BIBELEN SELV BEVISER AT
DE TI STAMMENE I NORD-RIKET
IKKE GIKK TAPT!

image_pdfimage_print

BIBELEN SELV BEVISER AT​​ 

DE TI STAMMENE I NORD-RIKET

IKKE GIKK TAPT!

 

JAN LILLEBY

 

INTRO:

For noen dager sider ble jeg emailet av en kristen forkynner

som​​ jeg tidligere, for 12-13​​ år siden har hatt en del kontakt med

og diskutert bibelske anliggender og bibeltolking.

Dermed ble jeg minnet om et tema som jeg husker vi hadde

ulikt syn på. Nemlig dette med de ti stammene i Nord-Riket.

Derfor ble det slik at jeg nå igjen tar dette opp, men i en mer

fortettet og utvidet versjon av emnet.

 

 ​​​​ Dette er den tredje artikkelen jeg har publisert i dette emnet.

Jeg har tidligere publisert en artikkel på engelsk og en på norsk.

Denne gang tar jeg med noen fler detaljer som bare bestyrker tanken om at de ti​​ stammene fra Nord-Riket aldri forsvant og gikk tapt.​​ Allikevel kan enkelte ting i denne artikkelen overlappe noe av det jeg skrev i de to første. Det får nok bare stå til.

Årsaken til at en slik idé fikk feste seg i den jevne kristenheten, er at John Wilson​​ (1799-1870) ​​​​ fikk gitt ut en bok med tittel​​ «Our Israelitish Origin», på norsk betyr dette​​ vårt israelittiske opphav.​​ Han lærte at det britiske folk var nedstammet fra de ti tapte stammene fra Nord-Riket. Hans hovedargument var​​ filologisk, idet han mente at engelske, skotske og irske ord var meget likt det hebraiske. Og det må også da påpekes at​​ Wilson var​​ ingen lærd i hebraiske språk,​​ men helt selvlært i grunnplanet.

John Wilson, skotsk forfatter,​​ fremmet derfor, dessverre, en helt menneskelagd lære og historikk som ikke finnes i Bibelen overhodet! Det er Wilsons eventyr fortelling, og bare det. Hovedgrunnen til at hans lære har fått innpass i flere trossamfunn, er at de alle gjør den samme grunnfeilen: Man gransker ikke godt nok i Bibelens ord, og klarer dermed ikke å få et klart bilde av hva som skjedde med de ti stammene.​​ Hans kollega, Edward Hine var like iherdig i å fremme ideen om British Israelism, og skrev et langt skriv kalt «The Early History of Israel’s Identity». Jeg har lest litt i det, og finner bare usammenhengende teorier som avløser enda flere teorier, alle sammen totalt ubibelske!

Gjennom århundrene har det vært, og fremdeles er, mange påstander, konklusjoner og teorier, om at etter det nordlige Ti-stamme Kongeriket Israel falt for det assyriske riket i år 722-721 f. Kr. og deportert til naboland, eventuelt gikk helt tapt. Det har vært skrevet en mengde bøker om denne ideen. Gikk de ti stammene virkelig tapt?​​ Teoriene kan ikke stå imot Bibelens ord, og det viktige her er hva Bibelen sier i saken.

 

BIBELENS BAKGRUNN​​ OM STAMMENE

 

De opprinnelige Israels tolv stammer (2. Mos. 24, 4) som var etablert av Gud Allmektig var i et​​ paktsforhold med ham, og lovte dem visse velsignelser og beskyttelse, dersom de var lydige til hans bud og forskrifter; 2. Mos. 19, 5-8, 3. Mos. 24, 1-13. Gud advarte dem også​​ at de ikke skulle lide negative konsekvenser ved ikke å lyde ham, 3. Mos. 24, 14-39. For eksempel dersom man uttalte noe blasfemisk imot Herrens navn, så skulle han stenes til døde, 3. Mos. 24, 16.​​ 

Paulus kalte Mose Lov for ‘dødens tjeneste’ – og da Stefanus ble stenet til døde i Apg. 6-7​​ var det fordi det hadde vært​​ falske vitner​​ som påstod at martyren hadde uttalt​​ blasfemi imot Gud og mot Moses; Paulus trodde på disse falske vitnene, og deltok i henrettelsen av​​ Stefanus, en uskyldig tjener av Kristus. ​​​​ Israel var altså i et paktsforhold til Gud.

Idet det oppstod et stort frafall i Israel (1. Kong. 11, 1-13), så ble Kong Salomo straffet ved at tolv-stamme Israel ble splittet i to, cirka år 930 f. Kr. Da ble det Juda og Benjamin stammer som utgjorde det sydlige kongedømmet​​ (1. Kong. 12, 16-24), og​​ de øvrige ti stammene (1. Kong. 11, 31, 35) ble det nordlige kongedømmet.

Med forakt for Guds opprinnelige pakt og Lovens bud, begynte disse ti stammene i nord-riket å tilbe hedenske guder, - de gjorde som hedning nasjonene, de nasjonene som Gud hadde ødelagt (2. Kong. 17, 7-8). Som et resultat av denne ulydigheten, gikk Gud Jehova til straffe aksjoner – men ikke alt på en gang.

 

FØR DET ASSYRISKE FANGENSKAP

 

Under styret til den godlynte Kong Asa av Juda, cirka 900 f. Kr., var det en tilstrømming av «mange folk» fra det nordre ti-stamme riket Israel, inn i ​​ to-stamme riket Juda. Vi leser:

2. Krøn. 15,​​ 9-10, Norsk Bibel:

«9​​ Så samlet han hele Juda og Benjamin, og de fremmede fra Efra’im og Manasse og Simeon som bodde blant dem. For mange gikk over til ham fra Israel, fordi de så at Herren, hans Gud, var med ham.

10​​ I den tredje måneden i det femtende året av Asas regjering samlet de seg i Jerusalem.»

Fra disse bibelord lærer vi at «mange folk» fra Israels ti-stamme rikes tidlige tid, og tok sitt nye bosted i syd-riket Juda!

Den største stammen, Efraim flyttet til Juda! Og Manasse likeså, og Simeon stammen.​​ Hele TRE AV NORD RIKETS STAMMER EMIGRERTE TIL JUDA.

2. Kong. 15, 29​​ viser at den første deportasjonen av Israels nord-rikes folk kom sent i Pekahs regjeringstid, omkring 730 f. Kr.:

 

« I Israels konge Pekahs dager kom kongen i Assyria Tiglat-Pileser og tok Ijon og Abel-Bet-Ma’aka og Janoah og Kedesj og Hasor og Gilead og Galilea, hele Naftalis land, og han bortførte innbyggerne til Assyria.»

 

EROBRING OG FANGENSKAP

 

Den andre, og siste deportasjonen beskrives som følger,​​ ​​ 2. Kong.​​ 17, 6 og 23:

 

«6​​ I Hoseas niende år inntok den assyriske kongen Samaria og bortførte Israel til Assyria. Han lot dem bo i Halah og ved Habor, en elv i Gosan, og i Medias byer.

23 Til slutt støtte Herren Israel bort fra sitt åsyn, slik som han hadde talt ved alle sine tjenere profetene. Så ble Israel bortført fra sitt land til Assyria, og der har de vært til denne dag.»

Bibel sitatet ovenfor kan se ut som at det indikerer en «masse- deportering» og at også israelitter som ble deportert fra de ti stammene aldri skulle ha returnert til deres hjemland, noe som kan være sant. Men fra bibelskriftene finner vi at​​ ikke alle israelittene​​ som levde i det nordre Ti-stamme riket ble deportert fra deres hjemland Israel, - så det fant ikke sted noen full omfattende total-deportasjon. Vi må notere​​ en viktig hendelse som inntraff,​​ 2. Kong. 17, 24:

«Og kongen i Assyria lot det komme folk fra Babel og Kuta og Avva og Hamat og Sefarvajim, og lot dem bo i Samarias byer istedenfor Israels barn. De tok Samaria i eie og bosatte seg i byene der.»

Dette kunne virke som om at israelittene som bodde i landet.​​ Ti-stamme riket, ble helt utskiftet med hedenske folkeslag som kongen tok inn og lot overta landet. Men, andre skriftdeler i Bibelen viser at dette ikke var tilfellet.​​ 

 

ETTER DET ASSYRISKE FANGENSKAPET

 

2 Krøn. 30,- 1, 10 og 11:

 

«1​​ Så sendte Hiskia bud omkring til hele Israel og Juda. Han skrev også brev til Efra’im og Manasse om at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem og holde påske for Herren, Israels Gud.

10​​ Ilbudene dro omkring fra by til by i Efra’ims og Manasses land og helt til Sebulon. Men folk bare lo av dem og spottet dem.​​ 

11​​ Det var bare noen få i Asjer og Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem.»

 

Disse skriftstedene åpenbarer at det, noen år etter assyrernes erobring av Ti-stamme riket, deporterte mange av dets innbyggere og brakte inn mange fremmede folk – så var det fremdeles mange israelitter fra de ti stammene i landet. Dette skriftmessige beviset, fra kong Hiskias tid omkring sent 700 f. Kr., står som et sterkt bevis for at de ti stammene ikke gikk tapt etter assyrernes erobring av Nord-Riket. Og det finnes enda mer bevis å hente i Bibelen for at stammene ikke var tapt.

 

ETTER EKSILET I BABYLON

 

1 Krøn. 9, 2-3:

 

«2​​ De første som igjen bodde på sin eiendom, i sine byer, var vanlige israelitter, prester, levitter og tempeltjenere.​​ 

3​​ I Jerusalem bodde noen av Judas barn og av Benjamins barn​​ og av Efra’ims og Manasses barn»

Israelitter fra Ti-stamme riket som bodde i det sydlige To-stamme riket da Babylon erobret dette i 587-586 f. Kr., ble deportert til Babylon sammen med Juda og Benjamin. Dette blir ofte helt oversett og glemt av ‘ekspertene’ på Ti-stammene og deres antatte forsvinning. De glemmer å lese Bibelen på seriøst vis. Israelitter fra Efraim og Manasse stammer er i Bibelen rapportert å ha levd i Jerusalem i 530-årene f. Kr., så disse stammene fra Israel var aldri tapt!

Esra​​ 6, 17:

«Ved innvielsen av dette Guds hus ofret de hundre okser, to hundre værer, fire hundre lam og til syndoffer for​​ hele Israel, tolv geitebukker, etter tallet på Israels stammer».

Esras bok viser her seremonien da det templet ble innviet etter at jødene kom tilbake fra eksilet i Babylon (bare 10% av dem vendte tilbake til landet) – og da gis det i bibelteksten ovenfor en klar rapport om at ALLE DE TOLV STAMMENE EKSISTERTE DER OG DA. Man ofrer jo ikke til Herren for noen som ikke er til stede i seremonien i Templet! Det var her gått 200 år siden den assyriske erobringen av Nord-Riket, da assyrer kongen deporterte et antall israelitter. I skrifter funnet, skrevet av​​ kongen​​ selv, sier han at han tok ut​​ 29240 israelitter fra Nord-Riket…noe som bare utgjør cirka 2% av den totale befolkningen den gang.

Det er ikke det minste rart i at de tolv stammene fantes HELE TIDEN, selv etter erobringen av Nord-riket i 722-721 f. Kr. – samt at de også beviselig fantes i HELE TIDEN MED DET NYE TESTAMENTET.

Blant annet​​ John Wilsons​​ fantasifulle skriverier om «British Israelism» og hans bok «Our Israelish Origin», er kraftig motbevist i Bibelen, ja, helt AVVIST og avskrevet. Det er rent menneskelig oppspinn at den britiske folkegruppe, så vel som den europeiske for øvrig, kan være etterkommere av Israels Ti-stamme rike. Og dermed regnes som jøder og/eller israelere.

 

DEN KRISTNE ÆRA, 700 ÅR ETTER FANGENSKAPET

I​​ Lukas 2, 36​​ finner vi en episode beskrevet der en jødisk profetinne nevnes…på kanskje en tilfeldig måte…sitat:

«Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter,​​ av Asjers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun levd sju år med sin mann.»

Det er den kjente scenen fra templet der Jesus-barnet framstilles etter den jødiske 40-dagers tradisjonen. Og Anna, drevet av Den Hellige Ånd går fram til Josef og Maria og priser Gud og talte om ham​​ (barnet)​​ til de som var til​​ stede. Hun var 84 år og enke, og hun forlot aldri templet men levde i bønn og faste innfor Herren, sies det i Lukas 2.

Asers stamme! ​​​​ Anna var fra Ti-stamme riket tydeligvis…og stammen fantes i beste velgående her representert gjennom den gamle​​ profetinnen.

I​​ Matt. 19, 28​​ finner vi HELE TOLV STAMME FOLKET nevnt av Jesus, slik:

«Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: I gjenfødelsen - når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone - da skal også dere som har fulgt meg, sitte på​​ tolv troner og dømme Israels tolv stammer.»

Over 750 år var passert siden assyrer-kongen erobret Ti-stamme Riket i nord og bortførte deler av innbyggerne. Dette til tross, så lovte Jesus her​​ at de tolv disiplene skulle få sitte på TOLV troner og dømme (regjere) DE TOLV STAMMENE TIL ISRAEL. Det er et uimotsigelig faktum at ti-stamme Israel ALDRI GIKK TAPT.​​ Det er rett og slett en blank løgn!

Tidspunktet her i Matt. 19 var omkring det siste året Jesus var på jord, ikke lenge før han ble korsfestet. Og så er det gått cirka 2000 år til, altså en total på 2753 år siden assyrer-kongen erobret Ti-stamme riket.

I ettertid av Jesu tjeneste her på jord, finner vi Paulus sin tale til Kong Agrippa II i​​ Apg. 26,​​ 6-7​​ som også befester at ALLE TOLV STAMMER FANTES, og da var det år 59 e. Kr. – totalt 2779 år siden Ti-stammene påstås å ha forsvunnet helt.​​ Paulus talte det følgende:

«6​​ Og nå står jeg her og skal dømmes fordi jeg setter mitt håp til det løftet som Gud har gitt til fedrene,​​ 

7​​ det som​​ vårt tolvstammefolk​​ under uopphørlig gudstjeneste natt og dag håper å vinne fram til. For dette håpet, konge, blir jeg anklaget, og det av jøder!»

Og for riktig å banke spikeren i kista til disse som lyver og fordreier sanne bibelfakta, så finner vi i Åpenbaringsboken at Gud organiserer pånytt Israels gamle TOLV STAMME SYSTEM og inndeling, ved navns nevnelse.

Disse telles opp som 12 000 fra hver av de tolv stammene, totalt 144 000 israelitter – og dette skjer i den såkalte tiden med Den store Trengsel. Her er sitat fra​​ Åp. 7, 4-8, Norsk Bibel:

«4​​ Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet. Det var hundre og førtifire tusen av alle Israels barns stammer.​​ 

5​​ Av Judas stamme tolv tusen beseglede, av Rubens stamme tolv tusen, av Gads stamme tolv tusen,​​ 

6​​ av Asjers stamme tolv tusen, av Naftalis stamme tolv tusen, av Manasses stamme tolv tusen,​​ 

7​​ av Simeons stamme tolv tusen, av Levis stamme tolv tusen, av Issakars stamme tolv tusen,

8​​ av Sebulons stamme tolv tusen, av Josefs stamme tolv tusen, av Benjamins stamme tolv tusen beseglede.»

 

Det er en helt opplagt sak at​​ ETT STED MÅ DISSE TOLV STAMMENE KOMME I FRA.​​ Det er ikke fra Storbritannia/United Kingdom, ikke USA, ikke Frankrike, ikke Norge,​​ ikke Russland, ikke Kasakhstan…og alle ‘stan-stedene’ – ikke India, ikke Argentina,​​ ikke Tyskland, ikke Italia, ikke Europa i det hele tatt, eller noe annet land utenom​​ Israels land.​​ 

De lever ikke nå i skjul noe sted på jord, for så – i rette øyeblikk bli sendt med fly til Israel der Den store Trengsel skal​​ finne​​ sted. Nei, de er​​ allerede på plass i landet. Siden vi ikke vet helt eksakt tiden for trengselen, så kan det hende at de 144 000​​ nå​​ bare er tidlig i tenårene​​ (eller yngre/eldre??)​​ i vår tid, 2026. Men dermed er selvfølgelig deres foreldre der nå, mens jeg skriver denne artikkelen. Det unike med disse foreldrene…og de vet ikke selv at de er Abrahams ekte arvinger…er nettopp dette. De er faktisk Abrahams barn etter kjødet, og de har forfedre som levde i Israel på Jesus og apostlenes tid, garantert.

Det var disse​​ forfedrene fra Jesu tid på jord​​ som han talte til da han gikk til korset, og profeterte at deres barn (etterkommerne​​ i framtiden) skulle​​ rope til fjellene om å skjule dem for det som skal skje i Den store Trengsel i Israel, - samme som Åpenbaringen 6 påpeker.

Lukas 23, 28-30, Norsk Bibel:

«28​​ Men Jesus vendte seg om til dem og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men​​ gråt over dere selv og deres barn.

29​​ For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die.

30​​ Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss!​​ - og til haugene: Skjul oss!»

Åp. 6, 15-17, Norsk Bibel:

«15​​ Kongene på jorden og stormennene og hærførerne og de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, gjemte seg i hulene og mellom berghamrene.​​ 

16​​ Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss​​ og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede.

17​​ For deres store vredesdag er kommet, og hvem kan da bli stående?»

Det er ingen tvil om at Jesus profeterte til sitt eget folk,​​ de tolv stammene i landet, - og også pekte på de samme stammene helt inn i vår egen tid…og litt lengre frem.

 

Det finnes ikke ett eneste bibel vers eller avsnitt, verken i Det gamle eller Nye Testamente, som sier at de ti stammene i Nord-Riket ble helt borte. Tvert imot: Jeg har bevist med Bibelen i hånd at de tolv stammer er helt og holdent intakte…helt opp til vår egen tid, som nå er 2026.

Og heller intet bibelord om at eventuelt vesten inkludert Storbritannia og Europa mv. skal ha etterkommere fra de ti stammene blant seg​​ i noe stort antall, og enda langt mindre kunne faktisk helt utgjøre det europeiske folk.

Et «bi-produkt» har kommet ut fra dette​​ med de ti stammers deportasjon under assyrer-kongen, nemlig at det​​ skal​​ finnes visse grupper som påstår at det europeiske, og likeså det britiske HVITE folk dermed er å regne som israelitter, siden vi stammer fra dem. De har kommet fra de jødiske/israelittiske fjelljødene i Kaukasus fjellene.​​ 

Men at denne side-teorien har store sprekker er det ingen tvil om: Hvordan har disse få fjelljødene i Kaukasus klart​​ å komme i overtall, dersom de​​ europeiske folk alltid har vært å finne i Europa?​​ De har jo ikke blitt deportert noen gang, for så og​​ helt​​ avgi plass​​ til disse påstått ‘hvite israelske stamme jødene’. Så, denne påstanden, - om at de europeiske og andre vestlige samfunn er «israelitter» rent genetisk tenkt, er selvdød. Det har aldri vært noe​​ historisk vitenskapelig vitnesbyrd​​ som kan bestyrke en slik teori. Ikke i Bibelen, som vi har sett, og heller ikke i profane​​ dokumenter av seriøs karakter. Det hele er et oppspinn laget av mennesker.​​ 

Edward Hine, kollega med John Wilson, var så​​ fanatisk «British Israelism» at han uttalte:​​ «Det er en ytterst umulighet at England noensinne​​ vil kunne bli slått (i​​ krig). Og dette er et resultat av at vi er Israel».​​ ​​ Hvilken​​ helt ufattelig dårskap som Hine​​ kom med! England har aldri vært Israel, og Israel har aldri vært England. Hine​​ var bare en 15 år gammel tenåring da han først leste Wilsons materiale og ble besmittet av hans gale fantasier om at Storbritannia var Israel.​​ Hine​​ synes å ha hatt Adventistiske sympatier, da han blir publisert på en av deres medlemmers web sider,​​ friendsofsabbath.org.

 

Disse falsklære-gruppene innen kristenheten synes også å være opphengt i og​​ mest mulig bruke​​ Jehova​​ når de skal peke på Gud. På engelsk brukes en oversettelse fra hebraisk, inn i engelsk uttale:​​ Yahweh.​​ Det er fra det hebraiske grunnord da Gud svarte Moses​​ og ba Moses si til Farao at​​ ‘jeg er’​​ hadde sendt ham. Så, på norsk, blir det da til Jehova. Men når det går​​ besettelse​​ og fanatisme i dette, så får man dette at Adventister og ikke minst Jehovas Vitner sektene, peker ekstremt på Jehova i tanken om at Gud nok ville mislike om de bare sa ‘Gud’ eller ‘Herren’ eller liknende titler.​​ De tror at Gud blir vred eller misfornøyd med dem dersom ikke de tydelig sier «Jehova».

Da Gud talte til Moses, så sa han ikke til ham at Jehova (jeg er) var navnet hans! ​​ Han bare sa til Moses at han i sin tur​​ skulle si til Farao​​ at ‘jeg er’ hadde sendt ham. Farao fikk egentlig dermed bare en gåte slengt til seg, en form for avvisning og at Farao burde dermed ta seg i akt!​​ Moses sa ikke til Farao at han som hadde sendt ham​​ heter​​ ‘jeg er’. Moses bare sa rett fram: Farao! – ‘Jeg er’ har sendt meg.

Fanatikere og slike som ikke egentlig kjenner Gud og Guds karakter vil alltid gå rundt og​​ surre med sine egne tanker og ideer, og kan ofte lite eller ingenting om Gud, Bibelen, rett inndeling av Bibelen, eller noe som har verdi for tilhøreren…dit hen at Gud vil at de skal komme til tro på ham.​​ 

 

Da Gabriel kom til Maria og fortalte henne om hennes kommende svangerskap med Jesus, sa han: ​​​​ (Norsk Bibel, Lukas 1, 28-35) -

«28​​ Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde!​​ Herren​​ er med deg, velsignet er du blant kvinner!​​ 

29​​ Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være.​​ 

30​​ Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos​​ Gud.​​ 

31​​ Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.​​ 

32​​ Han skal være stor og kalles​​ Den Høyestes Sønn.​​ Gud Herren​​ skal gi ham hans far Davids trone,​​ 

33​​ og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.​​ 

34​​ Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?​​ 

35​​ Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og​​ Den Høyestes kraft​​ skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles​​ Guds​​ Sønn.»

Sprø avsporete fanatikere vil helst bytte ut alle seks​​ benevnelser av Guds person i Gabriels hilsen, med det de tror er Guds navn, Jehova. Da er det bemerkelsesverdig at oversetterne/komiteene for Bibelen ikke allerede har flatt bare brukt ’Jehova’ i hele Bibelen. Pussig.​​ Men dette er ikke så pussig allikevel: Lukas skrev ikke på hebraisk, men gresk. Og norske Bibler oversetter ut ifra dette Lukas, slik vi nettopp har lest. På gresk finnes ingen ekvivalent til det hebraiske Jehova, så​​ på​​ gresk sier derfor Lukas «hypsistou» som betyr​​ ​​ den høyeste Gud. Vers 32, Den høyestes Sønn i gresk: Huios Hypsistou.​​ Skrev dermed Lukas Guds navn​​ feil, fordi han ikke kunne hebraisk? ​​ Nei, selvfølgelig ikke. Matteus er det eneste NT skriv på hebraisk språk.

 

WILSONS OG HINES FALSKE IDÉ OM AT

STORBRITANNIA (ENGLAND) VAR ISRAEL

 

Jeg vil bevise at en slik idé er​​ klin idiotisk​​ og veldig inkonsekvent. Jeg siterte Edward Hine ovenfor der han en gang uttalte:

«Det er en ytterst umulighet at England noensinne kunne bli slått (i krig). Og dette er et resultat av at vi er Israel».

Denne dumme og ubibelske løgnen er beviselig et selvbedrag. For det første så vises det gjentatte ganger at Israel i Bibelen BLE SLÅTT I KRIG, på grunn av ulydighet innfor Herren! Jeg har jo allerede påpekt ovenfor minst to slike kriger: Assyrer kongen Sankeribs erobring av Nord-Riket​​ Israel i 721-722. Og Nebukadnesars erobring av Israel i 586 og bortførelsen til Babylon. Og så den ferskeste og mest alvorlige krig og erobring av Israel i år 70 e. Kr. da Rom knuste nasjonen som en hevn fra Herren fordi Israel hadde drept «Kongens utsendinger» - se Matt. 22, 7. Den sistnevnte erobring/krig gjorde at det er​​ cirka​​ 2000 år løpt med Israel ødelagt og ikke lenger Guds nasjon på jord.

Jeg forstår ikke hvordan slike galmanns-ideer som Wilson og Hine fremmet kan ha fordreid kristne menneskers sinn så til de grader i grøfta! Det virker som om ingen av dem hadde lest Bibelen.

I vår tid lever fremdeles denne falske ideen om at England er Israel;​​ ja, flere grupper holder også for​​ at Europa og vesten egentlig er​​ israelitter ved nedarving fra jøder i eldre tider som kom hit og utbredte seg.

Og her er det vi møter en likefrem ny total idioti: Bibelens profetier om endetiden og Den store Trengsel i Israel knuser og latterliggjør en slik gal ide, for det er jo ISRAEL som skal straffes i den trengselstiden, som tilslutt skal endes ved Jesu gjenkomst til Israel, og derved redde den tredjedels rest av overlevende slik Sakarja 13:8 har profetert. Og hans komme, sier Sakaria, skjer ved at han setter foten på Oljeberget, som deler seg i to og former dermed en dyp dal (Sak. 14, 4). Det ISRAEL Jesus kommer ned for å redde, er ikke Europa, England, USA eller andre steder der en sektgruppe med falsklærere påstår at det hvite Israel nå har bostedene sine. Han «lander» i selve landet, Israel, det landet der Jesus en gang vandret sammen med sine etterfølgere.

Europa og Amerika med fler, vil bli vitner til hva Gud gjør​​ overfor Israel. Og i Esekiel 36 finner vi at når​​ Gud straffer Israel​​ i Den store Trengsel, så blir hedning-nasjonene utenfor forskrekket og oppbrakte, og gir uttrykk for at de dermed vet at det er Gud som utfører denne straffen,​​ Esek. 36,​​ 19-23, Norsk Bibel:

​​ 

«19​​ Jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt omkring i landene.​​ Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.​​ 

21​​ Da de kom til de folkene som de kom til,​​ vanhelliget de mitt hellige navn,​​ og det ble sagt om dem: Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land!​​ 

21​​ Det gjorde meg ondt for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget​​ blant de folkene​​ som de var kommet til.

22​​ Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Herren: Ikke for deres skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant de folkene som dere er kommet til.​​ 

23​​ Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere har vanhelliget blant dem.​​ Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren, når jeg helliger meg på dere for deres øyne.»

Dersom hedning-nasjonene ikke egentlig er hedninger, men «Israel» - slik det falskelig blir lært av slike grupper i kristenheten, hvordan kan det da ha seg at det her beskrives at FOLKENE (ikke Israel) skal kjenne/forstå at det er Herren som​​ straffer Israel​​ for deres øyne? Vers 23 i rødt ovenfor kan ikke lyve om dette. Det er helt avgjort at det peker på to​​ hovedgrupper i dette endetids-scenariet: FOLKENE (hedning-nasjonene) og ISRAEL.

De, Israel, hadde vanhelliget (talt ille om) Herrens store navn blant de folkene de bodde hos sies det. Hvilket større navn har vi enn Jesus Kristus…som i kristenheten besynges: «Navnet over alle navn er Jesus…». I Talmud har jødedommen skrevet ned​​ bespottelser om​​ Jesus, der han kalles for trollmann, bastard som var sønn av en romersk soldat og Myriam (Maria), og at han nå «..kokes i ekskrementer i helvete». Joda, det er en tradisjon blant diaspora-jødene at de spotter og forakter Jesu-navnet, Herrens STORE navn.

Dette viser oss i hvor høy grad slike vanvittige falsklære-sekter klarer å forfalske og pervertere Bibelens ord. De forstår ikke selv hvor mye de dummer seg ut. Man skulle tro at de ikke engang leser i Bibelen!

Esekiel i vers 19, peker​​ profetisk​​ på spredningen som fant sted i år 70-71 med romerhærens ødeleggelse av Israel, og ikke da jødene ble tatt av Nebukadnesar i 586. Den gang ble de ikke spredt «omkring i landene» - men de ble tatt med til LANDET (entall) Babylon som slave-arbeidere, og ble der i 70 fulle år. Darius erobret Babylon, da Nebukadnesars sønn regjerte​​ (han​​ spottet Gud ved å bruke karene fra Herrens tempel i sine profane fester) -​​ og dannet Medio-Persia, men så overtok Kyros den Store deretter, og han gav ut det kjente ediktet om at jødene kunne fritt reise tilbake.​​ Spredningen «omkring i landene» kom ikke før Israels endelige ødeleggelse var et faktum i år 70.​​ Dette er den lengste og mest plagsomme straff hittil i Israels lange historie….de ble notorisk ulydige mot Herren.

Men deres ugudelige livsførsel da de oppholdt seg blant folkene de kom til, fører til​​ at Gud Herren vil HELLIGE SITT STORE NAVN på dem ved og​​ synlig offentlig straffe dem mens hedning-folkene i verden​​ er​​ vitner​​ til​​ alt dette!

Profetiene om Den store Trengsel for Israel, umuliggjør at det skulle være «Israel Europa» - eller «Israel USA» - og så videre. Åpenbaringsboken viser trengsels-scenene som skal​​ finne sted i Israel,​​ vi finner Åp. 11 med det tredje tempel i Jerusalem og de to profetene Gud sender, Åp. 8 viser nedslag av asteroider​​ i Middelhavet,​​ som skaper tsunamier og ødeleggelser i landet, Åp. 6 viser at israelerne i trengselen roper til fjell hamrene om å falle på dem og skjule dem for Lammets vrede…noe som samstemmer med Jesu ord til de som så ham gå til korset​​ og gråt over ham, slik jeg pekte på ovenfor i artikkelen.​​ Åp. 9 viser skrekk-monstre som kommer fra avgrunnen og stikker folket i landet med sine brodder og piner dem i 5 måneder. De vil søke døden, men døden flyr fra dem! Jeg kan holde på slik i 30 sider til, men skal stoppe her hva gjelder bibelske sannheter som nedsabler en slik tanke om at det hvite Europa og vesten for øvrig, egentlig er israelere nedstammet fra eldre tider via Kaukasus fjellene mv. Wilsons og Hines eventyrfortellinger om britisk-Israel er selvdøde. Bare uvitende og villfarne personer faller for slike idiotiske eventyr.

 

EPILOG OG HVA​​ PROFESJONELLE​​ HISTORIKERE SIER

 

«Påstanden om at Israels ti forsvunne stammer oppholdt seg i Kaukasus-fjellene, er en utbredt teori som knytter historiske og mytologiske folkeslag sammen. Ifølge Bibelen ble disse stammene spredt og ført i eksil av​​ assyrerne rundt 722 f. Kr.

 

Kaukasus har spilt en sentral rolle i ulike teorier og oppfatninger om hvor de ble av:

 

1. Teorier i britisk-israelisme

 

Flere teorier, blant annet innen retningen "britisk-israelisme", hevder at stammene vandret nordover, krysset Kaukasus og ble til oldtidsfolk som skytere og kimmeriere. Derfra skal de ha spredt seg videre til Europa. 

 

2. Historiske jødiske samfunn (Fjelljødene)

 

Teorien henter også næring fra at det faktisk har bodd jødiske samfunn i Kaukasus-regionen i årtusener. Gruppene som kalles fjelljøder (eller​​ Juhuro) og georgiske jøder har levd i fjellområdene. Både lokale legender i Armenia og Georgia samt jødiske tradisjoner har knyttet disse samfunnene til historien om de tapte stammene. 

 

3. Forskjellige syn og vitenskapelig status

Folketro og spekulasjon:​​ Det finnes knapt noe arkeologisk eller historisk bevis for at en stor, samlet gruppe av de opprinnelige israelittene slo seg ned og forble isolert i Kaukasus. 

Forskning:​​ Historikere og antropologer​​ betrakter dette som en myte.​​ Gjennom​​ studier og forskning viser​​ det​​ at de jødiske gruppene i Kaukasus har​​ genetiske røtter​​ som deler mye med andre jødiske populasjoner, men også har blitt påvirket av den lokale befolkningen over tid. Mange av disse samfunnene har trolig opphav i​​ persiske soldater og handelsmenn​​ som ble stasjonert i området i antikken.»

 

De som baserer sine eventuelle bøker og artikler på​​ løs folklore og løpende legender​​ om det være seg hedningslekter eller jødevandringer, forfeiler seg totalt. Man kommer inn i et​​ uvitenhetens mørke, og antar menneskelige gjetninger og teorier som om det skulle være bibelfakta! Dette vil jeg advare enhver leser imot. Vi må holde oss til bare Bibelen, dog, den må være​​ riktig inndelt og systematisk studert​​ for å unngå avvik fra Guds sannheter, ref. 2 Tim. 2, 15.

 

Gracepano.com

 

 

 

You may also like...