SKAL MENIGHETEN I VÅR TID
AKSEPTERE REFS FRA SELVOPPNEVNTE
PROFETER?

SKAL MENIGHETEN I VÅR TID AKSEPTERE REFS​​ FRA​​ SELVOPPNEVNTE

PROFETER?

JAN LILLEBY

 ​​​​ Dette er fra min side et retorisk ‘trikse’ spørsmål.

Grunnen til det,​​ er at det finnes overhodet ingen profet på jord i menighetens tidshusholdning. Denne tjenesten forsvant helt i og med apostlenes bortgang i det første århundret.

Alle de nevnte fem ‘tjenestegavene’ nevnt i 1. Kor. 12-14 ​​ - ​​ apostler, profeter, lærere, evangelister og eldste (pastorer) – er helt borte og kommer aldri mer tilbake.

Den kjente villfarelsen fra pinse- og trosbevegelsen om at Gud gjenopprettet disse ting i og med vekkelsen i Azusa Street, Los Angeles i 1906-1913…dukker stadig opp igjen i forskjellige skikkelser. Ekstrem-versjonen av pinsebevegelsens villfarelse hva gjelder mirakler og tegn, samt apostler og profeter etc. hadde vi her i Skandinavia fra tidlig 80-tall, ved Ulf Ekman samt Åge Åleskjær og en rekke etterfølgere av disse. De kopierte vranglæren fra Kenneth Hagin Sr. i Tulsa, Oklahoma. Denne tros-bølgen avtok ganske mye med årene, og fikk en virkelig knekk da Ekman tok farvel med Livets Ord i Uppsala, og ble en Maria-tilbeder da han meldte seg inn i Den katolske Kyrkan i Sverige.​​ 

Ett av de mange kjennetegnene til trosbevegelsen (som også var å finne i den tidlige fasen av pinsebevegelsen) var at det dukket opp ‘profeter’ som reiste rundt og holdt vekkelses-møter, der de truet med all verdens død-og-pine om ikke synderne omvendte seg og sluttet «å synde». De​​ trodde jo at å være profet det er​​ likt med å bli en som refser menigheten for ‘skjult synd’ og slikt som ikke tåler dagens lys.​​ Synderne som ble truffet av disse falske profetenes refsinger, måtte komme frem foran plattformen og der bekjenne sine synder, og bli bedt for med syndsforlatende håndspåleggelser.​​ Den brutale sannhet er jo ganske enkelt​​ dette at INGEN på jord klarer å​​ leve syndefritt. Menneskeheten er kaputt i så måte. Men ved troen på Kristus er det gitt frelse fra all synd, fortid, nåtid og framtid. Rått, enkelt, men sant.

Undertegnede, da jeg en tid bodde i Bergen tidlig 70-tall i forbindelse med jobben, var på ett av møtene i Tabernakelet, pinsebevegelsens møtelokale der. Det var en kampanje i gang med den canadiske vekkelses-predikanten Max Solbrekken fra Edmonton. Det var fullsatt den kvelden, og Solbrekken oppførte seg som om han var Guds store refselses-profet da han igjen og igjen banket og viftet med armene og terpet…med skrikende sterk stemme…you have to stop sinning like you do.​​ Repent now…come forth here and we shall pray for you so you can get rid of your sinfulness!!###...noe i den stilen, slik jeg husker tilbake.​​ Han vakte oppsikt husker jeg; folk​​ i​​ benkeradene snudde seg til hverandre med ansikter lik spørsmålstegn…hva er dette for noe? Et par mannlige tilhørere som satt rett foran meg i radene, prøvde å holde tilbake sine flir…det hele virket tydeligvis komisk på dem.​​ 

Solbrekken tok utgangspunkt i noen skriftsteder angående synd, men jeg husker ikke hvilke de​​ var.​​ Solbrekken døde den 13. august 2025, 92 år gammel.

SKAL MAN I NÅDENS TIDSHUSHOLDNING DRIVE

OFFENTLIG REFSING AV SYND?

Ser vi etter i Apostelgjerningene for å finne hva eksakt en profet sa og gjorde i denne tiden, finner vi en del fakta som viser at de hovedsakelig var​​ tjenester som var til hjelp, i positiv forstand, og hadde preventive karakterdrag i tjenesten.

Profeten Agabus​​ gir oss en god pekepinn om dette.

Apg. 11, 27-30 ​​​​ og 21, 10-14​​ forteller:

11, 27-30:​​ 

27​​ I de dagene kom det noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem.​​ 

28​​ En av dem, som hette Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele​​ verden. Den kom da også under Claudius.​​ 

29​​ Disiplene vedtok da at hver av dem, ettersom de hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea.

30​​ Dette gjorde de, og sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.»

21:10-14:

«10​​ Mens vi nå ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.​​ 

11​​ Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.​​ 

12​​ Da vi hørte dette, ba vi ham, både vi og de som bodde der på stedet, at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.​​ 

13​​ Men Paulus svarte: Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.​​ 

14​​ Da han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!»

Det står at Agabus var én blant en rekke andre brødre som hadde profetisk tjeneste, Apg. 11, 28.

De holdt til i ‘modermenigheten’ i Jerusalem, men reiste ned til Antiokia. Det er mulig at versene i Apg. 11 beskriver en møte-situasjon….Agabus stod opp (reiste seg) og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden…(Den kom under keiser Klaudius og varte i 8 år).

Paulus tok​​ også​​ imot profetien om at han skulle bli bundet og tilfangetatt i Jerusalem, men vi ser også at Agabus ikke gav Paulus noen ordre om​​ å unngå byen! Paulus tok det ad​​ notam, men​​ valgte allikevel å reise dit. Og da sa brødrene samstemt, skje Guds vilje.​​ I dette siste eksemplet reiste Agabus alene til dit Paulus var, og ikke sammen med de andre profetene. Agabus sa ikke …så sier Herren, men så sier Den Hellige Ånd.​​ Altså, det er ikke slik at et profet-budskap (av en ekte profet) er noe som skal blindt adlydes. Det er fritt fram uansett. Og ikke noen tilfeller av «Synd i menigheten»​​ blir profet-refset i denne tiden.​​ Agabus er den eneste som tillegges tittelen ‘profet’ i Det nye Testamentet. Mens innen den moderne kristenheten, særlig pinse-karismatikken, så formelig mysser det med profeter både høyt og lavt!​​ De kommer tretten på dusinet.

Lukas som skrev Apostelgjerningene forteller ingenting om disse profetene fra Jerusalem, noen eventuell refsing av synd og urett og slikt. Bare dette at det kom et forvarsel om en​​ hungersnød, ikke spesielt imot menigheten, men i hele verden! Agabus reiste ikke rundt og skrek og ropte og bar seg:​​ «ÅÅÅÅÅ…alle forferdelige syndere!! Nå må dere omvende dere og bekjenne alle syndene, for Gud sender nå en sultekatastrofe fordi verden synder så mye! ​​ Nå skal alle barer og restauranter måtte stenge, og alle vinhandlerne i landet vil gå konkurs på grunn av alle syndene!»

Men det er omtrent slik vår tids falske profeter holder på med sine komiske og idiotiske falske ‘profetbudskap’. Gud er ferdig med slike ting, for han​​ opprettet en ny tidshusholdning da han sendte ut Paulus til oss hedninger:​​ «Husholdningen med den Guds nåde som jeg har for dere, hedninger»,​​ Ef. 3, 1-3.

Synd og eventuell urett og for-feiling hos den troende kristne i vår tid, etter at Paulus kom med nåde husholdningen, ligger kun direkte hos den private enkelte troende kristne og aldri for offentlig beskuelse. Det er den enkelte troende som på egen basis ordner opp innfor Gud​​ i tilfeller av påtakelig synd og​​ urett og slikt. Det angår ingen andre. Men selvsagt, dersom det begås en kriminell handling, da må vedkommende stå til rette for dette, og det ender med fengselsstraff. Men de vanlige anonyme hverdags-syndene​​ de hører bare hjemme i de private liv. Ingen profet fra Gud blir sendt av ham for å tukte og straffe eventuell synd i menigheten.

Heller ikke sender Gud ‘profeter’ for å overregulere styring i menighetene. Gjør slik og slik…og så skal en adlyde disse falske profet-signalene som blir talt. Profeter og apostler finnes rett og slett ikke mere her på jord. Prøv nå å svelge ned denne bitre pillen!

Det er helt udiskutabelt​​ at Gud har avlyst alle tjenestegaver som var i funksjon i aposteltiden.​​ At vi i vår​​ tid​​ kaller oss for evangelist, pastor, bibellærer og eldste, det er ikke ensbetydende med at en står i samme bibelske åndelige posisjon som disse i aposteltiden gjorde. Nei, vi kan bare opptre som​​ frivillige tjenere​​ i vår tid.

Han utvalgte aldri noen nye apostler, profeter, evangelister, pastorer, og lærere i de etterfølgende generasjoner i århundrene siden. Overtroen hos pinse-karismatikerne om gjenreising av dette i Azusa Street vekkelsen, er ikke bare overtro men ren løgn og falskneri. Se separate artikler her på nettsiden om dette.

Tukt og straff for alvorlige synder fant sted bare i aposteltiden, fordi da hadde Gud til​​ stede på jord​​ ledere som var direkte-inspirert og talte ufeilbarlig Guds ord,​​ samt de skrev Guds ord ned for oss. Bare slike som er i direkte-kontakt med Kristus og Gud, kunne ha dømmende autoritet i og over menigheten av troende.

Apg. 5​​ og hendelsen med Ananias og Saffiras tyveri og død er et alvorlig tilfelle av synd, ikke mot mennesker, men mot Guds Hellige Ånd. Peter var den som Gud hadde innsatt som leder i Jerusalem-menigheten på den tiden, og hans åndelige autoritet kommer til syne.​​ Ånden gav Peter et såkalt ‘Kunnskaps ord’ om en alvorlig synd. Men vi ser også her at Ananias og Saffira kunne ha reddet seg, dersom de hadde bekjent sitt tyveri. Peter gav dem dette valget!​​ Men de falt idet de fristet Herrens Ånd.

Apg. 5, 1-11:

«1​​ Men en mann ved navn Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom.

2​​ Han stakk til side noe av pengene, og hans kone visste det. Han kom så med en del av summen og la det for apostlenes føtter.

3​​ Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren?​​ 

4​​ Var den ikke din så lenge du hadde den? Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerningen fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud!

5​​ Men da Ananias hørte disse ordene, falt han om og utåndet. Og det kom stor frykt over alle som hørte det.​​ 6 Noen unge menn sto opp og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og begravde ham.

7​​ Omkring tre timer senere kom også hans kone inn. Hun visste ikke noe om det som var skjedd.​​ 8 Peter tok da til orde og sa til henne: Si meg, er dette summen dere solgte jordstykket for? Og hun sa: Ja, dette er summen.

9​​ Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære deg ut!​​ 

10​​ Straks falt hun ned foran føttene hans og utåndet. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død. Og de bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann.​​ 

11​​ Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette.»

Dette var meget alvorlig, som vi skjønner. Men gjelder slik framgangsmåte i vår tid, sett fra Guds side?

Nei, absolutt ikke.

Hadde dette skjedd i vår tid, her i Norge eller om det var nede i Israel, så ville Peter blitt arrestert for å stå​​ ansvarlig for to menneskers død, uten lov​​ og rettslig gyldig dom, altså en ‘vigilante’ forbrytelse. Selvtekt ved å ta loven i egne hender utenom politiets innblanding.

Men enda viktigere: Vi lever i en annen tidshusholdning enn apostlene og de messianske troende jødene med proselytter. Gud​​ eller Kristus​​ er ikke selv til​​ stede i menighetens tid, men vi har fått Den Hellige Ånd som et​​ innsegl i våre hjerter, og ved hans hjelp sørger vi for å leve rettskafne liv. Det er nåde som er rettesnoren, ikke Mose Lov og forskrifter, Ef. 2, 14-15.

Dette er nok for Gud – og dermed er profeter og refs helt overflødig.

Vi har Guds skrevne ord som ‘refs’ dersom refs var nødvendig. Og dette ordet kan hver enkelt troende lese selv hjemme.

Dersom det skulle dukke opp slike predikanter…som regner seg som profeter sendt av Gud, i din menighet,​​ da be dem å tie still! Be dem​​ dra hjem,​​ – de har ingen myndighet eller noen gudgitt utvalgt tjeneste der​​ menighetens medlemmer skal refses for synd. Ikke engang verden der ute skal refses.

Hele verden ligger i det onde, skrev Paulus. Den er i og for seg fortapt. Men man kan​​ reddes fra fortapelse​​ dersom man kommer til troen på Jesus Kristus.

Menigheten finner vi bare i to NT-brever: Efeserne og Kolosserne.

Disse er skrevet etter at Apostelgjerningene ble lukket i 62 e. Kr. da Paulus var i Roma. De fleste lærde holder for at de ble til cirka 63-67 e. Kr.

Hans menighetslære i disse er ikke forenlig med noe fra de fire evangelier, Apostelgjerningene, eller brev skrevet i tiden med Apostelgjerningene. Frelseslæren er​​ helt annerledes, og de troendes håp er ikke lenger Guds Kongerike på jord, slik det var i aposteltiden.​​ Se Peters to taler i Apg. 2 og 3. De ventet på at Jesus skulle komme og opprette Kongeriket i Israel, ved at nasjonen først tok imot ham og lot seg døpe. Dette ble lagt på is idet Israel ble knust i år 70 av Romerriket.

Det er nå​​ håpet om frelse ved​​ himmelen der oppe hos Kristus​​ som gjelder. Paulus skrev på gresk ordet​​ epiuranus,​​ for himmelen-over-himlene, som er menighetens frelseshåp. Menigheten venter altså ikke på Jesu synlige komme til jord, men på å​​ bli hentet inn i det himmelske​​ for å bli åpenbart med Kristus i herlighet.

Kol. 3, 1-4:

«1​​ Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.​​ 

2​​ La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.

3​​ Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.​​ 

4​​ Når Kristus, vårt liv, åpenbares,​​ da skal også dere åpenbares med ham i herlighet.»

Kan vi så legge bak oss alt dette vasstrukne​​ profet tullet og apostel tullet i kristenheten, og komme oss inn i Paulus’ sin riktige menighets -og frelseslære?

Det er nå på høy tid å legge bak oss slike naive barnsligheter!

Gracepano.com