INGEN AV APOSTLENE DREV FORHÅNDS ARRANGERING
AV MØTER OG KAMPANJER

INGEN AV APOSTLENE DREV

FORHÅNDS-ARRANGERING AV

MØTER OG KAMPANJER

JAN LILLEBY

Les igjennom Apostelgjerningene og prøv å finne nevnt/beskrevet at apostlene​​ ‘arrangerte’​​ møter og kampanjer!

Jeg kan​​ spare deg for bryderiet: Det finnes ikke i det hele tatt!

Alle beskrevne mirakler og helbredelser fra Guds side, skjedde i en atmosfære av SPONTANITET og ikke ved en planlagt møte samling.

Det eneste vi finner vedrørende en bestemt​​ ‘planlagt’​​ virksomhet, er Paulus i Efesus, da han måtte leie et lokale – Tyrannus’ skole, for å befeste de ny-omvendte i troen og få fred fra forfølgere og bråkmakere. Se​​ Apg. 19, 9-12, Norsk Bibel:

9 Men noen forherdet seg og ville ikke tro. De talte ille om Veien*​​ så mengden hørte det. Da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus’ skole.

10 Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.

11 Og Gud gjorde helt uvanlige​​ kraftgjerninger ved Paulus’ hender,

12 så at folk til og med tok svetteduker eller arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar til de syke. Og sykdommene forlot dem, og de onde åndene for ut av dem.

Det som hendte ved Paulus sin tjeneste i Efesus, kan minne mye om det vi finner ved Peter og de elleve i Apg. 5, 12-16 – der det uttrykkelig står at​​ Gud gjorde usedvanlige undere ved APOSTLENES HENDER:

12 Det skjedde mange tegn og under blant folket​​ ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang.

13 Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem.

14 Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner.

15 Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på tepper og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.

16 Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder.​​ Og alle ble helbredet.

(Vers 15: Underforstått – de ble helbredet da Peters skygge falt på den enkelte)

Lesingen av hele Apostelgjerningene viser en rekke markante fakta, og jeg velger å påpeke noen av disse.

Det første, det er det faktum at vi finner ikke overhodet at mirakler og tegn og undere ble utført av​​ andre enn apostlene – og to​​ menn som var tatt ut av apostlene gjennom håndspålegging og bønn, nemlig Filip og Stefanus.

For det andre, dette faktum at alle mirakler beskrevet hadde utgangspunkt i en SPONTAN inngripen av Den Hellige Ånd – og ikke planlegging av noen troende.

For det tredje​​ – og dette er viktig​​ –​​ vi finner ingen PRIVATE mirakler og helbredelser; slike ting fant sted bare ved apostlene og deres nære utvalgte hjelpere slik som Filip og Stefanus. Gud drev ikke på med ‘ville’ helbredelser i​​ hytt og vær. Nei, de fant sted i det åpenbare offentlige rom, og slik at bevitnelse av miraklene førte til at mange omvendte seg til tro på Jesus. Det fantes ikke selvbetjening av mirakler og helbredelser.​​ NB:​​ Det menes i pinsekretser at Markus 16 åpner opp for at potensielt ALLE troende kan være i tjeneste med mirakler….’disse tegnene​​ skal​​ følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder; de skal tale med nye tungemål, - de skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem.​​ PÅ SYKE SKAL DE LEGGE SINE HENDER, OG DE SKAL BLI HELBREDET. Mark. 16,15-18, Norsk Bibel.

Det er bare det at vers 17-18 er TILLAGT Markus evangeliet i lang ettertid, og hører ikke med til den originale greske teksten! Dermed faller denne tanken om at ‘alle kristne kan ha slike tegn’ helt bort. Vi ser jo også tydelig at dette var overnaturlige manifestasjoner som​​ ikke overhodet er rapportert av Lukas​​ i Apostelgjerningene at skulle ha funnet sted i de private hjem, hos den tilfeldige vanlige kristne. Heller ikke finner vi nye mannlige troende som stod fram med egen virksomhet parallelt med apostlene.​​ Lukas​​ nevner Apollo, Akvilas og Priskilla, men bare som bibellærere – uten å ha noen overnaturlige tegn osv. (Apg.​​ 18, 24-28).​​ Tvert imot finner vi dette at BARE APOSTLENE hadde slike gaver, samt Filip og Stefanus. Punktum.

For det fjerde​​ – hva gjelder selve praksisen i forsamlingene – slik som ved dåp, så var det aldri hvem som helst som kunne døpe. Det var alltid kun apostlene som gjorde dette, samt også Filip (én gang, da han døpte den etiopiske hoffmannen, Apg. 8). Dåp var ikke betrodd til den menige troende, men bare til utvalgte Jesu tjenere, slike som var utsendt av ham, apostlene.​​ Det var disse som Jesus påla å døpe de troende i vann i det de omvendte seg til tro på ham.​​ Matt. 28, 18-20,​​ Norsk Bibel:​​ 

18 Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord!

19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet​​ dere døper dem​​ til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,

20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

Uttrykket ‘apostel, kommer av det greske ordet​​ apostolos –​​ som betyr utsending. Ingen kunne bare selv bestemme seg for at ‘de ville bli en apostel’ – nei, de måtte være utpekt personlig av Jesus.

Mye annet kunne vært påpekt i denne sammenhengen, men dette skulle være nok til at enhver kan forstå at kristenheten har virkelig tatt seg ‘vann over hodet’ og tenkt at enhver troende kan påta seg apostoliske oppgaver og tjenester!

Men siden verken Paulus, eller Peter og de elleve, pluss Filip og Stefanus, er her på jord fremdeles, så stopper det hele opp. Ingen kan utføre tegn og under; ingen kan ei heller utføre dåpsseremonier, eller utdrive onde ånder av besatte osv. Og stikk imot Pinsebevegelsens lære: Ingen kan lenger tale i tunger á la Apg. 2 mv.

Dette er bare den ytre ‘snubleterskelen’ for hvem som har mandat fra Herren eller ikke.

Den bibelske​​ indre​​ læremessige formelle årsaken​​ til at vi i vår tid ikke har fått noen slik tjeneste eller kraft til undergjerninger, er at….

# 1 ​​​​ Bare Israel hadde blitt gitt tegn og under, og Paulus lærte i 1 Kor. 14,​​ 21-22,​​ ved å bruke tungetalen som eksempel for alle gitte tegn, at de var for at Israel skulle tro at Jesus var Messias og at hans apostler var av Gud.​​ Tydelig adressert til jødedommen/Israel:​​ 

21 I loven er det skrevet: Ved folk med andre tunger og fremmedes lepper vil jeg tale til​​ dette folket​​ (Israel), men ikke engang da skal de høre på meg, sier Herren.

22 Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro - profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende.

# 2 ​​​​ Peter og de elleve ble ikke utsendt til oss hedninger overhodet! De var bare utsendt (gresk:​​ apostolos) til ​​ de fortapte får av Israels hus. Samme målgruppe som Jesus selv sa at han var utsendt til,​​ Matt. 15, 24; Rom. 15, 8; Joh. 21, 15-17. Apostelgjerningene viser at Peter og de elleve aldri dro utenfor Israel i tjeneste! Bare Paulus finner vi i en slik situasjon, som hedningenes apostel.

#​​ 3​​ Historien i ettertid av det første århundre og apostlene, beviser tydelig at Gud ikke noen gang reiste opp eller utvalgte nye generasjoner av​​ apostolos​​ – det var helt tyst fra himmelen. Ingen av de tretten apostlene fremmet noen som helst lære om at det skulle komme etterfølgende nye apostler for å fortsette deres arbeid og tjeneste.

PINSEKARISMATIKKEN INNRØMMER FRAVÆR AV TEGN

Pinsekarismatiske bevegelser har offentlig innrømmet​​ at det ikke har vært noen form for apostolisk virksomhet i tiden etter de opprinnelige tretten apostlene, og dermed heller ingen tegn slik som tungetale, demonutdrivelser og helbredelser utført av Gud. Dette har vært borte i 1878 år – inntil tegn og tunger​​ ‘ankom’​​ vekkelsesmøtene i Azusa Street i Los Angeles i 1906 – 1913.​​ Da trykte de amerikanske troende der borte i sitt månedsmagasin en overskrift: PENTECOST HAS COME! ​​ Se bildet her.

Men bortimot alle bibelhistorikere, teologer og forkynnere avviser Pinsebevegelsens påstander som​​ kun​​ fantasi, løgn og rent​​ gjettverk.​​ Denne tanken om en ‘ny pinse’ á la Apg. 2 og Pinsedag er å regne som et flatt falsum, et bedrag og en menneskelig​​ fabrikkert​​ lære.

Jeg kan ikke annet enn å si meg enig i dette.​​ Se separate artikler om disse ting her på nettsiden.

Ordet er fritt i det demokratisk styrte Norge, såfremt en ikke driver injurierende omtaler av personer.​​ Eller på gate-norsk: Skittkasting og baktalelse.

Dermed kan slike karer (de er troende​​ kristne​​ så vidt undertegnede har forstått) som Åge Åleskjær og hans forkynnende sønn (Tomas…?), Rune Edvardsen, Inge Røyseland, Jan Hanvold og en hel rekke med andre pinsekarismatikere holde på med den falske forkynnelsen som jeg har utredet ovenfor. Dem selv oppfatter det som om det skulle være rett bibelforståelse, og mener at de har handlet i god tro. Vel, kanskje, - men dette kan nok bare Gud vite noe om. Det er meget viktig at vi hører på bibelens formaninger hva gjelder lære om Gud og om Jesus Kristus. Vit at Kristus var den som sendte ut PAULUS som lærer og apostel for oss hedninger. Og bare Paulus. Hans menighetslære finner vi bare i Efeserne og Kolosserne. Der finner vi ingen bekreftende lære om vanndåp, åndsdåp, tungetale, mirakler, helbredelser, utdrivelse av onde ånder, Jesu annet komme, Anti-Krist, endetidslære, syndsbekjennelse og håndspålegging. Det glimrer med sitt fravær!​​ Dette fordi det ikke vedkommer menighetens tidshusholdning.

Det​​ de ovennevnte kristne norske forkynnerne driver med​​ er ikke forbudt, og heller ikke kriminelt.​​ Men uten riktig inndeling av Bibelen og den tidslinjen som​​ hører inn under dette, så blir alle ting helt galt i forhold til hva som er gyldig bibellære i vår tid med menighetens husholdning. Menigheten begynte da Paulus fikk åpenbaring av Gud i ettertid av Apostelgjerningene, cirka år 63-67 da han satt fengslet i Roma annen gang (Ef. 3, 1-9). Menigheten slik vi forstår den i dag, finnes overhodet ikke i Apostelgjerningene. Der finner vi bare forkynnelsen om Guds Kongerike på jord der Jesus skal komme tilbake som kongen. Det var Guds tilbud til Israel og proselytter i tiden 28-62 e. Kr.​​ Dette tilbudet ble avbrutt da Israel falt fra Gud, idet Sanhedrin i Roma ikke ville ta imot Jesus som Messias – i møte med Paulus, Apg. 28, 25-28. Paulus erklærte dermed at …nå er derfor evangeliet om Guds frelse​​ sendt til hedningene, og de skal også høre.

I​​ Guds øyne så kan jeg med bibel i hånd framlegge de​​ skriftlige beviser fra boken slik​​ jeg har gjort. Bibelen forteller en​​ annen historie​​ og fører en helt​​ annen lære​​ enn​​ den såkalte ‘pinseløgnen’ – for det er virkelig løgn at Gud skulle ha sendt en pinse pånytt i 1906…eller noe annet tidspunkt, á la Azusa Street vekkelsen.​​ Den fabrikkerte virksomheten en kan ofte finne i disse kretser – slik som å lære ‘hvordan man tar imot helbredelse ved tro’ – finner vi ikke hos apostlene. Bibelen har intet om dette. Heller ikke drev apostlene ‘helbredelses skole’ eller ‘bønne skole’ og slike menneskelige oppfinnelser. Nei, de var utrustet av Herren personlig (Den Hellige Ånds kraft) og bare rett og slett helbredet de syke og så videre, ut fra​​ spontane situasjoner​​ og ikke stor-arrangementer slik vi ofte finner i vår tid.​​ Vi finner ingen lange bønner…der noen trygler Gud i dagevis om guddommelig helbredelse – og intet skjer. Vi finner derimot at​​ ‘De ble alle helbredet’​​ – Apg. 5, 16.

Hvilken​​ norsk pastor vil bygge sin tjeneste og lære på en oppdiktet læreform slik en finner i pinsekarismatikken?​​ Jeg kan nesten ikke tenke meg noen mer kortsluttet læreform enn pinsekarismatikken. Den har like mange huller i seg som en sveitserost.

Jeg var en gang der…for godt over tjue år siden, men vendte meg bort fra dette bibelsyn da jeg fikk se hvordan det var​​ Paulus som er vår virkelige lærer. Han ble faktisk sendt oss av Jesus. Tygg litt på dette.​​ Jesus har aldri selv vært lærer eller forbilde for menigheten, rent læremessig. Jesus​​ ‘..kom til sine egne, og hans egne tok ikke imot ham’​​ skrev Johannes.

Peter og pinsedag i Apg. 2 er UT,​​ -​​ Paulus og den frie nådetiden er INN!

Gracepano.com