TALER GUD I VÅR TID OG UTVELGER
DE SOM SKAL BLI FORKYNNERE?
DEL I

TALER GUD I VÅR TID OG UTVELGER

DE SOM SKAL BLI FORKYNNERE?

JAN LILLEBY

La meg åpne artikkelen med​​ Aril Snorre Edvardsen​​ (1938-2008), stifteren av Sarons Dal og Troens Bevis virksomheter for evangeliet. Dette blir ingen skittkasting, det kan jeg love. Men vi skal se med bibelens øyne på hvordan det har seg med vår tids forkynnere, og om disse eventuelt har hørt bokstavelig talt fra Gud, personlig.

Klipp fra Store norske Leksikon:

«Aril Edvardsen vokste opp i​​ Kvinesdal. Han var​​ AUF politiker​​ og dansemusiker i tenårene, men etter en kristen​​ ​​ omvendelse​​ sluttet han seg til pinsemenigheten og begynte å reise som predikant. 26 år gammel grunnla han senteret​​ ​​ Sarons Dal​​ i hjembygda. Det skulle virkeliggjøre en visjon han hadde fått fem år tidligere.​​ Selv sa han at​​ Gud​​ kalte ham til å bringe det kristne evangeliet til millioner av mennesker over hele verden.»

Han døde mens han befant seg i Afrika, Mombasa i Kenya, den 6.​​ september 2008,​​ 69 år gammel, og​​ ble​​ begravet i Kvinesdal.​​ Begravelsen​​ fant sted mandag 15. september 2008 i den store stevnehallen i Sarons Dal i Kvinesdal. Mellom 1 500 og 2 000 mennesker møtte opp for å ta farvel, og seremonien ble overvært av både familie, venner, ledere fra kristen-Norge og representanter for regjeringen.

Kjente norske evangelister, pastorer, predikanter mv. som har gått på bibelskolen i Sarons Dal, mens​​ Aril​​ Edvardsen var i live, er blant andre –​​ 

Åge Åleskjær​​ (ikke som elev, men lektor i 1976), Jan Kåre Hanvold​​ også i 1976 da Hans Bratterud tiltrådte som lektor etter Åleskjær;​​ ​​ Halvard Hasseløy​​ gikk der i 1973-74 da han var nyfrelst og bare 18 år;​​ Leif Holstad​​ gikk også på skolen der, i 1973, etter han var blitt fri fra rusavhengighet, 22 år gammel. Holstad var den som startet​​ Maritastiftelsen​​ i 1984​​ for å arbeide for rusfrihet i ungdoms miljøer. Holstad skrev også en omfattende bok like før han døde​​ i 2020, der han tok utgangspunkt i Daniels-profetiene og endetiden.

Aril Snorre Edvardsen’s disipler/medarbeidere​​ via bibelskolen i Sarons Dal,​​ to av de​​ ovennevnte,​​ og hva de uttalte om seg selv og eventuelt kall eller tiltale fra Gud:

ÅGE ÅLESKJÆR:

Åge Åleskjær fortalte at han opplevde et sterkt, indre kall der han hørte Gud si:​​ «Du skal reise hjem og starte en slik menighet i Oslo». 

Dette skjedde i perioden 1984–1985 da han og kona Lillemor bodde i USA og han studerte ved​​ Rhema Bible Training Center i​​ Tulsa,​​ Oklahoma, USA.​​ Kenneth Hagin Sr. var leder for virksomheten i Rhema institusjonen, i Tulsa, Oklahoma.

Dette kallet la grunnlaget for oppstarten av det som i dag er Oslo Kristne Senter (OKS): 

Opplevelsen i USA:​​ Mens ekteparet besøkte menighetene Rhema og Victory Christian Center, opplevde de en helt ny måte å drive kirke på. De så store folkemengder bli frelst i hvert møte, noe Åleskjær beskrev som å se «Apostlenes gjerninger i reprise». 

Guds røst:​​ Det var under et av disse møtene​​ han hørte Guds rope i sitt indre​​ med den konkrete beskjeden om å returnere til Norge for å plante en tilsvarende trosmenighet. 

Gjennomføringen:​​ Rett etter at de kom tilbake til Norge i 1985, fulgte de det de opplevde som Guds ledelse. De startet opp menigheten på Grorud i Oslo (først under navnet Grorud Kristne Senter) sammen med rundt 40 personer, helt uten økonomiske midler i ryggen.

JAN KÅRE HANVOLD: 

Han kan sees og høres i diverse videoer på nettet, der han klart uttaler at han f. eks. fikk en tiltale fra Herren om å starte TV-kanal…det var i 2003,​​ han​​ trengte 1, 7 mill. for å få til en slik satsing, og mener at Gud gav ham bønnesvar på dette. I sin tale omkring denne oppstarten fortalte Hanvold om at han var evneveik som skoleelev og​​ gikk i spesialklasse for å få læring og kunnskap i folkeskolen. Og han kommenterte da om seg selv, at han var en slik kar som ingenting var,​​ men Gud bruker jo nettopp slike som er ingenting! (Han siterte fra Bibelen).​​ Han mener jo dermed at han blir brukt spesielt av Gud, og dermed må jo også Gud ha valgt ut Hanvold.​​ Det er vanskelig å ta dette på noen annen måte.

Tar man for seg en del av dagens pinsekarismatiske forkynnere og pastorer, så er faktisk​​ ideen om at​​ «Gud har talt til meg»​​ ganske virkelig for de fleste. De peker på at Gud ba dem​​ å starte en menighet, Gud ba dem​​ å gå ut og forkynne og be for syke, og mange andre varianter av​​ «Gud har talt til meg».

Ulf Ekman,​​ startet opp​​ «Livets Ord»​​ i Uppsala, Sverige den​​ 24. mai 1983, da han kom​​ fra Rhema bibelskole i Tulsa. På nettet karakteriseres hans virksomhet med Livets Ord som​​ «..en karismatisk frimenighet som er tilknyttet trosbevegelsen.»

Han mente og han uttalte flere ganger at det var på Guds tiltale at han startet opp Livets Ord. Ekman hadde nemlig vært på Rhema i Tulsa, slik Åge Åleskjær hadde! Bare i omvendt rekkefølge: Han var elev der i ett år fra 1982 til 1983, mens han var student-prest i Svenska Kyrkan. Og var dermed før ute med «trosforkynnelse» enn Åleskjær.

Men etter mange år som leder i Livets Ord og mye turbulent som hendte der, så​​ konverterte han til katolisismen i 2014. Dette skapte i seg selv nye bølger rundt Ekman, som gjorde en slik manøver. Fra en mirakel-forkynnende trosmenighet, til den katolske kirken med dens Maria-tilbedelse og forskjellige messer og​​ forordninger.​​ Hvilken kontrast!

KOMMER DET NOE GODT UT AV FORKYNNERE

SOM NEVNT OVENFOR?

Alle forstår jo at mitt spørsmål er totalt retorisk.

Selvsagt kommer det noe godt ut av det. Bare en troende person – hvem​​ han nå enn må​​ være –​​ nevner Jesus som frelser​​ så har han gjort noe godt.

Aril Snorre Edvardsen​​ – til tross for at han sa at Gud hadde talt til ham, noe Gud aldri hadde gjort, - så virket​​ han fram med sitt Sarons Dal at mange mennesker fikk høre om Jesus som frelser, særlig i den tredje verden. Det kom mye godt ut av Edvardsens tjeneste og innsats.​​ 

Jan Kåre Hanvold​​ likeså, men på en ganske annen måte. Han var jo elev i Sarons Dal bibelskole da Hans Bratterud var lektor der. Sistnevnte hadde stått eksamen ved Oral Roberts universitet i Tulsa, Oklahoma, USA, i årene 65 til 68, og var den første utenlandske studenten der.​​ Aril​​ Edvardsen hadde et ‘idolisert’ forhold til både Oral Roberts og T.L.​​ Osborn hva gjaldt forkynnelse og ​​ mirakel-tro. Hans Bratterud var da et naturlig valg for Edvardsen å ansette som lektor.​​ Jan Kåre Hanvold​​ ble godt influert og indoktrinert av denne amerikanske evangelist-kulturen, der man opererte som forkynnere med ‘tegn, under og mirakler’. Aril Edvardsen inviterte en gang Oral Roberts sønn, Richard,​​ til å være hovedtaler på sommer stevnet i Sarons Dal,​​ 1982. Hans besøk der fikk Edvardsen til å utgi Roberts bok på norsk, «Fra frykt til tro» året etter.​​ Men INGEN MIRAKLER VAR Å SE, til tross for at det var selveste sønn til​​ ‘mirakel-sjefen’ Oral Roberts.

Jeg selv kommer jo fra pinsekretser som ung kristen, og mitt siste medlemskap i en trosmenighet var Elihu Menigheten i Tønsberg. Jeg sluttet der i februar 2004 etter at jeg fikk kunnskap i Bibelen om det spesielle ved Paulus sin tjeneste, noe som helt snudde opp-ned på mitt bibelsyn.​​ 

Pinsekarismatikkens overbetoning av «tegn, under og mirakler» raste sammen helt, for gjennom Paulus sin lære fant jeg at slike ting opphørte​​ i​​ det første århundre.​​ Det var vel​​ Oscar Edin Indergaards bøker​​ som fikk mine øyne åpnet for Paulus sin​​ ultra-viktige tjeneste​​ som hedningenes apostel.​​ Uten Paulus sin tjeneste og lære i Efeserne og Kolosserne ville vi vært helt villfarne i troen.

Men mens jeg ennå var medlem i Elihu ble jeg spurt av Jan Hanvold om jeg ville komme og jobbe for ham i Drammen, VBC-Nødhjelp…som drev innsamling av mat, klær og annet som ble sendt til de da så nødstilte østblokk land, Estland mv. Jeg sa ja, og var i hans tjeneste fra 1996 til 2001.​​ Jeg husker vi fikk inn​​ hele trailerlass med matprodukter​​ fra de store norske matprodusentene, supper, gryter og sauser fra Mills og fra Toro og andre. For ikke å snakke om klær fra de store kles-kjedene.

Det var heltids arbeide, og jeg pendlet da mellom Tønsberg og Drammen i disse årene.​​ I dette tidsrommet hadde jeg også faste radio-programmer i bibelske temaer som ble sendt på nærradio i Oslo området.​​ 

Men jeg la merke til «first hand» og​​ bevitnet​​ på daglig basis​​ at Hanvold var veldig kjørt og opphengt i dette med under og mirakler osv. og det strevsomme hverdagsmaset omkring slik tro.​​ Det var så tydelig hengende på ‘utsiden’ av hans stressede vesen, at han​​ også​​ var​​ under konstant økonomisk press…dette med å få inn nok midler til å holde virksomheten i gang. Jeg synes fremdeles veldig synd på ham, rent menneskelig, når jeg tenker igjennom dette. Det må rett og slett være fryktelig hardt og umenneskelig å være under et slikt​​ press…ikke i måneder, men gjennom årtier!​​ ​​ 

Be til Herren for alle som er i slikt press på grunn av at de ønsker å tjene Herren i evangeliets ærend!​​ 

Jo, jeg er​​ nok​​ fremdeles uenig i Hanvolds bibelsyn, dette at man skal ha ‘arvet’​​ apostlenes kraft til mirakler og helbredelser, - men det betyr ikke at vi skal unnlate å ha med HELE DET KRISTNE LEGEMET I FORBØNN.. slik vår apostel, Paulus tydelig lærer fram i Efeserbrevet og Kolosserbrevet. Se Kol. 4, 3-4.​​ 

Vi skal be for alle de hellige: De som har troen på Jesus Kristus. Dette inkluderer selvsagt også Jan Hanvold, som har vært så uheldig å komme inn i pengestress og fortvilelse over slike ting. Her kan egentlig bare Gud dømme riktig hvorvidt dette eller hint skulle være rett å gjøre, rett å forkynne. Jeg for min del har det håp at​​ Jan​​ Hanvold vil forstå at vi IKKE HAR MIRAKELLØFTER i menighetens tidshusholdning. Derimot har vi Guddommelige HIMMELLØFTER, et kall til å komme opp til Jesus​​ Kristus der han er ved Faderens høyre hånd. Kol. 3, 4​​ «Når Kristus åpenbarer seg, skal også vi bli åpenbart med ham i herlighet».

Jo – det kom noe godt ut av​​ Jan​​ Hanvolds tjeneste, for mange fikk tiltrengt hjelp med diverse hverdagsbehov i disse fattige landene som nødhjelpen kom til.​​ (Jeg vet ikke om det drives nødhjelp ennå??)​​ Det skal jeg ikke fortie.​​ Nå,​​ 25 år etter at jeg jobbet i hans virksomhet, så er det blitt et​​ høyere oppdrevet og intens stress​​ over hans virksomhet.​​ Å drive en kristen TV-kanal er ikke noen lett oppgave, det er sikkert.​​ 

Han har pådratt seg masse kritikk offentlig, - noe er berettiget men det er også noe som er uberettiget.​​ Han er fremdeles veldig opphengt i og «importere» mirakler og under, idet han årvisst henter hjem forskjellige mirakel-forkynnere fra USA. Sist var det dette med​​ Tracy Cook,​​ som skulle tale ved​​ Visjon Gjestegård Hokksund​​ nylig. Han avlyste besøket og Hanvold måtte da improvisere kampanjen uten det årlige innslaget av en mirakel-forkynner.​​ Dette var ingen ulykke Jan! Du ble denne gang spart for å ha tatt hjem enda en mirakel-svindler og falsklærer. Tracy Cook er dessverre bare én av flere hundre amerikanske TV-healere og mirakel-svindlere som stikker hånda ned i folks lommer for å ta pengene deres.​​ Jan:​​ Du bør takke Gud for at du slapp å få besøk av ham. Jeg mener dette i største alvor.​​ Etter​​ tenk dette – og jeg håper du avslutter ideen med å hente hit noen av disse beryktede TV-healerne fra USA.

TIL TROSS FOR AT DET FAKTISK KOMMER NOE GODT

UT AV SLIKE SOM MENER AT GUD HAR TALT TIL DEM,

SÅ HAR ALLIKEVEL GUD ALDRI TALT TIL DEM PERSONLIG!

Går vi inn på pinsekarismatikkens aktører, det være seg de amerikanske TV-healerne og mirakel-forkynnerne likeså vel som norske kopi-versjoner av disse: De fleste må bekjenne at Gud faktisk IKKE LENGER VELGER UT PERSONLIG visse forkynnere til tjeneste. De holder mest for dette at​​ vi må følge det skrevne ord i Bibelen og den sunne læren vi finner der.

Men en rekke av disse mirakel-forkynnerne holder stivnakket på at Gud faktisk talte til dem. Noen påstår å ha hørt Guds fysiske tydelige​​ stemme…altså faktisk lyd, i form av ord. Men selv om de sier dette til alt og alle, så UTEBLIR MIRAKLENE HELT OG​​ HOLDENT!

Det er helt utrolig at de fortsetter år etter år, uten å ta inn det skrikende faktum at INGEN MIRAKLER OG HELBREDELSER SKJER.

HVA SIER BIBELEN OG APOSTLENE OM DETTE?

Efeserne 4​​ omfatter en rekke viktige bibelaspekter for den kristne troende.

Disse skal jeg ikke behandle i denne artikkelen. Her vil jeg bare avklare en misforståelse som sitter langt, langt inne i store deler av frikirkeligheten – og kanskje også en del innen høykirkeligheten.

Det går på hva som står​​ i Ef. 4, 11-12:

«Han (Kristus) er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, 12: for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme.»

Vel og merke, så står versene i sammenheng fra vers 7 til 15. Det handler om Kristi legeme, eller som vi sier – menigheten, Kristi kropp.

Fra de greske grunntekster er det gitt at en skal kun forstå Paulus’ ord her slik:

På ett​​ bestemt tidspunkt i historien​​ gav Gud noen til apostler, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Disse gavene ble ikke gitt om igjen etter denne ene gangen, og de fortsatte ikke å eksistere. De ble gitt kun én gang, og én gang kun.

Altså – disse nevnte tjenestegavene i​​ Ef. 4, 11-12​​ ble​​ ikke reprodusert​​ ved at Gud stadig fulgte opp og utvalgte/utsendte nye apostler, profeter, hyrder og lærere. Han brukte bare de vi kan lese om i Det nye Testamente, først og fremst lærer vi der at Paulus var nøkkelpersonen, og Gud lot sin åpenbaring om menighetstiden komme ved ham, hedningenes lærer, hedningenes apostel.

BARE Paulus finnes å ha blitt betrodd lære om menigheten,​​ Kristi legeme, der det ikke lenger er forskjell på jøde og hedning, men de er satt likt i troen på Kristus. Peter hadde ingen tjeneste for Kristi legeme, men han ble bare sendt til Israel (de omskårne) i tiden før deres fall (Gal.2, 7). Peter forkynte kun det​​ nasjonale jødiske evangeliet om Kongeriket på jord,​​ mens Paulus mot slutten av sin tjeneste (etter først å ha forkynt Kongeriket for jødedommen ute i provinsene) ble gitt å introdusere det nye​​ internasjonale frie nådeevangeliet​​ som hadde himmelen oppe hos Kristus som frelseshåp.

Dette finner vi ikke før Efeserbrevet/Kolosserbrevet. I tiden før menigheten, så omtalte Paulus de to grupper slik, «jøde først, så greker» – Rom. 1, 16.

Men fordi Israel falt fra Gud som nasjon i Apg. 28, 25-28 omkring år 60-62 da Paulus var fengslet i Rom, ble det i vakuumet etter nasjonens fall introdusert en ny frelses-åpenbaring ved ham: Den frie nådefrelsen ved tro på Kristus, og ikke lenger noen prioritet på jøden. Gjerdets skillevegg (Ef. 2, 14-15) ble revet ned og jøde og hedning stod likt i troen, og kongerikets håp var utsatt, men et nytt håp var gitt: Himmelen der oppe hos Kristus (gresk:​​ Epiuranos). Kongeriket på jord for Israel med Jesus som konge ble utsatt fordi de falt fra Gud og ville ikke omvende seg nasjonalt (se Apg. 28, 27).

Ef. 3, 1-9​​ taler om at Paulus fikk åpenbart en hemmelighet ikke tidligere åpenbart noen: Den frie internasjonale menighet, som hadde vært holdt hemmelig i Gud selv fra før han skapte verden! Ingen av profetene i GT visste om det, og ingen av apostlene, – inntil Paulus fikk dette åpenbart av Kristus etter at Israel falt fra Gud i Apg. 28, 25-28.

I dette nye håpet, med himmelen der oppe og ikke kongeriket her nede,​​ var dermed forkynnelsen om Den nye Pakt til Israel avsluttet for denne gang, og lagt til side for så å skulle bli tatt fram igjen når Den store Trengsel kommer (Matt. 24, 14).

Israel ble ødelagt i år 70, fordi nasjonens ledere drepte og forfulgte den messianske forsamlingen både i Jerusalem og Judea. Jesus hadde profetert om denne straffen i Matt. 22, 7 mv. – og også i lignelsen om fikentreet i Lukas 13.

Det​​ Ef. 4, 11-12​​ taler om er at menighetens tidshusholdning ble startet etter at Gud først hadde brukt sine apostler og profeter med fler, til å​​ grunnfeste forsamlingene i det nye håpet. Håpet om det jordiske tusenårige kongeriket hadde blitt gitt opp, og håpet om himmelen der oppe hadde nå fylt vakuumet.

Overivrige pinsevenner og karismatiske kristne vil gjerne tviholde på mirakler, tegn og under, samt tungetale og profeti slik en ser ved apostlenes virksomhet i de 30 årene med Apostelgjerningene. De mener at dette fremdeles gjelder og er i operasjon i vår tid.

Men Ef. 4, 11-12 utelukker denne feilaktige tolkingen av Guds ord, for det er udiskutabelt skrevet i bestemt en-gangs form, gitt bare én gang og ikke flere gjentatte ganger opp gjennom generasjonene som kom etter disse!

At enkelte personer kaller seg ‘Apostel’ eller ‘Profet’, eller mer alminnelig i vår tid: Evangelist eller hyrde (pastor) eller lærer, gjør dem ikke dermed til slike tjenestegaver i​​ bibelsk forstand​​ – og i besittelse av overnaturlige mirakelgaver.​​ Gud har ikke talt personlig til en eneste kristen siden han utvalgte Paulus 37 e. Kr. slik vi ser av Apg. 9, 15.

Vi må bare skille på disse i Bibelen, som var under en​​ særskilt kraft og nåde​​ til å utføre undere fra Gud, og oss vanlige kristne i dag som egentlig kun har frivillig tiltatt oss en form for tjeneste i evangeliets ærend.​​ 

Vi går ut og fram i verden og prøver å lære ut og forkynne nådefrelsen, men vi kan ikke utføre tegn og under slik som disse i Bibelen var gitt. De i Bibelen var utvalgt personlig av Gud/Kristus og utrustet deretter. Men vi er ikke som sådan sendt ut av Gud, men bare selv valgt å tjene ham ved evangeliet.

Dette er ingen liten ting, selv om ikke tegn og under er oss gitt. Men vi er nødt til å underlegge oss det Guds ord sier, slik det ble gitt ved Paulus.

Gracepano.com