PAULUS’ LÆRE ER KLAR:
NÅDE VÆRE MED DERE!

PAULUS’ LÆRE ER KLAR:

NÅDE VÆRE MED DERE!

JAN LILLEBY

 ​​​​ Og dermed skulle hans evangelielære ikke være til å misforstå.

Men selv i dette, så finnes det troende som ikke helt har fattet hva Paulus virkelig lærer.

I tiden som var da Apostelgjerningenes historikk fant sted, så forkynte de tolv apostler, og siden også ‘den trettende apostel’ – Paulus – at den troende kristne jøde og proselytt skulle leve i tro og vise frem de rette​​ gjerninger –​​ overholdelse av Mose lov samt Den nye Pakt i Jesu blod. Tro ja, men den var​​ sammen​​ med gjerninger.

Jakobs brev sier det rett ut – i Jak. 2, 14-17, Norsk Bibel:

14 Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?

15 Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen,

16 og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! - men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det?

17 Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.

Hans ord har skapt en del hodebry​​ for oss troende, idet man så sterkt finner vektlegging av​​ gjerninger –​​ så mye at han erklærer at TROEN ER DØD dersom en ikke har gjerninger.

Men selvsagt bør vi som kristne gjøre gode gjerninger…bare vi hele tiden har klart for oss at vi ikke blir frelst eller rettferdiggjort ved å gjøre slike gjerninger! Vi gjør gode gjerninger, fordi vi er alt frelst. Men i aposteltiden ble gjerninger avkrevd de troende i hht. Mose Lov, for de hadde det jordiske Guds Rike i Israel for øyet – og hedninger kunne bare bli proselytter.

Men Jakob i sin tid, han var ikke betrodd åpenbaringen av ‘hemmeligheten’ – dette med den FRIE NÅDENS EVANGELIUM – der jøde og hedning var satt likt i troen (Ef. 2, 14-15) – sågar såpass at Paulus erklærte Mose Lov og forskrifter/bud for AVSKAFFET!

I Apostelgjerningenes tid (28-62 e. Kr.) så var det bare Guds Kongerike på jord (Israels gjenopprettelse, og med Jesus på tronen i Jerusalem) som ble forkynt og fram​​ lært av apostlene. Tusenårsriket, det som Gabriel fortalte Maria vedrørende Jesus som hun skulle føde til verden, og som vi også finner i eksempelvis Dan. 2, 44…Jesus som konge og hersker ved hans annet komme til jord.

Dette har intet å gjøre (hva gjelder troslæren) med menighetens tidshusholdning, den som Paulus fikk åpenbart av Kristus og ble beskrevet i Efeserne og Kolossarne.

Disse ting har jeg i årtier omtalt og lært om i mine mange artikler, samt i flere bøker her på nettsiden.

TRO SAMMEN MED GJERNINGER

Dette konseptet fra Gud var erke​​ typisk for jødedommen, ja – faktisk FØR jødedommen eksisterte. Det kom særlig fram i Abrahams liv, han som ble stamfar til dem. Særlig offer-ritualene​​ og overholdelse av helligdager (de sermonielle budene)​​ talte sitt tydelige språk om ‘gjerninger’ – og som sådan​​ pekte dette fram​​ til han som skulle komme: Jesus Kristus. Kol. 2, 16-17 er tydelig på dette:

 La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!

17 Dette er bare en​​ skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til.

Abraham ble rettferdiggjort ved tro, sier Bibelen, MEN (!) hans tro ble framvist GJENNOM GJERNINGER.​​ 

Dette ble systematisert i detalj fra da Gud​​ siden​​ åpenbarte sin vilje for Moses og Aaron og etablerte Den Sinaittiske Pakt, i Hebreerbrevet kalt for ‘Den gamle pakt’ (Heb. 9, 15).​​ Paulus lærte at Abrahams-pakten ble tatt inn i Sinai-pakten, Mose Lov!

Det var så intrikate detaljer heftet opp ved hebreernes livsstil og deres forhold til Gud Jehova, at han ga dem i detalj nøye beskrivelse om​​ hva slags klær​​ prestene skulle ha på,​​ hva slags ofre​​ (dyr) som skulle ofres,​​ hvilke dager i året​​ som skulle holdes særlig hellige framfor andre dager, …i det hele tatt, deres hverdag og helgedag bestod av TRO PLUSS GJERNINGER. Og ikke tro alene, slik det ble gitt oss ved Paulus sin tjeneste.​​ Gud drillet Israel i sine veier og planer…i over 1400 år…for så å endelig kunne sende dem sin egen sønn, Jesus Messias Kongen. Det var tro, ja, men alltid sammen med gjerninger og atter gjerninger!

DET ER PAULUS, OG IKKE MOSES ELLER

JESUS SOM ER HEDNINGENES LÆRER

Matt. 15, 24 er klar, og sammen med Rom. 15, 8 så avskrives Jesus som noen form for lærer overfor oss hedninger. Han var kun sendt som lærer og Messias for Israel, altså jødefolket i bibelsk tid:

 Men han (Jesus) svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus!​​ Matt. 15, 24.

 For jeg sier: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sannferdighets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene. ​​​​ Rom. 15, 8.

Paulus er vår (hedningenes) læremester, Ef. 3,1-3:

1 Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt​​ Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger -

2 så sant dere har hørt om husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere.

3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.

Dette er AVLØSENDE​​ LÆRE GITT OSS AV GUD ved hans apostel Paulus. Her er ingen heftelser inn mot Mose Lov eller de forskriftene en finner der. Det har intet med oss hedninger å gjøre.

Ef. 2, 14-16 bekrefter dette:

For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød

15 avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,

16 og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet.

Avskaffelse av Mose lov og bud måtte til, FØR Kristus kunne danne det vi i dag forstår som ‘Menigheten’ – ett NYTT MENNESKE. Dette nye menneske finnes ikke i egenskap av den​​ enkelte person​​ i menigheten, men beskriver HELE menigheten samlet. Det er denne frie nådetroende menigheten som blir kalt for ‘Ett nytt Menneske’ av Paulus. Vi er Kristi legeme. Og vi er faktisk regnet som å ha vært med Kristus i hans død på korset og dermed også vært med Kristus i hans oppstandelse, etter korset. Og vi er… i hht. Kol. 3, 3 …skjult med Kristus i Gud.

Dette er sterke saker.

Her er gjerninger i troen helt utestengt fra å kunne ha noen innvirkning. Menigheten er allerede SATT I HIMMELEN hos​​ Kristus, og vi er også derfor allerede gitt ALL ÅNDELIG VELSIGNELSE I HIMMELEN med Kristus.

PAULUS SIN BRUK AV NÅDE BEGREPET

Her er​​ noen​​ utvalgte sitater der Paulus påpeker NÅDEN som vårt grunnlag og hvile​​ steg i troen på Jesus:

Ef. 1, 1-2, 8:

1 Paulus, ved Guds vilje Jesu Kristi apostel - til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus.

2 Nåde​​ være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

8​​ Denne​​ nåde​​ har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand,

Ef. 2, 5-9:

….gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av​​ nåde​​ er dere frelst.

6 Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,

7 for at han i de kommende tider kunne vise​​ sin nådes​​ overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.

8 For​​ av nåde​​ er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.

9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.

I det hele tatt: Efeserne og Kolosserne er proppfulle av​​ nåde-henvisninger.

Dette taler sitt tydelige språk til oss alle, at det er på NÅDEN at vi lever. Og har evig frelse derav. AV NÅDE, VED TRO. Paulus sin erke​​ lære i saken.

Om vi glipper i enkelte tilfeller i livet, og havner i situasjoner der vi ‘syndet’ – vi feilvurderte ting, vi glapp, vi snublet (alle opplever dette!) – så roper Paulus’ nådelære til oss: Guds nåde i Kristus holder oss inne i frelsen. Feil og mangler, som kommer av at vi har arvet Adams synd, kan ikke utestenge oss fra frelsen.​​ Intet menneske har i seg egenskapen å kunne leve i en syndefri livsstil!​​ 

I og med at ingen kan bli frelst ved å vise fram gjerninger innfor Gud, så er det bare NÅDEN som blir stående igjen.​​ 

Vi har denne nåden i RIKT MÅL leste vi nettopp. Altså, nåden er så svær, ja rent fram​​ diger og gigantisk​​ at vi overkommer alle våre dumme feil og mangler. Ikke oss selv, som av vår egen kraft og innsats, nei – det er Kristi kolossale soningsoffer på korset som har gjort dette. Han selv, i egen person, Guds veldige sønn fjernet all vår syndeskyld. Vi er ved troen ferdig-dømt og ferdig-behandlet som frelste troende kristne.​​ Vi er, sier Bibelen,​​ …satt over i hans elskede sønns rike… (det som er i himmelen der oppe).

NÅDEN KAN ALLIKEVEL IKKE BRUKES

SOM EN SLAGS TRYLLESTAV

Har du sett slike fordummende filmer, som for eksempel ‘Gudfaren’?

Der man finner de katolske prestene velsigne og ‘tilgi’ synder idet en mafia boss eller en snikmorder tilgis i bekjennelses-ritualet. Nåden blir brukt som en tryllestav: Mord kan man begå, og utpressing, tyveri, hallik virksomhet, narko virksomhet og alt dette en får servert i slike ‘Mafia filmer’ – det er bare å gå til presten og ta skriftemål…og Sesam-sesam !! ​​ alle ugjerninger og mord og slike ufyselige ting blir bort. Hail Mary!

Det er forskjell på synd og kriminalitet som en livsstil, og dette med å oppleve personlige ‘glipp’ i livet der en trår feil i visse saker. Man kan​​ aldri drive med en helt syndig livsstil, og tenke at dette kan jeg bare bekjenne bort…for så og fortsette den syndige livsstilen.

Nei, mine venner, nåden kan ikke brukes som tryllemiddel.

Om dette finner vi Paulus, som formaner oss, som i​​ Ef. 5, 1-14:

«1 Bli derfor Guds etterfølgere som hans elskede barn,

2 og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud.

3 Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere - som det sømmer seg for hellige -

4 og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn!

5 For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk - han er jo en avgudsdyrker - har arv i Kristi og Guds rike.

6 La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vantroens barn.

7 Gjør derfor ikke felles sak med dem!

8 Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren.​​ Vandre som lysets barn!

9 For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet.

10 Prøv da hva som er til behag for Herren!

11 Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!

12 For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om.

13 Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset.

14 For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.»

Måtte Guds nåde være med dere, alle dere som tror på Jesus Kristus!

Gracepano.com