DU ER ALLEREDE VELSIGNET

AV GUD SOM EN TROENDE

KRISTEN!

JAN LILLEBY

 ​​​​ Ofte​​ så oppfører vi kristne oss som en person som skal ut og handle matvarer.

Men som ikke har​​ sjekket godt nok​​ i​​ sitt eget kjøleskap og frys først.

Når han så kommer hjem etter handleturen på supermarkedet, og åpner skapdører for å legge inn matvarene, så får han et lite sjokk: Men i all verden! ​​ Jeg trodde jeg var tom for brød…og her har jeg ennå halv-annet brød igjen urørt!? ​​ Og så sjekker han videre: Jammen har jeg glemt å sjekke melk og juice, - jeg har ennå​​ mer enn nok​​ av dette i skapet.​​ 

Og her kom han drassende med brød, melk og juice…og hva annet det enn måtte være, og så har han​​ mer enn nok​​ av dette fra før!

Joda, - jeg setter det litt på spissen.

Men er det noen der ute som kjenner seg igjen i dette?

For dette bildet er lett overførbart på oss som kristne, dersom vi er slike som ikke har ‘sjekket godt nok i skapet’ – før vi drar på handletur, i bibelsk​​ forstand!

STREVET MED Å BLI ‘VELSIGNET AV GUD’ ER HELT FORFEILET

Man møter, dessverre, mye falsk/misforstått forkynnelse fra kristne talerstoler og ikke minst kristne TV-kanaler, der man får høre:​​ «Om du gir av dine midler til vår virksomhet, så skal Gud​​ velsigne deg mangfoldig tilbake. Du kan ‘så inn’ dine penger i vår virksomhet og Gud skal gi deg velsignelser tilbake.»​​ Dette og liknende forespeiling av ekstra velsignelser fra Gud loves over en lav terskel i vår tid.

Og de som​​ lettest lar seg lure​​ av slik snik-forkynnelse er de som er lite kjent i Bibelens ord. De har glemt (eventuelt aldri gjort seg kjent i Bibelen) å se etter i sine skap om de har varene…før de drar på handletur.

De lures på to måter​​ i ett og samme grep: De fristes​​ av åndelig havesyke…å Gud jeg vil ha mere TIL MEG SELV; og i tillegg, de prøver å døyve samvittigheten med å i samme handling ‘gi til trengende’ slik at de eventuelt kan få høre evangeliet. Løfter om større velsignelser dersom du bare gir inn penger til en sak får gjenhør hos​​ mange kristne slik at de gripes av lyst etter MERE. Dessverre, slik går det fordi vi har arvet Adams syndenatur. Vi blir frelst fra den ved Guds nåde i Kristus, men vi makter ikke å leve syndefritt, gjør vi vel?

Bibelens ord er​​ fullt med henvisninger​​ til​​ at vi troende kristne under nådeevangeliet fra Paulus, er​​ allerede​​ velsignet av Gud – Jesu Kristi Far. Våre åndelige skap er allerede fylt med alle ting Gud har velsignet oss med, i overført betydning.. ting av himmelsk kvalitet og evig varighet.​​ 

La oss​​ se på innholdet i skapet som Gud har fylt opp for oss:

EFESER BREVET 1, 3 GÅR RETT PÅ SAK

(Norsk Bibel 1988) ​​ «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.»

Bare dette ene verset, skrevet av Guds apostel til oss hedninger, Paulus, inneholder en sterk korreks til falsk ‘velsignelses-forkynnelse’ slik jeg nevnte ovenfor.​​ 

På den ene siden sier apostelen at vi ER VELSIGNET. Men på den annen side, vi er dermed IKKE VELSIGNET MED PENGER/VELSTAND/JORDISK GODS OG GULL. Vi er velsignet med noe som ligger på et mye høyere og mer gloriøst plan enn dette vi strever med her på jord: MED ALL ÅNDELIG VELSIGNELSE I HIMMELEN I KRISTUS.

En helt annen sak er det at i et relativt velstående land, slik som Norge, har de fleste en​​ alminnelig velstand.​​ Ikke direkte søkkrike, men man har alt man trenger til stort sett. Dette til tross for at det i dette bildet finnes flere forskjeller og varianter. Tenkt deg en situasjon dersom Paulus kom gående på Karl Johan en lørdags formiddag i vår tid, og kommer forbi en gate-tigger som ber om penger. Ville da Paulus ropt til ham:​​ «Nei så menn om du får noe av meg! Du får nøyes med det du har!»​​ ? ​​ Selvsagt ikke. Hans formaning om nøysomhet var​​ aldri rettet mot lutfattige, men mot oss som​​ normalt​​ faktisk allerede​​ har​​ noe. Alle kan forstå dette. Paulus talte om at når vi allerede har det vi trenger, da skal vi ikke kaste oss inn i en endeløs streben etter stadig mer, mer, mer…!

Trekk pusten dypt nå og ta inn den fulle betydning av Guds Ord om disse ting.

Paulus gav virkelig tyngde til dette ord fra Gud til oss: Han satt ikke på et velordnet og velutstyrt pastor-kontor, i en behagelig skinnstol, kledd i fin daglig dress og slips, med en velfylt lommebok og ditto bank-konto. Nei, han skrev dette lærebrevet (Efeser brevet) fra sin fengselscelle i​​ Carcere Mamertino​​ fengselet i Roma i år 63 e. Kr. da han hadde blitt fengslet annen gang. Cellen delte han med en annen kristen, kalt Aristarkus. Hans omgivelser og miserable situasjon​​ som fange av Romermakten, kunne ikke vært mere grell som kontrast til de himmelske velsignelser han skrev om i Efeserbrevet. Men Paulus hørte direkte fra Gud, og skrev til oss alt han hadde fått i budskap om nådefrelsen og hva dette innebar for oss troende.

VIDERE PLASSERER PAULUS OSS I DET HIMMELSKE HOS KRISTUS

De to første kapitlene i Efeserbrevet er nok til å slå oss sanseløse av glede og fortrøstning over den store frelsen vi har fått i troen på Jesus Kristus. Det overgår alt her på jord! Både Efeserne​​ og Kolosserne er åpenbarings-skriv om den nye nådefrelsen gitt til alle mennesker på jord, ved tro på Kristus. Dette som Gud hadde holdt​​ hemmelig​​ og skjult i tidligere tider, inntil han åpenbarte dette for Paulus da han var fengslet i Roma (Ef. 3, 1-9; Kol. 1, 25-26).

Ef. 2, 4-9 er helt overveldende:

«Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, 5 - gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. 6 - Han oppvakte oss med ham og​​ satte oss med ham i himmelen,​​ i Kristus Jesus, 7 - for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.8 - For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds​​ gave. 9 -Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg».

Bare disse få versene fra Efeserbrevet har allerede fortalt oss at vårt ‘åndelige skap’ er fylt helt opp: ​​ 1:​​ Vi er allerede gitt ALL ÅNDELIG VELSIGNELSE ​​ 2:​​ Vi er allerede satt (forhånds-plassert) MED KRISTUS I HIMMELEN.

Jo, vi befinner oss​​ fysisk sett her nede på jorden, men Gud har ved troen gitt oss dette slik Paulus skrev…og vi venter dermed på dette som apostelen pekte mot der framme: ​​ FORLØSNINGENS DAG – dagen da alt skal virkeliggjøres både​​ fysisk og åndelig idet vi tas inn i det himmelske hos Kristus, som nevnt ovenfor, Ef. 4, 30.

Dette framgår slik av Kol. 3, 1-4:

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.​​ 2​​ - La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.​​ 3​​ - Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.​​ 4​​ - Når Kristus, vårt liv, åpenbares,​​ da skal også dere åpenbares med ham i herlighet».

Slutt fra og med nå, med å gi penger til virksomheter som lover deg jordiske velsignelser i en eller annen form…slik vi dessverre ofte finner blir lovt fra både talerstoler og fra TV stasjoner. Da støtter du faktisk løgn og en forvrengt bibelforståelse. Dette er falske løfter, med falskt håp om jordisk velstand/rikdom/framgang. Du får aldri de velsignelser som de lover deg. Du blir tatt ved nesen, og det noe grundig!​​ 

Dette har vært og er ennå hovedgrunnlaget innen trosbevegelsens vranglære, såkalt​​ prosperity gospel…framgangs-teologi. Slik​​ forkynnelse er helt løsrevet fra Bibelen og finnes ikke i den boken i det hele tatt.​​ 

Disse falske forkynnerne bruker denne ‘gi-penger-til-oss’ tiggingen, ikke for at du skal bli velstående. Nei, du kan ved selvsyn se at det er disse falske lærerne som blir ‘velsignet’ med materiell velstand. De tar av de misjons-midlene (penger du gav for at de skulle tale evangeliet til andre) for å berike seg selv. Dette skryter de åpenlyst om, og påstår at det er Gud som har velsignet dem. Sannheten er at de har forsynt​​ seg av pengene som den godtroende kristne har gitt inn idet han tenkte at pengene skulle brukes til evangeliets fremme.

Vi må innfinne oss med å ta til oss​​ den sunne læren, som ble betrodd hedningenes apostel, Paulus, for oss.

Paulus, i egenskap av å være​​ Guds og Kristi apostel til oss, framsatte ALDRI noe som kunne likne på dette tøvet vi finner fra trosbevegelsen, at dersom vi bare gir nok så skal velsignelser øses over oss her på jord. Bare tanken er frastøtende og en fornærmelse imot Kristus. At troende predikanter kan synke så lavt som til slikt erke vås, er helt utrolig. Det er også utrolig at godtroende kristne svelger slike ting uten å ha et​​ minimum av vurderingsevne​​ i bibelske ting.​​ 

Derimot skrev Paulus til troende at de skulle lære å være​​ fornøyde med det de alt hadde, og han formante imot​​ pengekjærlighet​​ på det sterkeste:

Ef. 5, 5 er helt tydelig:

«For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet,​​ heller ikke noen som er pengegrisk​​ - han er jo en avgudsdyrker - har arv​​ i Kristi og Guds rike».

Men tilbake til det jeg satte i overskriften på denne artikkelen: Som kristen troende nådefrelst person, så er du​​ allerede velsignet​​ med alle ting av himmelsk karakter!

Det er dermed​​ imot Guds Ånd​​ å etterstrebe mer og mer og mer av​​ denne verdens goder, ved å bruke almisser som en metode til å sikre deg større velstand!

Ef. 4, 30: ​​ «Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl (billett) til​​ forløsningens dag.»

Til deg som sliter med sykdom -

og har brukt måneder og år

til å stå i forbønns kø

JAN LILLEBY

 ​​​​ Jeg håper at du har lest flere av mine artikler og bøker som er lagt ut fritt her på nettsiden.

Der tar jeg opp – igjen og igjen – bibel-spørsmål som gjelder dette med nådegaver og mirakler og helbredelser.

For å gjøre mine utlegninger lett forståelige …om den etablerte falsklæren innen kristenheten – dette med den overtro som blir framholdt av mange predikanter, evangelister og pastorer – så har jeg alltid brukt ‘kontrast-metoden’: Å avspeile det bibelske mot det ubibelske, det falske sammenliknet med det ekte.

I dette ærend er det så at jeg gjentatte ganger peker på ‘toppene’ innen falsklære-virksomheten i kristenheten vedrørende mirakler og helbredelser.​​ Flere av dere som har levd i ‘Pinsetroen’ og håpet på mirakuløs helbredelse fra sykdom, vil muligens være forarget på min bibelutlegning. Men bare slike som​​ ikke egentlig​​ er godt kjent i Bibelen, kan huse slike tanker og følelser.​​ 

I mine artikler har jeg bevist tydelig hvordan, på den ene siden – at mirakler og helbredelser ​​ etc. falt helt bort idet aposteltiden var avsluttet i omkring år 62-63 e. Kr. da Paulus var i Roma og han skrev sine to eneste menighets-epistler beregnet på oss troende kristne hedninger; og på den andre siden – at et utall av predikanter opp gjennom tiden har lukket øynene for denne sannhet.​​ Ingen har skjønt at​​ disse ting opphørte da Israel som nasjon falt ifra Gud da Paulus fikk NEI av Sanhedrin-møtet i Roma beskrevet i Apg. 28, 25-28.​​ De har misset så til de grader at det har blitt en slags ufrivillig parodi på kristen ‘etter-aping’ av apostlene…og den største villfarelsen i moderne tid har vært pinsebevegelsen, som startet med Azusa-vekkelsen i Los Angeles 1906-1913.​​ Slik villfarelse kan lett sidestilles med vranglærene fra andre sekter, slike som Mormonerne og Jehovas Vitner og andre.

Pinse-fløyen i kristenheten vil ikke innse (sammen med flere andre trossamfunn, der iblant adventistene) at aposteltiden var en tid der de troende jøder/proselytter​​ levde under Mose Lov og bud samt i tillegg også Den nye Pakt i Jesu blod. Disse to pakter mellom Israel og Gud var ved makt i hele aposteltiden slik den blir beskrevet av Lukas i Apostelgjerningene. Mirakler og helbredelser var bare i virksomhet​​ for disse som levde under disse to paktene. Vi i vår tid, har ingen pakter med Gud, men har til gjengjeld noe som er større: Vi har den frie gratis nådefrelse der himmelen oppe hos Gud er vårt frelsesmål. Dette er det evangelium Paulus fikk åpenbart for oss ​​ (Ef. 3, 1-9).

Konklusjon MÅ BLI: Man måtte for det​​ første​​ være jøde eller proselytt og underlagt Mose Lov og Den nye Pakt, for i det hele tatt å komme i betraktning vedrørende å bli helbredet av Gud. Dette er helt hundre prosent sikkert.​​ Gud har aldri lovt menigheten, av Paulus kalt «Ett nytt Menneske» (Ef. 2, 14-15) verken mirakler, helbredelser, tungetale, eller andre slike ting. Og for det andre, du måtte ha levd i den​​ tidsperioden​​ da apostlene tillot proselytter å legges til de messianske jødiske forsamlingene, i ærend av å vente på Jesu gjenkomst for riket i Israel. De forkynte på den tiden IKKE nåde-evangeliet, de forkynte evangeliet «om det løfte Gud hadde gitt Israels fedre….underforstått det profetisk varslete Tusenårsriket på jord med Jesus som konge i Jerusalem.

HVA DA MED SYKE KRISTNE I VÅR TID?

Er du blant de alvorlig syke og er en troende frelst kristen, da har du to som regel hovedvalg:

• Du må oppsøke lege og sykehus behandling og forsøke å bli frisk ved deres hjelp. Ta nødvendig operasjon og tilhørende behandling, alt i henhold til hva legen vil anbefale.

• Du velger å​​ gjøre dette – men i tillegg vil​​ du søke ‘forbønn for syke’ i kristne møter. De aller fleste gjør faktisk dette, og håper å bli mirakuløst helbredet av Gud som svar på bønn.

Du kan nå få slippe å påta deg det stress og den påkjenning det er å oppsøke forbønn i kristne møter, i den tro at Gud vil gripe inn slik vi kan lese om i Apostelgjerningene og i evangeliene. Jeg sier ikke at du skal stoppe og​​ be (for deg selv) og ha et positivt håp om å bli frisk.

DEN KLASSISKE BORTFORKLARINGEN AV PREDIKANTER

NÅR IKKE DEN SYKE BLIR HELBREDET

Et skammens gjennomgangsfenomen innen trosbevegelsen og pinse-karismatikken er at når folk ikke blir helbredet, da får de høre:

«Ja, men dette er fordi du har for liten tro».

De skyver ansvaret over på pasienten, og prøver å framstå selv som helt uskyldige i saken.

Andre ganger kan man få høre:​​ «Det er nok fordi du har ubekjente synder, og dette hindrer din helbredelse»,​​ ​​ eller -​​ «Du kan ha en uoppgjort sak gående med andre og ligge i en krangel, og dette hindrer din helbredelse.»

Si meg, da Paulus helbredet den lamme mann i Lystra, Apg. 14,​​ 8 – spurte han mannen først:​​ «Si meg, har du tro nok til å bli helbredet? ​​ Er du en troende som ikke ligger i krangel med noen, eller har du syndet på annen måte?»….??​​ nei, vi leser:

«Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, ropte han: Reis deg og stå på dine føtter! Da sprang han opp og gikk omkring.»

Det var nådegaven til å ha​​ tro utover vanlig tro (1. Kor. 12,9)​​ ​​ som ble gitt den lamme mannen, og Paulus hadde gaven til å helbrede. Dette til sammen​​ utløste et ekte Guds mirakel, og den lamme sprang opp og hele folkemengden ble slått av forundring.

Noe av samme prinsippet finner vi også med Peter ved tempel-porten i Apg. 3, 2-9. Peter grep ham ved hånden og dro ham opp, og tiggeren som var lam, sprang opp og gikk inn i templet og priste Gud og lagde et stort oppstyr.

Drev Peter og forhørte seg om mannens tro, eller privatliv, synd og annet? ​​ Nei, han bare så på ham og ba mannen å feste blikket på dem, og sa​​ …sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har det gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens navn, stå opp og gå!

Så,​​ tøvet og veikheten, og ikke minst feigheten hos ‘tros-healere’ i vår tid er bare et bekreftende tegn på at de påståtte nådegaver i 1. Kor. 12-14 ikke er i virksomhet i våre dager. Og de har altså den uforstand og den frekkhet at de legger skylda over på pasienten som har søkt deres hjelp! Det er helt uforståelig at noen syk troende kristen finner seg i en slik nedlatende oppførsel, og ikke minst​​ falsk virksomhet​​ ved å innbille folk at de har helbredelses-gaver.

Faktum er at det er meget sannsynlig at de forskjellige pinse-karismatiske predikantene som driver slikt, SELV ER SYKE eller har erfart sykdom og blitt friske igjen ved hjelp av LEGER OG SYKEHUS OG MEDISINERING. Jeg​​ kjenner flere slike. De har blitt hjerte-operert og går med Pace-Makere og fått livet reddet. De selvsamme og lite bibelkyndige predikantene nekter samtidig for at nådegavene ikke er i virksomhet i vår tid. Jeg kan med sikkerhet påstå at dersom de ni nådegavene (deriblant helbredelser) hadde vært operative i vår tid, så hadde helbredelser PREGET MØTE​​ VIRKSOMHETEN, men i stedet så er det​​ uteblitte helbredelser​​ som har preget virksomheten i flere​​ ti-år. Snakk om virkelighets-fornektelse.

En kjent lokal ‘skikkelse’ her i min hjemby er et ferskt eksempel på at helbredelser faktisk ikke skjer. Et familiemedlem​​ av undertegnede​​ døde i mars 2022 av hjerneslag pga. diabetes, samt at Covid smitte hadde grepet fatt.​​ Han ble innlagt i hast på Vestfold Sentral Sykehus og lagt i kunstig koma med respirator. Overlegen informerte meg om at pasienten hadde hatt fire hjerneslag (drypp) – der det fjerde var utslagsgivende…og tilslutt førte til døden. Han lå omkring én måned i kunstig koma.​​ 

De prøvde å få ham tilbake i bevisst tilstand, men det ville seg ikke. Tilslutt varslet overlegen meg​​ i en konferanse med ham på sykehuset, slik rutine er ved slike tilfeller,​​ -​​ at de så seg nødt til å ta av respirator og la ham få dø. Han ville ikke komme tilbake igjen…legevitenskapen hadde gjort alt den kunne, men måtte innse at det var forgjeves.​​ 

​​ Historien stopper ikke der: En nær venn av mitt familiemedlem fikk med seg denne lokale predikanten (som trodde på helbredelser og mirakler osv.) og besøkte ham ved sykesengen og ba til Gud for ham. Dette visste jeg ikke om, før nesten​​ ett år etter​​ at han døde. Jeg ble ringt opp og vennen til mitt familiemedlem fortalte dette. Det er jo ingen tvil om at dersom nådegaver og mirakler var i virksomhet i vår tid, så ville mirakler ha skjedd. Det hadde vært en konstant rapportering innen norske media om slike undere og helbredelser! Men i stedet så glimrer dette med sitt fravær!

Den nevnte lokale predikant​​ etter det jeg kjenner til, fortsetter ufortrødent å preke om helbredelse og yter fremdeles forbønn for syke troende.​​ Det er ganske trist at selvkritikk og ettertanke stort sett mangler, ikke bare i dette ene tilfellet, men innen hele pinse-karismatikken.

TA SANNHETEN SLIK DEN ER – OG FORSETT Å TRO GUD.

DET ER IKKE MANGEL PÅ TRO SOM ER SAKEN, MEN

AT GUD HERREN IKKE HAR GITT MENIGHETEN SLIKE

MIRAKEL GAVER OG EVNER!

Du er helt nødt til å se sannheten inn i hvitøyet: Gud har ikke gitt oss noen​​ mirakel-løfter​​ for dette. Det hørte bare til aposteltiden. Det var ikke bare i egenskap av å virke som en velgjerning overfor de troende den gang: Det var i hovedsak gitt av Gud SOM​​ TEGN​​ PÅ AT APOSTLENE VAR GUDSENDT. Bare Israel kunne få slike tegn, - man måtte stå under pakter med Gud.​​ Markus 16, 20:

«…og Herren virket med og stadfestet Ordet VED DE TEGN SOM FULGTE MED.».

Du plager og piner deg selv når du igjen og igjen søker forbønn for å bli frisk, for du opplever ikke å bli det. Dette kan bare virke stressende, det er det ingen tvil om.​​ Predikanter som driver slik virksomhet, likeså: De plager seg selv og stresser idet de ikke ser mirakler og helbredelser. De lever i en drømmeverden og mangler selvkritikk og bibelkunnskap!​​ De ønsker ikke å ta imot tilrettevisning av andre bibellærere (dette er i seg selv en ubibelsk handling!) og later som om bare dem selv har rett i saken.

Legevitenskapen er ikke kommet til for å​​ ’erstatte Gud’​​ – den er til fordi vi mennesker​​ har fått mange evner og talent​​ og ferdigheter til det godes tjeneste, deriblant legevitenskapen. Du kan takke Gud for at legevitenskapen finnes, at du kan få medisin imot visse plager og sykdommer og andre behandlinger.

Menigheten har ingen tegn å framvise slik som apostlene hadde. Men vi har et frelseshåp som de den gang ikke hadde: Himmelen der oppe hos Gud og Kristus.

Menigheten skal ikke inn i det jordiske tusenårsriket i Israel, men til himmelen.

Om du er sta og​​ forlanger tegn og under, ja – da kan jeg fortelle deg at noe større under, og noe større tegn enn himmelen der oppe som frelsesmål, finnes ikke!

Du anbefales av undertegnede å lese boken​​ «Gud helbreder ikke syke i menighetens tidshusholdning».​​ Du laster den ned gratis her på nettstedet.

Boken kan oppleves som når man prøver å ta tran: Det smaker vondt, men det gjør godt for kroppen! Det er bevist.

Dette er en bok full av​​ riktige bibelhenvisninger​​ og beviser tydelig hvordan det har seg med helbredelser og undere i forhold til de​​ tidshusholdninger​​ som Gud har gitt opp gjennom tiden.

Lykke til med studiene, og ikke minst lykke til med å få ro og fred over din situasjon og ikke lenger være lurt til å streve etter mirakler som aldri kommer.

Tungetale, mirakler, helbredelser,

ble bare gitt til Israels troende, og

bare mens​​ nasjonen var underlagt

MOSE LOV OG BUD!

DEL III

JAN LILLEBY

Nå er det på tide å ha litt moro!

‘Nei – men Jan Lilleby da !!!​​ …​​ du kan da vel ikke for alvor mene at man skal ha moro som kristen???

Jo – moro er allikevel i alvor!

Vi har sett i mine to første artikler i denne serien med tre artikler, at​​ nesten alt​​ som den klassiske kristenheten driver med i lære og i praksis, er influert i stor grad av Mose Loven med dens bud og forskrifter.

Med utgangspunkt i Paulus’ deklarasjon om hvordan menigheten ble dannet – altså Ef. 2, 14-15 – der han forklarer at menigheten (Kristi legeme) også kalt ‘Ett nytt Menneske’ –​​ ​​ ble til ved at Mose Loven ble kastet og fjernet for all framtid.

Det er denne kastingen/fjerningen/søplingen av Mose lov og bud som ligger​​ i​​ bunn for den​​ enorme forskjellen​​ på den tid vi finner med apostlene (Apostelgjerningene) og den tid som kom i ettertid av dette: Menighetens tid, dette som Paulus kalte ‘Hemmeligheten’ som hadde vært skjult i Gud fra før skapelsen​​ (Ef. 3, 1-9). At frelsen heretter ville gjelde alle mennesker på jorden, internasjonalt. I aposteltiden var dette evangelium kun talt til, og tilbudt til jødene – Israel. Det var ‘Jøde først, så greker’ Rom. 1, 16.​​ De talte ikke om​​ himmelen der oppe, men om opprettelsen av et tusenårsrike med Jesus som konge i Jerusalem, dersom Israel ville omvende seg først! Se Apg. 2 og 3 med Peters taler.

For at evangeliet om Jesus og frelsen han skaffet til veie ved sin kors-død og oppstandelse skulle bli for​​ hele verden​​ og ikke bare for Israel, måtte Herren​​ kaste vekk/avskaffe/søple Mose lov og bud i dens helhet.​​ Denne kastingen av loven falt sammen med​​ Israels frafall fra deres Gud​​ slik vi ser i Apg. 28, 25-28. Nasjonen ville ikke omvende seg da Gud gav dem et ultimatum med Paulus i Roma, år 60-62 og konfrontasjonen med Sanhedrin rådet der.

I aposteltiden levde de troende​​ både​​ under Mose lov samt at de også hadde fått tillagt seg Den nye Pakt slik vi ser i Heb. 8-9, særlig 9, 15. Den ble gitt som​​ ekstra nåde​​ til det troende messianske Israel og trådte i kraft i de tilfeller der de troende ikke maktet å overholde Mose lov helt – ref. Paulus i Apg. 13, 38-39:

«Derfor skal dere vite, brødre, at ved ham (Jesus) forkynnes syndenes forlatelse for dere. – Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov,​​ rettferdiggjøres i ham enhver som tror.»

At de hadde Mose lov som rettesnor er hevet over enhver tvil, Rom. 3, 31:

«Opphever vi så loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven.»

Ved å bruke et moderne ord-bilde så ser vi kanskje lettere dette:

Mose lov i aposteltiden (28-62 e. Kr.) var som E-18 eller E-6 motorvei i vår tid. Men for at denne veien/veiene ikke skal føre oss helt i ulykken, så har Statens Veivesen aller’nådigst satt opp kraftige forsterkete stål gelendre mot grøftekantene slik at man ikke skal krasje bilen i grøfta uten videre. Dette stål-gelendret er bilistenes ‘nåde tilbud’ – slik som Den nye Pakt til jødene i aposteltiden var nåde tilbudet til disse. ​​ Vi bilister følger ikke ‘stål gelenderet’ selv om det står der, nei – vi følger selvsagt veien/veiene….det være seg E-18, E-6 og andre hovedveier ​​ etc. De troende i aposteltiden hadde derfor ikke Den nye Pakt som​​ eneste​​ frelses-middel, de hadde to pakter, Mose lov og Den nye Pakt i Jesu blod!

I jødedommen var det presedens for å ha flere enn bare én pakt med Gud. De hadde minst fire pakter – Abrahams-pakten, Davids-pakten, Mose lov kalt Den gamle Pakt, og til sist Den nye Pakt i Jesu blod. Da Mose lov ble gitt i Sinai for​​ snart 3500 år siden, sier Paulus i sin lære at​​ Abrahams-pakten ble innlemmet​​ og tatt med i den førstnevnte…de fusjonerte for å bruke et moderne uttrykk.

Bare Israel hadde pakter med Gud. I menighetens tid finnes ingen slike pakter – i Bibelen glimrer disse med sitt totale fravær.

Vi har noe høyere og bedre enn diverse pakter (TO-VEIS AVTALER) – vi har en Gudgitt​​ fri nådefrelse​​ som trår i kraft i samme øyeblikket som en person kommer til tro på Jesus Kristus.​​ Ef. 2, 8-9.

KONTRASTEN MELLOM MOSE LOV OG MENIGHETEN

Jeg vil avslutningsvis bare demonstrere denne kontrasten ved bruk av en fiktiv ‘Møte annonse’ – der den ene er under forutsetning at møtet er arrangert ut ifra måten en finner mye av innen pinse-karismatikken – der man altså har dratt med seg mange ting som bare fantes i tiden med apostlene, da de troende levde under Mose lov og under Den nye Pakt, - og der de gammel-testamentlige, samt også de ny-testamentlige​​ tegn og undere var i virksomhet.

Den andre annonsen er satt opp slik at den er nødt til å dementere de feil og vranglærer som framgår av pinse-karismatikernes virksomhet.

La meg også si at du er ikke nødt til og ‘følge Jan Lilleby’ i ett og alt. Han er bare et vanlig menneske. Men som svenskene sier,​​ ni ligger risigt till om ni inte føljer Paulus!​​ Det var Paulus som annonserte kastingen av Mose Lov og bud, ikke Jan Lilleby. Jeg bare peker på Paulus, han som er den apostel Gud utsendte til oss hedninger.

PINSE KARISMATIKERNES​​ ANNONSE:

DE BIBELSKE ‘FRI NÅDE’ TROENDE ETTER PAULUS, UTEN NOEN MOSE LOV, REPRESENTERT I NORGE VED UNDERTEGNEDE:

God påske og pinse til alle kristne der ute! ​​ Keep up your faith in Christ….

Be happy…SMILE!!

www.gracepano.com

Tungetale, mirakler, helbredelser,

ble bare gitt til Israels troende, og

bare mens nasjonen var underlagt

MOSE LOV OG BUD!

DEL II

JAN LILLEBY

 ​​ ​​​​ I​​ denne andre del av min​​ artikkel-serie​​ «Tungetale, mirakler, helbredelser, ble bare gitt til Israels troende, og bare mens nasjonen var underlagt Mose Lov og bud!» -​​ skal vi se litt på en del av Mose Lov og dens inndelinger, særlig de 8 årlige høytidene.

For å få det rette perspektivet på dette, sammenliknet med vår tidshusholdning med​​ den frie nåden,​​ så påminner jeg oss derved om hva Paulus sa om HELE loven og de seremonielle ordningene:​​ 1.​​ Dette var bare skyggebilder av det som skulle komme, Kristus. ​​ 2.​​ Mose Lov og ordninger er​​ helt avskaffet og kastet i søpla. Den kommer aldri mer tilbake!

I første del, kunne du lese hva gresk originaltekst sa om Ef. 2, 14-15…dette at Gud ved å avskaffe Mose Lov helt, skapte dermed menigheten, kalt av Paulus for «Ett nytt Menneske», ​​ Kristi legeme for hvilket Kristus er hode.

Her skal jeg ta det opp ​​ igjen, - men da ved å sitere både norsk, dansk og svensk bibel i saken. De sier det samme – slik det faller seg i deres språk.

Men jeg bruker nå de litt​​ eldre oversettelsene, bare for å nyansere dette:

NORSK:  ​​ ​​​​ EF. 2, 15

1930 Oversettelsen:​​ «Idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, for at han ved sig selv kunde skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred.»

DANSK:

1917/1931 oversettelsen:​​ «Fjendskapet, da​​ han i sitt Kød avskaffede Budenes Lov med dens Befalinger, for at han i sig kunde skabe de to til eet nyt Menneske ved at stifte Fred.»

SVENSK:

1917 oversettelsen:​​ «Ty i sitt kött gjorde han om intet budens stadgelag, för at han skulle av de två i sig​​ skapa en enda ny människa och så bereda frid.»

Tar også med to engelske bibelsitater:

KING JAMES BIBLE:

«Having abolished in His flesh the enmity, even the law of commandments contained in ordinances; that He might create in Himself of the twain one new man, so making peace.”

ENGLISH REVISED VERSION:

​​ “Having abolished in His flesh the enmity, even the law of commandments contained in ordinances; that He might create in Himself of the twain one new man, so making peace.”

Kol. 2, 16-17​​ understøtter ved diverse detaljer, det faktum at Mose Lov er avskaffet/søplet/kastet for alltid:

Norsk Bibel 1988 oversettelse: ​​ «La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! –​​ Dette er bare en​​ skygge​​ av det som​​ skulle komme,​​ men selve legemet (menigheten) hører Kristus til.»

Man skulle nesten tro at Paulus har – ved profetisk framsyn – rettet sin strenge irettesettende påpekelse her direkte til adventist-bevegelsen!

Men dessverre – det er nok ikke bare adventistene som liker å slave og piske seg seg selv under Mose Lov med dens diverse forskrifter. Også andre kristne bevegelser har – slik jeg nevnte i første del av artikkel-serien – underkastet seg Mose Lov, på en indirekte måte ved at de ikke på noe vis har forstått at også mirakler/tungetale/helbredelser ​​ etc. hørte inn under tiden med Mose Lov slik vi ser tydelig demonstrert ved apostlene, ref. hele Apostelgjerningene samt brev skrevet i samme tidsrommet.

JA, ADVENTISTENE FØLGER DELER AV MOSE LOV,

MEN DET GJØR DESSVERRE OGSÅ ALLE DE

SOM HAR UNDERLAGT SEG PINSE-KARISMATIKKEN!

I den første delen av artikkel-serien påpekte jeg​​ sammenhengen​​ mellom tungetalen og Mose Lov. Tungene var forespeilet i Loven slik Paulus siterte det i 1. Kor. 14, 21-22:

«I loven er det skrevet: Ved folk med​​ andre tunger og fremmedes lepper​​ vil jeg tale til dette folk (Israel),​​ men ikke engang da skal de høre på meg, sier Herren. 22: Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende (jødene) men for de vantro (jødene), profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende.»​​ (1. Kor. 14, 21-22). Henvisning til Jes. 28, 11-12..men dette var opprinnelig nedfelt i Mose lov. Derfor skrev Paulus en slik henvisning.

Var tungetalen (én av de ni nådegavene i 1. Kor. 12-14) gitt i rammen av Mose​​ Lov og dens gyldighet og anvendelse i aposteltiden, ja da var de åtte andre gavene gitt i samme anliggende. De var for Israels troende helt eksklusivt. Men de var også gjort tilgjengelige for de eventuelle proselytter som siden ble tillatt inn i de messianske jødiske forsamlingene. Men proselytter var ikke noe tegn på at Gud hadde frigitt dette til​​ ‘hele verden’​​ som sådan. Så lenge Israel var regnet som en Guds nasjon på jord, så var disse nådegaver i funksjon. Men ved Israels fall i Apg. 28, 25-28 falt alle gavene bort. De falt bort IDET GUD OG KRISTUS AVSKAFFET MOSE LOV OG BUDENE. Gavene var bare gitt til disse som levde under Loven, og dette ses da tydeligst i Apostelgjerningenes bok.​​ 

Men etter at den boken ble lukket av forfatteren Lukas, i år 62 i Roma, finner vi ikke noe nevnt om dette. Alt var tatt vekk: Mirakler, nådegaver, syndsbekjennelse til frelse, Åndsdåp, håndspålegging, nattverd, vanndåp…alle ting ble fjernet – ja, til og med alle Israels høytider ble annullert/avskaffet slik sitert fra Kol. 2, 16-17.

Mose Lovs avskaffelse/kasting/søpling medførte en fullstendig bråstopp på alt det jeg nettopp skrev av nådegaver etc.

Vil du så gjerne aller helst ha​​ ‘mirakler, tegn, under, tungetale, helbredelser, sabbat-overholdelse, vanndåp, Åndsdåp’…jeg blir​​ andpusten av å ramse opp…ja værsågod da er det bare å underkaste seg Mose Lov. Men la det være klart: Dette nytter jo heller ikke, for den forsvant helt i år 62-63 da Paulus skrev Efeserbrevet og Kolosserbrevet.​​ 

Det er derfor dette ser så totalt latterlig​​ ut, den fortvilte og​​ forgjeves​​ jakten etter mirakler og nådegaver og alt dette…det ble jo alt sammen avskaffet i det samme blaffet som Gud søplet Mose Lov og bud!!

Når vi da ser dette​​ ulidelige fjompevesenet​​ med ‘mirakler og healing’ både i TV-ruten (TV-Visjon Norge, men også Kanal 10) og i diverse møtevirksomheter innen pinse-karismatikernes virksomheter, så kan man nesten ikke la være å dra på smilebåndet. Velkommen i barnas sandkasse. Der de sitter med sin barnslige drømmeverden og ønskedrømmer seg tilbake til aposteltiden og dens mirakler. Den tid da det var slik at​​ Mose Lov skulle følges og etterleves, ref. Rom. 3, 31; samt også Den nye Pakt til Israel, slik som apostlene framholdt. (Heb. 9, 15).

DE ÅTTE ÅRVISSE HØYTIDENE FOR ISRAEL

Den skjematiske​​ grafikken ovenfor er tegnet av​​ Tom Ballinger​​ – engelsk tekst. Jeg beklager om det framstår litt utydelig. Men jeg skal forklare nedenfor så vi får dette tydelig allikevel.

Der teller vi jo bare SYV FEST ORDNINGER. Hvor er den åttende? Jo, selvsagt, det var Sabbaten. Den var ukentlig…altså gjennom hele året.​​ 

I 3. Mos. 23 finner vi disse listet opp slik:

• Sabbaten

• Påskehøytiden

• Det usyrete brøds høytid

• Førstefruktens høytid

• Pinse høytiden

• Trompet blåsingens høytid

• Forsoningens høytid

• Løvhyttenes høytid

Sabbaten var i en særstilling, idet den var ukentlig og helårlig. Den telles derfor i alminnelighet ikke sammen med de​​ spesielle helligdagene​​ i jødedommen. Man sier derfor at Israel hadde 7 høytider å overholde. Sabbaten var slik gjort ‘alminnelig’ – en selvfølge innen jødedommen. Den var et husholdningsord.

Men i Mose Lov var det allikevel forbundet med dødsstraff hvis man ikke overholdt Sabbaten! Derav finner vi Paulus’ ord om at Loven, det var en ‘Dødens tjeneste’.

Vi merker oss at​​ den første​​ av de store fest-høytidene var Påsken (14. Nisan i jødisk kalender). Denne dagen er ‘flytende’ – det vil si, den følger månefasene.

Det året og den dagen da Jesus døde på korset, var i år 28 e. Kr., og da falt 14. Nisan på vår onsdag 28. april. Derfor finner vi en sikker​​ tidsregning på hans død. Det var bare i år 28 og i år 31 at man finner 14. Nisan på en onsdag. I denne påskeuken falt derfor ekstra-Sabbaten på den 15. Nisan, en torsdag i vår kalender (29. april). Det er derfor at man i de fire evangelier finner ‘to typer’ henvisninger til Sabbat: Den ene var ekstra-Sabbaten den 15. Nisan (den skulle betegne starten på ‘De usyrete brøds høytid’). Det sies at kvinnene som skulle til Jesu grav, de kjøpte disse urtene/oljene for hans legeme ETTER Sabbaten, i Mark. 16, 1, mens​​ i Luk. 23, 54-56 så sies det FØR Sabbaten. Og begge er helt riktig: De handlet varene på den dag da det var åpent igjen i salgsbodene,​​ mellom de to Sabbatene:​​ Fredagen.​​ Da var det ‘Business as usual’. Dermed er det helt fastspikret at det BARE KUNNE VÆRE​​ PÅ EN ONSDAG AT JESUS BLE KORSFESTET. ​​ Se min separate artikkel på nettstedet om dette. Og dette leder oss til den​​ eneste onsdag​​ som kunne være riktig i og med Lukas’ fastsettelse av Jesu alder da han startet opp tjenesten, 30 år cirka (Luk. 3, 23). Det gjør at året 31 kan utelukkes, da ville Jesus dødd i sitt 36. år. Bare år 28 kvitterer ut riktig, på at Jesu alder da ville være 33 (i sitt 34. år …han ble jo født i september og ikke i desember, eller om våren, og døde dermed nesten 6 mnd. før han skulle bli 34). Året 28 kommer av justering fra den tidlige katolske kirkes manipulering av Jesu fødselsår – målt opp mot når Kvirinius var landshøvding (Luk. 2, 2). Da får vi at Jesus var født fire-fem år tidligere. Men om Jesus hadde dødd i 32 eller 33, så ville​​ dette ikke falle riktig sammen med dagene for 14. Nisan, påsken i Israel. I 32 var denne på en MANDAG 14. april. Og i år 33 var påsken på SØNDAG 3. mai. Det er derfor ingen mulighet annet enn at Jesus døde den 28. april, en onsdag. Da var det​​ Ekstra-sabbat​​ på torsdag 29. april, vanlig åpen dag fredag 30. april, og den​​ regulære sabbat​​ på lørdag 1. mai. Kvinnene kom da til graven tidlig søndag 2. mai (den tredje dag, lørdag 1. mai, varte til solnedgang omkring 19.19) – Jesus hadde da stått opp like før solnedgang på lørdag…og kvinnene kom derfor til graven den fjerde dag. Men Jesus lå dermed tre netter og tre dager i graven. At Jesus døde på en fredag er rent katolsk nonsens, og er lett motbevist ved nøye gjennomgang av Skriften.

Dermed er Guds ordninger i gammel tid med og befester tider og hendelser slik at vi kan danne et riktig bilde av begivenhetene. Festene i jødedommen gir oss historisk ‘kjøtt på beinet’ – slik at vi får faste holdepunkter. Når idioter verden over gauler og hoier og bærer seg med at ‘Jesus finnes ikke’ – så kan vi sette hardt mot hardt, og peke på en rekke​​ bekreftete historiske merkesteiner​​ av bibelsk karakter, og vi avviser elegant slikt tøv som vi hører fra dumme ateister og gudshatere. Romerske annaler, og nedtegnelser, sammen med de bibelske historikerne, likeså jødiske historikere (Flavius Josefus er den mest kjente) bare slår fast at alt sammen er hundre prosent riktig!

Det blir å bemerke som Paulus gjorde hva gjaldt tvilere: «Dette skjedde jo ikke i en avkrok!». ​​ 

Nei, det finnes alt sammen lett tilgjengelig…særlig nå som internett har vært oppegående i flere tiår. Alt finnes tilgjengelig av historikk.

FESTENES BETYDNING SLIK DE BLE GITT

Man finner en fire måneders intervall mellom de fire første høytidene og de tre siste.

De tre siste begynte med Trompetene, så Forsoningen og til sist Løvhyttefesten.

I Peters tale noen måneder etter pinsen i Apg. 2, henviste han til​​ Løvhyttefestens​​ tid, den siste av festene (profetisk betydning) da han sa:

Apg. 3, 19-22:

«…at husvalelsens tider kan​​ komme fra Herrens åsyn, 20: og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, 21: ham som himmelen skal huse inntil​​ de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om​​ ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. 22:Moses​​ har jo sagt: En profet likesom meg, skal Herren deres Gud oppreise dere av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier dere.»

Løvhyttefesten​​ hen speiler således på det lovte​​ kommende tusenårsriket for Israel.

Påsken​​ hen speiler på​​ frelse/forløsning,​​ dette vet vel hele verden,​​ Førstefrukt feiringen​​ hen speilte på​​ Jesu oppstandelse fra de døde, som ses i​​ 3. Mos. 23,10-14​​ –​​ og​​ Pinsen​​ hen speiler på​​ samlingen av den lille rest (Israels messianske troende) og det er ikke noe rart i at nettopp pinsedagen​​ ble den dag da de troende VAR SAMLET på Den Øvre Sal; -​​ se 3. Mos. 23, 15-17.​​ Trompetenes fest​​ peker hen til​​ Israels oppvåkning til å bli en ny nasjon for Herren,​​ 3. Mos. 23, 23-25. Det er derfor vi ser i Åpenbaringsboken at trompeter blir blåst, i forbindelse med Den store Trengsel i Israel i endetiden (Åp. 8). Det nye Israel skal stige fram gjennom denne trengselstiden og det er de som får se Jesus komme på himmelhvelvingen i kraft og herlighet.

Forsoningens fest​​ peker hen til at Israel ved Jesu gjenkomst​​ endelig tar imot ham og blir ham lydig i tro. Han vil komme ned i forbindelse med påsken det året, for Israel skal ønske ham velkommen med ordene fra påskesalmen deres, Salme 118. Og i vers 26 synges det…’velsignet være ham som kommer i Herrens navn, vi velsigner dere fra Herrens hus’.​​ De sang fra denne salmen da Jesus kom ridende på et esel i år 28, Matt. 21,9 – Jesus sa også at​​ heretter skal dere ikke se meg før dere sier ‘velsignet er ham som kommer i Herrens navn’ –​​ Matt. 23, 39. Han pekte på sin gjenkomst.

Ingen av de syv markante fest-høytidene har noe og gjøre med menigheten, Kristi legeme, som er oss troende i tidene etter at Paulus kom med nådeevangeliet i år 63 e. Kr. slik vi ser i efeserne og kolosserne.

De åtte høytider i jødedommen (sabbat inkludert) har BARE med Israel å gjøre. Derfor blir det jo også så absurd når vi finner i dagens kristenhet, slike sekter/bevegelser som ønsker å uttrykke sin virksomhet ved overholdelse av Mose Lov, eller ved å finne fram elementer fra denne og hevde at dette gjelder i vår tid. Adventistene hevder Sabbat og mat forskrifter, pinse-fløyen hevder tungetalen, håndspålegging og helbredelse ved bønn, baptistene hevder vanndåpen i særlig grad, metodistene hevder (evnt. hevdet) synde-fri livsførsel…selv om deler av bevegelsen fragår et slikt syn. Og slik er det med flere andre, - de drar med seg​​ elementer i sin bibellære som hviler på Mose Lov​​ og bud, og nekter at Paulus på Guds og Kristi vegne opplyser oss om at Mose Lov er kastet for godt!

For å fordunkle tingene enda mere, så har de gamle kirke-samfunn maktet å etablere en slags pseudo-høytid innen kristenheten (DET ER ALTSÅ IKKE BEFALT AV GUD) – med julefeiring, påskefeiring, pinsefeiring, himmelfart feiring, mikkelsmesse, fastetiden, ja – en rekke diverse ting man​​ mener å skulle gi ære til Gud ved.

La nå dette være…vi vet jo at intet av dette er befalt av Gud i kristen tid. Bare jødedommen hadde i sin tid disse nevnte festene fra 3. Mos. 23.

Vi ser også at disse festene er vevd igjennom de fire evangelier, apostelgjerningene og i brev som er skrevet i Apostelgjerningenes tidsperiode, 28-62 e. Kr.

Jeg nedvurderer ikke dette med jul og påske osv., men det er greit å plassere dette der det hører formelt hjemme. Det er ikke gitt i Bibelen at menigheten skal feire noen av Israels festhøytider. Selv om man har ‘omgjort’ litt på påsken og knytter feiringen opp til Jesus som døde for våre synder på korset. Men opprinnelig ble festene gitt for å PEKE FRAMOVER til Kristus. Slik at Israel skulle ta imot Jesus når han endelig kom. Det var brukt som en pekepinn om Kristus. Vi peker nå da tilbake på det Gud gjorde ved Kristus på korset. Det er vel og bra, og det er greit. Men det er allikevel ikke PÅLAGT oss av Gud. Det​​ er en av flere høytider som kristenheten i århundrene har funnet opp selv. Det er velment og ikke misvisende som sådan. Bare vi forstår at vi ikke er pålagt av Gud å holde ditt og holde datt – særlig hvis det er ting som overhodet ikke nevnes av Paulus for oss. Han formante jo faktisk IMOT overholdelse av høytidsdager, nymånedager og Sabbat, samt imot visse forskrifter om mat og drikke. Det var BARE skyggebilder. Tar vi Paulus alvorlig?

Men intet av disse ting hører med til menighetens virksomhet, det Paulus kalte ‘Ett nytt Menneske’, Kristi legeme for hvilket Kristus​​ er Hode. I hele perioden med evangeliene Matteus, Markus, Lukas og Johannes, samt Apostelgjerningene – så levde og virket de messianske Jesus-troende helt og holdent under Mose Lov og bud, samt at de tok inn Den nye Pakt tilføyd – gitt som nåde der de ikke maktet å overholde lovens bud (Heb. 9, 15).

Kristne i vår tid som tviholder på tunger og helbredelser, vanndåp og åndsdåp, Sabbat og mat forskrifter, overdreven ‘hellighet’ og syndsbekjennelser, - de prøver å underordne seg Mose Lov. Men det nytter ikke! ​​​​ Mose Lov er og forblir totalt søplet og kastet i avfallskverna.

Kom nå heller over til Paulus, vår apostel, - som i sine menighetsskriv nevnt, ikke framholder noe av alt det som kristenheten duller og steller med så ivrig.​​ 

Hos Paulus finner vi​​ ikke​​ tunger, helbredelser, tegn, vanndåp, Åndsdåp, syndsbekjennelse, nattverd og alt slikt. Siden Israels fall fra Gud i Apg. 28, 25-28 i år 60-62, så er alle slike ting opphørt idet Mose Lov ble kastet, og ut av denne kastingen av Loven, så skapte Kristus ‘Ett nytt Menneske’ – menigheten, og vi er gitt å tale fram det frie nådeevangeliet slik det framgår av Paulus’ lære i Efeserne/Kolosserne.

Ef. 2, 8-9:

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. – Det er ikke av gjerninger (overholdelse av Mose forskrifter) for at ikke noen skal rose seg.»

www.gracepano.com

Er det​​ virkelig​​ så ille som jeg har framstilt, dette med​​ tungetale, mirakler,​​ og​​ helbredelser?

JAN LILLEBY

Til dette kan jeg bare si, at du har ikke fått deg fortalt mere enn bare de essensielle bibelsannhetene i saken. Jeg har ikke kommet lenger enn til å vise leseren ‘Tippen av isfjellet’ – mens selve det massive isfjellet ligger og duver i sjøen under den synlige tippen i hav overflaten.​​ Dette isfjellet består av en​​ myriade av løgnere og sjarlataner som framstiller seg som Guds evangelister,​​ men de er alle sammen uten noen som helst kraft til å helbrede syke mennesker. De er profesjonelle pengetiggere og foraktelige kyniske penge-elskere og vranglærere. Det kunne ikke falle dem inn å prøve å følge Bibelens ord eller å ha​​ samvittighet​​ for alle de menneskene de svindler med sine falske mirakelløfter.​​ De drar hele kristen-navnet ned søla…og verden tenker at vi kristne er noksagter og drømmere. «Hvordan kan vi tro på en Gud, som har slike useriøse mirakel-drømmere?» ​​ 

Siden apostelen Paulus døde omkring 67 e. Kr. og Johannes omkring 92-93 e. Kr. har det ikke fantes en eneste troende på jord, som var utrustet med helbredelses-gaver og mirakel kraft. I apostolisk ettertid er det helt tyst fra himmelen og Gud Herren, hva gjelder virkelige mirakler ved tro. Se mine diverse artikler om emnet.​​ 

# ​​​​ I dette massivet under overflaten finner vi blant annet frekke ekstremiteter, slik som den beryktete​​ Peter​​ George​​ Popoff,​​ (02-07-1946)-​​ hardbarket healing-svindler av rang. I sine møter i USA, så framstod han som en Gud-benådet kristen ‘mirakel helbreder’​​ og etter hvert TV-evangelist, som kalte folk opp ved å​​ nevne deres navn​​ og de sykdommer de hadde. Alle tenkte at det måtte være Gud eller Den Hellige Ånd som inngav ham navn på en​​ overnaturlig måte – ergo så var han en Guds mann og predikant.​​ Popoff selv sa like fram at det var Gud som viste ham disse syke troende, ved kraften av nådegaven «Kunnskaps ord».

Akk ja, - det måtte gå galt. Hans bløff og svindel med dette ble avslørt en dag, og folk ble rasende!​​ Avsløringen ble gjort i et TV-show ledet av Johnny Carson, den 22. april 1986. Showet var direkte sendt.​​ Det førte til at tusener sluttet å gi penger til Popoff – og i 1987 gikk hans virksomhet konkurs. Du kan selv lese deg igjennom hele den lange og urovekkende historien på​​ www.wikisummaries.org.​​ Det mest deprimerende ved denne svindleren, er at han klarte å ta seg tilbake i det religiøse TV-evangelist markedet, og fortsatte med å bruke en rekke triks og metoder for å tjene penger. Han har en egen nettside – om du er nysgjerrig på denne fake-healeren.​​ Han driver en multi-million dollar virksomhet, der troskyldige troende blir svindlet for sine penger.

Slik foregikk ‘helbredelses trikset’ hans:

Etterforsking gjort av James Randi i California, USA, ledet ham til et firma i Los Angeles​​ kalt​​ Audio Specialties. De bekreftet at Popoffs virksomhet hadde kjøpt radio-utstyr i september 1985. Inkludert øre-propper som var knapt synlige. Ikke lenge etter dette innkjøpet av radio-utstyr, begynte Popoffs virksomhet å ta seg opp.​​ ​​ James Randi forsøkte å få myndighetene til å reagere på slik religiøs helbredelses-svindel, men de viste liten interesse for saken. Randi tok dermed saken til media, for å avsløre svindelen. Og lykkes med dette.

Radio utstyret ble brukt ved at Popoffs kone, Elisabeth, satt med forhånds-utfylte formularer innlevert før møtene begynte. Der skrev folk troskyldig ned sine navn, adresser, diverse personalia (yrke, sivilstand, etc.) og ikke minst hvilke sykdommer de led av.​​ I USA ble slikt kalt for ‘Prayer Card’ og var alminnelig ved de fleste kristne møter der man ba for syke troende. Det var altså ikke noe suspekt ved å levere inn et slikt opplysningskort. Ingen tenkte at slikt kunne misbrukes. Denne naive tilliten folk har til evangelister, den ble i dette tilfelle grovt misbrukt. Vi kan lett tenke oss hva eventuelt Herren selv vil synes om dette!

Mens hun satt i et avsides rom, så leste hun fra disse skjemaene og Popoff fikk dette via øre-proppen og kunne dermed late som om han​​ ‘hørte fra Herren’​​ – og hadde nådegaven​​ med​​ kunnskaps ord​​ (se 1. Kor. 12, 8-10). Folk ble slått av undring og forbauselse idet de hørte sine navn nevnes av ham, og hvilke sykdommer osv. de led av, idet han kalte disse syke fram til forbønn foran plattformen. For å virke veldig overbevisende for tilhørerne, tok han også med adressene de levde på, hvilket yrke de hadde og andre detaljer. Alle trodde at Popoff fikk disse tingene gitt ham av Gud direkte!​​ Ingen synes å ha åndsnærværelse nok til å legge sammen to-og-to og forstå at det kunne være​​ sofistikert radio-utstyr som utførte ‘miraklene’. Folk synes rett og slett å tro det de​​ ville​​ tro –uansett om det blir bevist at det er svindel!

En av James Randis kontakter,​​ Alec Jason, var ekspert på radio utstyr, og fikk tatt med en skanner som kunne fange opp radio bølger, og koplet den til en båndopptaker.​​ De satt i bilen på parkeringsplassen like ved San Francisco Civic Auditorium. Like før healing møtet skulle begynne, fanget de opp en kvinnelig stemme – den tilhørte Elisabeth Popoff – som​​ hørtes på radiobølgene, 39.17 mega-hertz. Hun satt bak scenen, skjult, og forsynte Popoff med personlige opplysninger mens hun leste det fra skjemaene folk hadde innlevert før møtet. Ikke bare ble dette tatt opp ved lyd, men James Randi video-filmet møtet inne i salen, og sammenføyde lyd og bilde, slik at det ikke kunne være noen tvil om hvordan svindelen fant sted.

Har du sett James Bond filmen ‘Goldfinger’? Den tredje 007-filmen​​ om James Bond som kom i 1964. I filmen kan man se hvordan slikt radio-utstyr,​​ som nevnt om Popoff,​​ blir brukt til å jukse i kortspill. Kanskje er det nettopp fra denne sekvensen i ‘Goldfinger’ at Peter Popoff fikk denne ideen? ​​ Vi ser skurken, Goldfinger,​​ (BILDET:​​ Gert Frøbe, som Goldfinger)​​ på ferie i Miami Beach, hvor også Bond befinner seg. Han spiller kort mot en annen feriegjest, og synes stadig å vinne runde etter runde. Da fatter Bond​​ mistanke mot Goldfinger, og går opp i strand hotellet, der han hører en dame som taler i en mikrofon og leser opp kort-verdier. Hun sitter med et teleskop og avleser hvilke spillkort som Goldfingers motspiller har på hånd. Bond ‘krasjer’ Goldfingers svindel…og det ender med at han neste morgen finner damen død på sitt rom: Hun er malt i heldekkende gull-maling!​​ Goldfingers tjener Oddjob, du vet…han med den stålkantede bowler hatten, hadde drept henne. En​​ nesten kultmessig 007-scene blant Bond-fansen.

Denne​​ type​​ avslørings-virksomhet​​ utførte​​ James​​ Randi og hans hjelpere i en seks måneders tid, ved auditorier og møte-haller over hele USA. Det ble samlet en mengde fellende beviser for kynisk rå religiøs ‘helbredelses-svindel’ i Popoffs virksomhet. Men som alt nevnt, myndighetene ville ikke ta tak i dette – noe som altså ledet Randi til å kontakte Johnny Carson, kjent TV-vert i USA.

James Randi og hans stab avslørte en rekke andre ‘Faith-Healers’ rundt om i USA, og fikk satt disse på plass! ​​ Det fører for langt å skulle måtte bruke plass her på å gjennomgå alle disse.

Dessverre så ser det ut som om​​ troskyldige kristne​​ møtedeltagere og TV-tittere nesten ber om å bli rundlurt!

Etter​​ at​​ Popoff gikk konk i 1987, så hadde han allerede i 2005 maktet å ta seg opp igjen (riktignok uten radio-utstyret!) – ved bruk av sleipe framgangsmåter. Folk vil aldri lære.​​ Derfor ville jeg bruke nettopp Peter Popoff som eksempel, fordi da får vi se begge sider av en​​ sak: På den ene siden har vi løgneren og svindleren med sine mangfoldige triks for å lure pengene av folk, og som framstiller seg som «Guds tjener» i​​ dette. De lover mirakler og helbredelser, særlig om du gir av dine penger til deres virksomheter. Men på den andre siden: Der har vi de lettlurte, de troskyldige, troende som ikke tar seg bryet med å undersøke noe som helst. De tror nærmest alt som kommer fra en kristen talerstol, eller kristne TV-kanaler. De faktisk - ved slik likeglad holdning – trygler om å bli bedratt. Og bedratt blir de!

EKTE​​ MIRAKEL OG HEALING EVANGELISTER FINNES IKKE!

All slik healing-virksomhet her på jord, er falsk. Intet av dette kommer fra Gud.​​ 

Ikke siden de to nevnte sist-levende apostler​​ i Bibelen,​​ Paulus og Johannes,​​ har Gud helbredet noen ved mirakelkraft eller undere. Ingen demoner har blitt utdrevet av noen, ingen har talt i (ekte) tunger, slik som i Apg. 2, ingen har hatt noen nådegaver som helst. Det hele ble avlyst og dratt tilbake av Herren, og han har ikke sendt nye etterfølgende apostler/profeter/evangelister som er hans direkte representanter.​​ Les min artikkel om Azusa-vekkelsen: Det er alt sammen ren løgn og oppdiktet vås at apostel-kraften som vi leser om i Apostelgjerningene, kom tilbake igjen, etter 1874 års fravær.​​ 

Ubibelske​​ fabrikerte​​ fantasier og menneskelige drømmerier, ja, løgner. Pinsebevegelsen/karismatikerne trenger å gå i seg selv og begynne å vende seg bort fra slike villfarelser i troen.

Vi kristne troende av 2023 og framover…har ingen annen grunn til å virke med å forkynne Guds Ord, enn vår​​ egen frie vilje, etter vårt eget frie valg. Gud tar seg ikke ut en eneste forkynner i vår tid, som han ‘spesielt har kalt og utrustet’.

Hører du noe om at ‘…den og den ble helbredet’ i et kristent møte, så er det ren bløff. Menneskelig oppspinn.​​ 

Når noen kampanje-evangelist sender ut sine blader og pamfletter og nyhetsbrev og skryter av at titusener ble ‘frelst og helbredet’ i kampanjer i den tredje verden – ja, så er dessverre også dette ren bløff og løgn. Gud føyer seg ikke etter noen som helst menneskelig ‘kandidat’ som opphøyer seg selv til å være en utsending fra Gud ​​ osv.​​ 

Jeg oppfordrer alle som driver slik svindel til å slutte med det her og nå! Vi trenger ikke løgnere som står fram og taler i Jesu navn! Det har vært alt for mange slike opp gjennom tidene.

Vi må holde oss til Paulus’ nådeevangelium slik det gis oss i Efeserbrevet og Kolosserbrevet.

www.gracepano.com

Jesu liv profetert i Salme 69

Artikkel av Chuck Missler, oversatt

av Jan Lilleby

 ​​​​ Vi skal fokusere på en salme som har en viktig nyansering. Nest etter salme 22, så er dette den mest siterte salmen i Det nye Testamentet. Salme 22 handler om Jesu død, mens salme 69 handler om Jesu liv.

Salme 69 siteres i de​​ fire evangeliene samt i Apostelgjerningene​​ og Romerbrevet. Det finnes også andre referanser til salmen, men som ikke er direkte sitater. I salme 69 er det en​​ profetisk framstilling​​ av Jesu yngre år. Den gir oss et glimt inn i de såkalte​​ manglende årene,​​ som de ofte kalles, om Kristi barndom og hans tidlige voksen år – og som evangeliene ikke sier noen ting om,​​ unntatt​​ tilfellet med 12-årige Jesus som blir igjen i templet og forårsaker engstelse hos Maria og Josef (Lukas 2, 41-49). Utover dette, vet vi veldig lite om hans barndom. Denne salmen utfyller enkelte detaljer. Vi får en viss innsikt i hans tristere dager i Nasaret, og hans lidende timer på korset. Salmen anses å være​​ såkalt uttalelse/omtale av​​ forbannelse​​ (Eng.​​ imprecatory)​​ på grunn av bønnen vi finner uttalt der (Salme 69, 22-28). Det er fra denne delen av salmen at de fleste NT sitatene er hentet. Hans rop etter rettferdighet er en salme som​​ peker tilbake​​ til en tid med ydmykelser og forkastelse.

Vi begynner i det nordlige Israel, i Nasaret. Vi hører klagegråten til en liten gutt, en tenåring og en ung mann, salme 69, 6-9:

(Norsk Bibel 1988) «Gud du kjenner min dårskap. Min syndeskyld er ikke skjult for deg. 7: La dem ikke bli til skamme på grunn av meg, de som venter på deg, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott på grunn av meg, de som søker deg, Israels Gud! 8: For din skyld bærer jeg vanære, skam dekker mitt åsyn. 9: Jeg er blitt en fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.»

Det var to årsaker til at han utholdt dette:

Det ene var - ​​ at de hatet ham på grunn av hvem han var, på samme måte som synderen hater en rettferdig troende i dag.

Det andre var – han kom for å innta en lavmælt og ydmyk posisjon her på jord, han bet i seg motgang, og skam dekket hans ansikte. Vers ni​​ er et merkelig vers:​​ «Jeg er blitt en fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn» -​​ ikke for sin fars barn fordi Josef var ikke hans virkelige far; hans søsken var halv-brødre og halv-søstre. De kan ha forhånet ham og det kan derfor ha vært et ulykkelig hjem for Jesus i så måte.

Dette salme-sitatet (v. 9) peker mot jomfru-fødselens sannhet. En veldig merkelig frase fra salmistens side (kong David) å bruke ordene –​​ en utlending for min mors barn.​​ Når man oppdager en åpenlys «unødvendig» bemerkning og detalj, så trenger vi å se nærmere på dette. Slike bemerkninger er hva rabbinerne ville kalt for en​​ rem’ech –​​ et hint om noe som er dypere. Det kan ha samme effekt som et skilt som sier: «Grav her!». Det er mulig at Marias andre gutter, Jakob, Judas og Joses kan ha sagt til henne: «Mamma, vi har hørt noen si at Jesus ikke er vår virkelige bror. De sier at ingen vet hvem som er hans virkelige far.» Hans åpenbare «utenom ekteskapelige» status kan ha vært en stadig pågående​​ greie​​ omkring ham og moren. Maria hadde også andre barn; vi vet dette fra evangeliene.

Mark. 6, 3: ​​ «Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn, bror til Jacob, Joses, Judas og Simeon? Er ikke søstrene hans her hos oss? – Og de tok anstøt av ham.»

Fire brødre nevnes her: Jakob, Joses, Simeon og Judas, så det var i allfall fire halv-brødre. Jakob og Judas ble senere troende, og de skrev hver sin bok i Det nye Testamente. Vi vet han hadde fire brødre og minst to søstre; de var tilsynelatende en familie med minst syv barn, kanskje fler. Jesus nevnes også her som en som, i likhet med Josef, hadde tatt opp snekker-yrket (gresk:​​ tekton,​​ Hebr.​​ Charash).

Salmisten fortsetter, vers 10:​​ 

«For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hån fra dem som håner deg, er falt på meg.»

Dette verset siteres i NT da Jesus renset templet for salgsboder og annet.

Joh. 2, 14-17: ​​ «I templet fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. 15: Da laget han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet, med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte han ut og deres bord veltet han. 16: Til dem som solgte duer sa han: Ta dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en handelsbod! 17: Hans disipler mintes da at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg.»

Disiplene forbandt dette med Salme 69, 10. De var klar over denne profetien. Det greske ordet for​​ nidkjærhet​​ hviler på «Å strekke halsen fram», et metafor for​​ kappløperne på idrettsbanen som strekker seg fram for å komme først til mål og vinne prisen.

Vi fortsetter i Salme 69, 11:​​ «Min sjel gråt mens jeg fastet, og det ble jeg spottet for.»

Da han fastet og gråt, så ville hans brødre gjøre narr av ham og mobbe ham. De kan muligens ha trodd (?) at han bare drev skuespill eller gjøn med dem. Da Jesus viste Gudsfrykt så gjorde de narr av ham.

Salme 69, 12: ​​ «Jeg kledde meg i sekk, og så ble jeg til et ordtak for dem.»

Det gikk rykter omkring, at han var barn utenfor ekteskap. I Joh. 8, 41-48, mens han har diskusjon med fariseerne, og de sa til ham «Vi er ikke født i hor. Vi har én far, Gud», så slengte de hans rykte om uekte barn i ansiktet på ham. Men Jesus svarte på deres falske anklager, med å påpeke hvem de hadde til far:

«​​ (v. 44) – Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster..»

Salme 69, 13:​​ «De som sitter i porten, snakker om meg (nedsettende); de som drikker sterk drikk, synger (spottende) om meg.»

De som satt i byporten var de offisielle lederne i byen, dommerne. De fremste folkene i Nasaret talte også imot ham. Bar-drankerne i byen sang nidviser om han og hans mor. Vi kjenner vel til hvor nådeløse slike landsby-folk kan være i visse ting. Hans oppvekst og liv i Nasaret kan ikke ha vært spesielt hyggelig og hensynsfullt!

Hvorfor utholdt han alt dette? Han var sted fast i en by der de kalte ham for et uekte barn/sønn – hvorfor? Vi har egentlig ingen anelse om hva ondt han gjennomgikk i de 30 årene før han stod fram offentlig i Israel! Hva vi vet, er at han var trofast mot Gud i alle ting, så vi kunne bli Guds barn…Guds​​ ekte​​ barn. Guds Sønn utholdt fornærmelser, og å bli såret, og sinne for hver og en av oss, og som fikk sitt klimaks ved hans død på korset. Han betalte den verste straff og lidelse og sikret oss at vi kunne bli Guds barn i evigheten.

 ​​​​ 

Apostelen Peters posisjon

i den messianske menigheten

JAN LILLEBY

Jeg synes oppslagsverket​​ Encyclopedia Britannica

har gjort et godt arbeid med flere av sine

bibelske historikker, og Peter er omtalt med gode

angivelser – og jeg baserer min artikkel derfor

på hva dette oppslagsverket forteller.

 ​​ ​​​​ Britannica bruker uttrykket «The apostolic church» der jeg i overskriften har oversatt til «Den messianske menigheten» - for å markere at denne jødiske forsamlingen i Jerusalem og i Judea​​ – omtalt i første halvdel av Apostelgjerningene –​​ ikke var samme type forsamling og tro​​ som den kristne menighet i vår tid har. De var ennå​​ segregerte​​ i dette at de var en del av Israels nasjon, som på den tid ennå var en nasjon for Gud.​​ Hedninger hadde forbud​​ mot å entre tempel-området, og dette holdt seg i hevd i hele den tid som Apostelgjerningene omhandler, år 28 til 62 e. Kr. Som Paulus bemerker i Rom. 1, 16 så var det i hele denne perioden​​ «Jøde først, så greker»,​​ og hedninger​​ (rå uomvendte)​​ kom ikke inn i bildet før Paulus var fengslet i Roma for annen gang, omkring 62-63, da han skrev​​ efeserbrevet og kolosserbrevet. Den type menighet som vi i dag har, kom til ved at Gud åpenbarte​​ for​​ Paulus sin ‘hemmelighet’ – nemlig at hedningene (etter at Israel var falt ifra som Guds nasjon i Apg. 28, 25-28) ble gjort til​​ medarvinger​​ hos Kristus ved tro alene​​ og uten overholdelse av Mose lov.​​ Ef. 2, 14-15; 3, 1-9.​​ 

Så dermed vet leseren at jeg her legger ut om​​ Peters tjeneste og hans stilling i den messianske jødiske forsamling i Jerusalem og Judea, i den egenskap at han ALDRI var sendt av Gud som apostel til hele verdens folk. Han skulle – som også​​ Paulus poengterer i Gal. 2,​​ 7-8​​ – kun tale til «De omskårne», altså jødene​​ kun. Mens han selv, skulle​​ også​​ tale til hedningene (proselyttene),​​ -​​ til konger og​​ lik Peter, tale til Israels barn​​ - ihht. Apg. 9, 15.

ENC. BRITANNICA MED SKRITT FOR SKRITT GJENNOMGANG

 ​​ ​​ ​​​​ 

 ​​ ​​​​ Ved evangelienes historier, ser vi at det ikke er uventet at Peter skulle bli den som stod opp i første rekke og ble leder for de troende jødene​​ i den tidlige perioden. I​​ omtrentlig​​ tidsforløp,​​ sammenhengende​​ 15 år,​​ etter Jesu oppstandelse, så finner vi Peter som den dominante lederen av apostlene og samfunnet deres. Han ledet an i valget av en erstatter for Judas, da de ved lodd trakk ut Mattias som den nye Jesu apostel blant dem (Apg. 1, 23-26).

Det var Peter som først oppløftet sin røst på Pinsedag feiringen (Apg. 1, 14-39). Det var Peter som opptrådte som en forsvars-advokat innfor anklagene fra Sanhedrin​​ rådet​​ i Jerusalem (Apg. 4, 5-22). Og det var Peter som ble tildelt rollen (ved Den Hellige Ånd) i det at han opptrådte som Guds dommer i tilfellet med Ananias’​​ og Saffiras tyveri, løgn og død (Apg. 5, 1-10).

Peter ledet an også ved at de tolv​​ medvirket til en forøkning av de troende jødene i antall (Apg. 9, 32). Han gikk først til samaritanene (Apg. 8, 4-17) for å følge opp Filips gjennombrudd der «..som mottok Den Hellige Ånd»; og i Samaria så konfronterte Peter trollmannen Simon. Deretter dro han til Lydda, på Saron sletten (Apg. 9, 32-35), der han helbredet den lamme mannen Æneas. Deretter, nær kystbyen Joppe​​ (Jaffa i vår tid)​​ ved Middelhavet (Apg. 9, 36-43), så oppvakte han den nylig avdøde troende kvinnen Tabita (kalt​​ Dorkas, en hind) og skapte furore i samfunnet der ved dette store mirakelet.​​ Ingen «hvilken-som-helst-troende» kunne bare spasere inn og drive oppvekkelse av døde troende! ​​ Men Peter var ledet av Guds Ånd i egenskap av sin tjeneste for de «De omskårne» -​​ altså jødene, og Gud bakket opp Peter ett hundre prosent. La oss lese:

«Apg. 9,36-42​​ ​​ –​​ (legg merke til det​​ typisk jødisk messianske​​ her, der gjerninger, almisser og disippelskap nevnes i Tabitas CV! De troende i Apostelgjerningenes tid var forpliktet til å vise deres TRO VED GJERNINGER)​​ – «I Joppe var det en kvinne som var disippel, hun hette Tabita, på gresk Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger, og hun gav mange almisser. 37: Men det skjedde nettopp i disse dagene (det er 8-9 år etter Pinsedag i Apg. 2) at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne på en sal ovenpå. 38: Da Lydda ligger i nærheten av Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Kom hit til oss uten å nøle! 39: Peter stod da opp og gikk med dem. Da han kom fram, førte de ham opp på salen, der alle enkene stod gråtende​​ rundt ham. De viste ham kjortler og kapper som Dorkas hadde laget mens hun var blant dem. 40: Men Peter sendte dem alle ut, bøyde kne og bad. Så vendte han seg mot den døde og sa: Tabita, stå opp!​​ Hun slo opp sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp. 41: Så rakte han henne hånden og reiste henne opp. Og han kalte inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem. 42: Dette ble kjent over hele Joppe,​​ og mange kom til tro på Herren.»

Så, Peter var ikke noen «Hvem-som-helst», og ikke var han en brå-kjekk oppkomling av en gate-evangelist og healer á la slikt vi ser innen kristenheten i vår tid…nei, han var én av de i alt tre personer i hele ny-testamentet​​ som oppvakte noen fra de døde. Bare Jesus, Peter og Paulus utførte slike kraftige undergjerninger!​​ BILDE: Peter og Tabita.

Hva gjelder Peter og de elleve, så har vi en tendens til å uteglemme det sterke faktum, at ikke bare hadde de Den Hellige Ånd i kraft og mirakel virkninger, men de hadde noe som var​​ enda viktigere: De hadde fått deres forstand/sinn totalt åpnet for Skriftenes Ord – se Lukas 24, 45.​​ Dette viktige faktum har gått hele den pinse-karismatiske fløyen i kristenheten hus forbi. De innbiller seg at det er nok å få Den Hellige Ånd (med tunger, profeti og mirakel kraft) og vips så er de super-predikanter som kan etter ape apostlene. Nei, de hadde OGSÅ full forstand i Bibelens Ord, og uten en slik​​ særåpenbaring​​ er det helt umulig at Gud noensinne kunne betro noen å utføre​​ undergjerninger.​​ 

Her har pinsekarismatikken bommet helt, og de har gjort seg totalt bort i sitt eget villnis og​​ bringer således vanære inn over Kristi hellige navn, og kaster tvil over den troende menighet – en tvil og en skygge som aldri skulle finnes over vår virksomhet.​​ I Paulus’ nådeevangelium er det ikke gitt oss å virke med tegn og under, slik Peter og de elleve gjorde.​​ 

Vårt «tegn» det er det spesielle faktum at vi er Kristi legeme for hvilket Jesus er Hode, og vi er gitt en​​ frelse i det over-himmelske der Jesus er ved Faderens høyre hånd​​ – det Paulus på gresk kalte​​ epiuranos himmelen – himmelen over himlene.​​ Vi skal ikke inn i noe tusenårsrike på jord, men til himmelen der oppe!  ​​​​ - - - -

Peter​​ dro derfra (på Guds og englers befaling) til den romerske kystbyen Cæsarea (Apg. 10, 1 – 11, 18), og gjennom hendelsen med høvedsmannen Kornelius’ omvendelse, «en centurion som tilhørte den italienske hærstyrke» (Apg. 10, 1), så fikk han åpnet opp for å ta med​​ proselytter​​ inn i den messianske jødiske forsamlingen.​​ (MIN ANMERKN.: Det framgår av Apg. 10 at Peter måtte overtales til å gå inn til en hedning, for det var forbudt av Mose lov! Herren talte til Peter i et syn da Peter var i bønn, - noe som samtidig bekrefter at Peter aldri var sendt ut i verden som misjonær til hedninger, men bare skulle tale til omskårne, altså jødene).

Da Peter ble kastet i fengsel (cirka år 44 e. Kr.) ble han reddet overnaturlig av en Guds engel, og lenkene falt av ham og han ble ledet ut av Antonia borgen, og kom til Marias hus, mor til Johannes Markus​​ (Apg. 12, 2-12).

Vi får intet opplyst omkring Jacobs henrettelse i forhold til at Peter ble reddet fra samme skjebne. I aposteltiden var det​​ Gud som overstyrte alt som hendte​​ – og noen fikk da den ære å gi sitt liv for Kristi sak, mens andre ble reddet. Men deres redning finner vi bare som et​​ midlertidig inngrep fra Gud, for alle sammen møtte døden på en lite hyggelig måte. De ble henrettet altså.​​ Unntaket er vel apostelen Johannes – det finnes intet bibelskriv som gir rom for å tro at han ble drept. Det sies at han jo tok seg av Jesu mor, Maria, som bodde hos ham i Efesus.​​ 

Sett med disse fakta som ‘øyne’, så kan vi jo egentlig si at Jacob ble​​ spart for lidelser og fikk en tidlig avgang fra livet, mens Peter måtte ta inn over seg årevis med forfølgelser og harde prøvelser! (MIN ​​ ANMERKN.).

I Apg. 12, 17 finner vi at Peter forteller de troende i Marias hus hvordan engelen reddet ham ut fra fengselet, og han legger til:​​ «Fortell dette til Jacob (Jesu bror) og brødrene.»​​ Og Lukas forteller da om Peter, videre:​​ «Så gikk han bort og drog til et annet sted.»

Ved dette tidspunktet i Apostelgjerningene, ser det ut til at Peters udiskutable posisjon som leder for Jerusalem forsamlingen kom til en slutt. Det finnes ikke noe skrift som beviser til hvilket «sted» det var at Peter reiste. Det er tydelig at han anså seg selv å være på flukt fra Sanhedrin rådet og Herodes. Peter visste at hvis ikke Gud hadde reddet ham ut av fengselet, så ville det bety døden.

Peters tjeneste i senere tid blir ikke dekket i Apostelgjerningene – kanskje var dette fordi forfatteren hadde planlagt en tredje bok (?) om dette, men den ble aldri skrevet.​​ Klements’ 1. Brev 4-6​​ anmerker at det fantes et internt ‘sjalusi drama’ i menigheten der, som kan ha vært årsak til at Lukas aldri ville skrive noen historie der Peter var involvert slik. Men dette kan bare betraktes som ren spekulasjon, intet annet. Lukas nølte ikke med å beskrive krangelen mellom Johannes-Markus og Paulus, da førstnevnte hoppet av Paulus’ første misjonsreise i keiserriket. Så – altså, alt blir derfor spekulasjon.

(Min lille tese om hvorfor Peter forsvant ut av Apostelgjerningene, er ganske enkelt dette at han kunne ikke​​ være to steder på samme tid! Lukas​​ fant at det var riktig å bli med i Paulus’ reisefølge, og dette er jeg glad for han gjorde.)

Peter var den mest prominente person i Jerusalem forsamlingen inntil dette med arrestasjonen og siden flukten fra byen etter at engelen tok ham ut av Herodes’ klør – som notert i Apg. 12, 1-17.​​ Dette var den onde Herodes Agrippa I, han som ble drept av en Guds engel for å ha til stjålet seg den ære som bare Gud tilkom (Apg. 12, 21-23).

Eksempelvis har vi dette med at Paulus, tilbake fra​​ tre års fravær​​ etter sin omvendelse (Apg. 9ff), dro til byen for å rådføre seg med Peter, og han var hos ham i to hele uker (Gal. 1, 18-19).

Noen bibel lærde mener at Peter kan ha tatt på seg et misjonær-oppdrag, og​​ derfor​​ ikke ledet menigheten i Jerusalem, men var gitt over til Jacob, Herrens bror. Det henvises da til bl.a. Peters kortvarige hykleri…da han trakk seg fra å ha samfunn med grekere (hedning proselytter i Antiokia) da det kom noen utsendinger fra Jacob til ham (Gal. 2, 11-14).​​ Peters opptreden i samrådet de hadde i Jerusalem om proselyttenes stilling innfor Mose lov og bud, nevnes som kun en enkelt-stående affære, og ikke fordi Lukas igjen hadde begynt å reise med Peter og følge med hans liv og tjeneste (Apg. 15ff). Rådet ble holdt i år 49-50 iflg. de fleste bibel-historikere.

Så langt mitt utdrag/bruk​​ av​​ Encyclopedia Britannica.

 ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​ ​​​​ -------------------------------------------------------------

 ​​​​ Men det er ingen tvil om at Peter – hans markante leder rolle til tross –​​ ikke​​ på noen måte var utsendt fra Kristi side som en apostel til hedningene! Gal. 2, 7-8​​ vitner om at han bare skulle tale til OMSKÅRNE – ergo utelukkes hedninger derav.

Mens hva gjelder hedning-misjon, så ble det Paulus som fikk dette kallet av Kristus. Paulus selv bekrefter denne sannhet flere ganger i sine brev. Ikke at han var «én av apostlene til hedningene» - men at han var «Den​​ eneste​​ apostel til hedningene»!

Med dette ville jeg bare påpeke at vår apostel, Paulus, som ble særskilt sendt til oss hedninger med det frie nådeevangeliet (i ettertid av Israels fall fra Gud) ikke dermed gjør Peters tjeneste til jødene til en bagatell. Nei,​​ Peter var stor i sin tjeneste for Jesus Kristus.​​ Men han ble sendt bare til disse. Faktisk var det slik også med Jesus selv, Matt. 15, 24:

«Jeg er IKKE utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.»

Paulus bekrefter denne viktige sannheten for oss i Rom. 15, 8:

«For Kristus er blitt en tjener for DE OMSKÅRNE for Guds sannferdighets skyld.»

​​ 

Tradisjonen ved norsk ‘pinsekarismatikk’

er at de har etterfulgt notoriske løgnere,

som​​ selv først hadde etterfulgt​​ løgnere!

JAN LILLEBY

Som et lite forord, så mener jeg dette slik:

E.W. Kenyon var inspirator til Kenneth Hagin Sr.,

på den måten at sistnevnte plagierte (!) hans

bok​​ om dette med og​​ ‘bekjenne seg til rikdom’ og

velstand, helbredelse,​​ etcetera; deretter,​​ idet Hagin hadde

med tiden etablert seg i Tulsa, Oklahoma, så

lærte Hagin fram dette tøvet i sin menighet​​ ‘Rhema

Bible Church’ og det munnet ut i det vi kaller

‘Trosbevegelsen’ (Word of Faith).

For å kunne gi en god forklaring på dette med den norske

deltakelsen i denne falske bevegelsen, er jeg nødt til å ta

med Aril Edvardsen og Sarons Dal virksomheten.​​ For han

hadde selv ‘plagiert’​​ og etter​​ apet sine forbilder i USA, som

jo alle vet var T.L. Osborn, William Branham, Oral Roberts

og flere. Da han startet opp snylte-virksomheten med og

tilrane seg et eget publikum fra innsiden av den etablerte

kristenheten i Norge, så kastet han av seg cøntri-identiteten

som kristen bygde-norsk cøntri gospel sanger – og kledde seg i

typisk etter​​ apet slesk amerikansk TV-evangelist ‘uniform’:

Fin dress med vest og like​​ fint slips, oppgradert hårsveis,​​ ja,

et lite​​ ‘Copy-Cat’​​ speilbilde av de nevnte kjendis predikantene

fra USA. Jeg tror Osborn og Roberts hadde​​ favoritt stempelet hos

Edvardsen. Men også – dessverre – så rante han til seg de mest

kjente prekenene​​ deres, og etter apet deres gestikulasjoner og

taleteknikker. Men den naive og dårlig skolerte kristenheten i

Norge svelget ned dette, og begynte å fylle opp benkeradene i

stevnehallen der i Sarons Dal. Resten vet de fleste om.

Men dermed ble​​ neste ledd i Trosbevegelses-spillet​​ satt i

sving: Åge Åleskjær poppet opp som troll-av​​ eske, og da særlig​​ etter først å ha gått på Sarons Dals bibelskole!

Og ikke lang tid etter dette la Åleskjær kursen mot Amerika for​​ å​​ bli storpredikant og pastor.​​ Han endte opp i røverhulen i Tulsa:

Rhema Bible Church og deres bibelskole.​​ Der alle​​ tiders​​ løgnhals var sjefen, Kenneth Hagin Sr.

Til historien hører det med at beryktede Ulf Ekman (som nå

for ikke mange år siden ble katolikk og Maria-tilbeder)​​ også

var elev, sammen med en hel rekke andre som ville bli

KENNETH HAGIN SR. EN ALLE TIDERS LØGNHALS

Les selv den engelske versjonen om Hagins løgnaktige liv og lære, i​​ Sandy Simpsons​​ artikkel på engelsk her på nettsiden, «The Real Heretical Teachings of Kenneth Hagin» - med en nokså komplett liste over alt det han var kjent for i Word of Faith bevegelsen, som han jo ble opphavet til.​​ Artikkelen er på 19 sider…

Her skal jeg bare ta en kort gjennomgang for dere som heller vil lese på norsk. Jeg vil bare ta for meg ‘toppene’ av isfjellet og ikke alt sammen.

Det siste som undertegnede har hørt hva gjelder​​ Åge Åleskjærs forhold til sin tidligere læremester,​​ er at han forsvarer dette med nebb og klør. På den ene siden, så har OKS (Oslo Kristne Senter) tatt avstand fra Trosbevegelsen i et visst monn, men på den annen side så forsvarer han altså Hagin. Jeg blir ikke klok på et slikt dobbelt-sinn!

Hagin var født med deformert hjerte og var dermed sykelig på alle måter. Han nevner dette i sitt hefte​​ «I Went to Hell» -​​ og sa blant annet, ​​ .. ​​ «jeg ble trukket mot helvete akkurat slik en magnet trekker metall til seg selv.» ​​​​ Han var altså 15 år da dette hendte. Han påstår at han døde!

Selv fortalte han (det var i 1933) at dette skjedde idet han hadde en omvendelses-erfaring, der han døde tre ganger i løpet av 10 minutter. Han følte at han kom ‘ut av kroppen’ og falt ned i et forferdelig mørke, der han så helvetes​​ plager og skrekk (horrors of hell) og deretter kom tilbake til livet igjen.

I 1934 deklarerte Hagin at han var helbredet av Gud helt og holdent, inkludert både hjertefeil samt hans erfarte paralyserte kropp i ungdommen (hans hefte​​ «How To Write Your Own Ticket With God»).

Men i 1939, mens han deltok i en evangelisk konferanse, var han igjen syk av samme hjertefeil, boken​​ «Right and Wrong Thinking».​​ Og han skrev:​​ «Mens jeg satt i møtet, begynte jeg å kjenne skarpe smerter​​ rundt hjerte regionen. Det skalv og så sluttet det å slå – det føltes som om​​ pusten min ble slått av».

I et hefte fra 1992 gjentar dette seg igjen («God’s Best»).

Han lå i​​ notorisk løgn og selvbedrag​​ om sin skrantende helse og hjerteproblemer.

Han drev også (bøker han skrev vitner om dette) en gjentatt virksomhet med løgner om å ha hatt​​ personlig besøk av Jesus, vært i himmelen, vært i helvete, og alle slags varianter av dette.

Bare ved å lese selve titlene på de mange heftene og bøkene Hagin skrev – før​​ han døde av hjertesvikt 19. september 2003​​ – er nok til å kunne forstå at man har for seg en riktig slubbert og ‘fikser’ – en som hele tiden kokte opp historier og helt vanvittige bibel-tolkinger. Er du i tvil om dette, så prøv å lese hans galskaper i boken hans​​ «How to Make the Dream God Gave you Come True» ​​ - ​​​​ forlag: Faith Library Publications, 1981.

E.W. Kenyon var Hagins lærefar (i plagiert form) – og han skrev i sin bok «The Father and His Family» : ​​ «Enhver som har erfart å bli født påny er en inkarnasjon og kristenheten er et mirakel. Den troende er like mye en inkarnasjon som det Jesus fra Nasaret var».

Helt i tråd med denne vranglære skrev da Hagin i sin bok «The Incarnation» side 12,​​ akkurat den samme tekst​​ jeg nettopp viste til ovenfor! ​​ Et plagiat (Hagin oppgav aldri kilde​​ innehaver, men lot som om det var ham selv som fant på dette!).

Det står deg fritt å finne fram den engelske versjonen av Sandy Simpsons artikkel her på min nettside, dersom du vil ta for deg alt det gale Hagin har spydd ut i bokform og ellers. Det er en grundig gjennomgang av læregalskapen i Word of Faith/Trosbevegelsen.​​ Joda, jeg vet at jeg har allerede skrevet en hel del om Hagin og de andre noksagtene i forskjellige artikler –​​ men jeg kommer til å fortsette å skyte imot dette​​ så lenge jeg lever, såframt de ikke holder opp med svindelen.

Det du har lest her, det er bare å regne som en liten forsmak på vanviddet og løgnene som har blitt importert til lille Norge av​​ disiplene til Hagin…en predikant som kom med utspekulert, opp-drømt/fantasert og rent djevelsk vrøvl i Herrens navn.

Hovedimportør i Norge er Åge Åleskjær, noe de fleste er klar over. En Copy-Cat i likhet med både Hagin, men også mye i likhet med sitt norske ‘forbilde’ Aril Edvardsen.

Skulle han noen gang ydmyke seg og erkjenne sine grove lærefeil bør han ikke bare komme med en rettelse og selvkritikk, han burde be hele det oppegående kristen-Norge om unnskyldning for å ha vært så naiv og ryggesløs at han tok til torvs gale løgner fra en like gal Hagin Sr.

Gracepano.com