kongerike med Kristus som konge i Jerusalem, og det andre er evangeliet om ‘Kristi uransakelige rikdom’, nåde-evangeliet til alle jordens folk med løfte om evig liv i det himmelske der oppe hos Gud og Kristus.

For et framtidig Israel blir Jesus titulert som Konge; men for menigheten, så er han titulert som Hode, Kol. 1, 18; Ef. 1,​​ 22.

​​ JESU ORD OM AT GUDS RIKE ER INNE I OSS

(Dette avsnittet finnes også som en separat artikkel her på nettsiden)

Det hender fra tid til annen at jeg får dette sitatet​​ i Luk. 17,​​ fra Jesus,​​ slengt imot meg i diskusjoner – brukt på en slik måte at motparten mener å fortelle meg at Jesu komme til jord som en konge som skal regjere fra Jerusalem, ikke er riktig.

«Nei, han sa jo at Guds rike ikke kommer slik at en kan se det med øynene, men det er inne i oss….ikke sant?» ​​ Luk. 17, 20-21.

Sorry – men her er det helt feil. Jesus talte ikke om sitt komme til jord i direkte form her. Men han sa dette til folket i en gitt situasjon (fariseerne som spurte ham ut) for at de skulle forstå at han ikke kunne være konge for dem​​ med mindre de først tok ham til hjertet og trodde på ham! Kongerikets sak er en trossak, en hjertets tro og underkastelse innfor Jesus Messias. Noe fariseerne ikke ville!

Med andre ord, i denne fasen i bibelhistorien (Herrens første komme) var det Guds vilje at folket/nasjonen Israel måtte omvende seg og tro Jesu ord. Når de så hadde omvendt seg og latt seg døpe, så skulle kongeriket i Israel bli en realitet og Jesus skulle regjere fra tempelberget på ‘Davids trone’. Se Peters to taler i Apg. 2 og 3 kap. Himmelen skal huse Jesus, sa Peter,​​ inntil de tider​​ da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. I vers 19 i Apg. 3 ser vi at Jesu komme loves i samme stund som​​ Israel har omvendt seg til Kristus…’for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus’. Peters to taler har aldri hatt noen ting med menighetens anliggender å gjøre, slik en ofte hører fra for eksempel pinsebevegelsens predikanter. Andre trossamfunn har omtrent samme syn i akkurat dette.

Peter var apostel sammen med de andre elleve, for Israels nasjon og for kongerikets snare komme ved Israels nasjonale omvendelse. De forkynte kongerikets evangelium, som var et​​ eksklusivt nasjonalt og privat evangelium​​ til Guds eiendomsfolk. Apg. 1, 3 og 6 peker på et budskap som Jesus ba apostlene å gå til Israels hus med:

«…i førti dager viste han seg for dem og​​ talte om det som hører Guds rike til.​​ De spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden (når Den Hellige Ånd kommer, v.5) du vil gjenreise​​ riket for Israel?»

I engelske bibler står det ​​ «Kingdom of God» i vers 3. Det er i alle evangeliene samt i Apostelgjerningene brukt om det tusenårige kongeriket lovt av profetene, og har INTET å gjøre med himmelen der oppe.

Det evangelium vi finner i disse historiske skriftene handler bare om det jordiske kongeriket i Israel der Jesus en dag skal være konge. Dette er et særegent​​ nasjonalt evangelium​​ bare tilbudt Israel. De som frelses går med Jesus inn i dette kongeriket på jord. Det evangelium vi har i dag med den frie nåden, er et​​ internasjonalt evangelium​​ som innbyr alle troende til himmelen der oppe, og​​ ikke til noe kongerike her nede. Dette evangelium begynte da Apostelgjerningene ble ‘lukket’ i år 60-62. Vi finner at Paulus hamrer på den stengte jødiske synagogedør i Rom og prøver til det ytterste å overbevise dem om kongeriket og Jesus som Messias. Men de omvendte seg ikke, og dette var Guds siste skanse for Israels nasjon til å få kongeriket i den omgang.

Siden – da Paulus satt i fengsel i Rom år 60-62, kom han med et​​ nytt evangelium, den frie nåden ved tro, som var og fremdeles er et internasjonalt åpent evangelium. Efeserbrevet samt Kolosserne er de neste to skriftene i NT, etter at Apostelgjerningene ble avsluttet med Israels fall. Dette fordi Gud nå betraktet Israel som nasjonalt frafallen da de ikke hørte på Paulus og omvendte seg. Paulus siterte som kjent ødeleggelses-dommen fra Jes. 6 imot Israel, om deres åndelige blindhet, døvhet og ulydighet. Tilbudet til landet om å få kongeriket ble midlertidig avbrutt, og i stedet kom den strenge straffen med Israels ødeleggelse i år 70 e. Kr. Påbegynt år 66 da jødene gjorde opprør mot Rom.

Bare kongerikets​​ nasjonale jødiske evangelium​​ taler om Jesu gjenkomst og hans herredømme som skal være ut fra Jerusalem. Det var et budskap bare til jødene og proselytter. Budskapet var frambåret til dem som en​​ ny pakt for Israel, se Heb. 8 og 9. De lærebrev som ble skrevet i det tidsrom Apostelgjerningene forteller fra, inneholder samme perspektiv og lære om et forventet kongerike i Israel med Jesu komme dersom Israel først omvender seg nasjonalt.​​ 

Det er en ulykke og en stor feiltakelse innen kristenheten at de fleste prester, pastorer og predikanter benytter det​​ nasjonale jødiske evangelium​​ om kongeriket, til å prøve å tale til verden om en frelse som man egentlig bare kan finne i Paulus’​​ internasjonale evangelium med den frie nådefrelsen​​ til alle som tror. En av grunnene til dette er nettopp det jeg har påpekt: De anerkjenner ikke og vil ikke lære seg at alt i de fire evangeliene og i Apostelgjerningene samt i brev fra samme tidsperiode eksklusivt gjelder Israels ve og vel, nasjonalt. Det jordiske kongelige tusenårsriket i Israel ved Jesu gjenkomst.​​ (Unnskyld at jeg her driver repetisjon av noe av det jeg skrev i første del i artikkel-serien!)

Dette at Guds rike er fysisk, er krystallklart når vi leser engelen Gabriels budskap til jomfru Maria:

Luk. 1, 31-33 særlig:​​ «Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. ​​ 32: Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, 33:​​ og han skal være konge over Jacobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.»

Matt. 5, 34-35 bekrefter sannheten om at Jesus skal styre Israel som konge i Jerusalem – altså et fysisk politisk teokratisk kongedømme her på jord - ​​ :

«Dere skal i det hele ikke sverge, verken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden for den er hans fotskammel,​​ eller ved Jerusalem – for det er den store konges (Jesus’) stad.»

Her lærte vi to viktige ting i ett åndedrett:

• - ​​ Himmelen er Guds trone, og ergo er det utelukket at Davids trone er i himmelen.​​ Den er på Sion i Jerusalem.

• – Jerusalem er stedet der Jesus – den store kongen – skal styre Israel ut ifra. Et fysisk kongedømme på jord. Da oppfylles den delen av Fader Vår der Herren ba, ‘Komme ditt rike, skje din vilje som i himmelen så og på jorden’.

Så dermed faller den feilaktige/naive misbruken av Bibelen der Jesus talte om at Guds rike er inne i menneskene, til jorden.

Åpenbaringsboken feier inn med fanfarer og smell, idet vi leser om etableringen av dette profeterte fysiske tusenårige kongedømme i Israel, ​​ Åp. 20, 4:

«Jeg så troner, og de (Guds tjenere) satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrd skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret (Antikrist) eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket (se Åp. 13ff) på sin panne eller hånd.​​ Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.»

Disse martyrene kommer ut fra Den store trengselstid i Israel og får en oppstandelse fra de døde…og blir medregenter med Jesus i Tusenårsriket. I Åp. 19 leser vi at Jesus kommer med sine enorme englehærer og tar over all makt her på jorden. Kapitlene 19 og ut er kronologiske.

Dan. 2, 44 er likeså klinkende klar på at dette kongeriket er fysisk, politisk, teokratisk – ja endog militært:

«Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk (enn Israel). Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet.»

Bruk av ordet ‘Evighet’ – er opprinnelig det greske ord​​ aion,​​ som betyr tidsperiode, tidshusholdning, altså en viss oppmålt kalenderperiode – og er ikke i betydningen​​ uopphørlig eller​​ evigvarende​​ uten avbrudd.

Hvor lang tid?

Jeg har alt sitert fra Åp. 20, 4 – det blir tusen år. Dette korresponderer også med Åp. 20, 2 som viser at Satan blir bundet i avgrunnens fengsel med lenker, for ett tusen år, verken mer eller mindre. Det skal bli et fredsrike på flere enn én måte.

Det er en mengde med uerfarne, unge ofte, Kristus troende ivrige sjeler der ute i kristenheten. Jeg treffer på dem titt og ofte. Dessverre finner man eldre også, som begår samme feil som de unge uerfarne. Det er bra at vi har nysgjerrighet i Bibelen og leser og spekulerer og prøver å finne ut av ting vi ikke helt forstår. Men i dette eksempelet som jeg ville gi med denne korte artikkelen, så må jeg si at bruken av​​ løsrevne bibelsitat​​ – uansett hvem som talte det – er barnslig og vitner om en uvitende naivitet, velment men helt feilplassert. Det mangler innsikt og det mangler erfaring og riktig bibelsystematikk.

Hører du til i en slik ‘barne-gruppe’ som farer lettvint over Guds ord og pøser på med ureflekterte sitater og uttrykk tatt helt ut av bibelens faste sikre ramme?

Jeg har dessverre møtt nokså erfarne evangelister også, som faller ned i samme kategori og bruker Bibelen lettfeldig, uvørent, og med et barnesinn og et barns naivitet.

Her er en kort opplisting av uttrykket ‘Guds rike’ i Apostelgjerningene – altså det taler om det jordiske tusenårsriket i Israel, som var frelseshåpet til de troende i denne tiden, år 32 til 60-62 e. Kr. :

Apg. 1, 3 «..det som hører Guds rike til»

Apg. 1, 6 ​​ «..du vil gjenreise riket for Israel?»

Apg. 14, 22 ​​ «..vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler»

Apg. 19, 8 ​​ «..og overbeviste dem om det som hører Guds rike til»

Apg. 28, 31 ​​ «Han forkynte Guds rike og lærte om..»

Når vi så leser innimellom de ovennevnte skriftstedene – et tidsspenn på 30 år – at det står eksempelvis «Forkynte Guds nådes evangelium», «Forkynte dem evangeliet om Jesus Messias», «Lærte Guds ord blant dem» og liknende uttrykk som vitner om at apostlene forkynte, så var det ikke det internasjonale frie nådeevangeliet slik Paulus lærte fra og med Efeserbrevet, men det nasjonale jødiske evangeliet om kongeriket for Israel. ​​ Vi finner det internasjonale frie evangelium om Kristus, etter åpenbaring gitt Paulus bare i Efeserbrevet og Kolosserne. Dette er vårt evangelium og ikke budskapet om jødenes kongerike på jord! Menigheten har himmelen der oppe som frelseshåp, og ikke Tusenårsriket.

Kan vi ikke prøve å komme oss bort fra en slumpete og uvøren bibelbruk og begynne å ta inn kunnskap i Ordet på rett måte og med rett inndeling?

Vi trenger å benytte Dr. Ethelbert William Bullingers berømte tolkings-ramme for å kunne inndele Bibelen på den riktige måten! Da vil vi bli spart for utidige feiltolkinger og misforståelser.​​ Menighetens tid begynte ikke før Apostelgjerningene er lukket, i år 62 e. Kr. da Paulus var i Roma, Apg. 28, 25-31. Da falt Israel ifra som en nasjon for Gud.