ER BIBELEN HELLIG?
ER BIBELEN HELLIG?
AV ALAN R. NAAS
(21 SIDER A4)
Oversatt fra engelsk ved Jan Lilleby med
tillatelse fra Alan R.Naas.
OM FORFATTEREN:
Alan R. Naas har det meste av sin bakgrunn fra den katolske
kirken i USA, og sluttet der etter mange år. Var så medlem i
Baptist kirken, men sluttet også der etter hvert.
Han har funnet sin åndelige tilhørighet og fellesskap
i den såkalte ‘Acts-28’ frie gruppen av kristne i USA, og
er i dag bosatt i staten Indiana, like utenfor Indianapolis.
Han finnes på YouTube med undervisnings-videoer.
Alan har også en god nettside.
Artikkelen relaterer i sin helhet til hva den engelske bibel
inneholder i forhold til rett og feil oversettings arbeide.
Men jeg, som redaktør, har ‘norsket’ det litt opp for
å hjelpe leseren til en klar forståelse.
Jeg har igjen sett nærmere på religions-historien og bibler og oversettelser, og jeg er ennå overrasket over hvordan og hvorfor kristenheten kom inn på et feil-spor og hvordan dette virker i forhold til Guds hensikt.
Tittelen på min artikkel kan muligens virke vanhellig, men mitt spørsmål er legitimt: «Er Bibelen hellig?»
Hva gjelder Bibelen så må vi spørre oss selv: «Hva er Bibelen?»
Religiøse trossamfunn etablerte flere universiteter i Amerika for å utdanne predikanter. Amerikansk utdanning var satt i gang og holdt i hjemmene eller i menighetslokalene. Offentlig utdannelse var oppfinnelsen til en hengiven sosialist og kommunist, Horace Mann, utdannings-minister i 1837 som argumenterte «….universal offentlig utdannelse var den beste måten å gjøre uregjerlige barn til disiplinerte, rettskafne republikanske borgere». Etter som offentlig utdannelse progressivt erstattet religiøse skoler, så kunne den virkelige hensikten med ‘sosial’ utdannelse bli innført. Etter som amerikanerne tilførte sine penger og barna inn i dette sosialistiske omskolerings programmet, så ble hjerne-vaskingen intensifiert, og fruktene på dette treet hadde nå blitt modne. Universitetene har blitt arnesteder ikke bare for de korpulente ‘arbeider biene’ men også for den sosiale eliten. Bare legg merke til hvilke det er som nå demonstrerer og protesterer i gatene for å endre landet til å bli sosialistisk: Universitets studenter.
Skoler blir nå stengt fordi de ikke lenger er nødvendige. De har tjent sin hensikt innen omskoleringen av generasjoner med amerikanere. De trenger ikke lenger utdanningssystemet for snart vil vi få sosialismen sammen med KI intelligens.
Jeg vil trekke en sjokkerende parallell. Tradisjonell kristenhet og biblene den har trykket opp har også tjent den hensikten, ved fiendens planer om å holde folk borte fra ‘hele sannheten’ og ‘erkjennelse av sannheten’. Oi Allan, hvordan kan du påstå dette; hva mener du med det? I stedet for å skape et sterkt åndelig fellesskap som lever og ernæres ved husholdningsmessige sannheter, så har ‘Bibelsk kristenhet’ latt seg danne til et svakt, splittet og kompromitterende fellesskap som er sulteforet på grunn av den religiøse tomheten. Kristenheten er i ferd med å bli et skjelett.
1 Tim. 2, 3-4: «Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, 4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.» Men dette har ikke skjedd gjennom den tradisjonelle kristenheten og biblene de har utgitt. Ef. 4, 18: «…de har fått sin forstand formørket». 2. Tim. 3, 7 sier: «som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse.» 2 Tim. 4, 4: «De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr.»
Vel, jeg begynte med å bare oppsummere bibelens ord, at vi som en gruppe har oppdaget visse feil oversettelser og misvisende. Men når jeg tok et skritt tilbake og tok et nærmere blikk på kirkenes historie og religion og hvordan bibelen var arrangert, undret jeg meg over hvordan dette menneskelagde produktet hadde påvirket mennesker og holdt Guds folk i mørke. Men brems nå litt, før du vender deg bort…og la meg forklare dette.
Gud har inspirert mennesker til å nedskrive hva han talte til dem. Noen skrev i det hebraiske språket og noen i det greske. Det er en verden av forskjell mellom deres originale skrifter fra den tid og de innbundne verkene vi holder i våre hender i vår tid.
De originale skriftene ble gitt dem på inspirasjon fra Gud, slik Paulus erklærer i 2. Tim. 3, 16. Men hva er det vi holder i vår hand i dag? Finnes det noe slikt som en fullkommen oversettelse av de originale skriftene? Noen påstår at KJV er den «Beste» oversettelsen tilgjengelig.
Å komme fra hebraisk og gresk og over til det engelske språket, krever innsats fra en språk ekspert, ofte kalt for Lingvist. Vi gir dem gjerne tittelen «Oversetter».
Noah Websters definisjon av oversettelse, …er å oversette; å framsette det i et annet språk; å uttrykke betydningen fra ett språk ved ordene fra et annet språk.
Så kan de to begrepene «Oversette» og «Tolke» holdes adskilt når vi tar for oss Skriften?
Det er én ting å oversette grammatikken i ord og setninger, men en helt annen ting å kunne forstå selve meningen bak, idéen, eller lære-momentet som er oppe.
Når det gjelder Skriften så finnes det et menneskelig element og et åndelig element.
Jes. 55, 8-9: « For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.
9 For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.»
Paulus forklarte i 1 Kor. 2, 14:
«Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.»
Paulus sin bønn i Ef. 1, 17-18:
«Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, 18 og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige.»
E. W. Bullinger erklærer i appendiks 107 i ‘Companion Bible’:
«Hvis vi tror at gjennom Skriftene så har vi Guds ord, og ikke menneskets, så forsvinner alle vanskeligheter. Vanskelighetene er skapt ved først å anta at vi bare har og gjøre med menneskelige dokumenter….».
Stuart Allen i hans bok «Tolkingen av Skriften»:
«…hvis vi ikke vet den korrekte metoden for bibelsk tolkning, vil vi forveksle Guds stemme med menneskets stemme.»
Å ha våre forstands øyne åpnet lar oss få se mye mer enn bare ‘korrekt’ bibel lære.
Hver engelsk (og mange andre språk, redaktørs anmerkning) oversettelse av bibelen er forkludret av menneskets inngripen, hvis ikke også en demonisk inngripen. Menneskelig innblanding drar med seg besmittelse fra alle autoriteter i familie, i religion, i samfunnet, i regjeringer og fra utdanning og fra den åndelige virkelighet. Når som helst et kjødelig menneske forsøker å oversette et åndelig dokument, så åpnes det anledning for djevelens onde innflytelse å føre inn bedrag. Derfor burde enhver versjon av bibelen bli kalt «Menneskets Versjon».
Vi vet hva som skjer. Fienden tar full anledning for hver sjanse som byr seg ved oversettelse av Guds ord, til å prøve å styre troende i feil retning: Å få alle til IKKE å se dette med tidshusholdningen med nåden, kalt ‘hemmeligheten’. Selv om apostelen Paulus er Guds redskap og hans ord gitt ham av den oppstandne Herre, så blir han redusert til bare å være medlem i en heia-gjeng…mens de som er ute på den virkelige arenaen er Peter, Jakob og Johannes.
Hva er egentlig «Sannhetens ord» i 2. Tim. 2, 15? Er det den opprinnelige guddommelige inspirasjon som Gud ga til dem han han utvalgte til å skrive det ned? Hva er egentlig sannhetens ord? Er alle bibler innholdende sannhetens ord?
Da jeg først gikk inn i et fellesskap med individuell fri bibel studie og begynte å lære om rett inndeling og tidshusholdnings-begrepet, så var det vanskelig å sette til side all den tradisjonelle forståelsen jeg hadde etter femti års kirke-medlemskap. Dette får meg til å tenke og undre meg over hvordan oversetterne av våre engelske bibler behandlet læren som var innbrent i deres sinn hva gjaldt oversettelse av visse hebraiske og greske ord. Vel, dette vil være innholdet i denne artikkel.
-Studier viet bibel historie kan være en riktig øyeåpner og gjøre en edru. Hvor mange mennesker innviet sine liv til å oversette originalene? Hvor mange ga hele sitt liv til å oversette deler av bibelen eller hele bibelen? Hvor mange mistet livet eller led tortur og forfølgelse fordi de oversatte og trykte opp bibler; eller bare eide en? Det var mange innen «Kirke» hierarkiet som ikke bare brente bibler men også de troende som hadde bibler. Hvorfor?
Kampen om å inneha kontroll og tilgjengelighet hva angår Guds ord fortsetter å rase videre – slik det har gjort i århundrer. Denne konflikten holder på til enhver tid.
Jeg tror ikke vi helt kan forstå eller sette pris på den innflytelsen som Dr. E. W. Bullinger har hatt, så vi har fått en bedre forståelse av Skriftene. Han var opphavsmannen til utgivelse av «Companion Bible», som var ferdigstilt og gitt ut i 1922. Han supplementerte King James bibelen med en marg av notater og 198 appendikser. Hans forskning og marg notater som klarerte oversettelsen og tolkingen av hebraiske og greske ord, har gjort det mulig å få tak på de originale sannhetene fra Guds inspirasjon. Men notér deg at ordet «Hellig» ikke finnes på dens omslag.
Bare ved Den Hellige Ånds gave har undervisningen blitt velsignet så vi får rett forståelse av Guds plan og hensikt. Bare ved gudgitt forståelse og kunnskap og visdom som skrevet i Ordspr. 2, har vi vært i stand til å forstå kjernen i Kristi mysterium; som er hemmeligheten ved Kristi legeme, menigheten, med Kristus som Hode i den inneværende tidshusholdningen. Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand, da han kunngjorde oss sin viljes mysterium, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv, - Ef. 1, 8-9.
Bruken av Bullingers Companion Bible er en god hjelp i vårt arbeid med Ordet. Til tross for at den også har diverse feil, så er den uansett en verdifull hjelp. Hans kritiske og forklarende notater har gjort oss oppmerksomme på å tilegne oss rett oversettelse mange nøkkelord i Skriften som eventuelle kontroverse læresetninger er basert på. Selv om den menneskelige innflytelsen ved oversetting er vesentlig fjernet, så forstod Bullinger sin egen begrensning. Mesteparten av hans notater ble tilført da han ennå var i den såkalte ‘Mid-Acts’ forståelsen av Det nye Testamente, - dette at nådeevangeliet kom til ved Paulus’ utsendelse fra Antiokia, Apg. 13. Lenge før han ble påvirket positivt av en ung bibeltroende, Charles H. Welch,
Vi står i gjeld til herr Charles H. Welch og i stor takknemlighet, siden han hjalp Bullinger fram til den uvurderlige sannheten om å rettelig inndele Skriftens ord. Hans påpeking av sannheten om og viktigheten av Apg. 28, 28 er uten konkurranse fra noen som helst. Det er ut ifra disse prinsippene at vi kan begynne å se for oss de planer og hensikter Gud hadde i seg selv for oss. Dette har latt oss få komme inn i ‘Det Aller Helligste’ i det himmelske tempel med tapperhet og ha adgang til Faderens trone, som har den oppstandne Herre Jesus Kristus ved sin høyre hånd.
Vi anerkjenner at alt Guds ord er gitt ved inspirasjon av Gud og er tjenlig for å ha en korrekt lære, (2. Tim. 3, 16).
Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er lutret i en smeltedigel i jorden - sju ganger renset, (Salme 12, 7).
Ditt ord er lutret og renset, og din tjener elsker det, (Salme 119, 140).
Alt Guds ord er rent. Han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham, (Ord. 30, 5).
Hvis Guds ord er rent, så er man nødt til å konkludere at Guds lære er slik også. Og 2. Tim. 3, 16 ber oss å irettesette all lære som ikke er ren.
Akkurat slik som at ingen kan tjene ‘to herrer’ – ingen kan følge to lærer (Luk.16, 13).
We har lært fra bibel studier og undervisning gjennom vårt fellesskap TFT (Truth for Today), som er trofaste mennesker, at det er noen ord i de engelske oversettelsene som kan synes å bomme på målet. Det er kun fordi vi er blitt velsignet med en åndelig forståelse (fornyet i kunnskapen Kol. 3, 10) at vi kan plukke ut ord som er feil oversatt? Dette gjorde meg oppmerksom på at bibel oversettelser ikke nødvendigvis er ‘inspirerte’, slik som med de originale manusene. Det er noen forklaringer om dette.
Det har blitt åpenbart at fordi inntrengen og influensen fra hedendom og mytologi, fremmede ideer og praksiser har utviklet seg i sinnene hos de tidlige bibel-skolerte og oversettere.
På grunn av den politiske påvirkningen fra religion, har oversettelser vært gjort i hemmelighet under skyen av undertrykkelse, utilbørlig press og frykt for deres liv.
Grunnet hvordan den post-bibelske kristenheten utviklet seg, så er det tydelig at det ikke fantes noen kunnskap om prinsippene ved rett inndeling av skriften når vi ser på Guds grensemarkering for tidshusholdninger.
Forfeilingen hos dagens bibellærde, ved ikke å forstå hva som skjedde med Paulus mot slutten av Apostelgjerningene, har resultert i at fremmede religiøse lærdommer kom til og påvirket oversetternes arbeide.
Man fikk også politiske og religiøse påvirkninger påtvunget oversetterne av engelske bibler – slikt som de femten reglene for King James oversettelsen.
Så hvor ‘hellig’ er Bibelen? Det finnes over hundre forskjellige engelske oversettelser eller tolkninger. Loven om opprinnelses rett krever at minst ti prosent forskjell må finnes i hver enkelt versjon. Hvor mange versjoner er trykket, bare for å kunne oppnå god profitt? Hvor mange forandrer på bibelen for å tilpasse den til deres egne tros-oppfatninger, i stedet for å forandre deres tros-oppfatninger så de kommer på linje med bibelen? Oversettelser er kun et produkt av menneskelige anstrengelser.
Bibelen er bare en av flere studie verktøy tilgjengelig. En konkordans, for eksempel, er en verdifull hjelp ved bibel studier og kan brukes på forskjellige måter. Det er en katalog over ord som brukes av oversettere, men ikke ta for gitt at oversettelsen alltid er holdt etter sammenhengen (konteksten) eller er helt korrekt. Som med alle bibler, mange studie referanser gjenspeiler forfatterens egen trosoppfatning. Den hebraiske og greske har en sann oversetting hvis guidet av Den Hellige Ånd. Men vær på vakt mot enkelte ord valgt av andre som om det er oversettelsen; spesielt hvis det pekes på antydninger og ikke den direkte teksten på trykk.
Mange av de tidligste oversetterne var prester i den romerske eller den anglikanske kirken, der bibelen ble oversatt allegorisk og ikke bokstavelig. Dette hadde en betydelig påvirkning på forståelsen og meningen av ord og setninger og tanker, ideer.
Dette skrivet er et moderat forsøk ikke bare for å oppsummere noe av det vi har lært vedrørende viktige feilaktig oversatte ord, men også for å gjøre folk bevisste på hvordan slike feilaktige oversettelser har kommet fram.
Delvise bibeloversettelser til språk i den engelsk-språklige verden kan spores helt tilbake til sent syvende århundret, inkludert oversettelser på gammel og middel-engelsk. Mer enn 450 oversettelser på engelsk er blitt skrevet.
I De Forente Stater var det 55% i en undersøkelse om bibel lesing, som leste King James Version bibelen i 2014, fulgt av 19% som leste New International Version bibelen, med andre versjoner som ble lest av færre en 19%.
Historisk sett, så ble de engelske oversettelsene til under tiden med Anglo-Saksiske perioden i det som i dag kalles England. Under det sjette århundre, fra det som nå kalles Den romersk katolske Kirken, ble Augustin og munkene sendt til denne regionen for å omvende de saksiske og anglikanske hedningene til den europeiske ‘utgaven’ av kristendommen. Det finnes syv eksemplarer av Wessex Gospels og Landisfarne Gospels som er bevarte.
Finner vi noe bevis i den engelske oversettelsen av Guds ord om at det eventuelt var utenforstående påvirkninger og menneskelige inngrep som kan ha hindret troende fra å komme fram til sannhetens erkjennelse?
«De som oversatte bibelen til engelsk tilføyde ordet «Testament» for oversettelsen av den greske (1242) diatheke som betyr «en disposisjon, kontrakt, pakt».
Bibelen er delt i to deler: Det gamle Testamente og Det nye Testamente. Dette valg av titler kom fra den latinske Vulgata bibelen.
Appendiks 95 i Companion Bible omhandler dette emnet og jeg referer til dette for deg.
Noen sier at vår versjon av Skriftens bøker burde bli titulert «Guds Ord» eller «Sannhetens Ord». Men så snart som de blir oversatt fra de hebraiske eller greske originaler så blir de til «menneskets versjon».
Bullinger foreslo at dersom det kollektive verk blir oppdelt i det hele tatt, så burde det oppdeles i tre seksjoner:
Guddommelig. Ved Gud, Faderen.
Guddommelig. Ved Gud, Sønnen.
Guddommelig. Ved Gud, Sannhetens Ånd.
Ville det vært bedre å omredigere bibelens bøker og forbedre oversettelsene til å passe med tidshusholdnings-messige sannheter og rett bibel inndeling? Et slik arbeid gjenstår fremdeles å bli utført. I henhold til tidshusholdninger kunne bibelen deles inn i tre seksjoner:
Den gamle Pakt
Den nye Pakt (Apg. brever)
Ingen Pakt (post-Apg. brever)
«Hvem det enn var som oversatte bibelen til engelsk, brukte ikke den riktige rekkefølgen i et tidshusholdnings perspektiv».
Dersom den kronologiske rekkefølgen av NT bøker kunne fastsettes, burde de være i henhold til de tre inndelinger ovenfor.
«Den som først oversatte bibelen til engelsk trodde at det fantes et sted med evig pine for de fortapte som het «Helvete» (Hell på engelsk)».
Hvis noen spurte deg om du trodde på «Helvete», kunne du svart på denne måten, «Jeg vet én ting helt sikkert: (ovenfor) ‘den som først….’
Som Ronny McCurry (leder for web siden «Truth for Today») så grundig studerte, hva gjelder hver gang KJV bibelen nevner ordet «Helvete», er det 54 ganger samlet.
31 ganger i GT, og 23 ganger i NT.
Samtlige 31 i GT er oversatt fra det hebraiske ordet «sheol» som er oversatt andre steder som «graven» eller «hullet» (eng. pit). Hvis ordet helvete er erstattet med ordet «graven» i hver av de 31 oversettingene, så er meningen og forståelsen korrekt og synes oftest å være mer fornuftig. «Graven» betyr da den usynlige verden med de døde og må ikke forveksles med «en grav».
I NT er ordet «Helvete» oversatt fra de greske ord: Gehenna 12 ganger (ulmende søppelfylling i et dalføre utenfor Jerusalem), Hades 10 ganger (samme som sheol, som betyr «Graven»), og Tartarus 1 gang (stedet der falne engler holdes i forvaring).
Vi vet at ordet «Helvete» og konseptet ved dette er oppkommet fra nordisk mytologi, ved gudinnen «Hel». Dette ble adoptert av greske filosofer og hentet frem av de jødiske fariseerne, - som for deres tradisjons skyld Jesus irettesatte i Lukas 16 ved satiren om den rike mann og Lasarus.
Trusler om evig pine er en bekvem måte å underkue menneskelig fremferd eller misligheter, men det er ikke et konsept fra Gud.
Vi har derfor konkludert med at ordet «Helvete» ikke er et inspirert ord fra Gud og derfor ikke burde stå i bibelen.
«De som oversatte bibelen til engelsk trodde også på konseptet eller læren om «Sjelens udødelighet».
Denne læren hevder at alle sjeler er udødelige, og etter døden, tilbringer evigheten enten i himmelen eller helvete. Dette støtter og styrker ideen og læren om et helvete. Men det betyr jo at alle som har levd på jorden vil ha evig liv: noen i himmelen og noen i helvete. For å kunne bli straffet med evig pine så må man jo ha evig liv.
Den katolske bibelen (som jeg en gang trodde på) lærer om dette med helvete og definisjonen av dette, «Når dagen for den endelige dommen kommer, vil legemene til de fordømte forenes med deres sjel for å lide evig straff».
Men vent litt, - denne ideen gjør Jesus til en løgner, for han sa jo at bare dem som trodde på ham skulle ha evig liv. De som ikke trodde på Jesus er fordømte og vil dø. Å dø betyr simpelthen å kaste bort livet eller å vende tilbake til de jordiske elementer, uten noen oppstandelse. De vil ikke få noe etterliv i det hele tatt.
Udødelighet er noe vi søker. Romerbrevet 2, 7, KJV:
"Til dem som med utholdenhet i god gjerning søker etter ære og pris og uforgjengelighet, gir han evig liv."
Udødelighet er noe vi må ikle oss, 1 Kor. 15, 53-54:
«For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. 54 Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ordet oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier.»
Jesus brakte udødelighet fram i lyset, 2 Tim. 1, 10:
«Nå er denne nåden blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet».
Noen spurte Oscar Baker (amerikansk bibellærer) om han trodde på den udødelige sjel. Oscar svarte: «Ja. Det finnes én udødelig sjel i bibelen: Jesus Kristus».
1 Tim. 6, 15-16:
«…som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, 16 han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen».
«De som oversatte den engelske bibelen trodde på en ‘universell kirke’ i stedet for en separat distinkt utkallelse (gresk, ekklesia)».
Her er hva Dr. Bullinger skrev i appendiks 107 i Companion Bible, som setter standarden for det jeg har skrevet nedenfor:
Hvis vi tror at vi gjennom Skriftene har Guds ord, og ikke menneskets, da forsvinner alle problemer. Problemene skapes ved at man først antar at vi bare har å gjøre med regulære menneskelige dokumenter, og så benekter den Guddommelige Taler og Utgiver som er forholdt enhver menneskelig utgiver for ham selv.
Det ser derfor ut som om mennesket tar seg de friheter han ønsker ved å sitere, tilegne, eller repetere i en variert form sine egne forhåndsskrevne ord; men at han nekter den Guddommelige Utgiver av de Hellige Skrifter retten til å handle på samme måte med hans egne ord. Dette er årsaken til alle de såkalte «uoverensstemmelsene» og «vanskeligheter» som kommer av menneskets uvitenhet.
Den Hellige Ånd, når han refererer til ord som han tidligere har fått nedskrevet i forbindelse med de spesielle omstendighetene i hvert enkelt tilfelle, gjentatte ganger refererer til dem igjen i relasjon til forskjellige omstendigheter og andre anliggender. Han kunne ha benyttet andre ord hvis han så ønsket; men det har behaget ham å repetere sine egne ord, og presentere dem i forskjellige sammenhenger, med andre måter å bruke dem på, og i en annen mening.
Et perfekt eksempel på dette notatet er Den Hellige Ånds anvendelse av det greske «ekklesia». Den gjentatte bruken av det greske «ekklesia» finnes i:
Tiden med Apostelgjerningene og brever skrevet under disse omstendighetene
I de nåværende post-Apg. skriftene fra Paulus med de omstendighetene
I de profetiske skrifter fra den framtidige Åpenbaringsbok-perioden og dens omstendigheter.
Menneskelige oversettelser på engelsk har kombinert alle disse tre inndelingene ved Den Hellige Ånd, til én uniform mening ved bruken av ordet «Kirke». (Eng. church).
Det er et bedrag at ordet “Kirke” er regnet å komme fra gresk kuriakon, som betyr «Herrens Hus». Fordi, kuriakon finnes ikke i gresk NT. Så hvordan blir ordet «Kirke» gjort til en oversettelse fra det greske ordet «ekklesia» som betyr utkalt, eller de som er utkalte? Denne utkalling i hver av de tre periodene ovenfor er under forskjellige omstendigheter.
Vi har sett at ordet «Kirke» kommer fra gresk mytologi og avguds-dyrkelse. Den grammatikalske roten til ordet «Kirke» viser til en plass hvor man tilber en gud, mens, det greske ekklesia viser til et folk som er utkalte for en spesifikk og separat hensikt hos Gud (Rom. 8, 28 Dem som er kalt i henhold til hans hensikt). «Kirke» bidrar bare til å forvirre den virkelige sanne mening med ekklesia.
De som først oversatte evangeliene til engelsk brukte ordet «Kirke» for å overføre betydningen av «Ekklesia» til å mene «Kuriakon» fordi:
De fikk ekklesia til å bety en institusjon satt over folket
De fikk ordet ekklesia til å bety den samme institusjon ved all fortidige, nåtidige og framtidige omstendigheter i NT skriftene
Hedningene som de mente å ville konvertere hadde en forståelse for den hedenske betydningen som var «Kirke»
Vi har konkludert med at ordet «Kirke» (eng. church) ikke er et inspirert ord fra Gud og derfor ikke hører med i bibelen.
Oppfinnelsen og bruken av en kirke-bygning, var også Satans måte å gjøre narr av Guds Tempel i bibelen.
«De som oversatte den engelske bibel trodde at det bare var ett evangelium (eng. Gospel) ved å oversette det greske euaggelizo og euaggelion med det engelske ordet «Gospel» i hele Det nye Testamentet.»
Dette følger de samme linjer som ordet «Kirke». Hvis du ønsker å pådra deg vreden fra en tradisjonell kristen, så bare nevn det faktum at det er fler enn bare ett type evangelium i bibelen.
Samtidig med at de engelske oversettelsene ble født og utviklet seg, hadde kristenheten blitt en stat og en politisk institusjon hvor medlemskap var enten ved maktbruk eller gjennom familie påvirkning, eventuelt et sosialt krav. Med andre ord, det var ikke mye evangelisering som fant sted. Medlemskap i en kirke var vanligvis ikke fordi en hadde fått høre «gode nyheter». Det var diktert: Tolerert mer enn at man lot seg oppmuntre. Det var et kjødelig krav mer enn en åndelig erfaring. Ha i tankene at alle gudstjenester ble utført på latinsk (katolske kirken), et språk som bare prestestanden forstod…de mest innvidde av disse. De fleste kristne ble født inn i kirken og døpt som et lite barn for å sikre medlemskap.
Til tross for sannheten om at det er flere «gode nyheter» gjennom NT skriftene, og noen er tidshusholdnings-orientert, så finnes det en tendens til å glatte over disse forskjellene ved å anta at det bare finnes ett universalt «evangelium» som er tilstede i den ene universale «kirken».
Det engelske ordet «Godspell» betyr «En framvisning av Gud» og var innfelt i titlene i Matteus, Markus, Lukas og Johannes evangelier. Tittelen «En hellig» (eng. Saint) var også tatt med for hver av disse, men ble senere fjernet i bibler ment for den protestantiske kirken. Hver av disse fire skriftene kunne bli holdt for å være «En framvisning av Gud» med tanke på at de var fire aspekter om Jesus Kristus og hans liv og tjeneste. Men ved (A) å sette inn det oversatte «Gospel» i hele ny testamentet i stedet for det greske substantiv euaggelion og (B) å sette inn «Evangeliet forkynt» eller «Å forkynne evangeliet» i stedet for verbet euagglizo utelukker de separate identitetene med de gode nyheter som forkynnes.
Det er de gode nyheter om Messias og himlenes rike. Det er de gode nyheter om Jesu Kristi død, begravelse, oppstandelse, og himmelfart. Det er de gode nyheter om Guds nåde. Det er de gode nyheter om en tidshusholdning med Kristi Legeme (menigheten). Det er de gode nyheter om den kommende endetiden. Disse og flere andre, er ikke alle ett og det samme «evangelium».
De gode nyheter om vår frelse i Kristi Legeme (menigheten) er ikke de samme som de gode nyheter om frelse i Kongerikets håp (tusenårsriket).
Men det er igjen nødvendig å påpeke at hvis du slår opp nr. 2097 i Strongs Konkordans, er det oversatt med «Forkynn Evangeliet» (preach the gospel) – som om det bare fantes ett evangelium. Og slår du opp nr. 2098 så er det oversatt med «Evangeliet» (the gospel) som om det bare fantes ett evangelium. Som da oversettelsen blir gjort, så blir det også med Konkordansen. Ordet «Evangelium» (gospel) skulle ikke stå i verken biblene eller i Konkordansen.
«De som oversatte bibelen til engelsk trodde på ‘Ung jord Teorien’ ved å oversette katabole til «Fundament, eller grunnvoll» (Foundation) i stedet for «Omveltning» (Overthrow)».
Denne forvrengningen i oversettelsen kan ha bidratt vesentlig til å gjøre bibelleseren blind for det kallet av Kristi Legeme (menigheten) som separat og distinkt i forhold til de som ble kalt ut for Israels kongerike.
Hva menes det med «Før verdens grunnvoll» (the foundation of the world) ?
Ef. 1, 3-4:
«3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.
4 For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet».
Det originale greske ord i engelsk «Fundament, grunnvoll» er her katabole (Strongs 2602).
Det er to greske begreper i bibelen som er oversatt til «fundament, grunnvoll» på engelsk.
Katabole (2602) 10 ganger fundament, grunnvoll (koplet til verden).
Themelios (2310) 15 ganger fundament, grunnvoll (aldri brukt om verden eller jorden).
Themelios betyr ‘noe som er nedlagt, et fundament’.
Katabole betyr en nedkasting, omvelting, avbrudd, ruinere (fra verbet kataballo= å kaste ned, stige ned, falle ned).
Themelios har aldri noe å gjøre med verden eller jorden, men katabole har det. En katabole av kosmos can bare bety et avbrudd, ruinering, eller omvelting av (den tidligere) verden.
Dette viser oss en stor skille-linje mellom 1. Mos. 1, 1 og 1. Mos. 1, 2.
1.Mos. 1, 1 kan være det eneste opphavet eller fundamentering av himmelen og jorden.
« I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden».
2. Pet. 3, 5-6 hører hjemme mellom 1. Mos. 1, 1 og 1, 2:
«5 Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann.
6 Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann.»
1.Mos.1, 2 er da om «ruinering, omvelting, eller avbrudd» av jorden.
«Og jorden var (eng. became) øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene».
Det er tre vers til i Bibelen som hører hjemme mellom 1. Mos. 1,1 og 1, 2,
Joh. 17, 24:
«Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.»
1.Pet. 1, 19-20:
«19 men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.
20 Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende».
Ef. 1, 4:
«For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet».
Det er syv andre vers som bruker «verdens grunnvoll» (katabole). I stedet for «pro katabole» (før), disse er «apo katabole» (siden eller fra).
Matt. 13, 35: For at det skulle bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser; jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.
Matt. 25, 34: Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
Lukas 11, 50: For at alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll ble lagt, skal bli krevd av denne slekt.
Hebr. 4, 3: For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som tror. Han sa jo: Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile! - Og dette til tross for at gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.
Hebr. 9, 26: I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.
Åp. 13, 8: Alle som bor på jorden, skal tilbe det, hver den som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt.
Åp. 17, 8: Dyret som du så, det var og er ikke, og det skal stige opp, ut av avgrunnen, og gå til undergang. Og de som bor på jorden, de som ikke, fra verdens grunnvoll ble lagt, har sitt navn skrevet i livets bok, - de skal undre seg når de ser at dyret var, og ikke er, og skal komme igjen.
Av alle de tidlige og de moderne engelske oversettelsene, så har ingen korrigert oversettelsen av katabole til «omvelting» eller «avbrudd» eller «ruinering» av verden…
«De som oversatte bibelen til engelsk fryktet en viss gjengjeldelse enten fra politiske eller ‘himmelske’ (kirkens presteskap) autoriteter, synliggjort ved deres valg av visse oversatte ord.»
Slik ekstern menneskelig påvirkning er beviselig ved andre merkelige oversettelser av greske begrep: For eksempel oversetting av politeuma (4175) i Filipperne 3, 20 som «konversering» i stedet for «samfunn» eller «medborgerskap» (eng. citizenship).
NORSK: Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.
ENGELSK: For our citizenship is in heaven, from which also we eagerly wait for a Savior, the Lord Jesus Christ. (Riktig oversatt) NASB.
ENGELSK: For our conversation is in heaven; from whence also we look for the Saviour, the Lord Jesus Christ. (Feil oversatt) KJV.
(Redaktørs notat: Jeg tok med KJV-oversettelsen, for å vise at Alan Naas bruker denne i sine eksempler på feil oversetting i engelske bibler)
Den greske teksten: 4172 polis= by
4173 politarches= hersker i en by
4174 politeia= medborgerskap
4175 politeuma= et samfunn, fellesskap
4176 politeomai= leve som en medborger
4177 polites= borger, innbygger
Politeuma kan oversettes til medborgerskap, fellesskap, sameie koloni, eller et samfunn.
I våre dager når medlemmer av en kult bor på samme eiendom, blir dette referert til som en ‘leir’ – der de arbeider for samme sak – på engelsk blir det ‘compound’. Man ser for seg et inngjerdet område som skal holde utenverden borte.
Om noen anser oss kristne å være en kult, da er vår ‘LEIR’ i himmelen.
«For vårt samfunn er nå i den ‘huperano epouranios’ (gresk for den mektige høye himmelen der oppe).
Men under et monarki slik som ved Kongen av England eller under den diktatoriske paven i den romerske ‘’universelle’ kirken, slikt et himmelsk medborgerskap kan bli bedømt som forkastelse av kirken, eller en tilraning av jordisk autoritet. Oversetterne kan ha tenkt at det er best å ikke bruke den korrekte oversettelsen, og heller bruke en mer ‘avansert’ erstatning…som vil virke passende (politisk korrekt).
Noen eksempler på hvilke som bruker ‘conversation’:
Her vist ved engelsk språk,
1395 Wycliffe living
1525 Tyndale conversation
1535 Coverdale conversation
1568 Bishop’s conversation
1587 Geneva conversation
1611 AKJV conversation
1729 Mace NT denizens
1755 Wesley conversation
1881 RSV commonwealth
NKJV citizenship
Det engelske ord «samtale» (conversation) brukes 15 ganger i NT er strong’s 391 anastrophe = oppførsel (behavior); og i alle tilfellene er oversettelsen «samtale» (conversation) – mens «oppførsel» (behavior) ville vært mer fornuftig i vår tids dagligtale.
Hvorfor er «samtale» benyttet i stedet for «medborgerskap» eller «oppførsel»?
Kanskje en kunne si om pave-religionen at de følger formaningen «Gjør som jeg sier, og ikke som jeg gjør». Med andre ord, hva de lærer er langt fra det de gjør. Deres samtaler (conversation) passer ikke med deres oppførsel (behavior).
Matt. 23, 1-7: 1 Da talte Jesus til folket og til disiplene sine 2 og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke. 4 De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. 5 Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør bønneremmene sine brede og sine minnedusker store. 6 De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene, 7 få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene.
«De som oversatte bibelen til engelsk måtte sette inn et ord for å rettferdiggjøre den hedenske påskefeiringen, slik pave-religionen gjorde på den tid.»
Det greske ord 3957 pascha som menes «Påskefeiringen» er oversatt i Apostelgjerningene 12, 4 med «Easter» (engelsk for påske). I alle de 28 andre tilfeller av pascha i NT er det oversatt med «Passover» (eng. for påske). Easter er ikke en riktig oversettelse av pascha (i engelske bibler).
(I norske bibler er det brukt PÅSKE…som i sin lyd-form har meget lik uttale som det greske original manus…pascha.)
(Men vi ser her at Alan Naas – som jeg introduserte innledningsvis, har bakgrunn fra den amerikanske gren av Den Romersk Katolske kirken, og som han la bak seg for mange år siden. Redaktørs anmerkning).
Easter er en hedensk terminologi med opphav fra den Saksiske gudinne Eastre. Dette er på samme måte som ordene «Hell» og «Church» med opprinnelse fra hedenske gudinner likeså. Disse tidligste anglo-saksiske oversettelsene ble brukt til å omvende saksiske hedninger til den romerske katolisismen.
Som du kan lese fra den følgende listen, så forekommer de forskjellige versjoner av ordet pascha, og de fleste moderne versjoner etter dem har en korrekt oversetting «Passover» i Apg. 12, 4.
405 Vulgate pascha
1395 Wycliffe pask
1525 Tyndale ester
1535 Coverdale pask
1568 Bishop’s Easter
1587 Geneva Passover
1611 AKJV Easter
1729 Mace Passover
1755 Wesley Easter
1881 RSV Passover
“De som oversatte bibelen til engelsk adopterte det hedenske symbolet for liv, korset, og innfelte det engelske ordet for det greske (4716) stauros.»
Det finnes ikke bevist ved historiske funn av artefakter (kunsthåndverk) at korset ble et symbol for kristenheten, før rundt tidlig 500 e. Kr. Igjen, dets røtter for kors-symbolet finnes i hedenske symboler på den babylonske sol-guden. Det engelske ordet «cross» er fra latin crux som kommer fra den greske bokstaven chi, X. Chi er den første bokstaven for stavelsen av navnet Kristus (Christ) og rho (p) er den andre bokstaven. Slik ble symbolet chi-rho adoptert som en stor P med en stor X overlappet på P. X tegnet ble til en T som minner om den greske bokstaven Tau (T) som ble det hedenske symbol for en gud. Det greske korset har like lange ‘armer’, mens det latinske har en lengre stamme.
Hvis vi finner frem ordet «cross» i vår konkordans (Strong’s), så er det 28 ganger oversatt fra 4716 stauros som betyr påle, stake som peker vertikalt. I de dager (Jesu dager) ble en påle laget fra et tre eller fra et vissent tre (xulon). I 5 andre vers er det greske 3586 xulon oversatt med «tre» referert til Kristus sin død (og 4 ganger som «livets tre»).
Igjen, da tiden med den engelske oversettelsen av bibelen var begynt, hadde det hedenske konseptet ved korset blitt godt forankret i sinnet til de kristne…gjennom innflytelsen fra det latinske ordet crux. Dette kom ikke fra den originale teksten men var innfelt kanskje for den bedre forståelsen hos hedninger som var kjent med kors-symbolet. Derfor ble oversettelsen av stauros med «påle» eller «stake» byttet ut med «kors», som er det hedenske symbol for en gud.
Så vi som er blitt så nådefullt velsignet med forståelsen av ‘hemmeligheten’, ved Guds vilje kan se at våre engelske bibler ikke er arrangert i henhold til tidshusholdnings begrepet, og at oversettelsen av visse ord har mønster etter en feilaktig forståelse av Guds hensikter for tidene. Ved dette, så har fienden brukt menneskets oversettelser av Guds ord på en slik måte at det har gjort…nesten umerkelig…at de fleste mennesker er blinde for, ja ukjente med ‘hemmelighetens’ tidshusholdning med Kristi legeme (eng. Body of Christ). Siden dette har blitt tillatt av Gud, så ber vi for å få forståelse av hans hensikt og planer. Selv om Gud har holdt fast ved sitt ord, har fienden forsøkt så godt han kan å skjule og forvrenge det. Så jeg avslutter herved med et spørsmål:
Selv om vår bibel er «fullstendig», er den hellig?
Gracepano.com



