BARE APOSTLENE VAR AUTORISERT
TIL Å DØPE, TIL Å HELBREDE,
OG TIL Å KASTE UT ONDE ÅNDER

BARE​​ APOSTLENE​​ VAR AUTORISERT

TIL Å DØPE, TIL Å HELBREDE OG

TIL Å KASTE UT ONDE ÅNDER!

JAN LILLEBY

(Artikkelen utgjør 17 A4-sider i print)

 ​​ ​​​​ Jeg har omtalt mye av disse bibel-fakta allerede i flere av mine artikler her på nettsiden.​​ Både i den norske delen så vel som den engelske.​​ Denne​​ artikkel​​ blir dermed enda en repetering av disse sannhetene. Men det trengs å få klarert hva vi troende kan og ikke kan, sett i forhold til hva Gud sier i sitt ord. Bibelen må​​ inndeles rett, for at ikke forvirring skal oppstå om hva Gud har lovt og til hvem han lovte det!

Kristenheten, sett over ett,​​ har tatt seg til rette​​ og ikke vært tro mot Bibelens ord og den lære som der er forkynt.​​ Dette har medvirket til å gjøre det til en religion: Den kristne religion. Underforstått, man har fått troende som i mangel av rett bibelforståelse har blitt grepet av forvirring og i denne begynt å streve etter å imponere Gud, man har klatret i religions-stigen for ved egne gjerninger å karre seg opp til himmelen. Det er blitt sagt at da kristendommen kom til Europa, ble den til en religion. Men da den kom til USA, ble den til en business! Dette er det mye sant i.

Den såkalte ‘fritolkingen’ som har funnet sted i verden siden apostlenes tid i det første århundre, har innebåret at den enkelte private kristne har​​ ​​ på​​ ubibelsk​​ vis​​ plassert seg selv i apostlenes posisjon​​ åndelig talt.​​ Det er faktisk​​ en regelrett til stjålet posisjon.​​ Den rammes ikke av norsk lov, og er altså ikke en kriminell ting. Men allikevel så faller dette inn under slikt som Gud neppe vil stille seg bak.​​ Allikevel må jeg også tillegge, at fritolking og eventuell feiltolking av Bibelen ikke nødvendigvis rammer den troende slik at han mister frelsen. Ingen av oss er feilfrie, og Gud ser til oss mennesker i nåde, dersom vi har tatt feil men gjort det i god tro. Men feilene trengs likevel å bli påpekt, for å hjelpe den troende å få klarhet i bibelske ting.

De har feiltolket/fritolket læren dithen, at alt hva Jesus talte til apostlene hva gjaldt deres tjeneste, skulle være noe som enhver privat troende kristen bare kan ta seg til. Uten å være utvalgt personlig av Gud for gjerningen, slik vi ser at apostlene var.

Alt slike misforstående kristne har som referanse, er at de selv påstår​​ «…Gud har talt til meg at jeg skal bli evangelist og be for de syke»,​​ og mye slikt i samme stil.

Men​​ Gud har ikke talt særskilt til én eneste en siden han tok ut Paulus som sin apostel, slik vi lærer av Apostelgjerningene i kapittel 9. Dette skjedde cirka 37 e. Kr.

Paulus var utvalgt til å gå til hedninger, konger og Israels barn, slik det står i Apg. 9, 15.

DE STORE ERKEFEIL SOM GJØRES INNEN KRISTENHETEN

Disse feilene, og som må karakteriseres som en falsk virksomhet som Gud ikke stiller seg bak, er følgende:

• De har til stjålet seg å døpe troende i vann – for bare apostlene hadde autoritet til denne handling.

• De har til stjålet seg likeså å ‘be for syke’ – det vil si, å søke å helbrede syke ved at Gud gjør mirakler slik vi ser i Apostelgjerningene. (NB: Vi finner ingen apostel som ba for syke, regulært, så denne metoden er en menneskelig oppfinnelse).

• Det samme er tilfeller​​ der kristne tiltar seg å skulle drive eksorsisme, utkastelse av onde ånder eller demoner.​​ Bare apostlene kunne utføre dette, noe vi ser i Apostelgjerningene.

• Og – endelig: Den Hellige Ånds manifestasjon på Pinsedag Apg. 2, der tunger og ild​​ tegn fant sted, var ikke for ‘hele verden’, men bare for de som var tilstede der og da. Bare apostlene og deres nære medarbeidere fikk dette, for å kunne utføre en tjeneste med tegn og under. Helligåndens komme over dem var ikke til ‘alle troende’, men bare de som Jesus sendte ut i tjeneste. Dette kunne aldri​​ gjentas siden i historien, slik Pinsebevegelsen påstår i sin falsklære!

Flere eksempler kunne påpekes, men​​ jeg​​ bruker bare disse fire​​ i denne artikkel.

Poenget er: Jesus ga bare sine tolv apostler, samt en tid etterpå også en trettende apostel, Paulus, autoritet (les: tillatelse og kraft) til å utføre disse tjenestene.

Like viktig er det å forstå at ikke enhver troende skulle​​ ‘gå ut og forkynne evangeliet’​​ – men BARE DISSE TRETTEN APOSTLENE ble befalt og utvalgt til å gå med budskapet.​​ Vi finner ikke at​​ ‘hele menigheten evangeliserer’​​ – slik som visse trossamfunn prøver seg på.​​ En annen ting er det jo hva gjelder​​ den vanlige hverdags-virkeligheten, der troende taler seg imellom og reflekterer i troen. Dette har troende gjort i alle tider, uten at de alle skulle være utsendinger fra Gud!

Det finnes to unntak i Det nye Testamente, nemlig diakonene Stefanus og Filip (se Apg. 7 og 8) idet disse hadde fått​​ autoritet og kraft via håndspålegging av apostlene.​​ I tillegg finner vi også en av lederne i Damaskus, Ananias, som Jesus brukte til å ta seg av Paulus, Apg. 9 mv.​​ Og bare for å være helt utfyllende i mine henvisninger til Bibelen, så oppstod det en rekke tjenester der Gud fant for godt å virke sin kraft uten at de dermed var en av de tretten apostlene. Ett eksempel er jo da Agabus, som omtales som én blant en samling med profeter i Apostelgjerningene som profeterte. Han forutsa den 8-årige sultekatastrofen i keiser Claudius’ tid, slik at de troende brødre kunne samle inn hjelp til de troende i Judea som ville bli rammet av katastrofen (Apg. 11, 27-30 – det varte fra år 41 til 54).​​ 

Agabus profeterte​​ også​​ overfor Paulus med advarsel om at han ville bli bundet​​ og forfulgt i Jerusalem, se Apg. 21, 10-14. Og noe tidligere, på Paulus sin reise fra Efesus/Milet til Jerusalem (evnt. Cæsarea havn) – så stoppet han og hans følge opp, og ble noen dager hos evangelisten Filip. Da får vi vite i Apg. 21, 8-9 at Filip hadde fire døtre med ‘profetisk gave’:

«8​​  Neste dag dro vi videre og kom til Cæsarea. Der tok vi inn i huset til Filip, evangelisten, som var en av de sju. Og vi ble hos ham.

9​​ Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.»

Verken Agabus, en profet i tjeneste, eller de fire døtrene til Filip, var å regne som den gjengse ‘private kristne’. De var gjennom Den Hellige​​ Ånd uttatt og​​ personlig valgt​​ av Gud, ved Den Hellige Ånd,​​ til tjeneste for ham. Filip kjenner vi fra Apg. 8 der han beskrives. Det er tydelig at Gud gav ham disse døtre til støtte i tjenesten, og de kunne da profetere til gagn for de troende der de kom sammen med sin kjente far, evangelisten Filip.​​ 

Vi merker oss at HER SER VI KVINNER I TJENESTE FOR HERREN. Likesom vi ser dette i de fire evangelier, der de gikk Jesus til hende og var en stor hjelp i tjenesten. Vi lærer om den troende jødiske kvinnen Anna​​ (i engelske bibler kalles hun for​​ prophetess,​​ en profetinne), som ble ledet av Den Hellige Ånd fram til Jesus-barnet da han skulle framstilles i templet​​ ihht. 40-dagers skikken i jødedommen, Lukas 2, 21-39. Hun var​​ altså​​ en profetinne. Vi må unngå å blande kortene: Disse tilfellene av troende kvinner og menn i Apostelgjerningene og i evangeliene, var ikke å regne som blant de ‘private troende’ – nei, de hadde en tjeneste for Herren fordi han selv hadde utvalgt dem til dette. Den Hellige Ånds gaver var aldri strødd rundt omkring i hele verden. De var bare gitt til disse som hadde Guds personlige utvelgelse over sitt liv! ​​ Dette finnes ikke lenger i verden, for vi er nå i den nye tidshusholdningen som kom med Paulus, det frie​​ internasjonale​​ nådeevangeliet ut i hele verden, og ikke lenger det nasjonale evangeliet til Israel om Kongeriket deres.

VRANGLÆREN OM AT MIRAKEL TEGN SKAL

FØLGE ENHVER SOM TROR

Markus​​ 16, 17-18, Norsk Bibel:

«17​​ Og disse tegnene​​ skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål.

18​​ De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.»

Det er to ting som må gjøres oppmerksom på her.​​ 

Det første​​ er at​​ disse to versene slettes ikke fantes​​ i de greske original skrifter. Det har blitt tilføyet av den tidlige katolske kirken. Tilføyelsen er alminnelig kjent i teologiske kretser verden over, og burde vært gjort​​ bedre oppmerksom på av oversetter-komitéene.​​ Men enkelte oversettelser har​​ fotnoter​​ om denne tekst tilføyelsen.

Det andre​​ er at denne uekte tilføyelse av ord som ikke egentlig ble sagt fram av Jesus, blir ‘over-tolket’ til å bety at ALLE TROENDE, hvem-som-helst, kan forvente at disse tegnene skal følge dem når de forkynner om Jesus! ​​​​ Og det er nettopp slik dette blir forstått i pinsebevegelsen og i karismatiske miljøer verden over, inkludert Norge.

Men slik​​ over​​ tolking​​ ser vi jo med én gang​​ blir riv ruskende gal sammenliknet med hva Apostelgjerningenes historikk​​ viser oss​​ og gjengivelse av visse taler fra disse.

Gikk alle troende jøder i Israel ut og forkynte og hadde disse mirakel-tegnene i tjenesten etter pinsedag i Apg. 2? ​​ Der står det jo at det ble over 3000 sjeler som kom til tro på Kristus og de lot seg også døpe i vann. Gikk alle de 3000 pluss de 12 apostler ut og forkynte og hadde disse mirakel-tegnene i tjenesten?

Svar: Nei, absolutt ikke!

I forhold til Lukas, forfatter av Apostelgjerningene, så ville Lukas garantert ha tatt fram slike ting. Dersom bortimot alle de ny-omvendte jøder fra pinsefesten i Apg. 2​​ fór omkring i hele Jerusalem og Judea og ‘evangeliserte’ og hadde store mirakeltegn og helbredelser, da ville garantert Lukas tatt en slik sensasjon med i boken sin! ​​ Men hva finner vi…i Apostelgjerningene angående evangelisering? VI FINNER KUN ÉN SPESIELL MANN som omtales som evangelist: Filip. Han var kjent som en som hadde usedvanlige kraftgjerninger og helbredelser i tjenesten,​​  

Apg. 8, 6-8 er slående, ​​​​ ….​​ Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.​​ De ga alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegnene han gjorde. For det var mange som hadde urene ånder, og de for ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet. Og det ble stor glede der i byen. ​​ ​​ ​​​​ (Norsk Bibel)

Dersom ‘hele menigheten’​​ drev slik i Judea og Samaria, ville selvsagt Lukas skrevet om dette i detalj. Men han måtte nøye seg med å bare nevne Filip…som hadde flyktet til Samaria (nord i Israel) på grunn av forfølgelsen som nevnes i Apg. 7 pga. drapet på Stefanus.

Det ligger åpenbart i sakens natur at det var kun snakk om de tolv apostler, samt noen år etterpå også Paulus. Og unntaksvis nevnes også Stefanus og Filip som slike som utførte mirakler og undergjerninger blant folket.​​ Legg merke til en annen ting her: Verken martyren Stefanus eller evangelisten Filip blir betegnet som APOSTLER, eventuelt på grunn av at de hadde så sterke mirakel-manifestasjoner i tjenesten! Bibelen gir oss INGEN SNARVEIER som gjør at hvem-som-helst kan bare poppe opp fra ingenting og presentere seg selv som mirakel mann og apostel. Apostlene var personlig utvalgt av Jesus Kristus.

Ved oppstandelsen av Jesus, finner vi at englene som møtte kvinnene ved graven…som i sin tur gikk til Peter og de elleve, minnet dem om at de skulle treffes med Herren i Galilea. Jesus hadde satt stevnemøte med sine 12 disipler…og ikke med alle troende (Mat. 28, 5-10).

Det var​​ til disse tolv at Jesus gav​​ oppgaven​​ med å gå ut i Israel og forkynne Kongerikets evangelium, og få nasjonens innbyggere til å tro på ham slik at han kunne komme tilbake fra himmelen og bli deres konge.

Særlig Peters annen tale, i Apg. 3, peker på dette faktum. Israels omvendelse ville gi dem​​ ‘husvalelsens tider fra Herren’​​ – altså Jesu gjenkomst​​ (Apg. 3, 19-24).

Men selv om Mark. 16, 17-18 er tilføyet av mennesker og ikke hører med til original teksten, så ser vi av Apostelgjerningene tydelig at mirakeltegn fulgte apostlene samt Stefanus og Filip. Syke ble mirakuløst helbredet og demoner ble utkastet av besatte mennesker der i Israel​​ og Samaria​​ i tiden etter pinsedag i Apg. 2.

Men heldigvis, takket være den detaljerte historikken i Apostel-gjerningene er det ikke mulig å overtolke Jesu ord til å gjelde slik at ALLE TROENDE skal bli fulgt av mirakeltegn i tjenesten. Der finner vi at bare apostlene hadde dette, og de to medarbeiderne nevnt, diakonene.

Noen leser jo dessverre Bibelen på samme måten som en fersk bilfører ville kjørt bil, uten først å ha bestått teori-prøven…med betydningen av veiskilt og henvisnings-skilt osv. Har man ikke teorien (kunnskapen) inne, så​​ blir man en levende katastrofe​​ der ute i trafikken, og grepet dermed av total forvirring…det ender gjerne med et krasj!

Dersom du ikke har en viss bibel-systematikk blir det på samme måten, og man krasjer hele tiden mot bibelsannheter på grunn av at ens kunnskap er mangelfull.

Bibelen må inndeles riktig slik at man forstår​​ hva Gud har lovt til hvilken gruppe troende. Én gruppe var den tids Israel og jødene, men en annen gruppe var de uinnvidde hedningene/proselyttene (2. Tim. 2, 15).

Når man bare vingler og farer fram og tilbake i Bibelens mange kapitler og vers…uten​​ noen bestemt plan om å lære og​​ forstå denne, blir det som å dåre seg selv. Man blir lurt opp i stry på grunn av en tilfeldig omgang med Guds Ord, Bibelen. La meg innskyte et eksempel på hvordan vi mennesker så lett lar oss lure og bedra og får vår oppfatning snudd i en viss retning..slik at vi tror helt feil.

I etterkrigstiden var det en opphetet debatt​​ om bruken av atom bomben til å utslette Hiroshima og Nagasaki i Japan. Debatten dukker fremdeles opp igjen med jevne mellomrom hvis man følger med på Internett. Den dreier seg om dette: Var det et kynisk eksperiment fra USAs side – for å se hvordan ødeleggelseskraften virket i virkeligheten, eller var det faktisk for å unngå at millioner av amerikanske soldater skulle miste livet i en invasjon av Japan?

Mange røster har ropt opp om at USA brukte bombene​​ under dette sistnevnte dekket​​ – de skulle redde​​ egne soldater fra døden. Og dermed ble hundretusener av uskyldige japanske kvinner, barn og menn – unge som gamle – utslettet ved disse to bombene.

Her kommer så ‘rosinen-i-pølsa’ hva gjelder saken: USAs ledelse sørget for å avlede en slik tanke, altså at de skulle ha brukt bombene som et eksperiment for å måle virkningen av dem. Og hvordan gjør man så dette?

Jo, man lager filmer – helt uskyldige action-filmer med spenning og eventyr, og legger inn en ‘atombombe-test’ som en del av handlingen! For derved oppnår man å​​ avlede tanken​​ om at Hiroshima var et kynisk eksperiment: Man driver jo med testinger ennå, nettopp for å se hvordan bomben kan ødelegge hele byer. Hvilken action-film snakker jeg om?

“Indiana Jones and the Crystal​​ Skull” – fra 2008, der en får se​​ en scene hvor Jones forviller​​ seg inn i en liten kunstig by midt ute i ørkenen. Han kommer inn i ett av husene, og ser at der bor det bare dukker, kunstige lissom-mennesker, foreldre med barn osv. Mens han er inne i huset får han plutselig høre en kraftig høyttaler-stemme fra utsiden…der en hadde begynt å telle ned fra 10 ned mot 0 …og bang! Han får panikk og søker å finne et gjemmested, og kaster seg inn i kjøleskapet i kjøkkenet og lukker seg inne. Da​​ går bombe-testen av…og hele byen blir sprengt vekk…og vi ser kjøleskapet rulle ned en skråning, med Indiana Jones inni. Han overlever eksplosjonen dermed.

Ved en slik scene innlagt i en ellers ganske uskyldig action-film, får amerikanske myndigheter​​ (?)​​ avledet seerne fra å tenke at Hiroshima var et eksperiment: Hvorfor drive eksperimenter ute i ørkenen ennå, dersom Hiroshima var det opprinnelige eksperimentet? Myndighetene​​ hadde jo for lengst sett og fotografert hvor svære ødeleggelsene var i Hiroshima.

Min personlige mening om dette, er at da de bombet de to byene så var dette BÅDE en krigshandling for å unngå å måtte invadere Japan, OG det var samtidig et eksperiment for å se om bombe-oppfinnelsen svarte til forhåpningene. ​​ Intet av dette lar seg bevise, som i en rettsak. Det vil for alltid forbli en påstand mot påstand…og en endeløs debatt.

Men slik er effekten av å lese Bibelen feil. Å overse viktige lære-henvisninger og bibelfakta fører til å​​ avlede tanken fra sannheten…den blir fordekt ved at man griper fatt i en annen vinkling enn den som Bibelen egentlig påviser og forfekter.

Den idiotiske og helt​​ barnslige tanken​​ om at apostel-tjenesten og miraklene er blitt nedarvet gjennom historien, er nettopp en slik avledet tanke. Den fører bort fra virkeligheten og sannheten.

APOSTEL TJENESTEN BLE ALDRI NEDARVET I TIDENE

Vi må alle se til å forstå et viktig bibelfaktum: Gud utvalgte ikke en rekke med ukjente nye apostler til å overta etter at de første tretten var døde i det første århundre.​​ Og ei heller brukte han private troende i menigheten til å gjøre apostlenes mirakler og undere.​​ Som nevnt ovenfor: Ikke alle troende var utsendt med tegn og under og var Jesu apostler.

Lukas påpeker dette helt nøyaktig i​​ Apg. 5, 12-16​​ og skrev:

«2 Det skjedde mange tegn og under blant folket​​ ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang.

13 Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem.

14 Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner.

15 Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på tepper og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.

16 Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder.​​ Og alle ble helbredet.»

Dette er et ugjendrivelig faktum, og kan ikke forbi sees. Det finnes overhodet ikke noe bibelsk skrift som dokumenterer en slik tanke eller idé om at Gud brukte andre enn apostlene,​​ samt Stefanus og Filip!

JA MEN DA VILLE JO ALLE TING STOPPET OPP?

Til en slik tanke må jeg bare svare: Nei, så absolutt ikke. Evangeliet har slik kraft i seg at det har overlevd snart 2000 års slitasje i verden.​​ 

Og det er hovedsakelig fordi vi har det​​ skriftlige vitnesbyrd om Jesus og evangeliet, nemlig Bibelen.​​ Særlig Paulus sine menighets brev er grunnen til dette, og ikke eventuelle selvutnevnte evangelister/apostler.

Bibelen har vært å finne i nesten enhver bokhandel for århundrer…Luther fikk heldigvis oversatt Bibelen til tysk, fra Vulgata bibelen – som​​ var på latin. Dette skjedde en del år​​ etter at Gutenbergs trykkeri oppfinnelse var tilgjengelig.​​ Gutenberg bibelen kom i 1456 cirka, se bilde. Den var fra Vulgata latin. Utallige utgaver og oversettelser har fulgt opp gjennom århundrene, som vi vet.​​ I vår tid kan en lese Bibelen på nett, og på alle kjente verdensspråk. Det skrevne ord var Guds metode til å få evangeliet ut, selv om apostlene var døde.

Ingen,​​ av Gud,​​ utvalgt apostel har blitt sendt ut siden han utsendte Paulus til oss hedninger.​​ Paulus ble hedningenes apostel, i motsetning til Peter og de elleve, som bare var utsendt til Israel og deres proselytter.

Konklusjon hittil er nødt til​​ å​​ bli: Man må være personlig utvalgt og utsendt (gresk:​​ apostolos) av Gud selv for å kunne på hans vegne døpe folk i vann, helbrede mirakuløst de syke og kaste ut onde ånder av besatte personer, såkalt eksorsisme.

Aldri finner vi i Bibelens ny​​ testamente at noen privat kunne utføre disse tjenestene!

Dermed ser vi gjennom dette at kristenheten i mangel på bibelkunnskap og i mangel på selvkritikk, har pådratt seg en skikkelig skrape, og har gjort nærmest alle ting helt feil!​​ 

For når de slik prøver hele​​ tiden og​​ «kopiere»​​ apostlenes virksomhet, med vanndåp og med bønn for syke…og i ekstreme tilfeller prøver å utdrive ‘onde ånder’ – så er dette det samme som å påstå at man er en​​ utsendt apostel, utvalgt av Gud.

Eksempelvis paven, den senest innsatte Leo XIV, fra den katolske kirken i USA, sa utvetydig at hans menighet er av​​ apostolisk orden og myndighet. Jeg satt og så og hørte denne tiltredelses tale på TV den kvelden. Denne læren er også selvsagt skriftlig basert i kirkens lærebok. Paven anses å ha overtatt etter Peter, faktisk. Deres vanndåp praksis er at de døper spedbarn, likesom den lutherske kirken i verden gjør. Men dåp var aldri betrodd noen utenom de i alt tretten apostlene.​​ Og når det beviselig ikke finnes apostler fra Gud i vår tid, så må det konsekvent ikke lenger drives vanndåp.​​ Gud har ikke gitt sitt besyv til å fortsette slike spesielle ting som bare var betrodd apostlene. Det er ingen unnskyldning at de tretten apostler døde. De spesielle nådegavene til tegn og under, de forsvant med apostlene.​​ 

Det er også derfor at vi ikke på noen måte finner slike fantastiske mirakler utført i vår tid. Dette var bare​​ gitt for Israel​​ som tegn, slik som Paulus lærer i​​ 1. Kor. 14, 22-23,​​ der han bruker tungetalen som eksempel….i loven står det skrevet,​​ ved folk med andre tunger og​​ fremmedes lepper vil jeg tale til dette folket, men ikke engang da skal de høre på meg, sier Herren. Så er da​​ tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro​​ - profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende. ​​​​ Paulus peker på profeti i Mose lov, og denne vet vi var Guds forskrift for Israel og jødedommen, ikke for oss hedninger. Dermed vet vi at tegnene var for Israel spesielt.

Men om de utelot alle disse kopi-forsøkene, og bare holdt seg til å tale evangeliet (uten dette med tegn, under og mirakler​​ og dåp) – ja da ville det vært en annen sak.

INGEN MIRAKLER OG TEGN I ETTERTID AV APOSTLENE

Særlig pinsebevegelsen og den karismatiske fløyen innen kristenheten har store problemer med å ta inn hverdagens virkelighet, hva gjelder tegn, under og mirakler.

I alle deres møte kampanjer og forskjellige virksomheter – inkludert TV-sendinger, finner vi en​​ konstant og nærmest skrikende mangel på mirakler og helbredelser!

Det glimrer med sitt totale fravær.

Men ingen vil innrømme at miraklene har uteblitt. De står hardnakket på pinse-vranglæren, og tar ikke inn korreksjon fra Bibelen, som viser at​​ dette bare fulgte apostlene i det første århundre.

PAULUS SINE TO LÆREBREV ER HELT FRI

FOR ‘PINSELÆRE’ MED TUNGER, MIRAKLER

OG DEMON UTDRIVELSER

I Paulus sine menighetsbrev (til​​ efeserne og kolosserne) finner vi ingen lære om at noen skulle drive vanndåp, helbredelse av syke og utdrivelse av onde ånder. Det er borte vekk, sett i forhold til epistler han skrev før efeserne/kolosserne. Disse​​ to​​ ble skrevet etter at Apostelgjerningene var avsluttet i 62 e. Kr.

Paulus lærte i disse brev om det​​ himmelske frelseshåpet​​ for de kristne troende og om Kristi overmåte makt og herlighet, ved Faderens høyre​​ hånd i det himmelske. Vår frelse er en ren nådehandling fra Guds side, og gis som gave fordi vi først tror Jesus (Ef. 2, 8-9).

Menighetsbrevene er helt fri for tegn, under, mirakler, utkasting av onde ånder, vanndåp, åndsdåp, nattverd, syndsbekjennelse, eskatologi (læren om endetid og Jesu gjenkomst), og andre lærebaserte sannheter. Vi hører ikke mer om de ni nådegaver, slik som i 1. Kor. 12-14, og liknende åndelige foreteelser fra tiden med Apostelgjerningene.

Og grunnen til dette er at Gud hadde startet en​​ ny tidshusholdning, tiden med Guds nådes husholdning, der Mose lov var avskaffet og skillet mellom jøde og hedning var fjernet ved Jesu død på korset (Ef. 2, 14-15). Dette kommer jeg tilbake til nedenfor.

Apostlenes død gjør det umulig å kunne hevde med sannhet at de ni nådegavene i 1. Kor. 12-14 er i operasjon. De opphørte da Gud ikke lenger​​ lot Israel være hans nasjon på jord. Dette fallet skjedde i Apg. 28, 25-28, og Paulus avslutter saken med de strenge ordene i vers 28:

«Så skal dere da vite at denne Guds frelse er blitt sendt til hedningene, og de skal høre.»

Heretter (år 60-62 e. Kr.) skal Gud henvende seg til hedning nasjonene, fordi​​ hans sak med å gi dem Guds tusenårige Kongerike i Israel ble satt på vent. Israel frafalt Gud som hans nasjon fordi de ikke ville tro Jesus.

KRISTENHETEN OVERSER MED VILJE​​ 

AT DE TOLV APOSTLER KUN​​ VAR SENDT TIL ISRAEL OG JØDENE,

OG​​ AT BARE PAULUS BLE SENDT TIL HEDNINGENE

Dette er absolutte nøkkelfakta for å kunne forstå Bibelen riktig, og lære seg å skille på hva som er skrevet til hvem.

Jesus selv var den første til å fortelle folket at han var BARE SENDT TIL DE FORTAPTE FÅR AV ISRAELS HUS, og dermed ikke til hele verden.​​ Hans ord til den kanaaneiske kvinnen i Matt. 15, 24.

Denne tjeneste overførte han til sine tolv apostler etter oppstandelsen, og i Joh. 21, 15-17 finner vi at han ba dem om å ta seg av de fortapte​​ fårene av​​ Israels hus, på samme måte som han selv:​​ Fø mine lam! ​​ Vokt mine får! Fø mine får!

Det er dette vi også finner når vi leser Apostelgjerningene, der Peter ses som en som bare tjente ved evangeliet i Israels land og ikke ute i ‘hele verden’. Når vi regner på årene som der bevitnes, så var Peter å finne i Israel i hele 21 år, før han ikke lenger nevnes av Lukas som skrev historien. De tolv apostler som slike som drev verdens-misjon, er en ren oppdiktning av mennesker, og ikke en Gud gitt sannhet. Apostelgjerningene er i seg selv en fasit for​​ hvem-som-var-hvor-og-når​​ av Herrens utsendte apostler og hva de talte og utførte.

NÅR VI FØLGER BIBELENS KJØREREGLER FÅR VI

RIKTIG LÆRDOM OM EVANGELIET

Da er vi endelig kommet til hva som er vårt virkelige evangelium og frelseskall.

Vi må til Paulus, hedningenes apostel, for å få det bibelske riktige evangelium belært oss – og det finnes bare i Efeserbrevet og Kolosserbrevet. Paulus sitt evangelium er basert helt på en ÅPENBARING gitt ham av Jesus Kristus i person.

Dette kom til apostelen da han satt fengslet for annen gang i Roma, år 63-67 e. Kr.

Paulus nedtegnet alle relevante opplysninger og lærdom i disse to brevene, og fikk dem levert ved kurer-post til menigheter i Lille Asia – og Epafras var en av de som arbeidet med Paulus (Kol. 4, 12).

Det er særskilt to sentrale og ferske sannheter som fyller den åpenbaring Paulus mottok i fengselet, og kan leses i Ef. 2, 14-15.

Mose Lov var blitt avskaffet, og Paulus hadde fått åpenbart en hemmelighet som var holdt hemmelig i Gud selv fra før han skapte verden. Og Paulus var den første som fikk vite denne hemmeligheten.

Ef. 2, 14-16:

«14​​ For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød

15​​ avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,

16​​ og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet.»

Alle anerkjente bibel-lærde verden over,​​ er helt enige i at det er Mose Lov og dekalogen samt seremonielle forskrifter Paulus peker på i sitatet ovenfor. Men blant disse finner vi ikke adventister, selvsagt, for de tror jo ennå at deler av Mose lov skal overholdes, slik som sabbat og mat-forskrifter.

Jesu korsfestelse i år 28, og betydningen av hans forsonings verk, var skjult for jødedommen og alle inntil Paulus fikk vite at der hadde Jesus​​ drept loven og nedrevet den åndelige skillevegg​​ som skilte hedninger og jøder. I troen på Jesus var nå jøder og hedninger gjort til samme legeme, av Paulus kalt for ‘Ett nytt menneske’.

Dette er menigheten slik Paulus var gitt å etablere og åpenbare i 63-67 e. Kr. Ved sine to menighets brev.

Mose Lov måtte fjernes helt, før Jesus kunne stifte det Paulus kaller for menigheten, eller ‘ett nytt menneske’.

Jesu holdt dette hemmelig i hele tiden med Apostelgjerningene, fordi han testet Israel hvorvidt de alle ville omvende seg til ham eller ikke. Nasjonen omvendte seg ikke, - bare en minoritet slik vi ser i Apostelgjerningene. Dermed kunne ikke Jesus komme igjen og opprette Kongeriket i Israel, det vi kaller for tusenårsriket (Dan. 2, 44).

Dermed vet vi at det vi kjenner som ‘menigheten’ ikke overhodet fantes i tiden med Apostelgjerningene. Den kom til etablering ETTER at Apostelgjerningene lukkes, år 62 e. Kr.

Kolosserbrevet er regnet som tvilling til Efeserbrevet hva gjelder troslæren.​​ Brevene var brukt som sirkulær-skriv og lest i alle menighetene.

Og det støtter læren om at Gud hadde åpenbart en hemmelighet for Paulus, og at Mose Lov var fjernet…ja, kastet vekk. Les bare​​ Kol. 2, 13-17​​ som forklarer i detalj disse ting:

«13​​ Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser.

14​​ Han​​ utslettet skyldbrevet​​ mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.

15​​ Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.

16​​ La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!

17​​ Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til.»

Jeg har fremhevet vers 16 som tydelig forteller om konsekvensene for de troende i forhold til Mose Lov: Intet bud eller noen forskrift er lenger gyldige som lære i troen! Jesu tok det helt bort…han UTSLETTET Loven, som av Paulus blir kalt for​​ skyldbrevet.​​ Denne kastingen av Loven blir på gresk nevnt som​​ katargesas,​​ og betyr flere ting: Kastet, avskaffet, gjort ugyldig, annullert, fjernet, utvisket, osv. Strongs leksikon, Rotherhams og andre leksika står samlet i denne forståelsen. Selv om Mose Lov står å kunne lese i alle vanlige bibler, så er den allikevel fjernet og avskaffet hva gjelder vårt forhold til Gud og frelsen ved tro på Jesus.

Vi skal i menighetens tid bare forholde oss til Paulus og hans frelseslære nedskrevet i Efeserne og Kolosserne.​​ 

Det er helt avsindig og ubibelsk å lære om frelsen ut ifra de fire historiske evangeliene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Samt Apostel-gjerningene. Ingen frelseslære finnes der, som kan sammenfalle med det Paulus lærer i de to menighetsbrevene. Jesus​​ var bare en lærer for DE OMSKÅRNE…altså Israel og jødedommen i hans tid, Rom. 15, 8.

Mens Paulus, han framstilles tydelig som en apostel og lærer for hedningene – de uomskårne, Gal. 2, 6-8.

Paulus kalte seg sågar for ‘Jesu Kristi fange for dere hedninger’ – Ef. 3, 1-3.

Paulus uttalte en form for​​ erklæring om menighetens ferske åpenbaring​​ i​​ Ef. 3, 1-9:

1 Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger -

2 så sant dere har hørt om husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere.

3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.

4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristus-mysteriet.

5 Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden:

6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.

7 For dette evangelium er jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft.

8 Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom,

9 og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med dette mysteriet som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus.

Åpenbaringen av dette mysteriet (hemmeligheten) for Paulus ble det som la grunnlaget for menighetens tidshusholdning. Det var ikke åpenbart i tiden med de fire evangelier eller i Apostelgjerningenes tid.

Faktisk er det historisk bevist at Paulus​​ fikk ut sitt frie nådeevangelium til hele Lille Asia 18-20 år FØR noen kunne lese Matteus som kom cirka år 83-85, Markus 83, Lukas cirka 73 og Johannes cirka 92. Paulus fikk sendt sine lærebrev ut i tidsrommet 63-67, ved hjelp fra sine 9 nevnte medhjelpere i Kol. 4. De nevnes ved navn…blant andre var disse Timoteus, Lukas, Epafras…hovedpersoner i virksomheten.

Dermed vet vi at det er​​ to forskjellige evangelie-budskap​​ framstilt i Det nye Testamentet:​​ 

Først kom Kongerikets evangelium, løftet om et tusenårig kongerike i Israel med Jesus som kongen i Jerusalem, lært fram ved de tolv apostler;​​ og deretter, da Israel falt fra Gud som nasjon, ble det nye nådeevangeliet om himmel-frelsen gitt oss ved Paulus sin åpenbaring av den nevnte ‘hemmelighet’ i Efeserne og Kolosserne.

Bare Paulus sin evangelie-åpenbaring har læren om et frelseshåp som er himmelen​​ (gresk,​​ epiuranos)​​ der oppe hos Kristus, som nå sitter ved Faderens høyre hånd i kraft og herlighet.​​ Ingen slik himmel-frelse finnes lært i de fire evangelier og Apostelgjerningene. Der finner vi bare Kongerikets evangelium, noe som er menigheten helt uvedkommende.

Gracepano.com